Velferdsteknologiens ABC. Erfaringer fra Drammen. Rådgiver Bjørg Th. Landmark

Transkript

1 Velferdsteknologiens ABC Erfaringer fra Drammen Rådgiver Bjørg Th. Landmark

2 Opplæring knyttet til velferdsteknologiens ABC - organisering og gjennomføring erfaringer fra Drammen Stadig flere kommuner tar i bruk velferdsteknologi. Hvordan kan vi utnytte de mulighetene ny teknologi gir? Hva trenger ansatte av informasjon og opplæring for å kunne utnytte mulighetene fullt ut?

3 on/velferdsteknologi/velferdsteknologiens-abc/

4 Målet for opplæringen Har forståelse for hvilke utfordringer vi står overfor. Hvorfor bør endringer skje? Hvilke roller har medarbeidere i de ulike fasene av endringsprosessene

5 Mål for den enkelte deltaker Har kunnskap om velferdsteknologi generelt og om spesielle velferdsteknologiske løsninger Har kunnskap om behovskartlegging og kan foreslå, iverksette og følge opp løsninger i tråd med pasienter/brukere og pårørendes behov Tar ansvar for å veilede, undervise og følge opp teknologiske løsninger både til bruker og pårørende Er en ressurs i egen enhet/avdeling knyttet til bruk av velferdsteknologi Anvender kunnskap om samtykkevurdering Har kjennskap til lovverket som regulerer bruk av velferdsteknologiske løsninger Er bevisst og reflektert på forhold av etisk karakter ved bruk av velferdsteknologi

6 Hvem skulle få tilbudet? Arbeidsgruppen besluttet følgende kriterier for deltakelse: Medarbeidere fra helse- og omsorgstjenesten, primært medarbeidere fra hjemmetjenesten I tillegg bør medarbeidere fra forebyggende helseteam for eldre, kontor for tjenestetildeling og fra Drammen helsehus være representert. Interesserte medarbeidere som er motivert for nylæring Fast tilsatte medarbeidere, helst i tilnærmet full stilling Medarbeideren må ha brukerkontakt

7 Hvem deltok? Totalt fikk 30 medarbeidere tilbudet om opplæringen. 26 medarbeidere fra Drammen og 4 fra Røyken. bortfall på 5 medarbeidere I utgangspunktet hadde arbeidsgruppen ønsket at virksomhetene selv skulle valgt ut deltakerne i tråd med kriteriene

8 Medarbeidernes bakgrunn Fysioterapeut Ergoterapeut Sykepleier Helsefagarbeider annet Antallet som fikk kursbevis Prosent 4,5% 18,2% 9,1% 22,7% 45,5%

9 Struktur på gjennomføringen Arbeidsgruppen besluttet å dele opp skoleringen med totalt ni samlinger Fire dager høsten 2016 (to hele- og to halve dager) Fem dager våren 2017 (to hele- og tre halve dager). Temaene fulgte opplegget slik det fremkommer i ABC med noen justeringer underveis. Da vi besluttet å gjennomføre skoleringen med relativt kort tid mellom kursdagene ble oppgaver og refleksjonsspørsmål drøftet på samlingene. Deltakerne ble anmodet om å forberede seg til gruppesamlingene, dvs. lese aktuelle kapitler og gjøre sine refleksjoner før samlingene

10 Læringsmetoder Metodene som ble benyttet i løpet av kursdagene var en kombinasjon av: individuelt arbeid, gruppearbeid, ressursforelesninger, plenumsfremlegg praktiske demonstrasjoner studiebesøk (1/1dag til Høgskolen i Sørøst Norge (Bakkenteigen innovatoriet). nedsatt «faste grupper» med en mentor som ledet gruppen

11 Gruppeleder/Mentor rolle Lede samlingene Styre tiden Legge til rette for erfaringsdeling Bidra til at alle kommer fram med sine synspunkter Bidra til at gruppen holder fokus på refleksjonsspørsmålene Stille oppfølgingsspørsmål Registrere deltakelse Mentor er ikke ment å skulle kunne svare på alle spørsmål, men bidrar til at svar kan finnes, f. eks til neste samling

12 Velferdsteknologiens ABC Emne A: Introduksjon til tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi Emne B: Fra brukerbehov til ny løsning Emne C: Lovverk og etikk Emne D: Utprøving og vurdering ved bruk Emne E: Overgang til drift

13 Ressursforelesninger Grupper og gruppeprosesser hvordan fremmes læring Betydningen av å kartlegge brukerbehov: Hvilke instrumenter er relevante å anvende og ikke minst kartleggerens relasjonskompetanse. Samtykkevurdering, hvem har ansvar, hvordan går en konkret fram, hva skal dokumenteres? Lovverk som regulerer bruken av velferdsteknologi Etiske/juridiske aspekter ved bruk av velferdsteknologiske løsninger Selve teknologien opplæring i hvordan den fungerer Tjenesteforløp Gevinstrealisering Overgang til drift

14 Metode for vurdering Loggskjema deltakerne ble bedt om å fylle ut loggskjema etter hver samling Prosessevaluering i forbindelse med hvert tema/samling. Deltakerne ble invitert til å si noe om læringsutbyttet i plenum Spørreskjema til deltakere via Questbackundersøkelse ved oppleggets slutt

15 Resultater I store trekk var deltakerne fornøyde med opplegget og mente de hadde lært mye, men det kom også fram konkrete forslag til forbedringer

16 Anbefalinger for videre skolering Rekrutteringen må besluttes av virksomhetsledelsen Det anbefales minst to deltakere fra hver enhet/avdeling Antall samlinger reduseres fra 9 til 7 Studiebesøk, hel dag, i løpet av skoleringen Temaene i Velferdsteknologiens ABC er relevante, men noen arbeidsoppgaver og refleksjonsoppgaver kan slås sammen Deltakernes kliniske praksis må relateres til oppgavene i ABC-en Ressursforelesninger knyttet til relevante tema Faste grupper gjennom hele opplegget med en mentor knyttet til hver gruppe

17 Takk for oppmerksomheten