Ingrid-Jannicke Aandahl Edgar Hansen KARAKTERPANEL D; RADIOGRAFUTDANNINGENE I NORGE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ingrid-Jannicke Aandahl Edgar Hansen KARAKTERPANEL D; RADIOGRAFUTDANNINGENE I NORGE"

Transkript

1 0 Ingrid-Jannicke Aandahl Edgar Hansen KARAKTERPANEL D; RADIOGRAFUTDANNINGENE I NORGE Karakterstatistikk

2 1 Karakterpanel D; Radiografutdanningene i Norge Karakterstatistikk FORORD Universitets- og høgskolerådets (UHR) nasjonale karakterundersøkelser har pågått siden De medisinske og helse- og sosialfaglige utdanningsmiljøene har hatt en ujevn deltakelse i disse karakterundersøkelsene over årene. På UHRs karakterkonferanse ble et mer helhetlig og målrettet opplegg for bruk av de nasjonale karakterundersøkelsene på de medisinske, helsefaglige og sosialfaglige utdanningsområdene etterlyst. I tråd med UHRs overordnete opplegg for karakterundersøkelser skal de helse- og sosialfaglige utdanningsområdene i UH-sektoren, gjennomføre sine karakterundersøkelser i Det er oppnevnt fem tverrprofesjonelle karakterpanel som skal konsentrere seg om karakterundersøkelser på bachelornivå og om vurderingen av praksisstudiene spesielt. Karakterpanel D, representerer radiograf og-bioingeniør utdanningene. Denne rapporten er utarbeidet av representanter fra Radiografutdanningene i Norge på oppdrag fra Universitets og Høgskolerådet (UHR). Rapporten inngår som en del av UHRs nasjonale karakterundersøkelser. Rapporten er utarbeidet med bakgrunn i tallmaterialet hentet fra database for statistikk for høgre utdanning (DBH), for perioden Informasjonen er innhentet fra nettsidene til de respektive utdanningsinstitusjonene og fra opplysninger som framkommer i spørreskjema sendt samtlige Radiografutdanninger i Norge høsten Ingrid-Jannicke Aandahl, Høgskolelektor Oslo and Akershus University College of Applied Sciences Faculty of Health Sciences Department of Radiography and Dental Technology Edgar Hansen, Universitetslektor Fakultet for Helse og omsorgsfag Universitetet i Tromsø, Norges Arktiske Universitet Oslo 30. januar 2014

3 2 Sammendrag Programplanene for utdanning av radiografer i Norge er beskrevet i Rammeplan for radiografutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember Denne er videre fastsatt i Forskrift om rammeplan for radiografutdanning 1. desember Avhengig av den enkelte institusjons rammefaktorer er studiene organisert noe ulikt, både i forhold til inndeling i emner, og i omfang og gjennomføring av praksisstudier. I tillegg til talmaterialet fra database for statistikk for høgre utdanning (DBH), har karakterpanelet innhentet opplysninger fra de seks institusjonene som tilbyr radiografutdanning ved hjelp av et spørreskjema (vedlegg1) og ved søk på de respektive studiestedenes nettsider. Sammenligning av karakterer i enkeltemner er mulig bare i enkelte fag, da studiemodellene og organiseringen av disse er svært forskjellig. Med bakgrunn i dette er det kun bacheloroppgaven som er gjenstand for analyse i denne rapporten. Vi har derfor også valgt å se på en samlet karaktervurdering for de seks utdanningene. Resultatene er til dels sprikende og gir ingen ensartet konklusjon. Det som kan sies om eksamensresultatene, er at vurderingen av studentenes prestasjoner er ulike ved lærestedene, og dette kan ha konsekvenser for studenter som senere søker opptak til masterstudier med krav til et gitt karakternivå fra bachelorstudiet for opptak. Rammeplanen og forskriften angir detaljert innhold om teoristudiene, hvilket omfang og innhold praksisstudiene skal ha, samt krav til vurdering av praksis. Kravene til praksisvurdering legger også godt til rette for integrering av skikkethetsvurdering, både løpende og særskilt skikkethetsvurdering. Alle studieprogrammene gjennomfører praksis i henhold til kravene definert i Rammeplan og forskrift til denne. Til sammen 60 studiepoeng. I analysen ser vi at det er enighet om at nivået for å få Bestått praksis ligger på D. Imidlertid er det ulike kriterier som ligger til grunn for vurderingen. I henhold til svar på tilsendt spørreskjema, gir de fem utdanningsinstitusjonene som besvarte skjemaet, klar tilbakemelding om at skikkethetsvurdering er en egen vurderingsordning i tillegg til faglig vurdering av praksisstudiene. I tidsrommet har ingen studenter fått vedtak om både ikke skikkethet og utestenging i radiografutdanningene. En nasjonal diskusjon om vurdering av praksisstudier vil kunne føre til større bevissthet både blant ansatte ved høgskolene/universitetene som utdanner radiografer, og ved avdelingene som mottar studentene i praksis. Dette vil kunne gi økt kvalitet på praksisstudiene og vurderingen av disse. Det er spesielt viktig å synliggjøre hvordan studenten får tilbakemelding når mestring i praksis ikke er tilfredsstillende, og ikke minst hvordan studenten følges opp for å få praksis bestått dersom praksis, i første omgang, vurderes til ikke bestått.

4 3 Innholdsfortegnelse Innledning...4 Mandat fra universitets og høgskolerådet...4 Tolkning av mandatet...4 Arbeidsgruppe...5 Kartlegging av vurderingsformer...5 Karakterer mellom de 6 ulike utdanningsinstitusjonene...7 Vurderingsordninger og skikkethetsvurdering for praksisstudier...9 Organisering av praksis...9 Kriterier for vurdering av skikkethet...12 Sensorveiledning...13 Karakterpanelets anbefalinger...14 Referanser...15 Vedlegg...16

5 Innledning Formålet med de nasjonale karakterpanelene nedsatt av Universitets- og høgskolerådet (UHR) 2013, er å få en nasjonal koordinering og å utvikle en felles forståelse av hvordan den nye karakterskalaen A-F skal brukes på tvers av fag og institusjoner og på de ulike fagnivåer. Panelgruppe D består av representanter fra radiograf- og bioingeniørutdanningen 4 Gruppen skal gi en oppdatert kartlegging av vurderingsformer ved de 6 undervisningsinstitusjonene Panelgruppe D bestående av Edgar Hansen, Ingrid-Jannicke Aandahl, Elin Gunby Kristensen og Inger-Lise F. Neslein og representerer radiograf- og bioingeniørutdanningen. På grunn av arbeidssituasjonene ble vi enig om å dele oss i arbeidet med rapporten og levere en rapport fra hver utdanning. Mandat fra universitets og høgskolerådet UHR har fastsatt følgende mandat for karakterpanel D: 1. Gjøre en deskriptiv analyse av karakterstatistikken for perioden for å få frem likheter og forskjeller i bruken av de to karakterskalaene (A-F og bestått/ikke bestått) mellom program i samme utdanningsgruppe på tvers av UH-institusjoner, og på tvers av flere utdanningsgrupper i samme institusjon, der det er aktuelt. Data er hentet fra database for statistikk for høgre utdanning(dhb). 2. Innhente opplysninger om vurderingsgrunnlaget og kriteriene for bruken av karakterskalaen bestått/ikke bestått for veiledede praksisperioder, og skikkethetsvurderingens plass og rolle i vurderingen til bestått/ikke bestått for en gitt praksisperiode. Tolkning av mandatet Arbeidsgruppen for Panel D er et av flere karakterpanel nedsatt av UHR for de utdanningsprogrammene som omfattes av Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning (NRHS). Da kun radiografutdanningene omfattes av denne rapporten vil kun data fra disse studieprogrammene presenteres. Arbeidsgruppen har tolket mandatet ut fra UHRs foreslåtte problemstillinger, hvor man blir bedt om å arbeide med følgende to hovedtema: 1. Analyse av karakterstatistikk på tvers av utdanningsinstitusjonene. a. Analyse av karaktersettingen på emnenivå og på bacheloroppgaver b. Innhenting av oversikter fra institusjonene for å få frem statistikk og oversikter over fordelingen av vurdering til bestått/ikke bestått for de praksisperiodene i studiet som er underlagt en slik formell vurdering. Målet med denne analysen var å se etter vesentlige avvik innad i hvert utdanningsprogram.

6 2. Innhenting og systematisering av informasjon om vurderingsordningene for praksisstudiene i radiografutdanningene. a. Analyse av grunnlaget og kriteriene for vurdering til bestått/ikke bestått i en gitt praksisperiode. b. Drøfting av hvorvidt og hvordan lovens krav om løpende skikkethetsvurdering og behov for særskilt skikkethetsvurdering, er inkludert i kriteriene for vurderingen til bestått/ikke bestått for praksisperiodene. Arbeidsgruppe Ingrid-Jannicke Aandahl (Høgskolen i Oslo og Akershus) Edgar Hansen (UiT- Norges Arktiske Universitet) 5 Kartlegging av vurderingsformer Rammeplanen for radiografutdanningene ved høgskoler og universiteter, er hjemlet i Forskrift til rammeplan for radiografutdanning 2005, LOV Rammeplanen beskriver omfang av, innhold i og organisering av studieprogrammer og eksamensordninger, som et mål nasjonalt plan. Bachelorgradsstudiet i radiografi bygger på rammeplanen. Fagplanen i bachelorstudiet gir det spesifikke innhold i utdanningsopplegget, men innholdet kan variere på de ulike utdanningsinstitusjoner. Fagplanene beskriver faglig innhold med pensumlitteratur, vurderingsformer, krav til eksamen, studieprogrammets organisering og forholdet mellom teori og praksis. Ved alle de 6 utdanningsinstitusjonene er samme rammeplan lagt til grunn, men organisering av studieprogrammene variere slik at det er vanskelig å få en god sammenligning. Radiografutdanning tilbys ved: Høgskolen i Bergen (HiB) Høgskolen i Buskerud (HIBu) Høgskolen i Gjøvik (HiG) Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet (UiT) Radiografutdanningene generelt Rammeplanen for bachelorgradstudier i radiografi er delt i tre hoved emner hvor de naturvitenskapelige fag utgjør 45 studiepoeng, de samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag utgjør 45 studiepoeng og de radiografiske fag utgjør 90 studiepoeng. I fagplanene ved de ulike institusjonene er det en utdanningsspesifikk del og en felles innholdsdel med like emner og delemner. Praksisstudiene er obligatoriske og utgjør 60 studiepoeng. Praksisstudiene er tilrettelagt som klinisk praksis (12sp), radiologisk praksis og praksis ved stråleterapiavdelinger(48sp ).

7 Karakterfordeling mellom de 6 ulike utdanningsinstitusjonene. Bachelorkarakterer i radiografi i tidsrommet Tallmaterialet baserer seg på basedata fra DBH basen. Det inngår totalt ca. 755 studenter som er uteksaminer fordelt på 6 utdanningsinstitusjoner i landet. 6 Totalt antall uteksaminerte (UiT) (HiT) (HiOA) (HiG) HiBu HiB Totalt antall uteksaminerte Fig 1. Alle uteksaminert i per institusjon i perioden Samlet oversikt for radiografutdanningene Bachelorkarakterer Vi har valgt å vise hele karakterskalaen inklusive F for å se forskjellene i strykkarakter ved de ulike radiografutdanningene. (De ulike tabeller fra alle radiografutdanningene er lagt som vedlegg 2). 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 karakter_a karakter_b karakter_c karakter_d karakter_e karakter_f Bachelor Ra Bergen Bachelor Ra Hibu Bachelor Ra Gjøvik Bachelor Ra Hist Bachelor Ra HiOA Bachelor Ra UiT Fig 2. Søylediagram. Karakterfordeling fra de 6 utdanningene fra BACHELOR.

8 7 Oppsummering av bachelorkarakterer totalt Fordeling av karakter \alle utdanningene Ra-Bachelor 37,5 % Serie1 30,0 % 13,5 % 12,7 % 3,2 % 3,1 % A B C D E F Fig 3. Søylediagram UHR fra BACHELOR. 282 studenter har fått C på bacheloroppgaven. Tett fulgt av karakteren B som ble gitt til 230 studenter. A ble gitt til 103 studenter, 95 studenter fikk karakteren D og 23 fikk F. Totalt er det en strykprosent på ca. 3,1 % i bacheloroppgaven i perioden samlet på alle 6 utdanningene etter ordinær eksamen. (Ny og utsatt eksamen er ikke i tallmaterialet fra DBH). Karakterer fordelt på studieprogram som emnet primært tilhører. (inst-avdeling-program-emne) 2012 (DBH) ( Radio Karakter a Karakter b Karakter c Karakter d Karakter e Karakter f Total alle emner HIOA 12,0 3,6 39,0 11,7 110,0 33,1 81,0 24,4 31,0 9,3 59,0 17,8 332,0 100,0 HIBU 22,0 9,8 43,0 19,2 61,0 27,2 33,0 14,7 37,0 16,5 28,0 12,5 224,0 100,0 HiST 23,0 5,1 71,0 15,7 174,0 38,5 82,0 18,1 52,0 11,5 50,0 11,1 452,0 100,0 HiG 15,0 8,8 33,0 19,3 40,0 23,4 38,0 22,2 22,0 12,9 23,0 13,5 171,0 100,0 HIB 10,0 3,6 28,0 10,1 54,0 19,6 60,0 21,7 56,0 20,3 68,0 24,6 276,0 100,0 UIT 11,0 7,5 28,0 19,0 57,0 38,8 31,0 21,1 12,0 8,2 8,0 5,4 147,0 100,0 Tabell 1. I tabell 1 gir tallene i karakterfordelingen en pekepinn på hvor ulik karaktersettingen er på alle emner i ett studieår ved hver utdanning i radiografi. Variasjonene er størst mellom karakterpoeng ved A og B. Vi har ikke sett på karakterer i alle sammenlignende fag og kan dermed ikke si om ulikhetene er systematiske, men ved å titte litt på eksamen i naturvitenskapelige fag ved utdanningene, gir tallene svar på en nokså lik strykprosent på mellom % ved ordinær eksamen. Det kan synes som om det gis et romsligere vurderingsgrunnlag der det ikke er fasitsvar når strykprosenten er lav ved alle utdanningene.

9 Vi kan se at hele karakterskalaen er brukt, og at karakteren C er uttrykk for den jevnt gode prestasjon, men skille mellom E og F er ikke godt nok avklart. Høgskolen i Sør-Trøndelag har svært høy andel av karakteren A sett i forhold til likende utdanninger i landet og felles rammeplan, dermed er vi usikker om det er felles forståelse av karakteren (Tabell 1). Ulik vurdering i karaktersetting i bacheloroppgavene kan skyldes hvilke nivå det settes i programplanen ved de ulike radiografutdanningene. I kravene til bacheloroppgavene er det felles nivå til kildehenvisninger og struktur, men ulikt nivå på oppgavespesifikke krav. Oppgave spesifikke krav varierer med uttrykk som refleksjon over faget til stor fagforståelse. Dermed blir sensureringen satt i forhold til kravene ulik i sin bedømming og studier av samme fag og med felles rammeplan, får ulik karaktersetting. Alle utdanninger har undervisning i vitenskapsteori og metode knyttet til bacheloroppgaven, men noe ulikt antall timer i veiledning til selve skriveprosessen i bacheloroppgaven. Det varierer også om veiledningen gis individuelt eller i gruppe. Fig 3 viser en hovedvekt på karakterene A-C. Et nivå vi må se oss fornøyd med. Kurvene på de ulike utdanningene gir noe forskjellig utslag i karakter til bacheloroppgaven, men totaltallene kan ses på som en normalfordeling med gjennomsnittskarakter på C. Kvalitetsreformen ber om at «Bruken av ekstern sensor bør reduseres» (St.meld ,Kap.5.3.5). Tatt i betrakting den store forskjellen i karakter vurdering på landsbasis, kan vi ikke anbefale å følge dette rådet. 8 Konklusjon Formålet med å innføre bokstavkarakterer var for å gjøre det lettere å sammenligne prestasjoner i de i samme faggruppene i inn og utland, uansett utdanningssted. Ved alle radiografutdanningene er bacheloroppgaven vurdert etter karakterskalaen A-F. Det gis karakter på selve oppgaven og ved individuell muntlig høring. Studenten kan justeres opp/- ned 1 karakter ved HiOA og justeres 2 karakterer opp/- ned ved HiG. Sensurering er en beslutning og avhenger av eksamensoppgavens form, men vi kan ikke se bort fra hvor sterk tilhørighet interne sensorer har knyttet til bedømmelsen. Felles vurderingskriterier i bacheloroppgaven vil styrke lik bedømming der fasit ikke finnes. Det bør være et krav om ekstern sensur ved bacheloroppgavene. Dette for å kvalitetssikre oppgavene og instituttets undervisningskvalitet. Karakterene skal være sammenlignbare, slik at karakteren A ved UiT skal være like mye verd som karakteren A ved HiOA. Ser vi dette i sammenheng med evt. opptak til PhD eller en arbeidsgiver, vil likt vurderingsgrunnlag fjerne tvil om karakterens innhold.

10 9 Vurderingsordninger og skikkethetsvurdering for praksisstudier Panelgruppe D utarbeidet et spørreskjema som ble sendt til de 6 radiografutdanningene i landet. Mottaker av spørreskjemaene var instituttledere. Spørreskjemaene inneholdt til sammen 22 spørsmål med hovedvekt på bruk av Bestått og Ikke Bestått og bruk av skikkethetsvurderinger gjennom studieforløpet. Fra UHR fikk vi tilsendt datamaterialet fra DBH basen. Fram til 1. september var det kun to radiografutdanninger som hadde svart på henvendelsen. Vi har fått inn svar fra Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskolen i Buskerud og Universitetet i Tromsø. Vi gjør oppmerksom på at Radiografutdanningen i Bergen (HiB), ikke har svart på skriftlige henvendelser. Tallmaterialet som omhandler HiB er hentet i basedataene fra UHR. Karakterpanelet har ikke vurdert bacheloroppgaver eller skriftlige begrunnelse for karakter fra de forskjellige radiografutdanningene Organisering av praksis Rammeplan for radiografutdanning gir spesifikk føring for praksis som er satt til 60 studiepoeng. Ved alle utdanningene er praksis obligatorisk. Praksis er kun ekstern og regulert gjennom samarbeidsavtaler med de ulike helseforetak. I praksis har studentene løpende vurdering og veiledning med praksisinstitusjonene og utdanningen. Forskrift til rammeplan for radiografutdanning pkt. 3 og 5. Forskriften beskriver praksis innad i sykehusavdelinger som somatisk praksis og røntgenpraksis med stråleterapi. I rammeplanen er det ytterligere beskrevet at somatisk praksis skal være veiledet av sykepleier og ved radiologisk/stråleterapi skal det være veiledet av radiograf/stråleterapeut. 3 Praksis Praksisstudier og ferdighetstrening skal utgjøre minimum 69 studiepoeng hvorav 60 studiepoeng skal skje i arbeidsfeltet på relevante arbeidssteder. 12 studiepoeng skal være klinisk praksis ved somatisk avdeling på sykehus og 48 studiepoeng skal være radiografipraksis, inkludere stråleterapi og være brukerrettet. Institusjonens styre utarbeider retningslinjer og er ansvarlig for tilrettelegging og gjennomføring av praksisopplæringen Vurdering av praksis 5 Praksisvurdering Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisundervisningen. Hvis det oppstår tvil om praksisstudiet kan godkjennes, skal studenten halvveis eller senest 3 uker før avsluttet periode få en skriftlig melding. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.

11 Alle utdanningene har vurderingskriterier som må oppfylles for å få bestått i praksis. Vurderingskriteriene er beskrevet i praksisprogrammet for hvert utdanningssted. Ikke bestått vurderes i henhold til kriteriene oppgitt og beskrevet i fagplanen ved hver utdanningsinstitusjon. Utdanningene har ulike vurderingskriterier avhengig av praksisperiode og knyttet opp mot læringsutbytte på de ulike emner. Alle har fravær som kriteria som ikke skal overskrides. Ikke Bestått i praksis gis når det er fravær over %, og når vurderingskriteriene ikke er oppnådd. Fravær utover tillat grense kan også gå som skikkehetssak. 10 Antall ikke bestått i praksis I analysen blir det skilt på klinisk praksis og røntgen praksis for å se om etter variasjoner. Basetallene fra DBS gir ikke en klar oversikt over hva som er røntgenpraksis eller klinisk praksis ved to av utdanningene. Dette kan skyldes at praksis i tidsrommet ikke har egne studiepoeng. Det er gjort en samlet prosentvurdering utfra antall studenter ved de ulike utdanningene i årene , som varierer fra studiestedene. Praksis i alle årstrinn er inkludert. Praksis Bergen HiBu Gjøvik HiST HiOA UiT Klinisk Røntgen Total i % 4 % 30 % 15 % 10 % 4 % 10 % Tabell. 2 Oppsummering om praksis basert på samlet studenttall fra hver utdanning i årene Tall oppgitt av institusjonene. Det er svært få studenter som får Ikke Bestått i praksis ved alle de 6 utdanningene, men det er variasjoner i antall Ikke Bestått i praksis. HiBu skiller seg ut med flest Ikke Bestått i praksis der både klinisk praksis og røntgen praksis er talt. Det er ikke mulig å vurdere om HiBu har et høyere antall veiledere pr. student som gir dette utslaget eller om praksisavdelingene er bedre skolert i veiledning. Bestått karakter sier intet annet enn at studenten tilfredsstiller minstekravet til oppnådd læringsutbytte når kriteriene er innfridd. I praksisstudier er det karakteren D som gjelder for Bestått. Ingen av utdanningene uttalte noen uklarhet i forhold til vurderingsordningene og begrunnelser for karakter. Vurdering av Bestått /Ikke Bestått i andre fagemner I spørrreskjemaet besvarte institusjonene at radiografutdanningene har avklart hva som er Bestått og Ikke Bestått i teoretiske fag sett i forhold til A-F skalaen der laveste nivå er E. Det er stor enighet om nivå på C og D, men grensen variere alt etter emnets art. De viktigste kriterier for å benytte Bestått/ Ikke Bestått er når det er vanskelig å skille mellom bokstavkarakterene enkeltvis eller i gruppe, der målet er å gjennomføre en spesifikk oppgave. Dette mener de er en god praktisk løsning. Gjøvik har pålagt studieforskrift med bruka av Bestått/ Ikke Bestått

12 Kvalitative beskrivelser av vurderingskriterier B/IB er det kun to utdanninger som har svart på. Besvarelsene er gitt for fag med 5-10 studiepoeng. I teoretiske emner varierer dette mellom karakter D og C, men karaktergrensen er satt av emneansvarlige (ikke satt på instituttnivå). Alle utdanningene har krav om at legemiddelregning skal være bestått før studenten kan gå ut i praksis. Oversikten viser forskjellene til krav for å få Bestått i legemiddelregning. Teorifag Praksis Bestått Tilsvarende kriteriene for karakterene A-(C)D Tilsvarer karakter A-D. Egne vurderingskriterier. Krav til praksis UiT Legemiddelregning 100 % rett Oppnådde læringsmål HiOA HiST HiG HiBu Ikke bestått Legemiddellære: 60 % rett Teoretiske emner: 60 % rett Vurderes etter kriteriene bestått/ikke-bestått må kandidaten ha vist; - en viss grad av analytisk evne og forståelse. - vist en del innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Tilsvarende kriteriene for karakterene E-F Plagiering, -manglende bruk av referanser der dette kreves. -manglende bruk av retningslinjer for skriving der dette kreves Tilsvarer karakter E-F Ikke oppnådde læringsmål Fravær utover 80 % 11 (UiT har noen avvikende svar på enkelte spørsmål. Vi mangler opplysninger fra HiST som skriver at de ikke har oversikt over dataene i skikkehetssaker. Ved HiOA har det vanskelig å få en oversikt over hvem som sitter på tallgrunnlaget). Konklusjon Rammeplanen setter kriterier for bruken av Bestått og Ikke Bestått i praksis. Samt i enkelte emner der det er vanskelig eller lite hensiktsmessig å sette bokstavkarakter (f.eks. tester). Bestått i praksis har nivå på D, en akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Bestått / ikke Bestått i praksis har spesifikke kriterier i alle radiografutdanningene. Det er viktig at skille mellom Bestått / ikke Bestått beskrives nøyaktig i hvert emne der det brukes.

13 12 Kriterier for vurdering av skikkethet Skikkethetsvurdering blir brukt av radiografutdanningene for å sørge for at studenter i yrket skal være skikket til den jobben de blir utdannet til. Alle studenter blir informert om bestemmelsen skriftlig og muntlig. Skikkethetsvurderinger skjer fortløpende gjennom hele studiene. Løpende skikkethetsvurderinger er utdanningsinstitusjonens ansvar. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning 4. Vurderingskriterier for helse- og sosialfagutdanningene. Kriterier ved vurderingen av om en student er skikket i utdanningene som nevnt i 1 nr. 6 til 24 er: a)studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse og respekt for pasienter, klienter eller brukere. b)studenten viser manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og kommunisere med pasienter, klienter, brukere, pårørende og samarbeidspartnere. c)studenten viser truende eller krenkende atferd i studiesituasjonen. d)studenten misbruker rusmidler eller tilegner seg medikamenter på ulovlig vis. e)studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser. f)studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende yrkesrolle. g)studenten viser uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for skade av pasienter, klienter eller brukere. h)studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning. Løpende skikkethet i praksis brukes aktivt i alle radiografutdanningene. Skikkethetsvurdering brukes som egen vurderingsordning i tillegg til faglig vurdering for Bestått / Ikke Bestått. Begrunnelsen er at studenter som kommer i denne kategorien ofte har sammensatte problemer som det kan være vanskelig å skille på. Praksisinstitusjonen kan melde inn til høgskolen en grunn til skikkehetssak, men det er høgskolens ansatte som iverksetter skikkehetssaken med undergrunnslag fra praksis. Begrunnelse på hvorfor skikkethetsvurderingen ble iverksatt, er i hovedsak på bakgrunn adferd og holdninger som ikke samsvarer med adferd og holdninger for helsepersonell. Flere utdanninger oppgir også skikkethetsvurdering på bakgrunn av manglende kompetansenivå der studenten utgjør en risiko for pasient og medarbeidere. 5 av radiografutdanningene har iverksatt skikkhetsvurderinger i tidsrommet (HiST har ikke tilgjengelige opplysninger i forbindelse med skikkethetsaker). Fra flere utdanninger har det fremkommet ønske om bedre språkferdigheter ved oppstart av studiet og det etterlyses vurderingsordninger. Informasjon om skikkethetsvurdering gis i praksisprogrammene som sendes ut til alle praksisinstitusjoner. Radiografutdanningene ved UiT og HiOA har seminar/- møter med praksisfeltet.

14 13 I tabell 3, er tall hentet fra instituttlederne ved utdanningene røde, og sammenlignet med tall hentet fra DHB basetall (0) svarte. Instituttledernes tall er gitt på bakgrunn av de tvilsmeldingene som er satt i gang ved utdanningene. Skikkethetssaker i praksis Bergen HiBu Gjøvik HiST HiOA UiT Antall år (0) 3 (0) 3 (0)?(0) 4(4) 2(0) Tabell 3. I DBH database er skikkethetssaker satt opp i kategorier med henholdsvis, Tvils-meldinger behandlet av institusjonsansvarlig, Saker behandlet i skikkethetsnemnda, Saker som fører til bare vedtak om ikke skikkethet, Saker som fører til vedtak om både ikke skikkethet og utestenging. Dette sier noe om saksgangen i skikkethetssaker. Ved gjennomgang av de enkelte radiografutdanninger i perioden , er det tydelig at skikkethetssakene stopper ved Tvils-meldinger behandlet av institusjonsansvarlig. Begrunnet tvilsmelding vedrørende skikkethet (jfr. forskriften 6 og 9), skal det være skriftlig varsling til studenten og tilbud om oppfølging og veiledning. I tabell 3 har ingen skikkethetssak gått til vedtak, noe som kan tyde på at utdanningene bruker ressurser på å veilede studenten på rett kjøl igjen eller ut av studiet. I tilbakemelding fra studieledere er det et ønske om å presisere manglende språkferdigheter. Der er en del varsel om mulig Ikke Bestått praksis blant studenter. Det er også noen enkelttilfeller der studenter sykmelder seg og evt. veiledes ut av studiet etter å ha blitt varslet. På spørsmål om det er tilfeller av ikke skikkethet som ikke dekkes av vanlig kunnskap og ferdighetsnivåer, svarte noen radiografutdanninger at manglende språkferdigheter i norsk, ikke ble dekket godt nok i reglementet Konklusjon Skikkethetsvurdering brukes aktivt som et tillegg i praksis i utdanningene. Sensorveiledning I alle radiografutdanningene er det sensorveiledning med oppgavesett der eksamen er skriftlig, men det er ikke utarbeidet krav til innhold i sensorveiledningene. Dette varierer fra eksamen til eksamen. Det er ingen felles minstekrav i sensorveiledningen der det er satt et nivå med hva som er minstekrav E eller gjennomsnittskarakteren C, men i realfagsemner er det satt poenggrense poeng A poeng B poeng C poeng D poeng E 0-39 poeng F Konklusjon Sensorveiledning følger skriftlige eksamensoppgaver, men der er ikke satt krav til karakternivå. Lik utdanning og ulikt utbytte er dermed vanskelig å vurdere.

15 14 Karakterpanelets anbefalinger Studier av samme yrkesutdanning viser at det er forskjell mellom lærestedene i form av nivåsetting både til bokstavkarakterer og innhold i vurderingen Bestått /ikke Bestått. I de kvalitative beskrivelsene av vurderingskriterier for B/IB, er der ikke en felles forståelse for hvilke kriterier som skal vektlegges. Hver utdanning henviser til egne vurderingskriterier og vurderingskriterier varierer for hvert emne innad i utdanningene. Det ble uttrykt ønske om å få bokstavkarakter i praksis fra en utdanning. Det kan være mulig å diskutere om det bør være en høyere grense i praksis enn tilsvarende karakteren D. Ellers er emner under stadig revisjon og vurderingsordning diskuteres i henhold til hva som er egnet. Det bør presiseres en tydeligere rollefordeling mellom utdanningsinstitusjonen og praksis når det opprettes avtale. Det anbefales å ta inn krav om språkferdigheter som et av vurderingskriteriene. (Muligheten for å åpne for språktest ved inntak til helsefagutdanning). I henhold til Kvalifikasjonsrammeverket er det utarbeidet læringsutbytte for kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse for alle studieprogram (sluttkompetanse). Følgende punkter foreslås for videre utvikling av studieprogrammene: Legge til rette for en lik nasjonal vurdering i naturvitenskapelig fag, f.eks. i basisfag som anatomi og fysiologi. Arrangere fagmøter med mål om harmonisering av læringsutbytter, arbeidskrav og vurderingsformer for naturvitenskapelige emner. For å sikre lik sluttkompetanse bør studieprogrammene ha lik emnekode og beskrivelser med fokus på sammenheng mellom læringsutbytte, arbeidskrav og vurderingsform. Det bør vurderes like krav og nivå til vurderingskriteriene i bacheloroppgaven ved alle 6 radiografutdanninger. Vi anbefaler en mer lik emnebeskrivelse på bacheloroppgaven. På grunn av ulike beskrivelser er det vanskelig å sammenligne disse. Det er ulikheter i antall veiledningstimer ved de ulike radiografutdanningene i landet. Dette kan lett endres på og få en felles antall timer og innhold/krav i veiledning og vurdering.

16 15 Referanser Forskrift om rammeplan for Radiografutdanning Forskrift om skikkethetsvurdering i Høyere utdanning Kvalitetsreformen St.meld Rammeplan for Radiografutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet pdf UHR basedata. Karaktergivingen NSD. (

17 Vedlegg Vedlegg 1 Spørreskjema sendt Institutt/studieledere vår 2013 Vedlegg 2 Framstilling av karakterfordeling ved de enkelte 6 radiografutdanninger i tidsrommet

18 17 Vedlegg 1 : Spør reskjema sendt institutt/studieledere vår Til institutt- / studieleder / studiekoordinator ved UHR har nedsatt et karakterpanel for bioingeniør- og radiografutdanninger. Karakterpanelet har to hovedoppgaver: Analyse av karakterstatistikk innad og på tvers av utdanningsgruppene Vurderingsgrunnlaget for eksterne praksisperioder og skikkethetsvurderingens rolle og betydning for vurderingsordningen Karakterpanelet skal bruke data fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) i sitt arbeid. I tillegg ønsker vi med denne henvendelsen å få svar på spørsmål, knyttet til begrunnelse for karakterbruk, praksisstudier og bacheloroppgaven, som grunnlag for analysearbeidet. Karakterpanelets arbeid vil konsentrere seg om fag / emner som er felles for både bioingeniør- og radiografutdanninger. Rapport fra karakterpanelets arbeid skal ferdigstilles innen 1.desember. Vi er takknemlig for svar som kan bidra til vår analyse så snart som mulig. Innledning Vi er en gruppe, oppnevnt av UHR, bestående av radiografer og bioingeniører, som har fått til oppgave å undersøke bruken av karakterskalaer i radiograf og bioingeniørutdanningene i landet. Vi skal se på samme studier på ulike utdanningsinstitusjoner og bruken av karakterene A-F og bestått / ikke bestått. Vårt mandat er å se på bacheloroppgavene, ulike emner og praksisperiodene, for å identifisere begrunnelser form karakterbruk. Vi håper at du tar deg tid til å svare på våre spørsmål Spørsmålene er stilt slik at du står fritt til å skrive inn dine svar. Vi er takknemlig for fyldige svar som kan bidra til en god analyse av karakterbruken i radiografutdanningene. 1.0 Emner 1.1 Bacheloroppgaven; Er bacheloroppgaven vurdert etter karakteren A-F eller Bestått\ Ikke Bestått ved din utdanning? Hva er emnebeskrivelsen på bachelor oppgaven i fagplanen ved din utdanning?

19 1.2 Hvor mange veiledningstimer har du som høgskolelektorer til bacheloroppgavene? (Sett ring rundt antall timer) Andre emner; Det er ulik bruk av Bestått/ Ikke Bestått i radiografutdanningene i ulike emner. Hva er begrunnelsen(e) for B/IB og ikke bokstavkarakter ved din utdanning? 2.0 Praksis 2.1 Hvilke vurderingskriterier inngår i Bestått praksis? 2.2 Hvilke vurderingskriterier inngår i Ikke Bestått praksis? 2.3 Er de ulike vurderingskriterier avhengig av hvilken praksisperiode studentene er i? 2.4 Hvor mange studenter har fått Ikke Bestått i praksis? 2008 = 2009= 2010= 2011= 2012= 3.0 Skikkethet 3.1 Er løpende skikkethetsvurdering i praksis en del av en faglig vurdering i deres kriterier for Bestått / Ikke Bestått? Er faglig vurderingsordning i praksis og skikkethetsvurdering i praksis helt adskilt? 3.3. Bruker praksisveileder den løpende skikkethetsvurdering som egen vurderingsordning i tillegg til faglig vurdering? 3.4 Hvor ofte har din utdanning iverksatt skikkethetsvurdering (i antall)? 2008 = 2009= 2010= 2011= 2012= 3.5 Kan du gi en begrunnelse på hvorfor/hva skikkethetsvurderingen ble iverksatt?

20 19 -på bakgrunn av adferd/ holdninger? - på bakgrunn av kompetansenivå? - annet? 3.6 Er det tilfelle av ikke skikkethet som ikke dekkes av vanlig kunnskap og- ferdighetsnivåer? 4.0 Karakterer 4.1 Hvordan har din utdanning avklart hva som er Bestått og Ikke Bestått sett i forhold til A-F skalaen der laveste nivå er E; (sett ring rundt karakteren som er lavest for bestått) A B C D E 4.2 Er det uklarhet i forhold til vurderingsordningene og begrunnelser for karakter? Hvi ja,hvilke?; 4.3 Er det emner i utdanningen du ønsker skal ha bokstavkarakter eller B/IB I så fall: nevne hvilke, og angi emnets omfang i studiepoeng - Bestått og Ikke Bestått; -A-F; 4.4 Hva ser utdanningen som viktigste kriterier for å benytte Bestått/ Ikke Bestått? 4.5 Kan du skrive inn utdanningens kvalitative beskrivelse av vurderingskriterier B/IB? Bestått Ikke bestått

21 Sensorveiledning 5.1 Er det utarbeidet krav til innhold i sensorveiledning til eksamen i de ulike emner? -Alle -Noen (hvis bare noen, nevn de eksamener og størrelser i studiepoeng) 5.2 Er det satt nivå i sensorveiledningen (hva som er minstekrav E eller gjennomsnittskarakteren C?) 6.0 Ønsker/ spørsmål 6.1 Har utdanningen kommentar /tanker rundt bruken av ulik karakterskala i ulike emner/bacheloroppgave/ praksis som ikke er berørt i dette spørreskjema? (vi har fokus på ulik praksis i karaktergiving for samme type utdanning) Svarene sendes til; Ingrid-Jannicke Aandahl og Edgar Hansen innen 8 juli-2013 Ingrid-Jannicke.Aandahl@hioa.no edgar.hansen@uit.no Radiografutdanningens representanter i UHRs karakterpanel. Takk for ditt svar

22 21 Vedlegg 2 Karakterfordeling i bacheloroppgaver fra ved de ulike utdanninger. x-akse;1=a,2=b,3=c,4=d,5=e,6=f Bergen HIB 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, Ra Bergen Gjøvik (HiG) 40,0 30,0 20,0 10,0 0, Ra Gjøvik Drammen(HiBu) Oslo(HiOA) 40,0 100,0 30,0 20,0 10,0 0, Serie1 80,0 60,0 40,0 20,0 0, Serie1 Trondheim (HiST) 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, Serie1 Tromsø (UiT Norges Artiske Universitet) 40,0 30,0 20,0 Serie1 10,0 0,

23

Planer for karakterundersøkelser i de helse- og sosialfaglige utdanningene i 2013

Planer for karakterundersøkelser i de helse- og sosialfaglige utdanningene i 2013 Planer for karakterundersøkelser i de helse- og sosialfaglige utdanningene i 2013 og noen refleksjoner over sammenhengen mellom karaktersetting og skikkethetsvurdering ved Trine Grønn seniorrådgiver, UHR

Detaljer

UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger

UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger INVITASJON TIL ETABLERING AV PANEL G: utdanning til BARNEVERNSPEDAGOG, SOSIONOM OG VERNEPLEIER Kort om interesseorganisasjonen Universitets-

Detaljer

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Forskrift 30. juni 2006 nr. 859

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Forskrift 30. juni 2006 nr. 859 Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Forskrift 30. juni 2006 nr. 859 Regelverk Universitets- og høyskoleloven 4-10 Forskrift 7. oktober 2005 om hvilke utdanninger som skal omfattes av skikkethetsvurdering

Detaljer

KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013. Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne

KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013. Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013 Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne Analysegruppen 2013 2014 Gunnar Bendheim, HiST Svein Gladsø, NTNU Grete Lysfjord, UiN Per Manne, NHH (leder) Kirsti

Detaljer

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Forskrift 2006-06-30-859 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets-

Detaljer

Sluttvurdering av praksis - Somatisk

Sluttvurdering av praksis - Somatisk Sluttvurdering av praksis - Somatisk Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow innen en uke etter

Detaljer

Hvordan vurdere skikkethet, og når blir det vanskelig? Nasjonal helsefaglig utdanningskonferanse i Oslo 23. oktober 2007, Gunn Rognstad

Hvordan vurdere skikkethet, og når blir det vanskelig? Nasjonal helsefaglig utdanningskonferanse i Oslo 23. oktober 2007, Gunn Rognstad Hvordan vurdere skikkethet, og når blir det vanskelig? Nasjonal helsefaglig utdanningskonferanse i Oslo 23. oktober 2007, Gunn Rognstad Hvordan vurdere skikkethet? 2. Skikkethetsvurdering/definisjon Løpende

Detaljer

Rapport fra karakterpanel F:

Rapport fra karakterpanel F: UHRs karakterundersøkelse 2013: Rapport fra karakterpanel F: Bachelor i ergoterapi Bachelor i fysioterapi Desember 2013 Rapport fra karakterpanel F Ergoterapi- og fysioterapiutdanningene i Norge Denne

Detaljer

Sluttvurdering av praksis - Mammografi pilot WISEflow

Sluttvurdering av praksis - Mammografi pilot WISEflow Sluttvurdering av praksis - Mammografi pilot WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow innen

Detaljer

Sluttvurdering av praksis Konvensjonell røntgen BRP101, Første studieår.

Sluttvurdering av praksis Konvensjonell røntgen BRP101, Første studieår. Sluttvurdering av praksis Konvensjonell røntgen BRP101, Første studieår. Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet

Detaljer

Sluttvurdering av praksis - Ultralyd WISEflow

Sluttvurdering av praksis - Ultralyd WISEflow Sluttvurdering av praksis - Ultralyd WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow innen en

Detaljer

Utfordringer med de to karakterskalaene.

Utfordringer med de to karakterskalaene. Utfordringer med de to karakterskalaene. Karakterbeskrivelse av D og E uegnet for profesjonsutdanningene? Behov for nasjonal samordning av krav til bestått når skalaen B/IB velges brukt? Unni Vågstøl,

Detaljer

Vurdering av praksis - CT BRP101, Første studieår.

Vurdering av praksis - CT BRP101, Første studieår. Vurdering av praksis - CT BRP101, Første studieår. Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow innen

Detaljer

Karakterpanel G. Nedsatt av UHR i 2013:

Karakterpanel G. Nedsatt av UHR i 2013: Karakterpanel G Nedsatt av UHR i 2013: Ramona Lorentsen, Studieleder HiT Oddbjørn Johansen, Studieleder HiNT Per Arne Olsen Prodekan for undervisning, HiOA Nita Ørmen, Programansvarlig, barnevern, HiØ

Detaljer

Sluttvurdering av praksis MR pilot WISEflow

Sluttvurdering av praksis MR pilot WISEflow Sluttvurdering av praksis MR pilot WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow innen en uke

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

Retningslinjer for behandling av skikkethetssaker ved VID vitenskapelige høgskole

Retningslinjer for behandling av skikkethetssaker ved VID vitenskapelige høgskole Retningslinjer for behandling av skikkethetssaker ved VID vitenskapelige høgskole Fastsatt av rektor 11. november 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler, 4-10 og 4-12,

Detaljer

En student er uskikket i profesjonsutdanningen i teologi dersom ett eller flere av følgende kriterier er oppfylt:

En student er uskikket i profesjonsutdanningen i teologi dersom ett eller flere av følgende kriterier er oppfylt: Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering.

Detaljer

Sluttvurdering av praksis Nukleærmedisin og PET/CT pilot WISEflow

Sluttvurdering av praksis Nukleærmedisin og PET/CT pilot WISEflow Sluttvurdering av praksis Nukleærmedisin og PET/CT pilot WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet

Detaljer

KARAKTERPANEL D; BIOINGENIØRUTDANNINGENE I NORGE

KARAKTERPANEL D; BIOINGENIØRUTDANNINGENE I NORGE KARAKTERPANEL D; BIOINGENIØRUTDANNINGENE I NORGE Karakterstatistikk 2008-2012 Karakterpanel D; Bioingeniørutdanningene i Norge K A R A K T E R S TAT I S T I K K 2 008-2012 FORORD Denne rapporten er utarbeidet

Detaljer

BACHELOR I VERNEPLEIE - Vurderingsskjema

BACHELOR I VERNEPLEIE - Vurderingsskjema Høgskolen i Østfold. Avdeling for helse- og sosialfag 1757 Halden Tlf.: 69 30 30 00 BACHELOR I VERNEPLEIE - Vurderingsskjema STUDENT KULL TIDSROM PRAKSISSTED ADR. TLF. SKOLEVEILEDER PRAKSISVEILEDER GENERELT

Detaljer

BACHELOR I VERNEPLEIE PRAKSIS 1 Vurderingsskjema vurdering i praksis

BACHELOR I VERNEPLEIE PRAKSIS 1 Vurderingsskjema vurdering i praksis Høgskolen i Østfold. Avdeling for helse- og sosialfag 1757 Halden Tlf.: 69 30 30 00 Fax: 69 30 30 02 BACHELOR I VERNEPLEIE PRAKSIS 1 Vurderingsskjema vurdering i praksis STUDENT KULL TIDSROM PRAKSISSTED

Detaljer

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40216 Sykepleie til somatisk syke I (Medisinsk avdeling)

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40216 Sykepleie til somatisk syke I (Medisinsk avdeling) Veiledede praksisstudier Emne HSSPL40216 Sykepleie til somatisk syke I (Medisinsk Studentens navn:... Student nr... Kull... 21.8.13 VURDERING AV PRAKSISSTUDIER Høgskolen i Østfold, Avd. for Helse- og sosialfag.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 27.06.13 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,

Detaljer

Vurderingsskjema SYP111

Vurderingsskjema SYP111 Vurderingsskjema SYP111 Praktiske studier i kommunehelsetjenesten Bachelor Sykepleie 1.år Student Praksissted Tidsrom....... Vurderingsskjema SYP111 AØR & EDG, 08.12.16 1 PRAKSISLÆRERS VURDERING AV STUDENTENS

Detaljer

Sluttvurdering av praksis Konvensjonell røntgen pilot WISEflow

Sluttvurdering av praksis Konvensjonell røntgen pilot WISEflow Sluttvurdering av praksis Konvensjonell røntgen pilot WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow

Detaljer

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP)

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Fakultet for Humaniora, Samfunnsvitenskap og Lærerutdanning Vedtatt av Instituttstyret ved Institutt

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/1493-28.06.2016 Endringer i skikkethetsforskriften Det foretatt endringer i forskrift 30. juni 2006 nr. 859 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (skikkethetsforskriften)

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 04.11.08 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT. BACHELOR I SOSIALT ARBEID PRAKSIS 1 Emne HSSOS20211 (ukene44-51 i 2017 )

PRAKSISDOKUMENT. BACHELOR I SOSIALT ARBEID PRAKSIS 1 Emne HSSOS20211 (ukene44-51 i 2017 ) 1 Høgskolen i Østfold. Avdeling for helse og velferd v/ (+ skoleveileders navn) Postboks 700, 1757 Halden Tlf.: 69 60 80 00 Praksisteam: praksis-fred@hiof.no PRAKSISDOKUMENT BACHELOR I SOSIALT ARBEID PRAKSIS

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Psykisk helsearbeid praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand: Praksissted:

Detaljer

Sluttvurdering av praksis Angio og intervensjon pilot WISEflow

Sluttvurdering av praksis Angio og intervensjon pilot WISEflow Sluttvurdering av praksis Angio og intervensjon pilot WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow

Detaljer

Sluttvurdering av praksis - CT pilot WISEflow

Sluttvurdering av praksis - CT pilot WISEflow Sluttvurdering av praksis - CT pilot WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow innen en

Detaljer

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008)

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Høsten 2003 ble det innført en ny nasjonal karakterskala basert på ECTS-systemet, en bokstavskala med 5 trinn

Detaljer

Sluttvurdering av praksis - Stråleterapi pilot WISEflow

Sluttvurdering av praksis - Stråleterapi pilot WISEflow Sluttvurdering av praksis - Stråleterapi pilot WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren 2013. Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet

Karakterbruk i UH-sektoren 2013. Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet Karakterbruk i UH-sektoren 2013 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet 2 Kapitteloversikt I Innledning 1 Bakgrunn 1.1 Analysegruppen 1.2 Premisser for bruk av karakterskalaen

Detaljer

Veileder til forpraksissteder PSYC5401

Veileder til forpraksissteder PSYC5401 Veileder til forpraksissteder PSYC5401 Denne veilederen beskriver forpraksis barn/unge, retningslinjer for gjennomføring av praksis, samt annen relevant informasjon. Formål og retningslinjer Forpraksis

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3

Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3 Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3 Side 1 av 7 1.0 Innledning Vernepleieren i miljøarbeid, 16 studiepoeng - 10 uker 1.1 Overordnet mål for praksis Vernepleiestudiets praksisperioder har som overordnet

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/SYP 213

Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/SYP 213 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten YP 210/YP 213 Kirurgisk praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad/Kristiansand: Tidsrom: Utarbeidet

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/SYP 213

Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/SYP 213 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten YP 210/YP 213 Kirurgisk og medisinsk praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad/Kristiansand: Kirurgi/medisin:

Detaljer

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Ved begrunnet tvil om studentens skikkethet skal det foretas en

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214 Fakultet for helse- og idrettsfag Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten YP 211/YP 214 jemmesykepleie praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad / Kristiansand: Praksissted: Tidsrom:

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten YP 211/YP 214 jemmesykepleie praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad / Kristiansand: Praksissted:

Detaljer

Bakgrunn for møtet: Temaer:

Bakgrunn for møtet: Temaer: Referat fra samarbeidsmøter mellom Fagutvalget ved Hedda Greni og Grethe Aase og ISP ved instituttleder Berit Rognhaug og faglig studieleder Heidi Mjelve, februar - april 2016 Bakgrunn for møtet: Studentrepresentantene

Detaljer

Vernepleierutdanningen Emne 3 - praksis 1

Vernepleierutdanningen Emne 3 - praksis 1 Vernepleierutdanningen Emne 3 - praksis 1 Side 1 av 7 1.0 Innledning Emne 3: Vernepleieren i relasjoner, 18 studiepoeng - 11 uker 1.1 Overordnet mål for praksis Vernepleiestudiets praksisperioder har som

Detaljer

UNIVERSITETET I TROMSØ

UNIVERSITETET I TROMSØ Del 7: 1. Formål Det helsevitenskapelige fakultet skal fokusere på å utdanne og danne studenter til å utføre sin profesjon på en etisk og faglig forsvarlig måte. Prosedyrene skal klargjøre hva skikkethetsvurdering

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Avdeling for helse og velferd. Praksis Emnehefte Generell del

Høgskolen i Østfold. Avdeling for helse og velferd. Praksis Emnehefte Generell del Høgskolen i Østfold. Avdeling for helse og velferd. Praksis Emnehefte Generell del BSV utdanningene Høgskolen i Østfold. Avd. for helse og velferd 2019 Revidert mars 2019 GENERELLE MÅL FOR PRAKSISSTUDIER.

Detaljer

KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET. Karakterkonferansen Per Manne

KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET. Karakterkonferansen Per Manne KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET Karakterkonferansen 23.10.2014 Per Manne Analysegruppen 2013 2014 Gunnar Bendheim, HiST Svein Gladsø, NTNU Grete Lysfjord, UiN Per Manne, NHH (leder) Kirsti

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Norsk matematikkråd satte våren 2006 ned følgende karakterpanel for å vurdere praksis i 2005 ved bruk av det nye karaktersystemet:

Detaljer

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE Universitets- og høgskolerådet (UHR), Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt) 1/8/2012 2 Contents Bakgrunn...2

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for Master i realfag

Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Felles seminar og råds- og fakultetsøte UHR, NRT og NFmR Tromsø 12-13 november 2015 Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt UiO Panelets medlemmer: Carl Henrik

Detaljer

Karakterrapport for 2009 med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA)

Karakterrapport for 2009 med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) rapport for med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) vedtatt av NRØA 12. 10. 2010 1 Innledning Høsten 2003 ble det innført

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

Skikkethetsvurdering. Løpende og særskilt skikkethetsvurdering Utfordringer og muligheter

Skikkethetsvurdering. Løpende og særskilt skikkethetsvurdering Utfordringer og muligheter Skikkethetsvurdering Løpende og særskilt skikkethetsvurdering Utfordringer og muligheter KARI KILDAHL - INSTITUSJONSANSVARLIG FOR SKIKKETHETSVURDERING 1 Utdanninger omfattet av skikkethetsvurdering 13.

Detaljer

Vurderingsskjema for praksisstudier Bachelor i sykepleie

Vurderingsskjema for praksisstudier Bachelor i sykepleie Vurderingsskjema for praksisstudier Bachelor i sykepleie Studentens navn/ Kull: Praksisstudiested: PROTOKOLL - SLUTTVURDERING Praksisområde: 1. år: Institusjon I 2. år: Medisinsk område 2. år: Psykisk

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Faglig organisering og samarbeid

Faglig organisering og samarbeid Faglig organisering og samarbeid Sissel Ravnsborg Nestleder i NRT (Dekan ved Avd. for teknologi, HiST) Faglig organisering og samarbeiding Disposisjon: - Om UHR og NRT - Bokstavkarakterer - Navn på studieprogram/studieretninger

Detaljer

Rapport Karakterpanel teknologiske fag

Rapport Karakterpanel teknologiske fag Rapport Karakterpanel teknologiske fag Periode: Våren 2005 og høsten 2005 Bakgrunn I rapporten fra karakterpanelet for teknologiske fag for perioden høst 2003, vår 2004, og høst 2004 er det gitt en oversikt

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

UHRs karakterundersøkelse 2013:

UHRs karakterundersøkelse 2013: UHRs karakterundersøkelse 2013: RAPPORT FRA PANEL G: - utdanning til barnevern - utdanning til sosialt arbeid - utdanning til vernepleie - utdanning til velferdsfag Levert 11.februar 2014 UHRs karakterundersøkelse

Detaljer

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40410/HSSPD40409 Psykisk helsearbeid

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40410/HSSPD40409 Psykisk helsearbeid Veiledede praksisstudier Emne HSSPL40410/HSSPD40409 Psykisk helsearbeid Studentens navn:... Student nr... Kull... VURDERING AV PRAKSISSTUDIER Høgskolen i Østfold, Avd. for Helse- og sosialfag. Bachelor

Detaljer

Veileder til forpraksissteder PSYC4400

Veileder til forpraksissteder PSYC4400 Veileder til forpraksissteder PSYC4400 Vedlagt følger Veileder for PSYC4400 Forpraksis med voksne klienter i 7. semester. Emneansvarlig: Anne-Kari Torgalsbøen Praksiskonsulent: Simen Gudbrandson Praksiskoordinator:

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Kvalitetssikring av karakterskala ved Høgskolen i Bodø UHR konferanse28.oktober 2010 Karaktersamling og sensurkonferanse v/berit Skorstad,

Kvalitetssikring av karakterskala ved Høgskolen i Bodø UHR konferanse28.oktober 2010 Karaktersamling og sensurkonferanse v/berit Skorstad, Kvalitetssikring av karakterskala ved Høgskolen i Bodø UHR konferanse28.oktober 2010 Karaktersamling og sensurkonferanse v/berit Skorstad, Prorektor Fem innganger til kvalitetssikring av karakterbruken:

Detaljer

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE Skala og retningslinjer Karakterskalaen løper fra A til

Detaljer

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT).

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Dekan kan selv vedta utfyllende bestemmelser med gyldighet for vedkommende

Detaljer

Bachelor i sykepleie Vurderingsskjema for praksisstudier

Bachelor i sykepleie Vurderingsskjema for praksisstudier PROTOKOLL - SLUTTVURDERING navn: Studiekull: Praksissted: Praksisområde: Kliniske praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Kliniske praksisstudier i hjemmebasert omsorg Kliniske praksisstudier

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Emnekode: BSYP5C_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Rapport fra karakterpanel C:

Rapport fra karakterpanel C: UHRs karakterundersøkelse 2013: Rapport fra karakterpanel C: Bachelor i sykepleie Bachelor i tannpleie Desember 2013 KARAKTERUNDERSØKELSEN 2012 2013 RAPPORT KARAKTERPANEL C BACHELOR SYKEPLEIE BACHELOR

Detaljer

Veiledede praksisstudier Emne HSSPL Sykepleie til mennesker i hjemmet

Veiledede praksisstudier Emne HSSPL Sykepleie til mennesker i hjemmet Vurderingsdokument Praksisstudier EmneHSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet Veiledede praksisstudier Emne HSSPL 40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet Studentens navn:...student nr....kull:. VURDERING

Detaljer

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn)

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn) Praksis 1. studieår 30 dager (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2P10_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø. Gjelder fra:

Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø. Gjelder fra: Sensorveiledning for eksamen Utgave: 1.00 Skrevet av: Una Thijssen Amundsen Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø Gjelder fra: 19.01.2017 Godkjent av: Una Thijssen Amundsen Dok.id.: 2.21.2.3.8 Dok.type: []

Detaljer

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING INFORMASJON OM EKSTERN PRAKSIS OG TILRETTELEGGING AV VEILEDNING FOR BACHELOR I BARNEVERN, SOSIALT ARBEID OG VERNEPLEIE Fra Høgskolen i Lillehammer 1 INNLEDNING Hensikten med dette heftet er å gi informasjon

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Matematisk institutt Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester 2012 Innhold Mål og målgruppe... 2 Om sensorveiledningen...

Detaljer

Karakterrapport 2005 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning

Karakterrapport 2005 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Karakterrapport 2005 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Bakgrunn og prosess Karakterstatistikk teknologi 2005 Anbefalinger Bakgrunn og prosess Brev av 280306 UHR Nasjonale fakultetsmøter nasjonale

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Studieplan. Universitets- og høgskolepedagogikk. 15 studiepoeng - Deltid. Videreutdanning på bachelornivå. Studieåret dmmh.

Studieplan. Universitets- og høgskolepedagogikk. 15 studiepoeng - Deltid. Videreutdanning på bachelornivå. Studieåret dmmh. dmmh.no Studieplan 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Godkjent av Styret ved DMMH 03.11.14 Revidert februar 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Nynorsk Universitets-

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Bachelor i sykepleie Studieplan 2009/2010 Beskrivelse Bachelorutdanningen i sykepleie skal utdanne selvstendige, ansvarsbevisste, endrings- og pasientorienterte sykepleiere som viser evne og vilje til

Detaljer

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Innholdsfortegnelse: Innledning... s. 2 Samarbeid om praksisstudiet... s. 2 Omfang og organisering... s. 2 Permisjon og fravær... s. 3 Formelle krav

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Rapport fra karakterpanel B, farmasiutdanningene i Norge:

Rapport fra karakterpanel B, farmasiutdanningene i Norge: UHRs karakterundersøkelse 2013: Rapport fra karakterpanel B, farmasiutdanningene i Norge: Utdanning til provisorfarmasøyt Utdanning til reseptarfarmasøyt Endelig rapport levert august 2013 Rapport fra

Detaljer

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Tilsynssensors Årsrapport Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Av Førsteamanuensis Eldar Bråten Institutt for sosialantropologi Universitetet i Bergen 20. april 2010

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Praksisveiledning: Videreutdanning for lærere i musikk, dans og teater

Praksisveiledning: Videreutdanning for lærere i musikk, dans og teater Praksisveiledning: Videreutdanning for lærere i musikk, dans og teater, startkull Vedtatt 5. februar 2018 Navn på studieprogram Studieprogramkode Fører til kvalifikasjon Omfang Praksisveiledning: Videreutdanning

Detaljer