Bokstavkarakterer på masternivå

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bokstavkarakterer på masternivå"

Transkript

1 26. januar 2004 Bokstavkarakterer på masternivå Bjørn Erik Rasch Innledning Dette notatet følger opp et tidligere notat om bruken av bokstavkarakterer ved bacheloreksamener. Vi bygger på karakterstatistikk i perioden fra og med vårsemesteret 2000 til og med vårsemesteret 2003, altså de siste tre årene tallkarakterer ble benyttet ved instituttet. Alle sensurvedtak i denne perioden er med. Med smått og stort dreier det seg om sensurvedtak på hovedfagskurs (inkludert metode) og for hovedoppgaver. Ideelt sett burde tall fra andre universiteter som har uteksaminert statsvitere vært tatt med, men det har ikke vært mulig. Store studenttall ved Institutt for statsvitenskap i Oslo gjør imidlertid at dette lærestedet uansett vil veie tungt i en nasjonal statistikk. I fremstillingen nedenfor er alle sensurvedtak gitt samme vekt, til tross for at hovedoppgavekarakteren har gitt større uttelling på vitnemålet til den enkelte student enn hver kurskarakter. Vi foretar en viss skjønnsmessig korrigering av dette (ved å se hen til karakterfordelingen på hovedoppgaver når vi avrunder). Kvalitetskriterier det sentrale normalfordelingen kun indirekte betydning Først en kommentar om formålet med betraktningene som følger. Det er viktig å merke seg at bokstavkarakterer skal benyttes med utgangspunkt i både en absolutt og relativ komponent. Karakteren B er for eksempel definert relativt som en meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet, og absolutt som en prestasjon hvor evne til selvstendighet kommer til syne. 1 Til sammenligning krever karakteren A at det vises stor grad av selvstendighet. Til grunn for tallkarakterene vi tidligere benyttet har det ligget kun absolutte forestillinger om kvaliteten på prestasjonene. En 2,5 har gjenspeilet et visst kvalitetsnivå, men spør vi forskjellige sensorer vil vi sikkert få litt ulike verbale utlegninger av hva en laud egentlig står for. Noen vil kanskje si at de har gitt laud når en kandidat har jevnt gode pensumkunnskaper 1 De absolutte kravene er utdypet i de fagspesifikke kriteriene for statsvitenskap som ble vedtatt i fagrådsmøte Her sies følgende om B på masternivå: God innsikt i forskningslitteraturen på området. Behersker fagets teori og metode, god evne til vitenskapelig framstilling. Ved en A kreves til sammenligning bred innsikt, svært gode kunnskaper om fagets teori og metode og velutviklet evne til vitenskapelig framstilling. I tillegg skal studenten kunne formulere fruktbare og forskbare problemstillinger.

2 og har vist tilfredsstillende evne til vitenskapelig fremstilling, 2 mens andre vil si at de har måttet se spor av selvstendighet for å vurdere laud. 3 Uansett har vi ikke overraskende benyttet kvalitetskriteriene på en slik måte at det over tid og for større studentmasser fremkommer en normalfordeling. ECTS-systemet krever at bruken av bokstavkarakterer på masternivå over tid (og på nasjonalt nivå) skal respektere en fordeling med 10 % A, 25 % B, 30 % C, 25 % D og 10 % E. Her ser en bort fra de som ikke tilfredsstiller minimumskravene, og får F. Anvendelse av denne prosentfordelingen i forhold til det statistiske materiale som foreligger fra de siste årenes hovedfagseksamener, gir oss en operasjonalisering av de absolutte (!) kriteriene til grunn for bokstavkarakterene. Det vil altså si at hvis vi benytter bokstavkarakterene slik som materialet nedenfor viser (bl.a. slik at A tilsvarer området fra en svak 2,1 og bedre), og utelukkende tenker på besvarelsenes kvalitet på samme måte som vi har gjort tidligere, vil det av seg selv fremkomme en normalfordeling som respekterer ECTS-systemet krav (forutsatt at studentene vi får i årene som kommer ikke avviker klart fra studentene vi har hatt de senere årene). Slik må det også være all den stund karakterfastsettingen i faget er helt desentralisert. Det ville være uholdbart om eksamenskommisjoner skulle sette karakterer ut fra annet enn den følelse for kvalitet de har, og hva de mener er riktig nivå for en prestasjon i henhold til absolutte kvalitetskriterier. 4 Det er svært viktig å understreke at dette bare er mulig om vi ser store fagområder under ett over lengre tid (fortrinnsvis på nasjonalt plan). Et masterstudium i statsvitenskap omfatter flere typer eksamener. Det vil oppstå problemer hvis en trekker ut en viss type eksamener, for eksempel masteroppgavene, og tenker seg at normalkurven med ECTS-fordelingen skal komme til anvendelse på disse eksamenene isolert. 5 I et fag hvor vi har erfaring for at masteroppgavene (hovedoppgavene) gjennomgående har vært vurdert bedre enn kurseksamener, ville det innebære at vi måtte operere med flere kvalitetsskalaer på samme nivå av studiet. Det er ikke bare absurd, men også i realiteten upraktikabelt. Det sentrale regelverket understreker da også at en ikke skal skjele til prosentfordelingen ved enkelteksamener, og at den bare skal være retningsgivende når en ser store fagområder under ett over flere semestre (formulering fra vedtak i Universitetets studiekomité 14 oktober 2003). Resultater I Figur 1 vises fordelingen av alle karakterene som er gitt på hovedfag i statsvitenskap ved UiO over en treårs-periode fra våren Den tilsvarende fordelingen for grunn- og 2 Dette er (absolutte) betegnelser som i dag knyttes til bokstavkarakteren C. 3 Selvstendighetskravet kommer i dag først inn i bildet som kriterium ved bokstavkarakterene B og A. 4 Hvis det for eksempel over tid viser seg at det på masternivå samlet (og sett nasjonalt) blir for mange A er og B er ut fra ECTS-fordelingen med 10 prosent A og 25 prosent B, bør en justere kursen ved å praktisere kvalitetskravene litt strengere. 5 På fakultetet skal det uformelt visstnok være diskutert hvordan karakterer på hoved- eller masteroppgaver fordelte seg i høstsemesteret Denne typen diskusjon av et lite erfaringsmateriale revet løs fra konteksten bør en ikke i det hele tatt gi seg inn på, og av retningslinjene for praktisering av bokstavkarakterer går det klart frem at det ikke skal gjøres.

3 mellomfag var svakt høyreskjev med 2,62 som gjennomsnittskarakter og 2,5 som modus. Materialet fra hovedfag viser også en svakt høyreskjev normalfordeling. Gjennomsnittet ligger på 2,50. Modus i fordelingen er 2,4, men karakterene på begge sider av denne det vil si 2,3 og 2,5 benyttes nesten like hyppig. Det er dermed klart at en gjennomsnittlig prestasjon på masternivået ikke er identisk med en gjennomsnittsprestasjon på bachelornivået, og at innarbeidede kvalitetskriterier i en viss forstand bør praktiseres strengere på det mest avanserte nivået Antall sensurvedtak ,7 A 1,8 A 1,9 A 2,0 A 2,1 A 2,2 B 2,3 B 2,4 C 2,5 C 2,6 D 2,7 D 2,8 D 2,9 E 3,0 E 3,1 E 3,2 E 3,3 E 3,4 E 3,5 E 3,6 E 3,7 E 3,8 E 3,9 E 4,0 E Tallkarakterer (med bokstavkarakterer etter ECTS-fordelingen) Figur 1. Fordelingen av karakterer på hovedfag statsvitenskap Anvender vi ECTS-fordelingen på materialet i figuren ovenfor, får vi følgende forståelse av bokstakarakterene: A Fra og med 2,13 og bedre (A starter på en litt svak 2,1) B Intervallet 2,14 2,31 (karakterene 2,2 og 2,3 ligger innenfor intervallet) C Intervallet 2,32 2,49 (i praksis karakterene fra sterk 2,4 til en klar 2,5) D Intervallet 2,50 2,85 (fra svak laud og de hele karakterene 2,6 2,8) E Fra 2,86 til og med 4,0 (de hele karakterene fra 2,9 og svakere) Hvis vi benytter bokstavkarakterene på masternivå på den måten som (skjønnsmessig forenklet) fremgår av Tabell 1, vil vi være på rimelig trygg grunn. I tabellen er materialet fra bachelornivået også satt inn, og vi ser at vi ikke kan benytte nøyaktig den samme tallforståelsen av bokstavkarakterene på de to nivåene hvis ECTS-fordelingen skal

4 respekteres på sikt. Dette er naturlig i og med at det er en selektert studentmasse som tas opp på masterstudiet. En god del av disse studentene vil nok merke at de faller ned et karaktertrinn sammenlignet med det de oppnådde på bachelornivå. Tabell 1 BACHELOR TALLKARAKTERER MASTER A 1,8 1,9 2,0 2,1 2,2 2,3 B B 2,4 2,5 C C 2,6 2,7 2,8 D E 2,9 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 3,6 3,7 3,8 3,9 4,0 A D E Det ligger altså i kortene at karakterfastsettelsen i en viss forstand bør være strengere ved mastereksamener enn på lavere nivåer (ut over det som følger av at man selvsagt må kunne mer på et mer avansert nivå). Det er imidlertid ikke sikkert at det i praksis er så enkelt å operere med to skalaer på denne måten. Vi har i beregningene ovenfor tatt utgangspunkt i alle sensurvedtak ved instituttet over en gitt tidsperiode. Hvis vi bryter ned materialet på ulike typer eksamener, er det betydelige variasjoner å spore. Gjennomsnittet for alle sensurvedtak samlet er som nevnt 2,50. Hovedoppgavene har et snitt på hele 2,33. Det obligatoriske metodekurset har med 2,73 det klart svakeste gjennomsnittet. De valgfrie kursene 71 i alt i den aktuelle tidsperioden kommer ut med et snitt på 2,45. Den hyppigst forekommende karakteren i de samlede dataene er 2,4. Modus er én tiendedel bedre på hovedoppgavene og én tiendedel svakere på kursene.

5 Ikke noe av dette bør skape problemer i denne sammenheng, så lenge ECTS-fordelingen ikke søkes oppfylt på ulike deler av masterstudiet isolert. Det er ikke problematisk i forhold til gjeldende regelverk og retningslinjer at det gjennomgående gis gode karakterer på masteroppgaver. Det er også gode grunner at det blir slik: Instituttet bruker store ressurser på veiledning, det er ingen formell tidsbegrensning på arbeidet (i motsetning til kurseksamener), mange studenter har ikke ønsket å levere før de har fått signal om at oppgaven etter veileders mening er laudabel, osv. I figuren nedenfor vises karakterene som er gitt innenfor de ulike delene av hovedfaget. Den nederste kurven for metodekurset STV-621 viser bemerkelsesverdig stor spredning. (I alt er 418 metodeeksamener med, 793 eksamener på valgfrie kurs og 341 hovedoppgaver.) 300 Hovedoppgaver Metodekurs Hovedfagskurs Totalt (alle eksamener) 250 Antall sensurvedtak ,7 1,8 1,9 2 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7 2,8 2,9 3 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 3,6 3,7 3,8 3,9 4 Tallkarakterer Figur 2. Karakterfordelingen innenfor ulike deler av faget.

Rapport fra karakterpanel for Master i realfag

Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Felles seminar og råds- og fakultetsøte UHR, NRT og NFmR Tromsø 12-13 november 2015 Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt UiO Panelets medlemmer: Carl Henrik

Detaljer

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE Skala og retningslinjer Karakterskalaen løper fra A til

Detaljer

Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06. Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen

Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06. Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06 Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen Per Manne 29.10.2007 Forutsetninger Absolutt skala med utgangspunkt i generelle kvalitative beskrivelser vedtatt

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap

Nasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap Nasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap 1. Sammensetning og mandat Nasjonalt fagråd oppnevnte 9. Mars 2006 en komité som skal vurdere forskjellige sider av betydning

Detaljer

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Om harmonisering av karaktersetting av mastergradsoppgaver innenfor realfag Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO Studieutvalget

Detaljer

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008)

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Høsten 2003 ble det innført en ny nasjonal karakterskala basert på ECTS-systemet, en bokstavskala med 5 trinn

Detaljer

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning?

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Noe om læringsmål,

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk,

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, implementering på NTNU og på DMF Det medisinske fakultet, NTNU internt seminar 4. oktober 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen 40 år gammel konstatering, motivasjon

Detaljer

Rapport Karakterpanel teknologiske fag

Rapport Karakterpanel teknologiske fag Rapport Karakterpanel teknologiske fag Periode: Våren 2005 og høsten 2005 Bakgrunn I rapporten fra karakterpanelet for teknologiske fag for perioden høst 2003, vår 2004, og høst 2004 er det gitt en oversikt

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for biologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for fysikk og teknologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Norsk matematikkråd satte våren 2006 ned følgende karakterpanel for å vurdere praksis i 2005 ved bruk av det nye karaktersystemet:

Detaljer

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN Fastsatt av Rektor 25.10.2016 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av

Detaljer

Forslag til karakterbeskrivelser for masteroppgaver i matematikk

Forslag til karakterbeskrivelser for masteroppgaver i matematikk NMR ÅRSMØTE 2003 VEDLEGG SAK: Bokstavkarakter i praksis Tom Lindstrøm (revidert19/11-2002): Forslag til karakterbeskrivelser for masteroppgaver i matematikk Det er en klar stemning ved Matematisk institutt,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 04.11.08 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,

Detaljer

Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO. Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO

Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO. Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO 21.03.2014 Hva sier en topptung karakterfordeling om lærestedet?

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 27.06.13 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,

Detaljer

Fag og nivåspesifikke karakterbeskrivelser for mastergradsoppgaver i biologi

Fag og nivåspesifikke karakterbeskrivelser for mastergradsoppgaver i biologi Fag og nivåspesifikke karakterbeskrivelser for mastergradsoppgaver i biologi Forslag utarbeidet av Instituttleder Jarl Giske, UiB Instituttleder Trond Schumacher, UiO Kontorsjef Anne Høydal, UiT Saken

Detaljer

Eksamensformer og prestasjoner

Eksamensformer og prestasjoner UiO: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Eksamensformer og prestasjoner Dagsseminar om papirløs eksamen. Trondheim 17. november 2014 Ketil Mathiassen Universitetet i Oslo. Det untdanningsvitenskapelige

Detaljer

ÅRSPLAN 2003 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den

ÅRSPLAN 2003 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den Sosialantropologisk Institutt ÅRSPLAN 2003 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den 03.04.2003 Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Årsplan 2002 Sosialantropologisk institutt

Detaljer

Sensorveiledning for masteroppgaver ved Institutt for fysikk

Sensorveiledning for masteroppgaver ved Institutt for fysikk 1 av 13 Sensorveiledning for masteroppgaver ved Gjelder for følgende studieprogram MTFYMA Sivilingeniør i fysikk og matematikk (1 semester - 30 studiepoeng) MTNANO Sivilingeniør i nanoteknologi (1 semester

Detaljer

Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt:

Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt: Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt: Karakterbruk i UH-sektoren http://www.uhr.no/documents/karakterrapport_sluttrapport_31 0506.pdf Karakterrapport

Detaljer

KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET. Karakterkonferansen Per Manne

KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET. Karakterkonferansen Per Manne KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET Karakterkonferansen 23.10.2014 Per Manne Analysegruppen 2013 2014 Gunnar Bendheim, HiST Svein Gladsø, NTNU Grete Lysfjord, UiN Per Manne, NHH (leder) Kirsti

Detaljer

Master i idrettsvitenskap

Master i idrettsvitenskap Studieplan: Høst 2016 Master i idrettsvitenskap Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. desember 2015 Innhold Studieplan:... 1 Master i idrettsvitenskap... 1... 1 Navn... 3 Omfang...

Detaljer

En eller to sensorer? Et eksperiment

En eller to sensorer? Et eksperiment Utkast (09.05.08) En eller to sensorer? Et eksperiment Bjørn Erik Rasch Sara Kristine Eriksen *) Institutt for statsvitenskap Universitetet i Oslo SAMMENDRAG I dette notatet undersøkes to forhold knyttet

Detaljer

Rapport fra nasjonal kommisjon for vurdering av karaktersetting på masteroppgaver i statsvitenskap, avgitt 10. desember 2007

Rapport fra nasjonal kommisjon for vurdering av karaktersetting på masteroppgaver i statsvitenskap, avgitt 10. desember 2007 1 Rapport fra nasjonal kommisjon for vurdering av karaktersetting på masteroppgaver i statsvitenskap, avgitt 10. desember 2007 Innledning Nasjonalt fagråd i statsvitenskap fungerer som karakterpanel innen

Detaljer

DELEGASJON TIL Å FASTSETTE SENSURORDNINGER, EVALUERINGSORDNINGER OG OPPNEVNING AV SENSORER VED MUSIKKONSERVATORIET

DELEGASJON TIL Å FASTSETTE SENSURORDNINGER, EVALUERINGSORDNINGER OG OPPNEVNING AV SENSORER VED MUSIKKONSERVATORIET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET SAK KF 09-12 Til: Fakultetsstyret ved Det kunstfaglige fakultet Møtedato: 17.02.2012 Arkivref.: 2012/640 DELEGASJON TIL Å FASTSETTE SENSURORDNINGER, EVALUERINGSORDNINGER OG OPPNEVNING

Detaljer

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven 27.02.17 Knut Mørken, Ragnhild Kobro Runde, Tone Skramstad BAKGRUNN OG DISKUSJONSPUNKTER Vi er pålagt å gi masteroppgaven en emnebeskrivelse.

Detaljer

Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning. Bjarne Strøm, SØF/NTNU UHR s karaktersamling 24. oktober 2013

Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning. Bjarne Strøm, SØF/NTNU UHR s karaktersamling 24. oktober 2013 Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning Bjarne Strøm, SØF/NTNU UHR s karaktersamling 24. oktober 2013 1 Om prosjektet Prosjektet utført ved Senter for økonomisk forskning (SØF) på oppdrag av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Sensorveiledning Masteroppgave i voksnes læring og Masteroppgave i rådgivning

Sensorveiledning Masteroppgave i voksnes læring og Masteroppgave i rådgivning 1 av 5 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap Dato: 09.01.2012 Sensorveiledning Masteroppgave i voksnes læring og Masteroppgave i rådgivning

Detaljer

Klarer vi å samordne karakterbruken?

Klarer vi å samordne karakterbruken? Klarer vi å samordne karakterbruken? UHRs karaktersamling 28. oktober 2010 Iver Bragelien Leder, Nasjonalt råd for økonomisk-administrative fag (NRØA) Dekan for masterutdanningen, Norges Handelshøyskole

Detaljer

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Om harmonisering av karaktersetting av mastergradsoppgaver innenfor realfag Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO UiB

Detaljer

HVORDAN BEHANDLES MASTERSØKERE SOM HAR EN AVSLUTTET MASTERGRAD FRA FØR? - DRØFTINGSSAK

HVORDAN BEHANDLES MASTERSØKERE SOM HAR EN AVSLUTTET MASTERGRAD FRA FØR? - DRØFTINGSSAK Studiestyresak: 03/11 Saksnr.: 10/3834 Møte: 26. januar 2011 HVORDAN BEHANDLES MASTERSØKERE SOM HAR EN AVSLUTTET MASTERGRAD FRA FØR? - DRØFTINGSSAK BAKGRUNN: På studiestyremøte 3. november stilte representant

Detaljer

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser 29. mars 2016 Bakgrunn Dette må betraktes som en prøveforelesning over oppgitt tema. Jeg visste ingenting om NOKUTs rammer for emnebeskrivelser da jeg fikk oppdraget. Bakgrunn Dette må betraktes som en

Detaljer

Matematikkarakterer for kullet H-06

Matematikkarakterer for kullet H-06 Tom Lindstrøm 10/7-2007: Matematikkarakterer for kullet H-06 Høsten 2006 og våren 2007 underviste jeg henholdsvis MAT 1100 og MAT 1110 for den samme studentgruppen. Dette notater er et forsøk på å forstå

Detaljer

Tilsynssensors rapport , Institutt for kriminologi og rettssosiologi

Tilsynssensors rapport , Institutt for kriminologi og rettssosiologi Ragnhild Sollund NOVA Postboks 3223, Elisenberg, 0208 Oslo rso@nova.no Tlf.22541302 Det juridiske fakultet Postboks 6706 St.Olavs plass 0130 Oslo Ved dekan Hans Petter Graver Kopi til Frode Lyshaugen,

Detaljer

Bruken av karaktersystemene. Kvalitetssikring, rapporter og diskusjon om mulige tiltak

Bruken av karaktersystemene. Kvalitetssikring, rapporter og diskusjon om mulige tiltak Til: Fra: Universitetets studiekomité Universitetsdirektøren Sakstype: Diskusjonssak Møtesaksnr.: Sak 1 Møtenr. 2-10 Møtedato: 18.3.2010 Notatdato: 10.3.2010 Arkivsaksnr.: 2008/20474 Saksbehandler: STA

Detaljer

Studieplan for opplæringsdelen i PhD-programmet ved Universitetet i Bergen, Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Studieplan for opplæringsdelen i PhD-programmet ved Universitetet i Bergen, Det samfunnsvitenskapelige fakultet Studieplan for opplæringsdelen i PhD-programmet ved Universitetet i Bergen, Det samfunnsvitenskapelige fakultet STUDIERETNING GEOGRAFI OG STUDIERETNING SYSTEMDYNAMIKK (Godkjent av dekanus ved Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR INGENIØRUTDANNING Gjeldende fom. høsten 2009 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Revidert vår 2009 1-ÅRIG FORKURS Vedlagte studieplan er utarbeidet

Detaljer

Fullmaktssak Forskriftsendringer - utdanning. Dokumenter: a) Saksframlegg. Forslag til vedtak:

Fullmaktssak Forskriftsendringer - utdanning. Dokumenter: a) Saksframlegg. Forslag til vedtak: US-SAK NR: 95/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: JAN OLAV AASBØ SAKSBEHANDLER: BJØRG EKERHOLT DYSVIK ARKIVSAK NR:2006/283 Fullmaktssak Forskriftsendringer

Detaljer

Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur

Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur Notat NOTAT Til: Styret Fra: Senterleder Sakstype: Orienteringssak Saksnr: O-sak 4 Møtedato: 21.10.2013 Notatdato: 14.10.2013 Saksbehandler:

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver i meteorologi og oseanografi ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver i meteorologi og oseanografi ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver i meteorologi og oseanografi ved Geofysisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3950 MASTEROPPGAVE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG SAMFUNN GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05.

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3950 MASTEROPPGAVE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG SAMFUNN GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05. RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3950 MASTEROPPGAVE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG SAMFUNN GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05.2016) I. Formelle kriterier Forkunnskapskrav for å kunne avlegge

Detaljer

Hva er en god masteroppgave?

Hva er en god masteroppgave? Masterkonferanse Osterøy Mars 2008 Institutt for data- og realfag Høgskolen i Bergen Innhold Formål med oppgaven 1 Formål med oppgaven 2 3 4 Hovedsaklig hentet fra Masteroppgave i informatikk: Retningslinjer

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Studier Saksnr: O-sak 3 Møtedato: 12. desember 2013 Notatdato: 5. desember 2013 Saksbehandler:

Detaljer

Karakterrapport for 2009 med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA)

Karakterrapport for 2009 med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) rapport for med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) vedtatt av NRØA 12. 10. 2010 1 Innledning Høsten 2003 ble det innført

Detaljer

FORVALTNING AV KLAGESAKER VED UNIVERSITETET I TROMSØ

FORVALTNING AV KLAGESAKER VED UNIVERSITETET I TROMSØ Godkjent av universitetsdirektøren august 2011. Oppdatert av seksjonsleder Joakim Bakkevold og seniorrådgiver Tor-Erik Fossli, Avdeling for utdanning, 18. august 2011. Kapittel 14 FORVALTNING AV KLAGESAKER

Detaljer

Emnerapport 2013 vår, KJEM202 Miljøkjemi

Emnerapport 2013 vår, KJEM202 Miljøkjemi Emnerapport 2013 vår, KJEM202 Miljøkjemi Faglærers vurdering av gjennomføring Praktisk gjennomføring KJEM202 er et kurs som har studenter fra en rekke institutter ved MNF. Det er totalt 24 dobbelttimer

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Innføring av nye karakterbeskrivelser for masteroppgaver

Innføring av nye karakterbeskrivelser for masteroppgaver Innføring av nye karakterbeskrivelser for masteroppgaver I 2003 ble dagens bokstavkarakterskala innført. Skalaen går fra A til F, og karakterene er kvalitativt beskrevet. I årene etter at denne karakterskalaen

Detaljer

VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR SIVILINGENIØRFAKULTETENE

VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR SIVILINGENIØRFAKULTETENE NTNU Forvaltningsutvalget for Norges teknisk-naturvitenskapelige sivilingeniørutdanningen universitet ved NTNU 5. 10. 2005/KEM/OF/ÅS og GB (FUS) VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR

Detaljer

Generelle karakterbeskrivelser for UH-sektoren

Generelle karakterbeskrivelser for UH-sektoren Generelle karakterbeskrivelser for UH-sektoren Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet Avlevert 10 12 08 1. Innledning Utdanningsutvalget i Universitets- og høgskolerådet

Detaljer

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre. Studieplan Masterprogram i veiledningspedagogikk studieplan Navn Oppnådd grad Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Masterprogram i veiledningspedagogikk Masterprogram i rettleiingspedagogikk

Detaljer

Regler for avslutning av Masterstudiet i realfag ved Institutt for kjemi

Regler for avslutning av Masterstudiet i realfag ved Institutt for kjemi Regler for avslutning av Masterstudiet i realfag ved Institutt for kjemi Innhold Formål Veiledende retningslinjer for avslutning av masterstudiet ved Institutt for kjemi, NTNU Utdrag fra Forskrift om studier

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Om vekttall, eksamen og karakterer

Om vekttall, eksamen og karakterer Norges teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU Institutt for konstruksjonsteknikk notat Gjelder: Om vekttall, eksamen og karakterer Til: Undervisningsutvalget ved Institutt for konstruksjonsteknikk

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Semesteroppgaven vil kunne erstatte den nåværende obligatoriske oppgaven i alminnelige forvaltningsrett.

Semesteroppgaven vil kunne erstatte den nåværende obligatoriske oppgaven i alminnelige forvaltningsrett. NOTAT Til: PMR Dato: 5.11.2015 Forslag til nye evalueringsformer for JUS2211 Kort om bakgrunn og formål I innstillingen fra arbeidsgruppen for alternative evalueringsformer ble det foreslått nye evalueringsformer

Detaljer

Rita Iren Olsen, Studieseksjonen. Gruppeleder for eksamen- og studentsaker tilknyttet profesjonsstudiet i medisin

Rita Iren Olsen, Studieseksjonen. Gruppeleder for eksamen- og studentsaker tilknyttet profesjonsstudiet i medisin Rita Iren Olsen, Studieseksjonen Gruppeleder for eksamen- og studentsaker tilknyttet profesjonsstudiet i medisin Klagebehandling karakterfastsetting og formelle feil Endret praksis i offentliggjøring av

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE Universitets- og høgskolerådet (UHR), Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt) 1/8/2012 2 Contents Bakgrunn...2

Detaljer

INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI

INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI SAMFUNNSØKONOMI SIDE 337 INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI Vedtatt i Styret 9.11.2004, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 20.01.2011. INNLEDNING

Detaljer

Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer

Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer http://www.hioa.no/studier/lov-og-regelverk/retningslinjer-for-oppnevning-og-bruk-avsensorer Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer Fastsatt av studieutvalget 13. juni 2013 med hjemmel i forskrift

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Utfyllende regler for realfagstudiene ved NTNU

Utfyllende regler for realfagstudiene ved NTNU Utfyllende regler for realfagstudiene ved NTNU Utfyllende regler til Forskrift om studier ved NTNU for realfagstudier av 15.08.2017 erstatter utfyllende regler gjeldende fra 01.08.15. Utfyllende regler

Detaljer

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45. UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Detaljer

Innstilling fra masterkomiteen oppnevnt av Nasjonalt fagråd i statsvitenskap

Innstilling fra masterkomiteen oppnevnt av Nasjonalt fagråd i statsvitenskap Innstilling fra masterkomiteen oppnevnt av Nasjonalt fagråd i statsvitenskap Innhold 1. Sammensetning og mandat 2. Oversikt over masterprogrammer i statsvitenskap i Norge 3. Betydningen av ulikt antall

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Studieprogram M-ØKAD, BOKMÅL, 2016 HØST, versjon 05.feb.2016 03:02:16 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Termer på Terminus. Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket

Termer på Terminus. Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket Termer på Terminus Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket UHR og NPHs konferanse om kvalifikasjonsrammeverket Bergen 25. 26. januar 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Termer

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Tidligere skoleprestasjoner og rekruttering til og gjennomføring av allmennlærerutdanning

Tidligere skoleprestasjoner og rekruttering til og gjennomføring av allmennlærerutdanning Tidligere skoleprestasjoner og rekruttering til og gjennomføring av allmennlærerutdanning Arne Mastekaasa Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen

Karakterstatistikk for grunnskolen Karakterstatistikk for grunnskolen 2014-15 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 10. trinn våren 2015. Analysen baserer seg i hovedsak på tall publisert

Detaljer

Årsrapport fra programsensor

Årsrapport fra programsensor Årsrapport fra programsensor Navn: Anders Dysvik, Professor og Ph.D. Programsensor ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen Bachelorprogram i arbeids- og organisasjonspsykologi Oppnevnt for

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

INNLEVERINGSFRIST FOR MASTEROPPGAVER (60 SP) I VÅRSEMESTERET

INNLEVERINGSFRIST FOR MASTEROPPGAVER (60 SP) I VÅRSEMESTERET Studiestyresak: 02/12 Saksnr.: 2010/3834 Møte: 8. februar 2012 INNLEVERINGSFRIST FOR MASTEROPPGAVER (60 SP) I VÅRSEMESTERET Masterstudiet ved har normert studietid, som er 4 semester for heltidsstudenter.

Detaljer

Rammeplan for treårig revisorutdanning

Rammeplan for treårig revisorutdanning Rammeplan for treårig revisorutdanning Fastsatt 25. juni 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. Innledning...3 2. Formålet med utdanningen...3 3. Mål for studiet...3 4. Innhold...4 5. Struktur

Detaljer

3 Tid og sted Ordinær eksamen avholdes i mai/juni. Kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen avholdes i november/desember

3 Tid og sted Ordinær eksamen avholdes i mai/juni. Kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen avholdes i november/desember KAPITTEL 9c Utfyllende bestemmelser for avsluttende eksamen (MED-500); kandidater og kommisjoner Erstatter Utfyllende bestemmelser for eksameni MED-500, Utfyllende bestemmelser for muntlig eksamen MED-500

Detaljer

Studieplan, årsenhet idrett

Studieplan, årsenhet idrett Studieplan, årsenhet idrett Campus Alta 2016-2017 IRS-fak. Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. februar 2016 Innhold Studieplan, årsenhet idrett... 1 Navn... 3 Omfang... 3 Læringsutbytte... 3

Detaljer

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET J UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions Til UHRs medlemsinstitusjoner med rett til å tildele ph.d. grad Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 11/113-46

Detaljer

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 1: Allment om gradene Det teologiske Menighetsfakultet tildeler gradene bachelor,

Detaljer

Brukerveiledning til FS-rapportene

Brukerveiledning til FS-rapportene 1 Brukerveiledning til FS-rapportene 754.001 Gjennomføringsfakta emne Rapporten gir gjennomføringsfakta om studenter på et emne for gjeldende semester og studentenes studieprogramtihørighet. 755.001 Gjennomføringsfakta

Detaljer

Utfordringer med de to karakterskalaene.

Utfordringer med de to karakterskalaene. Utfordringer med de to karakterskalaene. Karakterbeskrivelse av D og E uegnet for profesjonsutdanningene? Behov for nasjonal samordning av krav til bestått når skalaen B/IB velges brukt? Unni Vågstøl,

Detaljer

Panel A Medisin, ernæring, odontologi, psykologi. Jarle Vaage MEDFAK, Universitetet i Oslo

Panel A Medisin, ernæring, odontologi, psykologi. Jarle Vaage MEDFAK, Universitetet i Oslo Panel A Medisin, ernæring, odontologi, psykologi Jarle Vaage MEDFAK, Universitetet i Oslo Morten Erik Berge, odontologi, Universitetet i Bergen Christine Henriksen, klinisk ernæring, Universitetet i Oslo

Detaljer

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Tilsynssensors Årsrapport Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Av Førsteamanuensis Eldar Bråten Institutt for sosialantropologi Universitetet i Bergen 20. april 2010

Detaljer

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Bjørnar Alseth og Are Turmo Oktober 2009 Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innhold Innledning 3 Teknisk analyse

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: PMR Dato: 25.08.2014 Deres ref.: Vår ref.: 2014/625 Fremleggsnotat: Masteroppgaver. Læringsmål, veiledning, sensur og karakterbeskrivelser Bakgrunn På bakgrunn

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

Diskusjonsnotat: Ett opptak til master i statsvitenskap

Diskusjonsnotat: Ett opptak til master i statsvitenskap Diskusjonsnotat: Ett opptak til master i statsvitenskap Fra: AU Til: Programrådet Dato: 8. desember 2008 1. Hvorfor ett opptak? Instituttet skal sikre at studieprogrammene våre er så gode og attraktive

Detaljer

Retningslinjer for behandling av klagesaker ved VID vitenskapelige høgskole

Retningslinjer for behandling av klagesaker ved VID vitenskapelige høgskole Retningslinjer for behandling av klagesaker ved VID vitenskapelige høgskole Fastsatt av rektor 18. desember 2015 med hjemmel i 4-7 i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler, i forskrift

Detaljer

Studieplan; årsenhet idrett

Studieplan; årsenhet idrett Studieplan; årsenhet idrett Campus Tromsø 2016-2017 IRS-fak. Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. februar 2016 Innhold Studieplan; årsenhet idrett... 1 Navn... 3 Omfang... 3 Læringsutbytte...

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU ( )

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU ( ) RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3900 - MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05.2016) I. Formelle kriterier Forkunnskapskrav for å kunne avlegge eksamen i GEOG3900: fullført

Detaljer

Utført av Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ILOS, faglærer LATAM3501.

Utført av Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ILOS, faglærer LATAM3501. EVALUERING LATAM3501 Utført av Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ILOS, faglærer LATAM3501. Innledning og oppsummering Kurset er på 10 studiepoeng og består av 4 seminarer og 3 personlige veiledninger

Detaljer

1. studenter. 3. administrativt ansatte

1. studenter. 3. administrativt ansatte Bli kjent Hvem er vi og hvem er dere? Hvor mange i salen er 1. studenter 2. forelesere/lærere 3. administrativt ansatte 4. Ingen av delene Hva er en C? Synes du at C er en 1. God karakter 2. Middels god

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren

Karakterbruk i UH-sektoren Karakterbruk i UH-sektoren 2005-2006 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Som ledd i arbeidet med å implementere bokstavkarakterskalaen som

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Studiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap, Norsk og Matematikk er obligatoriske fag, mens studentene

Detaljer

PRAKTISK PRØVE FOR Å OPPNÅ RETT TIL Å PRAKTISERE SOM REGISTRERT ELLER STATSAUTORISERT REVISOR

PRAKTISK PRØVE FOR Å OPPNÅ RETT TIL Å PRAKTISERE SOM REGISTRERT ELLER STATSAUTORISERT REVISOR PRAKTISK PRØVE FOR Å OPPNÅ RETT TIL Å PRAKTISERE SOM REGISTRERT ELLER STATSAUTORISERT REVISOR Eksamensinstruks med kommentarer fra nedsatt eksamensutvalg Fastsatt mars 2005 med endringer 10. juni 2011

Detaljer

Vår SAMPOL 307 Komparative metoder. Evaluering

Vår SAMPOL 307 Komparative metoder. Evaluering UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for Sammenliknende Politikk Vår 2013 SAMPOL 307 Komparative metoder Evaluering Terje Mikal Espedal Førstekonsulent/Studiekonsulent & Raghild Louise Muriaas Postdoktor/emneansvarlig

Detaljer

Utført av Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ILOS, faglærer LATAM3501.

Utført av Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ILOS, faglærer LATAM3501. SLUTTEVALUERING LATAM3501 Utført av Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ILOS, faglærer LATAM3501. Innledning og oppsummering Kurset er på 10 studiepoeng og består av 4 seminarer og 3 personlige veiledninger

Detaljer