Svar på høring vedrørende forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger

Transkript

1 v Returadresse: Helsedirektoratet, Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norway HDIR Innland Universitets- og høgskolerådet Turid Løyte Hansen Deres ref.: Vår ref.: 16/ Saksbehandler: Karl Kristian Rådahl Kirchhoff Dato: Svar på høring vedrørende forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger Helsedirektoratet takker for anledningen til å komme med et høringssvar til forslaget til de nasjonale retningslinjene for femårige grunnskolelærerutdanninger. Vi takker også for anledningen til utsatt høringsfrist. Våre innspill er knyttet til fagområdene psykososialt miljø, mat- og helsefaget, fysisk aktivitet og seksuell helse. Generell bemerkning Generelt vil Helsedirektoratet peke på at den nylig overleverte stortingsmeldingen Meld. St 28 ( ) Fag Fordypning Forståelse fremhever at folkehelse og livsmestring fremover skal være et prioritert område i læreplanverket fremover. «Et tredje tema departementet vil prioritere i læreplanverket, er folkehelse og livsmestring. Det er nedfelt i formålsparagrafen at elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Temaet livsmestring har både et individuelt perspektiv og et samfunnsmessig og sosialt perspektiv. Sosialt fellesskap og støtte er viktig for den enkeltes trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i et faglig og sosialt fellesskap gir tilhørighet og reduserer risikoen for psykiske og sosiale problemer. Gode helsevalg er en del av å mestre livet, og kunnskap om fysisk og psykisk helse og konsekvenser av livsstil har stor betydning. Kunnskap om privatøkonomi og forbruk er viktig for å mestre livet. Selvrespekt, mellommenneskelige relasjoner og seksualitet kan også være relevante temaer. Det vil være naturlig for skolene å se opplæringen i livsmestring i sammenheng med utvikling av skolefellesskapet, elevenes psykososiale miljø og arbeidet mot mobbing. Det kan bidra til økt sammenheng mellom opplæringen i fagene og arbeidet med læringsmiljøet. 1» Som det fremgår av dette og flere andre steder i meldinger er folkehelse og mestringsperspektivet noe som fremover kommer til å bli mer og mer viktig i skolen. Det er derfor viktig at de nasjonale retningslinjene inkluderer dette. 1 Jf. Meld. St 28 ( ) Fag Fordypning Forståelse s. 39 Helsedirektoratet Avdeling oppvekst og aldring Karl Kristian Rådahl Kirchhoff, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no

2 Konkrete bemerkninger Om psykososialt miljø og seksuell helse Viser til tekst om «Psykososialt læringsmiljø» i begge retningslinjene. 2 Skolen er det stedet barn og unge tilbringer mest tid i hverdagslivet, og er derfor en viktig arena for å fremme god helse blant barn og unge. Det er således avgjørende at lærere forstår og har kunnskap om hvilke faktorer hos individet og i skolemiljøet som bidrar til å fremme trivsel. Videre er det vesentlig å identifisere hvordan en gjennom strukturelle tilnærminger i skolen og klasserommet kan legge til rette for faktorer som skaper og fremmer trivsel. Helsedirektoratet er opptatt av at lærerutdanningen fokuserer på den positive dimensjonen av elevenes psykisk helse. Direktoratet mener teksten om psykososialt læringsmiljø i større grad må fokusere på at lærerne skal fremme elevenes psykiske helse og trivsel. Direktoratet viser videre til Meld. St 28 ( ) Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet hvor «Folkehelse og livsmestring» foreslås som et tverrfaglig tema i skolen. I denne sammenheng kan det trekkes frem at seksuell helse, som nevnes i siste setning i avsnittet om psykososialt læringsmiljø, kun omtales fra den negative siden tilknyttet avdekking av seksuelle overgrep. Etter vår vurdering ville dette stå enda sterkere dersom det samtidig stiller krav om kunnskaper og kommunikasjonsferdigheter knyttet til seksualitet, kropp og grenser. Dette vil bidra til at kandidatene får økt avdekker-kompetanse for seksuelle overgrep. Skolen har flere kompetansemål knyttet til seksualitet i læreplan for grunnskolen. Seksualitet er et tema som kan være krevende å bringe inn i undervisningen, og lærere trenger å trygges i sin pedagogiske rolle som seksualunderviser. WHO Europa anbefaler at lærere får opplæring i hvordan de skal samtale og undervise om kropp, grenser og seksualitet, og at innholdet i undervisningen må tilpasses hvilke alderstrinn kandidatene senere skal jobbe med. 3 Det er etter Helsedirektoratets vurdering godt faglig grunnlag for å stille krav til kandidater fra lærerutdanningene om at de har kunnskap om barns psykoseksuelle utvikling, om autonomi, mestring og handlingskompetanses betydning for livsmestring, samt ferdigheter i å undervise, og samtale med, barn og unge om seksualitet, kropp og grenser. Å inkludere dette i retningslinjene for femårig lærerutdanning, vil være et viktig bidrag til å nå målsettingen om å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Om Mat- og helsefaget Dette omfatter begge de to utdanningene for trinn og trinn. Følgende omfatter kunnskapsmål, ferdigheter og tema som bør være gjeldende for begge grunnskolelærerutdanningene. Høringsutkastet til nye Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn/ trinn har framhevet et styrket fokus på forskning og krav til studentenes utvikling av kritisk tenkning. Dette støttes av Helsedirektoratet. 2 Side 9 hos begge

3 Mat- og helsefaget skal gi studentene kompetanse til å gi sine elever praktiske ferdigheter innen matlaging og kunnskap om sammenhengen mellom mat og helse. I Mat- og helsefaget læres grunnleggende ferdigheter for selv å kunne skape seg gode liv gjennom sunn, trygg og god mat og for å kunne skape måltidsglede. Dette er et viktig for livsmestring og dagliglivskompetanse og som en del av det helt grunnleggende folkehelsearbeidet. Faget bør legge grunnlag for gode vaner og god helse hos elevene og kan således bidra til å utjevne sosial ulikhet i kosthold. Det er også viktig at studentene tilegner seg kompetanse innen etikk og bærekraftige matvalg for å kunne gjøre sine framtidige elever bevisste, engasjerte og handlekraftige. Etter endt utdanning bør studentene ha tilegnet seg ferdigheter til å benytte ulike matlagingsmetoder for å lage trygg, delikat og smakfull mat som er i tråd med de norske kostholdsanbefalingene og Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen. 4 Kandidaten bør også ha tilegnet seg kunnskap om hvordan ny vitenskapelig kunnskap om sammenhengen mellom mat, kosthold og helse utvikles og anvendes til å lage nasjonale kostholdsanbefalinger. Studentene bør også kunne anvende forskningsbasert ernæringskunnskap og ha ervervet evne til kritisk tenking innen mat- og ernæringsfaget for å kunne veilede elever som innhenter informasjon om mat og helse fra mange ulike kilder. Fysisk aktivitet Ett konkret forslag: Vedrørende Læringsutbytte for kroppsøving 1 Det bør være et mål at studentene har kunnskap om hvordan man får barn til å lære seg svømme og livredning. Vennlig hilsen e.f

4 - 4 -

5 Karina Lystad Fra: Karl Kristian Rådahl Kirchhoff Sendt: 24. mai :51 Til: postmottak UHR; Turid Løyte Hansen Kopi: Lennart Lee Lock; Sturle Nes; Eva Rustad de Brisis; Olov Belander; Ellen Margrethe Carlsen Emne: Innspill til Høring om nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger Vedlegg: Svar på høring vedrørende forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grun _1_ 1.pdf Kategorier: ARKIVERT I FOKUS Vedlagt ligger vårt høringssvar. Takk for utsettelsen. I fotnote 3 har referansen falt ut. Den skal være: WHO Regional Office for Europe og BZgA. Standards for Sexuality Education in Europe - A framework for policy makers, educational and health authorities. Federal Centre for Health Education, BZgA For øvrig: Støtter vi høringssvaret til FRI Er enig med UIT at seksualitetsundervisning bør nevnes selvstendig Alt godt, Karl Kristian R Kirchhoff Rådgiver Avd. Oppvekst og aldring, Folkehelsedivisjonen Tlf: Helsedirektoratet Pb 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo, Universitetsgata 2 [Side #]