BSV utdanningene FO Inger Oterholm. Hva skjer i utdanningsfeltet - om de sosialfaglige bachelorutdanningen

Transkript

1 BSV utdanningene FO Inger Oterholm Hva skjer i utdanningsfeltet - om de sosialfaglige bachelorutdanningen

2 Tema Historikk utdanningenes etablering Om læring og kunnskap Relevans av utdanningen i lys av noen undersøkelser Hva skjer på utdanningsfeltet: Meld. 13 samspillsmeldingen NOKUT tilsyn med BSV utdanningene Høring felles innholdsdel - forskrift Retningslinjer for hver utdanning 2019 Praksis Finansiering av utdanning Flere forhold: felt, lengde, autorisasjon osv.

3 Historikk i feltet Etablering av sosialkontor på 60-tallet krav til sosionom Barneverntjenesten del av sosialkontoret Barneverntjenesten skilt ut 90- tallet Barnevernpedagogutdanningen fra miljøterapi til også barneverntjeneste HVPU reformen, institusjon til kommunale pleie og omsorgstjenester i hjem/bolig andre funksjonsvansker NAV-reformen fra saksbehandler til veileder ulike utdanningstradisjoner aetat, trygdekontor og sosialkontor Kvalitets og strukturreformen i barnevernet Og mange andre områder

4 Historikk - utdanning Sosialarbeiderutdanning - Diakonisseutdanning 1868 fattige, syke og hjelpeløse første sekulære sosialarbeiderutdanning England ettårige sociale kurser Norske kvinners nasjonalråd Statlig sosialarbeiderutd. NKSH 2 ½ år årig Barnevernpedagog Barnevernutdanning Barnevernsakademiet førskolelærer ettårig kurs, barnevernsbestyrere, praksis Danmark årig årig Vernepleier 1961 og formalisert i 1963, 3-årig

5 Kompetanse Kunnskaper Ferdigheter Holdninger Læringsutbyttebeskrivelser: Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse

6 Læring Læring som tilegnelse Læring som deltakelse

7 Forskning om læring og profesjonenes kunnskapsgrunnlag Praktiske synteser: Forskjellige brokker av kunnskap er satt sammen på en bestemt måte fordi de utgjør meningsfulle deler i yrkesutøvelsen forstått som en praktisk helhet (Grimen, 2008:74).

8 Ulike arenaer for læring Hva som bør læres gjennom grunnutdanningene og hva som bør læres gjennom etter- og videreutdanning eller veiledning på arbeidsplassen er omdiskuterte spørsmål. Her bør det skje en nærmere avklaring. Barne- og familiedepartementet, 1995 s. 6

9 Ansatte på utdanningsinstitusjonene Barnevernspedagogutdanningene: Utdanningen kvalifiserer særlig til: Barn- og ungdomsinstitusjoner og barneverntjenesten. Sosionomutdanningene: Utdanningen kvalifiserer særlig til arbeid med sosiale tjenester, arbeidsrettede tjenester, økonomisk stønad, rusmisbrukere og barneverntjenester Vernepleierutdanningene: Utdanningen kvalifiserer særlig for arbeid med habilitering- og rehabiliteringstjenester og hjemmebaserte tjenester, men også for psykisk helsearbeid og skole, PP-tjeneste (Terum og Nesje, 2014)

10 Stillingsannonser: 1997, 2003, 2013 rettet mot BSV utdanningene (Terum og Nesje 2014) - Ingen utlyste bare etter barnevernspedagog - Annonser mot kun sosionom synkende og nærmest borte - Vernepleier etterspørres spesifikt, men i økende grad sammen med kompetanse som sykepleier Utdanningenes relevans etter 3 år (Frøseth og Caspersen, 2008) Følte seg trygg i yrkesrollen i over middels grad Arbeidslivet stilte høyere krav enn de hadde tilegnet seg fra utdanningen % påbegynt videreutdanning

11 Geografi og utdanningsbakgrunn - eksempler Barnevernspedagog Sosionom Porsgrunn 30 7 Skien 38 7 Arendal 8 28 Kristiansand Vennesla 0 12 Bergen Kilde:SSB, Tabell: 09086: Årsverk i barnevernstenesta, etter utdanning (K) 2015

12 Meld. St. 13 ( ) utdanning for velferd Styrke den sosialfaglige kompetansen med utgangspunkt i sosionom, barnevernspedagog og vernepleierutdanningene Fraråder utdanninger begrenset til utvalgte målgrupper Vektlegging av praksis gjennom praksisprosjektet Tverrprofesjonell samarbeidslæring Felles innholdsdel i helse- og sosialfagsutdanningene Bort fra rammeplan og over til forskrift og retningslinjer

13 Meld. St. 13 ( ) utdanning for velferd Brede grunnutdanninger Spissing på masternivå Samordning sosionom og velferdsviter sterkere arbeidslivsorientering og veilederkompetanse, bred innføring i helse og velferdssystemet

14 Meld. St. 13 ( ) utdanning for velferd Barnevernspedagogutdanningen bør videreutvikles med utgangspunkt i Befringutvalgets utredning om kompetansebehovene i barnevernet og kvalifisere til arbeid med barn og unge i flere sammenhenger ikke etatsutdanning Vernepleie utvikle med fortsatt vekt på miljøterapeutisk arbeid og helsefaglig kompetanse

15 Meld. St. 13 ( ) utdanning for velferd Tettere samarbeid mellom utdanning og yrkesfelt Mer samordnet forskningsinnsats i samarbeid med yrkesfelt NOKUT tilsyn

16 NOKUT tilsynet Generelt gir studieprogrammene gode teoretiske så vel som ferdighetsrettede kunnskaper for videre studier. Har stort sett relevant kompetanse blant de ansatte Behov for å endre læringsutbyttebeskrivelser For svakt forskningsmetode og vitenskapsteori særlig i starten av studiet Behov for å innhente informasjon fra praksisfelt og tidligere studenter om relevans Må stilles krav til praksis og veiledere i praksis Økt publiseringskrav antydes Vurderingene varierer noe mellom utdanningene

17 BSV tilsynet om grenseoppgang barnevernsosionom Barnevernspedagogtilsynet: Det er helt sentralt at det sikres at det i undervisning, innhold og oppbygging skilles mellom sosionom- og barneverns-pedagogutdanningen, da dette er to helt/svært ulike utdanninger. Den barnevernsfaglige kompetansen bør være naturlig gjennomgående i alle elementer av utdanningen. Utdanningsinstitusjonene må derfor ha et særskilt fokus på å sikre at utdanningens innhold, oppbygging og læringsutbytte-beskrivelser understøtter og fremhever den barnevernsfaglige kompetansen. Samtidig kan dette også sikres gjennom forskning som er særskilt relevant for barnevern og barnevernspraksis.

18 BSV tilsynet om grenseoppgang barnevernsosionom Sosionomtilsynet: Ved flere av utdanningsinstitusjonene tilbys det bachelorprogrammer i både sosialt arbeid og barnevern. Det er ulike grader av integrering, fra nesten full integrering til et svært løst samarbeid. Vi vil påpeke to mulig grøfter. Tett samarbeid og integrering mellom disse to utdanningsretningene kan være svært positivt, men det må ikke skje på den måten at temaer knyttet til barnevern forsvinner ut av studieprogrammet i sosialt arbeid. Det er også slik at på et felt hvor det er behov for å utnytte de faglige ressursene maksimalt, kan det vært mye å hente på et tett faglig samarbeid mellom disse to utdanningene, så den andre grøften, som vi også finner eksempler på, er fagmiljøer som i liten grad jobber på tvers.

19 Meld 13 fra rammeplan til forskrift Forskrift på høring nå med felles innholdsdel med felles læringsutbyttebeskrivelser for alle helse- og sosialfagsutdanningene Retningslinjer med læringsutbyttebeskrivelser for hver utdanning arbeidsgrupper nedsettes nå høring til høsten - BSV Fra høsten 2019 skal alle utdanningene implementere overordnede læringsutbytter i ny fagplan/programplan

20 Forskrift om felles innholdsdel Kandidaten kan: 1) Kan identifisere, reflektere over og håndtere etiske problemstillinger i sin tjenesteutøvelse 2) Har kulturkompetanse slik at kandidaten sikrer likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet, uavhengig av sosiokulturell bakgrunn, kjønn, etnisitet, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk 3) Har relasjon-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse som gjør kandidaten i stand til å forstå og håndtere situasjoner med brukere, pasienter eller pårørende. Videre kan kandidaten veiledere brukere, pasienter og pårørende som er i lærings-, mestrings og endringsprosesser 4) Kan initiere og bistå til samhandling både tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter 5) Har kunnskaper om og forholder seg til helse- og sosialpolitikk og kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse. Kandidaten skal også kjenne til samers rettigheter, og ha kunnskap om og forståelse for samenes status som urfolk.

21 Felles innholdsdel: 6) Forstår sammenhengen mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin tjenesteutøvelse, både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering 7) Har kunnskap om sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer og kunne identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer. Kandidaten skal kunne sette inn nødvendige tiltak og/eller behandling, eller henvise videre ved behov. 8) Kan vurdere risiko for uønskede hendelser 9) Har kunnskap om barn og er en utøver som ivaretar barnets behov for behandling og/eller tjenester og kan sikre barns medvirkningsmuligheter

22 Felles innholdsdel: 10) Tilegner seg ny kunnskap på en metodisk og vitenskapelig måte og kan foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Kandidaten skal også kunne dokumentere og formidle sin faglige kunnskap 11) Kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser og kan bidra til tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser. Kandidaten har også digital kompetanse og kan bistå i utviklingen av og bruke egnet teknologi både på individ- og systemnivå

23 Retningslinjer for de helse- og sosialfaglige utdanningene - Formålsbeskrivelse - Læringsutbyttebeskrivelse - Krav til oppbygging av studiet f.eks. med hensyn til praksisperioder - Førende for institusjonenes arbeid med utdanningene - Programgrupper

24 Praksis- praksisprosjekt Antall praksisperioder Krav til veilederutdanning for praksisveileder? Vanskelig å skaffe praksisplasser Ikke lønn for å ha studenter Ikke lovfestet at praksis skal ha studenter Fordeling av praksisplasser byråkratisk Krav til veileders kompetanse veilederutdanning Hvordan sikre relevant praksis?

25 Finansiering av utdanningene Sosionom - Laveste finansieringskategori F Barnevernspedagog flyttet opp fra F til E i 2014 Publiseringsfaktor Kandidatfaktor Videreutdanninger ikke kandidater- bygge på til master god rekruttering Master svak rekruttering

26 Utdanning til et felt eller til mange felt Hvor brede grunnutdanninger? Hvor praksisrelevant kompetanse er mulig? Utdanning til flere felt, hvor mange? Se de tre utdanningene i fellesskap eller uavhengig av hverandre?

27 Bachelor, videreutdanning, master? Studentene bruker lite tid på studier øke innhold i bachelor? Hva lære når betydning av læring på arbeidsplassen samspill utdanning praksis Rekruttering til studier Differensierte stillinger med krav til bachelor/videreutdanninger/master og lønn Studenter foreslår: aldersgrense og opptakskrav med intervju

28 Overgang utdanning yrke - praksissjokk

29 Autorisasjon Krav til faglig oppdatering Krav til veiledning Autorisasjon til et felt eller ut i fra en utdanning

30 Ulike fokus? KD- NOKUT: Læringsutbyttebeskrivelser for bachelor Utdanningsfeltet: Jobber med revisjon bachelor samtidig kanskje femårig barnevernspedagogutdanning attraktive utdanninger økonomisk lønnsomt strever med rekruttering til masterstudier BLD: Oppdatering av ansatte i barnevernfeltet, kartlegging av kompetanse Praksisfelt, kommuner, NAV osv? Vil de differensiere stillinger, lønn for kompetanse

31 Til slutt Innhold i grunnutdanningene, bredde dybde, teori/praksis? Lengde? Utdanning til et felt eller flere? Overgang utdanning yrke turnus veiledning? Faglig oppdatering - autorisasjon? Praksis sin plass forhold mellom utdanning og arbeidsplass som læringsarena Praktiske videreutdanninger Teoretiske kliniske masterutdanninger Kurs sertifiseringer Mye som vil skje fremover forskrift, retningslinjer, oppfølging av BSV tilsyn