FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV
|
|
- Hanne Aamodt
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV
2 SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET
3 SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM OMGIVELSER ORGANISASJON ARBEIDSKRAFT INPUT KAPITAL PRODUKSJON TJENESTER OUTPUT VARER FEEDBACK
4 SKOLEN SOM ORGANISASJON BRUK AV RESSURSER FOR Å SKAPE ET RESULTAT INSTRUMENTELT PERSPEKTIV FOKUS PÅ PRODUKSJON PRODUKTIVITET (RESSURSBRUK) OG EFFEKTIVITET (MÅLOPPNÅELSE)
5 HVA ER PRODUKSJON? OPPGAVE RESSURSER/ TEKNOLOGI MENNESKER
6 MENNESKER I SENTRUM MENNESKER SOM DEN VIKTIGSTE INNSATSFAKTOR I MANGE VIRKSOMHETER KUNNSKAP DEN VIKTIGSTE TEKNOLOGI ATFERD ER HOVEDUTFORDRING HANDLING (INDIVIDUELT) OG SAMHANDLING (KOLLEKTIVT)
7 FIRE SENTRALE ATFERDSPROSESSER MOTIVASJON ØNSKE OG MULIGHET TIL Å YTE NOE EKSTRA KOMMUNIKASJON KOORDINERING OG SAMARBEID BESLUTNINGER KVALITET OG HURTIGHET LÆRING KOGNITIV OG ATFERDSLÆRING INDIVIDUELL OG KOLLEKTIV (KUNNSKAPSDELING)
8 MOTIVASJON YTRE BELØNNINGER MAN FÅR FOR JOBBEN IKKE EN INTEGRERT DEL AV ARBEIDET INDRE BELØNNINGER MAN FÅR I JOBBEN EN INTEGRERT DEL AV ARBEIDET
9 INDRE YTRE
10 KOMMUNIKASJON FORMIDLING AV BUDSKAP INFORMASJON OG MENING BUDSKAP KONKRETISERES BUDSKAP FORMIDLES GJENNOM ULIKE KANALER BUDSKAP FORTOLKES
11 KOMMUNIKASJONSTRAPPEN MOTTATT - INTERNALISERT MOTTATT - AKSEPTERT - FORSTÅTT - SETT OG HØRT
12 BESLUTNINGER VALG MELLOM ALTERNATIVER KVALITET BALANSERE FAGLIGE KRAV, HENSYN TIL BRUKER OG TID «BI-VIRKINGER» - KONSEKVENSER FOR ANDRE AV VALG BESLUTNINGERS LEGITIMITET BLIR DE ETTERLEVD?
13 LÆRING KOGNITIV OG ATFERDSMESSIG INDIVIDUELL TILEGNE SEG KUNNSKAP OG FERDIGHETER ENDRE ATFERD PÅ GRUNNLAG AV KUNNSKAP KOLLEKTIV: FORMIDLE TAUS/SKJULT KUNNSKAP SPRE KUNNSKAP TA KUNNSKAP I BRUK KOLLEKTIVT
14 ORGANISASJONSNIVÅ KOLLEKTIV KUNNSKAP KOLLEKTIV ENIGHET OM NY PRAKSIS KOLLEKTIV ENDRING AV PRAKSIS INDIVIDUELL PRAKSIS EKSPLISITT INDIVIDUELL KUNNSKAP TAUS/SKJULT INDIVIDUELL KUNNSKAP INDIVIDNIVÅ
15 DET DREIER SEG ALTSÅ OM ATFERD HVORDAN KANALISERE ATFERD I ØNSKET RETNING?
16 TO PERSPEKTIVER INDIVIDPERSPEKTIV: ATFERD FORSTÅS OG FORKLARES UT FRA TREKK VED DEN ENKELTE (INTELLIGENS, PERSONLIGHET, KUNNSKAP, O.L.) KONTEKSTPERSPEKTIV: ATFERD FORSTÅS OG FORKLARES UT FRA HVILKEN KONTEKST (SITUASJON) MENNESKER BEFINNER SEG I
17 FORKLARE ATFERD TREKK VED KONTEKST ATFERD TREKK VED INDIVID
18 SENTRALE KONTEKSTUELLE ELEMENTER MÅL OG STRATEGI FORMELL STRUKTUR ORGANISASJONSKULTUR UFORMELLE MAKTFORHOLD
19 MÅL OG STRATEGI VISJONER OG RETNING HOVEDMÅL DELMÅL RESULTATMÅL (KONKRETE/MÅLBARE/ TIDSAVGRENSEDE) STRATEGI ER MER KONKRET RAMMER FOR ATFERD
20 MÅLHIERARKIET LANG ABSTRAKT TIDSHORISONT DELMÅL HOVEDMÅL DELMÅL VISJON DELMÅL HOVEDMÅL DELMÅL DELMÅL KONKRETISERING RESULTATMÅL RESULTATMÅL RESULTATMÅL RESULTATMÅL RESULTATMÅL RESULTATMÅL RESULTATMÅL RESULTATMÅL KORT KONKRET STRATEGI
21 MÅL OG ATFERD - INNSIKT JO MER KONKRET, DESTO STERKERE ATFERDSKONSEKVENSER JO MER KVANTIFISERT, DESTO STERKERE ATFERDSKONSEKVENSER FOR MANGE KONKRETE MÅL FØRER TIL FORVIRRING VELGE RIKTIGE OG VIKTIGE MÅL
22 SYSTEMDESIGN UFORME RAMMER FOR ORGANISASJONENS MEDLEMMER SLIK AT ATFERD KANALISERES I ØNSKET RETNING (STØTTER OPP UNDER STRATEGI) SØRGER FOR SAMSVAR MELLOM DEL- ELEMENTER I SYSTEMET
23 SYSTEMDESIGN FORMELL STRUKTUR MÅL OG STRATEGI LEDELSE UFORMELL MAKT KULTUR
24 FORMELL STRUKTUR - DIMENSJONER BREDDE I DEN ENKELTE STILLING (SPESIALISERING) PRINSIPP FOR GRUPPERING FAG ELLER BRUKER (ELEV) «KOMPENSASJONSMEKANISMER» (DE)SENTRALISERING STANDARDISERING
25 NOEN IDEALTYPER EN SAMLING AV ENMANNSBEDRIFTER DEN ENKLE STRUKTUREN DIREKTE KOMMUNIKASJON MASKINBYRÅKRATIET «MASSEPRODUKSJONEN» DET PROFESJONELLE BYRÅKRATIET DET ORGANISERTE ANARKIET
26 ORGANISASJONSKULTUR GRUNNLEGGENDE ANTAKELSER SENTRALE VERDIER NORMER FOR ATFERD ARTEFAKTER: HVA VI SIER HVA VI GJØR FYSISKE FORHOLD/SYMBOLER
27 KULTURELLE NIVÅER ARTIFAKTER SLIK VI HANDLER, SNAKKER OG FORMER DE FYSISKE OMGIVELSER SYNLIG, HØY BEVISSTHET NORMER HVORDAN VI BØR HANDLE FOR Å REALISERE VERDIENE VERDIER, HVA VI MENER ER GALT ELLER RIKTIG GRUNNLEGGENDE ANTAGELSER OM MENNESKER, TID, MAKTFORHOLD, M.M. USYNLIG, LAV BEVISSTHET
28 DET ORGANISATORISKE ISFJELL «PRAT» ATFERD FYSISKE SYMBOLER NORMER VERDIER GRUNNLEGGENDE ANTAKELSER
29 SKOLEKULTUR FRAGMENTERT INDIVIDUALISME SUB-KULTURER OG KONKURRANSE BEVEGELIG MOSAIKK SAMARBEID INDIVIDUALISTISK VS SAMARBEIDSORIENTERT
30 UFORMELL MAKT INDIVID GRUPPE ORGANISASJON INDIVIDUELL VERSUS KOLLEKTIVE INTERESSER MAKT I MODERNE ORGANISASJONER ER SPREDT MAKTBASER: FORMELL AUTORITET (POSISJON) UFORMELL AUTORITET (KUNNSKAP, PERSONLIGHET) KONTROLL OVER OPPGAVER KONTROLL OVER INFORMASJON TILGANG TIL ALLIANSEPARTNERE (POLITIKERE, MEDIA, FORELDRE, OSV.)
31 NOEN MAKTTYPER AUTO-KRATIET DEN SENTRALISERTE ORGANISASJON PROFESJOKRATIET DEN «IMPOTENTE» LEDELSEN FORHANDLINGSORGANISASJONEN «BALKANISERING»
32 LEDELSE «OPPNÅ MÅL GJENNOM ANDRE» EN RELASJON LEDERSTIL DEMOKRATISK VS. AUTORITÆR SELGENDE, DELEGERENDE, OVERTALENDE, INSTRUERENDE TRANSFORMATIV VS. TRANSAKSJONSORIENTERT
33 ORGANISASJON = SYSTEM Å TENKE ORGANISASJON ER Å ANVENDE SYSTEMTANKEGANG DE ULIKE ELEMENTER HENGER SAMMEN: STØTTER HVERANDRE, ELLER UNDERGRAVER HVERANDRE
34 KONSEKVENSER FOR LEDERE TENKE DELER OG HELHET VÆRE KLAR OVER TO TYPER LEDELSE DIREKTE LEDELSE RELASJONER INDIREKTE LEDELSE - KONTEKST DISSE HENGER TETT SAMMEN
35 DIREKTE LEDELSE LEDER RELASJON MEDARBEIDER
36 DIREKTE LEDELSE EN RELASJON MELLOM LEDER OG MEDARBEIDER DEN DIREKTE KOMMUNIKASJON SOM FORUTSETTER EN VISS GRAD AV FYSISK NÆRHET DEN LEDELSE SOM UTØVES SAMMEN MED MEDARBEIDERE
37 INDIREKTE LEDELSE LEDER DESIGNER KONTEKST MEDARBEIDER
38 INDIREKTE LEDELSE STRATEGISK LEDELSE SETTE MÅL OG UTFORME STRATEGIER ARKITEKTONISK LEDELSE DESIGNER STRUKTURELLE RAMMER VERDIBASERT LEDELSE UTFORMER VERDIER OG NORMER POLITISK LEDELSE HÅNDTERE MAKTRELASJONER
39 INDIREKTE OG DIREKTE LEDELSE MÅL OG STRATEGI FORMELL STRUKTUR LEDELSE RELASJONELL LEDELSE ORGANISASJONSKULTUR ATFERD UFORMELLE MAKTFORHOLD
Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
DetaljerINEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september. Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner. Egil Øvrelid
INEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner Egil Øvrelid Kapittel 4 - Organisasjonskultur Bygstad 2018 En organisasjon er.. Et sosialt
DetaljerOppgave 1. 1. b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21.
Oppgave 1 1. b 2. c 3. c 4. a 5. b 6. b 7. b 8. b 9. c 10. c 11. a 12. c 13. b 14. c 15. c 16. c 17. a 18. a 19. b 20. a 21. a 22. a 23. c 24. b 25. b 26. a 27. a 28. b 29. b 30. a Oppgave 2b Jeg skal
DetaljerEmosjoner, stress og ledelse
Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale
DetaljerDypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE
Dypere forståelse av egen rolle Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE BERGEN KOMMUNES LEDERSKOLE GULL 4505 prosess. Bergen kommunes lederskole tar utgangspunkt i de utfordringene ledere står ovenfor
DetaljerKapittel 3: Organisasjonsstruktur. Organisasjonsstruktur. Design av organisasjonsstruktur. Viser:
Kapittel 3: Organisasjonsstruktur Organisasjonsstruktur Viser: Hvordan man fordeler og grupperer arbeidsoppgaver, og Hvordan man styrer og koordinerer arbeidet. Dette er det viktigste virkemiddelet for
DetaljerBokens overordnede perspektiv
Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling
DetaljerMed verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland
Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv Harald Askeland 1 Hvorfor fokusere verdier som plattform for ledelse? Konsensus Dilemmaer og motstrid Identitet omkring virksomhetens
DetaljerBestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene.
Sensurveiledning sos 2018 h 14 Svar på to av de tre oppgavene. Hver oppgave teller 1/2. Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene. Organisasjonskultur. Forklar hva som
DetaljerLedelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012.
Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012. Organisasjonskultur til inspirasjon og læring, eller resignasjon og frustrasjon. Hva er viktige faktorer for å forstå og utvikle en
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind
DetaljerLederstil Motivasjon
Lederstil og Motivasjon Lederstilene: Autoritær Krever umiddelbar aksept Visjonær I stand til å forklare det store bildet Mellommenneskelig Skape harmoni, unngår negativ tilbakemeldinger og konfrontasjoner
DetaljerÅ forsterke et barneperspektiv
Å forsterke et barneperspektiv Perspektiver for fremtidens barnevern med barnet i sentrum 1 Fremtidens barnevern med barnet i sentrum Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (17. mars 2016)
DetaljerInnhold. Forord, 6. utgave... 11
5 Forord, 6. utgave.......................................... 11 Del I Introduksjon... 13 Kapittel 1 Organisasjon og ledelse en helhetsmodell... 15 1.1 Hva er en organisasjon og hva er organisering?...
Detaljer1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN
1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER
Detaljerefs) Høgskoleni Øs fold
efs) Høgskoleni Øs fold NY og UTSATT EKSAMEN Emnekode: SFB10106 Emne: Organisasjonsteori Dato: Eksamenstid: kl. 14.00 til kl. 18.00 Hjelpemidler: Ingen Faglærer: Juliane Riese Eksamensoppgaven: Oppgavesettet
DetaljerVeiledning som fag og metode
Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode er et område som handler om generelle veiledningsferdigheter tuftet på en bred veiledningsfaglig tradisjon. En karriereveileder
DetaljerHvordan forstår vi organisasjon?
Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 23. mars 2010 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Helse- og kontoradministrasjon Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet helse og kontoradministrasjon er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres på deltid.
DetaljerHvordan forstår vi organisasjon?
Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 21. april 2009 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver
DetaljerMål, strategi og effektivitet i organisasjoner
Kapittel 2 Mål, strategi og effektivitet i organisasjoner Monica Storvik Hva er mål? Mål er en beskrivelse av en ønsket fremtidig tilstand. Operasjonalisering av hovedmålene Målhierarki 2 1 Målhierarki
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Helse- og kontoradministrasjon Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet helse og kontoradministrasjon er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres på deltid.
DetaljerSamarbeid for et godt arbeidsmiljø. Arbeidstilsynets satsing i sykehussektoren Januar 2014 Anita Gomnæs Foretakshovedverneombud
Samarbeid for et godt arbeidsmiljø Arbeidstilsynets satsing i sykehussektoren 2014 29.Januar 2014 Anita Gomnæs Foretakshovedverneombud Helse Nord Helse Midt Helse Sør Vestre Viken Enkel kartlegging Generelt:
DetaljerKvalitet og ledelse. Mai 2016 Inger Cathrine Bryne
Kvalitet og ledelse Mai 2016 Inger Cathrine Bryne Grunnmuren Pasientenes helsetjeneste! - førende for struktur og innhold i tjenestene Styringskjeden Foretaksmøte Styret Foretaksmøte Styret Kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/sykehus/styringsdokumenter/nasjonalt-profilprogram-for-helseforetak.html?id=650208
DetaljerForskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv
Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Einar Rasmussen Tromsø 6. oktober 2015 Økt verdiskaping: Forskning som er relevant for næringslivet? Kunnskapsoverføring blant
DetaljerÅ forsterke et barneperspektiv
Å forsterke et barneperspektiv Perspektiver for fremtidens barnevern med barnet i sentrum 1 Fremtidens barnevern med barnet i sentrum Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (17. mars 2016)
DetaljerSTRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE
STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til
DetaljerÅ LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV
Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV KJENNETEGN PROSJEKTER RELATIVT KLARE OPPGAVER STERKT RESULTATFOKUS TIDSAVGRENSING ENGANGS-ORGANISASJONER SATT SAMMEN PÅ TVERS FAGDISPLINER MODERORGANISASJONER PROSJEKTLEDELSE
DetaljerLæringsmiljøprosjektet Skolekultur og rektors rolle
Læringsmiljøprosjektet Skolekultur og rektors rolle Læringsmiljøprosjektet pulje III Gardermoen 31.mars 2016 Hanne Jahnsen Kultur «Organisasjonskultur er de sett av felles normer, verdier og virkelighetsoppfatninger
DetaljerÅ LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV
Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV KJENNETEGN PROSJEKTER RELATIVT KLARE OPPGAVER STERKT RESULTATFOKUS TIDSAVGRENSING ENGANGS-ORGANISASJONER SATT SAMMEN PÅ TVERS FAGDISPLINER MODERORGANISASJONER PROSJEKTLEDELSE
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerVERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN
VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN Professor, dr. philos Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet TRE FORHOLD MÅ AVKLARES FØR VI REDEGJØR FOR VERDIER SOM LEDERVERKTØY: 1. Hva er lederskap? 2.
DetaljerForskjellen mellom direkte og indirekte ledelse illustreres i figuren:
Eksamen sos 2018 Organisasjonsteori h16 Svar på to av de tre oppgavene. 1. Ledelse Forklar hva som menes med ledelse, og gjør rede for ulike innfallsvinkler for å studere ledelse. Drøft deretter forholdet
DetaljerKva er leiing? Leiing og samhandling, forvaltning og utvikling. Øyvind Glosvik. For Utdanningsforbundet i Sogn og Fjordane, 1.
Kva er leiing? Leiing og samhandling, forvaltning og utvikling Øyvind Glosvik For Utdanningsforbundet i Sogn og Fjordane, 1.mars 2012 Loen Om meg Dosent i organisasjonsfag Programasvarleg masterstudiet
DetaljerDEL II: ORGANISASJONSENDRING DRIVKREFTER, INNHOLD OG OMFANG, KONTEKST OG PROSESS... 35
Innhold DEL I: ORGANISASJONSENDRING.... 13 Kapittel 1 «Skal vi end re oss nå igjen?»... 15 Fire historier om endring... 16 Historie 1: Endringer i store, norske børsnoterte selskaper... 16 Historie 2:
DetaljerParadokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09
Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske
Detaljerr) Høgskoleni Østfold
ea r) Høgskoleni Østfold EKSAMEN Emnekode: Emne: SFB10106 Organisasjonsteori Dato: Eksamenstid: kl. 9.00 til kl. 13.00 Hjelpemidler: Faglærer: Ingen Juliane Riese Eksamensoppgaven: Oppgavesettet består
DetaljerHøgskoleni østfold EKSAMEN. Oppgavesettet består av 7 oppgaver. Alle oppgavene skal besvares. Oppgavene teller som oppgitt ved sensurering.
Høgskoleni østfold EKSAMEN Emnekode: SFB10106 Emne: Organisasjonsteori Ny og utsatt eksamen Dato: 9.1.2015 Eksamenstid: kl. 9.00 til kl. 13.00 Hjelpemidler: Ingen Faglærer: Juliane Riese Eksamensoppgaven:
DetaljerKlasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08
Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til
DetaljerInstitutt for medskapende ledelse
1 Hva krever IHR av ledelse? 14. januar 2011 Claus H. Jebsen 2 Et mulig UiO-paradoks En organisasjon som er meget sterk på tankekraft! Bidrar til klartenkthet og erkjennelse for endring Samtidig er det
DetaljerKandidat-ID: ORG100 1 Organisasjonsteori og analyse. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
ORG100 1 Organisasjonsteori og analyse Kandidat-ID: 6940 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ORG100, oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert ORG100
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon
Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerVERDIBASERT LEDELSE. RKK Vesterålen Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos.
VERDIBASERT LEDELSE RKK Vesterålen 4.3.19 Professor, dr. philos. Lover og regler Verdier Holdninger Atferd og oppgaver Kompetanse Lederskapets elementer, betingelser og mål: RESULTATER MEDARBEIDERE, OPPGAVER
DetaljerProfesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo
Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar
DetaljerLedelse og lederskap hva er det? Ledelse og kunst hva er særpreget? Ledelsesutøvelse og endringsledelse
Ledelse av kunst Ledelse og lederskap hva er det? Ledelse og kunst hva er særpreget? Ledelsesutøvelse og endringsledelse 28.4 2011- Kulturskolen - professor Jan Grund HiAK Hovedtrekk ved ledelse Ledelse
DetaljerDigitaliseringsstrategi 2014-2029
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.
DetaljerHR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN
HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser
DetaljerProfesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl
Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter Thomas Nordahl 14.03.17 Foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skolefaglige prestasjoner Mer enn 3 års høyere utdannning 537 1-3 års høyere utdanning
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy
DetaljerKommunikasjonsstrategi
Kommunikasjonsstrategi for Meløy kommune 2013-2016 VEDTATT I KOMMUNESTYRET SAK 55/13-20. JUNI 2013 INNHOLD 1. Forord s. 2 2. Visjon og mål s. 3 3. Prinsipper for kommunikasjon s. 4 4. Ansvar og organisering
DetaljerLedelse forankret i verdier
Ledelse forankret i verdier Verdier som rettesnor og rød tråd Bakgrunn Personalsjef i snart to år Lederbakgrunn fra Åfjord Helsesenter 2000-2014 Utdannet sykepleier Generelt opptatt av ledelse i vid betydning
DetaljerÅ LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV
Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV KJENNETEGN PROSJEKTER RELATIVT KLARE OPPGAVER STERKT RESULTATFOKUS TIDSAVGRENSING ENGANGS-ORGANISASJONER SATT SAMMEN PÅ TVERS FAGDISPLINER MODERORGANISASJONER PROSJEKTLEDELSE
DetaljerHva kjennetegner et godt læringsmiljø?
Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Quality Airport Hotel, Gardermoen 10.-11. februar 2015 Svein Nergaard Læringsmiljøsenteret Betydningen av læringsmiljøet En film-snutt om skolens mål Et godt læringsmiljø
DetaljerInnholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21
Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerLederskap for å skape relevans for framtiden 1
REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble
DetaljerLÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK
LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan
DetaljerENDRINGS- OG UTVIKLINGSLEDELSE
ENDRINGS- OG UTVIKLINGSLEDELSE I DE KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE Sarpsborg, 25.1.18 Professor, dr. philos UiT, Norges arktiske universitet FORELESNINGENS KILDER: Kirkhaug, R. (2013/2018). Verdibasert
DetaljerGrunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser
Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser Nina Grini Læringsmiljøsenteret.no Delmål, forankring og oppbygning av dokumentet Dokumentet skal vise sammenhengen
DetaljerInnhold. Takk... 11 Om forfatterne... 13 Innledning... 15. Bokens formål... 16 Bokens innhold og oppbygning... 17
5 Innhold Takk... 11 Om forfatterne... 13 Innledning... 15 Bokens formål... 16 Bokens innhold og oppbygning... 17 Kapittel 1 Grupper i livet... 21 Barneårene... 21 Søskenrelasjoner... 25 Jevnaldrende og
DetaljerLederrollen: handlingsrom og begrensninger
Lederrollen: handlingsrom og begrensninger I profesjonsorganisasjoner Veterinærhøyskolen, 23.10.2018 Gro Ladegård Hva er en profesjon?* Kunnskapsbaserte yrker, typisk basert på høyere utdanning pluss erfaring
DetaljerMotstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007
Fordypningsoppgave Motstand Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Irene Skiri, Helse Nord RHF Kari Gjelstad, Sykehuset Østfold HF Gina Johansen, UNN HF Problemstilling Vår
DetaljerMikro-, Makro- og Meta Ledelse
Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill
DetaljerGrunnlagsdokument for oppfølging av NOU 2015:2 «Å høre til» - hvilken betydning får det for oss?
Grunnlagsdokument for oppfølging av NOU 2015:2 «Å høre til» - hvilken betydning får det for oss? Veiledersamling i Læringsmiljøprosjektet, Oslo, 24. januar 2017 Læringsmiljøsenteret.no Om arbeidet og prosessen
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 medieproduksjon
Læreplan i felles programfag i Vg1 medieproduksjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLæringsmiljøets betydning og endringsarbeid i skolen
Læringsmiljøets betydning og endringsarbeid i skolen København 06.12.07 Thomas Nordahl Presentasjon av noen forskningsresultater En undersøkelse gjennomført ved årsskifte 2006/2007 blant 9 430 elever fra
DetaljerFra teori til praksis. Helga Bognø
Fra teori til praksis Helga Bognø - Må lære av arbeidslivet Forskningsminister Tora Aasland (SV): Det har vært for stor avstand mellom teori og praksis ved studiene. Studier ved høgskoler og universitet
DetaljerLP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse
LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes
DetaljerLokal læreplan i fremmedspråk
Lokal læreplan i fremmedspråk Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan mennesker
DetaljerTema. Kort historisk utvikling av ledelse i arbeidslivet. Fra høvdingledelse til superledelse. Hva er sammenhengen a er sammenhengen mellom lederskap,
1 Tema Kort historisk utvikling av ledelse i arbeidslivet 2 Fra høvdingledelse til superledelse Hva er sammenhengen a er sammenhengen mellom lederskap, medarbeiderdrivkraft og kundetilfredshet? Utvikling
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerKjapt & Nyttig Bergens Næringsråd 22.10.2010. Sosial nettverk. - Om hvordan organisasjoner virkelig fungerer. Seniorkonsulent Harald Engesæth AFF
Kjapt & Nyttig Bergens Næringsråd 22.10.2010 Sosial nettverk - Om hvordan organisasjoner virkelig fungerer Seniorkonsulent Harald Engesæth AFF Kjapt & nyttig om: Sosial kapital og gjenytelse Hvorfor ha
DetaljerEndrings- og forbedringsarbeid og leders rolle
Endrings- og forbedringsarbeid og leders rolle Innlegg på ledersamling i læringsnettverk i Helse Fonna 6. juni 2019 Åge Gjøsæter Dosent Høgskulen på Vestlandet Agenda Endrings- og forbedringsarbeid karakteristika
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
LSU300 1 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Kandidat 5307 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 LSU300- Kr.sand - oppgave 1 Skriveoppgave
DetaljerLedelse og organisering av klyngeprosjekter
Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Regionalt Innovasjonsseminar Vadsø 14.april 2011 Eivind Petershagen, Innovasjon Norge www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedtema Hva er det
DetaljerLedelse og styring. Studenter i ledelse, 11. april 2012. Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB
Ledelse og styring Studenter i ledelse, 11. april 2012 Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB 13. aug. 2010 Trenger soldatene mer styring? - i såfall av hva? Trenger soldatene mer ledelse? - isåfall
DetaljerFlerkulturell kommunikasjon. Nadia Ansar 27/
Flerkulturell kommunikasjon Nadia Ansar 27/10-2011 Objektiv kultur: Sosiale, politiske, økonomiske og språklige systemer. Subjektiv kultur: De lærte og delte mønstre av holdninger, handlinger og verdier
DetaljerLedelse. dagsorden: hva er ledelse? litt om ledelsesteorier relasjonelt syn på ledelse (Wadel) Tone Bratteteig
Ledelse pensum: Cato Wadel: Ledelse som et mellommenneskelig forhold Søren Christensen & Kristian Kreiner: Prosjektledelse under usikkerhet Watts S. Humphrey: Managing Technical People del 2: Managing
DetaljerLederskap: Ledelse og styring (ved NMBU) Sigurd Rysstad 2018
Lederskap: Ledelse og styring (ved NMBU) Sigurd Rysstad 2018 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Oversikt A. Lederskap: Styring og ledelse B. Et dilemma: Effektivitet
DetaljerFORORD TIL 3. UTGAVE... 9
5 FORORD TIL 3. UTGAVE... 9 Kapittel 1 Organisasjonsteori for offentlig sektor... 11 En organisasjonsteoretisk tilnærming til offentlig sektor... 11 Forskjeller mellom offentlige og private organisasjoner...
DetaljerSituasjonsbestemt ledelse
Situasjonsbestemt ledelse Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 23.09.2009 Få oversikt over Hersey og Blanchards modell for situasjonsbestemt ledelse (Situational Leadership). Tilpass din lederstil til
DetaljerModul 5- Roller, krav og ansvar
Modul 5- Roller, krav og ansvar Her er det lederen som skal arbeide med seg selv og sitt eget arbeid som leder. Det blir fokusert på egenrefleksjon over ulike roller enhver kan ta som leder i en studentforening,
DetaljerKOMMUNIKASJONSSTRATEGI
KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2015-2020 Innledning Hver eneste dag kommuniserer Haugesund kommune med virksomheter, grupper og enkeltpersoner. Kommunen er tilgjengelig både fysisk og i digitale medier, og dagsorden
DetaljerKort innholdsfortegnelse
Kort innholdsfortegnelse Kapittel 1 Introduksjon til organisasjonsteorien 19 DEL I ORGANISASJONSTEORIENS FORHISTORIE 35 Kapittel 2 Synet på organisering før 1900-tallet 37 Kapittel 3 Klassisk organisasjonsteori:
DetaljerOppgave 1 - Multiple choice
Eksamen i ORG-104 Oppgave 1 - Multiple choice 1. B 2. C 3. C 4. A 5. B 6. C 7. C 8. C 9. B 10. C 11. C 12. A 13. A 14. B 15. A 16. A 17. A 18. A 19. B 20. A Oppgave 2b I oppgaven nedenfor har jeg valgt
DetaljerArbeidsgiverstrategi
Arbeidsgiverstrategi 2020-2025 2 Sammen skaper vi framtida INNHOLD 1 ARBEIDSGIVERSTRATEGI 4 2 VISJON, VERDIER OG ETIKK 8 3 IDENTITET OG OMDØMME 12 4 SATSINGSOMRÅDER 16 Lederskap 18 Kompetanse 20 Partsarbeid
DetaljerLederskap: Ledelse og styring (ved NMBU) Sigurd Rysstad 2017
Lederskap: Ledelse og styring (ved NMBU) Sigurd Rysstad 2017 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Oversikt A. Lederskap: Styring og ledelse B. Et dilemma: Effektivitet
DetaljerLederkriteriene i lys av ledelsesforskning: Hvor står vi og hvor vil vi?
Lederkriteriene i lys av ledelsesforskning: Hvor står vi og hvor vil vi? Professor Thomas Hoff, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Rebecca Line Vold, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
DetaljerNorsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi
Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi 1. Innledning Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi skal være et styringsverktøy for å oppnå rådets kommunikasjonsmål. Vår kommunikasjon bygger på vår
DetaljerInnhold Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen....................... 35 Utvidet sammendrag............................................... 37 I Atferdsfag og bedrifters ytelser.................................
DetaljerAFF FRA 1952 TIL 2012
AFF FRA 1952 TIL 2012 AFFS LEDERUNDERSØKELSER TEMA Hva er ledere i dag opptatt av og hva utfordres de på? noen myter om ledere AFFs LEDERUNDERSØKELSE 2011 Utgangspunktet for et representativt utvalg av
DetaljerBETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos
BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos HVA ER UTVIKLINGSARBEID Forbedring av eksisterende rutiner/ løsninger Introduksjon av nye rutiner/løsninger Rudi Kirkhaug
DetaljerNORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter
NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig
DetaljerHJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE
INNHOLD Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen... 11 Utvidet sammendrag... 13 I Psykologi og atferdsfag... 13 II Psykologi som studiet av det mentale liv... 13 III Psykologi som studiet av atferd...
DetaljerTillitsbasert ledelse. Modum Bad, Professor Bård
Tillitsbasert ledelse Modum Bad, 11.10.2018 Professor Bård Kuvaas bard.kuvaas@bi.no @BKuvaas Tillitsbaserte ledermedarbeider-relasjoner (LMR) og støttende ledelse Lederskap eller tjenerskap? Er det et
DetaljerÅ LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV
Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV KJENNETEGN PROSJEKTER RELATIVT KLARE OPPGAVER STERKT RESULTATFOKUS TIDSAVGRENSING ENGANGS-ORGANISASJONER SATT SAMMEN PÅ TVERS FAG MODERORGANISASJONER TRE LEDEROPPGAVER
DetaljerHvordan kan ledere oppnå fremragende prestasjoner. Del 1. Kjennetegn ved lederen. Øyvind L. Martinsen, Dr.philos Handelshøyskolen BI
Hvordan kan ledere oppnå fremragende prestasjoner Del 1. Kjennetegn ved lederen Øyvind L. Martinsen, Dr.philos Handelshøyskolen BI Hvordan kan ledere oppnå gode prestasjoner? Hva er viktig? Gode prestasjoner
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE
ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE Omstilling endringsledelse nye bedrifter som fusjonerer er overskrifter som vi ser i aviser og andre medier hver eneste dag. Noen lykkes andre ikke. En av forutsetningene
Detaljer