Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet"

Transkript

1 Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 ( ) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) Status for sluttfasen av prosjektet, desember 2015 NB: Forslag til sluttrapport behandles av Styringsgruppen i januar -16 Grete Ottersen Samstad, prosjektleder

2 Praksisprosjektet et utviklingsprosjekt Heve kvaliteten og sikre relevansen i de eksterne praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene, slik at de kan møte framtidens kompetansebehov. Det skal være god ledelsesforankring, bred involvering og likeverdighet i arbeidet. Dvs.: Både produkt og prosess Oppdraget gjelder alle19 helse- og sosialfagutdanninger, med tilhørende videre- og masterutdanninger.

3 Litt om kompleksiteten i prosjektet Omfatter både de korte og lange profesjonsutdanningene høgskole- og universitetsutdanninger med stor og liten andel praksis Generalistutdanninger som skal ha praksis i et spesialisert praksisfelt innenfor mange typer tjenester og utdanner til akademiske grader For å kunne utdanne til akademiske grader, stilles formelle krav til det samlede fagmiljøet, altså både UH og tjenester

4 Bakgrunn for prosjektet Stor variasjon i type og omfang praksisstudier Stort press på spesialisthelsetjenestene men også på øvrige arenaer fokus på innhold og kvalitet blir for svakt Praksisarenaene utnyttes ikke optimalt Føringer for praksis er hindre? Men også mangel på føringer er en utfordring Tverrprofesjonell samarbeidslæring, utdanningspolitisk mål Forskningsbasert utdanning, kunnskapsbasert praksis Nye føringer etter St m 13; HO21, Primærhelsemeldingen, Kompetanseløft 2020, Nasjonal sykehusplan,.. Spm. om dagens utdanninger møter samfunnets behov = behov for å øke kvalitet og sikre relevansen i praksisstudiene

5 Praksisprosjektet omfatter 3 oppgaver 1. Vurdere behovet for og foreslå endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning, med utgangspunkt i samfunnets behov. Arbeidet skal skje i et samarbeid mellom utdanningene og praksisfeltet, og se på hvilken rolle praksisstudier på ulike læringsarenaer skal ha i arbeidet med å sikre studentene et relevant læringsutbytte etter endt utdanning. 2. Utarbeide forslag til kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene. 3. Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som Iæringsarenaer.

6 Først: Hva er praksis og hensikten med praksis Ekstern praksis: «planmessig opplæring som foregår i autentiske yrkessituasjoner under veiledning av person med relevant yrkesutdanning og yrkespraksis» (s.11, Brandt, 2005). I tillegg beskrive interne praksisstudier Fremme en sterk kopling mellom teoristudier og praksisstudier (praksis.studier) Formålet med praktisk trening, jfr Caspersen og Kårstein (2013) Kunnskapsformål Sosialiseringsformål Rekrutteringsformål Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse (NKR) Samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelser, arbeids- og undervisningsformer og vurderingsformer

7 Teoretisk rammeverk

8 Ad oppgave 1 foreslå endringer i type og omfang praksisstudier Januar-15: Oppnevning av arbeidsgrupper per profesjonsutdanning fra både UH og tjenester, jfr likeverdighet Mandat Foreslå endringer i omfang og type praksisstudier, inkl TPS Gi faglige og pedagogiske begrunnelser Foreslå virkemidler/tiltak, begrunn forutsetninger Arbeidsgruppene skal ta utgangspunkt i Samfunnets behov og utfordringer knyttet til volum, kvalitet og relevans i praksisstudier, jf bakgrunnslitteratur Forslag til målsettinger/indikatorer for kvalitet og relevans Læringsutbyttebeskrivelser Styringskrav, - handlingsrom? Oktober 2015: Alle arbeidsgruppene har levert Prosjektgruppen behandlet de siste rapportene oktober

9 15 arbeidsgrupper/137 deltakere lege ernæringsfysiolog psykolog farmasøyt provisor farmasøyt reseptar tannlege tannpleier tanntekniker sykepleier bioingeniør radiograf audiograf optiker ortopediingeniør ergoterapeut fysioterapeut vernepleier barnevernspedagog sosionom

10 Resultat anbefalinger fra arbeidsgruppene Få motsetninger og mange fellesnevnere når det gjelder utfordringer og løsningsforslag Beskriver endringsoppdraget; reformer, demografi - Mer opptatt av å forbedre innhold enn å endre varighet Beskriver det unike med eksterne praksisstudier samt formålet med praksisstudier

11 Arbeidsgruppenes forslag til endring type og omfang praksisstudier De fleste foreslår en videreføring/mer lik varighet på praksisstudier Sykepleie må øke praksisomfang pga EUdirektiv. Lite handlingsrom for endring De fleste foreslår en dreining fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten Positive erfaringer, men ikke alle foreslår bruk av privat sektor som praksisarena Mange er positiv til TPS i praksisstudier, men logistisk og organisatorisk utfordrende Positiv til simulering, e-læring osv som forberedelser til praksisstudier, men også integrert i praksisstudiene

12 Arbeidsgruppenes forslag til tiltak for å bedre kvalitet og relevans Bedre samspill mellom UH og tjenester: Samarbeidsavtaler, møtearenaer m.m. Fagmiljøet og veileders kompetanse Profesjonskompetanse, akademisk kompetanse, veiledningskompetanse, kompetanse i KBP Kombinerte stillinger Nye praksismodeller: Skyggepraksis, studentposter, gruppeveiledning, mm Samling av kompetanse og studenter i sentra Praksisstudier må gjenspeile pasientforløp og samhandling på tvers av nivåer, fokus på pasientsikkerhet Tone ned skillet mellom kommune- og sykehuspraksis Konkrete tiltak for å bedre kvalitet og relevans, understøtter indikatorforslagene («relevante, gjenkjennelige og viktige»)

13 Spesielt fra arbeidsgruppe sykepleie Praksis må gi en dypere innsikt i profesjonell kunnskap Mer sammenhengende og integrerte overganger ml teori og praksis Ferdighetstrening/simulering, forberedelser til og refleksjon over praksisstudier skal skje i strukturert og vedvarende samhandling mellom læringsarenaene og defineres som en integrert del av praksisstudiene. Utvikling av mer kunnskapsbaserte tjenester og økt bruk av forskning Høyere stillingsnormering ved økt studenttetthet Samarbeidsavtaler må særlig forplikte ledernivået Tilsynet må ha et særlig fokus på samspillet om utdanning Behov for overgangsordninger for å sikre kvalitet i praksisstudier for masterutdanningene

14 Forutsetninger Ressurser/rammevilkår må sikres Bemanning, avsatt tid, tilstrekkelig areal og utstyr Like forpliktelser (jfr sørge for..) Felles sluttkompetansebeskrivelser og læringsutbytter på tvers av utdanningsinstitusjoner, evt internasjonalt der det er små fagmiljø nasjonalt For øvrig (mener prosjektgruppen): Stor innsats! Mye entusiasme og kraft i samme retning. Mange gode forslag til bedring som kan deles.

15 Prosjektgruppas anbefalinger oppg 1 Forslag til endring i type og omfang eksterne praksisstudier 1. En større andel av praksisstudiene i kommunale tjenester, forutsatt at det bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttene. 2. En større andel praksisstudier i privat sektor, under samme forutsetning, og forutsatt forpliktende avtaleverk og hensiktsmessig finansieringsordning. 3. Tverrprofesjonell samarbeidslæring er et viktig pedagogisk virkemiddel for å møte pasienter/klienter/brukeres komplekse og sammensatte behov. TPS bør skje i reelle pasient/klient/brukersituasjoner

16 Forslag til endring i type og omfang forts.: 4. Det unike med ekstern veiledet praksis er at det skjer i autentiske yrkessituasjoner, i møte med pasienter/klienter/brukere. Andre pedagogiske virkemidler, som for eksempel casestudier, simulering og ferdighetsstudier, benyttes som målrettet forberedende undervisning. Der dette understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i praksisstudiene og bidrar til mer sammenhengende og integrerte overganger mellom teori og praksis, kan det også integreres i praksisstudiene.

17 Forslag til tiltak for å bedre kvalitet og relevans i praksisstudiene 1. Det skal være forpliktende samarbeid om praksisstudier som reguleres av samarbeidsavtaler. De viktigste områdene for samarbeidet inngår i felles rammeplan/forskrift. 2. Det må stilles krav til veileders kompetanse. Det gjelder både profesjonskompetanse, akademisk kompetanse, veiledningskompetanse og kompetanse i å jobbe kunnskapsbasert. Kravet om formell veilederutdanning bør forskriftsfestes, likedan utdanningsinstitusjonens ansvar for å tilby veilederutdanning. 3. Det er behov for å øke status på praksisdelen av utdanningene, både i UH og tjenester. Det bør skapes en karrierevei for de som har en stor andel praksisveiledning i jobben.

18 Forts. tiltak for å bedre kvalitet og relevans i praksisstudiene 4. Nye praksismodeller bør utvikles, utprøves, evalueres og utveksles i et likeverdig samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksissted. 5. Etablering av kombinerte stillinger er et viktig tiltak for å utvikle et tett og forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt, og for å øke både kvalitet og relevans i utdanningene.

19 Forutsetninger som må være til stede for å øke kvalitet og sikre relevans i praksisstudiene Lovfesting er en av forutsetningene for økt kvalitet og relevans i praksisstudier. Prosjektgruppen anbefaler at alle virksomhetsområder må få klare bestemmelser om sektorenes medansvar for utdanning generelt og et sørge for-ansvar for praksisstudier spesielt. Lovteksten må være formulert i samme klartekst, slik at den ikke kan bli gjenstand for ulik tolkning av partene. Praksisstudier må finansieres i tråd med de kravene som stilles og ressurser som utløses. De ulike utdanningsstedene må ha like sluttkompetansebeskrivelser.

20 2 Utarbeide forslag til kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene En kvalitetsindikator er et indirekte mål, en pekepinn, som sier noe om kvaliteten på det området som måles. Praksisprosjektet skal kun utarbeide et forslag til indikatorer, basert på det både UH og tjenestene mener er viktig. Dvs et sett av indikatorer som sier noe om både strukturer, prosesser og resultater innen tjenesten. Utvikling og empirisk testing ligger ikke i vårt mandat. Prosjektgruppen foreslår tre nivåer; Kvalitetsområder (5) - Kvalitetsindikatorer (14) Operasjonalisering av kvalitetsindikatorene i form av målbare størrelser (videre arbeid)

21 Prosjektgruppa anbefaler å beholde de 5 kvalitetsområdene fra januar 2015 Gjensidig forpliktende samarbeid om praksisstudier Praksisveiledning Tverrprofesjonell samarbeidslæring Kunnskapsbasert praksis i praksisstudier Systematisk kunnskapsutveksling og utvikling De underliggende kvalitetsindikatorene/målsettingene er noe endret og redusert i antall.

22 Ad område 1 Likeverdig og gjensidig forpliktende samarbeid 1. Læringsutbyttebeskrivelser for praksisstudiene utarbeides, implementeres, videreutvikles og evalueres i samarbeid mellom utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet. 2. Resultater fra evaluering av praksisstedet rapporteres i organisasjonenes kvalitetssystemer og danner grunnlag for kontinuerlig forbedringsarbeid. 3. Veiledningsoppgaver i praksisstudier inngår i personalog virksomhetsplanlegging ved praksisstedet og utdanningsinstitusjonene. 4. Samarbeidsavtaler regulerer ansvar, roller, kapasitet på praksisplasser, kompetanse og samarbeidsarenaer på alle relevante nivå, samt FoUI-samarbeid. (Vedlegg: Forslag til mal for samarbeidsavtaler mellom UH og tjenester)

23 Ad område 2 Praksisveiledning 1. Praksisstedet har ansvar for den daglige veiledning og oppfølging av studenten. 2. Praksisveileder skal ha veilederutdanning tilsvarende 10 studiepoeng (minimum). Det utarbeides en plan for hvordan oppnå dette. 3. Utdanningsinstitusjonen tilbyr utdanning i veilederutdanning og kunnskapsbasert praksis tilpasset praksisstedet 4. Praksisveileder skal som hovedregel være av samme profesjon som den som blir veiledet. 5. Kontaktlærer med ansvar for å følge opp studenter på praksisstedet, er oppdatert i praksisfeltets problemstillinger og bistår praksisveileder i pedagogiske spørsmål (planlegging av læringsaktiviteter, veiledningsmetodikk, vurdering av skikkethet og evaluering).

24 Ad område 3, 4 og 5 3 Tverrprofesjonell samarbeidslæring i praksisstudier 1. Studentene skal i løpet av praksisstudiene lære av, om og sammen med hverandre i reelle pasient-/klient- og brukersituasjoner 2. Studentene skal i løpet av praksisstudiene erfare å bli veiledet av en annen profesjon 4 Kunnskapsbaserte praksisstudier 1. Studentene skal møte kunnskapsbaserte tjenester på praksisstedet 2. Studentene skal involveres i FoUI-arbeid i løpet av praksisstudiene 5 Systematisk kunnskapsutvikling og utveksling 1. Praksisinstitusjonen og utdanningsinstitusjonen skal samarbeide om kunnskapsutveksling og utvikling.

25 Inngår i mal for samarbeidsavtale Indikatorene skal konkretiseres i avtalen. Avtalen bør også omfatte utdypende punkter om planlegging, gjennomføring, evaluering og utvikling. Planlegging: Partene samarbeider om å forberede praksisstudier, identifisere og tilrettelegge læringsaktiviteter på praksisstedet i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene. Partene samarbeider om å utvikle praksisarenaer og veiledningsmodeller, inklusiv modeller for tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS). Partene samarbeider om å forberede studentene for kliniske praksisstudier før de starter.

26 Inngår i mal for samarbeidsavtale (forts) Gjennomføring Studentene deltar i arbeidsfellesskapet på praksisstedet. Praksisveileder er faglig oppdatert og benytter ulike kunnskapskilder i sin yrkesutøvelse

27 Inngår i mal for samarbeidsavtale (forts) Evaluering Praksisstedet evalueres av student, praksissted og utdanningsinstitusjon. Utvikling Det er etablert kombinerte stillinger og hospiteringsordninger mellom tjenestene og utdanningssektor. Praksisfelt og UH-sektor initierer og gjennomfører felles prosjekter.

28 Oppgave 3 Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som Iæringsarenaer Utfordringer med tilgang, kvalitet og relevans i praksisstudier, til tross for aktuelle lovbestemmelser og forskrifter nasjonale rammeplaner Kvalifikasjonsrammeverk NOKUTs tilsynsfunksjon. Mulige forklaringer uklare og ulike styringssignaler ulike og for dårlige rammebetingelser mangelfullt samarbeid mellom utdanning og praksisfelt for lav kapasitet og kompetanse i praksisfeltet. NOKUT har ikke mandat til å føre tilsyn med praksisfeltet. Men HOD/Helsetilsynet har heller ikke gjort det. Godkjenningsordninger ingen garanti for kvalitet og relevans

29 Prosjektgruppas standpunkt (vedtatt av Styringsgruppen 20. mai) En ny type godkjenningsordning av praksissteder vil ha begrenset nytteverdi for styrking av kvalitet og relevans. Kvalifikasjonsrammeverket og NOKUTs tilsynsordning er tilstrekkelige virkemidler. Dette forutsetter at læringsutbyttebeskrivelser for praksisstudiene utarbeides i samarbeid mellom utdanning og praksisfelt. krav til kvalitet i praksisstudiene forskriftsfestes og hjemles i NOKUTs studietilsynsforskrift. det initieres et prosjekt som prøver ut ulike metoder for hvordan NOKUT kan føre tilsyn med kvalitet og relevans i praksisstudier. Mer lik lovfesting og finansiering av praksisstudier er en forutsetning for tilstrekkelig tilgang, god kvalitet og relevans

30 Diskusjon i sluttrapport Øke status på utdanningsoppgaver i tjenestene Tydeliggjøre gevinsten med å ha studenter i praksis: økt effektivisering, rekruttering og pasientsikkerhet Diskutere anbefalingene opp mot samfunnets kompetansebehov handlingsrommet og mulighetene (nye praksismodeller, ferdighetstrening, IKT, nettverk osv innovasjon i både utdanning og tjenester) forutsetningene, dvs de øvrige prosjektene etter St m 13 (system for kompetansekrav, lovverk og finansiering) risikofaktorer og gevinster ved både å iverksette og ikke iverksette tiltak for å bedre kvalitet og relevans i praksisstudier

31 Oppsummering Samarbeid mellom UH og tjenester er en av de viktigste forutsetningene for økt kvalitet og relevans. Veiledningskompetanse og kompetanse i å jobbe kunnskapsbasert er viktige virkemidler for sikre nivået på utdanningene. Likedan kombinerte stillinger og felles FoUI-arbeid. Kvalitetsindikatorer er viktig for å utvikle kvalitet og relevans. Men det er vanskelig å stille like krav til praksisarenaene og føre tilsyn med kvaliteten hvis ikke forpliktelser er like og rammevilkårene blir bedre

32 Til slutt Selv om de mange forslag til tiltak ikke er så store og banebrytende hver for seg, vil de i sum, dersom de blir implementert, utgjøre en stor forskjell på kvalitet og relevans i praksisstudier, og føre til mer kunnskapsbaserte tjenester. Jfr formålet med praksisstudier Kunnskapsformål Sosialiseringsformål Rekrutteringsformål Det betyr økt kvalitet og sikkerhet for de som har behov for tjenestene, jfr samfunnets behov

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) Sluttfasen

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet til Styringsgruppemøtet den 23. november

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet til Styringsgruppemøtet den 23. november Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) Sluttfasen

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Status oktober 2015 : sluttfasen av prosjektet.

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Status oktober 2015 : sluttfasen av prosjektet. Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) Status

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET Konklusjoner og anbefalinger http:///documents/praksisprosjektet_sluttrapport_ver2.pdf Grete Ottersen Samstad,

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET Anbefalinger fra et nasjonalt utviklingsprosjekt gjennomført på oppdrag fra KD i perioden 2014 2015 Grete

Detaljer

Hvordan få til gode praksisplasser i framtiden?

Hvordan få til gode praksisplasser i framtiden? Hvordan få til gode praksisplasser i framtiden? Lederdagene 2016, Sandnes 18. og 19. oktober 2016 Bente Skulstad, Helsedirektoratet, leder av styringsgruppen i prosjekt, «Kvalitet i praksisstudiene i helse-

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Prosjektgruppens anbefalinger Møte i Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet ved NTNU 3. mars 2016 Grete Ottersen Samstad, helsefaglig sjef St. Olavs Hospital Prosjektleder

Detaljer

Fremtidens praksisstudier i HS-utdanning: Hvordan kan den gjøres mer relevant for tjenestene?

Fremtidens praksisstudier i HS-utdanning: Hvordan kan den gjøres mer relevant for tjenestene? Fremtidens praksisstudier i HS-utdanning: Hvordan kan den gjøres mer relevant for tjenestene? Med utgangspunkt i forslag til tiltak og anbefalinger i det nasjonale Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Styringsgruppemøte 20. mai 2015

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Styringsgruppemøte 20. mai 2015 Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) Styringsgruppemøte

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Status mars 2015 Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill

Detaljer

Kvalitet og innhold i bioingeniørstudentenes praksis

Kvalitet og innhold i bioingeniørstudentenes praksis Kvalitet og innhold i bioingeniørstudentenes praksis Jane Glende Seksjonsleder Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus Praksisprosjektet Kvalitet i praksisstudiene i helse og sosialfaglig høyere

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppstartkonferanse for utdanningsspesifikke arbeidsgrupper, februar 2015 Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppstartkonferanse for utdanningsspesifikke arbeidsgrupper, januar 2015 Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen

Detaljer

Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene

Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene 23. MARS 2017 Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene Målgruppe for presentasjonen: Profesjonsrådet i farmasi 21. mars 2017 Bakgrunn for forslaget Meld. St. 13 (2011-2012)

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudier. Kortform: Praksisprosjektet

Prosjekt Kvalitet i praksisstudier. Kortform: Praksisprosjektet Prosjekt Kvalitet i praksisstudier Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) 19

Detaljer

Bakgrunn. Bioingeniørutdanningen Bachelorutdanning Rammeplan fra 2005 Føringer for innhold teori og intern/ekstern praksis

Bakgrunn. Bioingeniørutdanningen Bachelorutdanning Rammeplan fra 2005 Føringer for innhold teori og intern/ekstern praksis Kvalitet i praksisstudier Hva gjør utdanningene? IRENE NYGÅRD Institutt for bio og kjemiingeniørfag, Høgskolen i Bergen Bakgrunn Bioingeniørutdanningen Bachelorutdanning Rammeplan fra 2005 Føringer for

Detaljer

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene.

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene. 1 Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene. Status for arbeidet med å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for bachelorutdanningen i sykepleie Grete Ottersen Samstad Helsefaglig sjef,

Detaljer

Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET

Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET Sluttrapport fra et nasjonalt utviklingsprosjekt gjennomført på oppdrag fra KD i perioden 2014-2015 Februar 2016

Detaljer

St. Olavs Hospital som klinisk utdanningsarena

St. Olavs Hospital som klinisk utdanningsarena 1 som klinisk utdanningsarena Orientering for Styret ved St. Olavs Hospital 4. mai 2017 To hovedtiltak for å sikre kunnskapsbaserte og sikre tjenester 2 Intern opplæring arbeidsgiveransvar (jfr AML 4-2)

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Status september 2014 Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd.

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Status januar 2015 Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill

Detaljer

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene NFE-HS 23. november 2017 Prosjektleder Irene Sørås RETHOS-prosjektet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Detaljer

Nytt styringssystem og ny felles rammeplan for helse- og sosialfagene

Nytt styringssystem og ny felles rammeplan for helse- og sosialfagene Nytt styringssystem og ny felles rammeplan for helse- og sosialfagene Lena Engfeldt, NFE-HS møte 3. mai 2017 Styringssystem på tre nivåer: 1. Universitets- og høgskoleloven gir hjemmel for faglig styring

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Status 06.06.14 Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill

Detaljer

Oppfølging av Meld. St 13 Hva skjer? NSH Helsefaglig Utdanningskonferanse

Oppfølging av Meld. St 13 Hva skjer? NSH Helsefaglig Utdanningskonferanse Oppfølging av Meld. St 13 Hva skjer? NSH Helsefaglig Utdanningskonferanse 5.11.2013 Målene og hovedbudskapet Politisk mål: Bedre helse og velferd for hele befolkningen Kunnskap og kompetanse er avgjørende

Detaljer

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Møte for bruker- og interesseorganisasjoner 26. september 2017 Prosjektsekretariatet v/ Ane-Berit Hurlen Mia Andresen Irene

Detaljer

Styringsgruppen for prosjekt Kvalitet i praksisstudier

Styringsgruppen for prosjekt Kvalitet i praksisstudier Styringsgruppen for prosjekt Kvalitet i praksisstudier Til stede fra styringsgruppen: Bente Skulstad, leder (Helsedirektoratet), Nina Langeland (medisinutdanning), Anne Høgetveit (NAV, vara for Kristin

Detaljer

Høringssvar - Forskrift om felles rammeplan og forslag til nytt styringssystem

Høringssvar - Forskrift om felles rammeplan og forslag til nytt styringssystem FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse Vår referanse Vår dato 17/364-17/00009-32 05.04.2017 Høringssvar - Forskrift

Detaljer

Prosjekt Felles innhold

Prosjekt Felles innhold Prosjekt Felles innhold Bergen 1.juni 2015 Nanna Hauksdottir prosjektleder Felles innhold: Oppfølging av St.meld. 13 (2011-2012) «Samspillsmeldingen» Er helse- og sosialfagutdanningene på høyde og front

Detaljer

Praksis i helse- og sosialfagutdanningene

Praksis i helse- og sosialfagutdanningene Joakim Caspersen 12-06-14 Praksis i helse- og sosialfagutdanningene En litteraturgjennomgang NIFU-rapport 16/2014, Asbjørn Kårstein og Joakim Caspersen Oppdraget For det første å kartlegge hva som er skrevet

Detaljer

Praksisprosjektet Kommentarer forventninger. Tone Marie Nybø Solheim, Avdelingsdirektør KS

Praksisprosjektet Kommentarer forventninger. Tone Marie Nybø Solheim, Avdelingsdirektør KS Praksisprosjektet Kommentarer forventninger Tone Marie Nybø Solheim, Avdelingsdirektør KS KS visjon; En selvstendig og nyskapende kommunesektor Utfordringer i kommunal sektor kompetent arbeidskraft kunnskapsbasert

Detaljer

Innspill - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften)

Innspill - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften) v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 20652161 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT Postboks 1708 Vika 0121 OSLO Deres ref.:

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF 2015-2020 Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse

Detaljer

Praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene: Sterke og svake sider ved dagens ordning, sett fra utdanningsinstitusjonenes side

Praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene: Sterke og svake sider ved dagens ordning, sett fra utdanningsinstitusjonenes side Praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene: Sterke og svake sider ved dagens ordning, sett fra utdanningsinstitusjonenes side Innlegg basert på UHR-rapport 2010: Fokus på praksisstudiene i helse-

Detaljer

1 1. m a i 2 1 2. Helsekonferansen 8. mai 2012

1 1. m a i 2 1 2. Helsekonferansen 8. mai 2012 1 1. m a i 2 0 1 2 Helsekonferansen 8. mai 2012 Agenda Utdanning av helsepersonell Omfang, to læringsarenaer - samspill Samspillmeldinga Unik, perspektivene Den gode retningen Utfordringene Praksisstudiene-/arenaene

Detaljer

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes!

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Stortingsmeldingen Utdanning for velferd - Status og veien videre Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9.-10. september Sveinung Aune, representant i

Detaljer

Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene RETHOS

Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene RETHOS Dato: August 2017 Oppdragsgiver: KD Med forbehold om endringer Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene RETHOS 1 Bakgrunn I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 13 (2011 2012) Utdanning

Detaljer

Prosjektgruppen for prosjekt kvalitet i praksisstudier

Prosjektgruppen for prosjekt kvalitet i praksisstudier Prosjektgruppen for prosjekt kvalitet i praksisstudier Medlemmer: Normann Andersen, Instituttleder Inst.for samfunnspsykologi, Det psykologiske fakultet, UiB Merethe Rusdal, Universitetslektor, Institutt

Detaljer

1 Virkeområde og formål

1 Virkeområde og formål Høringssvar fra Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Høgskolen i Sørøst-Norge: Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger. Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Høgskolen i Sørøst-Norge

Detaljer

HØRINGINNSPILL - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FELLES RAMMEPLAN FOR HELSE- OG SOSIALFAGUTDANNINGER

HØRINGINNSPILL - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FELLES RAMMEPLAN FOR HELSE- OG SOSIALFAGUTDANNINGER Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Byrådens sak Byrådens sak nr.: 10/2017 Vår ref. (saksnr.): 201700503-11 Vedtaksdato: 22.03.2017 Arkivkode: 430 HØRINGINNSPILL - FORSLAG

Detaljer

Det helsevitenskapelige fakultet. UHRs. 26. mars Arnfinn Sundsfjord, dekan Det helsevitenskapelige fakultet, UiT

Det helsevitenskapelige fakultet. UHRs. 26. mars Arnfinn Sundsfjord, dekan Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Det helsevitenskapelige fakultet UHRs meldingskonferanse 26. mars 2012 Arnfinn Sundsfjord, dekan arnfinn.sundsfjord@uit.no Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Gratulerer KD GOD retning, men laang tidshorisont

Detaljer

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Møte for arbeidsgiver-, arbeidstaker- og profesjonsorganisasjonene 27. september 2017 Ane-Berit Hurlen Natalina Heia Mia

Detaljer

Utdanning for velferd Samspill i praksis. Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning Lena Engfeldt

Utdanning for velferd Samspill i praksis. Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning Lena Engfeldt Utdanning for velferd Samspill i praksis Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning Lena Engfeldt 24.3.2013 Oppfølging av meldingen Felles mål, samarbeid, åpenhet og inkludering vil være avgjørende

Detaljer

Bodø 4-5. november 2015 Utdanning for fremtiden - erfaringer med kombinerte stillinger

Bodø 4-5. november 2015 Utdanning for fremtiden - erfaringer med kombinerte stillinger Bodø 4-5. november 2015 Utdanning for fremtiden - erfaringer med kombinerte stillinger Universitetslektor Åse Bårdsen og Hege Solgård, Fysioterapeututdanningen, UiT Norges Arktiske universitet Mål - kombinerte

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse og kapasitet. Kompetansebehov på kort og lang

Detaljer

Gjennomgang og utvikling av videremasterutdanningene. sykepleie

Gjennomgang og utvikling av videremasterutdanningene. sykepleie Gjennomgang og utvikling av videremasterutdanningene i sykepleie Oppdraget til Helsedirektoratet Som en del av oppfølgingen av Primærhelsemeldingen og Nasjonal helse- og sykehusplan har Helsedirektoratet

Detaljer

Møtereferat Tid: Onsdag , kl. 10:00-15:00 Sted: Helse Midt-Norge RHF, Stjørdal

Møtereferat Tid: Onsdag , kl. 10:00-15:00 Sted: Helse Midt-Norge RHF, Stjørdal Møtereferat Tid: Onsdag 08.03.2017, kl. 10:00-15:00 Sted: Helse Midt-Norge RHF, Stjørdal Tilstede: Forfall: Inviterte: Referent: Anne Katarina Cartfjord, HR-direktør (leder) Lise Lundbom Støylen, klinikksjef

Detaljer

Høringssvar fra Det helsevitenskapelige fakultet på forslag til nasjonale retningslinjer for praksisveilederutdanning

Høringssvar fra Det helsevitenskapelige fakultet på forslag til nasjonale retningslinjer for praksisveilederutdanning Det helsevitenskapelige fakultet Deres ref.: Vår ref.: 2017/4681 Dato: 27.10.2017 Universitets- og høgskolerådet Att. Trine Grønn Høringssvar fra Det helsevitenskapelige fakultet på forslag til nasjonale

Detaljer

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Loppa kommune. Finnmarkssykehuset HF CM1. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Loppa kommune. Finnmarkssykehuset HF CM1. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Tjenesteavtale nr 7 mellom Loppa kommune og Finnmarkssykehuset HF CM1 samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Pafter Denne avtalen er inngått mellom Loppa kommune (heretter kalt kommunen)

Detaljer

En utdanning som samsvarer med tjenestenes behov utdanningsinstitusjonenes ansvar? Laila Luteberget

En utdanning som samsvarer med tjenestenes behov utdanningsinstitusjonenes ansvar? Laila Luteberget En utdanning som samsvarer med tjenestenes behov utdanningsinstitusjonenes ansvar? Laila Luteberget 2017 1 Samspillsmeldingen Mer velferd krever nye helse- og sosialfaglige utdanninger som er bedre tilpasset

Detaljer

Til: statssekretær Bjørn Haugstad Fra: leder av NFE-HS, dekan Arnfinn Sundsfjord

Til: statssekretær Bjørn Haugstad Fra: leder av NFE-HS, dekan Arnfinn Sundsfjord Til: statssekretær Bjørn Haugstad Fra: leder av NFE-HS, dekan Arnfinn Sundsfjord.0. 206 VIKTIG: Dette notatet og den skissen som notatet kommenterer (se s.5 her), er et uformelt innspill til statssekretær

Detaljer

Praksisprosjektet -statlig styring, endret praksisvirkelighet og konsekvenser/føringer for praksisstudiene i sykepleierutdanning

Praksisprosjektet -statlig styring, endret praksisvirkelighet og konsekvenser/føringer for praksisstudiene i sykepleierutdanning Praksisprosjektet -statlig styring, endret praksisvirkelighet og konsekvenser/føringer for praksisstudiene i sykepleierutdanning DrPH Førsteamanuensis Sven-Tore Dreyer Fredriksen Arbeidsgruppens mandat

Detaljer

Prosjektgruppen for prosjekt kvalitet i praksisstudier

Prosjektgruppen for prosjekt kvalitet i praksisstudier Prosjektgruppen for prosjekt kvalitet i praksisstudier Medlemmer: Grete Ottersen Samstad (prosjektleder) Normann Andersen Merethe Rusdal Ingrid Narum Knut Steinar Eitungjerde Claes Høyland Margrete Kanstad

Detaljer

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Oppstartskonferanse 7.-8. september 2017 Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Detaljer

PROSJEKTPLAN PRAKSISPROSJEKTET ET NASJONALT UTVIKLINGSPROSJEKT

PROSJEKTPLAN PRAKSISPROSJEKTET ET NASJONALT UTVIKLINGSPROSJEKT PROSJEKTPLAN PRAKSISPROSJEKTET ET NASJONALT UTVIKLINGSPROSJEKT Oppdragsgiver: KD Prosjekteier: UHR INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn s 3 2 Mandat gitt av Kunnskapsdepartementet s 3 3 Styring, organisering

Detaljer

Referat fra møte i NFE-HS-AU

Referat fra møte i NFE-HS-AU Referat fra møte i NFE-HS-AU Til stede: Medlemmer: Leder Marit Kirkevold (leder) NPR sykepleie Dekan Jarle Eid (nestleder) Universitetet i Bergen Dekan Arnfinn Sundsfjord Universitetet i Tromsø Norges

Detaljer

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller på e-post Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller på e-post Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Dato: 21.04.2016 MØTEINNKALLING Utvalg: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Møtested: Rådsrommet, MH-Bygget Møtedato: 29.04.2016 Tidspunkt: 10:00-15:00 Eventuelt forfall må meldes snarest

Detaljer

Prinsipper for struktur og styring i helse- og sosialfagutdanningene i høyere utdanning

Prinsipper for struktur og styring i helse- og sosialfagutdanningene i høyere utdanning Prinsipper for struktur og styring i helse- og sosialfagutdanningene i høyere utdanning 3 hovedarenaer for velferdstjenester Helse- og omsorgssektor Arbeidslivsorientert sosialsektor og barne- og familievern;

Detaljer

Innkalling til møte i Samarbeidsorganet

Innkalling til møte i Samarbeidsorganet Innkalling til møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo Tid: Fredag 2. desember 2016 kl. 9-12 Sted: Grev Wedels plass 5, 6. etasje, møterom Peer Gynt Saksnr. 29-2016 Beslutningssak

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Trondheim helseklynge

Trondheim helseklynge HUNT Trondheim helseklynge Øya Helsehus HiST/DMF Mer HiST NTNU/DMF St. Olavs Hospital Integrert universitetssykehus 186 000 m 2 25 % NTNU-areal Sintef Regional Helsebygg sykdomsbiobank Endringsarbeidet

Detaljer

Klinisk veiledning. 10 studiepoeng. Sist justert

Klinisk veiledning. 10 studiepoeng.  Sist justert Klinisk veiledning 10 studiepoeng Sist justert 07.08.17 www.ldh.no INNHOLDSFORTEGNELSE KLINISK VEILEDNING, 10 (3+3+4) STUDIEPOENG... 2 OPPTAKSKRAV... 2 MODULOVERSIKT... 2 BAKGRUNN FOR ETABLERING AV STUDIET...

Detaljer

1 Målet med Praksisprosjektet og utdrag fra oppdraget fra Kunnskapsdepartementet

1 Målet med Praksisprosjektet og utdrag fra oppdraget fra Kunnskapsdepartementet Bakgrunnsdokument inklusiv mandat for arbeidsgrupper som skal bidra til løsning av Praksisprosjektet (Versjon 16.01.15) Hensikt: Gi en felles forståelse av oppdraget og lette arbeidsgruppenes arbeid. Innhold:

Detaljer

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Forskrift 2006-06-30-859 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets-

Detaljer

UvinC9 9V 9*«1 WvIZNW,

UvinC9 9V 9*«1 WvIZNW, Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: 2016 616 TJENESTEAVTALE7 (revidert 2016) Tjenesteavtale om samarbeid om forskning, utdannin, raksis o læretid mellom FINNMARKSSYKEHUSET FINNMARKKUBUOHCCIVIESSU

Detaljer

Særavtale om praksis i kommunen for studenter i ergoterapiutdanning fra HIG

Særavtale om praksis i kommunen for studenter i ergoterapiutdanning fra HIG Særavtale om praksis i kommunen for studenter i ergoterapiutdanning fra HIG Innledning Partene har som siktemål å bidra til en velfungerende helse og omsorgstjeneste, ved å stille krav til kvalitet i utdanningens

Detaljer

HØRINGSSVAR FORSLAG TIL NASJONALE RETNINGSLINJER FOR PRAKSISVEILEDERUTDANNING

HØRINGSSVAR FORSLAG TIL NASJONALE RETNINGSLINJER FOR PRAKSISVEILEDERUTDANNING Universitets- og høgskolerådet Stortorvet 2 0155 OSLO postmottak@uhr.no NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 1.11.2017 HØRINGSSVAR FORSLAG TIL NASJONALE

Detaljer

Planer for karakterundersøkelser i de helse- og sosialfaglige utdanningene i 2013

Planer for karakterundersøkelser i de helse- og sosialfaglige utdanningene i 2013 Planer for karakterundersøkelser i de helse- og sosialfaglige utdanningene i 2013 og noen refleksjoner over sammenhengen mellom karaktersetting og skikkethetsvurdering ved Trine Grønn seniorrådgiver, UHR

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 1 Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 Helse Midt-Norges visjon På lag med deg for din helse

Detaljer

Utdanning for velferd. Workshop om utdanning Lena Engfeldt Seniorrådgiver

Utdanning for velferd. Workshop om utdanning Lena Engfeldt Seniorrådgiver Utdanning for velferd Workshop om utdanning 11.11.2011 Lena Engfeldt Seniorrådgiver Motivasjon for meldinga Hvorfor denne meldingen? Demografiutvikling, endret sykdomsbilde, mer kunnskapsintensive yrker

Detaljer

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Endelig versjon 5. juni 2012. Tjenesteavtale nr 7 mellom Alta kommune og Helse Finnmark HF om samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom Alta kommune

Detaljer

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan Avdeling for helse- og sosialfag Strategisk plan 2013-2016 Vedtatt i avdelingsstyret 16.01.2013 INNHOLD Innledning... 3 Høgskolen i Østfolds verdigrunnlag... 3 Studiested Fredrikstads visjon... 3 1 Utdanning...

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn

Detaljer

Praksisarenaer i primærhelsetjenesten

Praksisarenaer i primærhelsetjenesten Praksisarenaer i primærhelsetjenesten Dekanmøtet i medisin 2014 Inger Njølstad Prodekan utdanning medisin og odontologi Helseprofesjonsutdanningenes hovedoppqaver Forskningsbasert utdanning for dagens

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/1493-28.06.2016 Endringer i skikkethetsforskriften Det foretatt endringer i forskrift 30. juni 2006 nr. 859 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (skikkethetsforskriften)

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn

Detaljer

Styring av innhold og omfang av praksisstudier

Styring av innhold og omfang av praksisstudier Styring av innhold og omfang av praksisstudier Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper i praksisprosjektet 23.1.2015 Tor Rynning Torp Seniorrådgiver UHR Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020. Handlingsplan med tiltak for å nå målene i strategien

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020. Handlingsplan med tiltak for å nå målene i strategien Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 Handlingsplan med tiltak for å nå målene i strategien Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens

Detaljer

VEDLEGG 2: Rammeplanens kapitler 3.5 b og 3.6

VEDLEGG 2: Rammeplanens kapitler 3.5 b og 3.6 VEDLEGG 2: Rammeplanens kapitler 3.5 b og 3.6 Endringsforslagene er markert med grønn farge og i kursiv. Nåværende kapittel 3.5 b)organisering av praksis Praksisstudier og ferdighetstrening er obligatorisk

Detaljer

Prioritering i utdanningene - hvordan ruster vi fremtidens farmasøyter?

Prioritering i utdanningene - hvordan ruster vi fremtidens farmasøyter? Prioritering i utdanningene - hvordan ruster vi fremtidens farmasøyter? Farmasidagene okt 2016 Prioritering i Helse-Norge Thrina Loennechen, Institutt for farmasi Det Helsevitenskaplige fakultet UiT-Norges

Detaljer

Oppsummering fra konferansen UHRs styreleder, rektor Vidar L. Haanes Prosjektleder Grete Ottersen Samstad statssekretær Bjørn Haugstad

Oppsummering fra konferansen UHRs styreleder, rektor Vidar L. Haanes Prosjektleder Grete Ottersen Samstad statssekretær Bjørn Haugstad Oppsummering fra konferansen UHRs styreleder, rektor Vidar L. Haanes, åpnet konferansen. Han ga et kort riss av de fire nasjonale utviklingsprosjektene UHR tok ansvaret for i oppfølgingen av Meld St nr

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISSTUDIER. mellom. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG (HiST) MELHUS KOMMUNE. for perioden

SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISSTUDIER. mellom. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG (HiST) MELHUS KOMMUNE. for perioden SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISSTUDIER mellom HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG (HiST) HELSE- OG SOSIALFAGFAGUTDANNINGENE og MELHUS KOMMUNE for perioden 01.01.12 31.12.15 1 BAKGRUNN 1.1 Samarbeid Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

Styringsgruppen for prosjekt Kvalitet i praksisstudier

Styringsgruppen for prosjekt Kvalitet i praksisstudier Styringsgruppen for prosjekt Kvalitet i praksisstudier Til stede fra styringsgruppen: Bente Skulstad, leder (Helsedirektoratet), Nina Langeland (medisinutdanning), Kristin Kvanvig (NAV), Jarle Grumstad

Detaljer

Stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene: Status og hovedperspektiver. Kunnskapsdepartementet Juni 2011

Stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene: Status og hovedperspektiver. Kunnskapsdepartementet Juni 2011 Stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene: Status og hovedperspektiver Kunnskapsdepartementet Juni 2011 Hovedperspektiver Tar utgangpunkt i nye og endrede kompetansebehov i helse- og velferdstjenestene

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-

STRATEGISK PLAN 2015- STRATEGISK PLAN 05- Strategiske forutsetninger og føringer LDHs verdigrunnlag er tuftet på LDHs pionérrolle og lange diakonale tradisjon LDHs visjon er å utdanne innovative og verdibevisste sykepleiere

Detaljer

Prosjektgruppen for prosjekt kvalitet i praksisstudier

Prosjektgruppen for prosjekt kvalitet i praksisstudier Prosjektgruppen for prosjekt kvalitet i praksisstudier Medlemmer: Grete Ottersen Samstad (prosjektleder) Normann Andersen Merethe Rusdal Ingrid Narum Knut Steinar Eitungjerde Claes Høyland Anne Mette Koch

Detaljer

RAPPORT VEDRØRENDE OMFANG OG TYPE PRAKSISSTUDIER I GRUNNUTDANNINGEN I MEDISIN

RAPPORT VEDRØRENDE OMFANG OG TYPE PRAKSISSTUDIER I GRUNNUTDANNINGEN I MEDISIN RAPPORT VEDRØRENDE OMFANG OG TYPE PRAKSISSTUDIER I GRUNNUTDANNINGEN I MEDISIN OPPSUMMERING Del av Praksisprosjektet, 2015 På oppdrag fra Kunnnskapsdepartementet og i regi av Universitets- og høyskolerådets

Detaljer

NSOs innspill til stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene

NSOs innspill til stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs innspill til stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene Vedtatt av NSOs landsstyre 28. november

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Fysioterapi

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Fysioterapi 1 of 14 16.02.2011 16:4 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Fysioterapi Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Nasjonale rammeplaner skal gjenspeile kvalitetskrav og sammenheng mellom helsepolitiskemål og utdanning.

Nasjonale rammeplaner skal gjenspeile kvalitetskrav og sammenheng mellom helsepolitiskemål og utdanning. Nasjonale rammeplaner skal gjenspeile kvalitetskrav og sammenheng mellom helsepolitiskemål og utdanning. Hvordan samsvarer forutsetningene knyttet til praksisstudiene med føringene i rammeplanen Sissel

Detaljer

Praksisprosjekt ved St. Olavs Hospital Helse Midt-Norge

Praksisprosjekt ved St. Olavs Hospital Helse Midt-Norge Praksisprosjekt ved St. Olavs Hospital Helse Midt-Norge En tverrfaglig praksis på tvers av forvaltningsnivåer for 3.klasse sykepleie- og fysioterapistudenter Grete Samstad, sjefsykepleier Karianne Grüner

Detaljer

FoU i profesjonsutdanninger med kort forskningstradisjon - Helse- og sosialfagutdanningene

FoU i profesjonsutdanninger med kort forskningstradisjon - Helse- og sosialfagutdanningene Lysaker KD, NFR og UHR 14.Oktober 2016 FoU i profesjonsutdanninger med kort forskningstradisjon - Helse- og sosialfagutdanningene Nina Waaler Prorektor Kort om helse- og sosialfaglige utdanningene 15 av

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning,

Detaljer