Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Transkript

1 Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Status september 2014 Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 ( ) Utdanning for velferd. Samspill i praksis)

2 Praksis -studier UHR/ Profesjonsrådet for farmasi: Prosjekt 3+2-modell for farmasiutdanningen i Norge

3 19 helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger med veiledet praksis: Oversikt over nasjonal fordeling av studieprogram ernær- farma- farma- orto- barne- antall utdprogram DBH-reg institusjoner som H-2013 tilbyr ings- søyt- søyt- tann- biopedi- ergo- fysioverns- følgende profesjonsrettete fysio- log log sor tar lege pleier ker pleier niør graf graf ker niør peut peut pleier gog nom institusjon psykoproviresep- tann- tanntekni- sykeinge- radio- audio- optiingeteratera- vernepeda- sosio- per UH- grunnutdanninger: lege antall år utdann 6 år 5 år 6 år 5 år 3 år 5 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år 3 år Universitetet i Tromsø, 1Norges Arktiske universitet Universitetet i Oslo Universitetet i Nordland Universitetet i Bergen NTNU Universitetet i Agder Universitetet i Stavanger Lovisenberg diakonale høgskole 1 1 9Høyskolen Diakonova Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Østfold Høgskolen i Volda Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Telemark Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Nesna Høgskolen i Narvik Høgskolen i Molde Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Harstad Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Bergen Haraldsplass diakonale høgskole Diakonhjemmet høgskole Betanien diakonale høgskole 1 1 totalt antall studietilbud per utdanningstype, og sum

4 Gjennomgang av oppdraget som det står skrevet i oppdragsbrevet Målet med oppdraget er å gjennomføre et nasjonalt utviklingsarbeid som skal bidra til å heve kvaliteten og sikre relevansen i de eksterne praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene, slik at de kan møte framtidens kompetansebehov Prosjektgruppas forståelse langsiktig, utgangspunkt i reformer/planer utenfraperspektiv; svare på befolkningens behov Mulig sluttprodukt Bro ml UH-sektor og tjenestene Tettere kopling teori og praksis Bedre tjenester, mer yrkesrelevante utdanninger Studenter synliggjort som ressurs Økt status på utdanningsoppgaver i tjenestene

5 OPPDRAGET INKLUDERER 3 PUNKTER 1. Vurdere behovet for og foreslå endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning, med utgangspunkt i samfunnets behov. Arbeidet skal skje i et samarbeid mellom utdanningene og praksisfeltet, og se på hvilken rolle praksisstudier på ulike læringsarenaer skal ha i arbeidet med å sikre studentene et relevant læringsutbytte etter endt utdanning Prosjektgruppas forståelse mer praksis i kommuner, NAV, barnevern, privat sektor utfordrende at ikke alle tjenester er likt forpliktet Nytt system for kompetansekrav mulig forenkling? Bli enige om et minstekrav

6 Mulig løsning - diskusjon Arbeidsgrupper per profesjonsutdanning oppnevning, rammer, koordinering, leveranse? Benytte eksisterende, formelle møteplasser?? Mandat Utgangspunkt i litteratur, rapporter, styringskrav, læringsutbyttebeskrivelser - handlingsrom? Utgangspunkt i forslag til kriterier for kvalitet og relevans i praksisstudiene (neste punkt) Foreslå endringer og diskuter disse

7 2 Utarbeide forslag til kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene Prosjektgruppas forståelse UHR (2010), NOKUT og NIFU (2013) (2014) har beskrevet mange kjennetegn for god praksis Kriterier skal være på forskriftsnivå, og nedbrytbare Indikatorene skal diskuteres, men ikke valideres Risiko: kun fokus på det som kan telles, eller fokus som ikke gir mening der kvaliteten erfares Eksempler på kvalitetsområder (NIFU) Organisering, styring og struktur Samarbeid mellom yrkesfelt og utdanningsinstitusjon Praksisveiledning og kvalitetssikring av veiledning Relevante og gode praksisplasser Samarbeidslæring på tvers av sektorer og profesjoner Finansiering

8 Status Felles forståelse av hhv kriterier og indikatorer (H-dir) Sortere etter struktur-, prosess- og resultatindikatorer Råutkast med utgangspunkt i NIFU-rapport, ulike forskrifter, Utdanning + FoU=sant, U-Multirank Gode læringsutbyttebeskrivelser og en forståelse av hva som gir læring i praksis er viktig Sortering og prioritering pågår

9 3 Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som Iæringsarenaer Prosjektgruppas forståelse Henger sammen med punkt 2 Utrede behovet skaffe et kunnskapsgrunnlag Utfordres av ulike forpliktelse og uklare rammer Få/ingen sanksjoner i dag om rammeplanen ikke innfris Godkjenningsordninger vil måtte utløse ressurser Fire innsatsfaktorer som kan etterspørres? (jfr NIFU) Tilgangen til stabile og kompetente veiledere Felles retningslinjer og kriterier for vurdering av praksis Avtaleverk på institusjonsnivå Omfang og forutsigbarhet for antall og type pr.plasser

10 Status Oppsummert kravene til praksisstedet for legers spesialistutdanning, politiutdanning, grunnskolelærerutdanning, lektorutdanning, læreplasser for lærlinger i videregående skole Innhentet erfaringer med gjennomføring av godkjenning og konsekvenser av evt underkjenning Internkontroll? Tilsyn? NOKUT? HDIR?

11 Forts. fra oppdraget Oppdraget avgrenses til å gjelde grunnutdanningene med tilhørende videre- og mastergradsutdanninger Prosjektgruppas forståelse De som har veiledet praksis som en vesentlig del av utdanningen Status: Kartlegging pågår

12 Forts. fra oppdraget Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) i helse- og sosialfagutdanningene er et utdanningspolitisk mål for å imøtekomme arbeidslivets behov for bedre tverrfaglig samarbeid i helse- og omsorgstjenestene. TPS skal, på bakgrunn av dette, være en del av oppdraget og knyttes til punkt 1 og 2 ovenfor. Prosjektgruppas forståelse Sterk politisk føring, bør integreres både i 1, 2 og 3 TPS - lære om, av og sammen i praksis Status Supplert NIFUs rapport med mer litteratur om TPS Konkret formidling av erfaring overfor prosjektgruppa før evt konferanse Evt samarbeide med UHR-prosjekt Felles innhold

13 Forts. fra oppdraget I oppdraget inngår ikke å vurdere endret lovfesting og finansiering av eksterne praksisstudier. Dette utredes parallelt av en tverrdepartemental arbeidsgruppe. Imidlertid vil dette utviklingsarbeidet være viktig for å belyse behovet for endringer i rammebetingelsene, slik at de bedre understøtter formålet med de eksterne praksisstudiene. Praksisprosjektet kan gi velbegrunnede innspill til de som jobber med lovfesting og finansiering

14 Forts. oppdraget Prosjektplanen fra UHR skal beskrive den praktiske gjennomføringen, og vise hvordan både utdanningsinstitusjonene og helse- og velferdstjenestene på en likeverdig måte skal gis mulighet for å delta i gjennomføringen av oppdraget. Planen skal beskrive hvordan de ulike aktørene kan bidra, og hvilken rolle de skal ha i gjennomføringen Både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden skal involveres i arbeidet Dvs. både produkt og prosess

15 Styringsmodell Oppdragsgiver Prosjekteier Styringsgruppe Prosjektleder Prosjektgruppe Arbeidsgrupper/ forskergrupper KD UHR v/ UHR-sekretariatet Lederne for UHRs seks fagstrategiske enheter for helse- og sosialfagutdanningene (obs ny struktur fra høsten 2014) Studentrepresentant fra NSO Oppnevnte representanter for HOD/Hdir, BLD/Bufdir, AD/NAV, samt fra partene i arbeidslivet (Unio, LO/FO, KS, Spekter, Virke) Styringsgruppesekretær fra UHR-sekretariatet Styringsgruppeleder fra Hdir Prosjektleder fra St. Olavs Hospital, midl. prosjektstilling, 50 % Prosjektmedarbeider Silje Paulsen fra HMN RHF, 20 % Fra UH-sektoren: 6 representanter Fra de ulike praksisfeltene: 6 representanter (inkl. prosjektleder) Studentrepresentant Prosjektgruppen oppnevner arbeidsgrupper (oppg 1) og tar kontakt med ressurspersoner, forskningsgrupper ved behov Referansegruppe(r) Medlemmer av både styringsgruppe og prosjektgruppe sjekker ut i egen organisasjon mellom møtene. Etablerte møtearenaer og nettverk benyttes for erfaringsinnhenting og dialog.

16 Arbeidsform og involvering God ledelsesforankring, bred involvering og likeverdighet i arbeidet Åpenhet, informasjon osv. Oppdatert informasjon, aktuelle prosjekter og rapporter legges på Oppsøke formelle møteplasser, nettverk m.m Standard presentasjon, oppdateres Prosjektordliste Dialog- /høringskonferanser

17 Risikofaktorer - suksesskriterier Prosjektet Felles forståelse av oppdraget komplekst Oppdatert kunnskapsgrunnlag mye er gjort og skrevet Samsvar mellom prosjektets omfang og ressurser God ledelsesforankring jfr mange involverte, mye på spill God koordinering jfr mange parallelle prosjekter Implementering og endring Ulike lovmessige forpliktelser og finansiering utgjør en risiko for endring

18 Oppsummering og foreløpig tidsplan Tema Handlinger Foreløpig tidsplan Organisere prosjektet Planlegge arbeidet Involvering Styringsgruppe Prosjektgruppe Arbeidsgrupper Møteplasser Januar Mars Vurderes, opprettes og besøkes forløpende Oppdatere kunnskapsgrunnlaget Oppgave 2 Oppgave 3 Oppgave 1 Sammenfatte forslag til løsning Sluttrapport KD NIFUs oppsummering Innhenting av supplerende materiale/erfaringer Utarbeide et første utkast til kriterier og indikatorer Dialog og tilbakemelding Nytt utkast Skaffe erfaringer med godkjenningsordninger Evt undersøke behovet Gi et beslutningsgrunnlag Mandat til arbeidsgrupper m utgangspunkt i 2 (og 3) Sammenfatte et synspunkt Dialogkonferanse 2 og 3 Overleveringkonferanse April Pågår. Flere vil bli spurt September Oktober Desember November Oktober Mars 2015 Januar 2015 Høst 2015 Oktober 2015