Pedagogikk. Norsk jernbaneskole - undervisningsteorier, læringsstrategier og metoder

Transkript

1 Pedagogikk Norsk jernbaneskole - undervisningsteorier, læringsstrategier og metoder Mange av våre veiledere, instruktører og lærere er ikke lærerutdannet, men utfører undervisningsoppgaven i kraft av sin kompetanse som fagperson. Vi er stolte av å ha så mange dyktige fagpersoner, som også stiller seg positive til å videreformidle sin kunnskap til andre, både kolleger og til våre kommende generasjoner. I dette heftet ønsker vi å gi de som har et ønske om å forstå de pedagogiske prinsippene en liten smakebit på hva dette kan være. Dette er ingen fasit på å være en god lærer og formidler, men noen teoretiske tips og råd til din undervisning for Norsk jernbaneskole.

2 2 Innhold Pedagogikk... 4 Taksonomier... 5 Blooms taksonomi - kunnskapsmål... 5 Simpsons taksonomi ferdighetsmål... 5 Hvordan bruke taksonomi i formulering av å beskrive mål... 6 Didaktikk... 7 Den didaktiske relasjonsmodellen... 8 Læringspyramiden... 9 Den proksimale utviklingssonen - mesterlære... 9 Ufullstendige setninger den pedagogiske sol Hensikt Anvendelsesområder Kommentarer Anerkjennende kommunikasjon Åpne spørsmål Lukkende spørsmål Læringsstrategier CRISS - Creating Independence through Student-owned Strategies Hvordan bruke CRISS? Hvordan virker CRISS differensierende? Planlegging av undervisning Lærer - mål og innhold: Hvordan motivere for arbeidet og hente fram studentenes bakgrunnskunnskap? Underveisvurdering Studentens rolle Eksempler på læringsstrategier Tankekart Styrkenotat/Styrkekart Sirkel - diagram Vet/Ønsker/Lært-skjema Ordkart Rammenotat - tabell To-kolonne Referanser:

3 3 3

4 4 Pedagogikk Begrepet pedagogikk oppfattes i vanlig språkbruk som kunnskap om de teknikker som er hensiktsmessige ved overføring av definerte læringsmål til en bestemt målgruppe ved undervisning. Pedagogikk er læren om oppdragelse, undervisning og læring. Den henter sin kunnskap og synspunkter fra en rekke ulike vitenskaper som for eksempel filosofi, psykologi, sosiologi og historie. Pedagogikken har flere forskjellige overføringsarenaer for læring som både kan være formelle og uformelle. Den formelle læringen foregår primært innenfor organiserte rammer og har klare mål med undervisning og læring. Som instruktør har du et mål for opplæringen på ditt kurs. Sett opp dette målet for planlegging og tilrettelegging av undervisningen. Fokuser på målet når kurset starter, slik at alle vet hva som er forventet kunnskap ved kursets slutt. Ta frem igjen målet, og sjekk om læringsmålet er oppnådd. Dette kan gjøres ved kontrollprøver eller annen evaluering. Som metode for annen evaluering kan du for eksempel bruke den pedagogiske sol ufullstendige setninger som blir beskrevet litt senere i heftet. 4

5 5 Taksonomier Både Blooms og Simpsons taksonomi er et klassifiseringssystem for ulike læremål som pedagoger setter for sine studenter. I Blooms kunnskapstaksonomi bruker man seks hierarkisk ordnede klasser, der det øverst ligger vurdering som er målet for all undervisning, og det laveste nivået er kunnskap på bunnen av hierarkiet. I Simpsons ferdighetstaksonomi finner du tilsvarende klasser hvor utviklede ferdigheter ligger øverst, og persepsjon/bevissthet ligger nederst i dette hierarkiet. Blooms taksonomi - kunnskapsmål 1. Vurdering Å kunne bedømme noe ut fra forskjellige kriterier 2. Syntese Å kunne trekke egne slutninger, utlede abstrakte relasjoner 3. Analyse Å kunne se sammenhenger 4. Anvendelse Å kunne bruke kunnskap og forståelse i konkrete situasjoner 5. Forståelse Å kunne sammenfatte og gjengi kunnskap med egne ord 6. Kunnskap Å kunne gjengi innlært stoff Simpsons taksonomi ferdighetsmål 1. Utviklede ferdigheter Å kunne kombinere, og ikke minst bruke nye ferdigheter 2. Komplekse ferdigheter Å kunne lage, sette sammen og produsere 3. Vanemessig handling Å kunne rutinemessig foreta, tilpasse og beherske praksis 4. Imitasjon Å kunne foreta planløs prøving og etterlikne 5. Handlingsberedskap Å kunne benytte og forberede, vise interesse for praksis 6. Persepsjon/bevissthet Å kunne oppdage, gjenkjenne og registrere 5

6 6 Hvordan bruke taksonomi i formulering av å beskrive mål Klassifikasjonsmodell blir mye anvendt i formulering av hva som kan forventes av læringsutbytte. Taksonomien angir verb som kan beskrive læringsutbytte på ulike nivåer. Nivå Høyt Lavt Kunnskapsmål Vurdering: Bedømme, drøfte, kritisere, avgjøre i forhold til indre/ytre kriterier, vurdere, diskutere, konkludere, forsvare, avgjøre, granske, begrunne, treffe beslutninger, sammenligne verdi, skille mellom, godta/forkaste, kritisere Syntese: Generalisere, organisere, oppsummere, trekke konklusjoner, kombinere, relatere, utlede, foreslå, velge ut, presisere, planlegge, oppsummere, dokumentere, formulere regler, trekke slutninger Analyse: Analysere, dele opp, identifisere, sammenlikne, undersøke, finne ut, velge ut, bekrefte, skille ut, gjøre rede for, klassifisere Anvendelse: (tillemping) Fortolke, tilpasse, overføre, kunne bruke, forutsi, velge, bruke, konstruere, finne, beregne, anvende, registrere, organisere, demonstrere, fortelle (med egne ord) Forståelse: Forklare, tolke, vise til forskjeller, likheter og særtrekk, bekrefte, påvise, fortolke, vise, forutsi, formulere, angi (u)likheter, oversette, beregne, løse Faktakunnskap: (hukommelse) Gjengi, beskrive, definere, regne opp, referere, navngi, liste opp skjelne, presentere, streke under Målområder Ferdighetsmål Utviklede ferdigheter: (Bearbeidede ferdigheter) Mestre, kombinere, fornye, improvisere, videreutvikle, komplettere, beherske, forandre-variere, forbedre, reparere, fornye, vise smidighet, styre Komplekse ferdigheter: Bearbeide, tilvirke, vise presisjon, utføre med flyt, framstille, lage, produsere, gjennomføre, reparere, (de)montere, forme, atskille, sette sammen, utøve kraft, vise hurtighet, presisjon, utholdenhet Vanemessig handling: Gjennomføre, tilpasse, rette feil, utføre selvstendig, foreta, atskille, justere, bruke benytte, beherske, måle opp, sette sammen, rette feil, utføre gjøre, stille (om), velge (blant), vedlikeholde, holde ut, gjennomføre Imitasjon: (planløs prøving) Gjenta, etterlikne, prøve, utøve under veiledning, imitere, kopiere, gjenta, forsøke, foreta, følge, løfte, trekke til dra (til), løsne behandle, velge (rett) Handlingsberedskap: Forberede, vise interesse, benytte, delta i, forberede, fokusere, delta, følge, vise interesse, berøre/benytte, Avgjøre/velge, handle/hente, forvente, bestemme seg for, foretrekke, konsentrere seg om, si/erklære seg klar til Persepsjon: Iaktta, være oppmerksom på, registrere, oppdage, fokusere, gjenkjenne, registere, se, høre, lytte, lukte, smake, følge med, vise oppmerksomhet, observere, bli klar over, motta (inntrykk) 6

7 7 Didaktikk Didaktisk relasjonstenkning er en modell for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning. Den ble første gang presentert av Bjarne Bjørndal og Sigmund Lieberg i Siden da her denne modellen vært det mest brukte planleggingsverktøyet for undervisning i Norge. Didaktikk er sentreringspunktet i pedagogikkfaget, også kalt skjæringspunktet mellom teori og praksis. Didaktikk handler om hva som skal læres, hvordan det skal gjøres, hvorfor det skal læres, og hvordan det skal arbeides i undervisningen. Modellen under er hentet i fra boka til Hiim og Hippe, Undervisning for yrkesfaglærere, side 35. (Hiim & Hippe, 2009) 7

8 8 Den didaktiske relasjonsmodellen Mål Målsetting er viktig for læring, mål å styre mot og etter, og som kan nås med undervisning. Målfaktoren har med forventning av oppnådd kompetanse i løpet av undervisningsperioden. Mål kan også formuleres som prosessmål eller delmål, hvor kursdeltagerne stadig er i utvikling, og instruktøren følger denne utviklingen i løpet av en kursperiode over en viss varighet. Innhold beskriver hva som skal læres, lærestoff og tema ut fra lærerplan/mål for kurset. Deltakerforutsetninger tar utgangspunkt i ulike forventninger, kunnskaper, erfaringer hos kursdeltagerne. En gruppe kan bestå av kursdeltagere på svært forskjellig kunnskaps- og ferdighetsnivå, og dette må tas hensyn til i undervisningen. Vurdering - dette er en viktig faktor i undervisningen, og kan brukes på flere forskjellige områder. Vi kan vurdere resultatet av læringen i form av prøver, eller se på måloppnåelsen ved en felles evaluering ved kursslutt. Har deltagerne den kompetansen de skal ha ved kursslutt? Sjekk med målet for kurset. Arbeidsmåter - viser til hvordan lærere tilrettelegger for kursdeltagerens læring, det være seg teoretisk eller praktisk opplæring. Dette omfatter både lærerens undervisning og praktisk arbeid. Dette må være gjenstand for planlegging før undervisningen starter. Rammefaktorer - Rammefaktorer har med omgivelsene rundt undervisningen å gjøre. Det er de forholdene som på ulike vis begrenser eller muliggjør undervisning og læring. Det kan være læremateriell som lærebøker, praktiske oppgaver, tidsramme, hvor undervisningene foregår, og andre faktorer som har betydning for undervisningen. Denne modellens utforming illustrerer et dynamisk syn på undervisningsprosessen, og det er et hovedpoeng at ingen av kategoriene kommer først. De seks faktorene er likeverdige og påvirker hverandre gjensidig. Modellen viser hvor sammensatt og mangfoldig didaktisk virksomhet er, fordi så mange forhold griper inn i hverandre, og hvordan det må tas høyde for alle forhold i undervisningen. (Hiim & Hippe, 2009) 8

9 9 Læringspyramiden Til tross for at det på hele 1900-tallet har vært framholdt at læring skjer best når studenten er aktiv selv er det fortsatt mye undervisning og formidling preget av å være lærerstyrt. Læreren er den aktive og opplæringen retter seg mot klassen som en homogen gruppe. Hvilket ferdighetsnivå læreren innretter fellesundervisningen sin mot er ikke kjent. Mange hevder at det er mot gjennomsnittsstudenten i klassen. Det fører til at mye av undervisningen blir for vanskelig for de svake studentene og de flinke studentene kjeder seg. Denne læringspyramiden illustrerer hvor mange prosent læring som i gjennomsnitt kommer ut av ulike arbeidsmåter (Johnson & Johnson, 1998). Modellen viser at det ikke bare er aktivitet som er viktig for læring. Samarbeid med andre øker læringseffekten betydelig. Dersom studentene skal tilegne seg kunnskaper må vi sørge for at vi bruker metoder som aktiviserer dem. Den proksimale utviklingssonen - mesterlære Lev Vygotskys mente at all læring var en sosial og kulturell kontinuerlig prosess. Vygotskys proksimale utviklingssone er læringen som ligger i sonen 9

10 10 mellom eksisterende kunnskap og ferdigheter, og det som er mulig å tilegne seg av kunnskap i fellesskap med andre med mer kunnskap og ferdigheter. Instruktørens utfordring er her å kunne utnytte denne utviklingssonen til å motivere kursdeltageren til å arbeide aktivt sammen med sine veiledere og meddeltagere for å strekke seg etter, og mestre ny kunnskap. Dette er en form for mesterlære der deltagerne lærer av instruktør og hverandre. Dette fremmer også dialogen mellom deltagerne. Samarbeid og dialog fremmer læring, og på en slik læringsarena er alle likestilt og kompetanseutveksling foregår. Dette er noe en instruktør bevisst kan bruke i undervisningen, ved å plassere faglige sterke og mindre sterke individer sammen i grupper, eller bruke metoder der dialog er en del av arbeidet med oppgavene for eksempel. (Vygotsky, 1982) 10

11 11 Ufullstendige setninger den pedagogiske sol En pedagogisk sol er en tegnet sirkel med en ufullstendig setning - og med stråler rundt til fullførelse av setningen. Instruktøren definerer setningen inni sirkelen, og deltakerne fullfører setningen individuelt. Setningen representerer noe instruktøren vil henlede deltakernes oppmerksomhet på. Deltakerne kan så dele de fullførte setningene de har skrevet, med hverandre - og også sine refleksjoner i forhold til disse. Hensikt Hensikten med den pedagogiske sola er å lede deltakernes oppmerksomhet mot aktuelle tema i undervisningen. Dialogen i gruppa kan så bidra til erkjennelse. Ved at oppmerksomheten blir ledet mot noe, kan man oppdage hva det dreier seg om. Deretter kan bevisstgjøring føre til mulighet for valg i forhold til konsekvenser av oppdagelsen, for eksempel valg i forhold til det å endre noe. Oppmerksomhet kan på denne måten være et middel til bevisst forandring og læring. (Grendstad,1986). At setningen inni sirkelen er ufullstendig, skaper ifø1ge gestaltpsykologien et behov for å fullføre setningen. Dermed stimuleres tankene til å assosiere og finne fortsettelser på setningen helt til alle strålene er utfylt. Det er derfor et poeng i seg selv å tegne sola med strålene før man begynner å arbeide med å fullføre setningen. De fullførte setningene er uttrykk for noe i en selv, og man kan oppdage og bli oppmerksom på hva setningen uttrykker. 11

12 12 Anvendelsesområder Den pedagogiske sola kan brukes i alle faser i undervisning og evaluering når det er behov for at de enkelte deltakerne blir oppmerksomme på seg selv og sine egne holdninger, reaksjoner, assosiasjoner, eller hva noe innebærer for dem selv. Instruktøren kan i her-og-nå-situasjonen be deltakerne ta frem et ark og tegne en pedagogisk sol, for så å gi dem den ufullstendige setningen inni. Kommentarer Hvilken setning som er ufullstendig og står inni sola, er av stor betydning. Den må fokusere på det som er hensikten med sol-oppgaven. Det kan være hensiktsmessig at instruktøren selv fullfører setningene i planleggingsfasen før undervisningen for å prøve ut hvordan de virker. Det er også viktig at solstrålene er tegnet før setningen fullføres fordi solstråler uten fullførte setninger kan stimulere behovet for å gjøre oppgaven ferdig. 12

13 13 Anerkjennende kommunikasjon Anerkjennelse betyr at jeg lar den andre få være ekspert på sin egen opplevelse og situasjon. Som instruktør er det viktig å utvikle en anerkjennende relasjon til deltakerne/studentene på kurset. Kjennetegn på en anerkjennende væremåte kan være: Forstå deltakerne ut fra egne forutsetninger Få tak i meningen de tillegger det de beskriver Prøve å få øye på sammenhengen/konteksten i det de beskriver Ta inn hele måten ting blir formidlet på Vokte seg for å tro at man forstår den andre ut fra seg selv Å anerkjenne et annet menneske handler om å gi kraft til den andres opplevelse Still åpne, undrende spørsmål Sjekke ut om du har forstått riktig o Forstår jeg deg riktig når jeg? Vi kan aldri forstå et menneske, men i forsøket på å forstå ligger kimen til en anerkjennende relasjon. Åpne spørsmål Åpne spørsmål er setninger som starter med spørreord som hva, hvordan og hvilke? Hva: Hva tror du er grunnen til at? Hva er du fornøyd med? Hvordan: Hvordan vil du gå videre? Hvordan tror du det blir nå du gjør det sånn? Hvilke: Hvilke forventninger har du til? Hvilke muligheter ser du her? Lukkende spørsmål Gir alltid ja eller nei svar. Det er viktig å unngå hvorfor-spørsmål, fordi det nesten alltid skaper et behov for å forsvare seg 13

14 14 Læringsstrategier Den aktive student For å lære mest mulig effektivt, må jeg stille meg disse spørsmålene mens jeg arbeider: For å lære mest mulig effektivt, må jeg stille meg disse spørsmålene mens jeg arbeider: Hva kan jeg fra før? Hvordan finne dette ut? Er jeg sikker på hvordan og hva jeg skal gjøre? Hvilke strategier bruker jeg for å lære? Hva skal jeg lære? Hensikt og hvilke lærermål er satt opp Hvordan gikk det? Hvordan bruke mine sterke sider best mulig? 14

15 15 CRISS - Creating Independence through Student-owned Strategies Denne modellen baserer seg på Dr. Carol Santas undervisningsmodell om læringsstrategier. Noe av det viktigste studenter bør lære er å bli bevisst hvordan de kan planlegge, gjennomføre og vurdere egen læring. Modellen har utviklet framgangsmåter for å systematisere og bevisstgjøre læring. Studenter som er metakognitive og overvåker sin egen læringsprosess, reflekterer over og aktivt påvirker den, er de som lærer aller best. Metodene kan være tanke/ordkart, sirkeldiagram, rammenotat, vet/ønsker/lærtskjema, to-kolonne, samt andre studenter lærestrategier som vi beskriver ytterligere senere i heftet. Vet/Ønsker /Lært skjema To-kolonne Tanke og/eller ordkart Læringsstrategier Sirkeldiagram Rammenotat Hvordan bruke 15

16 16 CRISS? Innlæring av nytt og vanskelig stoff gjennomføres i fire faser: 1. Introduksjon/presentasjon 2. Modellering av lærer 3. Veiledet øving/praksis 4. Studenten i selvstendig arbeid Læreren har videre opplæringsstrategier for å lære studentene å 1. hente fram bakgrunnskunnskap 2. ha klare mål 3. gjennomskue forfatteres håndverk; fremstilling, innhold og organisering 4. være aktivt lærende 5. kunne organisere og strukturere innhold 6. opparbeide refleksjonskompetanse Hvordan virker CRISS differensierende? Studenten får et metaperspektiv på egen læring og utvikler dermed egne strategier for læring. Du lærer å lære! Læringsstrategiene gir effektive lesere støtte til utvelgelse av informasjon støtte til organisering av informasjon overføring av informasjon til langtidsminnet Noe av kjernen i "Lære å lære" er at studentene blir bevisst på egen læring og læringsstrategier gjennom at de uttrykker på mange forskjellige måter hva de kan, hva de har lært og hva de gjorde for å lære. Kan du ikke uttrykke hva du har lært - har du heller ikke lært det! 16

17 17 Planlegging av undervisning Lærer - mål og innhold: Hvilke(t) kompetansemål er overordnet og hvordan formulere læringsmål? Hvilket lærestoff og hvilke aktiviteter er nødvendige for at studentene skal kunne mestre læringsmålene? Hvordan kan jeg benytte ulike arbeidsoppgaver, lærestoff og læremidler for å tilrettelegge slik at studentene kan få bruke sine sterke sider underveis? Hvordan skal jeg organisere læringsarbeidet? Hvordan motivere for arbeidet og hente fram studentenes bakgrunnskunnskap? Dette kan være mulige innfallsvinkler: en historie, bilder, film eller noe konkret tilknyttet temaet. Læringsstrategier Hvilke strategier passer det å bruke til dette læringsløpet/denne teksten/oppgaven? Underveisvurdering Hvordan sjekker jeg ut hva studentene sitter igjen med? Hvordan og når gir jeg mine studenter fremovermeldinger slik at de vet hva som skal til for å lære mer? Hvordan kan studentene gjøres kjent med hva som vektlegges i vurderingen av arbeidet deres? Hvordan skal studentene vurdere sitt eget arbeid? 17

18 18 Studentens rolle Studentene må FØR arbeidet bli spurt eller spørre seg selv: Er jeg sikker på hva jeg skal lære? Er jeg sikker på hvordan jeg skal lære? Hva kan jeg om dette fra før? Hvordan kan jeg bruke mine sterke sider for å lære best mulig? Studentene må UNDER arbeidet bli spurt eller spørre seg selv: Hvilke strategier skal jeg bruke? Studentene må ETTER arbeidet bli spurt eller spørre seg selv: Hva har jeg lært? Hva er det jeg behersker og hva er kvaliteten på mitt arbeid? Hva gjorde jeg som var bra? Hva kunne jeg gjort bedre eller annerledes? Hvordan kan jeg bruke disse erfaringene når jeg skal lære mer? 18

19 19 Eksempler på læringsstrategier Tankekart Styrkenotat/Styrkekart Et kreativt verktøy brukt til å systematisere ideer, tanker og opplysninger om et tema, en tekst eller et bilde. Lett å bruke sammen med brainstorming/idédugnad. Tankekartet kan også brukes som en disposisjon for videre arbeid. Kategoriseres opplysningene, kalles det et strukturert tankekart. Et styrkenotat/styrkekart er en variant der man strukturerer stoffet ved å organisere opplysninger i overordnende og underordnede deler. Sirkel - diagram I sirkel-diagrammet synliggjør man likheter og forskjeller ved to eller flere ting. I yttersirklene settes det som er særegent for det som skal sammenliknes, mens man i midtsirkelen setter det som er felles. Vet/Ønsker/Lært-skjema I et VØL-skjema setter man opp hva man vet fra før (V), og hva man ønsker å lære mer om (Ø) i forkant av et arbeid. I etterkant fyller man inn hva man har lært (L). I et VØL-skjema får man frem bakgrunnskunnskap og viser hensikt/mål og motiverer for videre arbeid. Ordkart Ordkartet hjelper oss å utvide betydningen av et ord ved hjelp av definisjoner, klargjøringer, beskrivelse og eksempler. Dersom elevene ikke kjenner til begrepene bak ord eller ikke har nødvendig ordforråd, vil de kunne få problemer med å forstå og lære fagstoffet. Rammenotat - tabell En metode for å hjelpe studentene til å organisere og huske opplysninger. Rammenotatet viser visuelt sammenhengen mellom elementene, og hjelper de til å se og forstå forholdet mellom ideer. Viktig at studentene er med å utarbeide rammene og innholdet i dem. To-kolonne To-kolonne er også en metode for å organisere opplysninger, og er nyttig til tekster som krever kritisk reflekterende tenkning. Det finnes ulike former som kan tydeliggjøre analyse av problemer, problemløsning og beskrivelse av fremgangsmåter. 19

20 20 Referanser: Hiim, H., & Hippe, E. (2009). Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Johnson, D., Johnson, R., Haugaløkken, O., & Aakervik, A. (1986). Samarbeid i skolen. Namsos: Pedagoisk Psykologisk Forlag AS. Vygotsky, L. (1982). Tænkning og sprog. København. 20