Høringsinnspill til Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen

Transkript

1 Bergen den 15. mai Fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Høringsinnspill til Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen Høringsutkastet til nye Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn har vektlagt en styrking av forskningsfokuset og krav til studentenes utvikling av kritisk tenkning og refleksjon over egen yrkesutøvelse. Det er tydelige formuleringer og støttes fra vårt senter. Senter for mat, helse og fysisk aktivitet vil vektlegge å gi innspill på følgende: 3. fag og innhold, 3.5. praksisopplæring, 5. fra nasjonale retningslinjer til programplan, 6. praksisopplæring, praksisopplæring syklus 2, 7.2. profesjonsfag syklus 1, 12: Kroppsøving og 14. Mat og helsefaget En overordnet kommentar er at det mange steder i dokumentet er liten sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelsene, fra hva som er tatt med under kunnskap, ferdigheter og til hvilken kompetanse som skal oppnås. Det etterlyses også om det bør legges til en normativ beskrivelse på læringsutbytte. 3. Fag og innhold Profesjonsfaget bør økes fra 30 stp. til 60 de første tre studieårene. Side 9 står det under psykososialt læringsmiljø at studenten skal ha øye for elevenes psykiske helse. Det stilles spørsmål om hva det er som kreves av studenten her, og hvordan en i læringsutbyttebeskrivelsene følger dette opp når en beskriver ferdigheter og kompetanse? Det er, sett fra senterets side, et viktig poeng at læreren kan observere elever og lærer seg tegn på barns mistrivsel, og at læreren oppnår handlings kompetanse når de ser at en elev ikke har det bra. Dette bør tas med. I tillegg til å kunne identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep bør det tilføyes: omsorgssvikt, og endre fra kjenne til, til å kunne sette i verk nødvendige tiltak. Omsorgssvikt bør legges til på side 12 også. 6. Praksisopplæring Et overordna spørsmål er om det i denne Nasjonale retningslinjen er nødvendig å lage egne læringsutbyttebeskrivelser for praksis? En mulighet er å se læringsutbyttebeskrivelsene i teori og praksis under ett, og at praksis er å betrakte som en annen læringsarena hvor læringsutbyttene blir mer sentrale for utvikling av ferdigheter og kompetanseutvikling. Dersom det skal presiseres hva i utdanningen som skal læres i praksis, ønsker vi å gi innspill til: 6.3. Praksisopplæring syklus 2 Det føyes til under Kunnskap: Kandidaten har inngående kunnskap om anerkjennende og motiverende kommunikasjon og konflikthåndtering, og forutsetninger for godt familiesamarbeid. Kandidaten har kunnskap om mobbing, stigmatisering og tiltaksrutiner for å hindre slik atferd. Under Ferdigheter ønskes et tillegg: 1

2 Kandidaten kan oppdage mobbing og stigmatisering og krenkende atferd og kan sette i verk nødvendige tiltak for å beskytte offeret og forebyggende tiltak for å hindre gjentakelse Profesjonsfag syklus 1 I denne dette avsnittet er det liten sammenheng mellom hva kandidaten skal ha kunnskap om, ferdigheter i generell kompetanse. Generell kompetanse: Det foreslås å endre fra være i dialog med til skape en trygg og respektfull atmosfære som grunnlag for en god dialog med eleven og deres foresatte om elevens læring og utvikling. I læringsutbytte for syklus 1 (kunnskap) står i kulepunkt 4: Kandidaten skal ha kunnskap om elevenes kognitive, emosjonelle og sosiale utvikling. Dette punktet foreslås endret til: Kandidaten har kunnskap om elevens kognitive, emosjonelle, sosiale og kroppslige og fysisk motoriske utvikling og læring Forslag til endring bygger på viktig kunnskap for forståelse og begrunnelse knytet til f.eks. tilpasset opplæring, bruk av alternative læringsmetoder og for utvikling av læringsstrategier hos elevene. Forslaget understreker viktigheten av å anerkjenne barn og unges fysisk motoriske kompetanse som også er viktig i forhold til f.eks. lese- og skriveopplæring. 12. Kroppsøving (1.-7.) I Faget i utdanningen, står det: ivareta de kroppslige dimensjonene ved det å være menneske. Det er vanskelig å få tak i hva dette går ut på. Et eksempel på vektlegging kan være: Kroppsøving er særegent på den måten at elevens ferdigheter blir synlig for alle i klassen når eleven eksponerer seg i bevegelse. Det er et fag som for noen elever kan være sårbart å delta i, og som utmerker seg ved et stort behov for den enkelte elev å mestre. Den faglige aktiviteten stimulerer både tanker, følelser og refleksjon som igjen influerer på atferden og det faglige utbyttet. Det står at: Faget skal gi studenten faglig, pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse. Faget bør også forberede studentene på de samfunnsmessige utfordringene f.eks. innen helse, familie- og vennerelasjoner, trivsel på skolen og evt. læringsutfordringer som de møter blant barn og unge. Vi bør gi studentene kompetanse og ruste dem til det som møter dem i skolene. Gjennom faget bør studentene få kompetanse til å arbeid systematisk med faglige problemstillinger og være fagansvarlig innen all fysisk aktivitet i en aktiv skolehverdag. Utdanningen skal gi erfaringer med varierte arbeidsformer og didaktiske refleksjoner og forberede studentene til en lærerrolle som fremmer både elevenes kroppslige- (fysisk-motoriske) og teoretiske læring og hvordan fysisk aktivitet også bidrar til å utvikle sosial og kulturell kompetanse. Utdanningen bør gi studenten kompetanse til å se trinn i sammenheng med trinn og progresjonen i læreplanen, i sammenheng med formålet med faget, og fagets posisjon i den generelle delen av læreplanen. 2

3 Under står det at fagdidaktikken i emnet bygger på eksemplarisk tilnærming. Det foreslås strøket. Faget skal bidra til å skape livslang bevegelsesglede og dette begrepet kan oppfattes som at aktiviteten skal være eksemplarisk i betydning av feilfri eller lignende. Læringsutbytte for Kroppsøving 1 Under Kunnskap foreslås å legge til: har kunnskap om vannets egenskaper som element for bevegelse, lek og idrett. Det foreslås også å flytte følgende punkt fra naturfag til kroppsøving: Har kunnskap om menneskekroppens celler og organsystem, og hvordan fysisk aktivitet bidrar til en helsefremmende livsstil som forebygger fysisk og psykisk uhelse. De tre kulepunktene under kompetanse foreslås å flyttes opp under Ferdigheter. Det foreslås å føye til nye punkt under Generell kompetanse: Kandidaten Har kompetanse i å lede kroppsøving, lek og idrett på en måte som inkluderer alle elevene og hvor hver elev kan bidra ut fra egne forutsetninger, og hvor sårbarhet behandles med respekt Har kompetanse i å motivere alle elevene til aktivitet som skaper mestringsfølelse og motivasjon for livslang bevegelsesglede. Har kompetanse i å vurdere risiko, planlegge forebyggende tiltak for å unngå skader og ulykker ved aktivitet i vann og andre naturlige arenaer. Har kompetanse i å gi elevene en helhetlig vurdering og tilbakemelding hvor elevens egen refleksjon stimuleres. Kan arbeide med kroppsøving og bevegelsesaktivitet i tverrfaglig perspektiv (foreslått flyttet fra Læringsutbytte for kroppsøving 2 og over til kroppsøving 1) Læringsutbytte for kroppsøving 2 Ferdigheter: Legge til kulepunkt: Kan tilstrekkelig av variert bevegelsesaktivitet til å legge til rette for begynneropplæring som kan fremme bevegelsesglede i leik, dans, idrettsaktivitet, nærfriluftslivaktivitet og varierte bevegelsesformer. Dette kulepunktet er viktig for å sikre den praktiske dimensjonen av en fagdidaktisk utdanning og en progresjon gjennom utdanningsforløpet Kroppsøving (5.-10.) I punkt 11.1, faget i utdanningen står det: e skal tilegne seg kunnskap om og erfaring med undervisning i ulike bevegelsesmiljø som er relevant for trinn Her foreslås det å legge til et samfunnsmessig perspektiv og et individperspektiv. Utdanningen innen faget kroppsøving bør forberede studentene på det skolesamfunnet og de samfunnsmessige utfordringer barn og unge lever 3

4 i, og hvilke utfordringer ungdommer står overfor både som individer i en gruppe og et samfunn, men og som enkeltindivider. Ungdomstiden er en utfordrende tid med mange både individuelle (personlige og kroppslige) og samfunnsmessige utfordringer og endringer hos elevene. Utdanningen bør gi studentene kunnskaper, erfaringer og ferdigheter i kommunikasjon, men også gi erfaringer med varierte arbeidsformer og didaktiske refleksjoner og tilnærminger som forbereder studentene til en lærerrolle som fremmer elevenes refleksjoner og kompetanse rundt bevegelsesglede, bevegelseskompetanse og en fysisk aktiv livsstil (individ- og gruppeperspektiv). Også hvordan dette bidrar til å utvikle sosial og kulturell kompetanse (gruppe- og samfunnsperspektiv). 14. Mat og helse Vi har utarbeidet et helhetlig forslag som følger arbeidsgruppens rammer til utforming med innledende tekst og totalt 15 kulepunkt pr 30 stp. Vi har lagt vekt på at Mat og helse 1 (30std) bør være bærebjelken i mat og helse faget, ettersom det er få utdanningsinstitusjoner som tilbyr Mat og helse 2 og mange nyutdannede lærere derfor kun har 30stp mat og helse i sin utdanning. Vi foreslår også at faget bør være likt for de to utdanningene på 1.-7./ trinn. e skal opparbeide seg en solid grunnkompetanse i mat og helse som gjør dem rustet til å undervise, kritisk vurdere og reflektere rundt ulike aspekter ved mat og måltid. Vi mener det blir kunstig å skille på hvilken faglige kompetanse lærerne på de ulike trinnene skal opparbeide seg. Under følger våre innspill der formuleringer og punkter som vi har beholdt fra det utkastet som ble sendt ut er markert i mørk grå Faget i lærerutdanningen Faget mat og helse er et dannende praktisk og estetisk helse- og kulturfag som skal kvalifisere studentene til undervisning i mat og helsefaget i grunnskolen. Undervisningen i faget skal være forskningsbasert, profesjonsorientert og innovativ. Faget skal ha et praktisk, teoretisk og estetisk perspektiv. Gjennom studiet skal studentene utvikle kompetanse innenfor fagområdet med fokus på folkehelse og livsmestring, bærekraftig utvikling, matglede og det flerkulturelle samfunn. Mat og helsefaget er et ledd i samfunnets folkehelsearbeid. Lærere i mat og helsefaget vil være en ressurs for det helhetlige arbeidet med mat og måltider i skolen. e skal tilegne seg kunnskap om definisjoner av helse, og nasjonale føringer for helsefremmende ernæringstiltak i et folkehelseperspektiv. e skal få kompetanse i sosial ulikhet i helse og kunnskap om etiske dilemma knyttet til mat og helse. e skal tilegne seg kompetanse som gjør dem i stand til å foreta helsefremmende kostholdsvalg og forebygge sosial ulikhet. De skal tilegne seg en pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse som kan utvikle faglig læring i mat og helse i et helse-, kultur- og samfunnsperspektiv. 4

5 Faget skal gi studentene kunnskap om og erfaring med hvordan mat og måltid er en del av vår danning, og hvordan måltidene bidrar til å utvikle sosial og kulturell kompetanse. Måltidet handler om smaksopplevelse, samhandling og fellesskap. Gjennom praktisk arbeid får studentene kompetanse i å lage trygg og ernæringsmessig god mat, og i å bruke arbeidsmetoder som fremmer elevenes matglede, undring, skapende evne og motivasjon og evne til arbeide systematisk med faglige problemstillinger. Medvirkning og refleksjon gir faget mulighet for dybdelæring og progresjon. Utdanningen skal gi erfaring med varierte arbeidsformer og didaktiske refleksjoner og forberede studenten til en lærerrolle som fremmer elevenes læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter Mat og helse 1 (1.-7. trinn) Presentasjon av emnet (30 stp) Emnet gir en grunnleggende innføring i det å være mat og helselærer i trinn i grunnskolen, og omfatter planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeid i faget. Det legges særlig vekt på mat og måltiders betydning for helsen. Emnet skal gi grunnlag for praktisk matlaging og andre elevaktive læringsformer og legge til rette for videre faglig utvikling. Læringsutbytte for mat og helse 1 KUNNSKAP Har kunnskap om næringsbehov, matvaregrupper, bærekraftig mat, og matvaremerking Har kunnskap om begrepet trygg mat og hvordan behandling og sammensetning av matvarer påvirker ressursbruk og kvaliteten på måltidet Har kunnskap om mat og måltider i ulike kulturer og om barn og unges spise- og smaksutvikling Har kunnskap om definisjoner av helse, og nasjonale føringer for helsefremmende ernæringstiltak i et folkehelseperspektiv og har kunnskap om etiske dilemma knyttet til mat og helse Har kunnskap om de viktigste helse- og ernæringsutfordringene blant barn og unge og kjenner metoder som fremmer indre motivasjon for å etablere varige helsefremmende levevaner av betydning for livsmestring FERDIGHETER Kan bruke ulike matlagingsmetoder til å lage trygg, innbydende og smaksrik mat i tråd med de nasjonale kostanbefalingene Kan bruke digitale verktøy både i praktiske og teoretiske leksjoner 5

6 Kan benytte mangfold i en elevgruppe som ressurs for formidling av kulturelle og sosiale måltidskontekster Kan lage vurderingskriterier som hjelper elevene til selvevaluering, og kan vurdere elevenes måloppnåelse i faget Kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i mat og helse på ulike trinn og grunngi faglige og fagdidaktiske valg som fremmer elevaktiv dybdelæring i mat og helse GENERELL KOMPETANSE Kan undervise i mat og helsefaget med bakgrunn i en kritisk vurdering av kilde- og metodebruk, som viser faglig og etisk profesjonalitet. Kan se mat og helse faget i et tids- og samfunnsaktuelt perspektiv, vurdere aktuelle problemstillinger og forstå hvordan faget kan bidra til å utjevne sosial ulikhet i helse Kan forstå, utøve og utvikle egen profesjonalitet som mat og helselærer, og har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger Har praktisk erfaring i hvordan gjeldende læreplan for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for elevaktiv læring gjennom planlegging, gjennomføring og vurdering i mat og helse Har erfaring med hvordan de grunnleggende ferdighetene kan benyttes for å fremme kompetansen i mat og helse 14.3 Mat og helse 2 (1.-7.-trinn) Presentasjon av emnet (30 stp) Emnet bygger på «Mat og helse 1» og studentene skal i dette emnet videreutvikle egne teoretiske, praktiske og fagdidaktiske ferdigheter i mat og helsefaget. e skal i dette emnet videreutvikle sin forståelse og kritiske vurderingsevne av mat og måltid i når det gjelder, folkehelse, livsmestring og matglede. I dette emnet legges det vekt på mat og helse i et samfunnsperspektiv, hvor mat og måltider sett i forhold til bærekraftig utvikling og det flerkulturelle samfunn utdypes. e skal kunne bidra til innovativ nytenking og nyskapning i mat og helse faget. Læringsutbytte for mat og helse 2 KUNNSKAP Har kunnskap om barn og unges rolle som matforbrukere og hvordan mat og måltider inngår i deres identitetsutvikling og sosialisering Har kunnskap om ulike mat- og måltidstradisjoner Har kunnskap om hvordan matvaresystemet og forbrukerne kan påvirke hverandre 6

7 Har kunnskap om kostholdets påvirkning på helse og strategier for implementering av helsefremmende kostholdstiltak Har kunnskap om entreprenørskap og innovasjon i mat og helse Har kunnskap om hvordan ny viten omdannes til nasjonale kostanbefalinger FERDIGHETER Kan bruke ulike matlagingsmetoder til å lage trygg, innbydende og smaksrik mat i tråd med de nasjonale kostanbefalingene, og formidle smaksopplevelser ved hjelp av sensoriske uttrykk Kan planlegge, gjennomføre og vurdere varierte læringsaktiviteter som utvikler elevenes ferdigheter og motivasjon til å foreta reflekterte matvarevalg som er i tråd med kostholdsrådene og tar hensyn til ulike kulturelle og sosiale kontekster. Kan ivareta mattradisjoner og anvende innovative ferdigheter i skapende arbeid med elever Kan anvende forskningsbasert kunnskap, planlegge, gjennomføre og rapportere forskningsog utviklingsprosjekt relevant for mat og helse GENERELL KOMPETANSE Kan vurdere helsemessige, kulturelle og miljømessige perspektiv ved mat og måltid og ha fokus på matglede Vite hvordan ny viten innen fagområdet mat og helse er forankret og etablert Kan bruke digitale verktøy til å tilegne seg ny kunnskap og kritisk vurdere ny viten, reklame og påstander om kosthold og helse i ulike medier og vurdere hvordan ulike kulturer, religioner og ideologier påvirker mat og måltid Kan bidra til nytenking og nyskapning i faget mat og helse Kan implementere styringsdokumenter som er relevante for mat og helsefaget og skolemåltidet, og ha kompetanse i strategier for implementering av helsefremmende kostholdstiltak i skolen For Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Senterleder Gudbjørg Øen 7