Læring læringsteori - læringsprosesser. I organisasjoner snakker vi om individuell læring og organisasjonslæring. Det er mange

Transkript

1 Karin Berntsen, førstelektor, Høgskolen i Telemark Læring læringsteori - læringsprosesser I organisasjoner snakker vi om individuell læring og organisasjonslæring. Det er mange ulike perspektiv på dette. Vi skal arbeide spesifikt knyttet til læring av og om velferdsteknologi (VTG) relatert til individuell læring og organisasjonslæring. I Individuell læring av og om VTG er det relevant å fokusere på tre læringsområder; 1. Kunnskaper 2. Ferdigheter 3. Holdninger Hvilke kunnskaper ferdigheter og holdninger er relevant å fokusere for å utvikle bruke og evaluere velferdsteknologi generelt og relatert til brukere i kommunehelsetjenesten spesielt? Svarene på dette spørsmålet er avhengig av flere forhold; blant annet hvilken kunnskap og kompetanse den enkelte ansatte har fra før og videre på hvilket nivå arbeider den ansatte ift. brukerne. Innenfor hvert av disse tre områdene, er det utviklet noe vi kan benevne som nivåer av læring; på fagspråk heter det «taksonomiske nivå». Taksonomisk nivå er på en måte grader av læring; noe skal vi bare ha kunnskap om eller huske mens noe annet skal vi forstå eller kunne vurdere. Det laveste nivå på intellektuell kunnskapslæring er «kunnskaper om» og det høyeste nivået er «vurdering av» (se skisse nedenfor). Det laveste nivået på ferdighetslæring kalles persepsjon og kjennetegnes ved å «oppdage og gjenkjenne», for eksempel så kan du gjenkjenne at noen tar blodtrykk når de strammer mansjetten på pasientens overarm og legger stetoskopet over blodårene. Det høyeste nivå på ferdighetslæring, kalles «bearbeidede og utviklede ferdigheter» og kjennetegnes ved evne til å «improvisere bearbeide og beherske ferdigheten» (se skisse nedenfor). På dette nivået skal du som ansatt kunne beherske en ferdighet overfor brukeren, selv om du eksempelvis ikke har alt ordinært utstyr tilgjengelig. Det laveste nivået på holdningslæring er «mottakelighet» og kjennetegnes ved at du er klar 1

2 over noe som blir sagt eller gjort kan representere en spesifikk holdning. Det høyeste nivået av holdningslæring karakteriseres ved en «verdi eller et system av verdier» (se skisse nedenfor) er en del av ditt eget holdningsrepertoar. Eksempelvis er en verdi at alle mennesker i et samfunn har lik rett til helsehjelp; denne verdien er internalisert i deg som ansatt om du praktiserer dette uavhengig av rase kjønn økonomisk situasjon hos brukerne I Kognitiv konstruktivistisk læringsteori (Piaget) brukes begreper som Assimilasjon og Akkomodasjon om ulike læringsprosesser, hvor Assimilasjon er når ny kunnskap tilpasses allerede etablerte strukturer i hjernen og Akkomodasjon er når kognitive strukturer i hjernen må endres som følge av ny kunnskap. Et annet aspekt ved individuell læring, er det som kalles for Kumulativ læring- som innebærer at kunnskapen kun kan huskes i lignende/bestemte situasjoner. Assimilasjonslæring karakteriseres som en enkel form for læring. Akkomodativ læring karakteriseres som en mer komplisert og krevende form for læring. En fjerde form for læring innen dette konseptet, benevnes som Transformativ læring; en type læring som går lenger enn Akkomodativ læring ved at flere kognitive strukturer i hjernen endres samtidig en krevende form for læring som kan oppstå i krevende livssituasjoner. Det er viktig at du som skal lære og du som skal tilrettelegge for andres læring er kjent med disse ulike læringsprosessene. Det å identifisere og forstå hvilken av disse fire læringsprosesser som er nødvendig for det som den enkelte skal lære innenfor velferdsteknologi er viktig for å legge til rette for optimalt læringsutbytte. Type nødvendig læringsprosess er avhengig av flere forhold; blant annet hvilken kunnskap og erfaring den enkelte ansatte har fra før. I Organisasjonslæring er det også mange teoretisk perspektiv. I dette notatet, skal vi se på organisasjonslæring via aspekter knyttet til et klinisk læringsmiljø. Læringsmiljø kan defineres enkelt ved å si at det er de forhold i organisasjonsmiljøet som påvirker læring. I fortsettelsen skal vi bruke en modell som er utviklet tidlig på 70-tallet (Moos, 1974) og videreutviklet i senere tid i Australia av bl.a. av DS. Chan (2001,2002, 2005). Moos hevder at forhold som påvirker læringsmiljø i organisasjoner, kan beskrives via 2

3 tre områder; 1) Personlige forhold (Personal Dimensions), 2) Relasjonelle forhold (Relationship Dimensions) og 3) System forhold (System Change and System Maintenance Dimensions (Berntsen & Bjørk, 2010). Moos mente da ved å fokusere på individene, på forholdet mellom individene og på system og struktur, kan det legges til rette for gode læringsbetingelser i en organisasjon eller en enhet/avdeling både på individ nivå og på organisasjonsnivå. Læring og læringsopplegg innenfor velferdsteknologi Læring og læringsteorier er nødvendig å kunne noe om både i forhold til å lære selv og å lære andre, så som kollegaer, pasienter, brukere, pårørende Opplæringspakker eller fag- og studieplaner, som brukes som betegnelser i høyere utdanning, skal være et faglig forankret dokument som skal sikre en planmessig læringsprosess innenfor de ulike områdene. Vi tenker at for å legge til rette for opplæring innenfor igangsetting bruk og evaluering av velferdsteknologi på system og individnivå, er det vesentlig å planlegge opplæringen med utgangspunkt i kunnskap og forskning innenfor læring og utdanning. I utvikling av denne type planer, er det hensiktsmessig å bruke et faglig-pedagogisk fundament som utgangspunkt. I didaktikken, er det utviklet en modell som benevnes som Didaktisk Relasjonsmodell (Bjørndal & Lieberg 1978, Hiim & Hippe, 2007). Denne modellen er relevant å bruke også når du skal lage små og store undervisningsopplegg; til enkeltpersoner eller til grupper. Modellen er skissert på mange måter; her er ett eksempel; 3

4 Modellen viser 1) hvilke faktorer eller områder det er nødvendig å innlemme i planlegging av undervisningsplaner undervisningsopplegg og 2) hvordan disse faktorene reagerer/påvirker hverandre, slik at endring i en faktor, vil påvirke innholdet i de andre faktorer. Didaktisk Relasjonsmodell blir brukt til mange ulike pedagogiske opplegg i både grunnutdanning, videregående utdanning og høyere utdanning i Norge og andre land. Ved bruk av Didaktisk Relasjonsmodell som struktur og analysemodell, blir læring læringsteorier læringsprosesser læringstaksonomier redskaper for å utvikle opplæringsplaner med Velferdsteknologi som faglig substans. 4

5 Læringstaksonomier TAKSONOMI KOGNISJON (Bloom) Hukommelse Forståelse Tillemping Analyse Syntese- Vurdering gjenkjenne forklare - bekrefte forutsi velge - bruke analysere utlede dele opp kombinere relatere velge ut bedømme drøfte diskutere - konkludere TAKSONOMI FERDIGHETER (Simpson) Persepsjon Handlingberedskap Imitasjon og planløs prøving Vanemessig handling-foreta Komplekse ferdigheter - oppdage - gjenkjenne forberede og følge kopiere og gjenta tilpasse justere tilvirke - bearbeide Bearbeidede og utviklede ferdigheter improvisere - bearbeide - beherske TAKSONOMI HOLDNINGER (Krathwohl) Mottakelighet Reagering Verdsetting Organisering - være klar over være følsom overfor adlyde tolerere følge holde ut godta anerkjenne vise respekt for identifisere seg med bedømme - beslutte Karakterisering v. en verdi eller et system generalisere internalisere- granske bedømme - 5