Organisering for god veiledning
|
|
- Ina Hermansen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Organisering for god veiledning Et samarbeidsprosjekt mellom Oslo universitetssykehus (OUS) og Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) Ragnhild Nyhagen, prosjektleder
2 Generell intensiv 2, Rikshospitalet Utfordringene En ny intensivseksjon med mangel på intensivsykepleiere Utfordringer rundt omorganisering, rekruttering og kompetanseheving Veiledning som en pålagt ekstraoppgave Mulighetene En ledelse med vilje og ambisjoner Godt samarbeid mellom intensivavdeling og høgskole Positivt arbeidsfellesskap og intensivsykepleiere med hjerte for studenter
3 Utgangspunktet Et ønske om å tenke nytt rundt veiledning, gi noe tilbake til veilederne og heve kvaliteten på praksisveiledningen som tilbys studentene
4 Prosjektet Et aksjonsforskningsprosjekt i samarbeid mellom intensiv og høgskole Opplæring og oppfølging av praksisveiledere. Utprøving av nye måter å organisere veiledning på En gruppe med 6 intensivsykepleiere som veiledere gjennom prosjektperioden Varighet fra høsten 2016 til høst 2017, gjennom tre praksisperioder Evaluering av tiltakene gjennom fokusgruppeintervjuer, evaluerings- og planleggingsmøter Endring av tiltak og innføring av nye tiltak underveis
5 De som har vært med Mons Sjöberg, seksjonsleder, OUS Ragnhild Nyhagen, intensivsykepleier, OUS Mona Austenå, intensivsykepleier OUS/høgskolelektor LDH Jofrid Høybakk, høgskolelektor, LDH Anne Lene Sørensen, førstelektor/studieleder, LDH Kristin Heggdal, professor/forskningsleder, LDH
6 Erfaringer fra prosjektet
7 Dette var mye mer enn et veiledningskurs. Vi har brukt mye tid og energi på å gjennomføre det 10 studiepoeng i klinisk veiledning Varierende tilbakemeldinger fra deltakerne.
8 I veiledningsgruppene får man tydeliggjort hvordan man tenker i ulike situasjoner, og man får rom for å prate og diskutere utenfor avdelingen Veiledningsgrupper Veilederne møttes til gruppeveiledning to ganger i løpet av hver praksisperiode
9 Refleksjonsgruppene er en nyttig arena for å få studentenes perspektiv. Jeg har inntrykk av at det er lettere for dem å dele tanker og meninger der enn i en travel hverdag. Det er en ufarlig situasjon der studenter og veiledere kan snakke åpent og har tid til å tenke sammen Refleksjonsgrupper Studenter og veiledere møttes i refleksjonsgrupper to ganger i hver praksisperiode
10 Jeg har blitt mer bevisst på å gi tydelig beskjed til drift om hva studentene mine trenger. Da har vi fått et godt samarbeid og jeg og studenten har fått de læresituasjonene vi har ønsket oss Tettere samarbeid mellom veiledere og seksjonsledelse Planleggingsmøter før praksisperiodene Veilederne tettere involvert i pasientfordeling
11 Når vi fikk begynne med å være løse ei vakt fikk vi en veldig god start på praksisperioden. Da fikk jeg og studenten tid til å bli kjent med hverandre og bli kjent i avdelingen Mer bli-kjent-tid for veileder og student i starten av praksisperioden Bli-kjent-dag for veiledere, studenter og høgskolelektor Student og veileder har løs-funksjon første dag i praksis Avsatt tid til ekstra oppfølgingssamtale tidlig i praksisperioden
12 Konklusjon Forholdsvis små organisatoriske tiltak, gjennomførbare innenfor ordinære rammer, har vært verdifulle for studentveiledningen ved seksjonen
13 Praksisveiledning med minimum 10 studiepoeng -Er det mulig? Hvilke tanker gjør vi oss etter gjennomføringen av prosjektet
14 Bakgrunn Februar 2016: Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglige utdanninger: Praksisprosjektet September 2017: Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger Februar 2018: Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering av praksisveiledere i helse- og velferdstjenestene
15 Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra Kunnskapsdepartementet i 2012 Mål om å «gjennomføre et nasjonalt utviklingsarbeid som skal bidra til å heve kvaliteten og sikre relevansen i de eksterne praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene slik at de kan møte fremtidens kompetansebehov» «Praksisveileder skal ha formell veiledningskompetanse, definert med læringsutbytter, og tilsvare minimum 10 studiepoeng i omfang» «Kravet om formell veiledningskompetanse forskriftsfestes» Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET Sluttrapport fra et nasjonalt utviklingsprosjekt gjennomført på oppdrag fra KD i perioden Februar 2016
16 Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger - Lovdata , 20)27 Målet med forskriften og nytt styringssystem er å sikre at sektormyndighetene, utdanningene og tjenestene det utdannes til, får økt innflytelse på det faglige innholdet i utdanningene «Praksisveileder skal ha relevant faglig kunnskap og som hovedregel ha formell veiledningskompetanse» Utdanningsinstitusjonene skal inngå samarbeidsavtaler med praksistilbyderen Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger Dato FOR Departement Kunnskapsdepartementet Ikrafttredelse , fra og med opptak til studieåret Sist endret FOR Endrer FOR , FOR , FOR , FOR , FOR , FOR , FOR , FOR Gjelder for Norge Hjemmel LOV Kunngjort kl Korttittel Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 6. september 2017 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3-2 annet ledd. Endringer: Endret ved forskrift 19 des 2017 nr Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir helse- og sosialfagutdanninger, og som er akkreditert etter lov om universiteter og høyskoler 1-2 og 3-1. Forskriften skal, sammen med nasjonale retningslinjer for den enkelte utdanning, definere de nasjonale rammene for helse- og sosialfagutdanningene. Forskriftens formål er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr praksisnære og forskningsbaserte helse- og sosialfagutdanninger med høy faglig kvalitet og relevans. Forskriften skal sammen med retningslinjene sikre at norske helse- og sosialfagutdanninger kjennetegnes nasjonalt og internasjonalt som kvalitativt gode profesjonsutdanninger i høyere utdanning. Den skal sammen med retningslinjene sikre at utdanningene forholder seg til de standardene og kriteriene som gjelder for helse- og sosialfagutdanninger, nasjonalt og internasjonalt regelverk, gir internasjonale perspektiver og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige behov for kompetanse. Forskriften skal sammen med retningslinjene sikre at institusjonene legger til rette for helseog sosialfagutdanninger med helhet og sammenheng mellom fag, emner, teori og praksis samt undervisningsmetoder og vurdering av studentene. 2. Felles læringsutbytte Læringsutbyttebeskrivelsene skal være i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Etter fullført helse- og sosialfagutdanning skal kandidaten ha følgende læringsutbytte: Kandidaten: 1) kan identifisere, reflektere over og håndtere etiske problemstillinger i sin tjenesteutøvelse. Side 1 av 3
17 Retningslinjer for utdanning og kompetanse- vurdering Felles læringsutbyttebeskrivelser for utdanningstilbud som kvalifiserer til oppgaven å veilede studenter i praksisfeltet, uavhengig av profesjonsspesifikk kontekst Læringsutbyttebeskrivelser i overensstemmelse med NKR Pedagogisk og didaktisk verktøy for videreutvikling og nyutvikling av veilederkvalifisering Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering av praksisveiledere i helse- og velferdstjenestene - basert på hvilke krav som bør stilles til praksisveilederes generiske veiledningskompetanse. Vedtatt av UHR-Helse og sosialfag 9. februar 2018
18 Våre erfaringer med å tilby 10 studiepoeng veiledning: Krevende å gjennomføre ved siden av jobb Ikke alle ønsket å fullføre alle modulene Et emne på masternivå er mindre konkret enn et veiledningskurs Vanskelig å omsette kunnskap til praksis Studentene gjennomgikk en modningsprosess og så gradvis nytten av emnet
19 Muligheter Send ildsjeler på kurs og dyrk kompetansen! Ressursgruppe for veiledning Internundervisning Felles veilederansvar med mentorordning Veilederfellesskap Samarbeid praksis-skole
20 Avsluttende refleksjoner Et hårete mål og det liker vi! Viktig å anerkjenne veiledning som et fag Formell kompetanse er bortkastet hvis den ikke omsettes til praksis Insentiv til å jobbe målrettet med praksisveiledning
21 Det er stor kunst å hjelpe seg med lite Ivar Aasen
22
23 The End
Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering. i helse- og velferdstjenestene
Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering av praksisveiledere i helse- og velferdstjenestene - basert på hvilke krav som bør stilles til praksisveilederes generiske veiledningskompetanse.
DetaljerNytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene.
1 Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene. Status for arbeidet med å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for bachelorutdanningen i sykepleie 2 Nytt styringssystem for helse- og sosialutdanningene
DetaljerKvalitet og innhold i bioingeniørstudentenes praksis
Kvalitet og innhold i bioingeniørstudentenes praksis Jane Glende Seksjonsleder Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus Praksisprosjektet Kvalitet i praksisstudiene i helse og sosialfaglig høyere
DetaljerBakgrunn for forslaget. Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis
Kunnskapsdepartementet RETHOS Retningslinjer for helse og sosialfagutdanningene Bakgrunn for forslaget Meld. St. 13 (2011 2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis Meld St 16 (2016 2017) Kultur for
DetaljerNytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene
23. MARS 2017 Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene Målgruppe for presentasjonen: Profesjonsrådet i farmasi 21. mars 2017 Bakgrunn for forslaget Meld. St. 13 (2011-2012)
DetaljerNytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene - RETHOS
Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene - RETHOS Implementeringskonferanse 19.mars 2019 Forventninger til det nye styringssystemet Statssekretær Rebekka Borsch Implementeringskonferanse
DetaljerRETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene
Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene NFE-HS 23. november 2017 Prosjektleder Irene Sørås RETHOS-prosjektet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene
DetaljerPRAKSISVEILEDERKOMPETANSE - NASJONALE RETNINGSLINJER
PRAKSISVEILEDERKOMPETANSE - NASJONALE RETNINGSLINJER GRO JAMTVEDT, LEDER AV ARBEIDSGRUPPEN NINA ØDEGAARD, SEKRETÆR FOR GRUPPEN HVA ER GOD PRAKSISVEILEDNING? PRAKSISVEILEDNING 1 PRAKSISVEILEDERKOMPETANSE
DetaljerFremtidens praksisstudier i HS-utdanning: Hvordan kan den gjøres mer relevant for tjenestene?
Fremtidens praksisstudier i HS-utdanning: Hvordan kan den gjøres mer relevant for tjenestene? Med utgangspunkt i forslag til tiltak og anbefalinger i det nasjonale Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra
DetaljerProsjekt Kvalitet i praksisstudier. Kortform: Praksisprosjektet
Prosjekt Kvalitet i praksisstudier Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) 19
Detaljer1 Virkeområde og formål
Høringssvar fra Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Høgskolen i Sørøst-Norge: Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger. Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Høgskolen i Sørøst-Norge
DetaljerStudieplan 2018/2019
1 / 7 Studieplan 2018/2019 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet er samlingsbasert og tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er
DetaljerForskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde
DetaljerSAMARBEIDSAVTALE FOR UTDANNING på institusjonsnivå mellom. Universitet/høgskole. helseforetak. Sted. Dato:
SAMARBEIDSAVTALE FOR UTDANNING på institusjonsnivå mellom Universitet/høgskole og helseforetak Sted Dato: ----------------------------------------- ------------------------------------------- 1 1. INNLEDNING
DetaljerNytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene.
1 Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene. Status for arbeidet med å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for bachelorutdanningen i sykepleie Grete Ottersen Samstad Helsefaglig sjef,
DetaljerRETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene
Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Møte for bruker- og interesseorganisasjoner 26. september 2017 Prosjektsekretariatet v/ Ane-Berit Hurlen Mia Andresen Irene
DetaljerEn utdanning som samsvarer med tjenestenes behov utdanningsinstitusjonenes ansvar? Laila Luteberget
En utdanning som samsvarer med tjenestenes behov utdanningsinstitusjonenes ansvar? Laila Luteberget 2017 1 Samspillsmeldingen Mer velferd krever nye helse- og sosialfaglige utdanninger som er bedre tilpasset
DetaljerNytt styringssystem og ny felles rammeplan for helse- og sosialfagene
Nytt styringssystem og ny felles rammeplan for helse- og sosialfagene Lena Engfeldt, NFE-HS møte 3. mai 2017 Styringssystem på tre nivåer: 1. Universitets- og høgskoleloven gir hjemmel for faglig styring
DetaljerForslag til nytt styringssystem og forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger - høringssvar fra NTNU
1 av 5 Avdeling for utdanningskvalitet Deres dato Deres referanse Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Forslag til nytt styringssystem og forskrift om felles rammeplan for helse-
DetaljerHøringssvar - Forskrift om felles rammeplan og forslag til nytt styringssystem
FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse Vår referanse Vår dato 17/364-17/00009-32 05.04.2017 Høringssvar - Forskrift
DetaljerUtkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning
Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.
DetaljerRetningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene. RETHOS fase 3
Dato: September 2019 Oppdragsgiver: KD Mandat Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene RETHOS fase 3 1 Bakgrunn I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 13 (2011 2012) Utdanning for velferd
DetaljerKlinisk veiledning. 10 studiepoeng. Sist justert
Klinisk veiledning 10 studiepoeng Sist justert 20.09.19 www.ldh.no INNHOLDSFORTEGNELSE KLINISK VEILEDNING, 10 (3+3+4) STUDIEPOENG... 2 OPPTAKSKRAV... 2 MODULOVERSIKT... 2 BAKGRUNN FOR ETABLERING AV STUDIET...
DetaljerProsjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) Sluttfasen
Detaljer1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Studentveiledning i praksis - (2018-2019) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte Tema i studiet: Praksis som læringsarena og læringsform Veiledning - teori og praksis. Studentveiledning -
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som
DetaljerHøringssvar - forslag til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger
Det Kongelige Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref: 17/364- Vår ref: 2017/113-1711/2017 Saksbehandler: Gina Beate Holsen 51 96 3830 Dato: 04.04.2017 Høringssvar - forslag til forskrift
DetaljerKlinisk veiledning. 10 studiepoeng. Sist justert
Klinisk veiledning 10 studiepoeng Sist justert 07.08.17 www.ldh.no INNHOLDSFORTEGNELSE KLINISK VEILEDNING, 10 (3+3+4) STUDIEPOENG... 2 OPPTAKSKRAV... 2 MODULOVERSIKT... 2 BAKGRUNN FOR ETABLERING AV STUDIET...
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Studentveiledning i praksis (2019-2020) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte Tema i studiet: Praksis som læringsarena og læringsform Veiledning - teori og praksis. Studentveiledning - kompetanse
DetaljerMotivering av kontaktsykepleiere. Ellen Benestad Moi Høgskolen i Agder
Motivering av kontaktsykepleiere Ellen Benestad Moi Høgskolen i Agder Teori og praksis - side om side eller hand i hand? Historisk tilbakeblikk Kontaktsykepleiere Veiledningsansvar (funksjonsbeskrivelse)
DetaljerSlik skal fremtidens helsepersonell utdannes!
Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Stortingsmeldingen Utdanning for velferd - Status og veien videre Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9.-10. september Sveinung Aune, representant i
DetaljerSeminar om kravene til studietilbud
Seminar om kravene til studietilbud Hvilket ansvar hviler på selvakkrediterende institusjoner? Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT Dagens temaer Tema 1: Faglig ledelse Tema 2: Læringsutbyttebeskrivelser Tema
DetaljerHØRINGSSVAR FORSLAG TIL NASJONALE RETNINGSLINJER FOR PRAKSISVEILEDERUTDANNING
Universitets- og høgskolerådet Stortorvet 2 0155 OSLO postmottak@uhr.no NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 1.11.2017 HØRINGSSVAR FORSLAG TIL NASJONALE
DetaljerKlinisk veiledning også en praktisk ferdighet?
Klinisk veiledning også en praktisk ferdighet? Eva Aigeltinger Grethe Haugan og Anne Lene Sørensen LDH Bakgrunn: LDH startet i 2013 utdanning i klinisk veiledning for praksisveiledere på bachelor-, videreutdannings-
DetaljerRetningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning
Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning Utgangspunkt Retningslinjene skal ha følgende oppbygging: 1) Formålsbeskrivelse
DetaljerUtdanning for velferd Samspill i praksis. Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning Lena Engfeldt
Utdanning for velferd Samspill i praksis Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning Lena Engfeldt 24.3.2013 Oppfølging av meldingen Felles mål, samarbeid, åpenhet og inkludering vil være avgjørende
DetaljerProsjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Status mars 2015 Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill
DetaljerRETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene
Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Høringskonferanse 4. februar 2019 Kunnskapsdepartementet Bakgrunn og forventninger Ekspedisjonssjef og leder av styringsgruppen
DetaljerNOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet. Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT
NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT NOKUT- Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan
DetaljerForslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn
1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 5. 10. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 5.-10.trinn,
DetaljerRetningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene RETHOS
Dato: August 2017 Oppdragsgiver: KD Med forbehold om endringer Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene RETHOS 1 Bakgrunn I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 13 (2011 2012) Utdanning
DetaljerProsjekt Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET Konklusjoner og anbefalinger http:///documents/praksisprosjektet_sluttrapport_ver2.pdf Grete Ottersen Samstad,
DetaljerNavn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)
Fra: QuestBack Sendt: 22. juni 2018 15:32 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Kommune Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole,
DetaljerOppfølging av Meld. St 13 Hva skjer? NSH Helsefaglig Utdanningskonferanse
Oppfølging av Meld. St 13 Hva skjer? NSH Helsefaglig Utdanningskonferanse 5.11.2013 Målene og hovedbudskapet Politisk mål: Bedre helse og velferd for hele befolkningen Kunnskap og kompetanse er avgjørende
DetaljerRETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene
Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Høringsmøte 21.mai Masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie Program Kl. 12.00 Registrering og lett servering
DetaljerVeiledningsgrupper - StudentAktivModell (SAM) for 1.års sykepleierstudenter - kvalitet og læring i praksis i sykehjem
Veiledningsgrupper - StudentAktivModell (SAM) for 1.års sykepleierstudenter - kvalitet og læring i praksis i sykehjem 2013/2014 2014/2015 Et samarbeid mellom: Høgskolen i Bergen, Betanien Diakonale Høgskole,
DetaljerBodø 4-5. november 2015 Utdanning for fremtiden - erfaringer med kombinerte stillinger
Bodø 4-5. november 2015 Utdanning for fremtiden - erfaringer med kombinerte stillinger Universitetslektor Åse Bårdsen og Hege Solgård, Fysioterapeututdanningen, UiT Norges Arktiske universitet Mål - kombinerte
DetaljerForslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13.
Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13. 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir lærerutdanning
DetaljerHøringsbrev Vår ref.: 19/1516
Høringsbrev Vår ref.: 19/1516 Høring - forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie Bakgrunn Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Studentveiledning i praksis - (2017-2018) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte Tema i studiet: Praksis som læringsarena og læringsform Veiledning - teori og praksis. Studentveiledning -
DetaljerStudieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng
Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Theory and Methods in Supervision for students at bachelor in social work 15 ECTS VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor
Detaljer1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
Forslag til ny forskrift om rammeplan for 5-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag / Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13 1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL (1) Forskriften
DetaljerForslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn
1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,
DetaljerDen samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.
Forskrift om rammeplan for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Studentveiledning i praksis - (2017-2018) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte Tema i studiet: Praksis som læringsarena og læringsform Veiledning - teori og praksis. Studentveiledning -
DetaljerLederdagene oktober 2017 Scandic Nidelven Trondheim
Lederdagene 2017 24. 25. oktober 2017 Scandic Nidelven Trondheim Per Henrik Hepsø Seksjonsleder Avd. for medisinsk biokjemi St. Olavs hospital Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn
1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,
DetaljerGrunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master
Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Studiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap, Norsk og Matematikk er obligatoriske fag, mens studentene
DetaljerStudieplan 2016/2017
Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn
DetaljerStudieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng
Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor
DetaljerSAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISSTUDIER. mellom. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG (HiST) MELHUS KOMMUNE. for perioden
SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISSTUDIER mellom HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG (HiST) HELSE- OG SOSIALFAGFAGUTDANNINGENE og MELHUS KOMMUNE for perioden 01.01.12 31.12.15 1 BAKGRUNN 1.1 Samarbeid Høgskolen i Sør-Trøndelag
Detaljer7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen
7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 (2016 2017) I Meld. St. 16 (2016 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen at flere store grep og reformer har endret premissene
DetaljerDen samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.
Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys
DetaljerVeiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp
Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant
DetaljerStudieplan 2017/2018
Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn
DetaljerInnspill - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften)
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 20652161 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT Postboks 1708 Vika 0121 OSLO Deres ref.:
DetaljerHåndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie
Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot
DetaljerProsjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Status oktober 2015 : sluttfasen av prosjektet.
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) Status
DetaljerVeilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2
Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes profesjonsutvikling,
DetaljerNavn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)
Fra: QuestBack Sendt: 25. juni 2018 12:28 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Regionale helseforetak (RHF)/helseforetak (HF) Navn på avsender
DetaljerHøringssvar fra Det helsevitenskapelige fakultet på forslag til nasjonale retningslinjer for praksisveilederutdanning
Det helsevitenskapelige fakultet Deres ref.: Vår ref.: 2017/4681 Dato: 27.10.2017 Universitets- og høgskolerådet Att. Trine Grønn Høringssvar fra Det helsevitenskapelige fakultet på forslag til nasjonale
DetaljerPedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.
Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner
DetaljerPraksis i helse- og sosialfagutdanningene
Joakim Caspersen 12-06-14 Praksis i helse- og sosialfagutdanningene En litteraturgjennomgang NIFU-rapport 16/2014, Asbjørn Kårstein og Joakim Caspersen Oppdraget For det første å kartlegge hva som er skrevet
DetaljerDag-Gunnar Stubberud Førstelektor Videreutdanning i intensivsykepleie Høgskolen i Oslo 2009
Dag-Gunnar Stubberud Førstelektor Videreutdanning i intensivsykepleie Høgskolen i Oslo 2009 Historie I 1992 ble det etablert en ordning med såkalte praksisveiledningsmidler for å styrke kvaliteten på praksisundervisningen
DetaljerIntegrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag
Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag Hans-Kristian Hernes, leder Rammeplanutvalg I Oslo 14. februar 2012 Sentrale premisser for nye lærerutdanninger Skolenes
DetaljerHvordan arbeider Høgskolen på Vestlandet for at tjenestene til utviklingshemmede i kommunene blir prioritert i vernepleierutdanningen?
Hvordan arbeider Høgskolen på Vestlandet for at tjenestene til utviklingshemmede i kommunene blir prioritert i vernepleierutdanningen? Fagseksjonsleder Unni Aasen Programkoordinatorer Ingvild Hollekve
DetaljerStyrket veilederkompetanse for BIOINGENIØRER
Styrket veilederkompetanse for BIOINGENIØRER Ina.moller@ntnu.no Praksisprosjektet Kartlegging av kvaliteten på den praksis som ble gitt til studenter i praksisstudiene. Konkluderte «for å styrke og sikre
DetaljerMerknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning
Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir
DetaljerStatusrapport fra prosjektet Tverrfaglig veilederteam
Statusrapport fra prosjektet Tverrfaglig veilederteam Bjørg Aasen August 2014 1 Innhold Bakgrunn... 3 Mål... 4 Tiltak... 4 Prosjektorganisering... 4 Økonomi... 5 Gjennomføring... 5 1. Tverrfaglige veiledersamlinger...
DetaljerVeilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2
NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes
DetaljerVeilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2
NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes
DetaljerHva som påvirker framtidens helsetjeneste
Helse- og omsorgskonferansen i Hordaland 11. og 12. april 2018 Hvor går utdanningene? Georg Førland Instituttleiar Institutt for helse- og omsorgsvitskap Hva som påvirker framtidens helsetjeneste Demografiske
DetaljerInnspill til høringsuttalelse vedrørende forslag til forskrift om felles rammeplan og nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene
Til Fakultet for helsefag, HiOA Fra Institutt for fysioterapi Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag Oslo, 29.03.17 Saksbehandler: Marianne Engelstad Innspill til høringsuttalelse vedrørende forslag
DetaljerSamarbeidsstillinger for bedre kvalitet og relevans i praksisstudier i spesialsykepleierutdanningen
Samarbeidsstillinger for bedre kvalitet og relevans i praksisstudier i spesialsykepleierutdanningen Valg av tilnærming: Styrket veiledning i praksis Presentasjon av erfaringer fra samarbeid mellom Intensivavdelingene
DetaljerPolitisk dokument Digitalisering av høyere utdanning
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig
DetaljerSkisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13
Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Mål: Lærerutdanninger som er integrerte, profesjonsrettede, forskningsbaserte, praksisnære, relevante, utviklingsorienterte, krevende
DetaljerProsjekt Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET Anbefalinger fra et nasjonalt utviklingsprosjekt gjennomført på oppdrag fra KD i perioden 2014 2015 Grete
DetaljerSæravtale praksisstudier
Jfl/./ " æ','....z / v. I HØGSKOLEN IAL suuo HELSEMØREoc RoMsDAL Morwm *~*-**~**v "d~"= 9" INTERNT 13APR.2015 Moldeunivershycoflege A HfDGSKULENI VOLDA Særavtale praksisstudier om Tiileggsavtale mellom
DetaljerFORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning
FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formål og virkeområde Forskriften gjelder tilsyn med studier som betegnes som høyere utdanning
DetaljerNavn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)
Fra: QuestBack Sendt: 25. juni 2018 11:42 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Regionale helseforetak (RHF)/helseforetak (HF) Navn på avsender
DetaljerKvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg
Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid 13.04.11 v/ Karin-Elin Berg Innhold Hensikten med kvalifikasjonsrammeverk Europeiske rammeverk Utviklingen av et norsk rammeverk Utfordringer 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerUtdanning for velferd. Workshop om utdanning Lena Engfeldt Seniorrådgiver
Utdanning for velferd Workshop om utdanning 11.11.2011 Lena Engfeldt Seniorrådgiver Motivasjon for meldinga Hvorfor denne meldingen? Demografiutvikling, endret sykdomsbilde, mer kunnskapsintensive yrker
DetaljerGrunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master
NO EN Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn, 5-årig master Dette mastergradsstudiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap er et obligatorisk fag, mens
DetaljerRETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene
Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Møte for arbeidsgiver-, arbeidstaker- og profesjonsorganisasjonene 27. september 2017 Ane-Berit Hurlen Natalina Heia Mia
DetaljerVidereutdanning i praksisveiledning
Videreutdanning 10 studiepoeng Samlingsbasert over 7 dager Videreutdanning i praksisveiledning Videreutdanning praksisveiledning 10 stp Forventet læringsutbytte Målgruppe Etter fullført praksisveilederutdanning
DetaljerSAMMENDRAG Hovedfunn og konklusjoner Samarbeidsavtaler og samarbeidsarenaer
SAMMENDRAG Rambøll Management Consulting har i perioden januar august 2017 gjennomført FoU-prosjekt nr. 164003 «Kommunen som læringsarena» på oppdrag for KS. Prosjektets hovedproblemstilling er som følger:
DetaljerNavn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)
Fra: QuestBack Sendt: 10. juli 2018 11:16 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Universitet/høyskole Navn på avsender av høringen (hvilket
DetaljerVidereutdanning i praksisveiledning
Videreutdanning 10 studiepoeng Videreutdanning i praksisveiledning Samlingsbasert over 7 dager Videreutdanning praksisveiledning 10 stp Målgruppe Studiet er et tilbud til de som fungerer som veileder,
DetaljerInnspill fra Det odontologiske fakultetet til «Utkast til retningslinje for tannpleierutdanningen»
Innspill fra Det odontologiske fakultetet til «Utkast til retningslinje for tannpleierutdanningen» 9 spørsmål alle kan utdypes/begrunnes i et samlet kommentarfelt til slutt 1) I hvilken grad vurderes utkast
Detaljer