Målet med oppdraget fra KD:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Målet med oppdraget fra KD:"

Transkript

1 UHR-prosjektet «Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene. Sosialfagprosjektet» Et prosjekt UHR tar på oppdrag fra KD, som ledd i departementenes oppfølging av den tverrdepartementale stortingsmeldingen Meld St 13 ( ) Utdanning for velferd. Samspill i praksis Målet med oppdraget fra KD: «For å møte kunnskaps- og kompetansebehovene på det sosialfaglige området i alle deler av velferdstjenestene, er det behov for mer robuste fag- og forskningsmiljøer. Målet med oppdraget er å legge til rette for en nasjonalt koordinert prosess som bidrar til dette gjennom økt samarbeid, tydeligere arbeidsdeling og økt faglig konsentrasjon (SAK) med utgangspunkt i de tre store grunnutdanningene.» Beskrivelse av oppdraget Prosjektet skal ha som mål: 1)Å definere sosialfaglig kompetanse slik at det bidrar til å styrke og videreutvikle de sosialfaglige felleselementene i dagens tre hovedutdanninger (utdanning til barnevernspedagog, sosionom og vernepleier). Forholdet mellom sosialfaglige felleselementer og profesjonsspesifikke bidrag til sosialfaglig arbeid må klargjøres. Det forutsettes at dette skjer i samspill med helse- og velferdstjenestenes uttrykte kunnskaps- og kompetansebehov. 1

2 Forts. beskrivelse av oppdraget 2) Å stimulere til tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene om innhold og organisering av de sosialfaglige utdanningene, i dialog med relevante yrkesfelt. 3) Å stimulere til samordnet forskningsinnsats i nært samarbeid med yrkesfeltene på tvers av studieprogrammer og utdanningsinstitusjoner som ledd i arbeidet med å utvikle mer robuste fag- og forskningsmiljøer. Forts. beskrivelse av oppdraget Oppdraget er to-delt: Den første delen (jf pkt 1) skal omfatte tiltak for å definere og styrke utviklingen av en felles sosialfaglig basiskompetanse gjennom de nevnte grunnutdanningene. Den andre delen (jf pkt 2 og 3) skal stimulere til tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene når det gjelder utdanning og forskning. Forts. beskrivelse av oppdraget Sosialfaglig utdanning på alle nivåer skal inviteres til å delta i SAKprosessen. Endringsarbeidet skal forankres både hos institusjonsledelsen og den faglige ledelsen, og en bredest mulig involvering av fagpersoner på tvers av institusjoner er en forutsetning. Oppdragets pkt 1 gjennomføres uavhengig av gjeldende rammeplaner. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket legges til grunn. Derav følger at institusjonene, som del av prosessen med å definere den felles sosialfaglige kompetansen, arbeider for en samordning av læringsutbyttebeskrivelsene på overordnet nivå. 2

3 BSV-prosjektet Klar bestilling i oppdragsbeskrivelsen fra KD om at NKR og læringsutbyttebeskrivelser skal legges til grunn for arbeidet, og at prosjektet ikke skal være bundet av føringer i gjeldende rammeplaner: «Oppdragets pkt 1 gjennomføres uavhengig av gjeldende rammeplaner. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket legges til grunn. Derav følger at institusjonene, som del av prosessen med å definere den felles sosialfaglige kompetansen, arbeider for en samordning av læringsutbyttebeskrivelsene på overordnet nivå.» Om fase 1 i prosjektet (2013) Tre parallelle prosesser utgjør fase 1 av prosjektet: En nedenfra og opp-prosess: En lokal, utdanningsdrevet prosess, ved at 16 UHinstitusjoner tar ansvar for å etablere eller delta i tverrprofesjonelle arbeidsgrupper med deltakelse fra de tre utdanningene og det lokale praksisfeltet. Hensikten er å utvikle mer felles kunnskap lokalt og regionalt om hvordan utdanningene og praksisfeltet, hver for seg og sammen, forstår og praktiserer utviklingen av sosialfaglig kompetanse hos studentene og i tjenestene. Kickoff for dette arbeidet er med samling på Gardermoen Prosjektets hovedfokus i 2013: HVA ER SOSIALFAGLIG KOMPETANSE, sett fra hovedaktørenes synsvinkel og ansvarsområder? Hva kan defineres som felleselementer av sosialfaglig kompetanse for BSV-utdanningene, og hva vil være profesjonsspesifikk sosialfaglig kunnskap og kompetanse? Hva skal læres hvor og når? I utdanningen, UH s hovedansvar: Bachelornivå og masternivå I yrkessammenheng, arbeidsgivers hovedansvar: Veiledet førsteår? EVU/livslang læring 3

4 Prosjektets hovedfokus i 2014 (under planlegging ut 2013) Basert på resultatene av de tre prosessene i 2013: Støtte til prosesser og prosjekter som sikter mot Nasjonal konsensus om læringsutbyttebeskrivelser for sosialfaglig kompetanse på programnivå, innad og på tvers av de tre profesjonsutdanningene. Bachelor- og masternivå Støtte til SAK-prosjekter som sonderer/etablerer/ videreutvikler nye samarbeidsformer mellom utdanningene og i partnerskap med yrkesfeltene det utdannes til. Fokus på innhold, organisering og praksisstudier. Barnevernspedagog Sosialfaglig kompetanse Sosionom Sosialfaglig kompetanse Sosialfaglig kompetanse Vernepleier Våre utdanningar har vokse fram som svar på samfunnet sitt kompetansebehov for å løysa sosial- og velferdspolitiske oppgåver. Er komplementære utdanningar, men også komplementære til mange andre utdanningar. Samfunnet blir stadig mer komplekst, og én type kunnskap alene kan ikke løse velferdsstatens utfordringer. 4

5 I FO har begrepet sosialfaglig blitt brukt som et samlebegrep for de felles perspektiver våre profesjoner bygger sine faglige tilnærminger på. sosialfaglig ikke betegner ett felles fag/en disiplin helsefag referer heller ikke til ett spesifikt fag/en disiplin, men er et samlebegrep om perspektiv og grunnlag for faglighet for helseprofesjonene. Det som forener utdanningene for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere er bevisstheten og kunnskapen om de sosialpolitiske/velferdspolitiske perspektivenes betydning for profesjonsutøvelsen. Det bidrar til den nødvendige kunnskapsutviklingen som også forener oss: kunnskapsutviklingen om hvordan forholdet mellom individ og samfunn påvirker og skaper sosiale problemer, for eksempel dårlige levevilkår, sosiale problemer, utstøting og avvik - og hva som kan gjøres med disse problemene og utfordringene. Dette er kunnskap som er viktig både i et forebyggende perspektiv, og i et behandlings- og oppfølgingsperspektiv, men som får forskjellig retning og innhold avhengig av om det er barnevernspedagog-, sosionom- eller vernepleierutdanning. Fagintegrerte utdanningsmodell. All kunnskap og kompetanse som skal tilegnes gjennom studiene bør relateres til den enkelte profesjons oppgaver og ansvar for nettopp å få retningen og fordypningskompetansen som samfunnsmandatene tilsier. Kunnskapen og kompetansen må tilegnes i en profesjonskontekst, hvor profesjonsutøvelsen bærer særskilte grunnpreg uavhengig av hvilket felt den utøves i. 5

6 Det er framtidens behov som må være styrende for utviklingen av utdanningene. Beskriving av framtidig behov må baseres på en analyse av faktiske behov i tjenestene og ikke en statistisk analyse av dagens nivå. Utdanningenes vilkår Manglende revidering av innholdet i utdanningene i tråd med ulike utredninger som har påpekt behov for styrking av kompetansen i feltene og utdanningene. Manglende styrking av utdanningenes økonomiske rammevilkår og derav utfordringer for kvalitetssikringsarbeidet. For eksempel har det vært stillstand i finansieringskategoriplassering og manglende effekt av kvalitetsreformen for disse utdanningene. Kunnskapsdepartementets manglende oppfølging av rammeplanen overfor utdanningsinstitusjonene. Mindre tid brukt i møte mellom studentene og ansatte ved utdanningsinstitusjonene (forelesninger, grupper, ferdighetstrening, praksisbesøk med mer.) Gjeldene politikk og strategi for å styrke sosialfaglig arbeid i tjenestene Lønns- og arbeidsforhold, velferdspolitikken og profesjonsutviklingen ses i sammenheng. Profesjonsutvikling / yrkesfaglig arbeid FO har utarbeidet plattform for utdanningspolitikk og kompetanseutvikling med profesjonsspesifikke plattformer som beskriver de kompetanse- og utviklingsbehov de ulike utdanningene har. 6

7 Bemanning og kompetanse etablere veiledningsordninger sikre systematisk oppfølging av nyutdannede barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere rett til kompetanseheving etter 2 år i arbeidsfeltet. rett til å få styrket sin kompetanse gjennom videreutdanning/spesialist-/ klinikerkompetanse / mastergrad. Enkelte stillinger bør være forbeholdt kandidater med mastergrader, både profesjonsorienterte og feltspesifikke. Tjenestene må legge til rette for mer forskning innenfor våre fagfelt, og det må Opprette flere dr. gradsprogrammer som tar utgangspunkt i velferdstjenestenes kunnskapsbehov. Dette må skje i samspill mellom UH-sektoren og arbeidslivet. Autorisasjon og godkjenningsordningar Autorisasjon Autorisasjon av barnevernspedagoger og sosionomer er nødvendig. har direkte betydning for brukeres sikkerhet og gjør at faget blir gjenstand for en kontinuerlig vurdering av hva som er akseptabelt eller forsvarlig. Godkjenningsordninger godkjenner veilederkompetanse, har godkjenning som barnevernpedagog, sosionom eller vernepleier med spesialkompetanse og gir godkjenning som klinisk barnevernpedagog, sosionom eller vernpleier. under utarbeidelse en egen klinisk spesialistgodkjenningsording. Disse godkjenningsordningene representerer profesjonsutvikling, og veiledning gitt fra egen profesjon er et sentralt moment. FO mener arbeidsgiverne må forholde seg aktivt til disse ordningene i deres kompetanseutviklingsarbeid. FO mottar tilskudd over statsbudsjettet fra Helsedirektoratet for administrasjon av ordningene. Rekruttering rekruttere bredt til barnevernspedagog-, sosionom- og vernepleierutdanningene, særlig er menn og personer med minoritetsbakgrunn som er underrepresentert. Legitimiteten til profesjonene og fagene vil styrkes gjennom dette. Rekruttering til stillinger: bevissthet rundt hvilken særskilt kompetanse en trenger, etterspør og rekrutterer. Den profesjonsnøytrale lovgivningen i kommunene betinger etter vårt syn en større bevissthet om dette. Når det er særskilt kompetanse som ønskes, bør dette gjenspeile seg i utlysningstekst og stillingsbeskrivelse-/ kode, slik at barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere fremstår tydeligere i fagfellesskapene. 7

8 Forventninger til UH sektor høyt internasjonalt nivå. Utdanningenes faglige innhold, kvalifikasjonsnivå, omfang og lengde skal sikre at studentenes kunnskap og kompetanse fyller profesjonenes samfunnsmandat. For at profesjonsutdanningene skal holde et faglig høyt nivå og ha et særskilt fokus på spesifikk profesjonskompetanse, trengs det pedagogisk ansatte med samme bakgrunn. Opprettholde desentralisert utdanningsstruktur. nasjonal styring med utdanningene. Styrke de økonomiske rammene for utdanningene. Samspill mellom utdanninger og yrkesfelt sterk tilknytning til praksisfeltet. Praksisstudier er en sentral del av profesjonsdannelsen, hvor teori og kunnskap som tilegnes skal kunne anvendes og utforskes av den enkelte student i samspill med andre. Praksissteder som tilbys, må værerelevante for den enkelte profesjons kjerneområder. Minimum to praksisstudieperioder med veiledning fra egen profesjon. Kvalitetssikres gjennom formalisert samarbeid mellom studiestedene og praksisfeltet. Fagutvikling, forskning og utviklingsarbeid skal sikres innenfor arbeidsplassens daglige virksomhet. Flere forskningsprosjekter må ta utgangspunkt i problemstillinger fra velferdstjenestene og fagfeltene, og forskningskompetansen innen fagfeltene må heves. Forskningen må gjøres mer tilgjengelig for de ansatte. Vi mener studenter skal involveres i forskning på ulike studienivåer. 8

9 FOs syn på egen rolle ansvar og oppgaver FO sin rolle og ambisjon som profesjonsforbund er å være en tydelig aktør for at profesjonene selv er premissleverandører i fagutviklingsarbeid. Barnevernspedagogen, sosionomen og vernepleieren skal synliggjøres som sentrale og tydelige profesjoner innenfor velferdsstaten. De skal både bidra til å sikre legitimitet i tverrfaglig samarbeid og utfylle hverandre. Sosial kompetanse er et perspektiv som sammen med de sosial- og velferdspolitiske føringene og samfunnsoppdraget former ulike kunnskapstilfang til en profesjon Kunnskapsutviklingen om hvordan forholdet mellom individ og samfunn påvirker og skaper sosiale problemer, for eksempel dårlige levevilkår, sosiale problemer, utstøting og avvik - og hva som kan gjøres med disse problemene og utfordringene men har en retning. Tydeliggjøre de ulike profesjonene Andre forhold Profesjonslærere ved profesjonsutdanningene Styrking av finansiering av utdanningene Styrket praksis Profesjonsspesifikke og feltspesifikke mastere Krav til kompetanse ut i frå spesielle oppgåver 9

10 Utkast sluttrapport Hovedtema sosialfaglig sluttkompetanse Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse 1) Målgrupper og kontekst, utdanningenes samfunnsoppdrag 6) Veilednings- og oppfølgingskompetanse 10) Refleksivitet 2) Helse- og sosialpolitiske perspektiver, reformer og føringer for utviklingen av tjenestene, med konsekvenser for utdanningspolitikken 7) Prosesskompetanse og samarbeidskompetanse 11) Etikk 3) Systemkunnskap og forbedringskunnskap 8) Kompetanse i arbeidsinkludering som arbeidsprosess 12) Analytisk evne 4) Juss- og forvaltningskunnskap, økonomi- og ressursforståelse 9) Kompetanse i utøvelse av kunnskapsbasert praksis; 13) Faglig formidlingsevne 5) Arbeidsmarkeds- og arbeidslivskunnskap 14) Flerkulturell forståelse, forståelse av mangfold i alle former Tilbakemelding frå FO Avvise tanken om felles sosialfagleg sluttkompetanse / læringsutbytebeskrivelser Det profesjonsspesifikke og det sosialfaglege er to sider av same sak Sosialfaget heng saman med dei andre faga og desse påverkar og utdjuper kvarandre og skape den einskilde profesjone sitt unike sosialfaglege perspektiv Styrking av utdanningane gjennom: betre kunnskapom kvarnadres grunnlagsteoriar og arbeidsmetodar Helse- og sosialpolitiske mål og verkemiddel Kunnskap om begrep som makt/avmakt, mydiggjering/brukarmedverknad, Marginalisering/eksludering/fattigdom, integrering/inkludering/normalisering, utsatthet/vold/overgrep 10

11 Påpeiker at arbeidsmarkeds- og arbeidslivskunnskap har for stor plass, og at andre svært viktige område som t.d. habiliterin/rehabilitering og bustadsosialt arbeid ikkje er nemnt At arbeidslinjepolitikken ikkje er politisk nøytral, og utdanningsinstituasjonane må og påpeike kan slå negativt ut for utsette grupper Samarbeid vert lært i praksis Påpeike at da synes i større grad som eit organisatorisk problem enn eit utdanningsproblem Tverpolitisk samarbeidslæring (TPS) Styrking av forskingsmiljø/forskingsprosjekt mot dei sosialfaglege felta i smarbeid med tenesteområda 11

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes!

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Stortingsmeldingen Utdanning for velferd - Status og veien videre Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9.-10. september Sveinung Aune, representant i

Detaljer

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene (barnevern, sosialt arbeid, vernepleie)

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene (barnevern, sosialt arbeid, vernepleie) Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene (barnevern, sosialt arbeid, vernepleie) DJ - 14.04.2014 Meld. St. nr 13/KD UHR Sosialfagprosjektet (SAK) -Helse- og sosialutdanningene skal utvikle seg i samspill

Detaljer

AVDELING FOR SAMFUNNSFAG OG HISTORIE. Sosialfagprosjektet

AVDELING FOR SAMFUNNSFAG OG HISTORIE. Sosialfagprosjektet Sosialfagprosjektet KD-oppdrag til UHR om utdanning for sosialfagleg arbeid og oppfølging av Meld.St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis. Stortingsmeldinga viser til endringar i yrkesfeltet

Detaljer

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene 15.10.2015 NFE-HS Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene 2013-2015 Resultater og anbefalinger Dag Jenssen Oversikt Et ledd I KDs oppfølging av St.meld.nr 13, 2011-2012 Utdanning for velferd. Samspill

Detaljer

Om kompetanseutvikling i barnevernet

Om kompetanseutvikling i barnevernet Om kompetanseutvikling i barnevernet FO landsstyre vedtok 11. juni 2009 følgende om NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet Befringutvalget overleverte NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet

Detaljer

Plattform for utdanningspolitikk og kompetanseutvikling

Plattform for utdanningspolitikk og kompetanseutvikling Plattform for utdanningspolitikk og kompetanseutvikling (Vedtatt på FOs kongress november 2010. Profesjonsspesifikke avsnitt vedtatt på landsstyremøte i oktober 2011) Mennesker som trenger hjelp fra velferdsstaten

Detaljer

Oppfølging av Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis

Oppfølging av Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis Oppfølging av Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis Regjeringen satser bredt på utvikling av helse- og velferdstjenestene. For et fortsatt bærekraftig system, der pasienter

Detaljer

Prinsipper for struktur og styring i helse- og sosialfagutdanningene i høyere utdanning

Prinsipper for struktur og styring i helse- og sosialfagutdanningene i høyere utdanning Prinsipper for struktur og styring i helse- og sosialfagutdanningene i høyere utdanning 3 hovedarenaer for velferdstjenester Helse- og omsorgssektor Arbeidslivsorientert sosialsektor og barne- og familievern;

Detaljer

Prosjekt Felles innhold

Prosjekt Felles innhold Prosjekt Felles innhold Bergen 1.juni 2015 Nanna Hauksdottir prosjektleder Felles innhold: Oppfølging av St.meld. 13 (2011-2012) «Samspillsmeldingen» Er helse- og sosialfagutdanningene på høyde og front

Detaljer

Utdanning for velferd. Workshop om utdanning Lena Engfeldt Seniorrådgiver

Utdanning for velferd. Workshop om utdanning Lena Engfeldt Seniorrådgiver Utdanning for velferd Workshop om utdanning 11.11.2011 Lena Engfeldt Seniorrådgiver Motivasjon for meldinga Hvorfor denne meldingen? Demografiutvikling, endret sykdomsbilde, mer kunnskapsintensive yrker

Detaljer

Kvalitet og innhold i bioingeniørstudentenes praksis

Kvalitet og innhold i bioingeniørstudentenes praksis Kvalitet og innhold i bioingeniørstudentenes praksis Jane Glende Seksjonsleder Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus Praksisprosjektet Kvalitet i praksisstudiene i helse og sosialfaglig høyere

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) Sluttfasen

Detaljer

Innspill til stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning

Innspill til stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse Vår referanse Vår dato 16/00016-59 01.06.2016 Innspill til stortingsmeldingen

Detaljer

Praksis i helse- og sosialfagutdanningene

Praksis i helse- og sosialfagutdanningene Joakim Caspersen 12-06-14 Praksis i helse- og sosialfagutdanningene En litteraturgjennomgang NIFU-rapport 16/2014, Asbjørn Kårstein og Joakim Caspersen Oppdraget For det første å kartlegge hva som er skrevet

Detaljer

UHR-PROSJEKTET SOSIALFAGLIG KOMPETANSE OG BSV-UTDANNINGENE (SOSIALFAGPROSJEKTET) RAPPORT FRA DIALOGFORUM

UHR-PROSJEKTET SOSIALFAGLIG KOMPETANSE OG BSV-UTDANNINGENE (SOSIALFAGPROSJEKTET) RAPPORT FRA DIALOGFORUM UHR-PROSJEKTET SOSIALFAGLIG KOMPETANSE OG BSV-UTDANNINGENE (SOSIALFAGPROSJEKTET) RAPPORT FRA DIALOGFORUM - en diskusjonsarena for representanter for utdanningene til barnevern, sosialt arbeid og vernepleie

Detaljer

Fremtidens praksisstudier i HS-utdanning: Hvordan kan den gjøres mer relevant for tjenestene?

Fremtidens praksisstudier i HS-utdanning: Hvordan kan den gjøres mer relevant for tjenestene? Fremtidens praksisstudier i HS-utdanning: Hvordan kan den gjøres mer relevant for tjenestene? Med utgangspunkt i forslag til tiltak og anbefalinger i det nasjonale Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra

Detaljer

UNIVERSITETS-OG HØGSKOLERÅDET

UNIVERSITETS-OG HØGSKOLERÅDET UNIVERSITETS-OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions Til dekaner/instituttledere med ansvar for BSV-utdanninger Deres referanse: Vår rekranse: Vår dato: 13/59-11 10.05.2013

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET Konklusjoner og anbefalinger http:///documents/praksisprosjektet_sluttrapport_ver2.pdf Grete Ottersen Samstad,

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

1 1. m a i 2 1 2. Helsekonferansen 8. mai 2012

1 1. m a i 2 1 2. Helsekonferansen 8. mai 2012 1 1. m a i 2 0 1 2 Helsekonferansen 8. mai 2012 Agenda Utdanning av helsepersonell Omfang, to læringsarenaer - samspill Samspillmeldinga Unik, perspektivene Den gode retningen Utfordringene Praksisstudiene-/arenaene

Detaljer

Innspill til APs stortingsgruppe om FOs utdanningspolitikk

Innspill til APs stortingsgruppe om FOs utdanningspolitikk FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE APs stortingsgruppe Deres referanse Vår referanse Vår dato 14/00216-1 08.05.2014 Innspill til APs stortingsgruppe om FOs utdanningspolitikk FO

Detaljer

Stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene: Status og hovedperspektiver. Kunnskapsdepartementet Juni 2011

Stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene: Status og hovedperspektiver. Kunnskapsdepartementet Juni 2011 Stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene: Status og hovedperspektiver Kunnskapsdepartementet Juni 2011 Hovedperspektiver Tar utgangpunkt i nye og endrede kompetansebehov i helse- og velferdstjenestene

Detaljer

Utdanning for velferd. Fagseksjonsleder Bente S. Skagøy Programansvarlig Berit Hagen

Utdanning for velferd. Fagseksjonsleder Bente S. Skagøy Programansvarlig Berit Hagen Utdanning for velferd Fagseksjonsleder Bente S. Skagøy Programansvarlig Berit Hagen Quo vadis? Utdanning i dag 40 år fram i tid Utfordringen er å fokusere på det faglige kompetansebehovet i dagens og spesielt

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

GLØD- Nettverket 2016

GLØD- Nettverket 2016 GLØD- Nettverket 2016 KOMMUNESAMLING BARNEHAGEOMRÅDET 9.JUNI 2016 TRINE SAMUELSBERG, PBL GLØD Nettverket i Hordaland GLØD-Nettverket prioritert videreført etter at KD avsluttet prosjektet i 2014 Videreføringen

Detaljer

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd Samspill i praksis Er helse og sosial tatt like godt vare på? Sett fra et fagskoleperspektiv. Aud Larsen Leder i NUFHS Stortingsmeldingen favner: Helsetjenestene,

Detaljer

Det helsevitenskapelige fakultet. UHRs. 26. mars Arnfinn Sundsfjord, dekan Det helsevitenskapelige fakultet, UiT

Det helsevitenskapelige fakultet. UHRs. 26. mars Arnfinn Sundsfjord, dekan Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Det helsevitenskapelige fakultet UHRs meldingskonferanse 26. mars 2012 Arnfinn Sundsfjord, dekan arnfinn.sundsfjord@uit.no Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Gratulerer KD GOD retning, men laang tidshorisont

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

NSOs innspill til stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene

NSOs innspill til stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs innspill til stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene Vedtatt av NSOs landsstyre 28. november

Detaljer

Tale til Årets sosialarbeider 2016

Tale til Årets sosialarbeider 2016 Tale til Årets sosialarbeider 2016 I følge FOs statuetter skal: «Sosialarbeiderprisen gå til et FO-medlem eller ei gruppe FO-medlemmer som i særlig grad har utøvd godt sosialt arbeid eller bidratt til

Detaljer

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

Politisk prinsipprogram for SP HiOA Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr

Detaljer

FoU i profesjonsutdanninger med kort forskningstradisjon - Helse- og sosialfagutdanningene

FoU i profesjonsutdanninger med kort forskningstradisjon - Helse- og sosialfagutdanningene Lysaker KD, NFR og UHR 14.Oktober 2016 FoU i profesjonsutdanninger med kort forskningstradisjon - Helse- og sosialfagutdanningene Nina Waaler Prorektor Kort om helse- og sosialfaglige utdanningene 15 av

Detaljer

Høringsuttalelse evaluering av avdelingsstrukturen

Høringsuttalelse evaluering av avdelingsstrukturen Høringsuttalelse evaluering av avdelingsstrukturen Fra: Avdeling for helse- og sosialfag Dato: 26. mars 2010 1. Innledning og generelle kommentarer AHS er organisert i seks studieprogrammer. Programmene

Detaljer

Nord universitet med regionalt fokus Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag

Nord universitet med regionalt fokus Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag Nord universitet med regionalt fokus Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag Nord universitet: Opprettet 01.01.16 tidligere Høgskolen i Nesna, Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord- Trøndelag

Detaljer

Barnevernspedagogen Utdanningen og profesjonen

Barnevernspedagogen Utdanningen og profesjonen Barnevernspedagogen Utdanningen og profesjonen Barnevernspedagogen Innledning Barnevernspedagogutdanningen er en sosialarbeiderutdanning rettet mot barn og unge som er unik i verdenssammenheng. Barnevernspedagogens

Detaljer

Felleselement i sosialarbeiderutdanningene begrunnelser og konsekvenser for sosialfaglig kompetanse

Felleselement i sosialarbeiderutdanningene begrunnelser og konsekvenser for sosialfaglig kompetanse Prosjektsøknad: Felleselement i sosialarbeiderutdanningene begrunnelser og konsekvenser for sosialfaglig kompetanse Vi viser til Universitets- og høgskolerådets utlysing 05. 02. 2014 i forbindelse med

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren

Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren Sak 38f-2014 Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren Helsedirektoratet har invitert de regionale helseforetakene til å gi tilbakemelding på forslag til nytt

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppstartkonferanse for utdanningsspesifikke arbeidsgrupper, februar 2015 Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen

Detaljer

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Oslo 16. oktober 2015 «Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids-

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

UHR-PROSJEKTET SOSIALFAGLIG KOMPETANSE OG BSV-UTDANNINGENE (SOSIALFAGPROSJEKTET):

UHR-PROSJEKTET SOSIALFAGLIG KOMPETANSE OG BSV-UTDANNINGENE (SOSIALFAGPROSJEKTET): UHR-PROSJEKTET SOSIALFAGLIG KOMPETANSE OG BSV-UTDANNINGENE (SOSIALFAGPROSJEKTET): PROSJEKTGRUPPENS RAPPORT FRA FASE 1 AV SOSIALFAGPROSJEKTET: Oppsummeringer, drøfting og forslag til videre arbeid - basert

Detaljer

Rapport fra arbeidsgruppe vernepleie.

Rapport fra arbeidsgruppe vernepleie. Rapport fra arbeidsgruppe vernepleie. Ferdigstilt 04.09.2015 Oppsummering. Anbefalinger og begrunnelser Medlemmene i arbeidsgruppen for vernepleierutdanningen har bestått av representanter fra utdanningen,

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 Politisk prinsipprogram for SP HiOA Vedtatt 22. oktober 2013 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon

Detaljer

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

Politisk prinsipprogram for SP HiOA Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr

Detaljer

Oppfølging av samspillsmeldingen Utdanning for velferd. Samspill i praksis * En retningsmelding

Oppfølging av samspillsmeldingen Utdanning for velferd. Samspill i praksis * En retningsmelding Oppfølging av samspillsmeldingen Utdanning for velferd. Samspill i praksis * En retningsmelding Det handler om helse- og sosialfagutdanningenes bidrag til kvalitet i alle ledd av helse- og velferdstjenestene

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt

Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt St.melding nr 13(2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis (samspillsmeldingen)

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppstartkonferanse for utdanningsspesifikke arbeidsgrupper, januar 2015 Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Prosjektgruppens anbefalinger Møte i Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet ved NTNU 3. mars 2016 Grete Ottersen Samstad, helsefaglig sjef St. Olavs Hospital Prosjektleder

Detaljer

Utfordringer for sektoren

Utfordringer for sektoren Utfordringer for sektoren Noen viktige tema sett fra UHR Jan I. Haaland Styreleder UHR og rektor NHH Hovedtema UHRs strategi og rolle Noen viktige saksområder Statsbudsjett: Innspill og reaksjoner Studieplasser

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Samspill og praksisnærhet i BSV-utdanningene. Historien. Samspill og praksisnærhet

Samspill og praksisnærhet i BSV-utdanningene. Historien. Samspill og praksisnærhet i BSV-utdanningene. Historien Status ved inngangen til 1970-årene: Tre høyest ulike utdanninger Sosionomutdanningen Treårig, profesjonalisert, teoretisk fundament Postgymnasial, nærmest høyskoleutdanning

Detaljer

Bioingeniører inn i fremtiden

Bioingeniører inn i fremtiden Bioingeniører inn i fremtiden Nye krav nye roller nye forventninger Patricia Ann Melsom Seniorrådgiver NITO BFI Kort presentasjon av NITO BFI NITO organiserer 78000 ingeniører, bioingeniører og teknologer

Detaljer

Tverrfagleg samarbeid i skulen

Tverrfagleg samarbeid i skulen 1 Tverrfagleg samarbeid i skulen god og trygg skulekvardag for alle elevar 3 Denne brosjyra er blitt til i samarbeid mellom Utdanningsforbundet og Fellesorganisasjonen (FO). Målet er å klargjere nokre

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020 Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020 Mål og innhold Kompetansestrategien gjelder for perioden 2014-2020. Strategiens mål er å: rekruttere og beholde flere

Detaljer

2012-2015 STRATEGIPLAN

2012-2015 STRATEGIPLAN 2012-2015 STRATEGIPLAN Innhold Innledning... 3 Visjon og verdigrunnlag... 3 JobbIntros eierforhold... 3 Kvalitetspolitikk... 4 JobbIntros samfunnsoppdrag... 4 Tjenesteleveranser og utvikling... 5 Fagutvikling...

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Status 06.06.14 Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill

Detaljer

Prioritering i utdanningene - hvordan ruster vi fremtidens farmasøyter?

Prioritering i utdanningene - hvordan ruster vi fremtidens farmasøyter? Prioritering i utdanningene - hvordan ruster vi fremtidens farmasøyter? Farmasidagene okt 2016 Prioritering i Helse-Norge Thrina Loennechen, Institutt for farmasi Det Helsevitenskaplige fakultet UiT-Norges

Detaljer

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Theory and Methods in Supervision for students at bachelor in social work 15 ECTS VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner

KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Møtested Oslo Møtedato 2.-4. mars 2003 Saksbehandler: Øyvind Meling Saksdokumenter: Kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for diakoner

Detaljer

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Ved begrunnet tvil om studentens skikkethet skal det foretas en

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene (Sosialfagprosjektet)

Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene (Sosialfagprosjektet) UHR-prosjektet: Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene (Sosialfagprosjektet) Rapport til Universitets- og høgskolerådet fra regional arbeidsgruppe ved Høgskolen i Sør- Trøndelag og Høgskolen i Nord-Trøndelag

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Status september 2014 Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd.

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

Lene Krakk Lilledal Diakonhjemmets høgskole, Rogaland (Forfall fredag) Jan Kaare Jernslett UiAgder

Lene Krakk Lilledal Diakonhjemmets høgskole, Rogaland (Forfall fredag) Jan Kaare Jernslett UiAgder PROTOKOLL FO-STUDENTENES AU-MØTE 19.-21. AUGUST 2011 Forbundskontoret, Mariboes Gate. Fredag 19.august kl. 17.00 søndag 21.august kl 16.00 Leder Nataniel Kristoffersen HiVolda Mob.: 40 55 07 68 eskil100@hotmail.com

Detaljer

Stortingsmelding nr. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis. LOs kommentarer til tiltak innen videregående opplæring:

Stortingsmelding nr. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis. LOs kommentarer til tiltak innen videregående opplæring: Stortingsmelding nr. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis LOs kommentarer til tiltak innen videregående opplæring: Regjeringen vil kartlegge elevenes motivasjon for å søke utdanningsprogram

Detaljer

Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring

Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring 1 Sak 8.5 Rekruttering og medlemsbevaring Forslag 8.51 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller for kongressen: Kongressen ber landsstyret om: Utarbeide

Detaljer

1 Kunnskapsdepartementet

1 Kunnskapsdepartementet 1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene.

UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene. UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene. Høgskolen i Harstad Arbeidsgruppen har bestått av: Instituttleder Vivi-Ann Pettersen, (leder gruppas arbeid) Seksjonsleder vernepleierutdanninga

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET Anbefalinger fra et nasjonalt utviklingsprosjekt gjennomført på oppdrag fra KD i perioden 2014 2015 Grete

Detaljer

Fra nestleder-ståstedet. Innlegg UHR s dekanskole Lise Iversen Kulbrandstad, nestleder UHR, rektor Høgskolen i Hedmark

Fra nestleder-ståstedet. Innlegg UHR s dekanskole Lise Iversen Kulbrandstad, nestleder UHR, rektor Høgskolen i Hedmark Fra nestleder-ståstedet. Innlegg UHR s dekanskole 9.10.2013 Lise Iversen Kulbrandstad, nestleder UHR, rektor Høgskolen i Hedmark å bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning, forskning og faglig og

Detaljer

Hvordan få til gode praksisplasser i framtiden?

Hvordan få til gode praksisplasser i framtiden? Hvordan få til gode praksisplasser i framtiden? Lederdagene 2016, Sandnes 18. og 19. oktober 2016 Bente Skulstad, Helsedirektoratet, leder av styringsgruppen i prosjekt, «Kvalitet i praksisstudiene i helse-

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Rapport fra arbeidsgruppe for praksis i barnevernpedagogutdanningen -arbeidsgruppe 12 i praksisprosjektet, del 1

Rapport fra arbeidsgruppe for praksis i barnevernpedagogutdanningen -arbeidsgruppe 12 i praksisprosjektet, del 1 Rapport fra arbeidsgruppe for praksis i barnevernpedagogutdanningen -arbeidsgruppe 12 i praksisprosjektet, del 1 Arbeidsgruppas sammensetning og prosess Egil Lyberg, Høgskolen i Østfold Hege Jordet, Høgskolen

Detaljer

SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE

SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE Oppdatert per 8. august 2015 Barnevern 24. april 2015 Sak 6/2015. Kort diskusjon om en eller to-tre sosialarbeiderutdanninger. Forslag om uttalelse/notat om rapport fra UHR-prosjektet

Detaljer

GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing

GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing Bård Vegar Solhjell Kunnskapsminister Tora Aasland Forsknings- og høyere utdanningsminister Halvdan Skard KS Helga Hjetland Utdanningsforbundet Sigrun Vågeng

Detaljer

Profesjonsutøvelse mellom fag, bruker og forvaltning. Ph.d.-studium i helse- og sosialfag

Profesjonsutøvelse mellom fag, bruker og forvaltning. Ph.d.-studium i helse- og sosialfag Profesjonsutøvelse mellom fag, bruker og forvaltning Ph.d.-studium i helse- og sosialfag http://www.nokut.no/no/fakta/nokuts- publikasjoner/tilsynsrapporter/phd-studier/helse-og-sosialfag- Profesjonsutovelse-mellom-fag-bruker-og-forvaltning--Hogskoleni-Molde-og-Hogskulen-i-Volda/

Detaljer

Meld.St.19 Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen grunnlaget for ny rammeplan! Kurs for tillitsvalgte i barnehage Akershus 14.

Meld.St.19 Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen grunnlaget for ny rammeplan! Kurs for tillitsvalgte i barnehage Akershus 14. Meld.St.19 Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen grunnlaget for ny rammeplan! Kurs for tillitsvalgte i barnehage Akershus 14.juni-16 Meldingen ble lagt frem fredag 11.mars Steffen Handal var

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene: Sterke og svake sider ved dagens ordning, sett fra utdanningsinstitusjonenes side

Praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene: Sterke og svake sider ved dagens ordning, sett fra utdanningsinstitusjonenes side Praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene: Sterke og svake sider ved dagens ordning, sett fra utdanningsinstitusjonenes side Innlegg basert på UHR-rapport 2010: Fokus på praksisstudiene i helse-

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Bedre helse personen i sentrum Better health personcentredness Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Vedtatt i fakultetsledermøte 11.september 2014. INNHOLD 1. Bakgrunn... 3 1.1 Om fakultetet...

Detaljer

Per Nyborg: På tide med en faghøyskole?

Per Nyborg: På tide med en faghøyskole? Per Nyborg: På tide med en faghøyskole? Øivind Larsen Michael 2016; 13: 67 72. Michael intervjuer Per Nyborg vedrørende forslaget om en ny faghøyskole. Dette er en sak i emning der det er tunge krefter

Detaljer

Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest)

Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) Rektor Sigmund Grønmo UHRs representantskapsmøte Harstad 28. mai 2008 Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) UH-nett Vest

Detaljer