Høringsinnspill til Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsinnspill til Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen"

Transkript

1 Bergen den 15. mai Fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Høringsinnspill til Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen Høringsutkastet til nye Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn har vektlagt en styrking av forskningsfokuset og krav til studentenes utvikling av kritisk tenkning og refleksjon over egen yrkesutøvelse. Det er tydelige formuleringer og støttes fra vårt senter. Senter for mat, helse og fysisk aktivitet vil vektlegge å gi innspill på følgende: 3. fag og innhold, 3.5. praksisopplæring, 5. fra nasjonale retningslinjer til programplan, 6. praksisopplæring, praksisopplæring syklus 2, 7.2. profesjonsfag syklus 1, 12: Kroppsøving og 14. Mat og helsefaget En overordnet kommentar er at det mange steder i dokumentet er liten sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelsene, fra hva som er tatt med under kunnskap, ferdigheter og til hvilken kompetanse som skal oppnås. Det etterlyses også om det bør legges til en normativ beskrivelse på læringsutbytte. 3. Fag og innhold Profesjonsfaget bør økes fra 30 stp. til 60 de første tre studieårene. Side 9 står det under psykososialt læringsmiljø at studenten skal ha øye for elevenes psykiske helse. Det stilles spørsmål om hva det er som kreves av studenten her, og hvordan en i læringsutbyttebeskrivelsene følger dette opp når en beskriver ferdigheter og kompetanse? Det er, sett fra senterets side, et viktig poeng at læreren kan observere elever og lærer seg tegn på barns mistrivsel, og at læreren oppnår handlings kompetanse når de ser at en elev ikke har det bra. Dette bør tas med. I tillegg til å kunne identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep bør det tilføyes: omsorgssvikt, og endre fra kjenne til, til å kunne sette i verk nødvendige tiltak. Omsorgssvikt bør legges til på side 12 også. 6. Praksisopplæring Et overordna spørsmål er om det i denne Nasjonale retningslinjen er nødvendig å lage egne læringsutbyttebeskrivelser for praksis? En mulighet er å se læringsutbyttebeskrivelsene i teori og praksis under ett, og at praksis er å betrakte som en annen læringsarena hvor læringsutbyttene blir mer sentrale for utvikling av ferdigheter og kompetanseutvikling. Dersom det skal presiseres hva i utdanningen som skal læres i praksis, ønsker vi å gi innspill til: 6.3. Praksisopplæring syklus 2 Det føyes til under Kunnskap: Kandidaten har inngående kunnskap om anerkjennende og motiverende kommunikasjon og konflikthåndtering, og forutsetninger for godt familiesamarbeid. Kandidaten har kunnskap om mobbing, stigmatisering og tiltaksrutiner for å hindre slik atferd. Under Ferdigheter ønskes et tillegg: 1

2 Kandidaten kan oppdage mobbing og stigmatisering og krenkende atferd og kan sette i verk nødvendige tiltak for å beskytte offeret og forebyggende tiltak for å hindre gjentakelse Profesjonsfag syklus 1 I denne dette avsnittet er det liten sammenheng mellom hva kandidaten skal ha kunnskap om, ferdigheter i generell kompetanse. Generell kompetanse: Det foreslås å endre fra være i dialog med til skape en trygg og respektfull atmosfære som grunnlag for en god dialog med eleven og deres foresatte om elevens læring og utvikling. I læringsutbytte for syklus 1 (kunnskap) står i kulepunkt 4: Kandidaten skal ha kunnskap om elevenes kognitive, emosjonelle og sosiale utvikling. Dette punktet foreslås endret til: Kandidaten har kunnskap om elevens kognitive, emosjonelle, sosiale og kroppslige og fysisk motoriske utvikling og læring Forslag til endring bygger på viktig kunnskap for forståelse og begrunnelse knytet til f.eks. tilpasset opplæring, bruk av alternative læringsmetoder og for utvikling av læringsstrategier hos elevene. Forslaget understreker viktigheten av å anerkjenne barn og unges fysisk motoriske kompetanse som også er viktig i forhold til f.eks. lese- og skriveopplæring. 12. Kroppsøving (1.-7.) I Faget i utdanningen, står det: ivareta de kroppslige dimensjonene ved det å være menneske. Det er vanskelig å få tak i hva dette går ut på. Et eksempel på vektlegging kan være: Kroppsøving er særegent på den måten at elevens ferdigheter blir synlig for alle i klassen når eleven eksponerer seg i bevegelse. Det er et fag som for noen elever kan være sårbart å delta i, og som utmerker seg ved et stort behov for den enkelte elev å mestre. Den faglige aktiviteten stimulerer både tanker, følelser og refleksjon som igjen influerer på atferden og det faglige utbyttet. Det står at: Faget skal gi studenten faglig, pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse. Faget bør også forberede studentene på de samfunnsmessige utfordringene f.eks. innen helse, familie- og vennerelasjoner, trivsel på skolen og evt. læringsutfordringer som de møter blant barn og unge. Vi bør gi studentene kompetanse og ruste dem til det som møter dem i skolene. Gjennom faget bør studentene få kompetanse til å arbeid systematisk med faglige problemstillinger og være fagansvarlig innen all fysisk aktivitet i en aktiv skolehverdag. Utdanningen skal gi erfaringer med varierte arbeidsformer og didaktiske refleksjoner og forberede studentene til en lærerrolle som fremmer både elevenes kroppslige- (fysisk-motoriske) og teoretiske læring og hvordan fysisk aktivitet også bidrar til å utvikle sosial og kulturell kompetanse. Utdanningen bør gi studenten kompetanse til å se trinn i sammenheng med trinn og progresjonen i læreplanen, i sammenheng med formålet med faget, og fagets posisjon i den generelle delen av læreplanen. 2

3 Under står det at fagdidaktikken i emnet bygger på eksemplarisk tilnærming. Det foreslås strøket. Faget skal bidra til å skape livslang bevegelsesglede og dette begrepet kan oppfattes som at aktiviteten skal være eksemplarisk i betydning av feilfri eller lignende. Læringsutbytte for Kroppsøving 1 Under Kunnskap foreslås å legge til: har kunnskap om vannets egenskaper som element for bevegelse, lek og idrett. Det foreslås også å flytte følgende punkt fra naturfag til kroppsøving: Har kunnskap om menneskekroppens celler og organsystem, og hvordan fysisk aktivitet bidrar til en helsefremmende livsstil som forebygger fysisk og psykisk uhelse. De tre kulepunktene under kompetanse foreslås å flyttes opp under Ferdigheter. Det foreslås å føye til nye punkt under Generell kompetanse: Kandidaten Har kompetanse i å lede kroppsøving, lek og idrett på en måte som inkluderer alle elevene og hvor hver elev kan bidra ut fra egne forutsetninger, og hvor sårbarhet behandles med respekt Har kompetanse i å motivere alle elevene til aktivitet som skaper mestringsfølelse og motivasjon for livslang bevegelsesglede. Har kompetanse i å vurdere risiko, planlegge forebyggende tiltak for å unngå skader og ulykker ved aktivitet i vann og andre naturlige arenaer. Har kompetanse i å gi elevene en helhetlig vurdering og tilbakemelding hvor elevens egen refleksjon stimuleres. Kan arbeide med kroppsøving og bevegelsesaktivitet i tverrfaglig perspektiv (foreslått flyttet fra Læringsutbytte for kroppsøving 2 og over til kroppsøving 1) Læringsutbytte for kroppsøving 2 Ferdigheter: Legge til kulepunkt: Kan tilstrekkelig av variert bevegelsesaktivitet til å legge til rette for begynneropplæring som kan fremme bevegelsesglede i leik, dans, idrettsaktivitet, nærfriluftslivaktivitet og varierte bevegelsesformer. Dette kulepunktet er viktig for å sikre den praktiske dimensjonen av en fagdidaktisk utdanning og en progresjon gjennom utdanningsforløpet Kroppsøving (5.-10.) I punkt 11.1, faget i utdanningen står det: e skal tilegne seg kunnskap om og erfaring med undervisning i ulike bevegelsesmiljø som er relevant for trinn Her foreslås det å legge til et samfunnsmessig perspektiv og et individperspektiv. Utdanningen innen faget kroppsøving bør forberede studentene på det skolesamfunnet og de samfunnsmessige utfordringer barn og unge lever 3

4 i, og hvilke utfordringer ungdommer står overfor både som individer i en gruppe og et samfunn, men og som enkeltindivider. Ungdomstiden er en utfordrende tid med mange både individuelle (personlige og kroppslige) og samfunnsmessige utfordringer og endringer hos elevene. Utdanningen bør gi studentene kunnskaper, erfaringer og ferdigheter i kommunikasjon, men også gi erfaringer med varierte arbeidsformer og didaktiske refleksjoner og tilnærminger som forbereder studentene til en lærerrolle som fremmer elevenes refleksjoner og kompetanse rundt bevegelsesglede, bevegelseskompetanse og en fysisk aktiv livsstil (individ- og gruppeperspektiv). Også hvordan dette bidrar til å utvikle sosial og kulturell kompetanse (gruppe- og samfunnsperspektiv). 14. Mat og helse Vi har utarbeidet et helhetlig forslag som følger arbeidsgruppens rammer til utforming med innledende tekst og totalt 15 kulepunkt pr 30 stp. Vi har lagt vekt på at Mat og helse 1 (30std) bør være bærebjelken i mat og helse faget, ettersom det er få utdanningsinstitusjoner som tilbyr Mat og helse 2 og mange nyutdannede lærere derfor kun har 30stp mat og helse i sin utdanning. Vi foreslår også at faget bør være likt for de to utdanningene på 1.-7./ trinn. e skal opparbeide seg en solid grunnkompetanse i mat og helse som gjør dem rustet til å undervise, kritisk vurdere og reflektere rundt ulike aspekter ved mat og måltid. Vi mener det blir kunstig å skille på hvilken faglige kompetanse lærerne på de ulike trinnene skal opparbeide seg. Under følger våre innspill der formuleringer og punkter som vi har beholdt fra det utkastet som ble sendt ut er markert i mørk grå Faget i lærerutdanningen Faget mat og helse er et dannende praktisk og estetisk helse- og kulturfag som skal kvalifisere studentene til undervisning i mat og helsefaget i grunnskolen. Undervisningen i faget skal være forskningsbasert, profesjonsorientert og innovativ. Faget skal ha et praktisk, teoretisk og estetisk perspektiv. Gjennom studiet skal studentene utvikle kompetanse innenfor fagområdet med fokus på folkehelse og livsmestring, bærekraftig utvikling, matglede og det flerkulturelle samfunn. Mat og helsefaget er et ledd i samfunnets folkehelsearbeid. Lærere i mat og helsefaget vil være en ressurs for det helhetlige arbeidet med mat og måltider i skolen. e skal tilegne seg kunnskap om definisjoner av helse, og nasjonale føringer for helsefremmende ernæringstiltak i et folkehelseperspektiv. e skal få kompetanse i sosial ulikhet i helse og kunnskap om etiske dilemma knyttet til mat og helse. e skal tilegne seg kompetanse som gjør dem i stand til å foreta helsefremmende kostholdsvalg og forebygge sosial ulikhet. De skal tilegne seg en pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse som kan utvikle faglig læring i mat og helse i et helse-, kultur- og samfunnsperspektiv. 4

5 Faget skal gi studentene kunnskap om og erfaring med hvordan mat og måltid er en del av vår danning, og hvordan måltidene bidrar til å utvikle sosial og kulturell kompetanse. Måltidet handler om smaksopplevelse, samhandling og fellesskap. Gjennom praktisk arbeid får studentene kompetanse i å lage trygg og ernæringsmessig god mat, og i å bruke arbeidsmetoder som fremmer elevenes matglede, undring, skapende evne og motivasjon og evne til arbeide systematisk med faglige problemstillinger. Medvirkning og refleksjon gir faget mulighet for dybdelæring og progresjon. Utdanningen skal gi erfaring med varierte arbeidsformer og didaktiske refleksjoner og forberede studenten til en lærerrolle som fremmer elevenes læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter Mat og helse 1 (1.-7. trinn) Presentasjon av emnet (30 stp) Emnet gir en grunnleggende innføring i det å være mat og helselærer i trinn i grunnskolen, og omfatter planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeid i faget. Det legges særlig vekt på mat og måltiders betydning for helsen. Emnet skal gi grunnlag for praktisk matlaging og andre elevaktive læringsformer og legge til rette for videre faglig utvikling. Læringsutbytte for mat og helse 1 KUNNSKAP Har kunnskap om næringsbehov, matvaregrupper, bærekraftig mat, og matvaremerking Har kunnskap om begrepet trygg mat og hvordan behandling og sammensetning av matvarer påvirker ressursbruk og kvaliteten på måltidet Har kunnskap om mat og måltider i ulike kulturer og om barn og unges spise- og smaksutvikling Har kunnskap om definisjoner av helse, og nasjonale føringer for helsefremmende ernæringstiltak i et folkehelseperspektiv og har kunnskap om etiske dilemma knyttet til mat og helse Har kunnskap om de viktigste helse- og ernæringsutfordringene blant barn og unge og kjenner metoder som fremmer indre motivasjon for å etablere varige helsefremmende levevaner av betydning for livsmestring FERDIGHETER Kan bruke ulike matlagingsmetoder til å lage trygg, innbydende og smaksrik mat i tråd med de nasjonale kostanbefalingene Kan bruke digitale verktøy både i praktiske og teoretiske leksjoner 5

6 Kan benytte mangfold i en elevgruppe som ressurs for formidling av kulturelle og sosiale måltidskontekster Kan lage vurderingskriterier som hjelper elevene til selvevaluering, og kan vurdere elevenes måloppnåelse i faget Kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i mat og helse på ulike trinn og grunngi faglige og fagdidaktiske valg som fremmer elevaktiv dybdelæring i mat og helse GENERELL KOMPETANSE Kan undervise i mat og helsefaget med bakgrunn i en kritisk vurdering av kilde- og metodebruk, som viser faglig og etisk profesjonalitet. Kan se mat og helse faget i et tids- og samfunnsaktuelt perspektiv, vurdere aktuelle problemstillinger og forstå hvordan faget kan bidra til å utjevne sosial ulikhet i helse Kan forstå, utøve og utvikle egen profesjonalitet som mat og helselærer, og har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger Har praktisk erfaring i hvordan gjeldende læreplan for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for elevaktiv læring gjennom planlegging, gjennomføring og vurdering i mat og helse Har erfaring med hvordan de grunnleggende ferdighetene kan benyttes for å fremme kompetansen i mat og helse 14.3 Mat og helse 2 (1.-7.-trinn) Presentasjon av emnet (30 stp) Emnet bygger på «Mat og helse 1» og studentene skal i dette emnet videreutvikle egne teoretiske, praktiske og fagdidaktiske ferdigheter i mat og helsefaget. e skal i dette emnet videreutvikle sin forståelse og kritiske vurderingsevne av mat og måltid i når det gjelder, folkehelse, livsmestring og matglede. I dette emnet legges det vekt på mat og helse i et samfunnsperspektiv, hvor mat og måltider sett i forhold til bærekraftig utvikling og det flerkulturelle samfunn utdypes. e skal kunne bidra til innovativ nytenking og nyskapning i mat og helse faget. Læringsutbytte for mat og helse 2 KUNNSKAP Har kunnskap om barn og unges rolle som matforbrukere og hvordan mat og måltider inngår i deres identitetsutvikling og sosialisering Har kunnskap om ulike mat- og måltidstradisjoner Har kunnskap om hvordan matvaresystemet og forbrukerne kan påvirke hverandre 6

7 Har kunnskap om kostholdets påvirkning på helse og strategier for implementering av helsefremmende kostholdstiltak Har kunnskap om entreprenørskap og innovasjon i mat og helse Har kunnskap om hvordan ny viten omdannes til nasjonale kostanbefalinger FERDIGHETER Kan bruke ulike matlagingsmetoder til å lage trygg, innbydende og smaksrik mat i tråd med de nasjonale kostanbefalingene, og formidle smaksopplevelser ved hjelp av sensoriske uttrykk Kan planlegge, gjennomføre og vurdere varierte læringsaktiviteter som utvikler elevenes ferdigheter og motivasjon til å foreta reflekterte matvarevalg som er i tråd med kostholdsrådene og tar hensyn til ulike kulturelle og sosiale kontekster. Kan ivareta mattradisjoner og anvende innovative ferdigheter i skapende arbeid med elever Kan anvende forskningsbasert kunnskap, planlegge, gjennomføre og rapportere forskningsog utviklingsprosjekt relevant for mat og helse GENERELL KOMPETANSE Kan vurdere helsemessige, kulturelle og miljømessige perspektiv ved mat og måltid og ha fokus på matglede Vite hvordan ny viten innen fagområdet mat og helse er forankret og etablert Kan bruke digitale verktøy til å tilegne seg ny kunnskap og kritisk vurdere ny viten, reklame og påstander om kosthold og helse i ulike medier og vurdere hvordan ulike kulturer, religioner og ideologier påvirker mat og måltid Kan bidra til nytenking og nyskapning i faget mat og helse Kan implementere styringsdokumenter som er relevante for mat og helsefaget og skolemåltidet, og ha kompetanse i strategier for implementering av helsefremmende kostholdstiltak i skolen For Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Senterleder Gudbjørg Øen 7

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008.

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KROPPSØVING 1 Kode: KØ 130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fagplanens inndeling: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Mat og helse 1 Kode: MH130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.) HiST Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk Fag: KROPPSØVING Kode: KØ130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal Rammeplan 2. Innledning til

Detaljer

Mat og helse, 30 stp, Levanger

Mat og helse, 30 stp, Levanger NO EN Mat og helse, 30 stp, Levanger Dette studiet er praktisk rettet, der det å lage mat inngår som en viktig del. Den teoretiske delen er viktig som grunnlag for det praktiske arbeidet og for fagets

Detaljer

Svar på høring vedrørende forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger

Svar på høring vedrørende forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norway HDIR Innland 18379810 Universitets- og høgskolerådet Turid Løyte Hansen Deres ref.: Vår ref.: 16/14954-2 Saksbehandler:

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Dialogarena. Mat og helse i grunnskolen, markedsføring og reklame

Dialogarena. Mat og helse i grunnskolen, markedsføring og reklame Dialogarena Mat og helse i grunnskolen, markedsføring og reklame Ragnhild Falch, læreplanavdelingen Kjersti Botnan Larsen, juridisk avdeling Utdanningsdirektoratet 13. november 2009 Generell del I generell

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato 15.10.2015 Vår ref.: 15/06781-1 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag FSK

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag FSK Periodekalender 2017 Kropp, bevegelse, mat helse 43 23.10 24.10 25.10 26.10 27.10 FN-dagen Og Bamsedagen Planleggingsdag! Bamsens fødselsdag! Vi feirer bamsen med å ha bamsefest!! Alle barna skal ha med

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 5. 10. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 5.-10.trinn,

Detaljer

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse.

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse. EMNEKODE: 4KØ2 1-7 EMNENAVN Kroppsøving 2 for GLU 1-7, Physical Education 2 FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse. OMFANG

Detaljer

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: 1 Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: Emnebeskrivelse for Barns utvikling, lek og læring, s. 15-17

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU Hvorfor er vi her? Formålet med konferansen er å skape diskusjon rundt

Detaljer

Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10

Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars

Detaljer

Høringssvar til forskrift om Rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn og trinn

Høringssvar til forskrift om Rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn og trinn Høringssvar til forskrift om Rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn og 5.-10.trinn Bakgrunn og avgrensning for senterets kommentarer og endringsforslag Med utgangspunkt i vårt mandat har

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10

Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Virkeområde og formål Forskriftens virkeområde er utdanning som kvalifiserer for tilsetting som lektor på 5. 10. trinn i grunnskolen,

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY INNLEDNING Verktøyet for «Helsefremmende skoler» er knyttet til Kunnskapsløftet gjennom læringsplakaten og læreplanens generelle del. Nordland fylkeskommunes

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Profesjonelle standarder for barnehagelærere Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Kroppsøving 1 for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Kroppsøving 1 for trinn, 30 stp NO EN Kompetanse for kvalitet: Kroppsøving 1 for 1.-10. trinn, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for lærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for kvalitet". Det

Detaljer

LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET

LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET Formål med programfaget Samfunnet har behov for tydelige og kompetente voksne. Barn og unges hverdag er i stadig endring og fagarbeideren må være bevisst sin rolle

Detaljer

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplanen er basert på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Høring: Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Høring: Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Høring: Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Utdanningsforbundet Telemark har hatt forslag til ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver som sak i fylkesstyret to ganger. Saken har også

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Barne- og ungdomsarbeiderfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent:

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i barne- og ungdomsarbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i barne- og ungdomsarbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i barne- og ungdomsarbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil:

Detaljer

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk 2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk Emnekode: 2RLE171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Religion, livssyn og etikk (RLE) er

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE Læring og trivsel et felles ansvar Alstad barneskoles visjon Læring og trivsel et felles ansvar Alstad skole, varm og nær, Dær vi leka, dær vi lær

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

TILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede

TILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede TILVENNING -Trygghet Fellessamling Matgrupper Lavvoleir Turglede Prosjekt HØST Våre viktige verdier: toleranse, trygghet, tilstedeværelse, nysgjerrighet og anerkjennelse Først vil vi takke for oppmøte

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

FORDYPNINGSENHET I FYSISK FOSTRING (10 vekttall)

FORDYPNINGSENHET I FYSISK FOSTRING (10 vekttall) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I FYSISK FOSTRING (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I FYSISK FOSTRING

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn)

Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn) Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1091_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Mat, livsstil og helse (5.-10. trinn)

Mat, livsstil og helse (5.-10. trinn) Emne GLU2090_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Mat, livsstil og helse (5.-10. trinn) Emnekode: GLU2090_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Vurderingsveiledning VG3 Barne- og ungdomsarbeiderfaget BUA privatisteksamen

Vurderingsveiledning VG3 Barne- og ungdomsarbeiderfaget BUA privatisteksamen Vurderingsveiledning VG3 Barne- og ungdomsarbeiderfaget BUA3102 - privatisteksamen Hovedemner: VG3 Kompetansemål: Nøkkelbegreper Lav måloppnåelse Karakter: 2 Pedagogisk arbeid planlegge, gjennomføre, vurdere

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Barne- og ungdomsarbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta 1 Nærmiljø og folkehelsearbeid - 15 studiepoeng Søknadsfrist Søknadsfrist er 15. mai,

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Entreprenørskap som pedagogisk metode i yrkesfag Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning på 30 studiepoeng, organisert som et deltidsstudium over

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fagplan i kristendoms-, religions-, og livssynskunnskap (KRL010) studieåret 2004-2005 Fag: KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP Kode: KRL010 Studiepoeng:

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

Fagplanens inndeling:

Fagplanens inndeling: HiST Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk Fag: Heimkunnskap (Mat, ernæring og livsstil) Kode: HK130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05) Fagplanens inndeling:

Detaljer

1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk

1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk 1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk Emnekode: 1KHD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet er rettet inn mot undervisning innen Kunst og håndverk og Formgivingsfag på

Detaljer

Ny Grunnskolelærerutdanning

Ny Grunnskolelærerutdanning Ny Grunnskolelærerutdanning Sola Strandhotell 1. desember 2009 Gruppe 1 Til stede: Cato Molthe Heming Gujord Kristoff Nasilowski Anna Songe-Møller Naturfag Norsk RLE Fremmedspråk Kunst & Håndverk Drama

Detaljer

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving klasse.

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving klasse. EMNEKODE: KØ2301-7 EMNENAVN Kroppsøving 2 for ALU 1-7, Physical Education 2 FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.- 7.klasse. OMFANG

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

FUBs høringsuttalelse til ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

FUBs høringsuttalelse til ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Til kunnskapsdepartementet Oslo 20. januar 2017 FUBs høringsuttalelse til ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Innledning FUB takker for muligheten til å komme med innspill til forslaget om

Detaljer

FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall)

FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 VEKTTALL)

Detaljer

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Samfunnsfag (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Bakgrunn

Detaljer

HELSE FYSISK AKTIVITET MAT. Barnehage. mhfa.no

HELSE FYSISK AKTIVITET MAT. Barnehage. mhfa.no HELSE FYSISK AKTIVITET MAT Barnehage mhfa.no 1 Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Matglede - måltid - inkludering - motorisk mestring - bevegelsesglede Barnehagen er en viktig arena for

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Høringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13

Høringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Gjelder høring Forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Til Kunnskapsdepartementet Fra Senter for IKT i utdanningen Deres referanse 12/3854 Vår referanse 2012/108 Kopi Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Mat og helse 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et profesjonsfaglig 30-studiepoengs studium i lærerutdanning. Det er organisert som ordinær campusutdanning

Detaljer

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Studieåret 2017-2018 VIDERE- UTDANNING Fakultet for sykepleie og helsevitenskap www.nord.no VIDEREUTDANNINGER i studieåret 2017-2018 Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, tilbyr et

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Folkehelsekonferansen 2014 Oslo, 14. oktober 2014 Ingrid Leversen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for mat,

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 V2KRO5101 Kroppsøving, 5. - 10. trinn Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et fulltidsstudium som består av fire emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går

Detaljer

Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for, dans, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Emneplan Småbarnspedagogikk

Emneplan Småbarnspedagogikk Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer

Detaljer