Veiledning i utfylling av studieplaner/fagplaner og fagbeskrivelser. Studieåret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veiledning i utfylling av studieplaner/fagplaner og fagbeskrivelser. Studieåret 2009-2010"

Transkript

1 Veiledning i utfylling av studieplaner/fagplaner og fagbeskrivelser Studieåret Vedtatt av studieutvalget

2 Side 2

3 Inholdsfortegnelse Side 1 Hensikt 4 2 Sentrale definisjoner 4 3 Mal for studieplaner/fagplaner Navn på studieplanen/fagplanen Innledning Studiets varighet, omfang og nivå Studentens læringsutbytte Opptakskrav og rangering Studiets innhold, oppbygging og sammensetning Tekniske forutsetninger Internasjonalisering Godkjenning 7 4 Fagbeskrivelser Utfylling av feltene 9 5 Vedlegg Regelverk Begrepsavklaringer Saksbehandling for studieplaner/fagplaner og fagbeskrivelser syklus gjelder til og med bachelorutdanninger syklus gjelder mastergrader og videreutdanninger som inngår i disse syklus gjelder PhD-utdanninger Taksonomi - Kunnskapsmål Taksonomi - ferdighetsmål Taksonomi - holdningsmål Regler for fagkoder og fagnummerering 22 Side 3

4 1 Hensikt Hensikten med veilederen er å beskrive oppbygning og innhold i studieplaner/fagplaner og fagbeskrivelser slik at de imøtekommer kravene fra NOKUT. Det skal foreligge en studieplan/fagplan for alle studier ved Høgskolen i Ålesund. En studieplan/fagplan ved Høgskolen i Ålesund består av to deler; en overordnet beskrivelse for studiet og fagbeskrivelser for de fagene som studiet er bygget opp av. Studieplanen/fagplanen har følgende formål: Dokumentasjon av faglig innhold i studiene ved Høgskolen i Ålesund, og er dermed viktig informasjon til studenter, ansatte og øvrige interesserte. Grunnlag for NOKUTs akkreditering av det enkelte studietilbud. Grunnlag for innpassing av fag Høgskolen i Ålesund ved andre universitet og høgskoler i inn og utland. Fungerer som en utvidelse av universitets- og høgskoleloven (UH-loven), forskrifter og andre retnings- linjer, ved at den regulerer forhold omkring oppbygningen og progresjon i studieløpet, vurderingsordninger, pensum med mer. Utgjør et viktig grunnlag for innpasning i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk 2 Sentrale definisjoner UH-loven: Med UH-loven menes lov av 1. april 2005 nr. 15 om Universiteter og høyskoler. Rammeplan: En plan for et studium der departementet har fastsatt nasjonale rammer for innholdet. Fagplan: En konkretisering av det faglige innholdet i studier som er regulert av nasjonal rammeplan. Fagplanen operasjonaliseres ofte i et underliggende dokument som angir forhold omkring den konkrete gjennomkjøringen av studieprogrammet, for eksempel i undervisningsplan, modulhefte, studieguide, forelesningsplan eller lignende. Studieplan: Plan for det faglige innholdet i studier som ikke er regulert av nasjonal rammeplan. Studieplanen operasjonaliseres ofte i et underliggende dokument som angir forhold omkring den konkrete gjennomkjøringen av studieprogrammet, for eksempel i undervisningsplan, modulhefte, studieguide, forelesningsplan eller lignende. Fagbeskrivelse: En beskrivelse som angir læringsutbytte, innhold, undervisnings- og arbeidsformer, arbeidskrav, omfang og vurderingsformer av et fag som inngår på vitnemål eller karakterutskrift. Side 4

5 3 Mal for studieplaner/fagplaner En studie-/fagplan skal inneholde følgende deler: 3.1 Navn på studieplanen/fagplanen Studiet skal ha et dekkende navn, både på norsk og engelsk. Dersom studieprogrammet har flere spesialiseringer (studieretninger) skal navnet på disse angis. For de fleste rammeplanstyrte studieløp har KD fastsatt navnsyntaks for studiet. Eksempler er Bachelor i ingeniørfag linjenavn spesialisering (studieretning) og Bachelor i sykepleie. For ingeniørutdanningene skal det lages en fagplan for hvert studieprogram (tidligere linje). 3.2 Innledning Innledningen beskriver bakgrunnen for studiet, og eventuell forankring til fagmiljøer etc. 3.3 Studiets varighet, omfang og nivå Studiets varighet angis ved heltid/deltid, og hva som er normert studietid. Antall studiepoeng angis. Studiets nivå grunnutdanning (opptakskrav er minimum generell studiekompetanse) videreutdanning (opptakskrav er annen høgere utdanning) høgere grad (opptakskrav minimum bachelorgrad) beskrives Studiet innpasses i forhold til syklusene i forslaget til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Dersom studiet fører frem til en grad, skal dette angis (høgskolekandidatgrad, bachelorgrad, mastergrad). Det må angis om studiet følger nasjonal rammeplan. 3.4 Studentens læringsutbytte Rektor vedtok at læringsutbytte implementeres i alle høgskolens studieplaner/fagplaner og fagbeskrivelser fra og med studieåret , jf sak i ephorte 2008/941. Studentens læringsutbytte etter endt utdanning skal uttrykkes i tråd med forslag til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. I revisjonen av studieplaner/fagplaner 2009/2010 foreligger ikke forskrift, men Studieutvalget ber om at studieleder forholder seg til det som framgår av vedleggene 5.4 og 5.5. Læringsutbytte defineres som: De kunnskaper og ferdigheter en kandidat forventes å inneha (skal ha) ved avsluttet studium eller fag. Side 5

6 Definisjonen er i tråd med definisjonen fra rapporten til arbeidsgruppen opprettet av Universitets- og høgskolerådet Forslag til nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning fra april 2007 som blant annet definerte dette. Ved formulering av læringsutbytte bør taksonomien komme klart fram, slik at studiets kompetanseprofil blir tydelig. Læringsutbyttet skal synliggjøre studiets egenart og hvilken kompetanse studenten skal ha oppnådd i studiet i forhold til fremtidig yrkesutøvelse og/eller videre studier. Studentens læringsutbytte skal relateres til høgskolens overordnede målsettinger. For ingeniørutdanninger med flere studieretninger må det gå frem hvilke kompetanser den enkelte student skal oppnå. Studieplanen/fagplanen bør også inneholde en beskrivelse av hvordan studiet kan tilpasses andre studier ved høgskolen, eksempelvis om studiet kvalifiserer for en videreutdanning eller mastergrad. Er studiet innpasset i forhold til studier ved andre institusjoner, skal dette også angis. 3.5 Opptakskrav og rangering Det må fremgå om det kreves forkunnskaper utover generell studiekompetanse og spesifikke fagkrav. Ved opptakskrav utover generell studiekompetanse og eventuelle spesifikke fagkrav må det angis hvordan studentene skal rangeres ved opptak. Ved standardiserte opptakskrav skal høgskolens generelle tekst benyttes, og lenker vedrørende dette vil bli lagt inn av studieseksjonen. 3.6 Studiets innhold, oppbygging og sammensetning Innledningsvis gis en presentasjon av studiets faglige innhold og pedagogiske bærende ide. For studier av mer enn ett års varighet skal studiets progresjon og indre faglige sammenheng angis. Det bør være med en beskrivelse av hva som utgjør studiets bredde og hva som utgjør studiets dybde. Hvilke fag som tilbys i hvilken rekkefølge skal fremstilles i tabellform. Eventuelle obligatoriske og valgfrie fag og moduler skal angis, og det er viktig å definere entydig hva som ligger i bruken av begrepet obligatorisk fag. Dersom studiet inneholder anbefalte valgfag, skal disse angis med fagkoder og navn. Dersom det er obligatorisk praksis i studiet, skal dette fremgå av studie-/fagplanen. Dersom det er spesielle skikkethets- og eller autorisasjonskrav for utdanningen, skal disse angis. (Ref. UH-lovens 4-10). Er studiet spesielt tilrettelagt for grupper med ulik funksjonshemming, skal dette angis her. Hvis studiet er organisert som et fleksibelt studieprogram, skal det angis hvilke metoder som benyttes, for eksempel nettbasert, samlingsbasert, desentralisert. Side 6

7 3.7 Tekniske forutsetninger Dersom det kreves spesielle tekniske forutsetninger for å delta på studiet, skal dette angis. Det kan for eksempel være internett-tilkobling, spesiell software eller krav til PC/hardware. 3.8 Internasjonalisering I alle studieprogram av mer enn to års varighet skal det legges til rette for utveksling av tre til seks måneders varighet. Det skal fremgå av studieplanen når slik utveksling kan foregå og hvilke institusjoner som er aktuelle å reise til. Fagmiljøene bør tilrettelegge for at utenlandske studenter kan komme til høgskolen, og det oppfordres til at hvert enkelt studietilbud har minimum ett helt semester på engelsk. Dersom hele eller deler av studiet foreleses på engelsk (eller annet språk), skal dette fremgå av både studieplanen og den enkelte fagbeskrivelsen. 3.9 Godkjenning Det skal gå frem når utdanningen ble godkjent/akkreditert (strategisk vedtak) og hvilket organ som foretok akkrediteringen/godkjenningen (NOKUT, KD, Høgskolestyret). Dato for revisjon og hvilket organ som har foretatt revisjonen skal angis. Studieseksjonen er ansvarlig for å påføre disse opplysningene. Side 7

8 4 Fagbeskrivelser For hvert fag som inngår på vitnemål eller karakterutskrift, skal det lages en fagbeskrivelse. Engelsk fagbeskrivelse skal fylles ut etter samme mal om med de samme frister som for den norske fagbeskrivelsen. Justering av fagbeskrivelsen skjer når innholdet i faget er justert, d.v.s. det er foretatt mindre endringer i beskrivelsen. Ved justering endres ikke fagkoden. En justering av fagbeskrivelse finner sted ved blant annet: Endring i fagansvarlig Endring i pensumlitteratur Mindre endringer i fagets temaer Endring av vurderingsform som medfører at en student som tidligere har tatt faget kan ta ny eksamen Revisjon av fagbeskrivelse skjer når innholdet er endret så mye at faget er vesentlig endret. Instituttet må da oppdatere fagkoden (justering av årstall). En revisjon av fagbeskrivelse finner sted ved blant annet: Endring i omfang (studiepoeng) Endring i læringsutbytte Større endringer i fagets temaer Endring av faglig nivå Endring av vurderingsform som medfører at en student som tidligere har tatt faget ikke kan ta ny eksamen Innarbeiding av læringsutbytte i fagbeskrivelsen blir sett på som en justering av fagbeskrivelsen, med mindre det ikke er endringer som tilsier at det er en revidering av fagbeskrivelsen. Frist for justering og revisjon av fag, samt for studie- og fagplaner, settes for 2009 til 15. april. Fra og med 2010 vil denne tidsfristen settes tidligere på året. For justeringer av fagbeskrivelser etter denne fristen må instituttleder oversende i ephorte et internt notat med vedtak og begrunnelse til studiesjef. Studiesjef er ansvarlig for at vedtak om justert fagbeskrivelsen blir oppdatert på For revidering av fagbeskrivelser etter denne fristen må instituttleder oversende i ephorte et internt notat med forslag til vedtak og begrunnelse til studiesjef. Instituttleder må videre dokumentere at forslaget til vedtak har vært bekjentgjort for alle oppmeldte kandidater i faget. Studiesjef legger deretter saken fram for behandling i studieutvalget. Studiesjef er etter behandling i studieutvalget ansvarlig for at eventuelt revidert fagbeskrivelse blir oppdatert på Side 8

9 4.1 Utfylling av feltene Følgende felter finnes: Feltnavn Fagkode (tekstlinje) Beskrivelse Fagkode med fagnummerering tildeles av instituttet i tråd med fastlagte regler (se vedlegg 5.11). Fagnavn (tekstlinje) Erstatter (tekstlinje) Navnet på faget skal gjenspeile hovedinnholdet i faget. Angir hvilken fagkode og fagnavn denne fagbeskrivelsen eventuelt erstatter. Fagnivå (utvalg) Valget er lavere grad (syklus 1) og høyere grad (syklus 2). Begrepet syklus stammer fra nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Studiepoeng (Flyttall) Varighet (utvalg+tekstfelt) Språk (utvalg) Forutsetter (tekstfelt) Antall studiepoeng for faget skal være delelig med 5 eller 7,5, men det oppfordres til at fag har størst mulig omfang med henblikk på studiepoeng. Det åpnes for unntak i forbindelse med nasjonale rammeplaner og ved spesielt begrunnede behov. Antall semestre faget går over. Fritekstfeltet kan unntaksvis benyttes ved for eksempel EVU-kurs. Dersom et fag benyttes i flere utdanninger, må fagansvarlig sørge for koordinering med de øvrige studieprogramansvarlige dersom faget flyttes fra et semester til et annet. Angir undervisningsspråk Her angis det hvilke underliggende fag som må være bestått for å kunne ta dette faget. Dersom faget forutsetter ett nytt fag som ennå ikke har fått fagkode/-navn, så angis dette som Nytt fag, og spesifiseres med foreløpig navn. Krav som forutsetter vil stoppe studenten i sin studieprogresjon. Slike krav bør være basert på en reell faglig vurdering av behovet for å ha bestått eksamen i de underliggende fag. Feltet vil også kunne benyttes for å stille krav til oppstart på bacheloroppgaver med mer. Bygger på (tekstfelt) Her angis hvilke fag dette faget bygger på. Dersom fag bygger på ett nytt fag som ennå ikke har fått fagkode/-navn, så angis dette som Nytt fag, og spesifiseres med foreløpig navn. Fag som bygger på kan brukes for å angi en anbefaling om fag som bør være tatt, uten at det er et absolutt krav til at eksamen i underliggende fag skal være bestått. Side 9

10 Feltnavn Læringsutbytte (tekstfelt) Beskrivelse Læringsutbytte er de kunnskaper og ferdigheter en student forventes å inneha ved avsluttet fag, altså det studenten skal kunne prestere som resultat av læringen. Bruk av læringsutbytte som begrep kan ikke skilles fra undervisning, læring og vurdering. Hovedpoenget med læringsutbytte er resultat av en integrert forståelse av sammenhengen mellom undervisnings- og læringssekvenser, og til slutt vurdering om hvorvidt studenten har oppnådd læringsutbyttet som er beskrevet i fagbeskrivelsen. Se vedlegg for hjelp til taksonomi for målformuleringer. Fagets temaer (tekstfelt) Pedagogiske metoder (tekstfelt) Vurderingsformer (tekstfelt) Her angis i stikkordsform hvilke temaer faget omfatter. Her skal det angis hvilke pedagogiske metoder som blir benyttet i faget. Det er mulig å kombinere flere pedagogiske metoder i ett og samme fag. Vurderingsform(ene) må beskrives slik at de er lett forståelige. Det må angis i hvilken grad enkeltelementer i eksamensarbeidene kreves bestått for å få fagkarakter (Eks. hver av delene må bestås separat ). Studieutvalget anbefaler at alle deleksamener er bestått for å få fagkarakter. Unntak skal begrunnes og presiseres. Ved bruk av deleksamener skal det fremkomme fra fritekstfeltet hvordan sammensatt karakter skal beregnes ved prosentvis vekting mellom de ulike delene. Dersom et fag består av to deleksamener som teller 50 % hver, vil det føre til at karakteren rundes oppover. På den bakgrunn bør det vurderes om deleksamener bør ha en annen fordeling enn dette. Karakterskala (utvalg) Ny og utsatt eksamen (tekstfelt) Anvendes digital eksamen, må denne beskrives i form av gjennomføring og leveringsform. Det skal angis hvilken karakterskala som benyttes. De to valgene er: Bokstavkarakter, A (best)-f (ikke bestått), med E som laveste ståkarakter Bestått/ Ikke bestått Normalordningen er at det er mulig å ta skriftlig skoleeksamen som ny og utsatt eksamen. I forhold til underveisvurdering må det vurderes om det er praktisk mulig å gjennomføre ny og utsatt eksamen eller om studenten må ta faget på nytt neste gang det gjennomføres. Ved ny og utsatt mappeeksamen må det angis om arbeidene kan forbedres eller om det må leveres inn nye arbeider. Det skal angis om eventuelle obligatoriske arbeidskrav må tas på nytt ved ny og utsatt eksamen, eller hvor lenge et sett godkjente arbeidskrav er gyldig. Side 10

11 Feltnavn Tillatte hjelpemidler (tekstfelt) Beskrivelse Feltet kan benyttes dersom studenten har lov til å benytte klart definerte hjelpemidler til eksamen. Eksempler på dette kan være: Alle trykte og skrevne Felleskatalogen Formelsamling(er) (spesifiseres) Lovsamling Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre Norsk legemiddelhåndbok Ordbok Pensumlitteratur Tabell(er) (spesifiseres) Obligatoriske arbeidskrav og bligatorisk deltakelse (tekstfelt) Obligatoriske arbeidskrav betyr arbeider, deltakelse eller undervisningselementer som studenten må ha fått godkjent før han/hun kan fremstilles til sluttvurdering i faget. Fagansvarlig må sørge for å oversende lister med godkjenning til studieseksjonen innen fastsatte frister. For å indikere arbeidsbelastningen i faget, skal det så nøyaktig som mulig angis omfang av obligatoriske arbeidskrav (antall, størrelse osv.) og obligatoriske deltakelse, og hvor stor del av arbeidene og deltakelsen som må være godkjent for å få gå opp til eksamen. Ved obligatoriske arbeidskrav må det entydig defineres hva som ligger i dette og hvordan dette håndteres. Ved obligatorisk deltakelse må det entydig defineres hva som ligger i dette og hvordan dette håndteres. Obligatoriske arbeidskrav og obligatorisk deltakelse bør i utgangspunktet kun benyttes dersom det er læringssituasjoner som er tvingende nødvendig at studenten gjennomfører eller er til stede på. Normalt bør ikke obligatoriske arbeidskrav og obligatorisk deltakelse benyttes kun for å tvinge studenten til å holde progresjon i faget. Da bør en heller benytte ulike typer underveisvurdering som for eksempel mappevurdering. Eksempel på obligatoriske arbeidskrav og obligatorisk deltakelse kan være: Administrativ pleieplan Ekskursjon(er) Laboratoriearbeid Muntlig fremlegg Pedagogisk pleieplan Praksis - Prosjektoppgave(r) Prosjektplan Rapport(er) Seminar-/samlingsdeltakelse Tester Veiledningssamtaler Øvingsoppgaver Side 11

12 Feltnavn Ansvarlig institutt (utvalg) Fagansvarlig (tekstfelt) Læremidler (tekstfelt) Beskrivelse Her angis hvilket institutt som har hovedansvar for faget. Alle fag skal ha en fagansvarlig som angis med akademisk tittel og navn. Dersom fagansvarlig ikke er avklart ved registreringstidspunktet, føres instituttleder eller studieleder opp som fagansvarlig. Det er et krav fra NOKUT at pensum/litteraturliste skal være oppgitt i fagplan/studieplan med tilhørende fagbeskrivelser. Pensum/litteraturliste defineres som obligatorisk litteratur eller læremidler tilknyttet hvert fag. Pensum/litteraturliste er grunnlag for testing til eksamen og skal være kjent av studenten. Pensum/litteraturliste skal gjenspeile læringsutbytte, mål, tema og metode i faget. Som et minimum må noen hovedkilder foreligge når fagbeskrivelsen (frist ) oversendes studiesjef som legger det fram for behandling i studieutvalget. Det skal spesifiseres i fagbeskrivelsen hvor og når den komplette pensumlitteraturen foreligger (frist 15.04). Fag uten fast pensum/litteraturliste (for eksempel PBL-studier) eller med selvvalgt litteratur skal kommenteres i fagbeskrivelsen. Komplett pensum/litteraturliste skal foreligge innen for høstsemesteret og for vårsemesteret. For studier som ikke følger normalt studieår skal pensum/litteraturliste senest foreligge én måned før studiestart. Fagansvarlig er ansvarlig for at pensum/litteraturliste foreligger og at komplett pensum/litteraturlister er tilgjengelig på web. Dato for siste revidering (tekstlinje) Dato for siste justering (tekstlinje) Supplerende opplysninger (tekstfelt) Her angis dato for siste gang dette faget er revidert. Her angis dato for siste gang dette faget er justert. Dette feltet kan benyttes til å angi supplerende opplysninger som er av verdi for studenten. Side 12

13 5 Vedlegg: 5.1 Regelverk Følgende regelverk har implikasjoner på studie- og fagplaner: Lov Lov om universiteter og høyskoler: html&kort+,+titt=h%d8gskole& Kunnskapsdepartementets Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om univer- siteter og høgskoler. Gjeldende fra : NOKUTs Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning. Forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Krav fastsatt i European Credit Transfer System (ECTS): Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Ålesund. Gjeldende fra under revisjon Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Gjeldende fra Side 13

14 5.2 Begrepsavklaringer Deleksamen: Deleksamen benyttes om eksamener som samlet inngår i vurderingsgrunnlaget for et fag. Deleksamen ender opp i en delkarakter, som ut fra en oppgitt prosentandel og gitte utregningsregler, slåes sammen til en samlet karakter for faget som helhet. Deleksamen er ofte selvstendige faglige elementer i vurderingen innenfor et fag, for eksempel mappevurderinger, lab.øvinger eller lignende. Eksamen: Som eksamen regnes alle typer prøver og arbeider som gir grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter for et fag eller for en faggruppe. Som eksamen regnes: skriftlig og/eller muntlig prøve i et fag eller kurs praktiske prøver og arbeider vurdering av veiledet praksis framvisninger og framføringer mappevurdering bedømmelse av utført laboratoriearbeid, prosjektarbeid, praksisrapport, seminararbeid, rapporter eller annen dokumentasjon som inngår i sluttvurderingen for et kurs og/eller som gir grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter på vitnemål eller karakterutskrift. Fag: Minste enhet som inngår på vitnemål/karakterutskrift. Fagets omfang uttrykkes i studiepoeng og skal være delelig med 5 eller 7,5. Unntak fra dette kan fastsettes i fagplaner på grunnlag av bestemmelser i nasjonale rammeplaner eller i spesielle tilfeller i den enkelte studieplan. Evaluering: Brukes om det arbeidet som utføres for å gjennomgå vurderingene eller vurderingsordningene (jfr. UH-loven 3-9 (1)). Evalueringen ender opp i et dokument som sier noe om vurderingene eller vurderingsordningene holder mål, er på et faglig betryggende nivå, er upartisk osv. Individuell utdanningsplan: Er betegnelsen på den lovpålagte avtalen som skal inngås mellom den enkelte student og utdanningsinstitusjonen om progresjon og fagvalg i studiet (UH-loven 4-2). Karakterutskrift: Benyttes om utskrift av studentens karakter i enkelt fag frittstående eller knyttet til et studium. Kurs: Benyttes ved Høgskolen i Ålesund som betegnelse på et ikke-studiepoenggivende etterutdanningstilbud. Læringsutbytte: De kunnskaper og ferdigheter en kandidat forventes å inneha (skal ha) ved avsluttet studium eller fag. Privatist: Som privatist regnes den som etter UH-lovens 3-10 fremstiller seg til eksamen ved høgskolen, uten å være tatt opp som student. Stikkprøve: Når en sensor etterprøver, ved å vurdere intern sensors karakterfastsetting for et utvalg besvarelser. Brukes som en del av ekstern evaluering av vurderingen/vurderingsordningen (UH-loven 3-9 (1)). Student: Som student regnes den som gjennom opptak i henhold til UH-lovens 3-7 er tatt opp til studier eller fag ved Høgskolen i Ålesund og har studierett i henhold til høgskolens eksamensforskrift. Studiepoeng: Omfanget av et fag eller kurs i høgskolens fag- og studieplaner måles i studiepoeng. 60 studiepoeng tilsvarer ett fullt studieår for heltidsstudenter. ECTS (European Credit Transfer System) Users Guide har definert arbeidsbelastningen for ett studiepoeng til å være timers arbeidsinnsats for en student. Studieprogram: Benyttes om en samling av fag som er satt sammen til en faglig enhet som utgjør minimum 30 studiepoeng i omfang. Det skal foreligge en godkjent studieplan/fagplan for alle studieprogram Side 14

15 Tema: Benyttes om en identifiserbar, avgrenset del av et fag. Tilsynssensor: Ekstern sensor evaluerer vurderingsordningene i hele eller i deler av studieprogrammet. Vitnemål: Benyttes som begrep på det dokumentet som dokumenterer fullført og avsluttet gradsstudium. Vurdering: Brukes om det arbeidet som utføres for å få frem et vurderingsuttrykk (karakter)på studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. 5.3 Saksbehandling for studieplaner/fagplaner og fagbeskrivelser Fagansvarlig registrerer faget i databasen. Deretter tas det videre til studieleder, som deretter tar det videre til instituttleder. Instituttleder oversender studieplaner/fagplaner og fagbeskrivelser til studiesjef i ephorte, som legger det fram for behandling i studieutvalget. Saksbehandlere i studieseksjonen vil bistå fagansvarlig, studieleder og instituttleder med praktiske spørsmål. Etter godkjenning i studieutvalget vil saksbehandler i studieseksjonen registrere eventuelle endringer og deretter publisere studieplaner/fagplaner og fagbeskrivelser på For frister vises det til Høgskolen i Ålesunds årshjul for det enkelte å Side 15

16 syklus gjelder til og med bachelorutdanninger Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Forslag: Forslag: Forslag: ha kunnskap om sentrale temaer og problemstillinger innenfor fagområdet ha kunnskap om grunnleggende teorier, metoder og begreper innenfor fagområdet kjenne til forsknings- og utviklings-arbeid innenfor fagområdet kunne holde seg oppdatert om sentral kunnskap innenfor fagområdet ha kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner og egenart - kjenne til relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kunne analysere fagstoff og trekke egne slutninger kunne reflektere over egen faglig eller kunstnerisk praksis og justere denne under veiledning kunne anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger kunne treffe og begrunne faglig relaterte beslutninger kunne anvende relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fag-området kunne søke, behandle og vurdere informasjon kritisk kunne skrive en resonnerende tekst beherske fagområdets normer for dokumentasjon beherske relevante faglige verktøy og teknikker, herunder digitale verktøy kunne planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver som strekker seg over tid kunne utføre prosjektbasert arbeid kunne videreutvikle sine kunnskaper, ferdigheter og forståelse gjennom videre studier og yrkesliv kunne arbeide både selvstendig og som deltaker i en gruppe kunne formidle informasjon, teorier, ideer, problemstillinger og løsninger om eget fagområde både skriftlig og muntlig kunne kommunisere om faglige temaer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet kunne bidra til utvikling av god praksis innenfor fagområdet gjennom utveksling av synspunkter og erfaringer Side 16

17 syklus gjelder mastergrader og videreutdanninger som inngår i disse Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Forslag: Forslag: Forslag: ha bred generell kunnskap innenfor faget/disiplinen og dybdekunnskaper innenfor et avgrenset område ha grunnleggende kunnskap om vitenskapelig eller kunstfaglig teori og metode, inklusive forskningsetikk kjenne til fagets/fagområdets vitenskapelige/kunstfaglige problemstillinger og den aktuelle internasjonale debatt om disse ha innsikt i fagets og utdanningens plass i / relevans for samfunnet kunne tilegne seg og anvende kunnskap på nye områder innenfor faget/ fagområdet kunne arbeide selvstendig med problem løsning på grunnlag av faglige kunnskaper kunne granske kritisk eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet kunne anvende sine faglige kunnskaper kritisk og reflektere over egen faglig praksis kunne anvende sine kunnskaper på nye områder kunne strukturere og formulere komplekse faglige resonnementer kjenne til og kunne bruke relevante metoder for forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig måte kunne gjennomføre et avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer beherske IKT-verktøy som er nødvendige for å gjennomføre et selvstendig arbeid innenfor fagområdet selvstendig kunne fortsette egen kompetanseutvikling og spesialisering kunne kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner på eget fagområde både med spesialister og til allmennheten beherske relevante kommunikative og/eller kunstneriske sjangere kunne delta i den offentlige debatten der den berører faget/fagområdet Side 17

18 syklus gjelder PhD-utdanninger Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Forslag: Forslag: Forslag: ha kunnskap om forskningsfronten på sitt fagområde ha innsikt i generelle vitenskaps-teoretiske/kunstteoretiske problemstillinger beherske fagområdets vitenskapsteori og metode kunne vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder i forsknings- og utviklingsprosjekter kunne bidra til utvikling av nye teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og vurdere disse kritisk ha innsikt i relevante forskningsetiske problemstillinger kunne formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forsknings- og utviklingsoppgaver kunne drive forskning eller faglig/kunstnerisk utviklingsarbeid på internasjonalt nivå og i en internasjonal sammenheng kunne analysere komplekse faglige spørsmål og utfordre den etablerte kunnskapen på fagområdet kunne treffe beslutninger på faglig grunnlag ut fra et komplekst dokumentasjonsgrunnlag kunne anvende sine kunnskaper og erfaringer på nye måter kunne veilede andre i forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet kunne gi undervisning innenfor fagområdet med utgangspunkt i egen forskning kunne lede komplekse arbeidsoppgaver og prosesser i tråd med etiske krav og retningslinjer kunne arbeide innenfor en tverrfaglig gruppe og påta seg ansvar for helheten kunne delta i debatter innenfor sitt fagområde i internasjonale fora Side 18

19 5.7 Taksonomi kunnskapsmål Ofte kalt kognitive mål (Blooms taksonomi) VURDERING ( høyeste ) SYNTESE ANALYSE TILLEMPING FORSTÅELSE HUKOMMELSE ( laveste ) KOGNITIVE NIVÅER Eksempler på verb som kan benyttes i innlæringsmål for kunnskaper (på det kognitive området) HUKOMMELSE Gjenkjenne Gjengi Gjenta Angi Definere Beskrive Referere Navngi Liste opp Skjelne Presentere Streke under FORSTÅELSE Gjengi Forklare Bekrefte Påvise Fortolke Vise Forutsi Formulere Angi (u)likheter Oversette Betegne Løse TILLEMPING Forutsi Velge Forklare Bruke Konstruere Finne Beregne Anvende Registrere Organisere Demonstrere Fortelle (med egne ord) ANALYSE Analysere Utlede Dele opp Finne ut Velge ut Bekrefte Skille ut Undersøke Gjøre rede for Klassifisere Identifisere Sammenligne SYNTESE Kombinere Relatere Utlede Foreslå Velge ut Presisere Planlegge Oppsummere Dokumentere Generalisere Organisere Formulere regler Trekke slutninger VURDERING Bedømme Vurdere Drøfte Diskutere Konkludere Forsvare Avgjøre Granske Begrunne Treffe beslutninger Sammenligne verdier Skille mellom Godta/forkaste Kritisere Side 19

20 5.8 Taksonomi ferdighetsmål Ofte kalt psykomotoriske mål (Simpsons taksonomi) BEARBEIDEDE OG UTVIKLEDE FERDIGHETER ( høyeste ) KOMPLEKSE FERDIGHETER VANEMESSIG HANDLING IMITASJON OG PLANLØS PRØVING HANDLINGSBEREDSKAP PERSEPSJON ( laveste ) PSYKOMOTORISKE NIVÅER Eksempler på verb som kan benyttes i innlæringsmål for ferdigheter (på det psykomotoriske området) PERSEPSJON Oppdage Fokusere Gjenkjenne Registrere Se, høre Lytte, lukte Smake Iaktta Følge med Vise oppmerksomhet Observere, bli klar over Motta (inntrykk) HANDLINGS- BEREDSKAP Forberede Fokusere Delta Følge Vise interesse Berøre/benytte Avgjøre/velge Handle/hente Forvente Bestemme seg for Foretrekke Konsentrere seg om Si/erklære seg klar til IMITASJON OG PLANLØS PRØVING Imitere Etterligne Kopiere Gjenta Forsøke Prøve Foreta Følge Løfte Trekke til/dra (til) Løsne Behandle Velge (rett) VANEMESSIG HANDLING Foreta Tilpasse Atskille Justere Bruke, benytte Beherske Måle opp Sette sammen Rette feil Utføre, gjøre Stille (om) Velge (blant) Vedlikeholde Holde ut Gjennomføre KOMPLEKSE FERDIGHETER Tilvirke Fremstille Lage Bearbeide Produsere Gjennomføre Reparere (De)montere Forme Atskille Sette sammen Utøve kraft Vise hurtighet Presisjon Utholdenhet BEARBEIDEDE OG UTVIKLEDE FERDIGHETER Improvisere Kombinere Komplettere Beherske Forandre, variere Forbedre Reparere Fornye Mestre Videreutvikle Vises Side 20

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer