Rapport fra karakterpanel for Master i realfag

Transkript

1 Felles seminar og råds- og fakultetsøte UHR, NRT og NFmR Tromsø november 2015 Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt UiO

2 Panelets medlemmer: Carl Henrik Gørbitz (leder) Jan Petter Hansen Tore Kleppe Ingvald Erfjord Sekretær: Anne-Lise S. Hansen UiO UiB UiS UiA UiO

3 Forespørsel til lærestedene: A) Oppnådde resultater for mastergradseksamener V15? B) Praktisering av tidsfrister for innlevering? C) Frafall i løpet av studiet? D) Fordelingen mellom 30- og 60-stp masteroppgaver? E) Vurderingsform: A-F eller bestått/ikke bestått? F) Hvordan vurderes grensen for "bestått"? G) Sammenheng mellom oppnådd karakter på emner i teoretisk pensum og oppnådd karakter på masteroppgaven? H) Når brukes ekstern sensor?

4 I) Sammensetningen av karakterkommisjonen for vurdering av mastergrader og veileders rolle? J) Erfaringen med fagspesifikke karakterbeskrivelsene. K) Sammenheng mellom karaktersnitt i bachelorgraden karakteren på mastergradsarbeidet for 10 utvalgte studenter?

5 B) Tidsfrister for innlevering av mastergradarbeider praktiseres tilnærmet likt overalt dette til tross for at regelverk fastsettes lokalt Utsettelse gis bare ved sykdom eller tekniske problemer, og da vanligvis kun for et begrenset tidsrom Unntak: HiG Ingen melder at en eventuell utsettelse påvirker karaktersetting Panelets anbefaling: institusjoner som tilbyr samme type studium bør finne felles løsninger for å oppnå helt lik behandling

6 C) Frafall i løpet av mastergradsstudiet kan være vanskelig å måle, men synes totalt sett å være lavt Begrepet «frafall» er ikke entydig definert Overgang til andre studieprogrammer Permisjoner Ulike programmer melder om frafall mellom 4 % og 78 % For store programmer kan man regne med 10 % Panelets anbefaling: Frafallsproblematikk følges opp lokalt, men det kan være ønskelig med overordnede regler for hvor lenge en student kan være i permisjon eller være sykmeldt

7 D) Studienes ulike egenarter bestemmer tilbudet og fordeling av 30- og 60-studiepoengs masteroppgaver Noen har bare 30 eller bare 60 studiepoengs masteroppgaver Fordeling mellom de to typene kan variere innenfor to programmer ved samme institutt Lærerutdanning = 30 studiepoeng oppgave Panelets anbefaling: Resultatene av undersøkelsen tas til etterretning

8 E) Mastergradsarbeider vurderes alltid etter skalaen A-F Varierende for deleksamener i teoripensum avhengig av fagets/emnets karakter Høy andel «bestått/ikke bestått» for emner av praktisk karakter Panelets anbefaling: Resultatene av undersøkelsen tas til etterretning. Det poengteres at en god andel av teoripensum for mastergraden bør ha karakter A-F for å gi et godt grunnlag for sammenligning av kandidater til stipendiatstillinger

9 F) Det er betydelig usikkerhet med tanke på hva «Bestått» innebærer i forhold til karakteren E I emner med «Bestått/ikke bestått» vurderes «Bestått» som E noen steder, C andre steder Avklaring etterlyses Panelets kommentar: For et (fiktivt) emne som bruker A-F ett år for deretter å gå over til «Bestått/ikke bestått» året etter, virker det kunstig om en prestasjon som først gir E (en bestått karakter) ikke er «Bestått» året etter Oppfatningen av «Bestått» som C eller bedre antyder at en del studenter i dag får E på prestasjoner som strengt tatt skulle vært vurdert til «Ikke bestått», dvs. karakter F

10 Panelets anbefaling: A) «Bestått» gis for en prestasjon som ville fått karakter E eller bedre B) Bruken av karakteren E innskjerpes slik at den er i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket

11 G) Det er godt samsvar mellom karakterer i bachelorgraden, i teorieksamener i masterstudiet og karakter på mastergradsarbeidet Statistikk kan være mangelfull siden mange studenter har bachelorgrad fra en annen institusjon Panelets anbefaling: Resultatene av undersøkelsen tas til etterretning

12 H) Det er alltid ekstern sensor på mastergradsarbeider Betydelig sprik for teoriemner, også innenfor den enkelte institusjon Bruk av intern sensor kan være økonomisk motivert Panelets kommentar: Fordelene ved bruk av ekstern sensor understrekes: - En ekstern tilbakemelding er nyttig for kandidatens læringsprosess - Bidrar positivt til en nasjonal kunnskapsoppbygning - Gir nødvendig uhildethet ved karaktersetting Panelets anbefaling: Bruk av ekstern sensor tilstrebes i alle emner der det avlegges en ordinær eksamen.

13 Ekstern sensor velges ut etter anbefaling av veileder(e) Panelets kommentar: Det er flere uheldige sider ved en slik ordning: - Den utvalgte sensoren kan ofte ha uheldige bindinger til veileder - Sensor er ofte involvert i få oppdrag av samme type hvert år og har liten erfaring med vurderingsformer og karaktersettingsrutiner - Sensor ser ikke helheten i karaktersettingspraksisen ved institusjonen og nasjonalt

14 Panelets anbefaling: A) Institusjonen velger sensor, ikke veileder B) Sensor velges fra en nasjonal karakterkommisjon («pool») innenfor fagfeltet Trenger ikke være «Norges eneste/beste ekspert» Kan være emiriti Får bred, nasjonal erfaring på tvers av institusjoner Samme karakterskala for tilsvarende utdannelser C) For å få en effektiv eksamensavvikling settes det faste datoer eller tidsperioder for mastergradseksamener Redusert reisebehov Mulighet for mastereksamensseremonier etc.

15 I) Veileders rolle i kommisjonen som skal sensurere og sette karakter på masterarbeidet er varierende og uklar Veileder er med på å sette karakter: NMBU, NTNU, UiS Veileder er ikke med: Alle andre men deltar på ulikt vis Panelets kommentar: Det er flere grunner til at veileder ikke bør ha en formell rolle i eksamenskommisjonen: - Legger prestisje i å være kjent som «en som har flinke studenter», setter karakterer som bidrar til å opprettholde et slikt inntrykk - Ønsker å hjelpe sin kandidat ved opptak i konkurranse om en stipendiatstilling - Vil kunne føle seg ukomfortabel med å gi en svakere karakter til kandidaten enn denne hadde håpet på

16 Panelets anbefaling: Det etableres nasjonale ordninger som sikrer at veileder ikke er del av kommisjonen og ikke har noen rolle i den endelige karakterfastsettingen Veileder bør være tilgjengelig og kunne orientere kommisjonen om forhold som ikke uten videre kan leses av det skriftlige arbeidet Veileder kan også være til stede under den avsluttende eksamen (men ikke under karakterfastsettelsen)

17 J) De foreløpige erfaringene med de fagspesifikke karakterbeskrivelsene er positive Panelets anbefaling: Resultatene av undersøkelsen tas til etterretning

18 K) Det er god sammenheng mellom karakterene for emner i bachelorgraden og karakteren på masterarbeidet Data for 10 utvalgte studenter ved de ti lærestedene viser ingen systematiske trender Noen går opp, noen går ned Panelets kommentarer: Sett i lys av C- kravet om opptak til masterstudiet bidrar dette til å forklare hvorfor prosentandelen som får karakterene D og E på masternivået er lavere enn for enkeltemneeksamener på bachelornivå A B C D E

19 Det registreres en tydelig motstand mot «å begynne å gi D er og E er til studenter som er vant til å få C er og B er på bachelorgraden» Ubehagelig å sende studenter ut på arbeidsmarkedet med en E på vitnemålet F gir mulighet for ny innlevering Kanskje ikke realistisk å forvente at E vil bli brukt i samme omfang på masternivå som på bachelornivå

20 A) Oppnådde resultater for mastereksamen avlagt våren 2014 og 2015 Karakteristiske trekk ved karakterfordelinger: B vanligste karakter A-andel > 10 % 18 % E nesten ikke brukt Biologi, UiB

21 Lokale og institusjonelle forskjeller: Biologi, UiO Molekylær biovitenskap, UiO

22 Fysikk, UiO Fysikk, UiB Panelets kommentarer: Store forskjeller i karaktersettingspraksisen gjenspeiler høyst sannsynlig ikke ulike prestasjonsnivåer Karaktersetting er et ledelsesansvar De som ikke forvalter ansvaret, må kunne miste det Ansvar forplikter!

23 Panelets anbefalinger: A) Det etableres nasjonale retningslinjer som bygger på en felles forståelse for og bruk av karakterskalaen for mastergradsarbeider B) Karakteren A forbeholdes fremragende prestasjoner («et i nasjonal sammenheng åpenbart forskertalent og/eller originalitet»), mens karakteren C innarbeides for den normalt gode prestasjonen 4,17 4,17 3,65 C) Institusjoner (fakultet eller institutt) som over tid (3-5 år eller minimum 50 studenter) ignorerer eller ikke evner å bruke karakterskalaen i samsvar med nasjonale retningslinjer, mister retten til å sette karakterer over en periode på tre år (karantene). Må bruke Bestått/ikke bestått i perioden. D) Dette formuleres som et krav om at gjennomsnittskarakteren ikke må være høyere enn B (4,0 når A = 5,0, B = 4,0 osv.)

24 Ekstern sensor velges fra en nasjonal karakterkommisjon («pool») innenfor fagfeltet Det etableres nasjonale ordninger som sikrer at veileder ikke er del av kommisjonen og ikke har noen rolle i den endelige karakterfastsettingen Institusjoner som over tid ignorerer eller ikke evner å bruke karakterskalaen i samsvar med nasjonale retningslinjer, formulert som et krav om at gjennomsnittskarakteren ikke må være høyere enn B, mister retten til å sette karakterer over en periode på tre år (karantene)