UHRs karakterundersøkelse 2013:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UHRs karakterundersøkelse 2013:"

Transkript

1 UHRs karakterundersøkelse 2013: RAPPORT FRA PANEL G: - utdanning til barnevern - utdanning til sosialt arbeid - utdanning til vernepleie - utdanning til velferdsfag Levert 11.februar 2014

2 UHRs karakterundersøkelse 2013: RAPPORT FRA PANEL G: - utdanning til barnevern - utdanning til sosialt arbeid - utdanning til vernepleie Levert 10. februar

3 Innhold: 1. Innledning 1.2 Om oppdeling av studiet 2. Konkret om undersøkelsen 2.1 Analyse av karakterstatistikk Barnevernspedagogutdanningen Bachelorstudiet i sosialt arbeid Vernepleierutdanningen 2.2 En sammenlikning av karakterbruken mellom de tre ulike utdanningene barnevernspedagogutdanningene, bachelorsutdanningene i sosialt arbeid, vernepleierutdanningen BA-oppgaven Øvrige emner med karakterer Bestått/ikke bestått på øvrige emner 2.3 Vurdering av karakterbruken for barnevernspedagogutdanningene, bachelorstudiene i sosialt arbeid, vernepleierutdanningene 2.4 Karakterpanelets anbefalinger 3. Vurdering av bestått/ikke bestått for ekstern veiledet praksis 3.1 Om praksisemner 3.2 Barnevernspedagogutdanningen 3.3 Bachelorstudiet i sosialt arbeid 3.4 Vernepleierutdanningen 3.5 Bruken av bestått/ikke bestått for alle utdanningene 3.6 Forholdet mellom praksis og sikkerhetsvurderingene 4. Hvilke elementer bør inngå i felles generisk karakterbeskrivelse for bestått/ikke bestått for veiledete praksisperioder i helse- og sosialfaglige bachelorstudier 4.1 Panelets drøftinger og anbefalinger 2

4 Rapport fra karakterpanel G Sosialfagutdanningene i Norge 2013 Rapport utarbeidet av en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet i forbindelse med nasjonale karakterundersøkelser. 1. Innledning: Mandat: Panelet har fått følgende mandat for analysearbeidet: 1. Analysere karakterstatistikk for perioden innad og på tvers av utdanningsgruppene i karakterpanelet Målet med denne delen av panelets arbeid er å se etter vesentlige avvik innad og mellom utdanningstyper og UH- institusjoner i bruken av de to karakterskalaene, både i forhold til variasjon i omfanget av bruken av A-F versus Bestått/Ikke bestått (B/IB), og variasjon av karakterprofilen over femårsperioden. 2. Drøfte vurderingsgrunnlaget for bestått/ikke bestått (b/ib) for ekstern, veiledet praksis Panelet skal hente opp, sammenfatte og drøfte eksempler på hva de utdanningene panelet omfatter, har utviklet som veiledende vurderingskriterier for vurderingen til bestått/ikke bestått for de lange praksisperiodene. 3. Panelet skal også undersøke utdanningens syn på hvilken rolle den løpende skikkethetsvurderingen har, eller ikke har, i vurderingen til bestått/ikke bestått for en gitt praksisperiode (altså få belyst forholdet mellom faglig vurdering i hht 3-9 og skikkethetsvurdering i hht 4.10 i UH loven) Panelet skal identifisere hvilke utfordringer utdanningene ser i dette bildet, som de ønsker at karakterundersøkelsen skal bidra til å få høyere opp på den faglige og utdanningspolitiske dagsorden. 4. Foreslå hvilke elementer som bør inngå i en felles generisk karakterbeskrivelse for bestått/ikke bestått for veiledete praksisperioder i helse og sosialfaglige bachelorstudier, altså felles på tvers av flere profesjonsutdanninger. 3

5 Medlemmer og arbeidsform: Panelet har bestått av: Ramona Lorentsen Studieleder Høgskolen i Telemark Oddbjørn Johansen Studieleder Høgskolen i Nord Trøndelag Per Arne Olsen Prodekan for undervisning Høgskolen i Oslo og Akershus Ingvild Huse Studieleder, sosialt arbeid Diakonhjemmet Nita Ørmen Programansvarlig, barnevern Høgskolen i Østfold Morten Asmyhr Førstelektor, pedagogikk Høgskolen i Østfold Panelet har hatt 5 møter i tillegg til kontakt på e-post. Vi har benyttet datamateriale fra DBH for analyse av karakterstatistikken. Det ble i tillegg sendt ut et brev til samtlige utdanningsinstitusjoner for å innhente kvalitative data fra de tre helse og sosialfaglige studiene. Datamaterialet er systematisert og analysert og er implementert i rapporten. Grunnlagsmaterialet følger som vedlegg. Denne rapporten er delt inn i fire områder i tråd med punktene i mandatet. I tillegg er det innhentet informasjon fra institusjonene om oppdelingen eller moduliseringen av studiet. Denne oppdelingen kommenteres kort nedenfor. 1.2 Om oppdeling av studiet: (se vedlegg) Basert på føringer i kvalifikasjonsrammeverket, har de ulike institusjonene i større eller mindre grad delt studiene inn i moduler/emner. Dette gjelder alle tre utdanningene. En av hensiktene var at studentene lettere skulle kunne ambulere mellom institusjonene i og med at hvert emne skulle representere en avsluttet enhet. Dersom vi ser på datamaterialet som framkommer i vedlegget viser dette et relativt lite ensartet bilde. Barnevernpedagogutdanningen varierer mellom 12 og 6 emner, bachelorstudiet for sosialt arbeid varierer mellom15 og 6 emner og vernepleierutdanningen mellom 21 og 6 emner. Det varierer også noe mellom institusjonene hvorvidt emnene avsluttes med eksamen, men eksamen er i hovedsak det mest vanlige. Vi ser også store variasjoner mellom institusjonene når det gjelder i hvor stor grad de benytter seg av fellesemner i helse og sosialfagutdanningene. Her varierer det mellom fem emner og ingen emner. 4

6 Selv om flere institusjoner ikke har fellesemner for utdanningene sine, er det flere som har deler av emnene som felles undervisning for flere utdanninger. 2. Konkret om undersøkelsen 2.1 Analyse av karakterstatistikk Karakterpanelet presenterer her oversikter over karakterbruken ved de ulike utdanningsstedene i Norge. Karakterpanelet har benyttet DBH-utskrifter overlevert fra UHR. Karakterene presenteres i tre ulike kategorier: 1. Bruk av karakteren A F på BA - oppgaven 2. Bruk av karakterene A F på øvrige emner 3. Bruk av bestått/ikke bestått i øvrige emner Dette gjøres i form av grafer, som vil gi en framstilling av hvordan karakterene benyttes ved de ulike lærestedene. Grafene gir også gode muligheter for å sammenligne karakterbruken mellom de ulike lærestedene. Vi har også regnet ut en gjennomsnittskarakter ved hvert lærested for å gi et noe mer presist uttrykk for ulikhetene. (Gjennomsnittskarakterene regnes ut ved følgende omregning: A=1, B=2, C=3, D=4, E=5 og F=6) Presentasjonene vil gi mulighet for å peke på avvik og drøfte noen av årsakene. De ulike lærestedene bruker karakterskalaen A-F og bestått/ikke bestått i ulikt omfang på emner som ikke omfatter BA-oppgaven eller praksis. Dette framkommer av antallet emner (N) i presentasjonene. På et fåtall av lærestedene har det ikke vært mulig å skille ut BA-oppgaven og praksisemnet som særskilte enheter. På enkelte av utdanningene er likevel 3-års eksamen løftet fram som sammenligningsgrunnlag opp mot BA-oppgaven. Dette framgår av tabellpresentasjonene. Karakterene presenteres og sammenliknes først innad, d.v.s. mellom tilsvarende utdanninger ved de ulike utdanningsinstitusjonene. Avslutningsvis gjøres det en summarisk sammenlikning på tvers av barnevernspedagogutdanningene, bachelorstudiene i sosialt arbeid og vernepleierutdanningene. 5

7 2.1.1 Barnevernspedagogutdanningen Bruk av karakterene A - F på BA-oppgaven Prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Karakterfordeling på bacheloroppgaver F E D C B A Ser vi på gjennomsnittskarakterene fra BA-oppgaven fordeler de seg slik: Høgskolen i Finnmark 2,81 Høgskolen i Harstad 3,29 Høgskolen i Lillehammer 3,16 Høgskolen i Oslo og Akershus 3,36 Høgskolen i Sogn og Fjordane 2,93 Høgskolen i Sør-Trøndelag 2,64 Høgskolen i Volda 2,96 Høgskolen i Høgskolen i Østfold 2,61 Universitetet i Stavanger 2,67 Høgskolen i Telemark 2,28 Landsgjennomsnittet for BA-oppgaven blir 2.87, en god C. Den eneste av høgskolene som har snittet på B er Høgskolen i Telemark (2.28=B). Det høyeste snittet har Høgskolen i Oslo (3,36) og Høgskolen i Harstad (3,29), begge med noe svakere C-er. Av tabellen ser vi at Høgskolen i Lillehammer ligger relativt i høyt med summen av karakterene A, B og C, men er den høgskolen med høyest stryk (over 10%). Høgskolen i Telemark ligger over de andre høgskolene med de tre øverste karakterene og skiller seg tydelig ut med A+B og ligger med disse to karakterene godt over 60% på skalaen A-F. Bruk av karakteren F varierer fra Høgskolen i Lillehammer på 10,4% til Høgskolen i Sør-Trøndelag på 0,6%. På barnevernpedagogutdanningene har høgskolene i Harstad, Telemark, Nordland og Østfold bacheloroppgaver i grupper. De andre utdanningene har individuelle oppgaver, men noen høgskoler tillater at studentene kan skrive i gruppe etter søknad. 6

8 Bruk av karakterene A - F på øvrige emner 100 % Øvrige emner med karakter Prosent 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % F E D C B A Ser vi på gjennomsnittskarakterene for øvrige emner fordeler de seg slik: Høgskolen i Finnmark 3,36 Høgskolen i Harstad 3,08 Høgskolen i Lillehammer 2,79 Høgskolen i Oslo og Akershus 3,2 Høgskolen i Sogn og Fjordane 3,32 Høgskolen i Sør-Trøndelag 2,47 Høgskolen i Volda 3,65 Høgskolen i Høgskolen i Østfold 3,13 Universitetet i Stavanger 3,46 Høgskolen i Telemark 2,95 Landsgjennomsnittet for øvrige emner blir 3.08; en C midt på treet. Høgskolen i Sør-Trøndelag ligger her med det høyeste karaktersnittet (2,47), som så vidt tipper mot karakteren B. Universitetet i Stavanger ligger i den andre enden av skalaen med en C (3.46), men som med svært liten margin (0,04) ville ha gitt en snittkarakter D (3.5). Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Lillehammer har begge en opphopning av karakterene A, B og C på over 80 %, Høgskolen i Telemark følger med 70 %. Bruken av karakteren F varierer fra Høgskolen i Sogn og Fjordane på 12,7 % til Høgskolen i Lillehammer på 0,9%. 7

9 Bruk av bestått/ikke bestått i øvrige emner Bestått/ikke bestått øvrige emner Prosent 100 % 99 % 98 % 97 % 96 % 95 % 94 % 93 % 92 % 91 % 90 % Ikke bestått Bestått Merk: tabellen viser kun utsnitt for %. Tall ikke oppgitt: Finnmark, Volda, Telemark. Her er variasjonen i bruk av ikke bestått på 6,5% ved Høgskolen i Østfold til 0,7% ved Høgskolen i Sør- Trøndelag. Landsgjennomsnittet for ikke bestått i øvrige emner er på 2,7%. Vurdering av karakterbruken ved barnevernspedagogutdanningene Tabellene og utregning av gjennomsnittskarakterer viser at det er variasjon i hvordan de ulike utdanningsinstitusjonene bruker karakterene. Når det gjelder bruken av graderte karakterer (A - F), så variere det på en hel karakter på BA-oppgaven (Høgskolen i Telemark på 2.28=B til Høgskolen i Oslo og Akershus på 3,36=C). På øvrige emner er spriket på en karakterer, fra B-D (Høgskolen i Sør- Trøndelag på 2.47 =B til Universitetet i Stavanger med 3,46=C). For BA oppgaven ligger snittet nasjonalt på 2,87 som tilsvarer en god C. På øvrige emner ligge landsgjennomsnittet på 3,08 altså en C midt på treet. Høgskolen i Sør-Trøndelag ligger høyt på karaktersetting av både BA-oppgaven og øvrige emner. Bruken av bestått/ikke bestått varier noe som vurderingsuttrykk i øvrige emner. 8

10 2.1.2 Bachelorstudiet i sosialt arbeid Bruk av karakteren A F på BA-oppgaven Prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Karakterfordeling på bacheloroppgaven F E D C B A Gjennomsnittskarakterene for BA-oppgaven fordeler seg slik: Diakonhjemmets høgskole 3,04 Høgskolen i Bergen 2,59 Universitetet i Nordland 2,84 Høgskolen i Oslo og Akershus 2.94 Høgskolen i Sogn og Fjordane 2,98 Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 2,73 Høgskolen i Volda 2 2,63 Høgskolen i Østfold 2,27 Universitetet i Agder 3 2,81 Universitetet i Stavanger 2,82 Høgskolen i Lillehammer 3,34 Høgskolen i Finnmark 4 Landsgjennomsnittet 2,81 Høgskolen i Lillehammer ligger på det høyeste karaktersnittet med 3,34 som tilsvarer en svak C. Høgskolen I Østfold ligger på et snitt på 2,27 som gir karakteren B. Det er relativt små forskjeller mellom institusjonene. Ytterpunktene ligger på litt over en karakter (3,34 2,27= 1,07). Ved bruk av 1 BA-oppgaven inngår i Hjemmeeksamen m/muntlig 3. år 2 Kun BA-oppgaver fra 2012 (N=46) 3 Kun BA-oppgave i 2011 og BA-oppgaven ikke tilgjengelig i DBH 9

11 karakterene F ligger Høgskolen i Lillehammer høyest med over 10%. Høgskolen i Østfold og Høgskolen i Volda har ingen forekomster av karakterene E og F. På sosionomutdanningen har høgskolene i Østfold og Nordland gruppeinnlevering på bacheloroppgavene, mens i Bergen stilles studentene fritt til om de vil levere individuelt eller i gruppe. De andre høgskolene har individuelle bacheloroppgaver Bruk av karakterene A F på øvrige emner 100% Karakterfordeling på øvrige emner Prosent 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% F E D C B A Bruk av karakterene A - F på øvrige emner Diakonhjemmets høgskole 3,08 Høgskolen i Bergen 2.94 Universitetet i Nordland 3,27 Høgskolen i Oslo og Akershus 3,32 Høgskolen i Sogn og Fjordane 3,30 Høgskolen i Sør-Trøndelag 3,07 Høgskolen i Volda 3,46 Høgskolen i Østfold 3,12 Universitetet i Agder 3,05 Universitetet i Stavanger 3,17 Høgskolen i Lillehammer 3,38 Høgskolen i Finnmark 3,11 Landsgjennomsnittet 3,19 10

12 Her er det relativt små forskjeller i karaktersettingen. Høgskolen i Bergen har et snitt på 2,94 og Høgskolen i Volda et snitt på 3,46 (0,04 fra 3,5=D). Dette er høyeste og laveste verdi i denne grafen. Differansen er på 0,52, som tilsvarer en halv karakter. Alle ligger innenfor karakteren C. Ved bruk av karakterene F ligger Høgskolen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Volda og Høgskolen i Lillehammer så vidt over 10%. De andre utdanningsstedene ligger under 10% på bruk av karakteren F. Bruk av bestått/ikke bestått i øvrige emner. 100% Bestått/ikke bestått øvrige emner Prosent 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Ikke bestått Bestått Her varierer bruken av ikke bestått fra ca 19% ved Universitetet i Stavanger til ca 1% ved Høgskolen i Lillehammer. Landsgjennomsnittet ligger her på 4%. Vurdering av karakterbruken ved bachelor i sosialt arbeid. Tabellene og gjennomsnittskarakter viser at det er noen relative forskjeller mellom utdanningsinstitusjonene. Ved bruken av graderte karakterer (A - F) er det en variasjon på i overkant av en karakter (1,07). Alle institusjonene har et snitt som gir karakteren C, unntagen Høgskolen i Østfold som ligger på karakteren B. På øvrige emner er differansen på kun 0,52, som tilsvarer en halv karakter. Alle institusjonene ligger her innenfor karakteren C i snitt. Bachelor i sosialt arbeid skiller 11

13 seg ut blant utdanningene i karakterpanelet med minst differanse i karaktersettingen ved bruk av karakteren A - F. I øvrige emner er det relativt små forskjeller i bruken av bestått/ikke bestått Vernepleierutdanningen Bruk av karakteren A F på BA-oppgaven 100 % Karakterfordeling på bacheloroppgaven Prosent 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % F E D C B A Gjennomsnittskarakter på BA-oppgaven Diakonhjemmet høgskole 2,69 Høgskolen i Oslo og Akershus 2,56 Høgskolen i Bergen 2,64 Høgskolen i Molde 3,17 Høgskolen i Lillehammer 2,84 Høgskolen i Nord-Trøndelag 3,2 Høgskolen i Sogn og Fjordane 3.12 Høgskolen i Sør-Trøndelag 2,6 Høgskolen i Telemark 2,57 12

14 Høgskolen i Østfold 2,27 Universitetet i Agder 2,43 Landsgjennomsnittet 2,74 Høgskolen i Molde, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Sogn og Fjordane ligger på et snitt over 3 noe som tilsvarer bokstavkarakteren C. Høgskolen i Østfold ligger på det laveste snittet 2,27. Dette tilsvarer en god B. På vernepleierutdanningene har Diakonhjemmet og Høgskolene i Østfold, Bergen og Telemark gruppeinnlevering mens Høgskolene i Oslo/Akershus, Nord-Trøndelag og Universitetet i Agder stilles studentene fritt, de andre studiestedene har individuelle bacheloroppgaver. Bruk av karakterene A F på øvrige emner 100 % Karakterfordeling på øvrige emner Prosent 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % F E D C B A Gjennomsnittskarakter på øvrige emner: Diakonhjemmet høgskole 3,04 Høgskolen i Oslo og Akershus 3,09 Høgskolen i Bergen 3,15 Høgskolen i Harstad 3,75 Høgskolen i Molde 3,17 Høgskolen i Lillehammer 2,33 Høgskolen i Nord-Trøndelag 2,5 13

15 Høgskolen i Sogn og Fjordane 3,7 Høgskolen i Sør-Trøndelag 3,69 Høgskolen i Telemark 2,96 Høgskolen i Østfold 3,96 Universitetet i Agder 3,03 Landsgjennomsnittet 3,20 Her ligger Østfold med høyest snittkarakter på 3,96 som tilsvarer karakteren D (med en strykprosent på over 20%). Høgskolen i Lillehammer ligger også på et høyt karaktersnitt med 2,33 som tilsvarer en B (riktignok en noe svak B). Høgskolen i Nord-Trøndelag har et snitt på 2,5 og ligger midt i mellom karakter B og C, men her er forekomsten (N=14) svært lav. Bruk av bestått/ikke bestått i øvrige emner. Prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Bestått/ikke bestått øvrige emner Ikke bestått Bestått I denne kategorien varierer bruken av bestått/ikke bestått fra bruk av ca 40% av ikke bestått ved Høgskolen i Høgskolen i Telemark til ca 4% ved Høgskolen i Sogn og Fjordane. Landsgjennomsnittet for bruken av ikke bestått ligger på 16%. Vurdering av karakterbruken ved vernepleierutdanningene. Som tabellene og utregning av gjennomsnittskarakterer viser, så er det en variasjon i hvordan de ulike utdanningsinstitusjonene bruker karakterene. Når det gjelder bruken av graderte karakterer (A- F), så variere det på en hel karakter på BA-oppgaven og på øvrige emner er spriket på to karakterer 14

16 (fra B-D). For BA oppgaven ligger snittet nasjonalt på 2,7 som tilsvarer en god C. På øvrige emner ligge landsgjennomsnittet på 3,04 altså en C midt på treet. Det er også relativt store forskjeller i bruken av bestått/ikke bestått i øvrige emner. Høgskolen i Østfold ligger i den øverste del av skalaen på karaktersetting av BA-oppgaven (2,27= B), men ligger i den nederste delen når det gjelder karakterer i øvrige emner (3,96 = D). Høgskolen i Lillehammer ligger i snitt noe høyere i karaktersetting både på BA-oppgaven og på øvrige emner. 2.2 En sammenlikning av karakterbruken mellom de tre ulike utdanningene barnevernspedagogutdanningene, bachelorstudiene i sosialt arbeid og vernepleierutdanningene BA-oppgaven Her har barnevernspedagogutdanningene og bachelorstudiene i sosialt arbeid et sprik på i overkant av en karakter. Vernepleierutdanningene har en forskjell på i underkant av en karakter. Når vi sammenligner landsgjennomsnittet på BA-oppgaven for disse utdanningene, så fordeler det seg slik: Barnevernspedagogutdanningene 2,87 (en god C) B.studiene i sosialt arbeid 2,81 Vernepleierutdanningene 2,74 Altså en relativ lik karaktersetting på tvers av utdanningene. Mellom høgskolene er det noe uklar bruk av betegnelse på bacheloroppgaven. Noen studiesteder kaller det en fordypningsoppgave, som er betegnelsen som benyttes i rammeplanen for de tre utdanningene. Andre studiesteder bruker betegnelsen bacheloroppgave. Antall studiepoeng varierer fra 10 til 30. Rammeplanen beskriver at omfanget skal være på 12. De fleste har valgt et omfang på Øvrige emner med karakter Her har Vernepleierutdanningene et sprik på i overkant av en og en halv karakter, barnevernspedagogutdanningene ca en karakter og forskjellen er kun en halv karakter for sosialt arbeid på øvrige emner. Når vi sammenligner landsgjennomsnittet på karaktersetting av øvrige emner for disse utdanningene, så fordeler det seg slik: Barnevernspedagogutdanningene 3,08 (en C midt på treet) 15

17 B.studiene i sosialt arbeid 3,19 Vernepleierutdanningene 3,20 Her ser vi svært små forskjeller mellom de ulike utdanningene. Snittkarakteren ligger jevnt over noe høyere på øvrige emner sammenlignet med BA-oppgaven Bestått/ikke bestått på øvrige emner For barnevernspedagogutdanningene er variasjonen i bruk av ikke bestått fra 6,5% ved Høgskolen i Østfold til 0,7% ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, under 6% i forskjell. For sosialt arbeid så varierer bruken av ikke bestått fra ca 19% ved Universitetet i Stavanger til ca 1% ved Høgskolen i Lillehammer, en forskjell på 18%. For vernepleierutdanningene er ulikhetene fra 40% ikke bestått ved Høgskolen i Telemark til ca 4% ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, en relativ stor forskjell på 36%. Når vi sammenligner landsgjennomsnittet på bruken av bestått/ikke bestått på øvrige emner for disse utdanningene fordeler det seg slik: Barnevernspedagogutdanningene 2,7% Utdanningene sosialt arbeid 4% Vernepleierutdanningene 16% Vi registrerer at forskjellene er noe større i bruken av bestått/ikke bestått på øvrige emner. 2.3 Generelt om karakterfastsettelse ved utdanningene Institusjonene fikk følgende spørsmål: - Hva er avgjørende for utdanningens valg av karakterskala (bestått/ikke bestått eller A-f) for sluttvurderingen av moduler/tema/emner i studiet. Beskriv hvilke utfordringer utdanningene ser i dette, og legg ved eksempler på hvordan det er argumentert for bruken av den ene eller den andre skalaen. - Hvilke karakterbeskrivelser gjelder når karakterskala (A-F) brukes for vurdering av studenter? Gjelder de samme karakterbeskrivelsene for alle emner/temaer/moduler i studiet der hvor graderte karakterer brukes? Karakterpanelet har oppsummert de svarene som kom fra de ulike institusjonene i det følgende. For en mer utførlig beskrivelse se vedlegg. 16

18 Det er noe variabelt med hensyn til hvilken karakter utrykk de ulike utdanningsinstitusjonene velger å bruke. Men det er en klar tendens til at hovedvekten av de teoretiske emnene blir bedømt med gradert karakter A F. Når institusjonene velger andre karakterutrykk er dette på praksisemner (se eget punkt kap 3). Når utdanningene velger å bruke bestått/ikke bestått som karakter utrykk handler dette om emner som er prosessorientert og hvor blant annet ferdighetstrening inngår. Argumentasjonen som går igjen fra utdanningene er at graderte karakter kan vær vanskelig å sette der målsettingen med emnet er prosessorientert eller hvor samarbeidslæring er sentrale områder eller der hvor gruppearbeid har en vesentlig plass. De fleste institusjonene bruker de generelle karakterbeskrivelsene for UH- sektoren til grunn for vurderingen. Da med sensorveiledning og læringsutbytter som supplerende informasjon. Når utdanningsinstitusjonene er bedt om å si noe om hvilken argumentasjon som ligger bak valg av gradert karakter eller bestått/ikke bestått er det den samme argumentasjonen som går igjen, uavhengig av utdanning. Oppsummering av argumenter for valg av karakteruttrykk Argumentasjon for gradert karakter Argumentasjon for bestått/ikke bestått Viktig med karakterer i forbindelse med opptak Bestått/ikke bestått krever mer ressurser til å gi til videreutdanning. tilbakemelding. Bokstavkarakterer gir nyansert informasjon til Bokstavkarakterer øker studentenes stressnivå studentene og eksterne virksomheter. Bokstavkarakterer gir økt innsats og motivasjon Vanskelig å sette individuelle karakterer på gruppearbeid Studentene ønsker bokstavkarakterer Prosess-, samarbeids- og ferdighetsmål er vanskelig å karaktersette med graderte karakterer Nasjonale og internasjonale føringer for bruk av Bestått/ikke bestått benyttes i gruppe, der A F hensikten er å lære samarbeid og ikke trumfe gjennom egne meninger Bokstavkarakterer blir mer presist enn Bestått/ikke bestått der det er vanskelig å sette bestått/ikke bestått karakter Bokstavkarakterer benyttes der man vil ha en Det er vanskelig å sette individuelle karakterer nyansert vurdering Bokstavkarakterer benyttes i forbindelse med måling av kompetanse- og refleksjonsnivå på grupperelasjoner Bokstavkarakterer kan være til hinder for samarbeidslæring Når en ser samlet på de tilbakemeldingene som institusjonene har gitt, er det først og fremst mulighetene til videre studier (da karakter blir lagt til grunn i konkurransen om plass eller en gitt 17

19 karakter må være oppnådd for å starte studiet for eksempel C på enkelte studier), ønske fra studentene og en tro på at karakterer gir inspirasjon fra studentenes side til økt innsats, som er argumentasjonen for valg av gradert karakter. Noen trekker frem at bestått/ikke bestått kan være mer resurskrevende i og med at dette gjerne må følges opp av en utdypning. En del emner og fag innenfor utdanningen er vanskelig å karakterfaste eller gradere, dette gjelder da områder som er prosessorienterte eller der fokuset er på samarbeid og gruppedynamikk. Her velger mange skoler og vurdere det som bestått/ikke bestått. 2.4 Vurdering av karakterbruken for barnevernspedagogutdanningen, bachelorstudiet i sosialt arbeid og vernepleierutdanningen Karakterpanelet ser at det er mange relative forskjeller i karakterbruken blant de sosialfaglige utdanningene. En grafisk framstilling og beregninger av snittkarakterer, som vi har valgt i dette kapittelet, gir de ulike institusjonene mulighet for å vurdere og analysere karakterbruken nærmere. Dette vil være en nødvendig oppfølging for å se om det er mulig å harmonisere karakterbruken noe mer. Videre vil nasjonale fagkonferanser og UHRs karaktersamlinger være naturlige møteplasser for å drøfte karakterbruken ytterligere. Karakterdifferansene bør analyseres nærmere for å finne mulige årsaksforhold. Er det f. eks. forskjell på de større og de mindre utdanningsinstitusjonene i bruk av karakterer? Vi kan ikke se at det er noen klare tendenser her. De nyere universitetene og de store høgskolene har omtrent de samme variasjonene som de mindre høgskolene. Enkelte av høgskolene skiller seg ut med et høyere gjennomsnitt innenfor enkelte kategorier og utdanninger. En problemstilling som har vært drøftet i karakterpanelet er om de mindre utdanningsinstitusjonene har tettere oppfølging av studentene og derved høyere karakterer? Det ser ikke ut til å avtegne seg noe tydelige mønstre her heller. SØF-rapporten 5 nr. 03/13 om Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning har en rekke interessante drøftinger av karakterbruk ved ulike institusjoner i UH-sektoren. Her pekes det på at de fire gamle universitetene (UiO, UiB, UiT og NTNU) gir svakere karakterer i forhold til det inntaksgrunnlaget skulle tilsi, mens det motsatte gjelder for de fire nye universitetene (UiN, UiA, UiS og UMB). UiN skiller seg ut. Alle de statlige høgskolene gir også bedre karakterer enn inntaksgrunnlaget til studentene skulle tilsi. Her ligger høgskolen i Sogn og Fjordane helt på topp. Disse funnene er ikke 5 SØF-rapporten nr. 03/13 om Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning er utgitt av Senter for økonomisk forskning i Trondheim, finansiert av Kunnskapsdepartementet. 18

20 like relevante for dette karakterpanelet siden ingen av de gamle universitetene er representert her. Men det vil være interessant å sammenligne de statlige høgskolene og de nye universitetene fra SØF-rapporten med funnene i vårt karakterpanel. Det ser ikke ut til å være et tydelig mønster, men enkelte høgskoler innen enkelte kategorier (enten BA-oppgaven eller øvrige emner) har noen sammenfall. Dette bør analyseres nærmere av de høgskolene det gjelder. Det er likevel bekymringsfullt at alle høgskolene og de nye universitetene ligger generelt høyere enn de gamle universitetene, selv om de ikke har de samme utdanningstilbudene. Det antydes at dette kan være en indikasjon på strategisk karaktersetting, for å påvirke inntektene til institusjonene eller rekrutteringen av nye studenter. En generell problemstilling i SØF-rapporten (som også peker på tilsvarende funn fra tidligere studier; Møen og Tjelta, 2005;2010) er den relative karaktersettingen. Dette er også en høyst aktuell problemstilling i vårt karakterpanel. Den relative karaktersettingen vises ved at en students prestasjon på en eksamen vurderes relativt i forhold til andre kandidaters prestasjon på samme eksamen. Dette kommer i stedet for en absolutt vurdering av ferdighetsnivået. Der hvor det er store sprik i vårt karakterpanel må dette drøftes og følges opp. Der hvor forskjellene er store vil dette oppleves som urettferdig for studentene, ikke minst ved opptak til f. eks. masterprogram. Karakterskalaen A-F og European Credit Transfer System (ECTS) kom som et resultat av ønsket om en felles forståelse av studentenes prestasjoner i EU. Dette skulle også legge bedre til rette for mobilitet. For at dette internasjonale perspektivet skal bli i varetatt, er det viktig at norske utdanningsinstitusjoner også sammenligner seg med tilsvarende utdanninger i utlandet hvor samme karaktersystem benyttes. Det er viktig at skalaen knyttes tett opp mot de læringsutbyttene utdanningen har. Selve skalaen må med andre ord sees i sammenheng med læringsutbyttene. 2.5 Karakterpanelets anbefalinger av karakterbrukene for barnevernspedagogutdanningen, bachelorstudiet i sosialt arbeid vernepleierutdanningen 1. Analysene av tallmaterialet fra DBH viser at det forskjeller i bruken av karakterskalaen A - F ved de ulike utdanningsinstitusjonene. Karakterpanelet anbefaler at det gjøres regelmessige sammenligninger for å se om ulikhetene jevner seg ut over tid. 2. For å kvalitetssikre karaktersettingen bør sensorordningene gjennomgås, ikke minst bruken av ekstern sensor og tilsynssensor. 19

21 3. Karakterpanelet anbefaler at de generelle karakterbeskrivelsene for UH-sektoren benyttes der det brukes bokstavkarakterer. 3. Vurderingsgrunnlaget bestått/ikke bestått for ekstern veiledet praksis Mandatet var å drøfte vurderingsgrunnlaget for bestått/ikke bestått (b/ib) for ekstern, veiledet praksis. Videre drøfte bruk av skikkethetsvurdering i praksisperiodene, samt eventuelt behov for felles generisk karakterbeskrivelse for bestått/ikke bestått for veiledete praksisperioder i helse og sosialfaglige bachelorstudier. 3.1 Om praksisemner Studiestedene gjennomfører og vurderer praksisemnene noe ulikt. Antall praksisperioder (ekstern veiledet praksis) varierer mellom 1-3. Alle utdanningene forholder seg til de krav som rammeplanene beskriver. Dette innebærer at barnevernspedagogutdanningene har 30 stp direkte brukerrettet praksis, noe som tilsvarer 20 uker i løpet av studietiden. Det samme gjelder for bachelorstudiene i sosialt arbeid som skal ha 30 stp direkte brukerrettet praksis. Når det gjelder vernepleierutdanningen er kravet 48 stp dirkete brukerrettet praksis, noe som tilsvarer 32 uker. Rammeplanen legger føringer som sier at praksisperiodene skal knyttets til alle hovedemnene utdanningene bygger på. I og med at utdanningene har valgt ulik lengde og ulik form for organisering på praksisstudiene har det vært vanskelig og sammenligne hva de ulike utdanningene legger til grunn for sin vurdering av ekstern veiledet praksis. Når det gjelder andre bestemmelser legger rammeplanen føringer for at en av praksisperiodene for vernepleierutdanningen skal være organisert slik at studentene tilegner seg nødvendig helsefaglig kompetanse og ferdigheter i medikamenthåndtering. For barnevernspedagogutdanningen er det et krav at ekstern veiledet praksis skal gi studentene direkte erfaring med barn og unge. For bachelorstudiet i sosialt arbeid er det et mer generelt krav om at studentene gjennom ekstern veiledet praksis skal få direkte erfaring med sosialt arbeid. Det er relativ stor overlapp mellom fagfeltene som brukes til praksisstudier, slik sett er det mange overlappende fagområder som alle tre utdanninger bruker som praksisplasser for sin ekstern veiledet praksis. Nesten alle studiestedene har egne selvstendige praksisstudier (ekstern veiledet praksis) som er avsluttende og vurderes til bestått/ikke bestått. Men her er det noen unntak: 20

22 Barnevernspedagogutdanningene Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Lillehammer opplyser at praksisstudiene inngår i større emner og utgjør en del av helheten. Det opplyses ikke om ekstern veiledet praksis vurderes etter bestått/ikke bestått. Ved Høgskolen i Nordland og Høgskolen i Stavanger vurderes ekstern veiledet praksis som et arbeidskrav. Ved Høgskolen i Harstad brukes både vurderingen bestått/ikke bestått og karakterskalaen A-F. Høgskolen i Oslo/Akershus benytter bare karakterskalaen A-F. Bachelorstudiene i sosialt arbeid Diakonhjemmet opplyser at det er en ekstern veiledet praksisperiode uten egen eksamen, men studentene må gjennomføre tre arbeidskrav som må være godkjent, inkludert veileders anbefaling om godkjenning/ikke godkjenning av praksisperioden, for at ekstern veiledet praksis skal være bestått. Vernepleierutdanningene Høyskolen i Molde avslutter ekstern veiledet praksis med et arbeidskrav som inngår i mappevurdering og ved Høyskolen i Nord-Trøndelag består ekstern veiledet praksis av en praktisk eksamen (praksisgjennomføring) og en skriftlig eksamensoppgave i forbindelse med praksisstudiene. Disse to oppgavene må begge være bestått for at studentene skal få bestått på praksisemnet. Ved Høgskolen i Harstad brukes både vurderingen bestått/ikke bestått og karakterskalaen A-F. Høgskolen i Oslo/Akershus benytter bare karakterskalaen A-F. Alle studiestedene har utarbeidet kriteriedokumenter i forbindelse med gjennomføring av praksis. Kriteriedokumentenes innhold varierer noe, men i hovedsak inneholder kriteriedokumentene; læringsutbyttebeskrivelser, læringsmål, nærvær og arbeidskrav. Panelet har innhentet data i forbindelse med andelen bestått/ikke bestått på de lange praksisperiodene. 21

23 3.2 Barnevernspedagogutdanningene Bestått/ikke bestått praksis 100 % 99 % 98 % Prosent 97 % 96 % 95 % Ikke bestått Bestått 94 % Merk: Tabellen viser kun utsnitt for %. Tall ikke oppgitt: HiST, Finnmark, Harstad. Høgskolen i Lillehammer har størst andel av studenter som ikke har bestått praksis (3,8%) og Høgskolen i Oslo og Akershus har færrest studenter med underkjent praksis med 0,3%. Landsgjennomsnittet for ikke bestått praksis ligger på 2%. 3.3 Bachelorstudiene i sosialt arbeid Bestått/ikke bestått praksis Prosent 100% 98% 96% 94% 92% 90% 88% 86% Ikke bestått Bestått 22

24 Ingen tall fra Finnmark. HiL: Praksis inngår i emnet Praksis med praksisforberedende undervisning, og karaktersettes. Merk: tabellen viser utsnitt fra % Høgskolen i Nordland skiller seg ut med nærmere 9% ikke bestått. Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Volda 6 og Universitetet i Agder skiller seg ut med 0% ikke bestått, altså ingen underkjente studenter i praksis. Av de 10 institusjonene som er registret med praksis her i denne tabellen er landsgjennomsnittet på kun 1%. 3.4 Vernepleierutdanningene 100 % Bestått/ikke bestått praksis* 99 % Prosent 98 % 97 % 96 % 95 % 94 % 93 % Ikke bestått Bestått *) Harstad har kun forekomster i OBS! Merk at tabellen viser utsnittet % 3.5 Bruken av bestått/ikke bestått for alle utdanningene Av tabellen ser vi at bruk av ikke bestått som karakteruttrykk for ekstern veiledet praksis varierer hos de ulike utdanningene. Høgskolen i Bergen har 0%, og har altså ikke underkjent noen studenter i denne perioden. Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen i Nord-Trøndelag har henholdsvis 4,6% og 4% ikke bestått i denne sammenheng. 6 Høgskolen i Volda har kun en forekomst på 53 studenter (N=53) 23

25 De aller fleste skolene peker på områder der det kan være vansker eller utfordringer i forbindelse med å vurdere ekstern veiledet praksis. Eksempler som skolene har rapportert inn har vi delt i tre hovedkategorier: organisering, kommunikasjon og utydelige forventninger Organisering Kommunikasjon Utydelige forventninger Samarbeid/kjennskap til de eksterne veilederne i forkant av praksis Å få informert praksisstedet tilstrekkelig om vurderingen Bevisstgjøre veiledere om praksiskravene Etablere god kontakt mellom veileder og kontaktlærer Utfordringen kan være at det kreves en tett oppfølging fra begge parter. Vanskelig siden det ikke kan settes inn ekstra ressurser Utfordringen er kjennskap/samarbeid med eksterne veiledere. Det er samarbeid i forkant av praksisperioden, men vi når ikke alle Praksisstedet melder for sent Utfordringen er hvorvidt de utsendte papirene til praksisveileder blir fulgt opp. En utfordring er å få informert praksisstedet tilstrekkelig om vurderingen. Forholdet mellom praksisreglementet og skikkethetsreglementet kan være vanskelig. Ideelt bør skikkethetssak reises før praksis Utfordringen er å starte tidlig nok. Høgskolen overtar ansvaret for å skåne praksisfeltet Det å melde en sak kan være en personlig belastning for praksisveilederen. Det kan oppleves som arbeidskrevende og medføre ubehageligheter for veilederen Viktig at kontaktlærer kjenner studenten som skal i praksis Utfordringene er konkretisering av læringsmålene og vegring mot å reise tvil om studentens egnethet Utfordringen er å få de muntlige bekymringene fra praksisveileder skriftliggjort Behovet for kompetanse på de ulike praksisstedene. Ekstern praksis er også en del av studentenes læringsprosess for å bli profesjonelle yrkesutøvere Vegring mot å reise tvil om studentenes godkjenning av praksis Utfordringen er kravet om dokumentasjon. Krysspresset mellom høgskolens, studentenes og praksisstedets forventninger 3.6 Forholdet mellom praksis og skikkethetsvurderingen. Nesten alle studiestedene sier at skikkethetsvurderingen inngår i kriteriedokumentet for praksisemnet. 8 av 35 utdanningssteder opplyser også at det gis undervisning knyttet til skikkethet til studenter og veiledere. 24

26 Universitetet i Nordland opplyser at ekstern veiledet praksis og skikkethetsvurderingen foregår separat for utdanningene i sosialt arbeid og barnevernspedagogutdanningen. Universitetet i Agder opplyser om at det kun er yrkesetiske retningslinjer/prinsipper som danner grunnlag for vurdering av praksis. 4. Hvilke elementer bør inngå i en felles generisk karakterbeskrivelse for bestått/ikke bestått for veiledete praksisperioder i helse og sosialfaglige bachelorstudier Spørsmålet om det bør utarbeides generiske karakterbeskrivelser er stilt til alle utdanningsinstitusjonene i undersøkelsen. Svarene fra de 35 utdanningsinstitusjoner som er forespurt er som følger: 7 av 35 har ikke besvart spørsmålet, 9 av 35 har svart at de er usikre eller har misforstått spørsmålet. 11 av 35 har svart at det ikke er behov, fordi det ivaretas gjennom læringsutbyttebeskrivelsene. 9 av 12 har svart at det bør utvikles generiske beskrivelser som kan inneholde momenter som: Brukermedvirkning, menneskerettigheter, tvang og makt, Taushetsplikt Etikk og etisk grunnforståelse, yrkesetiske retningslinjer, holdninger, Kommunikasjon, relasjon, kontakt og kommunikasjon mellom parter konflikthåndtering, samarbeidsevner, Egnethet, veiledning og skikkethet, følge normer og regler i arbeidslivet Personlig og faglig kompetanse, skjønn Forventninger om å knytte teori og praksis sammen, evne til å anvende faglig innsikt i analyser og tiltak. Når det gjelder felles emner varierer dette i veldig stor grad fra ingen felles emner i det hele tatt, til ukesamlinger og enkelt emner ned til 5 stp, til identiske utdanninger slik det er i Universitet i Nordland hvor det kun er 10 stp som skiller sosionom og barnevernspedagogutdanningen. 25

27 4.1 Panelets drøftinger og anbefalinger. Når det gjelder det relativt samlet sett lave antallet studenter som får ikke bestått på praksis kan det ha mange årsaker. En mulig årsaksforklaring er at studentene blir veiledet bort fra studiet før de kommer til praksisperioden, slik at studenter som ikke er egnet eller av andre årsaker ikke burde blir helse- og sosialarbeidere blir fanget opp av skolen under studiet og blir veiledet ut. Studenter vil dermed ikke få karakteren ikke bestått, men velge å avslutte ekstern veiledet praksis eller avslutte studiet i forkant av praksis. Strykprosenten viser dermed ikke antall studenter som ikke anses å kunne bestå ekstern veiledet praksis eller hvor mange studenter som avslutter praksisperioden. Karakterpanelet har ikke materiale som kan få fram antall studenter som veiledes ut av studiet underveis i studiet Materialet peker også på en del andre årsaksforklaringer til lav strykprosent som mindre god kommunikasjon mellom skole og praksissted, lav kompetanse hos praksisveiledere om oppgaven, og ikke minst at det kan være en relativ stor belastning for praksisveiledere å ta opp slik problematikk. Panelet mener det må arbeides på flere områder for å bedre og ikke minst kvalitetssikre ekstern veiledet praksis. Dette gjelder så vel kompetansen til den enkelte praksisveileder som kontakten mellom skolen og det enkelte praksissted. Det som kjennetegner våre utdanninger er at en stor del av læringen til yrkesutdannelsen skjer ute i praksis. Det er derfor viktig at det er god kontakt mellom praksissted og utdanningen hele perioden studentene er i ekstern veiledet praksis. Når det gjelder hvilke kvalifikasjoner praksisveilederen bør ha bør det antageligvis stille strengere krav til veiledningskompetanse, til kjennskap om den enkeltes utdanning læringsutbytter og hvordan en kan tilrettelegge både for læring og vurdering av disse under praksisperiodene. Dette er også et tema som blir belyst i Meld St nr 13 Utdanning for velferd ( ) hvor det står «Alle studenter har krav på veiledning av en kompetent veileder; det eksisterer imidlertid ingen felles forståelse av hva dette innebærer eller hvilken tidsressurs som skal settes av til veiledning. I en hverdag med krevende oppgaver og mange kryssende krav er det fare for at veiledning av studentene må vike for oppgaver mer direkte knyttet til pasienter og brukere så lenge det ikke eksiterer klare retningslinjer.» Panelet er av den formening at det bør igangsettes et arbeid med mål å utarbeide klarere retningslinjer for hvilket ansvar praksisfeltet har med hensyn til å være læringsarena som innebærer både veiledning og vurdering av studentens faglige kvalifikasjoner og egnethet for det yrket han/hun utdanner seg til. 26

28 En annen utfordring som er belyst av utdanningsinstitusjonene er forholdet mellom den «teoretiske» utdanningen studentene får på skolen og den praksis studentene får i praksisfeltet. Er det for stort gap her vil dette gi utfordringer i forhold til læreprosessen både for skolen, praksisveileder og studenten. Et praksisfelt i stadig endring og økt krav til den kunnskapen studentene skal ha med seg fra skolen/utdanningen, gir store utfordringer både med hensyn til organisering, fordeling av ressurser og fokuset den enkelte utdanning har. Meld til St nr 13 ( ) peker på dette: «Forskning viser at kandidater fra de lengre og mer teoritunge studiene er tryggere i yrkesrollen tre år etter endt utdanning enn for eksempel sykepleierutdannet personell som har mest ekstern praksis av alle.» Dette kan tyde på at utdanningen bør se på forholdet mellom teori og praksis. Likeledes bør en se på hvilke kunnskapsområder som egner seg for grunnutdanningene og hvilke områder som best egner seg for læring i praksis etter endt utdanning. Videre hvilket ansvar praksisfeltet bør ha for å utdanne sine arbeidstakere som ikke kan gis plass i en generell bachelorutdanning. Når det gjelder hvilke elementer som bør inngå i en felles generisk karakterbeskrivelse for bestått/ikke bestått for ekstern veiledete praksisperioder i helse og sosialfaglige bachelorstudier er panelet av den formening at det ikke bør utarbeides en generisk karakterbeskrivelse for bestått/ikke bestått veiledet praksisperiode. Men karakterpanelet mener det med fordel bør kunne utvikles felles læringsutbytter for veiledet praksis som ivaretar intensjonene i sikkerhetsvurderingen og som også ivaretar de temaene skolene selv har satt opp som egnede områder for felles læringsutbytter. Praksisperiodene bør ikke benytte graderte karakterer (fra A til F), men bli vurdert ut fra Bestått/Ikke bestått. En gradering vil virke kunstig og kan også være et hinder for å «luke» ut studenter som ikke er egnet. Det vil kanskje være enklere og gi en E enn F ved graderte karakterer. Karakterpanelets anbefalinger: På praksisperioder/ekstern veiledet praksis brukes karaktertrekket bestått/ikke bestått Det utarbeides felles læringsutbytter som skal utgjøre en fast del av bedømmelsesgrunnlaget for de ekstern veiledete praksisperiodene. Disse læringsutbyttene skal ivareta de områdene skikkethetsvurderingen peker på som sentrale. Panelet er av den formening at det bør igangsettes et arbeid med det mål å utarbeide klarere retningslinjer for hvilket ansvar praksisfeltet har med hensyn til å være læringsarena. Retningslinjene bør sette tydelige krav til hvilke faglige kvalifikasjoner og veiledningskompetanse praksisveilederen må ha, videre hvilke rammebetingelser som arbeidsgiver gir skolekontakten for å ivareta dette arbeidet. 27

29 Med en revidering av rammeplanen for de tre utdanningen bør en vurdere lengden, innholdet og målsetningen for de eksterne veiledete praksisperiodene. Slik praksisfeltet nå har utviklet seg med stadig større grad av spesialisering er det en utfordring å få bakt inn læringsutbytter fra alle emner i de respektive rammeplanene. 28

30 VEDLEGG RAPPORT FRA KARAKTERPANEL G Svar fra utdanningene i hver gruppe: Grunnlagsdata om likheter og forskjeller Barnevernspedagogutdanningene (bachelor i barnevern) 1. Om oppdeling av studiet og om Bacheloroppgaven Barnevernspedagogutdanningene BVP Harstad 1. Alle 6 emner avsluttes med minst en form for eksamen/vurdering, til sammen 8 eksamener. 2. Ingen er felles med andre utdanninger, kun kortere perioder Sør Trøndelag 3. Bacheloroppgave i gruppe, 15 stp, ord 1. 7 emner avsluttes med eksamen/vurdering 2. Ingen er felles med andre utdanninger, kun kortere perioder 3. Individuell fordypningsoppgave som er en del av eksamen HIOA 1. 6 emner som avsluttes med eksamen 2. Ingen er felles med andre utdanninger Sogn og Fjordane 3. Individuell oppgave på ord, vurderes med A-F 1. 9 emner avsluttes med eksamen 2. 3 emner er felles, 35 stp 3. Individuell oppgave på 8000 ord Telemark emner avsluttes med eksamen 2. 4 emner er felles med vpl. 3. Bacheloroppgave i gruppe/ind, 14 stp ord Lillehammer 1. 6 emner avsluttes med vurdering, ikke alle med avsluttende eksamen 2. Ingen hele emner, men 2 av dem delvis felles med sos og vpl 3. Individuell oppgave på 15 stp. A F. Nordland emner som avsluttes med eksamen/vurdering 2. Alle emner er felles med sosionomutdanningen bortsett fra 10 stp 3. Bacheloroppgave i gruppe, 10stp, A-F Stavanger 1. 7 emner avsluttes med eksamen 2. 1 emne er felles med sosialt arbeid, noe felles i to emner 3. Individuell oppgave, 30stp, A-F Østfold 1. Alle 11 emner avsluttes med eksamen/vurdering 2. 5 emner er felles + bacheloremnet 3. Bacheloroppgave i gruppe 15 stp Tromsø 1. 6 emner, ett emne pr semester 2. Deler av emnene felles 3. Individuell oppgave, 25 sider, 12 stp Volda 29

31 2. Om begrunnelser for bruk av bestått/ikke bestått versus A F. BVP Harstad 1. Karakterskalaen A F er brukt ved avslutning av alle emner, ingen begrunnelser 2. UHR sin beskrivelse av karaktersystemet generelle kvalitative beskrivelser Sør Trøndelag 1. A F brukes i alle emner bortsett fra prosjekt og praksisperioder. Begrunnet med at det gir en bedre tilbakemelding til studentene. 2. Ikke besvart HIOA 1. Det brukes i hovedsak A F. Begrunnelsen er at denne skalaen gir tydeligere tilbakemelding om kvaliteten. Dette er igjen begrunnet med opptak til masterutdanninga. Bestått/ikke bestått gir en C, noe som ikke skiller studentene i en konkurransesituasjon. 2. De nasjonale retningslinjene blir fulgt for A F. Ved «bestått» tilsvarer minstekravet tilnærmet karakteren C. Sogn og Fjordane 1. Det brukes A F ved alle emner bortsett fra praksis og emner basert på gruppearbeid der det er vanskelig å sette inn en karakterskala. 2. De nasjonale retningslinjene brukes Telemark 1. A F brukes i 7 emner, bestått/ikke bestått i 3 emner, to av dem er praksisstudier + medikamentregning. Ingen begrunnelser De nasjonale retningslinjene benyttes Lillehammer 1. A, F er ikke nødvendigvis den beste måten å vurdere å vurdere kompetanse ut fra. Profesjonsutdanninga er knyttet til utøving av verdiforankret og relasjonsorientert yrkesutdannelse. Det er en utfordring å benytte 6 kategorier til dette. 2. De nasjonale retningslinjene benyttes. Nordland 1. Institusjonen bruker graderte karakterer. Begrunnet med økt studieinnsats og nyansert informasjon til studenter og eksterne virksomheter. 2. De nasjonale retningslinjene benyttes Stavanger 1. Det brukes i hovedsak A F, begrunnet med nyansert vurdering og motivasjon. Videre opptak til annen utdanning. Bestått/ikke bestått krever mer ressurser for å gi tilbakemelding. Institusjonen ser også ulemper ved at stressnivået til studentene kan øke. 2. Institusjonen bruker egne kriterier som fokuserer på gjengivelse og forståelse av teori. Videre evnen til kritisk analyse og refleksjon. Østfold 1. Institusjonen bruker i hovedsak A F, bortsett fra praksisstudiene. Det styres av Høgskolens eksamensforskrift som sier at bestått/ikke bestått kan kun benyttes for praksis og emner hvor det er naturlig, men kan ikke overstige halvparten av studiet regnet i studiepoeng. Begrunnelsen for bestått/ikke bestått er at emnet kan være vanskelig å gradere. Videre hevdes at studentene mener de blir mer motivert for egen innsats ved bruk av karakterer. 2. De nasjonale retningslinjene benyttes og suppleres med sensorveiledninger. Tromsø 1. A F, begrunnet med studentenes ønske 2. Nasjonale retningslinjer benyttes Volda 30

32 3. Bruk av bestått/ikke bestått i praksisstudier. BVP Harstad 1. Kriterier: Høgskolen har egne kriterier for vurdering av praksisstudier, se studieplanen 2. Institusjonen har to praksisperioder som egne temaer. Det er ulike fokus. Den første avsluttes med bestått/ikke bestått, den andre har i tillegg en skriftlig hjemmeeksamen med bokstavkarakterer Sør Trøndelag 1. Kriterier: 7 kriterier, nærværsplikt, faglig kompetanse, målene for perioden, normer og regler i arbeidslivet, yrkesetiske retningslinjer, obligatoriske forpliktelser, vise respekt 2. Praksisperiodene har egne temaer med selvstendig eksamen/vurdering HIOA 1. Kriterier: Høgskolen har læringsutbyttebeskrivelsene som kriterier 2. Praksis inngår i andre emner. Det brukes godkjent/ikke godkjent, for den praktiske gjennomføringen. Den første praksisen avsluttes med individuell skriftlig hjemme eksamen: A F. Den andre med en individuell skriftlig praksisoppgave. A F. Sogn og Fjordane 1. Kriterier: Kriteriene framkommer som mål i studieplanen. Det er utarbeidet en egen mal for vurdering av praksis, vedlegg praksisperioder; den første en observasjonspraksis, den andre en ordinær praksis som eget emne. Telemark 1. Kriterier: Det er utarbeidet kriterier tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene + skikkethetsvurdering. Dette er konkretisert i emneheftet. 2. Det er to praksisperioder. Begge periodene er deler av større emner. De utgjør 16 stp av totalt 30 stp for hele emnet. Lillehammer 1. Kriterier: Det er utarbeidet formelle kriterier i det interne praksisreglementet. Læringsmål fra rammeplanen og fagplanen, læringsmål fastsatt i samarbeid med praksisstedet og fra evt samtaler med faglærer. 2. Praksis utgjør 30 stp i et 45 stp emne. Praksis vurderes som en deleksamen med bestått/ikke bestått. Nordland 1. Ekstern veileder vurderer studentene etter et evalueringsskjema. Det kan også lages en mer utfyllende rapport. Kontaktlærer vurderer tre arbeidskrav i forhold til innhold og akademisk skriving. Stavanger 2. Praksis har ingen eksamen, men betraktes som et arbeidskrav med eget pensum. Østfold 1. Kriterier: Det er utarbeidet læringsutbyttebeskrivelser for alle periodene. Videre er det utarbeidet vurderingsskjema til bruk for praksisveileder 2. Det er tre praksisperioder som er organisert i egne emner. Tromsø 1. Kriterier: Læringsmål, nærvær, normer og regler for arbeidslivet, skikkethet, bestått arbeidskrav. Oppnådde læringsmål fra planen og mål satt av studentene sammen med praksisstedet 2. En praksisperiode som eget emne Volda 31

KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013. Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne

KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013. Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013 Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne Analysegruppen 2013 2014 Gunnar Bendheim, HiST Svein Gladsø, NTNU Grete Lysfjord, UiN Per Manne, NHH (leder) Kirsti

Detaljer

Utfordringer med de to karakterskalaene.

Utfordringer med de to karakterskalaene. Utfordringer med de to karakterskalaene. Karakterbeskrivelse av D og E uegnet for profesjonsutdanningene? Behov for nasjonal samordning av krav til bestått når skalaen B/IB velges brukt? Unni Vågstøl,

Detaljer

Rapport fra karakterpanel F:

Rapport fra karakterpanel F: UHRs karakterundersøkelse 2013: Rapport fra karakterpanel F: Bachelor i ergoterapi Bachelor i fysioterapi Desember 2013 Rapport fra karakterpanel F Ergoterapi- og fysioterapiutdanningene i Norge Denne

Detaljer

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING INFORMASJON OM EKSTERN PRAKSIS OG TILRETTELEGGING AV VEILEDNING FOR BACHELOR I BARNEVERN, SOSIALT ARBEID OG VERNEPLEIE Fra Høgskolen i Lillehammer 1 INNLEDNING Hensikten med dette heftet er å gi informasjon

Detaljer

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008)

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Høsten 2003 ble det innført en ny nasjonal karakterskala basert på ECTS-systemet, en bokstavskala med 5 trinn

Detaljer

UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger

UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger INVITASJON TIL ETABLERING AV PANEL G: utdanning til BARNEVERNSPEDAGOG, SOSIONOM OG VERNEPLEIER Kort om interesseorganisasjonen Universitets-

Detaljer

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Innholdsfortegnelse: Innledning... s. 2 Samarbeid om praksisstudiet... s. 2 Omfang og organisering... s. 2 Permisjon og fravær... s. 3 Formelle krav

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren 2013. Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet

Karakterbruk i UH-sektoren 2013. Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet Karakterbruk i UH-sektoren 2013 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet 2 Kapitteloversikt I Innledning 1 Bakgrunn 1.1 Analysegruppen 1.2 Premisser for bruk av karakterskalaen

Detaljer

Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06. Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen

Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06. Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06 Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen Per Manne 29.10.2007 Forutsetninger Absolutt skala med utgangspunkt i generelle kvalitative beskrivelser vedtatt

Detaljer

UIT Norges arktiske universitet Institutt for barnevern og sosialfag (IBSA)

UIT Norges arktiske universitet Institutt for barnevern og sosialfag (IBSA) UIT Norges arktiske universitet Institutt for barnevern og sosialfag (IBSA) Retningslinjer for: Tildeling av praksisplass, oppfølging og vurdering av praksisstudiene Godkjent Juli-15 Retningslinjer for

Detaljer

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE Skala og retningslinjer Karakterskalaen løper fra A til

Detaljer

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Ved begrunnet tvil om studentens skikkethet skal det foretas en

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Klarer vi å samordne karakterbruken?

Klarer vi å samordne karakterbruken? Klarer vi å samordne karakterbruken? UHRs karaktersamling 28. oktober 2010 Iver Bragelien Leder, Nasjonalt råd for økonomisk-administrative fag (NRØA) Dekan for masterutdanningen, Norges Handelshøyskole

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Norsk matematikkråd satte våren 2006 ned følgende karakterpanel for å vurdere praksis i 2005 ved bruk av det nye karaktersystemet:

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene 15.10.2015 NFE-HS Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene 2013-2015 Resultater og anbefalinger Dag Jenssen Oversikt Et ledd I KDs oppfølging av St.meld.nr 13, 2011-2012 Utdanning for velferd. Samspill

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP)

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Fakultet for Humaniora, Samfunnsvitenskap og Lærerutdanning Vedtatt av Instituttstyret ved Institutt

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Ingrid-Jannicke Aandahl Edgar Hansen KARAKTERPANEL D; RADIOGRAFUTDANNINGENE I NORGE

Ingrid-Jannicke Aandahl Edgar Hansen KARAKTERPANEL D; RADIOGRAFUTDANNINGENE I NORGE 0 Ingrid-Jannicke Aandahl Edgar Hansen KARAKTERPANEL D; RADIOGRAFUTDANNINGENE I NORGE Karakterstatistikk 2008-2012 1 Karakterpanel D; Radiografutdanningene i Norge Karakterstatistikk 2008 2012 FORORD Universitets-

Detaljer

Faglig organisering og samarbeid

Faglig organisering og samarbeid Faglig organisering og samarbeid Sissel Ravnsborg Nestleder i NRT (Dekan ved Avd. for teknologi, HiST) Faglig organisering og samarbeiding Disposisjon: - Om UHR og NRT - Bokstavkarakterer - Navn på studieprogram/studieretninger

Detaljer

Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg

Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg FS Brukerforum 2012 Tromsø 30. oktober Rachel Glasser Hvorfor felles mal? Kvalitet Vitnemålet skal være: gjenkjennelig som et gyldig norsk dokument forståelig:

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH

Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH Vedtatt av rektor 16.9.2013 med hjemmel i forskrift om studentopptak, eksamen og vurdering av praksis ved DMMH. Retningslinjene

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng)

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Godkjent av høgskolestyret i møte 2. mars 2005 (sak 07/05), Justert april 2013 Postboks 2110, 6402 Molde

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng Studieplan i Vernepleierfaglige områder Videreutdanning i juss 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent avdelingsstyret AHS Etableringstillatelse godkjent

Detaljer

SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE

SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE Oppdatert per 8. august 2015 Barnevern 24. april 2015 Sak 6/2015. Kort diskusjon om en eller to-tre sosialarbeiderutdanninger. Forslag om uttalelse/notat om rapport fra UHR-prosjektet

Detaljer

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning?

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Noe om læringsmål,

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Rapport fra karakterpanel A:

Rapport fra karakterpanel A: UHRs karakterundersøkelse 2013: Rapport fra karakterpanel A: De 5- og 6-årige profesjonsstudiene i Medisin Ernæring Odontologi Psykologi Desember 2013 Universitets- og høyskolerådets karakterundersøkelse

Detaljer

Eksamensformer og prestasjoner

Eksamensformer og prestasjoner UiO: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Eksamensformer og prestasjoner Dagsseminar om papirløs eksamen. Trondheim 17. november 2014 Ketil Mathiassen Universitetet i Oslo. Det untdanningsvitenskapelige

Detaljer

Rapport Karakterpanel teknologiske fag

Rapport Karakterpanel teknologiske fag Rapport Karakterpanel teknologiske fag Periode: Våren 2005 og høsten 2005 Bakgrunn I rapporten fra karakterpanelet for teknologiske fag for perioden høst 2003, vår 2004, og høst 2004 er det gitt en oversikt

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Karakterrapport 2005 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning

Karakterrapport 2005 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Karakterrapport 2005 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Bakgrunn og prosess Karakterstatistikk teknologi 2005 Anbefalinger Bakgrunn og prosess Brev av 280306 UHR Nasjonale fakultetsmøter nasjonale

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR PRAKSIS

RETNINGSLINJER FOR PRAKSIS RETNINGSLINJER FOR PRAKSIS BARNEVERNPEDAGOGUTDANNINGEN HØGSKOLEN I HARSTAD Vedtatt i instituttstyret for helse- og sosialfag 2004 (justert februar 2013) 1.0 Innhold og krav til praksisperiodene 1.1 Praksisundervisningens

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

UNIVERSITETS-OG HØGSKOLERÅDET

UNIVERSITETS-OG HØGSKOLERÅDET UNIVERSITETS-OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions Til dekaner/instituttledere med ansvar for BSV-utdanninger Deres referanse: Vår rekranse: Vår dato: 13/59-11 10.05.2013

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning

Videreutdanning i praksisveiledning Videreutdanning 10 studiepoeng Videreutdanning i praksisveiledning Samlingsbasert over 7 dager Videreutdanning praksisveiledning 10 stp Målgruppe Studiet er et tilbud til de som fungerer som veileder,

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 09.04.03

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Emnekode: BSYP5C_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Rapport fra karakterpanel C:

Rapport fra karakterpanel C: UHRs karakterundersøkelse 2013: Rapport fra karakterpanel C: Bachelor i sykepleie Bachelor i tannpleie Desember 2013 KARAKTERUNDERSØKELSEN 2012 2013 RAPPORT KARAKTERPANEL C BACHELOR SYKEPLEIE BACHELOR

Detaljer

Kapittel I: Allmenne regler. 1. Generelle definisjoner

Kapittel I: Allmenne regler. 1. Generelle definisjoner Utfyllende reglement for eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet Fastsatt av studiesjef 08.08.2014 ved Det teologiske Menighetsfakultet med hjemmel i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Det

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng Side 1/8 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

Rapport fra karakterpanel B, farmasiutdanningene i Norge:

Rapport fra karakterpanel B, farmasiutdanningene i Norge: UHRs karakterundersøkelse 2013: Rapport fra karakterpanel B, farmasiutdanningene i Norge: Utdanning til provisorfarmasøyt Utdanning til reseptarfarmasøyt Endelig rapport levert august 2013 Rapport fra

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Personalledelse. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Personalledelse. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Personalledelse 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 20.03.02 Revidert utgave godkjent

Detaljer

Særavtale praksisstudier

Særavtale praksisstudier Jfl/./ " æ','....z / v. I HØGSKOLEN IAL suuo HELSEMØREoc RoMsDAL Morwm *~*-**~**v "d~"= 9" INTERNT 13APR.2015 Moldeunivershycoflege A HfDGSKULENI VOLDA Særavtale praksisstudier om Tiileggsavtale mellom

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8

2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8 Prosentandel midlertidige årsverk (*se nederst i dokumentet) i undervisnings- og forskerstillinger, andel av totalt antall årsverk 2012 og 2013. Rangert etter endring i andel fra 2012 til 2013. Statlige

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes!

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Stortingsmeldingen Utdanning for velferd - Status og veien videre Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9.-10. september Sveinung Aune, representant i

Detaljer

Vesentlig endring for den allerede godkjente fagskoleutdanningen eldreomsorg. Chr. Thams fagskole, tidligere Orme fagskole Januar 2014

Vesentlig endring for den allerede godkjente fagskoleutdanningen eldreomsorg. Chr. Thams fagskole, tidligere Orme fagskole Januar 2014 Vesentlig endring for den allerede godkjente fagskoleutdanningen eldreomsorg Chr. Thams fagskole, tidligere Orme fagskole Januar 2014 Utdanningssted Utdanningstilbud: Fjernundervisning ved Christian Thams

Detaljer

Referat fra møte i UHRs arbeidsgruppe for karakteranalyse, onsdag 13.03.2013 Kl 11 ca 1500 i UHR. Pilestredet 46, 6. etasje. M20

Referat fra møte i UHRs arbeidsgruppe for karakteranalyse, onsdag 13.03.2013 Kl 11 ca 1500 i UHR. Pilestredet 46, 6. etasje. M20 Tilstede: Asbjørn Bjørnset Grete Lysfjord Per Manne Birgitte Levy (ref. UHR) Forfall: Svein Gladsø Kirsti Margrethe Mortensen Trine Oftedal 13.03.2013 Referat fra møte i UHRs arbeidsgruppe for karakteranalyse,

Detaljer

Studieplan for utdanning i Marginalisering og sosial integrasjon

Studieplan for utdanning i Marginalisering og sosial integrasjon Studieplan for utdanning i Marginalisering og sosial integrasjon Integrasjon i arbeidslivet 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 16.09.04

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN. Kull 35

PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN. Kull 35 Avdeling for sykepleierutdanning Program for videreutdanning Helsesøsterutdanning PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN Kull 35 Revidert oktober 2014- Praksisstudier- Kull 35- Helsesøsterutdanningen Innhold

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Omsorg ved alvorlig sykdom og død Beskrivelse Omsorg ved alvorlig sykdom og død er første del i et tverfaglig mastergradsstudium i helse- og sosialfag.hovedfokuset er rettet mot kliniske

Detaljer

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 dmmh.no Studieplan 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 Navn Nynorsk Universitets- og høgskulepedagogikk Engelsk Postgraduate Certificate Teaching in Professional

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36 Fakultet for helse- og sosialvitenskap Institutt for sykepleievitenskap Videreutdanning Helsesøster PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER Kull 36 justert febr.2016 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 ORGANISERING

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Økonomisk styring. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Økonomisk styring. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Økonomisk styring 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 2 Godkjent avdelingsstyret AHS 17.06.04 Revidert utgave

Detaljer

NRØA møte 2-09. Karakterrapport for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon 2008. NRØA møte 2-09

NRØA møte 2-09. Karakterrapport for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon 2008. NRØA møte 2-09 NRØA møte 2-09 Karakterrapport for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon 2008 NRØA møte 2-09 Stavanger, 19. 10. 2009 NRØA arbeidsutvalg Theo Schewe NRØA har tidligere offentliggjort rapporter om

Detaljer

Praksisprogram for fagskoleutdanning i: Psykisk helsearbeid og rusarbeid

Praksisprogram for fagskoleutdanning i: Psykisk helsearbeid og rusarbeid Praksisprogram for fagskoleutdanning i: Psykisk helsearbeid og rusarbeid Høst 2014 Innhold 1 Innledning... 1 2 Organisering og omfang... 1 3 Læringsutbytte... 1 4 Krav for å kunne få et praksissted godkjent...

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015

Studieplan Studieår 2014-2015 Side 1/6 Studieplan Studieår 2014-2015 Kosmetisk 15 studiepoeng, deltid Kull 2015 vår HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen Tlf. 3100

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Trondheim Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse av avdelingsstyret 14/05-2009 1 1.

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? Bli en god sosialarbeider Bruke

Detaljer

Studentutveksling. Birgit Brunborg, Diakonhjemmet Høgskole

Studentutveksling. Birgit Brunborg, Diakonhjemmet Høgskole 1 Studentutveksling Diakonhjemmet Høgskole mottok et tilskudd på kr. 500.000,- fra Kunnskapsdepartementet i 2010 Hensikten med midlene var å finne frem til spesielle tiltak som kan øke internasjonalisering

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer

Master i helsevitenskap. Anne Norheim Innlegg ved faglunsj, SESAM 9.01.12

Master i helsevitenskap. Anne Norheim Innlegg ved faglunsj, SESAM 9.01.12 Master i helsevitenskap Anne Norheim Innlegg ved faglunsj, SESAM 9.01.12 1 Bakgrunn for studiet Bygger på tverrfaglig master som ble etablert i 2005 (Master i helse og sosialfag med fokus på brukerperspektiv)

Detaljer