Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer
|
|
- Karin Aune
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer
2 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking og Respons Refleksjon
3 Bakenforliggende læringsteori Læring som tilegnelse Tilegnelse av individuell kunnskap og ferdigheter Individuell kognitiv tilnærming Læring som deltakelse Deltakelse og involvering i sosiale systemer Sosial og kulturell tilnærming
4 Læring som tilegnelse Menneskets hjerne som er i fokus Tilegnelse av atferd Tilegnelse av informasjon
5 Tilegnelse av atferd Stimulus Atferd/ handling Konsekvens (Skinner, 1965) Lærer å gjenta de handlingene som gir fordelaktige konsekvenser Underliggende tro på at øvelse gjør mester
6 Tilegnelse av informasjon Kognitive skjemaer inneholder all den erfaring, kunnskap og tenkemåter som et menneske har Læring er konstruksjon og modifikasjon av disse skjemaene Alt nytt som et menneske står overfor, forstås ut fra det man allerede kan (Piaget, 1972)
7 Læring som deltakelse Læring blir sett på som en naturlig menneskelig egenskap Konteksten for læring viktig Læring skjer gjennom sosiale relasjoner mellom mennesker
8 Komponenter i et praksisfellesskap Fellesskap Læring som tilhørighet Læring som å gjøre Praksis LÆRING Identitet Læring som å bli Læring som erfaring Mening (Wenger, 1998)
9 En kombinasjon av de to retningene Læring avhenger både av psykologiske mekanismer og sosiokulturelle forhold Sentrale faktorer i et kombinert perspektiv: Innhold Kontekst Involvering
10 Innhold PERSON Kontekst Involvering
11 Innhold Innholdet i læringsaktiviteter må dekke de situasjonene som personer vil møte og det utstyret som vil brukes Feilaktig innhold kan gi feilaktig og uhensiktsmessig respons
12 Kontekst Muliggjøre både deling av informasjon og tilegnelse av informasjon Informasjonsflyt for læring avhengig av interaksjon mellom personer og sosialt klima
13 Involvering Personer må involveres slik at det som skal læres synker inn og fester seg Må få muligheten til å forstå (og helst erfare) at det nye er bedre og mer hensiktsfullt enn det gamle Hele praksisfellesskapet må involveres
14 Beslutningstaking og Respons
15 Én hjerne to beslutningssystemer Implisitt kunnskap Eksplisitt kunnskap Intuitiv vurdering Refleksiv vurdering Atferd (Evans, 2010)
16 Gjenkjennelsesbasert beslutningstaking Nødsituasjon Vurdering av situasjonen Mental simulering Implementering av valgt handling (Klein, 1998)
17 Først intuisjon, så refleksjon! Nødsituasjon Intuitiv vurdering Refleksiv vurdering Atferd
18 Implikasjoner for læring Intuisjonen er dominerende De karakteristiske trekkene ved en situasjon er kritiske Personer må lære hvilke trekk/kjennetegn ved en situasjon som er relevant og avgjørende, og hvilken atferd/respons disse bør utløse
19 Refleksjon
20 Fremgangsmåter for refleksjon Kritiske faktorer og handlingsalternativer Alternative utviklinger Teoretisk kunnskap
21 Kritiske faktorer og handlingsalternativer 1. Identifisere trusler og kritiske faktorer - Hva kunne ha påvirket utfallet? 2. Generere beslutningsalternativer - Hvilke valgmuligheter hadde man egentlig? Avdekke de egentlige behovene og utfordringene, og hva som ideelt sett burde vært gjort Sammenligne responsen som ble gjennomført med fasiten
22 Alternative utviklinger Spørre seg hva hvis Tenke seg ulike senarioer Kan motvirke tendensen til å forberede seg på den forrige krisen
23 Teoretisk kunnskap Vurdere responsen opp mot teoretisk kunnskap og systematisert erfaringskunnskap Gi informasjon om kritiske faktorer i ulike situasjoner Gi anbefalinger til hensiktsmessige måte å respondere på
24 Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse
25 Endring Den tradisjonelle måten å definere læring på Endring i kognisjon Endring i atferd Endring av prosedyrer Organisatoriske endringer etc.
26 Bekreftelse Læring gjennom bekreftelse når en ny situasjon blir løst tilfredsstillende med eksisterende metoder Bekreftelse av eksisterende praksis når refleksjon viser at den gjennomførte løsningen var den beste
27 Dypere forståelse Får en bedre forståelse for, eller innsikt i, hvorfor eksisterende praksis og atferd er god eller ikke god Oppnås gjennom utvidelse av den personlige erfarings- og kunnskapsbanken
28 Oppsummering Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking og Respons Refleksjon
29 Hvordan bruke modellen i beredskaps- og øvingssammenheng
30 Reelle innsatser
31 Øvelser
32 Planlegging og evaluering av øvelser Innhold Kontekst Involvering Refleksjon
33 Innhold Hva er den kunnskapsmessige plattformen omkring øvelsen? Er øvelses-senarioet og utfordringene under øvelsen i tråd med velkjent kunnskap/teori? Får alle deltakerne muligheten til å utfordre ny kunnskap i forhold til deres eksisterende kunnskapsnivå? Gir øvelsen grunnlag og retningslinjer for hvordan ny kompetanse (erfaring og kunnskap) skal tas i bruk? Hvordan er ledelse definert/forstått? Fremmer øvelsen momenter på god ledelse av innsatser? Avspeiler øvelsen den aktuelle beredskapsplanen, og er deltakerne kjent med rådende planer? Bygger øvelsen på en fast organisering av innsatsen? Er disse rutinene dokumentert effektive?
34 Kontekst Hva er de vektlagte rammene, omgivelsene, og miljøet i øvelsen? Er øvelses-senarioet det man kan kalle realistisk? Gir forholdene i øvelsesområdet, deltakernes påvirkningsmuligheter og øvingsledelsens innspillingsmuligheter mulighet for realistisk innsats? Utfordrer øvelsen deltakerne med hensyn til fysisk aktivitet som må forventes i en reell hendelse? Utfordrer øvelsen deltakerne på emosjonelle krav som må forventes i en virkelig hendelse? I hvilken grad utfordres samarbeid i øvelsen? Er forholdene under øvelsen karakterisert av åpenhet og tillit, som tillater at deltakerne gjør feil?
35 Involvering Gir øvelsesdirektivene klare mål for utvikling og læring, og er disse kommunisert til deltakerne? Hvordan blir deltakerne veiledet, og har instruktørene nødvendige kvalifikasjoner? Gir øvelsesopplegget motivasjon for læring, både for den enkelte og definerte grupper som er involverte? Har deltakerne fått anledning til å utfordre nye metoder og ny praksis i øvelsen? Hvordan presenteres tilbakemeldinger og når er tilbakemeldinger gitt? Får personellet tilbakemeldinger på egne prestasjoner? Hvordan blir den helhetlige responsen/prestasjonene i øvelsen kommunisert?
36 Takk for oppmerksomheten
Læring i beredskapsorganisasjoner
Læring i beredskapsorganisasjoner Morten Sommer Foredrag for Nasjonalt Redningsfaglig Råd (NRR) 23.11.2012 Hva jeg skal snakke om Læring innen beredskapsarbeid Tiltak for å bedre læringen i forbindelse
DetaljerHva lærer vi av? Ove Njå
Hva lærer vi av? Ove Njå Eller. Evaluering granskning undersøkelse - etterforskning? Smart Teoretisk Galt Rett A-teoretisk Dumt Ledelsen ved UiS anbefaler alle ansatte å lese 22. julikommisjonens rapport.
DetaljerSystematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring
Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring Morten Sommer Seminarum: Att lära av räddningsinsatser från teori till praktik Karlstad (Dömle), 9. september 2014 Hva jeg skal snakke
DetaljerDet nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.
Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter
DetaljerInnholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21
Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 11 1 Boken i et nøtteskall... 13 Religion: ting eller prosess... 14 Moderne religion og læring... 15 En annen læring............................................ 17 Mediering...
DetaljerMed verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland
Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv Harald Askeland 1 Hvorfor fokusere verdier som plattform for ledelse? Konsensus Dilemmaer og motstrid Identitet omkring virksomhetens
DetaljerKonstruktivistisk Veiledning
Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30
DetaljerDialogspill i veiledning
Dialogspill i veiledning En superkort introduksjon Hanne Berit Myrvold Hanne.myrvold@hioa.no 22.november 2016 Hva er dialogspill? En strukturert faglig dialog hvor alle skal komme til orde, og alle skal
DetaljerTerapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord
Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten
DetaljerLæring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl
Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerLP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse
LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes
DetaljerRefleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen
Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Marithaugen sykehjem 2 Velkommen til Marithaugen sykehjem 3 Innhold Planlegging - Hva er målet
DetaljerSosial læring Jan-Birger Johansen, UiN, ByskolE-seminarium
Sosial læring Innebærer sosialt fellesskap og handlinger i fellesskapet, der sosiale kulturelle koder blir oppfattet og forstått. Den individuelle sosiale kyndighet utviklet som et resultat av samhandling
DetaljerDybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO
Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Metaforer om læring Meteforer om læring Læring som distribuert kognisjon Metaforer om læring Metaforer om læring Multiple perspektiver
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerBARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST
FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon
DetaljerAtferdseksperiment og ferdighetstrening
Atferdseksperiment og ferdighetstrening Innledning Atferdseksperiment, eksponeringer og ferdighetstrening er blant de mest effektive tiltak vi har. Det fordrer at de gjøres med en bevissthet og en tanke
DetaljerHensikten med studien:
Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og
DetaljerPRAKSISHEFTE PRAKSIS 3
IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav
DetaljerMona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013
Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013 Kjernen: Faglige utfordringer knyttet til felles pasienter Et lite lokalt prosjekt en del av en større sammenheng Opptrappingsplanen Samhandlingsreformen
DetaljerOm læring og læringstradisjoner i barnehage, skole og kirke v/eldbjørg Leinebø Ekre, IKO
Om læring og læringstradisjoner i barnehage, skole og kirke v/eldbjørg Leinebø Ekre, IKO Hva er læring? SNAKK! Hva er læring? Læring er bevegelse. En ytre påvirkning/aktivitet som fører til endring Erfaringstilegnelse
DetaljerOrganisatorisk læring!
Organisatorisk læring! Hvordan planlegge og gjennomføre øvelser? Fylkesberedskapsrådet i Hordaland 20. Januar 2017 23.01.2017 Konklusjon: Det skjer lite eller ingen organisatorisk læring etter større
DetaljerFormålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS
1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for
DetaljerFlerkulturell praksis - hva er det og hvordan få det til?
Flerkulturell praksis - hva er det og hvordan få det til? Else Målfrid Boine Det helsevitenskapelige fakultet, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Nord, psykisk helse og barnevern (RKBU)/ Mánáid
DetaljerKompetanse som begrep og ressurs
Kompetanse som begrep og ressurs Presentasjon for KS Flink med folk i første rekke. Linda Lai, ph.d, dr.oecon. Professor i ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) 1 Professor Linda
DetaljerÅ studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning
Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis Wenche Rønning Nordlandsforskning Grunnlag for presentasjonen To ulike forskningsprosjekter: Aktiv Læring i Skolen (ALiS); finansiert av NFR
DetaljerInnhold. Forord... 13
Innhold Forord... 13 Kapittel 1 Introduksjon til fagfeltet affekt og kognisjon... 15 Å late som ingenting i tre uker... 15 Fascinasjonen for det irrasjonelle... 16 Bokens fokus og overordnede budskap...
DetaljerEmneplanen godkjent av Sjøfartsdirektoratet, 29.01.2015 versjon 0.1
versjon 0.1 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 1.1. Bruk av emneplanen... 3 1.2. Planens omfang:... 3 1.2.1. STCW referanse.... 3 1.3. Studieressurser... 3 1.3.1. Personell... 3 1.3.2. Utstyr og
DetaljerForord til 3. reviderte utgave... 13
Innhold Forord til 3. reviderte utgave... 13 Del I Barn og lek... 15 Kapittel 1 Refleksjoner om nyere syn på barn og barndom... 17 Endringer i synet på barn og barndom... 17 Framvekst av det medvirkende,
DetaljerSIKRING i et helhetsperspektiv
SIKRING i et helhetsperspektiv Semac er eid av Nokas Group. Nokas er Nordens ledende sikkerhetskonsern med virksomhet i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet leverer sikkerhetsløsninger til over 150.000
DetaljerJubileumskonferanse Rådgivingcentert Århus
Jubileumskonferanse Rådgivingcentert Århus 30. og 31. august 2018 Barnet - fanget i relasjoner Hvordan forstår barn seg selv og hvordan samtale med dem når de utsettes for overgrep og når dette avdekkes?
DetaljerKUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE Kode: Studiepoeng: 15 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 25.06.2010, sak A 23/10 Studieplanens inndeling: 1. Innledning
DetaljerParadokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09
Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske
DetaljerEn integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1
En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver
DetaljerFakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HLS- fak)
FORBEREDELSER TIL KOLLEGAVEILEDNING En kopi av dette skjemaet bør gis til din kollega for samtalen før observasjonen. Lærerens navn Ioanna Jacobsen Observatørens navn Rasmus Goll Dato 28.11.11 Sted Simuklinikk
DetaljerNevropedagogikk hva er det?
Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk er samspill mellom pedagogikk og nevropsykologi Egentlig god pedagogikk der en tar hensyn til elevens læreforutsetninger Nevropedagogikk er anvendt nevropsykologi,
DetaljerSENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:
SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:
DetaljerSikkerhet i samhandlingsfasen i bygg- og anleggsprosjekter. Litteraturgjennomgang
Sikkerhet i i bygg- og anleggsprosjekter. Litteraturgjennomgang Gardermoen, 6.april 2017 Eirik Albrechtsen, Stine Skaufel Kilskar 1 Bakgrunn og hensikt Intervjuer utført i SIBA-prosjektet (Tinmannsvik
DetaljerPEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen
PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva
DetaljerSamfunnsmessige barrierer og drivere for klimaomstilling. Åshild Lappegard Hauge
Samfunnsmessige barrierer og drivere for klimaomstilling Åshild Lappegard Hauge SFI 8-årig senter for innovasjon Oppstart april 2015 Fire arbeidspakker om klimatilpasning: 1) bygninger, 2) overvann, 3)
Detaljer«Samfunnstryggleik og beredskap i eit kommuneperspektiv: planlegging, gjennomføring, evaluering og læring av øvingar»
«Samfunnstryggleik og beredskap i eit kommuneperspektiv: planlegging, gjennomføring, evaluering og læring av øvingar» Bjørn Ivar Kruke, Universitetet i Stavanger All forebygging, forberedende beredskapsarbeid,
DetaljerRegning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter
Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy
DetaljerUtdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl
Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerSTRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.
STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn
DetaljerDypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE
Dypere forståelse av egen rolle Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE BERGEN KOMMUNES LEDERSKOLE GULL 4505 prosess. Bergen kommunes lederskole tar utgangspunkt i de utfordringene ledere står ovenfor
DetaljerOPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE
OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter
DetaljerEike Wehling, PhD Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, HUS Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, UiB
KOGNITIVE VANSKER UTFORDRINGER I OVERGANG FRA SYKEHUS TIL KOMMUNEN Eike Wehling, PhD Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, HUS Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, UiB Innhold Kognitive
DetaljerOmsorg til personer i sårbare situasjoner
Omsorg til personer i sårbare situasjoner - Praksisfortellinger som inngang til forståelse Nærvær når identitet er truet En phd. studie av god omsorg Pleiernes fortalte erfaringer med god omsorg fra egen
DetaljerSTRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.
STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,
DetaljerLederidentiteter i skolen
Lederidentiteter i skolen 1 2 Jorunn Møller Lederidentiteter i skolen Posisjonering, forhandlinger og tilhørighet UNIVERSITETSFORLAGET 3 Universitetsforlaget 2004 ISBN 82-15-00287-0 Materialet i denne
DetaljerKulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø
Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare
DetaljerSIKRING i et helhetsperspektiv
SIKRING i et helhetsperspektiv Semac er eid av Nokas Group. Nokas er Nordens ledende sikkerhetskonsern med virksomhet i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet leverer sikkerhetsløsninger til over 150.000
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Matematikk Tema: Multiplikasjon Trinn: 3 Tidsramme: Ca. 15 min. økt, gjentatte ganger over en ukesperiode -----------------------------------------------------------------------------
DetaljerStudieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte.
Studieplan 2011/2012 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres
DetaljerStudieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid
Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve
DetaljerJan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.
Jan-Birger Johansen Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.no +47 99 69 31 85 Spesialpedagogisk veiledning en systemisk utfordring
DetaljerRecovery-hjørne i ledergruppen, mestringsenheten, Sandnes kommune
1 Recovery-hjørne i ledergruppen, mestringsenheten, Sandnes kommune Ledergruppen i mestringsenheten består av 7 avdelingsledere, 1 prosjektleder, enhetsleder og rådgivere og administrasjonskonsulenter.
DetaljerTraumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009
Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert
DetaljerForandring det er fali de
Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent
DetaljerVerdien av simulering. Helge Lorentzen. pedagogisk leder, SAFER
Verdien av simulering Helge Lorentzen. pedagogisk leder, SAFER 1 Hvem er jeg og hvorfor står jeg her Pedagog Paramedic Pedagogisk leder, SAFER Ambulansetjenesten i Stavanger President i SESAM Internasjonal
DetaljerKognitiv miljøterapi i kommunalt bofellesskap
Kognitiv miljøterapi i kommunalt bofellesskap Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Grethe Eilertsen, førsteamanuensis, Høgskolen i Buskerud Bakgrunn Kjernen: Faglige utfordringer knyttet til
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerKomplekse intervensjoner Metodiske utfordringer. Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune
Komplekse intervensjoner Metodiske utfordringer Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune DISPOSISJON Intervensjonsforskning og helsefag Komplekse intervensjoner Metodiske
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerPlanlegging, prosess & produkt
MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning Planlegging, prosess & produkt Novemberkonferansen 2016 Ambisiøs matematikkundervisning En undervisningspraksis hvor lærerne engasjerer seg i elevens tenkning,
DetaljerVeiledning som fag og metode
Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode er et område som handler om generelle veiledningsferdigheter tuftet på en bred veiledningsfaglig tradisjon. En karriereveileder
DetaljerPsykologi 1. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 80. Sosialiseringen skjer både i det nærmeste miljøet og i samfunnet.
Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 80 Samfunnet Kontaktnett Familie Sosialiseringen skjer både i det nærmeste miljøet og i samfunnet. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets
DetaljerMed mattebriller ute. 3. samling 20. april Kari Seljenes Indrøy 2009
Med mattebriller ute 3. samling 20. april 2009 Plan for dagen Med mattebriller ute Teoretisk gjennomgang Rammeplanen Med fokus på de yngste i barnehagen Planlegging, gjennomføring og evaluering Oppsummering
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring
Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerPEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS
PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store
DetaljerPLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE
PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE 2018-2021 Vedtatt i kommunestyret i Osen kommune 19. september 2018 Innledning SAMFUNNSSIKKERHET Den evne samfunnet har til å opprettholde viktige
DetaljerUndervisningsopplegg - oppg.b
Undervisningsopplegg - oppg.b Last ned/åpne i word format - klikk her: Undervisningsopplegg Oppgave B - Planlegge en undervisningssituasjon Denne oppgava er laget av:line D. Dahl, Kjersti Rønning, Håkon
DetaljerThis man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.
This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,
Detaljer«Føre var» Risiko og beredskap
«Føre var» Risiko og beredskap 25. august 2015 Seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie «Føre var» for hva? KRISE Hva er en krise/ uønsket hendelse? En situasjon som kan komme til å true liv, helse, miljø,
Detaljerwww.steria.no 14.02.2013 1 Konfidensiell - Navn på presentasjon.ppt
14.02.2013 1 Konfidensiell - Navn på presentasjon.ppt Apollo 13, NOVUG 14. februar 2013 Steria Steria / GamingWorks / GamingWorks Kjøreplan i dag 09:00 09:30 Introduksjon 09:30 10:00 Forberedelse og design
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15
Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og
DetaljerMatematikkeksamen i grunnskolen. Norsk matematikkråd Svein Anders Heggem
Matematikkeksamen i grunnskolen Norsk matematikkråd 15.09.2016 Svein Anders Heggem Hva er målet for matematikkundervisningen i skolen? Hva fremmer en helhetlig matematikkompetanse? I hvor stor grad skal
DetaljerDRAMMEN 8. mai 2013. Verksted 5. geir.johan.hansen@ks.no. Geir Johan Hansen. 20. mai 2014 Verksted 5
DRAMMEN 8. mai 2013 Verksted 5 Geir Johan Hansen geir.johan.hansen@ks.no 2 20. mai 2014 Verksted 5 Partssamarbeidet Hva mangler? FaFo; Moland og Lien 2013 Speed-date Tenk deg en tjeneste: der alle er
DetaljerLiv Østmo Sámi allaskuvla
Samisk kultur- og tradisjonsforståelse sett i sammenheng med veiledning. Hvorfor bør lærere, veiledere og tjenestefolk ha kjennskap til dette i deres møte med samisk befolkning? Liv Østmo Sámi allaskuvla
DetaljerPfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll
PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll Profesjonsfaglig digital kompetanse hva er det? Det gjelder oss alle sammen For å være i stand til å utvikle de grunnleggende
DetaljerBeredskapsplan. Struktur og innhold
Beredskapsplan Struktur og innhold 2 1. Planer for beredskap og krisehåndtering 1.1 Hensikt med dette dokumentet Hensikten med dette dokumentet er å gi et kortfattet forslag til en struktur (oppbygning
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Helhetlig tilnærming til beredskapsarbeidet Orientering på seminar i regi av EBL 22 okt. 2008 Roger Steen beredskapsseksjonen rost@nve.no www.nve.no Disposisjon Hvorfor
DetaljerInnholdsfortegnelse. Innledning Disponering og oppbygging av boka... 18
Innholdsfortegnelse Forord... 15 Innledning... 17 Disponering og oppbygging av boka... 18 Kapittel 1 Læring... 21 Innledning... 21 Læring på skolen og i hverdagslivet............................. 23 Hva
DetaljerPRAKSISHEFTE PRAKSIS 1
IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav
DetaljerForeldrefokusert arbeid med barn Utviklingsstøtte
Foreldrefokusert arbeid med barn Utviklingsstøtte Reidun Hafstad og Haldor Øvreeide Visby 18.08.2011 Institutt for familie og relasjonsutviklng ifru@ifru.no Barns psykologiske eksistens oppstår i dialog
DetaljerKapittel 1 Lærende organisasjoner: ulike perspektiver... 11
Forord... 10 Kapittel 1 Lærende organisasjoner: ulike perspektiver... 11 Begrepet lærende organisasjoner... 12 Perspektiver på den lærende organisasjon... 12 Bevegelse mellom organisatoriske og kulturelle
DetaljerBarn og unges utvikling og oppvekstmiljø
Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,
DetaljerMestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.
Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team
DetaljerLedelseskurs Del 2. Modul A: Ledelse Modul B: Kommunikasjon Modul C: Teambygging
Ledelseskurs Del 2 Modul A: Ledelse Modul B: Kommunikasjon Modul C: Teambygging Mål for Modul A Ledelse Hva mener vi med ledelse? Tanker om ledelse i praksis Tips til god møteledelse Hva er ledelse? LE
DetaljerOverordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo
Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2014-2017
VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...
DetaljerKjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler
Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Bakgrunnen for møte 13 (I og II) I forbindelse med uønskede hendelser i Statoil, skal det skrives en Rapport Uønsket Hendelse (RUH). Rapporten skal inneholde
DetaljerKunnskapsutvikling i nettverk
Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør
DetaljerUndersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016
Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring
Detaljer