Prosjekt Kvalitet i praksisstudier. Kortform: Praksisprosjektet

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Prosjekt Kvalitet i praksisstudier. Kortform: Praksisprosjektet"

Berit Holmen
7 år siden
Visninger:

1 Prosjekt Kvalitet i praksisstudier Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 ( ) Utdanning for velferd. Samspill i praksis)

2 19 helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger med veiledet praksis: Oversikt over nasjonal fordeling av studieprogram ernær- farma- farma- orto- barne- antall utdprogram DBH-reg institusjoner som H-2013 tilbyr ings- søyt- søyt- tann- biopedi- ergo- fysioverns- følgende profesjonsrettete fysio- log log sor tar lege pleier ker pleier niør graf graf ker niør peut peut pleier gog nom institusjon psykoproviresep- tann- tanntekni- sykeinge- radio- audio- optiingeteratera- vernepeda- sosio- per UH- grunnutdanninger: lege antall år utdann 6 år 5 år 6 år 5 år 3 år 5 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år Universitetet i Tromsø, 1Norges Arktiske universitet Universitetet i Oslo Universitetet i Nordland Universitetet i Bergen NTNU Universitetet i Agder Universitetet i Stavanger Lovisenberg diakonale høgskole 1 1 9Høyskolen Diakonova Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Østfold Høgskolen i Volda Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Telemark Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Nesna Høgskolen i Narvik Høgskolen i Molde Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Harstad Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Bergen Haraldsplass diakonale høgskole Diakonhjemmet høgskole Betanien diakonale høgskole 1 1 totalt antall studietilbud per utdanningstype, og sum

3 Kort gjennomgang av oppdraget, som det står skrevet i oppdragsbrevet «Målet med oppdraget er å gjennomføre et nasjonalt utviklingsarbeid som skal bidra til å heve kvaliteten og sikre relevansen i de eksterne praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene, slik at de kan møte framtidens kompetansebehov Prosjektplanen fra UHR skal beskrive den praktiske gjennomføringen, og vise hvordan både utdanningsinstitusjonene og helse- og velferdstjenestene på en likeverdig måte skal gis mulighet for å delta i gjennomføringen av oppdraget. Planen skal beskrive hvordan de ulike aktørene kan bidra, og hvilken rolle de skal ha i gjennomføringen Både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden skal involveres i arbeidet»

4 OPPDRAGET INKLUDERER FØLGENDE: 1. «Vurdere behovet for endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning, med utgangspunkt i samfunnets behov. Arbeidet skal skje i et samarbeid mellom utdanningene og praksisfeltet, og se på hvilken rolle praksisstudier på ulike læringsarenaer skal ha i arbeidet med å sikre studentene et relevant læringsutbytte etter endt utdanning 2. Utarbeide forslag til kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene 3. Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som Iæringsarenaer»

5 The plot thickens: «Oppdraget avgrenses til å gjelde grunnutdanningene med tilhørende videre- og mastergradsutdanninger. Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) i helse- og sosialfagutdanningene er et utdanningspolitisk mål for å imøtekomme arbeidslivets behov for bedre tverrfaglig samarbeid i helse- og omsorgstjenestene. TPS skal, på bakgrunn av dette, være en del av oppdraget og knyttes til punkt 1 og 2 ovenfor.»

6 Kort om tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) Krav om tilrettelegging for (mer)tps i utdanningene og mer spesifikt i praksisdelene av studieforløpene, er en konsekvens av meldingens utenifra-perspektiv: Kjernen er tjenestenes behov for at fagpersonale med ymse utdanningsbakgrunn evner å initiere, utføre, utvikle og følge opp målrettet samarbeid på tvers av profesjoner, tjenester og tjenestenivåer, når det er nødvendig for å sikre brukere av tjenestene helhetlige og sammenhengende tjenester over tid ofte en forutsetning for egenmestring og økt grad av uavhengighet fra hjelpeapparatet. Kjernebegrepet er SAMARBEIDSLÆRING: Det ligger i ordet at det beskriver en bestemt aktivitet: å lære å samarbeide da holder det ikke å lære om betydningen av å samarbeide. Tjenestene mener at helt konkret læring av tverrprofesjonelt samarbeid bør få en større plass i grunnutdanningene, for slik å speile den tverrfaglige og teambaserte realiteten kandidatene vil møte «der ute» etter endt grunnutdanning

7 Hvordan få krav om (mer) TPS i utdanningene inn i praksisprosjektet? Utfordringen i oppstarten av praksisprosjektet er å ta stilling til hvordan forventningen til mer og bedre bruk av TPS i utdanningene kan inngå i operasjonaliseringen av oppdragets del 1 og 2. Mulig innfallsvinkel til dette: * oppdragets del 1: Hvilken betydning innføring av/ mer aktiv bruk av TPS vil ha på spørsmålet om hva som er riktig volum og type praksis per utdanningsløp (hver utdanningsgruppe)? * oppdragets del 2: Hvordan skal TPS, som faglig mål og pedagogisk virkemiddel, inkluderes i grunnlagspremissene for arbeidet med forslag til kriterier og indikatorer for kvalitet og relevans i praksisstudiene?

8 Hva oppdraget IKKE omfatter men kanskje likevel? «I oppdraget inngår ikke å vurdere endret lovfesting og finansiering av eksterne praksisstudier. Dette utredes parallelt av en tverrdepartemental arbeidsgruppe.» Så følger en noe uklar fortsettelse: «Imidlertid vil dette utviklingsarbeidet være viktig for å belyse behovet for endringer i rammebetingelsene, slik at de bedre understøtter formålet med de eksterne praksisstudiene.» Aktuell tolkning av siste punkt: At KD ønsker best mulig og oppdatert dokumentasjon av hva som er status og utfordringer ang praksisstudiene i alle disse utdanningene, og hva partene ser på som sentrale kriterier og indikatorer for å kvalitetssikre praksisstudiene bedre: en type kunnskapsbasert baseline som KD kan bruke bl.a. for å få gjennomslag i andre departementer med argumenter for behovet for bedre finansiering og tydeligere lovfesting av ekstern, veiledet praksis

9 Repetisjon: Oppdraget fra KD inkluderer følgende: Vurdere behovet for endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning med utgangspunkt i samfunnets behov. Arbeidet skal skje i et samarbeid mellom utdanningen og praksisfeltet, og se på hvilken rolle praksisstudier på ulike læringsarenaer skal ha i arbeidet med å sikre studentene et relevant læringsutbytte etter endt utdanning. (inklusive TPS som integrert læringsmål og gjennomføring av praksisstudiene) Utarbeide forslag til kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene. (inklusive TPS som integrert i premissene for utforming av kriterier og indikatorer) Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som læringsarenaer.

10 Så hvordan gjør vi dette? - på en måte som sikrer BÅDE mer helhet og sammenheng OG rom for lokale variasjoner og dyktig improvisasjon

Like dokumenter

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Status 06.06.14 Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill