HØRINGINNSPILL - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FELLES RAMMEPLAN FOR HELSE- OG SOSIALFAGUTDANNINGER

Transkript

1 Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Byrådens sak Byrådens sak nr.: 10/2017 Vår ref. (saksnr.): Vedtaksdato: Arkivkode: 430 HØRINGINNSPILL - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FELLES RAMMEPLAN FOR HELSE- OG SOSIALFAGUTDANNINGER Saksfremstilling: Kunnskapsdepartementet har sendt forslag til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfaglige grunnutdanninger på høring. I tillegg har de sendt forslag til nytt styringssystem for disse utdanningene på høring, med samme frist Med det nye styringssystemet fjernes dagens rammeplaner for åtte helse- og sosialfagutdanningene, og erstattes av en overordnet felles rammeplan for alle de 19 helse- og sosialfaglige grunnutdanningene. De åtte utdanningene som har egne rammeplaner i dag, er utdanningene til: barnevernspedagog, bioingeniør, ergoterapeut, fysioterapeut, radiograf, sosionom, sykepleier og vernepleier. I tillegg til de åtte utdanningene med rammeplaner gjelder det nye systemet også de elleve utdanningene som ikke har egne rammeplaner. Dette er audiograf-, ernærings-, farmasøyt (provisor- og reseptar-), medisin-, odontologi-, optiker-, ortopediingeniør-, psykolog-, tannpleier- og tannteknikkutdanningen. Ved at rammeplaner for åtte enkeltutdanninger fjernes og erstattes av en felles rammeplan for alle reduseres også departementets direkte styring av de åtte helse- og sosialfagutdanningene. I det nye systemet legges det opp til styring på tre nivåer: 1. Lov. Styring av utdanningene gjennom rammeplaner hjemlet i universitets- og høyskoleloven. 2. Forskrift. Det fastsettes en felles forskrift for rammeplan for alle de 19 grunnutdanningene. Forskriften blir betydelig mindre detaljert enn dagens rammeplaner og den vil kun dekke forhold som angår alle helse- og sosialfagutdanningene. 3. Retningslinjer. Retningslinjene for hver enkelt utdanning skal beskrive formålet med utdanningen og beskrive læringsutbytter i form av forventet sluttkompetanse for ferdige kandidater. Sluttkompetansen beskrives i form av læringsutbyttene: kunnskap, ferdighet og generell kompetanse. Høringsnotatet er sendt bydelene, etatene og rådene på høring. Det er mottatt innspill fra rådet for innvandreroranisasjoner, det sentrale eldreråd i Oslo, Utdanningsetaten, Sykehjemetaten og en bydel. Disse høringsinnspillene omfatter begge høringer.

2 2 Vedtakskompetanse: Bystyret har delegert til byrådet å avgi høringsuttalelser på kommunens vegne jfr. Sak 218 av Byrådet har delegert til byråden å avgi høringsuttalelse dersom saken ikke er av prisipielle betyding jf. Sak 1360 av Det legges til grunn at byråden for eldre, helse og sosiale tjenester har fullmakt til å avgi høring i denne sak. Vedtak: Byråden for eldre, helse og sosiale tjenester avgir etter delegert myndighet hørinsgsuttalelse til Kunnskapsdepartementets forslag til forskrift om felles rammeplan og nytt styringssystem for helse- og sosialutdanninger. Høringsnotat: Før Oslo kommune kommenterer de konkrete områdene vil vi fremheve at kommunen støtter intensjonene i endingsforslagene både i forskrift om felles rammeplan og nytt styringssystem. Oslo kommune ser det som svært positivt at det fremmes forslag til felles rammeplan og nytt styringssystem for grunnutdanningene. Dette er et viktig og nødvendig trekk for å sikre ønsket utvikling av tjenestene. Det er nødvendig med et system som sikrer et systematisk samspill mellom tjenestene og utdanningene. Oslo kommune vil også presisere at utdanningenes innhold må være dynamiske og kunne tilpasses innbyggernes behov til enhver tid. Det presiseres også at det er viktig at felles rammeplan og nytt styringssystem sikrer at den fagspesifikke kompetansen beholdes og videreutvikles. Oslo kommune regner også med at departementet i sine forslag har tatt høyde for Prop. 139 L ( ), Innst. 190 L ( ), Lovvedtak 55 ( ). Høringssvar knyttet til forslag et om nytt styringssystem 1. Bakgrunn - Oslo kommune støtter Kunnskapsdepartementets intensjon om å etablere et nytt styringssystem for å sikre praksisnære, forskningsbaserte utdanninger med høy faglig kvalitet og relevans rettet mot samfunnets nåværende og fremtidige behov for kompetanse. Det støttes også at det må sikres en helhet og sammenheng mellom fag, emner, teori og praksis. Dette vil kreve at tjenestene det utdannes til får større innflytelse på det faglige innholdet i utdanningene, og at det blir nødvendig med et tydeligere og mer strukturert samspill mellom tjenestene og utdanningene. 2. Beskrivelse (kort beskrivelse over) Oslo kommune støtter hensikten med den nye rammeplanen som vil gi utdanningene selv, tjenestene og sektormyndighetene økt innflytelse på det faglige innholdet. Oslo kommune vil fremheve at programmgruppens sammensetning er av avgjørende betydning for å kunne fylle denne målsettingen. 3. Programgruppens sammensetning - Det skal nedsettes en programgruppe for hver utdanning. Oslo kommune ber departementet vurdere hvordan sammensetning av programgruppen sikrer nødvendig kommunal representasjon for å kunne legge til rette for kunnskapsutveksling mellom utdanning og tjeneste. Likeledes bør medvirkning fra hovedsammenslutninger og sluttbrukere vurderes. Oslo kommune ber også departementet vurdere sammensetningen av representanter i programplanen slik at denne kan ivareta de enkelte utdanningene på et nasjonalt nivå. 4. Organisering Arbeidet med retningslinjene organiseres i første to år som prosjekt Oslo kommune vil gjøre oppmerksom på nødvendigheten av å planlegge for impelementering av prosjektet på et tidlig stadium og sikre at praksis involveres i impelementeringsarbeidet. 5. Rammeplanen - se under 6. Framdriftsplanen- Oslo kommune støtter framdriftsplanen

3 3 Høringssvar knyttet til forskrift for felles rammeplan: Oslo kommune er positiv til at det utarbeides en forskrift om felles rammeplan for de ulike helseog sosialfagutdanningene. Ved å legge til rette for en felles rammeplan vil en styrke tverrprofesjonell yrkesutøvelse i sektoren. Oslo kommune har noen kommentarer knyttet til de ulike paragrafene. 1 Virkeområde og formål. Oslo kommune støtter forskriftens formål som er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr praksisnære og forskningsbaserte helse- og sosialfagutdanninger med høy faglig kvalitet og relevans. 2 Felles læringsutbytte: Oslo kommune fremhever at det er gode felles mål som fremheves i 2 felles læringsutbytte. Et felles faglig fundament kan bidra til å styrke tverrfaglig samarbeid og et likeverdig tjenestetilbud. Oslo kommune vil trekke fram følgende: Under punkt 2) fremheves følgende: Har kulturkompetanse slik at kandidaten sikrer likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet, uavhengig av sosiokulturell bakgrunn, kjønn, etnisitet, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Oslo kommune foreslår at dette ikke bør være en uttømmende liste. Alder bør blant annet inkluderes i oversikten fordi andelen eldre innbyggere i samfunnet vil øke og det er viktig å arbeide for å motvirke stereotypiske oppfatninger om og negative holdninger til eldre (alderisme) og aldersdiskriminering. 3) I punkt 3 nevnes følgende læringsmål: Har relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse som gjør kandidaten i stand til å forstå og håndtere situasjoner med brukere, pasienter eller pårørende. Videre kan kandidaten veilede brukere, pasienter og pårørende som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser. Oslo kommune vil peke på at det er viktig at kandidaten har god kjennskap til brukermedvirkning og skal fremme brukermedvirkning i tråd med lovverk både på individ og systemnivå. Oslo kommune vil også kommentere at begrepene «brukere» og «pasienter» ikke er dekkende for alle aktuelle grupper kandidatene kommer i kontakt med og ber departementet vurdere dette. 4) Tverrsektoriell samhandling er omtalt under punkt 4. Sammenhengen mellom det helsefremmende perspektivet og tverrsektorielt arbeid bør vektlegges i utdanningene. 6) I punkt 6 nevnes følgende læringsmål: Har kunnskap om og forholder seg til helse- og sosialpolitikk og kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse. Læringsmålet viser at helse påvirkes av mange faktorer. Oslo kommune vil påpeke at arbeid med innbyggernes levekår omfatter mer enn helse- og sosialtjenester. Tilgjengelige transportmuligheter og god belysning er eksempler på forhold som kan påvirke muligheten for aktiv deltakelse i samfunnet. Tverrsektoriell samhandling er omtalt i 2, punkt 4 (over). Sammenhengen mellom det helsefremmende perspektivet og tverrsektorielt arbeid bør vektlegges i utdanningene. 7) I punkt 7 nevnes følgende læringsmål:

4 4 Har kunnskap om sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rusog sosioøkonomiske problemer og kunne identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer. Kandidaten skal kunne sette inn nødvendige tiltak og/eller behandling, eller henvise videre ved behov. Oslo kommune støtter opp om læringsmålet og vil presisere at kandidaten også bør ha kunnskap om andre profesjoner og kunne initere samarbeid på tvers av tjenester og profesjoner. Helse- og sosialfaglige utdanninger bør ha et felles kunnskapsgrunnlag som innbefatter et familie- og generasjonsperspektiv. Videre vil Oslo kommune peke på at flere av utdanningene forskriften omhandler vil kvalifisere til arbeid i nær kontakt med barn og unge. Sosiale ulikheter, herunder levekårsutsatte barnefamilier, bør også inn i et felles kunnskapsgrunnlag for utdanningene. Det er viktig å avdekke omsorgssvikt, vold, overgrep, rus, og sosioøkonomiske problemer så tidlig som mulig og følge opp med nødvendige tiltak. Det er avgjørende at alle yrkesgrupper utdanningsinstitusjonene her representerer innehar denne nødvendige kompetansen. Vold og overgrep skjer både i private hjem og på institusjoner og er utfordrende å avdekke. Kunnskap om vold, traumer og forebygging av dette bør være et innsatsområde i helse- og sosialfagutdanningene. Kunnskap om psykisk helse er viktig for alle aldersgrupper og bør omtales særskilt under dette punktet. 9) I punkt 9 nevnes følgende læringsmål: Kandidaten har kunnskap om barn og er en utøver som ivaretar barnets behov for behandling og/eller tjenester og kan sikre barns medvirkningsmuligheter. Oslo kommune vil påpeke at det er positivt at barn nevnes spesielt. Medvirkning er imidlertid vesentlig for alle innbyggere i samfunnet. Enkelte grupper, herunder eldre innbyggere, er underrepresentert i politiske organer. Innbyggermedvirkning og inkludering av grupper som er underrepresenterte bør derfor omtales som eget punkt. Det er de siste årene blitt økt bevissthet og kunnskap om fenomenene stress, omsorgstretthet og sekundær traumatisering blant ansatte i helse- og sosial tjenestene. Oslo kommune anbefaler derfor følgende tilføyelse til 2: Kandidaten har kunnskap om sekundærtraumatisering. Kandidaten kan reflektere over egen rolle og ansvar i møte med mennesker i sårbare situasjoner og hva det kan gi av personlige utfordringer samt be om veiledning ved behov. 3 praksisstudier. Oslo kommune støtter at forskriften gir utdanningsinstitusjonene et forskriftsfestet ansvar for tilbud, tilrettelegging og gjennomføring av praksis og at utdanningsinstitusjonen skal inngå samarbeidsavtaler med praksisstedet. Praksis er en stor og viktig del av grunnutdanningene innenfor helse- og sosialfag, og det er viktig at studentene forberedes på praksis. Når det gjelder utsagnet: «Utdanningsinstitusjonene har ansvar for at studentene møter kunnskapsbaserte tjenester på praksisstedet» ber Oslo kommune departementet utdype hva som legges i dette utsagnet. Dette kan tolkes som at utdanningsinstitusjonene har plikt til ikke å bruke praksissteder hvor man ikke opplever at det er tilstrekkelig kunnskapsbaserte tjenester, dvs. en mer kritisk selektering av praksissteder. Men det kan også forstås dit hen at tjenestene er kunnskapsbaserte, og det har etter kommunens oppfatning utdanningsinstitusjonene verken myndighet eller kapasitet til å kvalitetssikre. Utdanningsinstitusjonene kan bidra med samarbeid og felles veiledning for personell på utdanningene og i praksis. I dag varierer praksissituasjonen mye mellom de ulike utdanningene. Det må stilles tydelige kvalitetskrav til praksisinnhold og veiledning. Oslo kommune ber departementet sikre at Forslag

5 5 til kriterier og indikatorer for kvalitet i praksisstudiene utarbeidet av «Praksisprosjektet» (Prosjektet Kvalitet i praksisstudier) inngår i forskriften. Dette forslaget sier blant annet til at: «Det stilles krav til veileders kompetanse. Det gjelder både profesjonskompetanse, akademisk kompetanse, veiledningskompetanse og kompetanse i å jobbe kunnskapsbasert. Kravet om formell veiledningskompetanse forskriftsfestes, likedan utdanningsinstitusjonens ansvar for å tilby veilederutdanning og kontaktlærers bidrag på praksisstedet.» Oslo kommune menter at profesjonalisering av praksisveiledningen vil være essensielt for kvalitetsutvikling i utdanningene. For å sikre tverrfaglig samarbeid bør det også vurderes når i utdanningsforløpene praksisen utøves, og for å gi et godt grunnlag for tverrfaglig samarbeid bør det stilles krav til at studentene fra de ulike utdanningene er i praksis samtidig. 4 Nasjonale retningslinjer Oslo kommune vil fremheve at det er viktig at de nasjonale retningslinjene også kommer på høring. For Oslo kommune er det viktig at læringsutbyttet i de profesjonsspesifikke nasjonale retningslinjene gjenspeiler den kompetansen som tjenestene og brukerne har behov for, og at utdanningene gir et likeverdig tilbud til studentene på landsbasis. Oslo kommune vil også påpeke at det er viktig at retningslinjene stiller krav til praksisdelen i utdanningene for å sikre en målrettet og relevant praksisperiode, og vi foreslår derfor at «kan», erstattes med «skal». Avslutningsvis vil Oslo kommune påpeke at ettersom vi lever i et multikulturelt samfunn er det nødvendig at det tilrettelegges og tilbys opplæring som fremmer likeverdige tjenester på tvers av kulturer. Oslo kommune vil også fremheve at det i Oslo er en høy andel innvandrere med ulik utenlandsutdanning. Det er derfor er nødvendig at NOKUT har tilstrekkelig kapasitet til å kunne vurdere og godkjenne utenlandske utdanninger slik at ikke verdifull kompetanse går tapt i påvente av en eventuell godkjenning, Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Inga Marte Thorkildsen byråd Godkjent elektronisk