Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer"

Transkript

1 Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer

2 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking og Respons Refleksjon

3 Bakenforliggende læringsteori Læring som tilegnelse Tilegnelse av individuell kunnskap og ferdigheter Individuell kognitiv tilnærming Læring som deltakelse Deltakelse og involvering i sosiale systemer Sosial og kulturell tilnærming

4 Læring som tilegnelse Menneskets hjerne som er i fokus Tilegnelse av atferd Tilegnelse av informasjon

5 Tilegnelse av atferd Stimulus Atferd/ handling Konsekvens (Skinner, 1965) Lærer å gjenta de handlingene som gir fordelaktige konsekvenser Underliggende tro på at øvelse gjør mester

6 Tilegnelse av informasjon Kognitive skjemaer inneholder all den erfaring, kunnskap og tenkemåter som et menneske har Læring er konstruksjon og modifikasjon av disse skjemaene Alt nytt som et menneske står overfor, forstås ut fra det man allerede kan (Piaget, 1972)

7 Læring som deltakelse Læring blir sett på som en naturlig menneskelig egenskap Konteksten for læring viktig Læring skjer gjennom sosiale relasjoner mellom mennesker

8 Komponenter i et praksisfellesskap Fellesskap Læring som tilhørighet Læring som å gjøre Praksis LÆRING Identitet Læring som å bli Læring som erfaring Mening (Wenger, 1998)

9 En kombinasjon av de to retningene Læring avhenger både av psykologiske mekanismer og sosiokulturelle forhold Sentrale faktorer i et kombinert perspektiv: Innhold Kontekst Involvering

10 Innhold PERSON Kontekst Involvering

11 Innhold Innholdet i læringsaktiviteter må dekke de situasjonene som personer vil møte og det utstyret som vil brukes Feilaktig innhold kan gi feilaktig og uhensiktsmessig respons

12 Kontekst Muliggjøre både deling av informasjon og tilegnelse av informasjon Informasjonsflyt for læring avhengig av interaksjon mellom personer og sosialt klima

13 Involvering Personer må involveres slik at det som skal læres synker inn og fester seg Må få muligheten til å forstå (og helst erfare) at det nye er bedre og mer hensiktsfullt enn det gamle Hele praksisfellesskapet må involveres

14 Beslutningstaking og Respons

15 Én hjerne to beslutningssystemer Implisitt kunnskap Eksplisitt kunnskap Intuitiv vurdering Refleksiv vurdering Atferd (Evans, 2010)

16 Gjenkjennelsesbasert beslutningstaking Nødsituasjon Vurdering av situasjonen Mental simulering Implementering av valgt handling (Klein, 1998)

17 Først intuisjon, så refleksjon! Nødsituasjon Intuitiv vurdering Refleksiv vurdering Atferd

18 Implikasjoner for læring Intuisjonen er dominerende De karakteristiske trekkene ved en situasjon er kritiske Personer må lære hvilke trekk/kjennetegn ved en situasjon som er relevant og avgjørende, og hvilken atferd/respons disse bør utløse

19 Refleksjon

20 Fremgangsmåter for refleksjon Kritiske faktorer og handlingsalternativer Alternative utviklinger Teoretisk kunnskap

21 Kritiske faktorer og handlingsalternativer 1. Identifisere trusler og kritiske faktorer - Hva kunne ha påvirket utfallet? 2. Generere beslutningsalternativer - Hvilke valgmuligheter hadde man egentlig? Avdekke de egentlige behovene og utfordringene, og hva som ideelt sett burde vært gjort Sammenligne responsen som ble gjennomført med fasiten

22 Alternative utviklinger Spørre seg hva hvis Tenke seg ulike senarioer Kan motvirke tendensen til å forberede seg på den forrige krisen

23 Teoretisk kunnskap Vurdere responsen opp mot teoretisk kunnskap og systematisert erfaringskunnskap Gi informasjon om kritiske faktorer i ulike situasjoner Gi anbefalinger til hensiktsmessige måte å respondere på

24 Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse

25 Endring Den tradisjonelle måten å definere læring på Endring i kognisjon Endring i atferd Endring av prosedyrer Organisatoriske endringer etc.

26 Bekreftelse Læring gjennom bekreftelse når en ny situasjon blir løst tilfredsstillende med eksisterende metoder Bekreftelse av eksisterende praksis når refleksjon viser at den gjennomførte løsningen var den beste

27 Dypere forståelse Får en bedre forståelse for, eller innsikt i, hvorfor eksisterende praksis og atferd er god eller ikke god Oppnås gjennom utvidelse av den personlige erfarings- og kunnskapsbanken

28 Oppsummering Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking og Respons Refleksjon

29 Hvordan bruke modellen i beredskaps- og øvingssammenheng

30 Reelle innsatser

31 Øvelser

32 Planlegging og evaluering av øvelser Innhold Kontekst Involvering Refleksjon

33 Innhold Hva er den kunnskapsmessige plattformen omkring øvelsen? Er øvelses-senarioet og utfordringene under øvelsen i tråd med velkjent kunnskap/teori? Får alle deltakerne muligheten til å utfordre ny kunnskap i forhold til deres eksisterende kunnskapsnivå? Gir øvelsen grunnlag og retningslinjer for hvordan ny kompetanse (erfaring og kunnskap) skal tas i bruk? Hvordan er ledelse definert/forstått? Fremmer øvelsen momenter på god ledelse av innsatser? Avspeiler øvelsen den aktuelle beredskapsplanen, og er deltakerne kjent med rådende planer? Bygger øvelsen på en fast organisering av innsatsen? Er disse rutinene dokumentert effektive?

34 Kontekst Hva er de vektlagte rammene, omgivelsene, og miljøet i øvelsen? Er øvelses-senarioet det man kan kalle realistisk? Gir forholdene i øvelsesområdet, deltakernes påvirkningsmuligheter og øvingsledelsens innspillingsmuligheter mulighet for realistisk innsats? Utfordrer øvelsen deltakerne med hensyn til fysisk aktivitet som må forventes i en reell hendelse? Utfordrer øvelsen deltakerne på emosjonelle krav som må forventes i en virkelig hendelse? I hvilken grad utfordres samarbeid i øvelsen? Er forholdene under øvelsen karakterisert av åpenhet og tillit, som tillater at deltakerne gjør feil?

35 Involvering Gir øvelsesdirektivene klare mål for utvikling og læring, og er disse kommunisert til deltakerne? Hvordan blir deltakerne veiledet, og har instruktørene nødvendige kvalifikasjoner? Gir øvelsesopplegget motivasjon for læring, både for den enkelte og definerte grupper som er involverte? Har deltakerne fått anledning til å utfordre nye metoder og ny praksis i øvelsen? Hvordan presenteres tilbakemeldinger og når er tilbakemeldinger gitt? Får personellet tilbakemeldinger på egne prestasjoner? Hvordan blir den helhetlige responsen/prestasjonene i øvelsen kommunisert?

36 Takk for oppmerksomheten

Læring i beredskapsorganisasjoner

Læring i beredskapsorganisasjoner Læring i beredskapsorganisasjoner Morten Sommer Foredrag for Nasjonalt Redningsfaglig Råd (NRR) 23.11.2012 Hva jeg skal snakke om Læring innen beredskapsarbeid Tiltak for å bedre læringen i forbindelse

Detaljer

Hva lærer vi av? Ove Njå

Hva lærer vi av? Ove Njå Hva lærer vi av? Ove Njå Eller. Evaluering granskning undersøkelse - etterforskning? Smart Teoretisk Galt Rett A-teoretisk Dumt Ledelsen ved UiS anbefaler alle ansatte å lese 22. julikommisjonens rapport.

Detaljer

Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring

Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring Morten Sommer Seminarum: Att lära av räddningsinsatser från teori till praktik Karlstad (Dömle), 9. september 2014 Hva jeg skal snakke

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland

Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv Harald Askeland 1 Hvorfor fokusere verdier som plattform for ledelse? Konsensus Dilemmaer og motstrid Identitet omkring virksomhetens

Detaljer

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

Dialogspill i veiledning

Dialogspill i veiledning Dialogspill i veiledning En superkort introduksjon Hanne Berit Myrvold Hanne.myrvold@hioa.no 22.november 2016 Hva er dialogspill? En strukturert faglig dialog hvor alle skal komme til orde, og alle skal

Detaljer

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Organisatorisk læring!

Organisatorisk læring! Organisatorisk læring! Hvordan planlegge og gjennomføre øvelser? Fylkesberedskapsrådet i Hordaland 20. Januar 2017 23.01.2017 Konklusjon: Det skjer lite eller ingen organisatorisk læring etter større

Detaljer

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Metaforer om læring Meteforer om læring Læring som distribuert kognisjon Metaforer om læring Metaforer om læring Multiple perspektiver

Detaljer

Flerkulturell praksis - hva er det og hvordan få det til?

Flerkulturell praksis - hva er det og hvordan få det til? Flerkulturell praksis - hva er det og hvordan få det til? Else Målfrid Boine Det helsevitenskapelige fakultet, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Nord, psykisk helse og barnevern (RKBU)/ Mánáid

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

Sosial læring Jan-Birger Johansen, UiN, ByskolE-seminarium

Sosial læring Jan-Birger Johansen, UiN, ByskolE-seminarium Sosial læring Innebærer sosialt fellesskap og handlinger i fellesskapet, der sosiale kulturelle koder blir oppfattet og forstått. Den individuelle sosiale kyndighet utviklet som et resultat av samhandling

Detaljer

Kompetanse som begrep og ressurs

Kompetanse som begrep og ressurs Kompetanse som begrep og ressurs Presentasjon for KS Flink med folk i første rekke. Linda Lai, ph.d, dr.oecon. Professor i ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) 1 Professor Linda

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Atferdseksperiment og ferdighetstrening

Atferdseksperiment og ferdighetstrening Atferdseksperiment og ferdighetstrening Innledning Atferdseksperiment, eksponeringer og ferdighetstrening er blant de mest effektive tiltak vi har. Det fordrer at de gjøres med en bevissthet og en tanke

Detaljer

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HLS- fak)

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HLS- fak) FORBEREDELSER TIL KOLLEGAVEILEDNING En kopi av dette skjemaet bør gis til din kollega for samtalen før observasjonen. Lærerens navn Ioanna Jacobsen Observatørens navn Rasmus Goll Dato 28.11.11 Sted Simuklinikk

Detaljer

Nevropedagogikk hva er det?

Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk er samspill mellom pedagogikk og nevropsykologi Egentlig god pedagogikk der en tar hensyn til elevens læreforutsetninger Nevropedagogikk er anvendt nevropsykologi,

Detaljer

Hensikten med studien:

Hensikten med studien: Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og

Detaljer

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Marithaugen sykehjem 2 Velkommen til Marithaugen sykehjem 3 Innhold Planlegging - Hva er målet

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.

Detaljer

Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013

Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013 Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013 Kjernen: Faglige utfordringer knyttet til felles pasienter Et lite lokalt prosjekt en del av en større sammenheng Opptrappingsplanen Samhandlingsreformen

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Matematikk Tema: Multiplikasjon Trinn: 3 Tidsramme: Ca. 15 min. økt, gjentatte ganger over en ukesperiode -----------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Emneplanen godkjent av Sjøfartsdirektoratet, 29.01.2015 versjon 0.1

Emneplanen godkjent av Sjøfartsdirektoratet, 29.01.2015 versjon 0.1 versjon 0.1 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 1.1. Bruk av emneplanen... 3 1.2. Planens omfang:... 3 1.2.1. STCW referanse.... 3 1.3. Studieressurser... 3 1.3.1. Personell... 3 1.3.2. Utstyr og

Detaljer

Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning

Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis Wenche Rønning Nordlandsforskning Grunnlag for presentasjonen To ulike forskningsprosjekter: Aktiv Læring i Skolen (ALiS); finansiert av NFR

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,

Detaljer

SIKRING i et helhetsperspektiv

SIKRING i et helhetsperspektiv SIKRING i et helhetsperspektiv Semac er eid av Nokas Group. Nokas er Nordens ledende sikkerhetskonsern med virksomhet i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet leverer sikkerhetsløsninger til over 150.000

Detaljer

Verdien av simulering. Helge Lorentzen. pedagogisk leder, SAFER

Verdien av simulering. Helge Lorentzen. pedagogisk leder, SAFER Verdien av simulering Helge Lorentzen. pedagogisk leder, SAFER 1 Hvem er jeg og hvorfor står jeg her Pedagog Paramedic Pedagogisk leder, SAFER Ambulansetjenesten i Stavanger President i SESAM Internasjonal

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Kognitiv miljøterapi i kommunalt bofellesskap

Kognitiv miljøterapi i kommunalt bofellesskap Kognitiv miljøterapi i kommunalt bofellesskap Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Grethe Eilertsen, førsteamanuensis, Høgskolen i Buskerud Bakgrunn Kjernen: Faglige utfordringer knyttet til

Detaljer

Med mattebriller ute. 3. samling 20. april Kari Seljenes Indrøy 2009

Med mattebriller ute. 3. samling 20. april Kari Seljenes Indrøy 2009 Med mattebriller ute 3. samling 20. april 2009 Plan for dagen Med mattebriller ute Teoretisk gjennomgang Rammeplanen Med fokus på de yngste i barnehagen Planlegging, gjennomføring og evaluering Oppsummering

Detaljer

Planlegging, prosess & produkt

Planlegging, prosess & produkt MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning Planlegging, prosess & produkt Novemberkonferansen 2016 Ambisiøs matematikkundervisning En undervisningspraksis hvor lærerne engasjerer seg i elevens tenkning,

Detaljer

Beredskapsplan. Struktur og innhold

Beredskapsplan. Struktur og innhold Beredskapsplan Struktur og innhold 2 1. Planer for beredskap og krisehåndtering 1.1 Hensikt med dette dokumentet Hensikten med dette dokumentet er å gi et kortfattet forslag til en struktur (oppbygning

Detaljer

Komplekse intervensjoner Metodiske utfordringer. Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune

Komplekse intervensjoner Metodiske utfordringer. Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune Komplekse intervensjoner Metodiske utfordringer Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune DISPOSISJON Intervensjonsforskning og helsefag Komplekse intervensjoner Metodiske

Detaljer

Psykologi 1. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 80. Sosialiseringen skjer både i det nærmeste miljøet og i samfunnet.

Psykologi 1. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 80. Sosialiseringen skjer både i det nærmeste miljøet og i samfunnet. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 80 Samfunnet Kontaktnett Familie Sosialiseringen skjer både i det nærmeste miljøet og i samfunnet. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets

Detaljer

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Bakgrunnen for møte 13 (I og II) I forbindelse med uønskede hendelser i Statoil, skal det skrives en Rapport Uønsket Hendelse (RUH). Rapporten skal inneholde

Detaljer

Sikkerhet i samhandlingsfasen i bygg- og anleggsprosjekter. Litteraturgjennomgang

Sikkerhet i samhandlingsfasen i bygg- og anleggsprosjekter. Litteraturgjennomgang Sikkerhet i i bygg- og anleggsprosjekter. Litteraturgjennomgang Gardermoen, 6.april 2017 Eirik Albrechtsen, Stine Skaufel Kilskar 1 Bakgrunn og hensikt Intervjuer utført i SIBA-prosjektet (Tinmannsvik

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Omsorg til personer i sårbare situasjoner

Omsorg til personer i sårbare situasjoner Omsorg til personer i sårbare situasjoner - Praksisfortellinger som inngang til forståelse Nærvær når identitet er truet En phd. studie av god omsorg Pleiernes fortalte erfaringer med god omsorg fra egen

Detaljer

www.steria.no 14.02.2013 1 Konfidensiell - Navn på presentasjon.ppt

www.steria.no 14.02.2013 1 Konfidensiell - Navn på presentasjon.ppt 14.02.2013 1 Konfidensiell - Navn på presentasjon.ppt Apollo 13, NOVUG 14. februar 2013 Steria Steria / GamingWorks / GamingWorks Kjøreplan i dag 09:00 09:30 Introduksjon 09:30 10:00 Forberedelse og design

Detaljer

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE Dypere forståelse av egen rolle Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE BERGEN KOMMUNES LEDERSKOLE GULL 4505 prosess. Bergen kommunes lederskole tar utgangspunkt i de utfordringene ledere står ovenfor

Detaljer

Matematikkeksamen i grunnskolen. Norsk matematikkråd Svein Anders Heggem

Matematikkeksamen i grunnskolen. Norsk matematikkråd Svein Anders Heggem Matematikkeksamen i grunnskolen Norsk matematikkråd 15.09.2016 Svein Anders Heggem Hva er målet for matematikkundervisningen i skolen? Hva fremmer en helhetlig matematikkompetanse? I hvor stor grad skal

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

Studieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte.

Studieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte. Studieplan 2011/2012 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring

Detaljer

SIKRING i et helhetsperspektiv

SIKRING i et helhetsperspektiv SIKRING i et helhetsperspektiv Semac er eid av Nokas Group. Nokas er Nordens ledende sikkerhetskonsern med virksomhet i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet leverer sikkerhetsløsninger til over 150.000

Detaljer

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE Kode: Studiepoeng: 15 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 25.06.2010, sak A 23/10 Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Jan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.

Jan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin. Jan-Birger Johansen Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.no +47 99 69 31 85 Spesialpedagogisk veiledning en systemisk utfordring

Detaljer

MARS KURSHOLDERKURS. Studieforbundet Funkis. Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS

MARS KURSHOLDERKURS. Studieforbundet Funkis. Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS MARS 16 KURSHOLDERKURS Studieforbundet Funkis Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS Velkommen til kurs Dette kurset er ingen fasit for hvordan man skal bli den perfekte kursholder. Det gir heller

Detaljer

Vurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag og 15. september 2015

Vurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag og 15. september 2015 Vurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag 1 14. og 15. september 2015 Kilde: emilysquotes.com Tilbakemeldinger fra 3. samling Mål for samlingen Dag 1 prinsipp 4 Deltakerne skal få økt innsikt i

Detaljer

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Recovery-hjørne i ledergruppen, mestringsenheten, Sandnes kommune

Recovery-hjørne i ledergruppen, mestringsenheten, Sandnes kommune 1 Recovery-hjørne i ledergruppen, mestringsenheten, Sandnes kommune Ledergruppen i mestringsenheten består av 7 avdelingsledere, 1 prosjektleder, enhetsleder og rådgivere og administrasjonskonsulenter.

Detaljer

Undervisningsopplegg - oppg.b

Undervisningsopplegg - oppg.b Undervisningsopplegg - oppg.b Last ned/åpne i word format - klikk her: Undervisningsopplegg Oppgave B - Planlegge en undervisningssituasjon Denne oppgava er laget av:line D. Dahl, Kjersti Rønning, Håkon

Detaljer

Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15

Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15 Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15 Historikk- erfaringer 1990-2014: «Barn i krise», «Krisehjelpen», «Psykososialt kriseteam». Felles med HeRe siden 2011. Noen faste

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Kriseledelse og beslutninger på ulykkessteder og under press

Kriseledelse og beslutninger på ulykkessteder og under press Kriseledelse og beslutninger på ulykkessteder og under press Samling for føretakstillitsvalde og føretakshovudverneombod og vernetenesta nivå 2, Helse Vest, Sola 100913 Eivind L. Rake, RAKOS, Stavanger

Detaljer

Førde, 25. februar 2016 Astrid Paulsen

Førde, 25. februar 2016 Astrid Paulsen Avsluttende masteroppgave ved Handelshøyskolen BI: Motivasjonsklima, målorientering og kunnskapsutveksling - Kilder til ansattes deling og skjuling av kunnskap i en organisasjon Førde, 25. februar 2016

Detaljer

SIMULERINGSBASERT TRENING & UNDERVISNING

SIMULERINGSBASERT TRENING & UNDERVISNING SIMULERINGSBASERT TRENING & UNDERVISNING «MANAGING THE UNEXPECTED» - OM Å TRENE FOR Å LEDE NÅR DET UVENTEDE SKJER Handelshøyskolen BI; Thorvald Hærem Agenda Hvorfor for simuleringsbasert trening Pedagogisk

Detaljer

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl 15.03.16 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Et rammeverk for forbedringsarbeid i barnehager og skoler Forskningsbasert

Detaljer

DRAMMEN 8. mai 2013. Verksted 5. geir.johan.hansen@ks.no. Geir Johan Hansen. 20. mai 2014 Verksted 5

DRAMMEN 8. mai 2013. Verksted 5. geir.johan.hansen@ks.no. Geir Johan Hansen. 20. mai 2014 Verksted 5 DRAMMEN 8. mai 2013 Verksted 5 Geir Johan Hansen geir.johan.hansen@ks.no 2 20. mai 2014 Verksted 5 Partssamarbeidet Hva mangler? FaFo; Moland og Lien 2013 Speed-date Tenk deg en tjeneste: der alle er

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Planlegging for krisehåndtering

Planlegging for krisehåndtering Planlegging for krisehåndtering Bjørn Ivar Kruke ESRA Norge-seminar på UIS 8. november 2012 Eksempel: politiets helikopterberedskap Politihelikopteret på Gardermoen Bruk av forsvarets helikoptre, for eksempel

Detaljer

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare

Detaljer

«Føre var» Risiko og beredskap

«Føre var» Risiko og beredskap «Føre var» Risiko og beredskap 25. august 2015 Seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie «Føre var» for hva? KRISE Hva er en krise/ uønsket hendelse? En situasjon som kan komme til å true liv, helse, miljø,

Detaljer

Neuropedagogikk. -eller muligheter om du vil. Roy Gundersen Kristiansand PPT

Neuropedagogikk. -eller muligheter om du vil. Roy Gundersen Kristiansand PPT Neuropedagogikk -eller muligheter om du vil. Roy Gundersen Kristiansand PPT Kaj Struve (2011), etter Luria (1975) og Goldberg (2003): - Hjernen er plastisk, hvordan kan dette utnyttes i nevropedagogikken?

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Innhold. Innledning... 13

Innhold. Innledning... 13 Innhold Innledning... 13 Det helhetlige mennesket... 13 Helheten er mer enn summen av delene... 14 Integrasjonsprosessen... 16 Gjøre hverandre bedre... 17 Kommunikasjonsprosessen... 18 Betydningen av mestring...

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Kognitiv Terapi Ved Psykoser

Kognitiv Terapi Ved Psykoser Kognitiv Terapi Ved Psykoser Psykolog Roger Hagen Psykologisk Institutt Psykoseteamet for Nysyke. Kognitiv terapi Kognitiv terapi er en fokusert form for psykoterapi hvor målet er å identifisere og endre

Detaljer

Ledelseskurs Del 2. Modul A: Ledelse Modul B: Kommunikasjon Modul C: Teambygging

Ledelseskurs Del 2. Modul A: Ledelse Modul B: Kommunikasjon Modul C: Teambygging Ledelseskurs Del 2 Modul A: Ledelse Modul B: Kommunikasjon Modul C: Teambygging Mål for Modul A Ledelse Hva mener vi med ledelse? Tanker om ledelse i praksis Tips til god møteledelse Hva er ledelse? LE

Detaljer

Utvikling av lærende team. Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe

Utvikling av lærende team. Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe Utvikling av lærende team Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe 1 Jobbe i NN kommune?? Du er innkalt på jobbintervju Hvilke forhold kommer arbeidsgiver

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres som

Detaljer

Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet.

Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet. Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet. Janet Hodgson Wenche Rønning Peter Tomlinson Sammenhengen mellom undervisning og

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

Brukergrensesnitt og kognisjon - disposisjon

Brukergrensesnitt og kognisjon - disposisjon Brukergrensesnitt og kognisjon - disposisjon 1. Sentrale begreper: HCI, brukergrensesnitt, usability, kognisjon 2. Universitassaken om falsk datatrygghet ved UiO 3. Universitassaken sett i lys av to ulike

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer