Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene.

Transkript

1 1 Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene. Status for arbeidet med å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for bachelorutdanningen i sykepleie

2 2 Nytt styringssystem for helse- og sosialutdanningene - bakgrunn St.m 13 styrke kvalitet og relevans Utdanningene for statiske Tjenestene ikke nok innflytelse Behov for bedre styring og bedre mekanismer på nasjonalt nivå Kandidatene må forberedes på framtidige arbeidsoppgaver og arbeidsmåter

3 Nytt styringssystem for helse- og sosialutdanningene 3 1. Universitets- og høgskoleloven 2. Felles forskrift for rammeplan for grunnutdanningene. 3. Retningslinjer

4 4 Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger 1 Virkeområde og formål 2 Felles læringsutbytte 3 Praksisstudier 4 Nasjonale retningslinjer 5 Ikrafttredelse og overgangsordninger

5 5 Fra 1 Virkeområde og formål Forskriftens formål er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr praksisnære og forskningsbaserte helse- og sosialfagutdanninger med høy faglig kvalitet og relevans. skal imøtekomme samfunnets nåværende og framtidige behov for kompetanse

6 6 3 Praksisstudier UHs ansvar UH skal forsikre seg om at det tilbys relevante læresituasjoner, kunnskapsbaserte tjenester og kompetente veiledere. UH har ansvar for å følge opp studentene hos praksistilbyder, skal være oppdatert i praksistilbyders problemstillinger og bistå i pedagogiske spørsmål inkludert planlegging av læringsaktiviteter, veiledningsmetodikk, vurdering av skikkethet og evaluering.

7 7 Praksisstudier tjenestens ansvar Praksistilbyderen har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studentene, og skal sørge for at praksisveileder normalt er av samme profesjon som den som blir veiledet. Dette gjelder innenfor praksisstudier der dette er naturlig. Praksisveileder skal ha relevant faglig kunnskap og bør som hovedregel ha formell veiledningskompetanse.

8 8 Praksisstudier forpliktende samarbeid Utdanningsinstitusjonene skal inngå samarbeidsavtaler med praksistilbyderen. Avtalene skal regulere ansvar, roller, kapasitet på praksisplasser, kompetanse og samarbeidsarenaer på alle relevante nivå, og kan også regulere forsknings-, utviklings- og innovasjonssamarbeid

9 9 Prosjektorganisasjon

10 Nasjonale retningslinjer - mandat 10 Retningslinjene per utdanning skal beskrive formålet med utdanningen læringsutbyttebeskrivelser i tråd med NKR krav til oppbygging av studiene, herunder praksisstudier forventet sluttkompetanse for ferdige kandidater Retningslinjene skal ikke beskrive læringsaktiviteter vurderingsformer studiepoeng

11 11 Retningslinjene skal være førende men gi handlingsrom fungere fleksibelt men ivareta forutsigbarhet sikre nødvendig styring men gi rom for lokal tilpasning og utvikling

12 12 Retningslinjene skal utformes i tråd med 1. Tjenestenes kompetansebehov og brukernes behov for kvalitet i tjenestene 2. Oppdatert og forskningsbasert kunnskap 3. Sentrale politiske føringer og nasjonale reformer 4. Utvikling av utdanningssektoren og helse- og sosialsektoren. 5. Nasjonalt og internasjonalt regelverk.

13 13 Grete Ottersen Samstad, leder Helse Midt Høgskolen i Oslo og Jonas Debesay Akershus Vigdis Abrahamsen Grøndahl Høgskolen i Østfold Georg Førland Høgskulen på Vestlandet Jarle Henriksen Helse Sør-Øst Solveig Irene Thuseth-Berg Oslo kommune Christian Strømnes Norsk studentorganisasjon Øyvor Sønstabø Bjerkreim kommune Mariann Fossum, nestleder Universitetet i Agder Lederfunksjonen veksler hvert 4. år

14 Nasjonalt og internasjonalt regelverk = programgruppens rammeverk 14 Felles forskrift for rammeplan for helse- og sosialfagutdanningene (2017) Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Bolognaprosessen ( ) EU-direktiv (2005/36/EF) 2013/55/EF (moderniseringsdirektiv) fra våren timer totalt og 3 år: teori 1/3 + klinisk praksis 50 % (minst) 8 LUB er/punkter i direktivet må oppfylles (minstekrav) Der står også hvilke områder den kliniske undervisningen skal dekke

15 15 Mange innspill går i samme retning: Tydeliggjøre hva en sykepleier skal kunne (det profesjonsspesifikke) og hvilke ansvar sykepleieren skal ta Styrke klinisk vurderings- og beslutningskompetanse, inkl. å jobbe kunnskapsbasert Forberedes på å møte komplekse problemstillinger Sammenheng og tydeliggjøring av nivå; bachelor - master

16 16 Kompetanseområder Helse og sykdom Etikk, kommunikasjon og samhandling Vitenskapsteori og forskningsmetode Faglig ledelse og tjenesteutvikling Kvalitet og pasientsikkerhet Innovasjon, helseteknologi og digital kompetanse Læringsutbyttebeskrivelsene organiseres etter disse.

17 17 Oppbyggingen av studiet omstrukturering for å sikre sammenheng, progresjon og studentmobilitet Fra det enkle til det sammensatte? Fra det grunnleggende til det avanserte? Tverrgående emner? Prinsipper vi er enige om så langt Nasjonale deleksamener 1. studieår Grunnleggende sykepleie i 1. studieår, integrerte læringsformer Studentmobilitet Sammenheng mellom praksisarenaer, jfr pasientforløp

18 Krav til praksisstudiene for å sikre rekruttering, relevans, kvalitet, kapasitet og sammenheng 18 Aktuelle anbefalinger fra praksisprosjektet Øke andel praksisstudier i kommunene jfr rekrutteringsformålet Kombinerte stillinger, formell veilederutdanning Utvikle praksismodeller hvor flere studenter/ studentgrupper lærer sammen, parallelt med økt veiledningskompetanse og nye veiledningsmodeller Mer bruk av litteraturstudier, casestudier, simulering og refleksjon som understøtter læringsutbyttene og bidrar til mer sammenhengende og integrerte overganger mellom teori og praksis Husk- vi utdanner både til et praktisk yrke og en akademisk grad!

19 19 Hvem er morgendagens pasient? -(Innspill gitt til NTNU) «En opplyst, krevende, kunnskapsrik og forventningsfull eldre eller yngre pasient som er multisyk med komplisert forløp og sammensatte utfordringer og som har problemer med rus og psykisk helse og bor hjemme med teknologiske løsninger og som har forskjellig etnisk opphav og er inne på sykehus i korte perioder og som har sterke og krevende pårørende»