Hva som påvirker framtidens helsetjeneste

Transkript

1 Helse- og omsorgskonferansen i Hordaland 11. og 12. april 2018 Hvor går utdanningene? Georg Førland Instituttleiar Institutt for helse- og omsorgsvitskap Hva som påvirker framtidens helsetjeneste Demografiske forhold Ny teknologi Politiske føringer 2 1

2 Befolkningsstatistikk og -framskrivninger 3 Årsverk i pleie- og omsorgssektoren - I 1971 var det vel årsverk i pleie- og omsorgssektoren. - I 2014 var det årsverk. 4 2

3 Behov for årsverk og ansettelser i helse/pleie/omsorgssektoren fram mot 2026 Helse/pleie/omsorgssektoren er den største sektoren innen kommunal og fylkeskommunal forvaltning. Denne sektoren utgjør ca. 38 prosent av alle årsverk. Fram mot 2026 er det estimert at det er behov for ca. 24 prosent flere årsverk i denne sektoren. For å dekke opp for de som slutter i helse/pleie/ omsorgssektoren og for å møte fremtidig behov for årsverk må det ansettes ca personer i året fram mot KS 5 Ny teknologi endrer rollene i det tradisjonelle helsevesenet Digitale pasientjournaler som gjør at helsepersonell får effektiv tilgang til informasjon når de trenger det. Mobile arbeidsflater som hjelper til på ansattes hjemmebesøk. Med sensorer, monitorering og kommunikasjon vil vi kunne flytte personer raskere fra sykehuset, til sitt hjem. Pasienter kan utstyres med måleinstrumenter som sender data tilbake til sykehuset og selv utføre enkelte tester. E-konsultasjoner vil kunne gjennomføres digitalt og spare reise- og ventetid. Nye målemetoder og andre tekniske løsninger vil gjøre pasienten til mer aktive deltagere i egne liv. På den måten vil de kunne påvirke og ta mer ansvar over helse- og livssituasjon i egne omgivelser. IKT Norge 6 3

4 Politiske føringer NAV-reformen Pensjonsreformen Samhandlingsreformen Prioriteringsutvalget Pasientenes helsetjeneste Hvorfor nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene? Tjenestenes kompetansebehov og brukernes behov for kvalitet i tjenestene 4

5 Budskap i Samspillsmeldingen Utdanning og forskning må fremskaffe kunnskap og kompetanse som er rettet mot tjenestenes og brukernes behov Tjenestene må sikres økt innflytelse på det faglige innholdet i utdanningene Studentene må forberedes på arbeidsoppgaver og arbeidsmåter i fremtidens helse- og velferdstjenester Behov for bedre styring og mekanismer på nasjonalt nivå for å sikre at forventningene til utdanningene oppnås Kvalitetsmeldingen om rammeplaner Rammeplanene endret over tid Kritikk av rammeplanene: begrenser den faglige friheten til institusjonene hemmer nytenkning delvis er i utakt med utviklingen i tjenestene, skolene og annet relevant arbeidsliv. Over tid redusere bruken av rammeplaner og i større grad overlate utviklingen av læringsutbyttet til et samarbeid mellom utdanningene og arbeidslivet 5

6 Hvordan møter utdanningene fremtidens helsetjeneste? Endring - styringssystem på tre nivåer: 1. Universitets- og høgskoleloven gir hjemmel for faglig styring av utdanningene gjennom rammeplaner 2. Felles forskrift for rammeplan for grunnutdanningene med følgende innhold: 1. felles formål for alle utdanningene 2. felles læringsutbyttebeskrivelse for alle utdanningene 3. krav til praksis 4. utforme rammer til retningslinjene for hver enkelt utdanning 3. Retningslinjer for hver utdanning Felles innhold og de enkelte utdanningene med rammeplaner (8) uten rammeplaner (11) Felles innhold Nasjonale retningslinjer Nasjonale retningslinjer 6

7 HS-utdanningene i nytt system Med rammeplan per 2016: Barnevernspedagog Bioingeniør Ergoterapeut Fysioterapeut Radiograf Sosionom Sykepleier Vernepleier Uten rammeplan per 2016: Audiograf Ernæring Provisorfarmasøyt Reseptarfarmasøyt Medisin Odontologi Optiker Ortopediingeniør Psykologi Tannpleier Tanntekniker Ny forskrift om felles rammeplan Ny felles rammeplan er i sin helhet utformet i ny forskrift for alle helse- og sosialfagutdanningene. Forskriften består av fem paragrafer: 1 Virkeområde og formål 2 Felles læringsutbytte 3 Praksisstudier 4 Nasjonale retningslinjer 5 Ikrafttredelse og overgangsordninger UHRs prosjekter grunnlag for 2 og 3 7

8 Forskriftens formål er: å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr praksisnære og forskningsbaserte helse- og sosialfagutdanninger med høy faglig kvalitet og relevans. sammen med retningslinjene å sikre at norske helse- og sosialfagutdanninger kjennetegnes nasjonalt og internasjonalt som kvalitativt gode profesjonsutdanninger i høyere utdanning. sammen med retningslinjene å sikre at utdanningene forholder seg til de standardene og kriteriene som gjelder for helse- og sosialfagutdanninger, nasjonalt og internasjonalt regelverk, gir internasjonale perspektiver og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige behov for kompetanse. legger til rette for helse- og sosialfagutdanninger med helhet og sammenheng mellom fag, emner, teori og praksis samt undervisningsmetoder og vurdering av studentene Felles læringsutbyttebeskrivelser i kortversjon 1. Håndtere etiske problemstillinger 2. Inkludering, likestilling og ikke-diskriminering 3. Relasjons-, kommunikasjons- og veilederkompetanse 4. Samhandling både tverrfaglig, tverrprofesjonelt og tverrsektorielt 5. Lov og systemkompetanse - samers rettigheter 6. Sammenhengen mellom helse, utdanning, arbeid og levevilkår 7. Sette inn tiltak ved omsorgssvikt og overgrep 8. Vurdere risiko for uønskede hendelser 9. Barn og unge 10.Tilegne seg ny kunnskap og faglige vurderinger 11.Nytenkning og innovasjonsprosesser og bidra med slik utvikling 12.Digital kompetanse 8

9 3 Praksisstudier Utdanningsinstitusjonen har ansvar for å: velge ut praksistilbydere sikre at studentene møter kunnskapsbaserte tjenester i praksisstudiene følge opp studentene i praksis bistå praksisinstitusjonene pedagogisk inngå samarbeidsavtaler med praksistilbydere Praksisstedet har ansvar for: daglig veiledning og oppfølging av studentene at praksisveileder normalt har samme profesjonsbakgrunn som utdanningen til studenten 4 Nasjonale retningslinjer Kunnskapsdepartementet skal sørge for at det fastsettes nasjonale retningslinjer for de helse- og sosialfaglige utdanningene. Retningslinjene skal inneholde formålsbeskrivelse, læringsutbyttebeskrivelser i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og krav til oppbygging av studiene for den enkelte utdanning. Retningslinjene kan også stille krav til praksisdelen av utdanningene. Retningslinjene skal være førende for institusjonenes arbeid med utdanningene. Det skal være handlingsrom innenfor retningslinjene til faglig utvikling, nyskaping og institusjonell tilpasning ved den enkelte institusjon Kunnskapsdepartementet oppnevner programgrupper som fremmer forslag til retningslinjer og revidering av retningslinjene. Det nedsettes en programgruppe for hver utdanning. 18 9

10 Prosjekteier Dep råd KD Styringsgruppe ASD, BLD, HOD, KD Leder ekspedisjonssjef KD Prosjektsekretariat R R- referansegrupper P P P P P P P P P P P P P P P P P P P P- programgrupper Fase 1 Fase 2 Programgruppene oppgaver og sammensetning Utarbeide og revidere nasjonale retningslinjer utformet som læringsutbyttebeskrivelser for hver utdanning. Representanter fra utdanningene, tjenestene, studentene og forskningsmiljøer Har inngående kunnskap om: a) Tjenestenes kompetansebehov og brukernes behov for kvalitet i tjenestene b) Oppdatert og forskningsbasert kunnskap c) Sentrale politiske føringer og nasjonale reformer d) Utvikling av utdanningssektoren og helse- og sosialsektoren e) Nasjonalt og internasjonalt regelverk 10

11 Målet med nasjonale retningslinjer Nasjonale retningslinjer som er basert på tjenestenes kompetansebehov og brukernes behov for kvalitet i tjenestene oppdatert og forskningsbasert kunnskap sentrale politiske føringer og nasjonale reformer utvikling av utdanningssektoren og helseog sosialsektoren nasjonalt og internasjonalt regelverk Prosessen skal: sikre helse- og velferdstjenestene og sektormyndighetene (på ulike nivåer) økt innflytelse på de helse- og sosialfaglige utdanningene inkludere brukere og andre relevante aktører, som profesjonsorganisasjoner, i prosessen legge grunnlaget for et likeverdig samspill mellom universitets- og høyskolesektoren og helse- og velferdstjenestene ivareta universiteter og høyskolers faglige frihet med hensyn til metode og undervisningsformer 22 11

12 16. apr Høgskulen på Vestlandet Skipa 1.januar 2017 som del av nasjonal strukturreform Fakta: Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Bergen Høgskulen Stord/Haugesund studentar 1800 tilsette Budsjett på vel 1,7 milliardar Fire fakultet Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett Fakultet for ingeniør- og naturvitskap Fakultet for økonomi og samfunnsvitskap Fakultet for helse og sosialvitskap Instituttleiar Georg Førland 12

13 Fakultet for helse- og sosialvitskap 350 tilsette, 4000 studentar og eit budsjett på om lag 280 mill kr. Tre institutt med til saman 19 fagseksjonar Kvar fagseksjon leiast av ein fagseksjonsleiar med delegert ansvar for fag, personal og økonomi. Foto:hvl.no Institutt for helse- og omsorgsvitskap Instituttleiar Georg Førland Viseinstituttleiar Dagrun Kyrkjebø Bachelor sjukepleie, Bergen: Edit Blåsternes Desentralisert bachelor sjukepleie, Bergen: Terje Årsvoll Olsen Bachelor sjukepleie, Stord: Leif-Steinar Alfsvåg Bachelor sjukepleie, Haugesund: Else Rustad Bachelor sjukepleie, Førde: Anny Aasprang Master i klinisk sjukepleie: Johannes Haltbakk Master jordmor og helsesøster: Vigdis Aasheim Tverrfagleg master og EVU: Siri Ytrehus Instituttleiar Georg Førland 13

14 Fakultet for helse- og sosialvitskap Institutt for helse og funksjon Instituttleiar Bjørg Hafslund Bachelor i ergoterapi fagseksjonsleiar Margaret Søvik Bachelor i radiografi fagseksjonsleiar Eli Eikefjord Bachelor i fysioterapi fagseksjonsleiar Steinar Hummelsund Master i klinisk fysioterapi fagseksjonsleiar Nina Rydland Olsen Tverrfagleg master og EVU fagseksjonsleiar Hanne Tuntland Institutt for velferd og deltaking Instituttleiar Svanaug Fjær Bachelor sosialt arbeid: Mariann Vigdal Bachelor vernepleie: Olbjørg Skutle, Unni Uren Aasen frå 1. august. Bachelor barnevern: Marita Brekke Skjelvan Master psykisk helse og rus: Knut-Erik Simonsen Master samfunnsarbeid: Rita Agdal Tverrfagleg master og EVU: Organisering og leiing blir avklara etter ein prosess i instituttet Prodekan utdanning FHS Anne-Grethe Naustdal HVL ser fram til godt samarbeid! Instituttleiar Georg Førland 14

15 på 29 15