SENSURVEILEDNING PED3522 HØST Gjør rede for følgende teorier:

Transkript

1 SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier: 1. Teori om selvverd Besvarelsen bør knytte selvverdsbegrepet opp mot selvoppfatningsbegrepet som helhet, men spesielt mot Covingtons Self worth theory. Kandidaten kan gjerne tegne modellen slik Covington gjør det, og ut fra denne gjøre rede for hvordan evner og innsats påvirker prestasjoner og hvordan disse tre sentrale påvirkningsfaktorene påvirker personens selvverd. Eksempel: evners direkte og indirekte betydning for selvverd; gode prestasjoners påvirkning av selvverd; innsats indirekte betydning for selvverd, innsats som risiko (jf. tveegget sverd). Selvverd er en sentral del av selvoppfatningen og kan sees på som en persons generelle verdsetting av seg selv (følelsene og holdningene personen har av seg selv). I vid betydning er selvverd likt begrepene selvfølelse, selvrespekt og selvakseptering. I selvverd ligger det å respektere og akseptere seg selv som den personen man er og gi seg selv verdi uavhengig av direkte ytre hendelser. Vurdering av områder som vi setter stor pris på selv eller i vårt miljø, har størst betydning og påvirkning i utviklingen av vårt selvverd (jf. psykologisk sentralitet). Covington er opptatt av hva som virker truende på selvverdet, og hvilke konsekvenser trussel mot selvverdet kan få for deres motivasjon for skolearbeid. 2. Teori om målorientering. Målorienteringsteori hevder at suksess og fiasko ikke er konkrete hendelser, men i stedet avhengig av individets opplevelse eller persepsjon. Målorienteringer er disposisjonelle tendenser som reflekterer hvordan individer kognitivt prosesserer måloppnåelse i en aktivitet.

2 Nicholls (1984, 1989) skiller mellom to ulike målorienteringer: (1) Oppgaveorientering innebærer at individet fokuserer på utviklingen av kompetanse, deres opplevelse av suksess er selvreferert og subjektivt assosiert med personlig mestring, progresjon og utvikling. (2) Ego orientering er på den andre siden et fokus på demonstrering av kompetanse. Nicholls teori er senere videreutviklet hvor det i tillegg skilles mellom en tilnærmingsfokusert (der opplevelsen av suksess er referert normativt og assosiert med å vise en suveren kapasitet i forhold til konkurrentene) og en unngåelsesfokusert ego orientering (her er også suksess referert normativt, men er fokusert mot å unngå å være dårligst). Disse to målorienteringer er altså relatert til to forskjellige forestillinger omkring egen dyktighet. Den første er den udifferensierte (eller mindre differensierte) forståelsen av dyktighet. Her skilles ikke innsats, flaks og oppgavens vanskelighet fra evner (de er delvis atskilt) som årsaker til resultater. For eksempel forestilles høy innsats å resultere i bedre prestasjoner når de er fortolket som en indikasjon på gode evner. Den andre forestillingen er den differensierte. Her blir innsats, flaks og oppgavens vanskelighet atskilt som årsaker til utfall (jf. attribusjon). En differensiert forståelse av dyktighet fører til normative evalueringer og standarder (for eksempel å vinne), fordi individer strever etter å oppnå suksess ved å demonstrere overlegen dyktighet en ego orientering er fremtredende. Alternativt vil en mindre differensiert forståelse føre til selvrefererte evalueringer (for eksempel personlig forbedring og læring), fordi det legges vekt på suksessutvikling gjennom høy innsats her er en oppgaveorientering framtredende. Drøft siden hvilke konsekvenser det kan ha for en elevs studieatferd å være egoorientert og ha lave forventninger om mestring. Beskriv til slutt med utgangspunkt i teoriene hvordan en kan endre denne elevens studieatferd. I denne delen kreves det at studentene tar utgangspunkt i redegjørelsen og drøfter hvilke konsekvenser det kan ha for en elevs studieatferd å være ego-orientert og ha lave forventninger om mestring. Videre skal det beskrives med utgangspunkt i teoriene hvordan en kan endre slik studieatferd. Det sentrale i denne delen er at kandidaten viser forståelse for de presenterte teoriene, og anvender dem i en analytisk drøfting av implikasjoner for pedagogisk praksis. Det bør også ha

3 betydning hvordan kandidaten løser oppgaven med henhold til struktur, språk. Drøftingen bør utgjøre en betydelig del av besvarelsen. Drøftingsoppgaven legger til rette for en selvstendig og reflektert holdning overfor de teoretiske perspektivene. Sensor oppfordres til en helhetlig vurdering av kvaliteten på kandidatens fagkunnskap, evne til å trekke frem relevant fagstoff, samt kandidatens evne til selvstendig bruk av kunnskapen. Den gode besvarelsen spør og diskuterer, uten nødvendigvis å gi ferdige svar. Oppgave 2 (kortsvarsoppgaver) (Begge oppgavene skal besvares. Skriv maksimum 1 ½ side til hver oppgave) 1. Gjør rede for Vygotskys «hverdagsbegreper» og «skolebegreper» Dannelse av begreper er en fundamental prosess under læring. Vygotsky mente at begreper ble hovedsakelig dannet på grunn av språket. I tråd med sin beskrivelse av internalisering, mente Vygotsky at begreper først ble dannet på det interpersonlige plan gjennom semiotisk vekselvirkning og siden internalisert til det interpersonlige plan. Vygotsky skilte mellom hverdagsbegreper og skolebegreper. Hverdagsbegreper er intuitive og skapes i den daglige kontekst når en som er mindre kognitivt utviklet, på en usystematisk måte, lærer begreper av en som er mer utviklet. Skolebegreper er abstrakte, logiske begreper og hverdagsbegreper som er blitt utdypet systematisk gjennom formell dannelse i dialog med en som er mer kognitivt utviklet. Vygotsky forutsetter en stadig vekselvirkning mellom hverdagsbegreper og skolebegreper under den kognitive utviklingen og en stadig utvikling av hverdagsbegreper til skolebegreper. Under denne utviklingen frigjøres hverdagsbegrepene fra sin kontekst og blir abstrakte samtidig som skolebegrepene nærmer seg de fenomenene de betegner. Som dialektisk prosess innenfor sonen for potensiell utvikling kan hverdagsbegreper og skolebegreper ses på som teser og antiteser. Under bevegelsen gjennom sonen møter novisens hverdagsbegreper ekspertens skolebegreper og systematiske og logiske tenkning og utvikler seg mot en syntese bestående av internaliserte sanne begreper. For å drive frem den kognitive utviklingen i en

4 undervisningssituasjon mente Vygotsky at det var viktig at dannelsen av skolebegreper lå foran dannelsen av hverdagsbegreper. Imidlertid advarte han mot å la dannelsen av skolebegreper ligge for langt foran dannelsen av hverdagsbegreper. Balansen oppnås gjennom å undervise til grensen av sonen for potensiell utvikling, men ikke lenger. 2. Beskriv tre ulike nivåer av «kulturelle artefakter»: Et hovedpoeng hos Vygotsky er at de høyere mentale funksjoner som skiller mennesker fra dyr, er produkter av mediert handling ("mediated action"). Formidlingen foregår gjennom fysiske, psykologiske og kommunikative artefakter eller verktøy ("tools") med særlig vekt på tegn og språk. I teorien beskriver Vygotsky hvordan kognisjonens høyere mentale funksjoner blir meislet ut ved bruk av psykologiske verktøy i form av kulturelle artefakter i vekselvirkning med den kollektive kognisjonen slik den kommer til uttrykk gjennom det sosiale samværet innenfor rammen av kulturen. De kulturelle artefaktene innvirker på hver sin kognitive ferdighet i en prosess som utvikler tanker og atferd gjennom utviklingen av elementære mentale prosesser til høyere mentale prosesser. De språklige verktøyenes betydning innebærer at sosiale og kulturelle elementer spiller en mer avgjørende rolle enn de biologiske for utviklingen av de spesifikt menneskelige mentale funksjoner. Følgelig forutsetter Vygotsky en ulik kognitiv utvikling i forskjellige kulturer. M. W. Wartofsky skilte mellom tre nivåer av slike kulturelle artefakter: Primære artefakter: Defineres som artefakter som er knyttet direkte til produksjon (f.eks. spade, PC, kritt) Sekundære artefakter: artefakter som videreformidler kunnskapen om hvordan primære artefakter brukes og skapes (f.eks. oppskrifter, normer og lover). Tertiære artefakter: abstrakte representasjoner av sekundære artefakter (f.eks. læringsteorier, vitenskapelige paradigmer, religion osv.). Innovative artefakter som gir overbyggende perspektiver og identiteter til de kollektive aktivitetene.

5 Generelt gjelder følgende: Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.