Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene

Transkript

1 NFE-HS Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene Resultater og anbefalinger Dag Jenssen

2 Oversikt Et ledd I KDs oppfølging av St.meld.nr 13, Utdanning for velferd. Samspill i praksis. (Samspillsmeldingen) Sosialfagene i alle deler av velferdstjenesten, særlig NAV, barnevernet, helsetjenestene Hva er forventningene til kandidatenes kompetanse? Relevans. Oppdraget fra KD til UHR: Den første delen (..) skal omfatte tiltak for a definere og styrke utviklingen av en felles sosialfaglig basiskompetanse gjennom de nevnte grunnutdanningene. Den andre delen (..) skal stimulere til tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene na r det gjelder utdanning og forskning.

3 Medlemmer i prosjektgruppen dekan Ketil Jarl Halse (leder) (Volda) dekan Dag Jenssen (Oslo og Akershus) studieleder Terje Grøndahl (Østfold) professor Edgar Marthinsen (Sør-Trøndelag) / dekan Hans J. Leksen (Bodø) dekan Hanne Thommesen (Bodø) instituttleder Svanaug Fjær (Stavanger prosjektkoordinator Trine Grønn (UHR)

4 Milepæler Vår 2013: Oppstart, prosjektplan, utredningsoppdrag til Senter for profesjonsstudier (SPS) August 2013: to-dagers kick-off September 2013-mars 2014: Dialogforum (rapport) Januar 2014, høringskonferanse (UH-sektor, velferdstjenester, interesseorg.) Mars 2014, utlysning av SAK-midler til samarbeidsprosjekter Juni 2014, fire SPS-rapporter ferdig September 2014, oppsummering / drøfting resultater fase 1 November 2014, studiebesøk Univ. i Helsinki, Sosialt arbeid-utdanning Desember 2014, rapport fase 1 Februar-mai 2015, deltakelse I prosjektet Felles innhold i helse- og sosialutd. Mai 2015, sosialfaglig konferanse (SAK-prosjekter, forskningsprosjekter)

5 Fase 1: Definere sosialfaglig kompetanse med vekt på felleselementer -13 arbeidsgrupperapporter fra hele landet (UH-institusjonene) 16 uh-institusjoner involvert. -Dialogforum: utdanningene, FO, Bufdir, NAV, Helsedirektoratet 9 kompetanseområder (etikk, relasjon, kommunikasjon, prosessledelse, sosial kunnskap, systemforståelse, forvaltning, arbeidsintegrering, folkehelse, barn og unge) -4 SPS-rapporter: Praksisnærhet og utdanningserfaringer -Prosjektets delrapport fase 1: ståsted har betydning; ønske om bred grunnutdanning, spesialisering deretter (3+1+1); noen felles kompetanser; hvor mange utdanninger?

6 Fase 2: Stimulere til samarbeid utdanning og forskning gjennom SAK-prosjekter mer robuste miljøer Støtte til ni mindre og to større prosjekter. Eksempler: Volda, S&Fj, Molde: TPS Agder: sosionom og vernepleie, TPS Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag: barnets beste, 5 utd Telemark: barnevern, vernepleie, TPS, fagplanrevisjon Nordland: felles sosialarbeider-emner Bergen: sosionom, vernepleie, skjønnsbasert vurdering

7 Fase 2: SAK-prosjekter - resultater Har stimulert til økt samarbeid nye muligheter og ideer til videre samarbeid (Telemark) Trøndelag: fem utdanninger hvor det tidligere ikke var samarbeid Lillehammer: TPS, fikk invitert inn praksisfeltet i dette emnet Tydeliggjør (ledelses-)utfordringer Slik prosjektgruppen tolker de funn og utlegninger som er levert er utfordringene med for svakt samarbeid innad og pa tvers av utdanningsmiljø og UH-institusjoner i stor grad strukturelle, organisatoriske og kulturelle, og dermed typiske ledelsesutfordringer.

8 Fase 2: resultater Ønske om tettere samarbeid med praksisfeltet og andre profesjonsutdanninger Rapport fra Høgskolen i Telemark tettere samarbeid med praksisfeltet na r det gjelder ma l, utvikling av case, bidrag gjennom forelesninger, bidrag i form av tilbakemeldinger til studentene. I materialet nevnes barnehagelærerutdanning, grunnskolelærerutdanningene og videreutdanning til helsesøster som eksempler TPS økt forståelse av betydningen av -tilstrekkelig ulike utdanninger (innovasjon, kompetanse)

9 Fase 2: resultater Viser at det er variasjon i BSV-utdanningsmiljøene i Norge -Nordland og Volda: mer felleselementer, nært opp til fellesutdanning (bv og s) -Oslo og Akershus, Sør-Trøndelag: klarere grenser mellom utdanningene disse to stedene viser SAK-prosjektene at samarbeidet øker (bv, s).

10 Forskningsprosjekt: Omfang av felleselement i BSV-utdanningane Volda, Nordland, SPS Kunnskap relevant for spørsmålet om separate eller mer felles BSV-utdanninger (et normativt, politisert felt?) Yrkesfeltet etterspør generell kompetanse, skiller lite mellom utdanningene. Det er ikke så tydelig sammenheng mellom etterspurt kompetanse og hvilke utdanninger som etterspørres. Leders egen utdanning spiller inn. Lærerne/forskerne: mer positive til separate utdanninger ut fra behov for variert og spesialisert kompetanse. Lavere stillingskategorier mer I denne retning enn høyere. Bv og vp mer enn s. Der hvor det er mer samarbeid er man mer positiv til felleutdanning. Studentene: med mer felles, noe økt motivasjon og tilbøyelighet til å ville velge samme utdanning etter tre år. Fra mer inndelte miljø: mer tilfreds med praktisk ferdighet.

11 Konklusjoner og anbefalinger 1. Økt samarbeid mellom utdanningene / forskning dette bør stimuleres. Studentene bør komme i kontakt med hele den sosialfaglige tradisjonen. 2. Brytning av synspunkt mellom interessenter. Særlig er det forskjell på hvordan yrkesfeltet og utdannerne ser på utdanningene. Utdanningene bør utformes gjennom en brytning av synspunkt fra interessentene. 3. Strukturelle endringer i BSV-utdanningene. Fullverdige bachelorutdanninger består. Master- og videreutdanninger i en modell. Spisskompetanse og hensyn til etterspørsel i yrkesfeltet. Altså: brede grunnutdanninger, mer spesifikke master- og videreutdanninger. Prosjektgruppen skisserer to alternative løsninger på dette.

12 Konklusjoner og anbefalinger 4. En ledelsesutfordring å tilrettelegge for mer samarbeid. En del organisatoriske utfordringer. Også utfordringer med koordinering overfor praksisfeltet. 5. Tematiske fellesnevnere med helsefagene. De sosialfaglige felleselementene fra Dialogforum inngår som grunnlag i prosjektet Felles innhold 6. Politisk utfordring. Fortsatt satsing på samarbeid (SAK-prosjektene). Utvikling av spørsmålet om hvem man samarbeider med. Skole, helse, velferd i sammenheng. Betydning for utdanning, forskning og innovasjon. Videre trengs en avklaring av kompetansekravene innen helse- og sosialutdanningene. Avvikling av dagens rammeplaner.