Oppfølging av samspillsmeldingen Utdanning for velferd. Samspill i praksis * En retningsmelding

Transkript

1 Oppfølging av samspillsmeldingen Utdanning for velferd. Samspill i praksis * En retningsmelding Det handler om helse- og sosialfagutdanningenes bidrag til kvalitet i alle ledd av helse- og velferdstjenestene (* Meld St nr 13 ( )

2 Disposisjon Innrettingen av Meld St nr 13 ( ) Utdanning for velferd. Samspill i praksis Noen særtrekk ved profesjonsutdanninger Utdanningspolitiske signaler i meldingen Litt om Universitets- og høgskolerådet (UHR) Prosjekt Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene (sosialfagprosjektet) Prosjekt Kvalitet i praksisstudier

3 Innrettingen av Meld St nr 13 ( ) Utdanning for velferd. Samspill i praksis Utenfra-perspektivet: Endringene i samfunnet satt inn i et overordnet folkehelseperspektiv på nødv. utviklingen av og i velferdstj. store reformer i velferdstjenestene siste 10 år for å møte endrete og nye behov for innhold, organisering og styring av tjenestene (forvaltningsreformer og endringer i (nye) lovverk, f.ex. bortimot profesjonsnøytral helse- og omsorgstjenestelov) Stiller andre/nye/større krav til kompetanse i alle deler av helse- og velferdstjenestene Forutsetter mer samspill og samarbeid innad, på tvers og over nivåer av tjenester og tiltak; stikkord som sammensatte behov, livsløpstenking, tiltakskjeder, pasientforløp, team-organisering osv Derfor: Helse- og velferdsrettete profesjonsutdanninger må utvikles i tråd med endringene i yrkesfeltet, for å sikre tilgang på kandidater med relevant og god kompetanse på alle nivå

4 Noen særtrekk ved profesjonsutdanninger Kilder: tekster av professorene Terum og Grimen, SPS, HiOA Formålet med utdanningen ligger utenfor utdanningen selv: formålet med utdanningen er knyttet til profesjonsutøvelsen i en yrkesrolle, stilt overfor oppgaver som skal løses - sammen med noen, der ute Kunnskapsgrunnlaget bygger på mer eller mindre forskningsbasert innsikt fra mange fagdisipliner. Fragmentert. Kan være vanskelig å se hva som er det profesjonsdefinerende faget/profesjonsfaget, det som skaper helhet, sammenheng og retning, det som profesjonen selv jobber for å styrke gjennom fagutvikling og forskning H-Grimen: Nøkkelbegrep er «praktiske synteser» det at teoretisk og praktisk/erfaringsbasert kunnskap settes inn i meningsfulle sammenhenger som vil si at de er knyttet til utøvelsen av yrkesrollen: Det handler altså alltid om «for nokon, for bestemte formål, under bestemte omstende»

5 Utdanningspolitiske signaler i meldingen Når formålet med utdanningen ligger utenfor utdanning selv, blir spørsmålet: Hvem skal ha innflytelse på definisjonen av sluttkompetansen for yrkesrettete bachelorgradsprogrammer, videreutdanninger og mastergradsprogrammer? Samspillsmeldingen er klar her: Samspillet mellom utdanning og arbeidsliv skal styrkes Helse- og velferdstjenestene skal få større innflytelse på kompetansemål, pensum, innhold i og organisering av helse- og velferdsutdanningene Samspillet mellom de ulike utdanningene skal styrkes Særlig vekt på innføring av TPS og styrking av samarbeid på tvers av nærstående utdanninger om utdanningskvalitet og praksisnær forskning

6 Forts. om utdanningspolitiske signaler i meldingen Hovedmodell: Brede grunnutdanninger og spesialisering på videreutdannings- og mastergradsnivå Bred i betydning å kvalifisere til videre læring i ulike yrkeskontekster/ på flere arenaer. Ingen etatsutdanninger heller ikke ønsket fra tjenestene Tydeliggjøre en felles, velferdsfaglig kompetanseplattform for alle utdanninger til velferdsstatens yrker, og sikre en god balanse mellom denne og den fag- og profesjonsspesifikke kompetansen i hver enkelt utdanning Utrede utvikling av felles innhold Erstatte rammeplaner med felles forskrift for felles innhold og mindre styring fra KD av det profesjonsfaglige overlate det mer til partene? Styrke den samlete sosialfaglige kompetansen gjennom videreutvikling av BSV-utdanningene, i tråd med kompetansebehovene i helse- og velferdstjenestene Utrede muligheter for mer/sterkere faglig samordning Økt kvalitet og relevans i praksisstudiene Med mer

7 Praksis -studier UHR/ Profesjonsrådet for farmasi: Prosjekt 3+2-modell for farmasiutdanningen i Norge

8 UHR og UHRs rolle i det som skjer ER: Universitets- og høgskolerådet (UHR) er en medlemsbasert organisasjon for akkrediterte, statlige og private universiteter og høgskoler som betaler en medlemskontingent. Rådgivende! Er IKKE: et underbruk av KD, ikke et direktorat: Har ingen bestemmende myndighet over hver enkelt UHinstitusjon eller enkeltutdanninger Alt UHR gjør, gjør de på oppdrag fra UH selv De som gjør jobben i råd, utvalg eller prosjekter, er repr fra utdanningene selv, og fra deres samarbeidspartnere i praksisfelt/yrkesfelt Det er opp til hver institusjon om de vil følge de råd eller retningslinjer som utvikles gjennom UHR-samarbeidet og prosjekter UHR står ansvarlig for Derfor: UHR er en frivillig fellesarena for nasjonalt koordinert arbeid med kvalitetsutvikling av høyere utdanning og forskning.

9 Organisasjonskart - UHR Representantskapet Nasjonale fakultetsmøter Samfunnsvitenskap Historisk filosofisk Realfag Jus Odontologi Medisin + ca 40 fagråd Styret Sekretariatet Administrasjonsutvalget Forskningsutvalget Utdanningsutvalget Nasjonale råd for Helse og sosialfagutd. Lærerutdanning Teknologisk utdanning Økonomisk adm. utd. Nasjonale profesjonsråd for Psykologiutdanning Farmasiutdanning Designutdanning Arkitektur Beregningsutvalget Bibliotekutvalget Lærebokutvalget EFV Forhandlingsutvalget Museumsutvalget Kvinner i forskning Publiseringsutvalget EFV

10 Nasjonale prosjekter UHR tar ansvar for 1. SAK i sosialfag: Prosjekt Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene (Sosialfagprosjektet) 2. Prosjekt Kvalitet i praksisstudier (Praksisprosjektet) 3. Kommer trolig våren 2014: Prosjekt Felles innhold UHR tar ansvar for nasjonal koordinering av disse prosjektene fordi alternativet vil være at KD setter ut oppdragene til personer og fagmiljøer som ikke på samme måte vil kunne sikre forankring og legitimitet for arbeidet som skal gjøres, hos dem det mest angår: Utdanningene og deres samarbeidspartnere i praksis- og yrkesfelt

11 Hensikten med sosialfagprosjektet 16 UH-institusjoner tilbyr 35 BSV-utdanningsprogram. KDs formuleringer: «For å møte kunnskaps- og kompetansebehovene på det sosialfaglige området i alle deler av velferdstjenestene, er det behov for mer robuste fag- og forskningsmiljøer. Målet med oppdraget er å legge til rette for en nasjonalt koordinert prosess som bidrar til dette gjennom økt samarbeid, tydeligere arbeidsdeling og økt faglig konsentrasjon (SAK) med utgangspunkt i de tre store grunnutdanningene.» (=til barnevernspedagog, sosionom og vernepleier)

12 Et to-delt prosjekt over 2 3 år Første fase i prosjektet (2013) skal omfatte tiltak for å tydeliggjøre og styrke utviklingen av en felles sosialfaglig basiskompetanse gjennom de nevnte grunnutdanningene. Andre fase i prosjektet (2014) skal stimulere til tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene når det gjelder utdanning og forskning UHR fikk aksept i KD for en prosjekt- og framdriftsplan som la avgjørende vekt på å bruke god tid på del 1 av prosjektet

13 Sosialfagprosjektets tematiske hovedfokus i 2013: HVA ER SOSIALFAGLIG KOMPETANSE, sett fra hovedaktørenes synsvinkel og ansvarsområder? Hva kan identifiseres som felleselementer i en sosialfaglig basiskompetanse ut fra BSV-utdanningene, og hva vil være profesjonsspesifikk kunnskap og kompetanse? OG: Hva skal læres hvor og når? To læringsarenaer ifht. kvalitet i utdanningsløpene: UH har hovedansvaret for utdanningskvalitet, men er helt avhengig av arbeidslivet/ praksisfeltene for å lykkes To læringsarenaer ifht yrkeskvalifisering og målet om livslang læring: Arbeidsgiver har hovedansvaret, men er avhengig av tett samarbeid med UH for å sikre kvalitet og riktig nivå i arbeidslivets kunnskaps- og kompetansebyggingen

14 2013: Tre prosesser i gang for å få fram et kunnskapsgrunnlag for videre samarbeid 1. En lokal, utdanningsdrevet prosess: 16 UH har fordelt seg på 13 lokale arbeidsgrupper med tverrprofesjonell deltakelse fra utdanningene (lærere og studenter), og med deltakere fra førstelinjen i samarbeidende praksisfelt. Rapport leveres nå. 2. En forskningsdrevet prosess: Forskere ved Senter for profesjonsstudier, HiOA, gjennomfører to holdnings- og kunnskapssonderende forskningsprosjekter på oppdrag fra prosjektet 3. En forankringsprosess: Repr. for partene i arbeidslivet og utdanningene arbeider sammen i et Dialogforum

15 Om arbeidet i de 13 tverrprofesjonelle, lokale gruppene: Har i høst jobbet fram 13 rapporter som svarer på følgende spørsmål: Profesjonsutdanningenes selvforståelse som sosialfaglig utdanning Hvordan forstås etterspørselen etter «sosialfaglig kompetanse» Læringsutbyttebeskrivelser som grunnlagsmateriale for dialog og samarbeid Hvordan forstås kravet om «mer robuste fag- og forskningsmiljø» på det sosialfaglige utdanningsområdet Det profesjonsfaglige selvbildet 10 år fra nå: Hva mener arbeidsgruppen bør kjennetegne en god sosionom? en god barnevernspedagog? en god vernepleier? en god sosialarbeider?

16 Om forskningsprosjektene ved SPS SPS gjennomfører to holdnings- og kunnskapssonderende forskningsprosjekter på oppdrag fra prosjektet: A. Praksisnærhet og utdanningserfaringer. En survey-undersøkelse til ca 750 faglig tilsatte ved de 16 UH-institusjonene +intervjuer + oppsum andre u.s. + rapportene som kommer inn fra UH-gruppene B. Sosialfaglig kompetanse og forståelsesmåter. Dokumentanalyse, intervjuer, komparativt perspektiv Oppstart våren 2013 Leveranse del-rapporter begge prosjekter nov-des 2013, trolig videreføring av arbeidet i 2014 Resultater og trender presenteres på konferansen

17 Om arbeidet i Dialogforum Dialogforum er et svar på behovet for en forankringsprosess for videre dialog mellom UH-sektoren og helse-, arbeids- og velferdstjenestene Her deltar NAV v/arbeids- og velferdsdirektoratet, Bufdir, Helsedirektoratet, KS og LO/FO, samt en faglig leder fra hver av de tre utdanningsgruppene NSO invitert, men har ikke klart å stille med repr per nå Dialogforum fikk i mandat å bli kjent med hverandres syn på og arbeid med utvikling av sosialfaglig kompetanse i tjenestene og i utdanningene, og å utvikle omforente forslag til hva som er kjernetema i den felles, sosialfaglig kjernekompetanse/basiskompetanse i disse utdanningene Skrive en rapport med forslag til hva det er viktig å gå videre på, i et samarbeid mellom BSV-utdanningene og tjenestene Leverer sin rapport desember 2013 Essens presenteres på dialogkonferansen

18 Hva nå? Fra alle tre prosessene kommer det nå inn rapporter med skriftlige innspill til prosjektet, som gir innspill til diskusjoner om hva som skal til for å tydeliggjøre og styrke utviklingen av en felles sosialfaglig basiskompetanse gjennom BSV-utdanningene Dialogkonferansen den 9. januar 2014 oppsummerer hvor vi er kommet, og hva som skal skje videre. Plan for 2014 er under arbeid: Det vil bli fordelt midler til prosjekter lokalt som bidrar til mer robuste fag- og forskningsmiljøer gjennom et tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og med praksisfeltet. Stikkord er tiltak for økt kvalitet og relevans i BSV-utdanningene!

19 Prosjekt Kvalitet i praksisstudier starter nå: «Målet med oppdraget er å gjennomføre et nasjonalt utviklingsarbeid som skal bidra til å heve kvaliteten og sikre relevansen i de eksterne praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene, slik at de kan møte framtidens kompetansebehov Prosjektplanen fra UHR skal beskrive den praktiske gjennomføringen, og vise hvordan både utdanningsinstitusjonene og helse- og velferdstjenestene på en likeverdig måte skal gis mulighet for å delta i gjennomføringen av oppdraget. Planen skal beskrive hvordan de ulike aktørene kan bidra, og hvilken rolle de skal ha i gjennomføringen Både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden skal involveres i arbeidet»

20 19 helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger med veiledet praksis: Oversikt over nasjonal fordeling av studieprogram ernær- farma- farma- orto- barne- antall utdprogram DBH-reg institusjoner som H-2013 tilbyr ings- søyt- søyt- tann- biopedi- ergo- fysioverns- følgende profesjonsrettete fysio- log log sor tar lege pleier ker pleier niør graf graf ker niør peut peut pleier gog nom institusjon psykoproviresep- tann- tanntekni- sykeinge- radio- audio- optiingeteratera- vernepeda- sosio- per UH- grunnutdanninger: lege antall år utdann 6 år 5 år 6 år 5 år 3 år 5 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år Universitetet i Tromsø, 1 Norges Arktiske universitet Universitetet i Oslo Universitetet i Nordland Universitetet i Bergen NTNU Universitetet i Agder Universitetet i Stavanger Lovisenberg diakonale høgskole Høyskolen Diakonova Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Østfold Høgskolen i Volda Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Telemark Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Nesna Høgskolen i Narvik Høgskolen i Molde Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Harstad Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Bergen Haraldsplass diakonale høgskole Diakonhjemmet høgskole Betanien diakonale høgskole 1 1 totalt antall studietilbud per utdanningstype, og sum

21 OPPDRAGET INKLUDERER FØLGENDE 3 HOVEDPUNKTER: 1. «Vurdere behovet for endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning, med utgangspunkt i samfunnets behov. Arbeidet skal skje i et samarbeid mellom utdanningene og praksisfeltet, og se på hvilken rolle praksisstudier på ulike læringsarenaer skal ha i arbeidet med å sikre studentene et relevant læringsutbytte etter endt utdanning 2. Utarbeide forslag til kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene 3. Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som Iæringsarenaer»

22 The plot thickens: «Oppdraget avgrenses til å gjelde grunnutdanningene med tilhørende videre- og mastergradsutdanninger. Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) i helse- og sosialfagutdanningene er et utdanningspolitisk mål for å imøtekomme arbeidslivets behov for bedre tverrfaglig samarbeid i helse- og omsorgstjenestene. TPS skal, på bakgrunn av dette, være en del av oppdraget og knyttes til punkt 1 og 2 ovenfor.»

23 Kort om tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) Krav om tilrettelegging for (mer)tps i utdanningene og mer spesifikt i praksisdelene av studieforløpene, er en konsekvens av meldingens utenifra-perspektiv: Kjernen er tjenestenes behov for at fagpersonale med ymse utdanningsbakgrunn evner å initiere, utføre, utvikle og følge opp målrettet samarbeid på tvers av profesjoner, tjenester og tjenestenivåer, når det er nødvendig for å sikre den andre helhetlige og sammenhengende tjenester over tid ofte en forutsetning for egenmestring og økt grad av uavhengighet fra hjelpeapparatet. Kjernebegrepet er SAMARBEIDSLÆRING: Det ligger i ordet at det beskriver en bestemt aktivitet: å lære å samarbeide da holder det ikke å lære om betydningen av å samarbeide. Tjenestene mener at helt konkret læring av tverrprofesjonelt samarbeid bør få en større plass i grunnutdanningene, for slik å speile den tverrfaglige og teambaserte realiteten kandidatene vil møte «der ute» etter endt grunnutdanning

24 TPS i praksisprosjektet Gitt det som er antydet over, er utfordringen allerede i oppstarten av praksisprosjektet å ta stilling til 1. hvordan forventningen til mer og bedre bruk av TPS i utdanningene kan inngå i operasjonaliseringen av hvordan oppdragets del 1 og 2 kan løses: OG: Spørsmålet om hva som er riktig omfang og type praksis per utdanningstype Spørsmålet om hva som er de viktige kriteriene og indikatorene for kvalitet i praksisstudier 2. hvordan TPS, som faglig mål og pedagogisk virkemiddel, skal inkluderes i grunnlagspremissene for arbeidet med forslag til kriterier og indikatorer for kvalitet og relevans i praksisstudiene

25 Foreløpige tanker om nødvendige byggesteiner i prosjektet 1. Litteraturgjennomgang: Hva er gjort/skrevet om av undersøkelser/utredninger/forskning på praksisstudier og kvalitet i praksisstudier siste 5-10 år? Hva sier dette materialet om aktuelle kriterier og indikatorer for kvalitet og relevans i praksisstudiene? Om volum praksis i et utdanningsløp? osv 2. Kartlegging av nå-situasjon og særlige utfordringer* a) ved 31 UH-institusjoner/110 grunnutdanninger, pluss tilhørende videreutdanninger og mastergrader m/veiledet praksis, evt. også spesialistutdanningsløp som krever praksis. Studentenes stemme viktig her b) i praksisfeltet/på tjenestestedene som brukes som læringsarena under praksisstudier. Veiledernes stemme viktig her * mange deltema å identifisere og prioritere mellom under punktene a) og b) over, bl.a. i forhold til spørsmål om omfang og type praksis per utdanning, og kampen mellom antall praksisplasser vs fokus på kvalitet

26 Forts. om foreløpige tanker om nødvendige byggesteiner i prosjektet: 3. Analysere innsamlet norsk materiale, med sikte på å identifisere både felles og særfaglige utfordringer knyttet til type og volum praksisstudier per utdanning, og til kvalitetsarbeidet knyttet til praksisstudiene. 4. Samle et komparativt materiale: Samle info fra sammenlignbare land (et utvalg) om relevante utdanningsmodeller med integrerte praksisstudier, og nasjonale modeller/systemer for kvalitetssikring av praksisstudier 5. Utarbeide forslag til overordnete, nasjonale kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene 6. Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som læringsarenaer

27 Styringsmodell Oppdragsgiver Prosjekteier: Styringsgruppe: Prosjektleder/ prosessleder prosjektgruppe Arbeidsgrupper/ forskergrupper Referansegruppe(r) KD UHR v/ UHR-sekretariatet Lederne for UHRs seks fagstrategiske enheter for helse- og sosialfagutdanningene Studentrepresentant fra NSO Oppnevnte representanter for HOD/Hdir, BLD/Bufdir, AD/NAV, samt fra partene i arbeidslivet Styringsgruppesekretær fra UHR-sekretariatet UHR tilsetter egnet kandidat i midlertidig prosjektstilling, deltid, 1 år Styringsgruppen sikrer oppnevning av mellom 8 og 12 deltakere, sammensatt fra utdanningssiden (faglige + student) og fra sentrale praksisfelt Prosjektgruppen oppnevner og følger opp/deltar i det antall arbeidsgrupper som PG, med støtte fra SG, ser behov for i prosjektet Her skal alle interessentgrupper være med det kan derfor være aktuelt med etablering av flere referansegrupper for å sikre at prosjektgruppen får mest mulig utdannings- og praksisnær rådgiving underveis

28 Forslag til inndeling og fordeling av arbeidsoppgaver i prosjektet UHR/prosjektet setter ut følgende oppgaver som eksternt oppdrag: Prosjektgruppen (PG) selv, og eventuelle arbeidsgrupper (AG), oppnevnt av PG 1. Litteraturgjennomgang 2. Karlegging av nå-situasjonen og særlige utfordringer, - Samt få fram partenes syn på behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som læringsarenaer 1. Analysere innsamlet materiale fra litteraturgjennomgang og kartlegging 2. Samle inn komparativt materiale 3. Utarbeide forslag til overordnete, nasjonale kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene 4. Begrunne evt. forslag til endringer i volum og type praksisstudier per utdanning 5. Anbefale hvorfor/hvorfor ikke det bør etableres en ordning for godkjenning av praksissteder som læringsarenaer

29 Foreløpig framdriftsplan Skisse av prosjektplan og framdriftsplan til KD UHR inviterer til oppnevning av medlemmer til styringsgruppen - UHR vurderer aktuell prosjekt-/prosessleder for snarlig start - UHR avklarer mulig eksternt kompetansemiljø for oppdrag å utvikle og gjennomføre litteraturgjennomgang og kartleggingsundersøkelse November 2013 Prosjektsekretariatet innkaller til styringsgruppens første møte. Til behandling: - Introduksjon av prosess-/prosjektleder - Tolkning av mandat, avgrensinger, videreutvikling av foreslått prosjektplan og framdriftsplan. Interessentanalyse - Forslag til sammensetning av og mandat til prosjektgruppen - Forslag til tildeling av eksternt oppdrag til - Diskusjon av plan for videre arbeid med innretting og rammer for eksternt oppdrag - Møteplan for SG Oppnevning til prosjektgruppen (PG) Januar 2014 Etter avholdt SGmøte i januar Oppstart prosjektgruppen Oppstart PGs samarbeid med utreder/forsker februar 2014 Første statusrapport til KD på plan, oppstart og framdrift