Programplan for grunnskolelærerutdanning, trinn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn"

Transkript

1 Programplan for grunnskolelærerutdanning, trinn Programplanen er basert på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn. Programplan godkjent i Avdelingsstyret 6. mai Innledning Høgskolen i Oslo skal utdanne dyktige lærere til norsk skole. Gjennom grunnskolelærerutdanningen skal studentene tilegne seg kunnskap, ferdighet og kompetanse som setter dem i stand til å forholde seg til hele mennesket gjennom undervisning og læring i fagene. Studentene vil gjennom sin profesjonsnære utdanning utvikle solid kunnskap i fag, fagdidaktikk, pedagogikk og ferdigheter i å undervise i fagene. Studiet er et fireårig heltidsstudium (240 studiepoeng) som kvalifiserer for tilsetting i undervisningsstillinger i grunnskolens trinn. Studiemodellen som er valgt på Høgskolen i Oslo, gir muligheter for både dybde- og breddespesialisering. I både obligatoriske fag og valgte fag vil en flerfaglig og flerkulturell dimensjon være et gjennomgående trekk. I alle fag i utdanningen blir det lagt vekt på å utvikle profesjonsrelevant digital kompetanse. I tillegg vil praktisk-estetiske uttrykksmåter og musiske metoder ha en naturlig plass i utdanningen. Faglig oppbygging Fagene pedagogikk og (60 studiepoeng), matematikk (30 studiepoeng) og norsk (30 studiepoeng) er obligatoriske. Sammensetningen av de resterende fagene, på til sammen 120 studiepoeng, bestemmer den enkelte student ut fra disse føringene: - Utdanningen skal normalt omfatte minimum fire undervisningsfag - Minst ett av disse skal være på 60 studiepoeng, og de andre fagene på minimum 30 studiepoeng - Et undervisningsfag i fjerde studieår kan erstattes av et skolerelevant fag på 30 studiepoeng - Ved overgang til masterutdanning etter tredje studieår vil det første året i masterutdanningen erstatte fag i det fjerde studieåret i grunnskolelærerutdanningen Utdanningen har følgende faglige oppbygging (hver celle tilsvarer 15 studiepoeng): 4. studieår Fag V fag I, II, III el. IV) Fag V fag I, II, III el. IV) Fag V 3. studieår Fag IV fag I, II el. III) Fag IV fag I, II el. III) 2. studieår Fag III Fag III Fag II 1. studieår Fag I Fag I Fag II Fag V Fag I er norsk. Fag II er matematikk. Fag III er enten kroppsøving, kunst og håndverk, musikk, naturfag eller engelsk. Fag IV er enten RLE, mat og helse, samfunnsfag eller fordypning i fag 1- III. Fag V er 60 studiepoeng i et skolefag eller 30 studiepoeng i et skolefag kombinert med 30 studiepoeng i et skolerelevant fag. 1

2 Læringsutbytte Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Læringsutbyttet må ses i sammenheng med fagenes innhold og arbeidsmåter. Kandidaten skal etter fullført grunnskolelærerutdanning ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling, jf. 2 Læringsutbytte i forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn: Kandidaten - har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i matematikk, norsk og øvrige fag som inngår i utdanningen, og solid kunnskap om begynneropplæring for de yngste elevene i fagene og lesing, skriving og regning - har kunnskap om arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag - kan tilrettelegge for progresjon i opplæringen av de grunnleggende ferdighetene tilpasset elever på trinn - har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnehage til skole og barnetrinn til ungdomstrinn. Kunnskap Kandidaten - har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet - har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og elevers ulike rettigheter - har kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon - har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster - har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever - har kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og hjem - har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsressurser og læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger - har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid - har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv - har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen. Ferdigheter Kandidaten - kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap - kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer - kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse - kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene 2

3 - kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring - forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutviklingen (trygg bruk, personvern, ytringsfrihet) og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer - kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål - mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng - kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid - kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak - kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen - har god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling Generell kompetanse Kandidaten - kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform - kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn - kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk - kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket - innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole. Innhold Klasselærer og teamlærer Grunnskolelærerutdanningen for trinn er først og fremst en klasselærerutdanning der det legges vekt på både faglig bredde og spesialisering, i tråd med nasjonale rammer for utdanningen. Klasselæreren underviser normalt i grunnskolens basisfag på ett trinn og har ofte et helhetlig ansvar for opplæringen. Samtidig kreves det av klasselæreren at han/hun har gode evner til å samarbeide med andre lærere i team. Flerfaglighet Flerfaglighet tar utgangspunkt i kunnskapsområder og problemstillinger der fagene har felles interesser og der de har muligheter for fordypning gjennom samarbeid. I løpet av det første studieåret møter studentene to flerfaglige temaer: Begynneropplæring i lesing, skriving og matematikk er et sentralt flerfaglig tema i første semester. Her samarbeider fagene norsk, matematikk og pedagogikk og, og henter arbeidsmåter fra praktisk-estetiske fag og IKT. Utgangspunktet er seksåringens møte med skolen. Gjennom opplegget skal studentene bli kjent med barns forutsetninger for læring og bli inspirert til bruk av musiske metoder i undervisningen. I andre semester dreier det flerfaglige prosjektet seg om planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg med fokus på språk og læring. Det er norsk, matematikk og pedagogikk og som samarbeider om dette. Et flerkulturelt perspektiv 3

4 I 1-7-utdanningen skal studentene tilegne seg forskingsbasert innsikt i kulturelt og språklig mangfold blant elever i skolen. Slik skal de bli i stand til å bygge videre på den kulturelle og språklige kompetansen i elevgruppa. Anerkjennelse av kulturell og språklig bakgrunn er en viktig faktor for å skape gode læringsbetingelser. For minoritetselever i den norske grunnskolen kan dette være av avgjørende betydning. Det er et mål å trekke inn praktisk-estetiske fag og arbeidsmåter i sentrale emner som begynneropplæring. Arbeid med praktisk-estetiske uttrykksformer åpner for å synliggjøre og verdsette kulturelt mangfold. Slik praksis kan dermed bidra til å skape gode rammer for læring for minoritetselever. Elever som ikke har norsk som førstespråk, kan trenge særlig tilrettelegging i læringsarbeidet. Studentene skal tilegne seg kompetanse i hvordan man i alle fag arbeider med grunnleggende ferdigheter for disse elevene. Den flerkulturelle skolen handler om alle elevene, også de majoritetsnorske, og skolen er en viktig arena for kulturdialog og forståelse av grunnleggende demokratiske elementer. I 1-7-utdanningen er det et mål at studentene skal kunne reflektere faglig over kulturelle forskjeller og å legge til rette for konstruktive kulturmøter i klasserommet. Grunnleggende ferdigheter De grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy er både en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og en del av fagkompetansen i alle fag. I grunnskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo ivaretas arbeidet med grunnleggende ferdigheter både i hvert enkelt fag og gjennom flerfaglig arbeid i temaperioder om begynneropplæring og språk og læring. I disse temaperiodene samarbeides det mellom pedagogikk og og de andre fagene. Digital kompetanse Som lærer må en kunne reflektere over, initiere og lede arbeid med IKT og læring. Digitale verktøy blir brukt i planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningsoppgaver i studiet på samme måte som det forventes av lærere i grunnskolen. Det skal utvikles en didaktisk forståelse av hvordan IKT kan brukes som støtte i læresituasjoner. IKT-undervisningen er integrert i de ulike fagplanene, og det er knyttet IKT til arbeidskrav og eksamener i fagene og i praksisopplæringen. Digital kompetanse er konkretisert og nedfelt i en egen plan for digital kompetanse og i tillegg integrert i de ulike fagplanene. Faget skal være et overordnet og samlende profesjonsfag i grunnskolelærerutdanningen som sammen med de øvrige fagene og praksisopplæringen skal utgjøre den lærerfaglige plattformen. Faget gir innsikt i hvordan skolens oppgaver knyttet til oppdragelse og undervisning er forankret i nasjonale styringsdokumenter. Med utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap tar faget opp sentrale temaer knyttet til barn og unges utvikling og oppvekst og krav til lærerens rolle i klasseledelse og tilrettelegging av læringsprosesser. I tillegg vektlegger faget konkrete praktiske oppgaver knyttet til læreryrket. har et koordinerende ansvar for at følgende fagovergripende tema ivaretas i utdanningen og kobles opp mot praksisopplæringen: - Danning - et etisk og kritisk perspektiv på kunnskap og på lærerrollen og forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling - Den flerkulturelle skolen - Tilpasset opplæring tilpasning til den enkelte elevs ulike forutsetninger og inkludering i et mangfoldig fellesskap - Grunnleggende ferdigheter - elevers utvikling av grunnleggende ferdigheter knyttet til de enkelte skolefag og studentenes utvikling av grunnleggende ferdigheter knyttet til egen faglig utvikling - Vurdering - underveisvurdering som sentralt element i elevers læringsprosess 4

5 - Varierte arbeidsmåter - organisering og tilrettelegging for læring i ulike skolefag Kurs i utdanningen I tråd med rammeplan for grunnskolelærerutdanningene vil det bli arrangert flere kurs. Eksempler på kurs som kan inngå i utdanningen er: - Førstehjelpskurs - Stemmebruk, sang i skolen og drama Det vil bli utarbeidet egen plan for kursene i utdanningen. Praksisopplæring og praksisfelt Praksisopplæringen skal være tilrettelagt slik at studentene etter fullført utdanning er godt rustet til de ulike oppgaver og funksjoner som læreren støter på i sitt møte med elever og samarbeidende organer. All praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen skal være nært knyttet til undervisningen i fagene på høgskolen. Dette gjør lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo gjennom et tett og forpliktende samarbeid mellom praksislærere, studenter og faglærere. Organiseringen av praksisopplæringen på Høgskolen i Oslo sikrer at studentene får et tidlig møte med praksisfeltet i første semester og at de får praksis i skoler med et flerkulturelt læringsmiljø. Praksisopplæringen er veiledet, vurdert og variert. Studentene får veiledet praksisopplæring både på barneskolens trinn og trinn gjennom studietiden. Det er tett kobling mellom høgskolen og praksisfeltet med obligatoriske refleksjons- og fordypningsdager på høgskolen i praksisukene. er, sammen med skolefagene, grunnstammen i praksisopplæringen. En praksisperiode kan bestå av hele uker eller enkeltstående dager. Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen er i nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen fastsatt til minimum 100 dager. Praksisopplæringen på Høgskolen i Oslo er nærmere beskrevet i egen plan. Profesjonsinnretting Høgskolen i Oslo skal legge til rette for en integrert grunnskolelæreutdanning med klar profesjonsprofil. Innholdet i fagene skal være sentralt for lærerprofesjonen. Eksemplarisk undervisning i de enkelte studiefag med hensyn til arbeidsmåter og vurderingsformer skal gi studentene erfaringer som grunnlag for egen undervisningspraksis. har ansvar for at det blir en god sammenheng mellom undervisningstema i det enkelte studiefag og tema i veiledet praksisopplæring. Hovedtema for hhv. pedagogikk og og praksisopplæring det enkelte studieår vil være sammenfallende. Forskningsforankring og bacheloroppgave Grunnskolelærerutdanningen er forskningsforankret gjennom lærerutdanningsmiljøet og de ulike fagmiljøenes forskning på egen profesjon. Gjennom utdanningen introduseres studentene for forskningsbasert kunnskap og forskningsbaserte læringsprosesser. Fremtidige lærere skal tilegne seg kompetanse til å kunne benytte forskning i utøvelsen av læreryrket. Kandidatene må derfor ha ferdigheter som gjør dem i stand til å finne, forstå, vurdere og bruke forskning. Gjennom møtet med forskning skal studentene utvikle evne til kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis, til å samhandle og til å ta i bruk ny kunnskap. Bacheloroppgaven er en del av forskningsforankringen. Bacheloroppgaven er lagt til faget pedagogikk og i tredje studieår. Oppgaven skal være profesjonsrettet. Det innebærer at den skal knyttes til praksisfeltet eller andre sider ved skolens virksomhet. Tematisk skal bacheloroppgaven forankres i studentenes undervisningsfag i løpet av de tre første årene og/eller i faget pedagogikk og. Innføring i vitenskapsteori og metode skal knyttes til arbeidet med bacheloroppgaven. Arbeidsformer 5

6 Gjennom hele studiet legges det opp til varierte arbeidsformer med studentaktive arbeidsmetoder, avhengig av tema og studieoppgaver. Det forutsetter at studentene deltar i seminargrupper der oppgaver løses både sammen med andre og individuelt. Elev- og studentvurdering I løpet av studiet skal lærerstudentene tilegne seg kunnskap om ulike former for underveisvurdering samt vise at de er i stand til å anvende vurderingsformene i praktisk arbeid i skolen. I faget pedagogikk og og praksisopplæringen skal studentene dokumentere forståelse for sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering i elevers læringsarbeid generelt. Gjennom mappevurdering i fagene vil studenten få opplæring i å gi læringsrettede tilbakemeldinger til elever. I alle skolefag skal de kunne begrunne sine vurderinger, og arbeide med å utvikle elevers evne til å vurdere egen læring. Arbeidskrav og eksamensformer som studentene selv møter i studiet, gir dem erfaring med et bredt spekter av vurderingsformer. Vurderingsordninger for det enkelte fag er beskrevet i fagplanene. I løpet av studiet skal studentene lære seg å forstå og bruke resultat fra ulike prøver og kartlegginger som grunnlag for tilpasset opplæring. I studiet skal de også utvikle sin egen digitale presentasjonsmappe som inneholder ulike presentasjonsformer og viser den enkeltes fagprofil. Læringsmiljø og studieinnsats Grunnskolelærerutdanningen skal være en krevende utdanning hvor studentene opplever at hardt arbeid gir god lærerkompetanse. Gode læringsprosesser er den beste motivasjon til økt innsats. Tiltak som utdanningen vil satse spesielt på for å sikre en høy studieinnsats: - Det gis god undervisning som er koblet til studentenes for- og etterarbeid, alene og i grupper - Vurderingsordninger og vurderingskriterier er tydelig relevante for framtidig yrke og knyttet til det jevne arbeidet gjennom semesteret - Det legges til rette for jevn arbeidsbelastning gjennom semesteret, blant annet ved at arbeidskrav og andre oppgaver er tilgjengelige i god tid - Studentene involveres systematisk i planlegging og evaluering av studiet - Det utvikles faglige, nettbaserte diskusjonsfora for å styrke faglig engasjement utenom undervisning og kollokvier - Studentenes studiemiljø evalueres jevnlig, og tiltak vurderes og følges opp Kjønns- og likestillingsperspektivet Kjønn er en viktig faktor for hvordan eleven opptrer i klassens sosiale rom og i relasjon til læreren, og det er kjønnsforskjeller i leseferdighet og andre skoleprestasjoner. Dette er problemstillinger som vil bli belyst i alle fag i grunnskolelærerutdanningen. Gjennom utdanningen får studentene innsikt i mangfoldet av kjønns-, seksualitets- og likestillingsutfordringer som møter læreren i grunnskolen. Internasjonalisering Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet er forankret i alle fag og i ulike fellesaktiviteter. Tredje og fjerde studieår er utdanningens internasjonale periode, der det blant annet legges til rette for internasjonal utveksling og praksisopplæring i utlandet. Pensum i utdanningen vil omfatte engelske tekster og pensumlitteratur skrevet av internasjonale forskere. Organisering Studentene vil, avhengig av undervisnings- og arbeidsoppgaver, være organisert i årskull, klasser, seminargrupper og praksisgrupper. Progresjon Interne progresjonskrav 6

7 For å starte i tredje studieår må minst 75 studiepoeng fra utdanningens to første studieår være bestått. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i andre studieår. For bestemmelser med hensyn til bestått praksis, vises det til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen bli informert om dette. De skal eventuelt få råd og veiledning slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om studenten er skikket som lærer, kan fattes gjennom hele studiet. For nærmere informasjon, se Overgang og mobilitet Mulighet for overgang til masterutdanning etter tredje studieår Det kan søkes om opptak til masterstudier etter bestått tredje studieår (bachelor). Høgskolen i Oslo tilbyr masterstudier som forbereder for arbeid i grunnskolen. Søknad om opptak sendes Høgskolen i Oslo. Opptak til masterstudier er hjemlet i egen forskrift. 2. studieår Masterstudium 1. studieår Masterstudium 3. studieår Fag IV fag I, II el. III) Fag IV fag I, II el. III) 2. studieår Fag III Fag III Fag II 1. studieår Fag I Fag I Fag II Overgang mellom grunnskolelærerutdanningene for og trinn Grunnskolelærerutdanningens trinn 1-7 og 5-10 er definert som ulike utdanninger. Studenter som ønsker overgang til en annen utdanning enn den de er tatt opp til, må søke ordinært opptak til ny utdanning, og kan deretter søke om godskriving/innpassing av tidligere avlagte fag og/eller emner. Omfanget av godskriving kan variere, avhengig av hvor store deler av tidligere gjennomførte fag som er felles i de to utdanningene. Godskriving og forhåndsgodkjenning av annen utdanning er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler. Mobilitet mellom lærerutdanningsinstitusjonene Ved overflytting til Høgskolen i Oslo fra annen høyere utdanningsinstitusjon etter 2. og 3. studieår i utdanningen må alle eksamener og all praksisopplæring som inngår i de aktuelle studieårene være bestått. 7

8 Høgskolen i Oslo har et regionalt samarbeid med Høgskolen i Hedmark. Det er et samarbeid om profil- og fagtilbud. Sentrale grunnlagsdokumenter - Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn - Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn - St. meld. nr. 11 ( ), Innst. S. nr. 185 Læreren rollen og utdanningen og referat fra stortingets behandling av saken 2. april Lov om universiteter og høyskoler - Læreplanverket for Kunnskapsløftet generell del, prinsipper for opplæringen og læreplaner for fag - Forskrift til opplæringslova kapittel 14 om krav til kompetanse for lærere - Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning - Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning 8

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Programplan for grunnskolelærerutdanning, trinn

Programplan for grunnskolelærerutdanning, trinn Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplanen er basert på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Studieplan. Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn med matematikk Grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn med matematikk

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Studieplan. Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn med matematikk Grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn med matematikk Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn med matematikk Grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn med matematikk Teacher Education for Upper Primary and Lower Secondary School,

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 8 semester (deltid) Studieprogramkode:

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10

Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Virkeområde og formål Forskriftens virkeområde er utdanning som kvalifiserer for tilsetting som lektor på 5. 10. trinn i grunnskolen,

Detaljer

Programplan for Grunnskolelærerutdanning for trinn

Programplan for Grunnskolelærerutdanning for trinn Programplan for Grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn Programplanen er basert på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Programplan for grunnskolelærerutdanning, trinn

Programplan for grunnskolelærerutdanning, trinn Programplan for grunnskolelærerutdanning, 5. 10. trinn Programplanen er basert på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 5. 10. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 5.-10.trinn,

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Grunnskolelærer for trinn (samlingsbasert)

Grunnskolelærer for trinn (samlingsbasert) NO EN Grunnskolelærer for 1.-7. trinn (samlingsbasert) Studiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer, og undervisningen intensiveres gjennom

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

GFU-skolen: språk og flerkultur. Velkommen til første samling!

GFU-skolen: språk og flerkultur. Velkommen til første samling! GFU-skolen: språk og flerkultur Velkommen til første samling! 10.10.2014 Program 9. okt. 2014, kl. 08.30-11.15 08.30: Introduksjon v/ Jannike Hegdal Nilssen og kort om kulturelt mangfold, språk og læring

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Programplan for grunnskolelærerutdanning trinn RLE/KRØV ved NLA Høgskolen

Programplan for grunnskolelærerutdanning trinn RLE/KRØV ved NLA Høgskolen Programplan for grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn RLE/KRØV ved NLA Høgskolen Programplan for grunnskolelærerutdanningene følger Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning

Detaljer

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning for trinn

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning for trinn

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

UTKAST til Forskrift om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning norsk versjon

UTKAST til Forskrift om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning norsk versjon 1 UTKAST til Forskrift om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning norsk versjon Fastsatt av Kunnskapsdepartementet [dd.mm.åååå] med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Høringsuttalelse om utkast til forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn.

Høringsuttalelse om utkast til forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn. Dato: 09. desember 2009 Byrådssak 491/09 Byrådet Høringsuttalelse om utkast til forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. - 7. trinn og 5. - 10. trinn. LIGA SARK-2000-200900902-31 Hva

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL Gjelder for studieåret 2015-2016 Innholdsfortegnelse Innledning...s.1 Omfang og organisering... s.1 Mål....s.2 Innhold i praksis. s.2 Arbeidskrav til studenten..s.3 Progresjon

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

PROGRAMPLAN FOR BACHELOR BARNEHAGELÆRERUTDANNING. Foto: GreteSM

PROGRAMPLAN FOR BACHELOR BARNEHAGELÆRERUTDANNING. Foto: GreteSM PROGRAMPLAN FOR BACHELOR BARNEHAGELÆRERUTDANNING Foto: GreteSM Vedtatt av styret 07.03.2013 med hjemmel i Lov om universiteter og høyskoler og i henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift av 08.09.2005

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

Kroppsøving og idrettsfag, faglærerutdanning, bachelorgradsstudium, Levanger

Kroppsøving og idrettsfag, faglærerutdanning, bachelorgradsstudium, Levanger Kroppsøving og idrettsfag, faglærerutdanning, bachelorgradsstudium, Levanger Kroppsøving og idrettsfag, faglærer, bachelorgradsstudium, gir deg tre studieår med fokus på lærerrollen i kroppsøving og idrett.

Detaljer

Programplan for Grunnskolelærerutdanning for trinn

Programplan for Grunnskolelærerutdanning for trinn Programplan for Grunnskolelærerutdanning for 5. 10. trinn Programplanen er basert på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Vurdering av fullmaktsområde for fire ph.d.-utdanninger

Vurdering av fullmaktsområde for fire ph.d.-utdanninger Vurdering av fullmaktsområde for fire ph.d.-utdanninger UTKAST TIL RAPPORT, 24. februar 2016 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon... 2 2 Høgskolen i Bergen Ph.d. i studier av danning og didaktiske praksiser...

Detaljer

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10

Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars

Detaljer

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Studiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap, Norsk og Matematikk er obligatoriske fag, mens studentene

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Mat og helse 1 Kode: MH130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan

Detaljer

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008.

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KROPPSØVING 1 Kode: KØ 130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fagplanens inndeling: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Plan for praksisopplæring ble godkjent i avdelingsstyret 18. juni 2010 og 9. september 2010.

Plan for praksisopplæring ble godkjent i avdelingsstyret 18. juni 2010 og 9. september 2010. Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 lærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 5-10 HiVe Fagplan Side 1/8 FAGPLAN HØGSKOLEN I VESTFOLD Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 INNLEDNING Praksisopplæringen har en

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Pedagogikk og elevkunnskap 5-10

Pedagogikk og elevkunnskap 5-10 Emne: Pedagogikk og elevkunnskap 5-10 Kode: 4PEL 5-10 Studiepoeng: 60 studiepoeng (PEL 1-4) Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10) 1. Innledning 2. Læringsutbytte 3. Organisering

Detaljer

Programplan grunnskolelærerutdanningen for trinn INNHOLDSFORTEGNELSE. Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte. (asak..

Programplan grunnskolelærerutdanningen for trinn INNHOLDSFORTEGNELSE. Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte. (asak.. Programplan grunnskolelærerutdanningen 2010-2014 for 1.-7. trinn Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte. (asak../10) INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Grunnskolelærerutdanningens innhold...

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning

Detaljer

Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring. Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund

Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring. Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund PISA 2010 Our teachers are well educated and well dedicated

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.) HiST Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk Fag: KROPPSØVING Kode: KØ130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal Rammeplan 2. Innledning til

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn1-7 og trinn En orientering til rådsmøte 1. september 2016.

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn1-7 og trinn En orientering til rådsmøte 1. september 2016. Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn1-7 og trinn 5-10. En orientering til rådsmøte 1. september 2016. Jacob Melting, leder av programgruppen / NRLU Prosessen fram til i dag.

Detaljer

Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn

Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn Innledning 1 Praksisopplæringen har en integrerende funksjon i lektorutdanning i historie og foregår ved ungdomsskole og videregående skole i de fire første

Detaljer

HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning BACHELOR FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE

HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning BACHELOR FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: BACHELOR FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE Kode: LTBA2SPRÅK Studiepoeng: 180 Vedtatt: Vedtatt av Høgskolestyret i møte 22. mars 2006 (sak 027/06)

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn

Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn Studieprogram G-GLU5-10, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.20 23:44:00 Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn Vekting: 240 studiepoeng Studienivå: Fireårig studium Tilbys av: Det humanistiske fakultet,

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert)

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) NO EN Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) Studiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer, og undervisningen

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige. Eidene 21. september 2010 Gro Svolsbru

Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige. Eidene 21. september 2010 Gro Svolsbru Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige lærere Eidene 21. september 2010 Gro Svolsbru Bachelorstudium - faglærerutdanning for tospråklige lærere 3-årig utdanning; 180 studiepoeng Kan tas

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master NO EN Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn, 5-årig master Dette mastergradsstudiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap er et obligatorisk fag, mens

Detaljer

Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige lærere

Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige lærere Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige lærere Eidene 21. september 2010 Gro Svolsbru Bachelorstudium - faglærerutdanning for tospråklige lærere 3-årig utdanning; 180 studiepoeng Kan tas

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor

Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor NO EN Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor Syns du at fysisk aktivitet for barn og ungdom er viktig? Vet du at manglende fysisk aktivitet og dårlig kosthold har ført til en sterk økning av livsstilsykdommer?

Detaljer

Programplan for Lektorutdanningen

Programplan for Lektorutdanningen Programplan for Lektorutdanningen Innledning Denne programplanen bygger på Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013 med hjemmel i lov om

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hvorfor ny lærerutdanning 1. Grunnskolens utfordringer Elevenes svake kunnskaper i sentrale fag Lærernes kompetanse Rekruttere og beholde lærere 2. Lærerutdanningens

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Studieplan. Grunnskolelærerutdanning trinn Grunnskolelærarutdanning trinn

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Studieplan. Grunnskolelærerutdanning trinn Grunnskolelærarutdanning trinn Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Grunnskolelærarutdanning 1.-7. trinn Teacher Education for Primary School, Grade 1-7 2013-2017 Studieplanen for 2013-2017 er godkjent

Detaljer

Barnehagelærer. Side 1 av 6 BACHELOR BARNEHAGELÆRERUTDANNING. Studiepoeng 180,0 Type studium Bachelorgrad Startsemester.

Barnehagelærer. Side 1 av 6 BACHELOR BARNEHAGELÆRERUTDANNING. Studiepoeng 180,0 Type studium Bachelorgrad Startsemester. NO EN Barnehagelærer Har DU lyst på en jobb der DU utgjør en forskjell, hvor du er betydningsfull og viktig? En jobb som byr på mange gleder, kreative utfordringer og interessante oppgaver? En jobb hvor

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 1 / 8 Studieplan 2017/2018 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og

Detaljer

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Mål: Lærerutdanninger som er integrerte, profesjonsrettede, forskningsbaserte, praksisnære, relevante, utviklingsorienterte, krevende

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk GLU 1-7 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Bakgrunn for

Detaljer

Lærerutdanning trinn 8 13

Lærerutdanning trinn 8 13 Petter Aasen Locally engaged, globally competitive Lærerutdanning trinn 8 13 Oslo 13. april 2011 Rammeplanutvalgene 8-13 1 Hva er og hva innebærer integrerte lærerutdanninger? Rammeplanutvalgene 8-13 2

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert)

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) NO EN Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) Studiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer, og undervisningen

Detaljer

Forslag til studieår GLU 5-10 per

Forslag til studieår GLU 5-10 per Forslag til 1.-5. studieår GLU 5-10 per 11.08.2016 Semester Fag/temauke Profesjonstemaer/Praksis Grunnleggende ferdigheter FOU Digital kompetanse Estetiske arbeidsformer 10. Masteroppgave 30 Skolen som

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Forslag til studieår GLU 5-10 per

Forslag til studieår GLU 5-10 per Forslag til 1.-5. studieår GLU 5-10 per 28.08.2016 Semester Fag/temauke Profesjonstemaer/Praksis Grunnleggende ferdigheter FOU Digital kompetanse Estetiske arbeidsformer 10. Masteroppgave 30 Skolen som

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Flerkulturell pedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over 2 semestre. Innledning Studieplan 2013/2014 Studiet i flerkulturell pedagogikk er et skolerelatert

Detaljer

Høringsinnspill til Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen

Høringsinnspill til Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen Bergen den 15. mai. 2016 Fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Høringsinnspill til Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen Høringsutkastet til nye Nasjonale retningslinjer

Detaljer