Motivasjon for skolearbeid

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Motivasjon for skolearbeid"

Transkript

1 Motivasjon for skolearbeid Einar Skaalvik NTNU og Samfunnsforskning AS 1

2 Undersøkelse i Oppland fylke våren 2010 Spørreskjema til elevene om motivasjon og opplevelse av skolen Deltakelse fra 22 av kommunene i Oppland 8933 elever fra trinn 3282 elever fra ungdomstrinnet 2

3 Formålet med undersøkelsen få et bilde av elevenes motivasjon for skolearbeid og aspekter ved elevenes opplevelse av skolen kartlegge utvikling av motivasjon etc. fra 4. til 10. trinn undersøke om skolestørrelse har noen betydning analysere sammenhenger mellom elevenes opplevelse av skolen og deres motivasjon for skolearbeid. undersøke om disse sammenhengene (hva som har betydning for motivasjon) endrer seg med alderen fremme noen forslag til hva skolene kan gjøre for å fremme motivasjon hos elevene. 3

4 Mål på motivasjon Indre motivasjon Innsats Hjelpesøkende atferd 4

5 Indre motivasjon Indre motivasjon er en følelse eller opplevelse Interesse, lyst, glede Motivasjonen ligger i aktiviteten Mest varige motivasjon Når betingelsene endrer seg Når aktiviteten blir frivillig Når forventning om belønning ikke lenger er til stede Måling av indre motivasjon: Selvrapportert Interesse for skolefag, lyst til å arbeide med skolefag, like skolearbeid 5

6 Innsats Innsats er en motivert atferd Kan være et resultat av indre motivasjon Men atferden i seg selv viser ikke hva som motiverer elevene, hva som er elevenes mål Eksempel på måling elevenes egen vurdering av innsats Når jeg gjør skolearbeid, gjør jeg alltid mitt beste Jeg slurver mye med skolearbeidet Jeg gjør alltid leksene mine 6

7 Hjelpesøkende atferd Å søke eller be om hjelp når en trenger det Viktig læringsstrategi Gitt at elevene får utfordringer, vil alle komme i situasjoner hvor de trenger hjelp Ikke alle søker hjelp. Ulike årsaker: Mangel på motivasjon Erfaring med at hjelp ikke gir resultater Mangel på forventning om å få hjelp Utrygghet og behov for forsvar Mangler positivt forhold til lærer 7

8 Hjelpesøkende atferd Eksempel på måling elevenes vurdering Jeg ber læreren om hjelp hvis det er noe jeg ikke får til Selv om det er noe jeg ikke forstår, ber jeg ikke om hjelp 8

9 Noen eksempler på svarfordeling for hele utvalget 9

10 Jeg liker å gjøre skolearbeid 50 % svarer at dette er usant 20 % helt usant 30 % litt usant 37 % litt sant 13 % helt sant 10

11 Jeg gjør alltid leksene mine 18 % svarer at dette er usant 5 % helt usant 13 % litt usant 31 % litt sant 51 % helt sant 11

12 Selv om det er noe jeg ikke forstår på skolen, ber jeg ikke om hjelp 22 % svarer at dette er sant 52 % helt usant 26 % litt usant 16 % litt sant 6 % helt sant 12

13 Utviklingstrekk 13

14 Figur 1. Indre motivasjon Klassetrinn 14

15 Eksemplifisering av utvikling Andel elever som svarer at det er usant at de liker å gjøre skolearbeid (Indre motivasjon): Barnetrinn 29 % Ungdomstrinn 68 % 15

16 Figur 2 Innsats Klassetrinn 16

17 Eksemplifisering av utvikling Andel elever som svarer at de alltid gjør så godt de kan når de gjør skolearbeid (innsats) Barnetrinn 64 % Ungdomstrinn 29 % 17

18 18

19 Eksemplifisering av utvikling Andel elever som svarer at det er helt sant at de ber om hjelp på skolen når de trenger det (hjelpesøkende atferd) Barnetrinn 72 % Ungdomstrinn 37 % 19

20 Hvordan kan vi forstå denne utviklingen? Mange forhold kan ha betydning Vi har sett på noen forhold ved elevenes opplevelse av skolen 20

21 Forhold som kan ha betydning for elevenes motivasjon Skolens målstruktur Faglig tilpassing Støttende lærere 21

22 Skolens målstruktur (goal structure) Skolens verdigrunnlag Målstruktur reflekterer hva som er viktig i en institusjon eller organisasjon Vises av de signalene som sendes om Hva som prioriteres Hva som belønnes 22

23 To ulike typer av signaler i skolen Signal om at det som er viktig er at elevene: Lærer, Utvikler seg Har framgang Gjør sitt beste Signal om at det er : Resultatene som teller Det viktigste er hvor godt en gjør det på prøver Det er viktig å gjøre det bedre enn andre. 23

24 Hvordan sendes signalene om hva som er viktig i skolen? Samfunnsdebatten Den formelle og uformelle vurderingen Hva som vurderes Hvordan vurderingen foregår (eks. nasjonale prøver) Hvordan prøveresultater omtales og brukes Lærernes daglige kommunikasjon med elevene Hvem som mottar ros Hva som blir rost Kriterier for vurdering Framgang, forbedring, nå personlige mål Relativ vurdering (i forhold til andre) 24

25 To typer av målstruktur Læringsorientert / oppgaveorientert Vekt på læring og forståelse, at elevene gjør sitt beste, utvikler seg, har framgang Suksess forstås som framgang, forbedring, og å nå egne mål Prestasjonsorientert / konkurranseorientert Vekt på resultatene, viktig å bli best Suksess forstås som å være best eller blant det beste Ikke et enten eller. Spørsmålet er hvor tyngdepunktet ligger 25

26 Lærings- eller oppgaveorientert Vekt på kunnskap, forståelse, mening Individuelle mål basert på elevenes forutsetninger Individuell forbedring og mestring Innsats viktigere enn resultat Samarbeid stimuleres Vurdering mot individuelle mål og tidligere resultater Vurdering av prosess og strategi Feil er en naturlig del av læringsprosessen 26

27 Prestasjons- eller konkurranseorientert Resultatene teller mer enn innsats Hovedvekt på det som kan måles Synliggjøring av resultater Resultatene sammenlignes (elevnivå, skolenivå osv) Konkurranse viktig å være best Ikke belønning til alle To be worthy is to be able (Martin Covington) 27

28 En sammenligning Læringsorientert Vekt på læring Vekt på prosessen Vurdering mot individuelle mål og forbedring Samarbeid Framgang som kriterium på å lykkes Prestasjonsorientert Vekt på resultatene Vekt på produktet Vurdering mot andre elever, andre skoler og felles mål Konkurranse Å bli bedre enn andre eller ikke bli svakest som kriterium på å lykkes 28

29 Elevenes målorientering en konsekvens av skolens målstruktur Oppgaveorientert / læringsorientert Ego-orientert / prestasjonsorientert 29

30 Oppgave-orientering Målet er å gjøre oppgaven, løse problemet, forstå, lære Opptatt av oppgaven, av problemet Lite opptatt av omgivelsene Kan helt glemme omgivelsene og tiden 30

31 En oppgave-orientert elev tenderer til å søke (optimale) utfordringer å ha større utholdenhet når en møter vansker å søke hjelp når en trenger det å vurdere prosessen så vel som resultatet se feil som en naturlig del av læringsprosessen å vurdere resultatene mot egne mål 31

32 Viktig om målstruktur Ikke et enten eller. Spørsmålet er hvor tyngdepunktet ligger Det avgjørende er elevenes opplevelse av skolen - hvilke signaler elevene mottar. 32

33 Eksempler på måling av målstruktur på elevenes opplevelse Læringsorientert målstruktur På denne skolen får elevene ros hvis de gjør så godt de kan Mine lærere roser elevene når de forbedrer seg Prestasjonsorientert målstruktur På denne skolen blir elevene sammenlignet med hverandre Lærerne roser de elevene som gjør det best 33

34 Faglig tilpassing og forventning om mestring Kravet om tilpassing begrunnes med behovet for forventning om mestring 34

35 Forventning om mestring har betydning for: Kognisjoner (tanker og forestillinger) Følelser Motivasjon Atferd Prestasjoner 35

36 Forventning om mestring og motivasjon Forventning om mestring har betydning for: indre motivasjon innsats utholdenhet når utfordringene blir store valg av aktiviteter 36

37 Mestringsforventning self-efficacy En persons forventning om å kunne utføre bestemte oppgaver i bestemte situasjoner Regne bestemte typer av matematikkoppgaver (eks. prosentregning) Føre en samtale på engelsk Lese en tekst på to sider på 10 min. Svømme 1000 meter når det er 18 grader Skåre på en straffe (i fotball) med en topp målvakt i buret 37

38 Mestringsforventning er En situasjonsbestemt vurdering av å være i stand til å utføre bestemte oppgaver for å nå bestemte mål. 38

39 Mestringsforventning varierer med: hvilke oppgaver en blir bedt om å løse hvor lang tid en har på seg hvilke hjelpemidler en har til rådighet hvilke arbeidsforhold en har Teoretisk kan alle elevene ha forventning om mestring Et spørsmål om tilrettelegging og tilpassing 39

40 Kilder til mestringsforventning Erfaringer med mestring av tilsvarende oppgaver Krever tilpassing Faglig tilpassing Tilpassing av arbeidsformer, mål, lærestoff og arbeidsoppgaver til elevenes ståsted Arbeidsoppgaver Arbeid i mestringssonen når en ikke har tilgang på lærer (eks. lekser) Arbeid i nærmeste utviklingssone når en har tilgang på lærer 40

41 Andre kilder til mestringsforventning Andres eksempler Oppmuntring Attribusjon 41

42 Internal Eksternal Kontrollerbar Ukontrollerbar 42

43 Internal Eksternal Kontrollerbar Ukontrollerbar Innsats Strategi Evner? Flaks/uflaks Sykdom 43

44 Vårt mål på mestring/tilpassing To eksempler Tenk på når du arbeider med matematikk på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer? Tenk på hjemmeleksene dine i matematikk. Hvor ofte greier du å gjøre oppgavene som står på arbeidsplanen på egen hånd? 44

45 Støttende lærere Emosjonell støtte Positivt emosjonelt forhold til lærerne Følelse av Tilhørighet Anerkjennelse / bli sett og bekreftet Respekt Trygghet 45

46 Vårt mål på støttende lærere Jeg føler at lærerne bryr seg om meg Lærerne behandler meg på en vennlig måte Jeg føler meg trygg sammen med lærerne 46

47 Noen eksempler på svarfordeling for hele utvalget 47

48 Elevenes mestringserfaringer i matematikk Tenk på når du arbeider med matematikk på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer? Aldri 5 % Sjelden 21 % Ofte 54 % Alltid 20 % 48

49 Elevenes mestringserfaringer i matematikk Tenk på hjemmeleksene dine i matematikk. Hvor ofte greier du å gjøre det som står på arbeidsplanen på egen hånd? Aldri 6 % Sjelden 21 % Ofte 54 % Alltid 19 % 49

50 Læringsorientert målstruktur På denne skolen får elevene ros hvis de gjør så godt de kan 84 % svarer at dette er sant 45 % helt sant 39 % litt sant 13 % litt usant 3 % helt usant 50

51 Prestasjonsorientert målstruktur På denne skolen blir elevene sammenlignet med hverandre 46 % svarer at dette er sant 12 % helt sant 34 % litt sant 29 % litt usant 25 % helt usant 51

52 Støttende lærere Jeg føler at lærerne bryr seg om meg 84 % svarer at dette er sant 46 % helt sant 38 % litt sant 12 % litt usant 4 % helt usant 52

53 Noen utviklingstrekk 53

54 Støttende lærere (elevenes Opplevelse) 54

55 Elevenes opplevelse av skolen som læringsorientert (vekt på framgang og forbedring) 55

56 Elevenes opplevelse av skolen som prestasjonsorientert eller konkurranseorientert (Vekt på å bli best) 56

57 57

58 58

59 Skolestørrelse antall elever Under Over

60 Skolestørrelse Barnetrinnet d Under 80 elever (n = 629) 80 til 200 elever (n = 2776) Over 200 elever (n = 2246) Indre motivasjon 2,87 2,91 2,93 0,08 Innsats 3,42 3,43 3,39 0,06 Hjelpesøkende atferd 3,66 3,64 3,57 0,18 Læringsorientert målstruktur 3,52 3,58 3,50 0,17 Prestasjonsorientert målstruktur 2,25 2,32 2,29 0,12 Faglig selvoppfatning 2,99 3,00 2,97 0,04 Støttende lærere 3,52 3,55 3,52 0,06 Tilpassing 1 3,20 3,18 3,14 0,06 60

61 61 0,05 4,05 4,01 Karakterer 0,06 3,03 3,06 Tilpassing 0,04 3,23 3,26 Støttende lærere 0,01 2,83 2,83 Faglig selvoppfatning 0,17 2,68 2,58 Prestasjonsorient ert målstruktur 0,11 3,21 3,27 Læringsorientert målstruktur 0,05 3,26 3,29 Hjelpesøkende atferd 0,08 3,95 4,01 Innsats 0,06 2,51 2,48 Indre motivasjon 200 elever eller flere (2115) Under 200 elever (1167) d Skolestørrelse ungdomstrinnet

62 Analyse av noen sammenhenger 62

63 Støttende lærere Læringsor målstruktur Indre motivasjon Innsats Prestasjonsor målstruktur Hele utvalget Faglig selvoppfatning Hjelpesøkende atferd 63

64 Støttende lærere Læringsor målstruktur Indre motivasjon Innsats Prestasjonsor målstruktur Hele utvalget Faglig selvoppfatning Hjelpesøkende atferd 64

65 Støttende lærere Læringsor målstruktur Indre motivasjon Innsats Prestasjonsor målstruktur Hele utvalget Faglig selvoppfatning Hjelpesøkende atferd 65

66 Støttende lærere Læringsor målstruktur Indre motivasjon Innsats Prestasjonsor målstruktur Hele utvalget Faglig selvoppfatning Hjelpesøkende atferd 66

67 Støttende lærere Læringsor målstruktur Indre motivasjon Innsats Prestasjonsor målstruktur Hele utvalget Faglig selvoppfatning Hjelpesøkende atferd 67

68 Støttende lærere Indre motivasjon Læringsor målstruktur Innsats Prestasjonsor målstruktur Faglig selvoppfatning Hjelpesøkende atferd Hele utvalget 68

69 Støttende lærere Indre motivasjon Læringsor målstruktur Innsats Prestasjonsor målstruktur Faglig selvoppfatning Hjelpesøkende atferd Hele utvalget 69

70 Støttende lærere Indre motivasjon Læringsor målstruktur Innsats Prestasjonsor målstruktur Faglig selvoppfatning Hjelpesøkende atferd Hele utvalget 70

71 Støttende lærere Indre motivasjon Læringsor målstruktur Innsats Prestasjonsor målstruktur Faglig selvoppfatning Hjelpesøkende atferd Hele utvalget 71

72 Læringsor målstruktur / /.-08 Støttende lærere.39/ /.45 Indre motivasjon.24/.18.13/.24.38/.55 Innsats.20/.34.06/18 Prestasjonsor målstruktur.12/.08 Faglig selvoppfatning 21/.06.12/.13.41/.25 Hjelpesøkende atferd Barnetrinn og ungdomstrinn 72

73 Læringsor. målstruktur.86 Støttende lærere Indre motivasjon Karakterer.47 Tilpassing.26 Innsats.05 Prestasjonsor. målstruktur Faglig selvoppfatning Hjelpesøkende atferd Figur 12. SEM-analyse av sammenhenger mellom elevenes karakterer, opplevelse av skolens målstruktur, tilpassing, opplevelse av å ha støttende lærere, faglig selvoppfatning og ulike mål på motivasjon. Analyse av latente variabler for elever på ungdomstrinnet (8. til 10. trinn, N = 3320). 73 CFI =.921, TIL =.908, RMSEA =.047.

74 Noen foreløpige konklusjoner Ca. 1 av 4 elever opplever ofte eller alltid at de ikke forstå det de arbeider med i matematikk Med konsekvenser for elevenes selvoppfatning, forventninger om mestring og behov for forsvar (beskyttelse av selvoppfatning) 74

75 Beskyttelse av selvoppfatning Vi beskytter selvoppfatningen når den er truet Selvoppfatning kan bli truet når vi ikke makter (eller tror vi vil makte) å leve opp til viktige normer i miljøet I skolen gjelder dette primært forventninger til prestasjoner 75

76 Former for selvbeskyttelse Usynliggjøring Ikke be om hjelp, ikke svare på spørsmål Alternative forklaringer (til evner) Lav innsats (et tveegget sverd) Devaluere verdien av skolen Lav innsats, sommel, utsettelse av arbeid, dropout Utagerende atferd (avledning) Langsiktig effekt av selvbeskyttelse? Svake resultater, lav selvoppfatning, lært hjelpeløshet 76

77 Noen konklusjoner Resultatene fra Oppland stemmer med tilsvarende resultater i Trondheim i 2008 (ca. 800 elever) og med resultater fra Elevundersøkelsen

78 Noen konklusjoner Med økende alder fra 4. til 10. trinn synker elevenes motivasjon for skolearbeid Indre motivasjon, innsats, hjelpesøkende atferd Bekymringsfullt fordi Optimal læring krever utfordringer, innsats, anstrengelse Utfordrende oppgaver behov for hjelp og veiledning Å ikke søke hjelp er å velge bort en viktig læringsstrategi Motivasjon har betydning for valg Langsiktige konsekvenser 78

79 Noen konklusjoner Den negative utviklingen gjelder også elevenes opplevelse av læringsmiljøet: Med økende alder fra 4. til 10. trinn opplever elevene lærerne som mindre støttende undervisningen som mindre tilpasset skolens målstruktur som mindre læringsorientert og mer prestasjonsorientert 79

80 Noen konklusjoner Det som sterkest predikerer elevenes innsats, motivasjon og hjelpesøkende atferd i denne undersøkelsen, er: At undervisningen er tilpasset og elevene opplever mestring At lærerne oppleves som støttende At elevene opplever miljøet på skolen som læringsorientert Det gjelder på alle trinn 80

81 Hva kan gjøres? Ikke enkeltstående tiltak Ikke oppskrifter og kokebøker Men forstå, anvende og tilpasse sentrale prinsipper 81

82 Økt satsing på faglig tilpassing Forutsetning for mestringserfaring Mangel på mestringsforventning kan føre til angst, lav motivasjon og behov for forsvar Ingen motsetning til inkludering og felleskap, men en forutsetning for følelse av fellesskap Tilpassing gjelder også lekser Lekser innenfor elevenes mestringssone 82

83 Økt satsing på faglig tilpassing Krevende Et spørsmål om Lærertetthet Arbeidsvilkår Kjennskap til elevene Faglig kompetanse 83

84 Arbeid med å utvikle et godt lærer-elevforhold og støttende lærere Vekt på innsats, framgang og forbedring Hjelp elevene til å sette seg personlige mål Vurder elevene mot personlige mål og framgang Organiser undervisningen slik at lærerne får mulighet til å kjenne elevene Reduser stress og utmattelse hos lærerne 84

85 Lærer-elev-forhold og støttende lærere Balansegang mellom Kjennskap til elevene Faglig kompetanse Balansegang mellom Klasselærersystem Faglærersystem 85

86 Arbeid for å utvikle et læringsorientert klima (målstruktur) Hjelp elevene til å sette seg egne mål Vurder resultatene mot elevenes mål og tidligere resultater (framgang) Gi elevene utfordringer (realistiske) Samme tiltak som for å skape et godt lærer-elev-forhold 86

87 Problem? Utvikling i retning av Målstyring og accountability Nasjonale og internasjonale prøver Sammenligning og synliggjøring av resultater Innsnevring av hvilke mål som legges til grunn Hva kan lærerne gjøre? Personlige mål Vurdering i forhold til Måloppnåelse Framgang og forbedring 87

88 Andre tiltak som kan øke motivasjon Medbestemmelse og valgmuligheter Vise verdien og relevansen av fagene/aktivitetene Trygghet, unngå forsvarsreaksjoner Attribusjon til innsats og strategi 88

89 Problem? Tidspress og stress i skolen Utslitte lærere 89

90 Utfordringer i læreryrket Lav status og negativ offentlig omtale. Endringer som krever nye ferdigheter, men uten nødvendig skolering. Stadige endringer og nye utviklingsprosjekter Disiplinproblemer. Kritiske og krevende foreldre. Sosialpedagogiske utfordringer og bekymring for elevene. Verdikonflikter og «mismatch». Mangel på (individuell) autonomi i undervisningen. Mangel på medbestemmelse for lærerkollegiet. Tidspress, arbeidsmengde, økende krav til dokumentasjon. Teamsamarbeid som ikke fungerer. Sykefravær. 90

91 Lærere som opplevde hvert forhold som en stor eller svært stor belastning Tidspress og arbeidsmengde 70,4 % Krav til dokumentasjon og rapportering 70,4 % Stadige endringer og omstillinger 45,6 % Atferdsproblemer / disiplinproblemer 41,2 % Bekymring for elevenes sosiale og faglige utvikling 39,8 % Endringer i arbeidet uten skolering 35,0 % Sykefravær på skolen 33,3 % Negativ offentlig omtale og lav status 31,9 % Teamsamarbeid som ikke fungerer godt 22,7 % Kritiske og krevende foreldre 22,6 % Akkord ved egne verdier (verdikonflikter) 18,8 % Mangel på medbestemmelse for kollegiet 18,2 % Mangel på egen handlefrihet 14,6 % 91

92 Verdisamsvar.30 R 2 =.53 R 2 =.44 Forhold til skoleledelsen Forhold til kolleger Forhold til foreldrene Tilhørighet Trivsel -.10 Langtids sykefravær.21 Tidspress Psykosomatiske plager Disiplinproblemer.22 Utmattelse R 2 =.48 R 2 =.39 92

93 Verdisamsvar.30 R 2 =.53 R 2 =.44 Forhold til skoleledelsen Forhold til kolleger Forhold til foreldrene Tilhørighet Trivsel -.10 Langtids sykefravær.21 Tidspress Psykosomatiske plager Disiplinproblemer.22 Utmattelse R 2 =.48 R 2 =.39 93

94 Verdisamsvar.30 R 2 =.53 R 2 =.44 Forhold til skoleledelsen Forhold til kolleger Forhold til foreldrene Tilhørighet Trivsel -.10 Langtids sykefravær.21 Tidspress Psykosomatiske plager Disiplinproblemer.22 Utmattelse R 2 =.48 R 2 =.39 94

95 Verdisamsvar.30 R 2 =.53 R 2 =.44 Forhold til skoleledelsen Forhold til kolleger Forhold til foreldrene Tilhørighet Trivsel -.10 Langtids sykefravær.21 Tidspress Psykosomatiske plager Disiplinproblemer.22 Utmattelse R 2 =.48 R 2 =.39 95

96 Drøfting (1) Hva kan gjøres for å fremme elevenes motivasjon for skolearbeid? På skolenivå På kommunenivå Hva er hindringene? Mulige rammevilkår som trenger å endres? (2) Er det mulig å bevare en mer læringsorientert målstruktur gjennom hele grunnskolen? Hva er hindringene? (3) Hva kan gjøres for å redusere stress og utmattelse blant lærerne? 96

97 To ulike typer av signaler i skolen Signal om at det som er viktig er at elevene: Lærer, Utvikler seg Har framgang Gjør sitt beste Læringsorientert målstruktur Signal om at det er : Resultatene som teller Det viktigste er hvor godt en gjør det på prøver Det er viktig å gjøre det bedre enn andre. Prestasjonsorientert målstruktur 97

Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere. Einar M. Skaalvik NTNU

Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere. Einar M. Skaalvik NTNU Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere Einar M. Skaalvik NTNU 1 Alt i alt, hvordan trives du som lærer? Ikke i det hele tatt 0 % Ikke så godt 3 % Bra 20 %

Detaljer

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Temaene i Elevundersøkelsen Motivasjon, arbeidsforhold og læring Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Elever blir motiverte av å mestre. Ledelse av læringsaktiviteter innebærer å legge til

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole trinn (Høst 2014) Høst 2014

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole trinn (Høst 2014) Høst 2014 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vassøy skole (Høst 2015) Høst Stavanger kommune (Høst 2015) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vassøy skole (Høst 2015) Høst Stavanger kommune (Høst 2015) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Høst 2015 02.02.2016 Høst 2015 02.02.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på skolen?

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Utvalg Nasjon HUS

Utvalg Nasjon HUS Utvalg Nasjon HUS 2015 2016 Trivsel Trives du på skolen? 4,3 4,1 Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? 4,7 4,8 Motivasjon Er du interessert i å lære på skolen? 4,1 4 Hvor godt liker du

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Trivsel Barnet mitt trives på skolen,6,6 Barnet mitt har medelever å være sammen med i friminuttene,8 Rogaland - 9. trinn (Høst 2015) 4,7,7 Motivasjon Barnet mitt er interessert i

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole?

Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole? Per Egil Mjaavatn Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU: Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole? Et samarbeidsprosjekt mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og NTNU 1

Detaljer

Motivasjon og mestring i matematikk

Motivasjon og mestring i matematikk Motivasjon og mestring i matematikk Mona Røsseland Multiforfatter, Dr.grad stipendiat Uni i Agder 2 Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre at alle elever har et læringsutbytte

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert 44,4% 46,3% 5,6% 1,3% 2,5% 55,1% 44,9% 0% 0% 0% 44,6% 41,6% 7,9% 3% 3% 33,9% 51,8% 8,9% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert 44,4% 46,3% 5,6% 1,3% 2,5% 55,1% 44,9% 0% 0% 0% 44,6% 41,6% 7,9% 3% 3% 33,9% 51,8% 8,9% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert - 8. - 9. - 10. Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Trives du på skolen? 4,6. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene?

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Trives du på skolen? 4,6. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Elevundersøkelsen Høyeste skåre er: 5 Trivsel Trives du på skolen? 4,6 Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene?

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst 2016 31.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives

Detaljer

Skolen som arbeidsplass

Skolen som arbeidsplass Skolen som arbeidsplass av einar m. skaalvik og sidsel skaalvik Et større prosjekt har utforsket hva det er ved arbeidet i skolen som fremmer positive og negative sider ved læreryrket. Konklusjonen er

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vardenes skole 7.trinn høst 2015 Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vardenes skole 7.trinn høst 2015 Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vardenes skole 7.trinn høst 2015 Høst 2015 11.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult. "Prikkeregler": For å hindre at noen blir indirekte

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016)

Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016) Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016) Trivsel 1. Trives du på skolen? 2. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? Motivasjon 3. Er du interessert i å lære på skolen? 4. Hvor godt liker

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst 2016 31.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Varden skole 2015 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen?

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen? Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2016) Høst 2016 07.12.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives svært

Detaljer

Lærerrollen sett fra lærernes ståsted

Lærerrollen sett fra lærernes ståsted Skaalvik og Skaalvik Illustrasjonsfoto: colourbox.no Illustrasjonefoto: colourbox.no Tel: 73 59 63 00 Web: www.samforsk.no Rapport 2013 Dragvoll allé 38 B 7491 Trondheim Norge Lærerrollen sett fra lærernes

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Eiganes skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen?

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Eiganes skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen? Utvalg År Prikket Sist oppdatert Eiganes skole (Høst 2016) Høst 2016 17.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives svært

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst 2015 22.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Rennesøy skule (Høst 2015) Høst Rennesøy skule (Høst 2013) Høst ,4

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Rennesøy skule (Høst 2015) Høst Rennesøy skule (Høst 2013) Høst ,4 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Høst 2015 02.02.2016 Høst 2014 30.06.2015 Høst 2013 30.06.2015 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Detaljer

Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene

Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Oxford Research analysert resultatene fra Elevundersøkelsen på nasjonalt nivå våren 2009. Her finner du en

Detaljer

«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik. 7. og 8. november -12. Terje Agledahl

«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik. 7. og 8. november -12. Terje Agledahl «Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik 7. og 8. november -12 Terje Agledahl Status for LP i Ofoten? Hvor er dere? I hvilke sammenhenger bruker vi analysemodellen

Detaljer

Lunnerskolen Kvalitets- og utviklingsrapport for Spørsmålstillinger til Samarbeidsutvalgene ved skolene. Lunner barneskole

Lunnerskolen Kvalitets- og utviklingsrapport for Spørsmålstillinger til Samarbeidsutvalgene ved skolene. Lunner barneskole Lunnerskolen Kvalitets- og utviklingsrapport for 2015 Spørsmålstillinger til Samarbeidsutvalgene ved skolene Lunner barneskole Innledning Oppvekstkomiteen i Lunner utarbeider hvert år en rapport om kvalitet

Detaljer

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Spørsmål fra Elevundersøkelsen for 5. til og med 7. trinn Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel ,7.

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel ,7. Utvalg År Prikket Sist oppdatert Figgjo skole (Høst 2016) Høst 2016 21.02.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives svært

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Høst 2014 03.12.2014 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: Trivsel Barnet mitt trives på skolen 4,7 Barnet

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Høst 2015) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Høst 2015) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Høst 2015) Høst 2015 06.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Figgjo skole (Høst 2016) Høst 2016 21.02.2017 Foreldreundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Bakgrunn Kryss av

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2015) Høst Alltid Ofte Noen ganger Sjelden Aldri Snitt ,5

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2015) Høst Alltid Ofte Noen ganger Sjelden Aldri Snitt ,5 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2015) Høst 2015 15.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på?

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl Kultur for læring Kartleggingsresultater Thomas Nordahl 02.03.17 Skolefaglige prestasjoner Variasjon i skolefaglige prestasjoner mellom skoler i Hedmark (Cohens d = 1,02) Resultater for en barneskole med

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.

Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Utvalg År Prikket Sist oppdatert Høst 2017 09.01.2018 Høst 2016 21.09.2017 Høst 2015 21.09.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter våren 2017 Justering av spørsmål: Vi har lagt til ett nytt svaralternativ til spørsmål 56 som kartlegger hvordan elever opplever

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Kvaliteten i skolen Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Utfordringer i grunnopplæringen Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Høst 2014 10.04.2015 Stavanger kommune (Høst 2014) Høst 2014 10.04.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Vurdering av ferdigheter og kompetanse Akershus fylkeskommune 24.oktober 2011. Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no

Vurdering av ferdigheter og kompetanse Akershus fylkeskommune 24.oktober 2011. Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no Vurdering av ferdigheter og kompetanse Akershus fylkeskommune 24.oktober 2011 Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no Ny giv Tidlig innsats: Forsterket opplæring i grunnleggende ferdigheter på 1.-4 trinn.

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Høst 2016 21.02.2017 Auglend skole (Vår 2017) Vår 2017 09.03.2017 Foreldreundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Elevskjema. Kartleggingsundersøkelse. Bakgrunnsopplysninger. Hva jeg synes om å gå på skolen. Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente

Elevskjema. Kartleggingsundersøkelse. Bakgrunnsopplysninger. Hva jeg synes om å gå på skolen. Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente Bakgrunnsopplysninger Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente Kryss av for hvilken klasse du går i: Kartleggingsundersøkelse Elevskjema Klassetrinn A B C D E F G H 5. klasse 6. klasse 8. klasse

Detaljer

Thomas Nordahl om tester i skolen:

Thomas Nordahl om tester i skolen: Thomas Nordahl om tester i skolen: «Det er den eneste måten vi kan sikre oss kunnskap om elevene faktisk lærer det de skal lære. For vi kan ikke basere oss på det vi tror eller synes går greit. Vi må vite.

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Elevundersøkelen ( >)

Elevundersøkelen ( >) Utvalg Gjennomføring nviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Høst 2013 457099 402101 87,96 11.01.2014 23:43:32 Elevundersøkelen (2013 -->) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"

Detaljer

Læreres forståelse av motivasjon

Læreres forståelse av motivasjon Henrikke Melhus Dukefos Læreres forståelse av motivasjon En fenomenografisk undersøkelse av hva lærere i ungdomsskolen legger i begrepet motivasjon Masteroppgave i spesialpedagogikk Trondheim, våren 2011

Detaljer

Når læring ikke er gøy! Om sammenhengen mellom mestring, selvverd og læring

Når læring ikke er gøy! Om sammenhengen mellom mestring, selvverd og læring Når læring ikke er gøy! Om sammenhengen mellom mestring, selvverd og læring Professor, dr.philos. Arild Raaheim Program for universitetspedagogikk Det psykologiske fakultet Først noen tall. 16.32,6 13.30,55

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

KUNNSKAP GIR STYRKE LÆRING. Elevene skal oppleve at godt samarbeid mellom skole og hjem, hjelper dem i deres læringsarbeid.

KUNNSKAP GIR STYRKE LÆRING. Elevene skal oppleve at godt samarbeid mellom skole og hjem, hjelper dem i deres læringsarbeid. KUNNSKAP GIR STYRKE LÆRING MULIGHETER - til å lykkes i livet MOTIVASJON - motivere for læring MESTRING - tro på at innsats gir resultater DELMÅL 1. Elevene skal oppleve at godt samarbeid mellom skole og

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente H gutt SKOLETRIVSEL Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Timer og friminutt 1. Hva liker du best

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar

Detaljer

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Udir har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt

Detaljer

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15 Joakim Caspersen og Christian Wendelborg Ungdomstrinn i utvikling betydning for elevene? Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15 Notat

Detaljer

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16 Joakim Caspersen og Christian Wendelborg Ungdomstrinn i utvikling betydning for elevene? Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16 Notat

Detaljer

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/ Ås kommune Elevundersøkelsen skoleåret 2013/14 Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02223-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur Rådmannens innstilling: 1 Elevundersøkelsen

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 12.03.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole

Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Dato 21.04.16 Lusetjern skole og Lusetjern skoles FAU gjennomfører foreldreundersøkelsen fra og med uke 17. Foreldreundersøkelsen er en brukerundersøkelse

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? _Nasjonale_prøver_Lærere_A5_bokmål.indd :49

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? _Nasjonale_prøver_Lærere_A5_bokmål.indd :49 Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? 13-095_Nasjonale_prøver_Lærere_A5_bokmål.indd 1 27.05.13 13:49 Nasjonale prøver som redskap for læring Underveisvurdering handler om å

Detaljer

RELASJONER OG KONFLIKTSFORSTÅELS E. Master i samordning av helse og velferdstjenester

RELASJONER OG KONFLIKTSFORSTÅELS E. Master i samordning av helse og velferdstjenester RELASJONER OG KONFLIKTSFORSTÅELS E Kjersti.e.holte@hiof.no Master i samordning av helse og velferdstjenester 17.10.20171 Vi må se relasjoner i et helhetlig perspektiv. Konflikter er verdifulle ressurser

Detaljer

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre:

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre: Læringsmiljø: Elevene har fokus og atferd som fremmer læring Lærerne bidrar til å motivere elevene til økt innsats Elevene trives på skolen Foreldrene bidrar til å gi sine barn holdninger som fremmer læring

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15 Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole Thomas Nordahl 10.03.15 Hva er samarbeid med foreldre? (Semke & Sheridan, 2010) Samarbeid viser til foreldres kommunikasjon med skole/barnehage og deres støtte

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker elevers læring?

Hvilke faktorer påvirker elevers læring? Hvilke faktorer påvirker elevers læring? Mona Røsseland Doktorstipendiat Universitetet i Agder Internasjonale sammenligninger TIMSS: Trends in Mathematics and Science Study - (hvert fjerde år med elever

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vassøy skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Stavanger kommune (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

FORELDREMØTE 8.februar 2017

FORELDREMØTE 8.februar 2017 FORELDREMØTE 8.februar 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Utfordringer - Erfaringer - Hvordan kan foresatte hjelpe? Hentet fra Russland

Detaljer

TIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

TIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Framgang i Norge,

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2012 Vår 2012 50 49 98,00 08.08.2012 Vår 2011 Vår 2011 56 56 100,00 28.09.2011 Vår 2010 Vår 2010 60 59 98,33 22.09.2010 Vår

Detaljer

Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Lærerundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne før

Detaljer

Ståstedsanalyse for [Skolenavn] skole

Ståstedsanalyse for [Skolenavn] skole Ståstedsanalyse for Grunn Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av basert vurdering jf. 2-1 i forskriften til opplæringsloven og 2-1 i forskriften

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane

Detaljer

Temaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET:

Temaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET: Temaene i Lærerundersøkelsen En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 18.09.2014 Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen kartlegger de viktigste

Detaljer

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer