SENSORMAPPEN. til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved. Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
|
|
- Brit Løken
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SENSORMAPPEN til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1
2 Mål 1. juli 2003 ble det innført et nytt nasjonalt karaktersystem for bedømmelse av mastergrader. Sensormappen er en samling av retningsgivende dokumenter og andre relevante dokumenter for bedømmelse av mastergrader ved Institutt for fysikk og teknologi. Formålet med sensormappen er å sikre at alle impliserte parter (kandidat, veiledere, sensor og eksaminator) har en felles forståelse av gjeldende regler, samt kjennskap til den praksis som det legges opp til ved Institutt for fysikk og teknologi. Eksamenskommisjonen Institutt for fysikk og teknologi Bergen, 20. juni 2005 Innhold Karaktersystemet generelle og kvalitative beskrivelser...3 Grunnprinsipper for bruk av det nasjonale karaktersystemet... 4 Felles forståelse av det nye karaktersystemet... 5 Brev fra Norsk Fysikkråd om bruken av den nye karakterskalaen på høyere grad i fysikk 7 Retningslinjer for bruk av karakterskalaen A - F ved Institutt for fysikk og teknologi. 9 Retningslinjer for gjennomføring av mastereksamener ved Institutt for fysikk og teknologi Studieadministrasjonen Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Tlf Faks: Grete.Ersland@ift.uib.no 2
3 Karaktersystemet generelle og kvalitative beskrivelser Utdrag fra brev fra Universitet- og Høyskolerådet (UHR) om justerte generelle og kvalitative beskrivelser av det nye karaktersystemet. Brevet er datert Beskrivelsene er lagt ut på følgende lenke: Bokmål symbol betegnelse generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C god Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Nynorsk symbol nemning generell, ikkje fagspesifikk omtale av vurderingskriterium A framifrå Framifrå prestasjon som skil seg klart ut. Kandidaten syner særs god vurderingsevne og stor grad av sjølvstende. B mykje god Mykje god prestasjon. Kandidaten syner mykje god vurderingsevne og sjølvstende. C god Jamt god prestasjon som er tilfredsstillande på dei fleste områda. Kandidaten syner god vurderingsevne og sjølvstende på dei viktigaste områda. D nokså god Akseptabel prestasjon med nokre vesentlege manglar. Kandidaten syner ein viss grad av vurderingsevne og sjølvstende. E tilstrekkeleg Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrava, men heller ikkje meir. Kandidaten syner lita vurderingsevne og lite sjølvstende. F ikkje greidd Prestasjon som ikkje tilfredsstiller dei faglege minimumskrava. Kandidaten syner både manglande vurderingsevne og sjølvstende. Engelsk symbol description General, qualitative description of valuation criteria A Excellent An excellent performance, clearly outstanding. The candidate demonstrates excellent judgement and a high degree of independent thinking. B Very good A very good performance. The candidate demonstrates sound judgement and a very good degree of independent thinking. C Good A good performance in most areas. The candidate demonstrates a reasonable degree of judgement and independent thinking in the most important areas. D Satisfactory A satisfactory performance, but with significant shortcomings. The candidate demonstrates a limited degree of judgement and independent thinking. E Sufficient A performance that meets the minimum criteria, but no more. The candidate demonstrates a very limited degree of judgement and independent thinking. F Fail A performance that does not meet the minimum academic criteria. The candidate demonstrates an absence of both judgement and independent thinking. 3
4 Grunnprinsipper for bruk av det nasjonale karaktersystemet Utdrag fra Departementets brev datert til universiteter og høyskoler. Etter universitets- og høgskoleloven 50 nr. 6 skal universiteter og høyskoler benytte samme karakterskala for vurdering av studentenes prestasjoner en skala fra A- F, med fem trinn (A-E) for bestått og F for ikke bestått. Alternativt kan det gis bestått - ikke bestått. UHR har utarbeidet generelle beskrivelser for hvilken prestasjon som skal ligge til grunn for det enkelte karaktertrinn. Videre er det etablert nasjonale referansepaneler for karakterbruk, som skal samordne karakterbruken ved institusjonene innenfor samme fagområde (se retningslinjer for referansepanelene På bakgrunn av det som fremkom under møtet, samt de punkter som universitetsrektorene fastsatte for forståelsen av karaktersystemet i november 2003, slår departementet fast at følgende grunnprinsipper skal legges til grunn for bruken av det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå: 1. Karaktersettingen skal ta utgangspunkt i den verbale beskrivelse som er gitt av prestasjoner på de enkelte nivåene, der karakteren C skal gi uttrykk for en jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder og karakteren A for en fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Den verbale beskrivelsen må forstås med referanse til anerkjente faglige standarder for det aktuelle studiet og de kunnskapsmål som er satt for det enkelte program eller emne. Kravene vil naturlig stige fra lavere til høyere studienivå. Det eksisterer således ingen forhåndsgitt fordeling av karakterer som noe eksamens- eller studiekull skal presses inn i. 2. Skillet mellom bestått karakter og ikke bestått skal beskrives som absolutte krav. Kriterier for bestått karakter skal gjenspeile faglig mestring i emnet, tilpasset det aktuelle studienivå. Kravene til bestått skal ikke gjøres avhengig av endringer i studentenes forutsetninger for å gjennomføre emnet. Grensen mellom bestått og ikke bestått kan settes høyere enn grensen mellom E og F der en kun benytter uttrykkene bestått/ikke bestått og ikke den graderte skalaen. 3. Den enkelte student skal i utgangspunktet vurderes opp mot hele skalaen, uansett nivå (bachelor/master) og seleksjonsprosess, for å skjelne gode fra mindre gode prestasjoner og rangere studentene innbyrdes. 4
5 Felles forståelse av det nye karaktersystemet jf U&H- lovens 50 nr. 6 Notat fra rektorene ved NTNU, UiB, UiO, UiT 6. november 2003 Norge har, som en del av Bologna-prosessen, sluttet seg til en internasjonal avtale som fastlegger hvordan den felles omregningsskalaen for nasjonale karaktersystem, ECTS, skal brukes. Men Norge har gått videre, man har valgt å nedlegge hele sin tidligere flora av sprikende karaktersystemer og har i stedet innført ECTS-skalaen som karaktersystem for hele U&H-sektoren. Vår sektor er derfor bundet av de internasjonale regler for ECTS når skalaen brukes som nasjonalt karaktersystem. Ved vurdering av prestasjoner forligger, ifølge ECTS, to muligheter Prestasjonen vurderes til bestått/ikke bestått uten ytterligere graderinger av bestått. Prestasjoner som vurderes til bestått, graderes etter en femtrinns skala fra A til E, der A er beste karakter, E svakeste ståkarakter, og C er gjennomsnittlig ståkarakter over store populasjoner, der og da eller akkumulert over tid. I den innkjøringsfasen der vi nå befinner oss, er det viktig at ikke lokale tolkninger oppstår og innarbeides. Denne muligheten til å utvikle og konsolidere felles holdninger i U&H-sektoren må ikke forskusles. For å bidra til en mest mulig lik bruk av den nye karakterskalaen, har rektorene for de fire universitetene samlet seg om følgende felles forståelse: 1. Karaktersettingen skal ta utgangspunkt i den verbale beskrivelse som er gitt av de enkelte nivåene. 2. Kriterier for bestått karakter skal gjenspeile faglige mestringer i emnet, tilpasset det aktuelle studienivå. Kravene til bestått prestasjon skal ikke gjøres avhengige av endringer i studentenes forutsetninger for å gjennomføre emnet. 3. For store populasjoner skal karakter C stå for det en forventer som en typisk prestasjon av gjennomsnittsstudenten. Man bør altså forvente at C blir gjennomsnittlig ståkarakter, for store populasjoner der og da, ellers over noe tid. 4. På fagområder med noenlunde tilsvarende utdanningstilbud mellom universitetene etableres et sett nasjonale referansepaneler bestående av en representant for hvert universitet som gir undervisning på fagområdet. Referansepanelene får følgende hovedoppgaver: a. Å sikre at kravene til en bestått prestasjon er de samme ved alle læresteder. Det kan i praksis skje ved at panelet gjennomgår et mindre utvalg besvarelser i grenselandet mellom laveste ståkarakter og stryk. 5
6 b. Å samordne bruken av beste karakter (A) og forventet gjennomsnittskarakter (C). Ansvaret for å etablere og administrere slike paneler fordeles på tilsvarende måte som ansvaret for nasjonale opprykkskomitéer. 5. Der sterk seleksjon eller andre forhold fører til en sterk konsentrasjon av besvarelser innenfor et lite intervall (for eksempel A og B), bør en alvorlig vurdere å gå over til karaktersettingen bestått/ikke bestått. 6. For å bidra til gjennomsiktighet og tillit, vil hvert universitet offentliggjøre den statistiske fordeling av karakterer for det enkelte studieprogram og for de viktigste elementene som inngår i programmet. 7. Bruk av karakterer på tvers av universitets- og høgskolesektoren som overordnet sorteringsmekanisme ved konkurranse om opptak til videregående lukkete studier, stipend eller lignende, er bare realistisk på fagområder der tillit til gjennomgående kvalitetsstandarder knyttet til karaktersystemet er opprettet. Begrunnet tvil om denne betingelsen er oppfylt vil føre til at vi må vurdere å basere beslutningene på et annet grunnlag (eksempelvis egne opptaksprøver). 6
7 Norsk Fysikkråd Fysisk institutt, Universitet i Oslo Institutt for fysikk, NTNU Institutt for fysikk og teknologi, Universitetet i Bergen Institutt for fysikk, Universitetet i Tromsø Institutt for matematikk og naturvitenskap, Høgskolen i Stavanger Institutt for matematiske realfag og teknologi, Norges Landbrukshøgskole Ensartet bruk av den nye karakterskalaen på høyere grad i fysikk Norsk Fysikkråd bestemte på møte i Bergen 3. november 2004 å sende brev til alle fysikkinsituttene i landet med sterk anmodning om ensartet bruk av den nye karakterskalaen, og da spesielt i forbindelse med masteroppgaver. Det er bestemt at den nye karakterskalaen skal brukes slik at alle prestasjoner vurderes relativt til det nivå studenten er på, og slik at C blir gjennomsnittskarakter over tid, også for masteroppgaver. Eller som Universitets- og Høgskolerådet uttrykker det: Karakteren C gir uttrykk for en jevnt god prestasjon. Ved de fleste fysikkinstituttene i Norge er snittkarakteren i dag et sted mellom A og B for masteroppgaver, og det er derfor nødvendig med en justering. Norsk Fysikkråd oppmoder herved alle fysikkmiljøene til å gjennomføre denne justeringen for alle masterstudenter som er tatt opp til tidsavgrenset studium, det vil si første gang i august Det at masterprosjektene skal gjennomføres på fast tid vil naturlig senke snittkarakteren, men ikke tilstrekkelig til at den havner på C. Det er derfor nødvendig med en justering for å tilfredsstille de nye kravene og for å sikre ensartet vurdering av studentene uavhengig av lærested. Det er påpekt at en slik praksis vil gjøre det vanskelig for norske studenter som søker seg til utenlandske universiteter hvor mange i praksis krever A for opptak. Dette løses ved å bruke Diploma Supplement ( som beskriver hvordan karakterskalaen brukes i Norge. Norsk Fysikkråd foreslår med dette at den engelske versjonen av UFDs vedtekter for det nye karaktersystemet brukes som Diploma Supplement sammen med en forklaring med grenseverdier som relaterer oppnådd skåring til bokstavkarakterene; se vedlegg. Disse grenseverdiene er altså forslag fra Norsk Fysikkråd, men vil gjøre det forholdsvis lett for ulike læresteder å forstå det norske karaktersystemet. Oppnådd skåring vurderes ved hjelp av den såkalte %-poengmetoden tar utgangspunkt i at alle prestasjoner som skal vurderes og bedømmer disse innenfor et område som kan skaleres fra 0 til 100 %. Total skåring bestemmes ut fra (eventuelt vektede) gjennomsnitt for alle deler/ oppgaver som inngår. For at sikre ensartet bruk av karakterskalaen er det viktig at hver institusjon etablerer gode rutiner for fastsettelse av karakterer. Hvordan en slik kvalitetssikring skal gjøres må være opp til hver enkel institusjon. En løsning som er utarbeidet ved Kjemisk institutt, UiB, er å oppette en eksamenskommisjon for karaktersetting av masteroppgaver. Denne består av to vitenskapelige ansatte oppnevnt av studieprogramstyret. Bedømmelsen av masteroppgaver skjer av en 7
8 eksamenskomité bestående av veileder, ekstern sensor, en av de to fra eksamenskommisjonen, samt en vitenskapelig ansatt fra instituttet oppnevnt av eksamenskommisjonen. Det er oppnevnt et nasjonalt referansepanel for overvåking av karakterbruken i fysikk. Detaljerte retningslinjer for panelet er ikke klar enda, men hensikten er å hente inn statistisk data fra FS og bruke disse til å slå ned på feilaktig bruk av karakterskalaen ( Men det er opp til hver enkelt institusjon å sikre rutiner for korrekt bruk av skalaen. En annen og beslektet problemstilling som også ble drøftet i Norsk Fysikkråds møte i Bergen 3. november er opptaktskravene til PhD-studiet og krav til karakterer i emner som inngår i graden. Dersom den nye karakterskalaen blir brukt som beskrevet over ville det være naturlig å kreve karakteren C for opptak hvis ikke kravene skal innskjerpes i forhold til det gamle kravet om karakteren 2.5 eller bedre. I dag er kravet satt til C eller bedre ved UiB, mens det er B eller bedre ved NTNU og UiTø. Dette gjelder gjennomsnittskarakterene på henholdsvis spesialiseringen i bachelorgraden, emnene i mastergraden samt masteroppgaven. Ved UiO er kravet C eller bedre for gjennomsnittskarakter på bachelor-emner og tilsvarende B på master-emner, samt at karakteren på mastergradsoppgaven er minst B. Når det gjelder godkjent karakter på emner i PhD-studiet mener Norsk Fysikkråd at karakter C bør være godkjent. Hvis man legger seg på karakterkrav B, betyr dette at middelkarakteren (se ovenfor) ikke er nok for å stå i emner som inngår i doktorgradsstudiet. Norsk Fysikkråd vil anmode fagmiljøene å ta opp denne problemstillingen slik at representantene kan drøfte dette på neste rådsmøte i januar Fysikkmiljøet i Norge står som mange realfagmiljøer i landet, overfor en utfordring om å etterkomme en lovpålagt endring i måten det gis karakterer på høyere grad. Man kan være enig eller uenig i dette, men med hensyn til like vilkår for studentene uavhengig av lærested, så er det viktig at dette får prioritet og blir gjort. Med hilsen Asgeir Brekke Leder, NFyR Geir Anton Johansen Nestleder, NFyR Kopi til: Det nasjonale fakultetsmøte for realfag/ UHR Nasjonal referansepanel i fysikk 8
9 Retningslinjer for bruk av karakterskalaen A F ved Institutt for fysikk og teknologi Vedtatt av Eksamenskommisjonen 19. mai 2005 og av instituttleder 20. mai 2005 Karakterbeskrivelser for en masteroppgave i fagområdene fysikk, petroleumsteknologi (studieretning reservoarfysikk) og prosessteknologi. En masteroppgave i fysikk, petroleumsteknologi og prosessteknologi vil ofte være kandidatens første bidrag til et vitenskapelig arbeid. Ved vurderingen av en innlevert oppgave skal det legges vekt på generelt inntrykk, disposisjon, introduksjonens relevans for oppgaven og generell litteraturoversikt, formulering av oppgavens målsetning, beskrivelse og bruk og valg av metoder, presentasjon av resultater i figurer og tabeller, resultatomtale, diskusjon og konklusjoner, beskrivelse av videre perspektiver, språk, ortografi og formuleringsevne, selvstendighet, initiativ og kreativitet. På basis av disse elementer skal oppgaven gis karakter etter følgende beskrivelser: A Framragende Kandidaten har svært god oversikt over teorien og litteraturen som er aktuell for oppgaven og kan i meget stor grad anvende denne selvstendig. Kandidaten viser usedvanlig stor grad av vitenskapelig modenhet og forståelse for vitenskapelig metode. Kandidaten har selv identifisert, formulert og undersøkt viktige momenter i oppgaven. Kandidaten tar initiativ til å gjennomføre avanserte modellberegninger på egen hånd. I eksperimentelle oppgaver demonstrerer kandidaten meget gode tekniske ferdigheter og kan gjennomføre avanserte eksperimenter på egen hånd. Framstillingen er svært oversiktlig og veldig klar og presis. Den inneholder ingen vesentlige mangler eller feil. Språkføringen er usedvanlig god. B Meget god Kandidaten har meget god oversikt over teorien og litteraturen som er aktuell for oppgaven og kan i stor grad anvende denne selvstendig. Kandidaten kan gjennomføre modellberegninger på egen hånd. I eksperimentelle oppgaver demonstrerer kandidaten meget gode tekniske ferdigheter og kan gjennomføre eksperimenter på egen hånd. Framstillingen er oversiktlig, klar og presis, og den har få mangler. Språkføringen er meget god. C God Kandidaten har god oversikt over teorien og litteraturen som er aktuell for oppgaven og kan til en viss grad anvende den selvstendig. Etter veiledning klarer kandidaten å gjennomføre modellberegninger på egen hånd. I eksperimentelle oppgaver demonstrerer kandidaten tekniske ferdigheter og kan etter veiledning gjennomføre en del eksperimenter på egen hånd. Framstillingen er gjennomgående god og forstålig, men har mangler. Språkføringen er god. D Nokså god Kandidaten kjenner hovedtrekkene i teorien og litteraturen som er aktuell for oppgaven, men viser tegn på manglende oversikt. Kandidaten kan gjennomføre rutinemessige modellberegninger. I eksperimentelle oppgaver demonstrerer kandidaten begrensete tekniske ferdigheter, men kan gjennomføre rutineforsøk. Framstillingen er forståelig, men kan være ustrukturert og vise manglende innsikt på enkelte områder og ha vesentlige feil. Språkføringen er ofte mindre god. 9
10 E Tilstrekkelig Kandidaten kjenner hovedtrekkene i teorien og litteraturen som er aktuell for oppgaven, men viser klare tegn på manglende oversikt. Kandidaten kan gjennomføre rutinemessige modellberegninger under veiledning. I eksperimentelle oppgaver demonstrerer kandidaten meget begrensete tekniske ferdigheter, men kan gjennomføre rutineforsøk. Kandidaten arbeider i liten grad selvstendig. Framstillingen er stort sett akseptabel, men er ustrukturert, mangelfull og har vesentlige feil. Språkføringen er ofte dårlig og lite gjennomarbeidet. F Ikke bestått Kandidaten har bare et overfladisk kjennskap til teorien og litteraturen som er aktuell for oppgaven. Kandidaten viser stor usikkerhet og uselvstendighet i planleggingen og gjennomføringen av oppgaven. Framstillingen er ufullstendig og preget av klare feil og misforståelser. Framstillingen er ustrukturert og vanskelig å følge. Språkføringen er dårlig og lite gjennomarbeidet. 10
11 Retningslinjer for gjennomføring av mastereksamener ved Institutt for fysikk og teknologi Utdrag fra Utfyllende regler for masterstudiet ved Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet 13. Avsluttende mastergradseksamen a) Eksamen i hele masterpensumet må være fullført og bestått før avsluttende mastergradseksamen. Eksamen i eventuelt spesialpensum kan i spesielle tilfeller legges på samme dag som mastergradseksamen. b) Etter at masteroppgaven er innlevert og godkjent, avsluttes studiet med en muntlig mastergradseksamen. Denne eksamen består av en offentlig presentasjon på rundt 30 minutter hvor studenten selv gir en oversikt over oppgaven. Sensor og veileder skal være til stede ved den offentlige presentasjonen. Deretter følger en muntlig eksaminasjon/samtale med sensor og veileder om oppgaven. c) Før presentasjonen skal det være satt en karakter på oppgaven. Presentasjonen kan sammen med den påfølgende muntlige eksaminasjonen/samtalen være justerende på den endelige karakteren på oppgaven. Det er den endelige karakteren som gjøres kjent for kandidaten og som kommer frem på karakterutskriften. Karakterene for hver enkelt deleksamen i masterstudiet skal komme fram på karakterutskriften. Masteroppgaven skal normalt innleveres i minst 5 eksemplarer og bedømmes av en sensor, som ikke er tilknyttet Universitetet i Bergen. Eventuell kan det i tillegg oppnevnes en intern sensor. Det gis bokstavkarakter. Masteroppgaver som er fellesarbeid bedømmes med bokstavkarakter og presenteres individuelt. Programstyret kan foreslå regler for bruk av fellesarbeid. Reglene godkjennes av studiestyret. Den avsluttende muntlige mastereksamen skal normalt avholdes innen utgangen av det 4. semesteret, og senest innen 2 måneder etter innlevering av oppgaven. 11
12 Utfyllende regler for mastereksamen ved Institutt for fysikk og teknologi 1. Det opprettes en fast eksamenskommisjon for å sikre en konsistent karaktersetting av mastergradsoppgaver ved instituttet. Kommisjonen består av fire interne vitenskapelige medlemmer; to fra fagområdet fysikk, én fra prosessteknologi, og én fra petroleumsteknologi. Medlemmene oppnevnes for en periode på ett år. Medlemskapet skal rullere blant instituttets vitenskapelige personale, men på en slik måte at bare to av kommisjonens medlemmer skiftes hvert år. 2. Ved hver mastereksamen opprettes det en eksamenskomité. Denne består av en ekstern sensor som ikke er knyttet til Universitetet i Bergen og to interne medlemmer. Kandidatens veileder foreslår den eksterne sensoren som skal godkjennes av kommisjonen før sensor kontaktes. Sensor bør som hovedregel arbeide ved et norsk universitet/høgskole innenfor samme fagfelt som kandidatens avhandling omhandler. De to interne medlemmene utpekes av eksamenskommisjonen og den ene skal være et av de faste medlemmene av eksamenskommisjonen. 3. Den avsluttende muntlige eksamen foregår slik: a. Forut for eksamen kommer eksamenskomiteen sammen og setter en foreløpig karakter på masteroppgaven, slik fakultetets utfyllende regler for masterstudiet krever. b. Kandidaten gir en oversikt over oppgaven i form av en offentlig presentasjon på minutter. Hele komiteen skal være til stede ved presentasjonen. c. Sensor foretar en muntlig eksaminasjon av/samtale med kandidaten om oppgaven. De to øvrige komitémedlemmene har også anledning til å komme med utfyllende kommentarer eller spørsmål til kandidaten og veilederen. 4. Eksamenskomiteen bestemmer den endelige karakteren. Denne blir gitt på grunnlag av den skrevne oppgaven, med muligheter for justering ut fra den offentlige presentasjonen og den påfølgende eksaminasjonen/samtalen. 5. Eksamenskommisjonens representant skal under karakterfastsettingen redegjøre for hvordan karaktersystemet oppfattes og benyttes på instituttet. Begge de to interne komitémedlemmene skal bidra til at karakterskalaen blir anvendt på en konsistent og koherent måte ved instituttet. Veilederen er til stede ved diskusjonen om karakteren for å kunne gi utfyllende opplysninger, men deltar ikke i selve karakterfastsettelsen. 6. Sensor har det endelige ord i karakterfastsettelsen. Det kan derfor ikke gies en karakter som ikke sensor godtar. 7. Eventuell dissens i eksamenskomiteen om karakterfastsettelsen skal innrapporteres til instituttleder av representanten fra eksamenskommisjonen. Kommentarer til punkt 3: b) Kandidaten anbefales å rette presentasjonen inn mot et publikum bestående av instituttets ansatte og studenter, d.v.s. ikke-spesialister på kandidatens fagområde. c) Den muntlige gjennomgangen har følgende hovedformål: - Å belyse elementer i oppgaven som eksamenskomitéen ønsker å få utdypet. - Å la kandidaten ta del i en vitenskapelig kritisk diskusjon med utgangspunkt i egne resultater konklusjoner. - Å sette kandidaten i stand til å forstå den endelige karakteren ved at oppgavens sterke og svake sider blir belyst. Det er naturlig å fremheve positivt kandidatens bidrag til ny viten, ettersom samtalen avrunder ett års forskningsinnsats. 12
Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt:
Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt: Karakterbruk i UH-sektoren http://www.uhr.no/documents/karakterrapport_sluttrapport_31 0506.pdf Karakterrapport
DetaljerSENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved
SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for fysikk og teknologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester
DetaljerSENSORMAPPEN. Det humanistiske fakultet. Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR)
SENSORMAPPEN Det humanistiske fakultet Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR) 1 Innhold 1. Mål med programsensur og programsensors oppgaver (HF) Herunder lenke til Kvalitetshåndboken
DetaljerSENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved
SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Matematisk institutt Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester 2012 Innhold Mål og målgruppe... 2 Om sensorveiledningen...
DetaljerSENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved
SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for biologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester
DetaljerOPPSUMMERING AV HØRINGSUTTALELSER: KARAKTERUTSKRIFTER FRA FS FORSLAG TIL FELLES MAL
Felles studentsystem Telefon: 22852738 USIT, Universitetet i Oslo Telefax: 22852970 Postboks 1086, Blindern E-mail: fs-sekretariat@usit.uio.no 0316 Oslo URL: www.fs.usit.uio.no FS-11-048-2 Dato: 09.05..2011
DetaljerSENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver i meteorologi og oseanografi ved
SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver i meteorologi og oseanografi ved Geofysisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak
DetaljerFAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE
FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE Skala og retningslinjer Karakterskalaen løper fra A til
DetaljerRegler for avslutning av Masterstudiet i realfag ved Institutt for kjemi
Regler for avslutning av Masterstudiet i realfag ved Institutt for kjemi Innhold Formål Veiledende retningslinjer for avslutning av masterstudiet ved Institutt for kjemi, NTNU Utdrag fra Forskrift om studier
DetaljerAbsolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene
1 Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene Bjørn Torger Stokke Leder, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Dekan for sivilingeniørutdanningen, NTNU Kort
DetaljerDet nye biologiske instituttet. Kortsiktige utfordringer - basert på langsiktig strategi
Det nye biologiske instituttet Kortsiktige utfordringer - basert på langsiktig strategi Styringsgruppen planlegger overgangen! http://www.uib.no/mnfa/strategi_omstilling/organisasjon/biofagorganisering/
DetaljerUtfyllende bestemmelser for mastergraden (120 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige
Små endringer gjort i teksten 23.02.04 for samordning med Master-300 Endringer gjort i teksten 04.12.07 som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL 200702150-11)
DetaljerKarakterrapport for 2009 med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA)
rapport for med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) vedtatt av NRØA 12. 10. 2010 1 Innledning Høsten 2003 ble det innført
DetaljerRapport fra karakterpanel for Master i realfag
Felles seminar og råds- og fakultetsøte UHR, NRT og NFmR Tromsø 12-13 november 2015 Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt UiO Panelets medlemmer: Carl Henrik
DetaljerImplementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO. Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO
Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO 21.03.2014 Hva sier en topptung karakterfordeling om lærestedet?
DetaljerRapport Karakterpanel teknologiske fag
Rapport Karakterpanel teknologiske fag Periode: Våren 2005 og høsten 2005 Bakgrunn I rapporten fra karakterpanelet for teknologiske fag for perioden høst 2003, vår 2004, og høst 2004 er det gitt en oversikt
DetaljerFelles forståelse av det nye karaktersystemet - etablering av referansepaneler
Vår dato: Vår referanse: 05.01.2004 03/117-6 Deres dato: Deres referanse: De nasjonale fakultetsmøtene Saksbehandler: Guri Bakken Felles forståelse av det nye karaktersystemet - etablering av referansepaneler
DetaljerSensorveiledning for masteroppgaver ved Institutt for fysikk
1 av 13 Sensorveiledning for masteroppgaver ved Gjelder for følgende studieprogram MTFYMA Sivilingeniør i fysikk og matematikk (1 semester - 30 studiepoeng) MTNANO Sivilingeniør i nanoteknologi (1 semester
DetaljerMaster i idrettsvitenskap
Studieplan: Høst 2016 Master i idrettsvitenskap Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. desember 2015 Innhold Studieplan:... 1 Master i idrettsvitenskap... 1... 1 Navn... 3 Omfang...
DetaljerHar du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F
Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Om harmonisering av karaktersetting av mastergradsoppgaver innenfor realfag Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO UiB
DetaljerRETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI INSTITUTT FOR GEOGRAFI, NTNU ( )
RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3900 - MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI INSTITUTT FOR GEOGRAFI, NTNU (01.04.2019) I. Formelle kriterier Forkunnskapskrav: For å kunne avlegge eksamen i GEOG3900 kreves
DetaljerKarakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008)
Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Høsten 2003 ble det innført en ny nasjonal karakterskala basert på ECTS-systemet, en bokstavskala med 5 trinn
DetaljerUtarbeidet av UiO, MF, UiA, HiL, UiT og USIT/Samarbeidstiltaket FS, med hjelp fra UiB
Felles studentsystem Telefon: 22852738 USIT, Universitetet i Oslo Telefax: 22852970 Postboks 1086, Blindern E-mail: fs-sekretariat@usit.uio.no 0316 Oslo URL: www.fs.usit.uio.no FS-10-055 Dato: 24.11.2010
DetaljerUTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN
UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN Fastsatt av Rektor 25.10.2016 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av
DetaljerRETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3950 MASTEROPPGAVE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG SAMFUNN GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05.
RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3950 MASTEROPPGAVE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG SAMFUNN GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05.2016) I. Formelle kriterier Forkunnskapskrav for å kunne avlegge
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR
RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 04.11.08 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,
DetaljerFagskolen i Troms, Avdeling Tromsø. Gjelder fra:
Sensorveiledning for eksamen Utgave: 1.00 Skrevet av: Una Thijssen Amundsen Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø Gjelder fra: 19.01.2017 Godkjent av: Una Thijssen Amundsen Dok.id.: 2.21.2.3.8 Dok.type: []
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR
RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 27.06.13 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,
DetaljerHar du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F
Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Om harmonisering av karaktersetting av mastergradsoppgaver innenfor realfag Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO Studieutvalget
DetaljerNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk,
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, implementering på NTNU og på DMF Det medisinske fakultet, NTNU internt seminar 4. oktober 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen 40 år gammel konstatering, motivasjon
DetaljerBokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06. Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen
Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06 Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen Per Manne 29.10.2007 Forutsetninger Absolutt skala med utgangspunkt i generelle kvalitative beskrivelser vedtatt
DetaljerSENSORVEILEDNING. Vurdering av innlevert sluttrapport og muntlig eksamen. Dato: 11. desember Eventuelt:
SENSORVEILEDNING Emnekode: ITF30717 Emnenavn: Fordypningsemne Eksamensform: Vurdering av innlevert sluttrapport og muntlig eksamen Dato: 11. desember 2018 Emneansvarlig: Jan Høiberg Eventuelt: Læringsutbytte
DetaljerFAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS
FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR INGENIØRUTDANNING Gjeldende fom. høsten 2009 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Revidert vår 2009 1-ÅRIG FORKURS Vedlagte studieplan er utarbeidet
DetaljerU N I V E R S I T E T E T I B E R G E N
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Molekylærbiologisk institutt SAKLISTE PROGRAMSTYREMØTE 7. MAI 2013, KL. 9.15 I N-TERMINAL Deltakarar: Hee-Chan Seo (leiar, Gr. A) Rune Male (Gr. A), Øyvind Halskau
DetaljerBokstavkarakterer på masternivå
26. januar 2004 Bokstavkarakterer på masternivå Bjørn Erik Rasch Innledning Dette notatet følger opp et tidligere notat om bruken av bokstavkarakterer ved bacheloreksamener. Vi bygger på karakterstatistikk
DetaljerHva er en god masteroppgave?
Masterkonferanse Osterøy Mars 2008 Institutt for data- og realfag Høgskolen i Bergen Innhold Formål med oppgaven 1 Formål med oppgaven 2 3 4 Hovedsaklig hentet fra Masteroppgave i informatikk: Retningslinjer
DetaljerRETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU ( )
RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3900 - MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05.2016) I. Formelle kriterier Forkunnskapskrav for å kunne avlegge eksamen i GEOG3900: fullført
DetaljerKARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE
KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE Universitets- og høgskolerådet (UHR), Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt) 1/8/2012 2 Contents Bakgrunn...2
DetaljerInnføring av nye karakterbeskrivelser for masteroppgaver
Innføring av nye karakterbeskrivelser for masteroppgaver I 2003 ble dagens bokstavkarakterskala innført. Skalaen går fra A til F, og karakterene er kvalitativt beskrevet. I årene etter at denne karakterskalaen
DetaljerTermer på Terminus. Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket
Termer på Terminus Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket UHR og NPHs konferanse om kvalifikasjonsrammeverket Bergen 25. 26. januar 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Termer
DetaljerGenerelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning?
Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Noe om læringsmål,
DetaljerTilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser.
Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser. (10. juli 2009) Innledning Universitets- og høgskolerådets Utdanningsutvalg (UU) opprettet 28. februar
DetaljerStudieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon
DetaljerMøtereferat. Referat fra faglærermøte 02. mars Faglærermøte
1 av 2 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for bioteknologi Dato 02.03.2009 Referanse Møtereferat Til stede: Bjørn E. Christensen, Mali Mærk, Gudmund Skjåk-Bræk, Turid Rustad, Hanne Kristine
DetaljerSensorveiledning Masteroppgave i voksnes læring og Masteroppgave i rådgivning
1 av 5 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap Dato: 09.01.2012 Sensorveiledning Masteroppgave i voksnes læring og Masteroppgave i rådgivning
DetaljerHVORDAN BEHANDLES MASTERSØKERE SOM HAR EN AVSLUTTET MASTERGRAD FRA FØR? - DRØFTINGSSAK
Studiestyresak: 03/11 Saksnr.: 10/3834 Møte: 26. januar 2011 HVORDAN BEHANDLES MASTERSØKERE SOM HAR EN AVSLUTTET MASTERGRAD FRA FØR? - DRØFTINGSSAK BAKGRUNN: På studiestyremøte 3. november stilte representant
DetaljerDEKANI VEDTAK 88/06. 1 av 6. Det medisinske fakultet Deres dato Deres referanse. Vår dato Vår referanse
Det medisinske fakultet Deres dato Deres referanse 1 av 6 DEKANI VEDTAK 88/06 Dekanus ved Det medisinske fakultet, NTNU har 30. juni 2006 vedtatt følgende reviderte retningslinjer for skriftlig og muntlig
DetaljerKARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET. Karakterkonferansen Per Manne
KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET Karakterkonferansen 23.10.2014 Per Manne Analysegruppen 2013 2014 Gunnar Bendheim, HiST Svein Gladsø, NTNU Grete Lysfjord, UiN Per Manne, NHH (leder) Kirsti
DetaljerMasteroppgave i rettsvitenskap
Side 1 Masteroppgave i rettsvitenskap Læringsmål, veiledning og sensur Et samarbeidsprosjekt mellom UiO, UiB og UiT. Utredning overlevert dekan Hans Petter Graver den 3. januar 2014 Side 2 Innholdsfortegnelse
DetaljerEndringer gjort i teksten som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL )
Endringer gjort i teksten 04.12.07 som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL 200702150-11) Utfyllende bestemmelser for graden master femårig lærerutdanningen
DetaljerKARAKTERUNDERSØKELSE - PROFESJONSRÅDET FOR DESIGNUTDANNING, 08. oktober 2013 ved Kunsthøgskolen i Oslo, kl
Organ Møtested Møtedato og tid Profesjonsrådet for designutdanning Kunsthøgskolen i Oslo, styrerommet 08. oktober 2013 KARAKTERUNDERSØKELSE - PROFESJONSRÅDET FOR DESIGNUTDANNING, 08. oktober 2013 ved Kunsthøgskolen
DetaljerStudieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen
Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon 2018 Handelshøgskolen I Programmets navn Bokmål: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon
DetaljerSensor veiledning, SYKVIT4014 GERSYK
1 Sensor veiledning, SYKVIT4014 GERSYK4202 2019 Det følgende er en presisering av hvilke forventninger som er knyttet til bruken av karakterskalaen ved besvarelser som er av vurderende art. Presiseringen
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for
DetaljerRutiner for innstillingskomiteer ved ansettelser i stipendiatstillinger
Oppdatert 09.04.2018 Rutiner for innstillingskomiteer ved ansettelser i stipendiatstillinger Det Matematisk-naturvitenskapelige fakultet har utarbeidet en veiledning til hjelp for innstillingskomiteer
DetaljerUtfordringer med de to karakterskalaene.
Utfordringer med de to karakterskalaene. Karakterbeskrivelse av D og E uegnet for profesjonsutdanningene? Behov for nasjonal samordning av krav til bestått når skalaen B/IB velges brukt? Unni Vågstøl,
DetaljerFastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.
UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.
DetaljerSTUDIEPLAN. Master i Samfunnssikkerhet. 120 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN Master i Samfunnssikkerhet 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av studieutvalget ved Naturvitenskap og teknologi oktober 2017 Gjeldende fra høst 2018 2 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerUtfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak.
Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Behandlet i Programstyret for master i teknologi 04.12.2003 i sak IMAT 05-03. Fastsatt av Studieutvalget
DetaljerKarakteren A: Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
Overordnede retningslinjer for karakterfastsettelse Karakteren A: Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Karakteren
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30 studiepoeng.
DetaljerUtfyllende bestemmelser for graden master i teknologi (300 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige
Små endringer gjort i teksten 23.02.2004 for samordning med Master-120. Vedlegget er oppdatert 17.11.2006 for å samsvare med nye opptaksforskrifter fra Kunnskapsdepartementet gjeldende fra og med studieåret
DetaljerSENSORVEILEDNING - TIL BRUK VED BEDØMMING AV MASTEROPPGAVER INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP (02.OKTOBER 2018)
SENSORVEILEDNING - TIL BRUK VED BEDØMMING AV MASTEROPPGAVER INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP (02.OKTOBER 2018) INNHOLD MÅL OG MÅLGRUPPE 1 NASJONALE RETNINGSLINJER 2 LOKALE RETNINGSLINJER 4 Utfyllende regler
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende
DetaljerStudieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad
Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom)
DetaljerDe utfyllende regler for gradsstudier ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet er et supplement til det overordnete reglement ved UiB.
De utfyllende regler for gradsstudier ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet er et supplement til det overordnete reglement ved UiB. Studentene anbefales også å orientere seg om eksamensreglementet
DetaljerFag og nivåspesifikke karakterbeskrivelser for mastergradsoppgaver i biologi
Fag og nivåspesifikke karakterbeskrivelser for mastergradsoppgaver i biologi Forslag utarbeidet av Instituttleder Jarl Giske, UiB Instituttleder Trond Schumacher, UiO Kontorsjef Anne Høydal, UiT Saken
Detaljer2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften
Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen
DetaljerUNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET
J UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions Til UHRs medlemsinstitusjoner med rett til å tildele ph.d. grad Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 11/113-46
DetaljerUtfyllende regler til NTNUs studieforskrift SU-fakultetet
Utfyllende regler til Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet fastsatt 8. desember 2015 (heretter kalt forskriften ), gjeldende for studier ved Fakultet for samfunns- og
DetaljerSENSORVEILEDNING FOR BACHELOROPPGAVEN
1 SENSORVEILEDNING FOR BACHELOROPPGAVEN DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET 2 1. GENERELL INFORMASJON 1.1 Om sensurarbeidet 1.1.1 Oppnevning I henhold til Forskrift om eksamen ved Universitetet i
DetaljerUtfyllende retningslinjer for doktorgradsstudium i helsevitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus
Utfyllende retningslinjer for doktorgradsstudium i helsevitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus De utfyllende retningslinjene for doktorgradsstudiet i helsevitenskap er gitt med hjemmel i forskrift
DetaljerFaglig organisering og samarbeid
Faglig organisering og samarbeid Sissel Ravnsborg Nestleder i NRT (Dekan ved Avd. for teknologi, HiST) Faglig organisering og samarbeiding Disposisjon: - Om UHR og NRT - Bokstavkarakterer - Navn på studieprogram/studieretninger
DetaljerKarakterbruk i UH-sektoren rapport for Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset
Karakterbruk i UH-sektoren rapport for 2009 Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset Analysegruppa i 2009-10 Ørjan Arntzen, Studentenes landsforbund/nso Asbjørn Bjørnset, Universitetet it t t i Bergen,
DetaljerOpptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige
1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015
DetaljerTilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo
Tilsynssensors Årsrapport Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Av Førsteamanuensis Eldar Bråten Institutt for sosialantropologi Universitetet i Bergen 20. april 2010
DetaljerOrientering til medlemmer i kommisjoner for mastergradsoppgaver ved Masterprogrammet i organisasjon, ledelse og arbeid
Universitetet i Oslo Orientering til medlemmer i kommisjoner for mastergradsoppgaver ved Masterprogrammet i organisasjon, ledelse og arbeid Eksamenskommisjonen koordineres av intern sensor om ikke annet
DetaljerStudieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon
Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree
DetaljerSTUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den
STUDIEPLAN Ph.d.-program i realfag 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den 09.11.2018. Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav,
Detaljer1. PROGRAMSENSORS OPPGAVER OG SENSORMAPPE FOR PROGRAMSENSOR
1. PROGRAMSENSORS OPPGAVER OG SENSORMAPPE FOR PROGRAMSENSOR Studiestyret vedtok enstemmig oppgavefordelingen mellom institutt/program og programsensor som beskrevet nedenfor: Mål med programsensur og programsensors
DetaljerKarakterundersøkelsen Rapport fra Nasjonalt fagråd for kjønnsforskning 1 Innledning
Karakterundersøkelsen 2014. Rapport fra Nasjonalt fagråd for kjønnsforskning 1 Innledning 1.1 Utarbeidelse av rapporten Fagrådet for kjønnsforskning har utarbeidet rapporten. Den bygger på notat og muntlig
DetaljerKARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013. Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne
KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013 Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne Analysegruppen 2013 2014 Gunnar Bendheim, HiST Svein Gladsø, NTNU Grete Lysfjord, UiN Per Manne, NHH (leder) Kirsti
DetaljerForslag til karakterbeskrivelser for masteroppgaver i matematikk
NMR ÅRSMØTE 2003 VEDLEGG SAK: Bokstavkarakter i praksis Tom Lindstrøm (revidert19/11-2002): Forslag til karakterbeskrivelser for masteroppgaver i matematikk Det er en klar stemning ved Matematisk institutt,
DetaljerPROGRAMSENSORMAPPE FOR DET HUMANISTISKE FAKULTET UNIVERSITETET I BERGEN
PROGRAMSENSORMAPPE FOR DET HUMANISTISKE FAKULTET UNIVERSITETET I BERGEN Revidert utgåve 2013 (Godkjend i møte i studiestyret ved HF 8.2.2013) Sist revidert 25.3.13 IMH Formålet med programsensormappa er
DetaljerDefinisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Grunnlag: Definisjonsliste vedtatt i UMBs studienemnd 21.05.03. Oppdatert av NMBUs studieavdeling 01.08.2015 Begrepssamling og
DetaljerUTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET
1 UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET Fastsatt av Utdanningsutvalget 23.03.2006 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 07.12.2005 45. Endringer vedtatt
DetaljerRapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet
Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Norsk matematikkråd satte våren 2006 ned følgende karakterpanel for å vurdere praksis i 2005 ved bruk av det nye karaktersystemet:
DetaljerSensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018
Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018 TIK 4001 er en introduksjonsmodul til de tverrfaglige områdene innovasjonsstudier og vitenskaps- og teknologistudier. Formålet er å gi studentene et overblikk
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN
RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...
DetaljerOPPTAKSREGLEMENT GRIEGAKADEMIET INSTITUTT FOR MUSIKK. Godkjent: Instituttrådet 13.02.13 Fakultetsstyret 19.02.13. Side 1 av 13
OPPTAKSREGLEMENT GRIEGAKADEMIET INSTITUTT FOR MUSIKK Godkjent: Instituttrådet 13.02.13 Fakultetsstyret 19.02.13 Side 1 av 13 1. INNLEDNING... 3 1.1 Begrepsforklaring... 3 2. OPPTAKSGRUNNLAG... 4 2.1 Femårig
DetaljerSTUDIEPLAN. 4-årig bachelor i utøvende musikk BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT
STUDIEPLAN 4-årig bachelor i utøvende musikk BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT Akkreditert av NOKUT februar 2006 Sist revidert august 2012 Studieplan for 4-årig bachelor i utøvende musikk, del 1 Innledende del
DetaljerNotat om karakterutskrifter fra FS. v. Julie Myhre Barkenæs Daglig leder FS
Notat om karakterutskrifter fra FS v. Julie Myhre Barkenæs Daglig leder FS Hva skal jeg snakke om? Bakgrunn og mål for arbeidet Prosessen så langt Slik startet det Slik gikk det Utfordringer Veiviser i
DetaljerSTUDIEPLAN. Master i pedagogikk. 120 studiepoeng. Studiested: Tromsø. Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15.desember 2018.
STUDIEPLAN Master i pedagogikk 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15.desember 2018. Gyldig fra og med oppstart høst 2019 2 Navn på studieprogram Bokmål: Master
DetaljerSENSORVEILEDNING. Emnekoder: LUNOR H LNOR Emnenavn: Språk, litteratur og didaktikk (5-10) Språk, litteratur og didaktikk
SENSORVEILEDNING Emnekoder: LUNOR10416-1 18H LNOR10416-1 Emnenavn: Språk, litteratur og didaktikk (5-10) Språk, litteratur og didaktikk Eksamensform: Individuell hjemmeeksamen Dato: 10.12.2018-13.12.2018
DetaljerKarakterbruk og kvalitet i høyere utdanning. Bjarne Strøm, SØF/NTNU UHR s karaktersamling 24. oktober 2013
Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning Bjarne Strøm, SØF/NTNU UHR s karaktersamling 24. oktober 2013 1 Om prosjektet Prosjektet utført ved Senter for økonomisk forskning (SØF) på oppdrag av Kunnskapsdepartementet
DetaljerDELEGASJON TIL Å FASTSETTE SENSURORDNINGER, EVALUERINGSORDNINGER OG OPPNEVNING AV SENSORER VED MUSIKKONSERVATORIET
DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET SAK KF 09-12 Til: Fakultetsstyret ved Det kunstfaglige fakultet Møtedato: 17.02.2012 Arkivref.: 2012/640 DELEGASJON TIL Å FASTSETTE SENSURORDNINGER, EVALUERINGSORDNINGER OG OPPNEVNING
DetaljerFORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD
FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2
DetaljerSTUDIEPLAN. Bioteknologi, bachelor. 180 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN Bioteknologi, bachelor 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret for bioteknologi og akvamedisin ved Norges fiskerihøgskole ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi
DetaljerFormalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T
Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T Eksamensdel 2 består av tre frittstående komponenter som skal besvares i løpet av en 6 timers skoleeksamen: Komponent 1 Flervalgsoppgave. Kandidatene
DetaljerVURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR SIVILINGENIØRFAKULTETENE
NTNU Forvaltningsutvalget for Norges teknisk-naturvitenskapelige sivilingeniørutdanningen universitet ved NTNU 5. 10. 2005/KEM/OF/ÅS og GB (FUS) VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR
Detaljer