Utfordringer med de to karakterskalaene.

Transkript

1 Utfordringer med de to karakterskalaene. Karakterbeskrivelse av D og E uegnet for profesjonsutdanningene? Behov for nasjonal samordning av krav til bestått når skalaen B/IB velges brukt? Unni Vågstøl, HiB, Utdanningsleder fysioterapi

2 Karakterpanel F Skender Elez Redzovic Dorte Lybye Norenberg Sissel Thraning Unni Vågstøl Ergoterapeututdanningen, HiST Ergoterapeututdanningen, HiOA Fysioterapeututdanningen, UiT Fysioterapeututdanningen, HiB

3 Tolkning av mandat Kartlegge bruken av B/IB versus A-F gjennom hele studieløp. Eventuelle endringer over tid Eventuelle forskjeller mellom institusjonene og utdanningene Kartlegge bruken av gradert karakterskala knyttet til Bacheloroppgaven Kartlegge vurderingsordninger av praksisstudier med særlig vekt på: Bruk av graderte karakterer knyttet til klinisk eksamen fysioterapi (A-F) Vurderingskriterier i praksisstudier Skikkethetsvurdering (jfr. forskriften) i vurderingskriterier for praksisstudier og utfordringer med gjennomføring av denne. FS og praksisstudier

4 Begrunnelse og kriterier for bruk av B/IB Hovedargumentene for bruk av B/IB er mer varierende: 1. Mindre ressurskrevende å vurdere etter en todelt skala enn seksdelt skala. 2. Lettere for uerfarne sensorer å vurdere etter en todelt gradering. 3. Vanskelig å bruke graderte karakterer ved gruppeeksamen. 4. Riktig å bruke B/IB ved bruk av bare en intern sensor. 5. Riktig å bruke B/IB ved vurdering av emner som skal følges opp med graderte eksamener senere i studiet.

5 Begrunnelser for å bruke graderte karakterer Hovedargument for bruk av graderte karakterer: 1. Omregning av B/IB fører til at alle med bestått får karakteren C ved mange nasjonale og internasjonale institusjoner. 2. Studentevalueringer viser ønske om større bruk av graderte karakterer og at B/IB virker demotiverende for studieinnsats. 3. En måte å gi studenter tilbakemeldinger på.

6 Forskjeller i vurdering når B/IB og A-F brukes? Stor variasjon mellom institusjoner og fag i bruken av de to skalaene. B/IB; HiB mest og HiST minst. Antall ECTS som vurderes med B/IB varierer fra 80-0 B/IB; fellesemner (30 felles studiepoeng), praksisstudier, eksamener gjennomført tidlig i studieforløpet, noen praktisk/muntlige eksamener. Strykprosent ved bruke av de ulike skalaene. %F av alle eksamener med A-F %IB av alle eksamener med B/IB Fysio 4,03 % 7,20 % Ergo 4,06 % 6,50 % Begge 4,04 % 6,95 % Konklusjon: Det kan se ut til at kravene til å få en bestått karakter er noe strengere når B/IB brukes enn når A-F brukes, i iallfall stryker flere ved bruk av B/IB.

7 Karakterfordeling Bacheloroppgave A B C D E F FYSIO 20,33 % 36,98 % 30,76 % 9,15 % 1,35 % 1,43 % ERGO 16,65 % 41,25 % 30,61 % 7,63 % 2,58 % 1,29 %

8 Karakterfordeling Klinisk eksamen fysioterapi %vis karakterfordeling klinisk 35,00% 30,00% 25,00% 20,00% 15,00% %vis karakterfordeling klinisk 10,00% 5,00% 0,00%

9 Karakterbeskrivelsene fra UFD i 2004 symbol betegnelse generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C god Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

10 Beskrivelsen som brukes ved klinisk eksamen i fysioterapi D- Brukbar Kandidaten viser begrensede kunnskaper og kan til en viss grad anvender disse forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og/eller i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Kandidaten kan gjøre rede for noen sentrale faglig- etiske fordringer, men viser mangler i etisk refleksjon. Kandidaten viser delvis forståelse for faget og dets ansvarsområde. E- Tilstrekkelig Kandidaten viser noe kunnskaper og kan i begrenset grad anvende disse forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og/eller i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig- etiske fordringer kan gjengis, men uten selvstendig vurdering. Kandidaten viser begrenset forståelse for faget og dets ansvarsområde. F- Ikke bestått Kandidaten viser svært begrensede kunnskaper og kan ikke anvende disse forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og/eller i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig- etiske fordringer anvendes ikke. Kandidaten mangler forståelse for faget og dets ansvarsområde.

11 Bestått/Ikke bestått I karakterpanelet har vi ikke kommet over beskrivelser av dette vurderingsuttrykket. Læringsutbyttebeskrivelsene for det enkelte fag brukes som vurderingsgrunnlag. Min konklusjon: Her overlater man til fagpersoner/profesjonsutøvere å vurdere kandidaten som god nok i forhold til hvor i utdanningsløpet kandidaten befinner seg.

12 Oppsummering Er karakterbeskrivelse av D og E uegnet for profesjonsutdanningene? Ja; for kliniske eksamener og praksisperioder. Beskrivelsene må evt endres Det er likevel riktig å gradere karakterer ved kliniske eksamener Behov for nasjonal samordning av krav til bestått ved bruk av B/IB? Erfaringer fra Fysioterapi: 1) Utstrakt bruk sensorer fra de andre utdanningene, eller fra praksisfeltet når det gjelder kliniske eksamener. 2) Stor grad av likhet/enighet i vurderingene. 3) Utvikling av felles læringsutbyttebeskrivelser/samarbeid i profesjonsrådene kan sikre større likhet. 4) Vanskelig å samordne krav dersom innhold og form for eksamen varierer.