KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE. Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE. Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt)"

Transkript

1

2

3

4 HØRINGSFORSLAG KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt) 4/1/2011

5 2 Contents Bakgrunn... 2 Mandat og arbeidsgruppe... 3 Arbeidsprosess... 5 Kvalifikasjonsrammeverket... 5 Normert tid... 6 Karakterbeskrivelser... 6 Veileder- og sensor vurdering... 7 Standardisert sensurskjema... 8 Implementering Høringskommentarer Vedlegg: Bakgrunn Med kvalitetsreformen i 2003 ble det innført en ny karakterskala basert på ECTS skalaen. Skalaen går fra A til E og den enkelte karakter er kvalitativt beskrevet: Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A B C D E F Fremragende Meget god God Brukbar Tilstrekkelig Ikke bestått Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

6 3 For å overvåke hvordan denne karakterskalaen ble anvendt på ulike nivåer og fag, nedsatte Universitets- og høyskolerådet en analysegruppe i UHR har også årlig arrangert nasjonale konferanser siden 2007 om bruken av karakterskalaen. Statistikker over karakterfordeling på ulike nivå og fag er blitt presentert og diskutert med U&H-sektoren. Når det gjelde karaktersetting på masteroppgaven, viser statistikkene utarbeidet av UHRs analysegruppe at det i stor grad er karakterene A og B som blir gitt. Til tross for fokus på denne situasjonen både fra UHR og institusjonenes side samt noen lokale tiltak for å øke bruken av C, D og E, har karaktersettingen på masteroppgaver ikke endret seg nevneverdig i perioden siden innføringen. Et tiltak for å bedre bruken av hele karakterskalaen, har vært å lage fag- og nivåspesifikke karakterbeskrivelser. På UHRs karakterkonferanse i 2009 ble slike fag- og nivåspesifikke karakterbeskrivelser presentert og forslaget som var utarbeidet av Nasjonalt fagråd for biologi fikk svært god mottagelse. Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt) besluttet i 2009 å utarbeide en felles karakterbeskrivelse for masteroppgaver innen MNT-fag. Mandat og arbeidsgruppe Nfm og Nrt oppnevnte en arbeidsgruppe og utarbeidet følgende mandat med føringer og påpekte utfordringer: Det skal utarbeides: generiske karakterbeskrivelser for masterarbeider/-oppgaver. sensor-/veiledervurdering. standardisert sensurskjema basert på de nye karakterbeskrivelsene. Til grunn for arbeidet legges at: karakterbeskrivelser og sensor/veiledervurdering skal ta utgangspunkt i forslaget for biologi. karakterbeskrivelsene skal så langt det er mulig være generiske for MNTfagene.

7 4 karakterbeskrivelsene må forankres i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. beskrivelsene skal være omfattende nok til å bli oppfattet som nyttig ved evaluering. karakterbeskrivelsene skal utformes slik at o Karakteren A fremheves som eksklusiv, forbeholdt et lite mindretall av kandidatene o Karakteren B viser en presentasjon viser en presentasjon over gjennomsnittet o Karakteren C blir naturlig karakter for en normalt god prestasjon o Selv karakteren E viser kompetanse som tilfredsstiller kvalitetsrammeverket. Utfordringer som arbeidsgruppen bør være oppmerksom på under utarbeidelsen av forslag: Eksperimentelle og teoretiske fagområder kan ha ulike behov i forhold til valg av kriterier for en karakterbeskrivelse Ved krav om gjennomføring på normert tid for å bestå er det variasjon mellom institusjonene med hensyn til retningslinjer om utsatt frist for innlevering Opptakskrav til ph.d.-studiet Arbeidsgruppen har bestått av: Carl Henrik Gørbitz (UiO, Nfm, leder) Trond Schumacher (UiO, Nfm) Mette Mo Jakobsen (HiO, Nrt) Kristin Kjøglum (student, NTNU, Nfm) Ole-Gunnar Søgnen (HiB, Nrt) Vidar Thue-Hansen (UMB, Nrt) Hanne Sølna (Utdanningsutvalget, UiO, Nfm, sekretær)

8 5 Arbeidsprosess Arbeidsgruppen har hatt to møter høsten 2010 samt diverse utvekslinger på epost. Underveis i arbeidet har utkast til skjemaer, beskrivelser og veiledninger vært presentert i Nrt og Nfm i henholdsvis september og november Et utkast til rapport ble presentert og diskutert i et felles AU møte for henholdsvis Nrt og Nfm i februar I mars 2011 var rapporten på høring hos fagrådene samt studentene ved Norsk studentorganisasjon (NSO). Arbeidsgruppen mottok høringssvar fra fagrådene for biologi, kjemi og matematikk samt studentene. Det er ikke kommet svar fra fagrådene for fysikk, informatikk og geofag. Kvalifikasjonsrammeverket Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket beskriver hva en kandidat skal ha av teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter og generelle ferdigheter ved oppnådd grad. Arbeidsgruppen har valgt å se på disse beskrivelsene som et minimum av kvalifikasjoner for kandidatene som oppnår graden. Kandidater som oppnår laveste karakteren E skal også oppfylle beskrivelsen av kvalifikasjonsrammeverket. Arbeidsgruppen har blitt bedt om å basere en ny generisk karakterbeskrivelse på forslaget som er utarbeidet av fagrådet for biologi. Ved sammenligning av E slik den er beskrevet i biologiforslaget med kvalifikasjonsrammeverket, kommer det fram at beskrivelsen av karakteren E ligger på et etter arbeidsgruppens oppfatning, for lavt nivå. Kvalifikasjonsrammeverket sier i beskrivelsen av mastergraden: Kandidaten har avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i et avgrenset område inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige metoder I beskrivelsen av karakteren E i forslaget fra fagrådet fra biologi står det: kandidaten viser liten teoretisk forståelse for fagområdet kandidaten viser liten teoretisk forståelse for metodevalg i oppgaven

9 6 kandidaten mangler vesentlige tekniske ferdigheter og har liten evne til selvstendig arbeid under veiledning Arbeidsgruppen er av den oppfatning at i henhold til denne beskrivelsen av en prestasjon, burde karakteren vært ikke bestått (F) siden den ikke fyller kravene til oppnådd grad i henhold til kvalifikasjonsrammeverket. Det at kravene til karakteren E ligger såpass lavt, kan bidra til press på de øvre karakterene på skalaen og dermed svekke bruken av hele karakterskalaen. Arbeidsgruppen vil skjerpe beskrivelsen av karakteren E i det nye forslaget og harmonisere det med kvalifikasjonsrammeverket. Normert tid I forslaget fra fagråd for biologi var det skrevet inn i karakterbeskrivelsen at masteroppgaven var levert inn på normert tid. Arbeidsgruppen mener at innlevering på normert tid ikke bør nevnes i en karakterbeskrivelse, men ligge som en forutsetning for at masteroppgaven/-arbeidet blir sensurert. Innlevering på normert tid er imidlertid satt opp som et punkt i veiledningen for veileder. Karakterbeskrivelser I tillegg til å basere en ny generisk karakterbeskrivelse på forslaget utarbeidet fra fagrådet for biologi, har arbeidsgruppen også basert sitt nye forslag på tilsendt dokumentasjon fra en rekke læresteder, der de mest utfyllende var fra: Kjemi, UiO Fysikk og teknologi, UiB Teknologi, NTNU De fleste karakterbeskrivelsene fokuserer på fire temaer når det gjelder å vurdere prestasjonen: 1 noe generelt om oppgaven 2 teoretiske forståelse og innsikt 3 fremstillingen 4 ferdighetene

10 7 Disse temaene opptrer ofte litt spredt innenfor beskrivelsen av en karakter, og i tillegg er det en tendens til at selve beskrivelsen blir kortere og mindre utdypende jo dårligere karakteren er. Arbeidsgruppen har i sitt forslag bygget beskrivelsen av hver enkelt karakter rundt fem punkter: 1. generell kommentar 2. teoretisk oversikt, innsikt og metodevalg 3. gjennomføring (nivå, tekniske ferdigheter, omfang) 4. forskning og utvikling (F&U) 5. fremstilling Det nye punktet om F&U var tillagt stor vekt i karakterbeskrivelsen fra teknologi, NTNU, og ble av arbeidsgruppen trukket fram som et vesentlig element i vurderingen av forskningsarbeidet. Beskrivelsene av de enkelte karakterene vil da være likt strukturert, mens det er beskrivelsen av prestasjonen i forhold til disse fem punktene som hovedsakelig vil variere. I det nye forslaget er det lagt vekt på å finne gode adjektiver for beskrive prestasjonen som er i samsvar med mandatet og føringene for arbeidet. Settet med adjektiver for hver karakter går i stor grad igjen i beskrivelsen av de fem punktene. Arbeidsgruppen mener dette vil tydeliggjøre nyansene i karakterskalaen og bidra til en mer presis karaktersetting. Veileder- og sensor vurdering For å få en enhetlig forståelse av karakterbeskrivelsene, har arbeidsgruppen utarbeidet veiledninger for henholdsvis veiledere og sensorer. I veiledningene blir begrepene som er brukt i karakterbeskrivelsene utdypet og eksemplifisert for å bidra til en tydelighet på hva som skal vektlegges i vurderingen. Veiledningene for henholdsvis veileder og sensor er ulike med hensyn på hvilke sider ved oppgaven de skal vurdere. Veileder er den som har kjennskap til hvordan kandidaten har gjennomført masteroppgaven med hensyn på selvstendighet, arbeidsform, tidsbruk og arbeidsinnsats og kan vurdere disse områdene i forhold til den faglige prestasjonen. Sensor kjenner ikke til hvordan kandidaten har fungert under arbeidet med oppgaven og skal kun vurdere de

11 8 faglige sidene ved oppgaven. I tillegg mener arbeidsgruppen det er viktig at sensor og veileder fra hvert sitt ståsted, supplerer den andres vurdering av prestasjonen på områder som teoretisk innsikt, ferdighetsnivå og selve oppgaven. Arbeidsgruppen mener at veiledningene også er med på å avklare roller og ansvar for henholdsvis veileder og sensor i prosessen med å fastsette karakter. Arbeidsgruppen har slik mandatet sier, lagt vekt på å kople vurderingskriterier til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. For å tydeliggjøre denne koplingen er ord og begreper i sensor- og veiledervurderingene som er hentet fra rammeverket, skrevet med skråskrift. Standardisert sensurskjema For å sikre en enhetlig vekting av de ulike sidene ved en masteroppgave, har arbeidsgruppen utarbeidet et standardisert sensurskjema. Skjemaet er ment som er verktøy for å sette en karakter som er summen av alle delvurderingene. De ulike delene av sensurskjemaet speiler summen av de punktene som veileder og sensor er bedt om å vurdere i henhold til veiledningene. En slik strukturert fastsetting av karakteren mener arbeidsgruppen kan føre til en mer objektiv fastsetting av karakter som igjen fører til en bredere bruk av hele karakterskalaen. Poengsummene som er satt ved en forhåndsvurdering av veileder og/eller sensor, kan endres avhengig kandidatens prestasjon under muntlig eksamen. Den skriftlige fremstillingen er upåvirket av muntlig eksamen og her vil forhåndsvurdering og endelig poengsum være like. Poengsum for muntlig eksamen kan nødvendigvis ikke deles ut på forhånd. Sensurskjemaet har fire hovedpunkter som går på selve oppgaven, mens siste del går på den muntlige presentasjonen. Hvert punkt er delt inn i delpunkter som speiler punktene i de to vurderingsveiledningene og peker til sensor eller veileder eller begge to, som hovedansvarlig for å vurdere delpunktet. Arbeidsgruppen har vurdert å sette opp forslag til max poeng for hvert delpunkt, men har ikke gjort det i det endelige forslaget. Grunnen er at det kan være ulike behov for vekting av punkter og delpunkter innen ulike fag, typer oppgave (teori, eksperimentelle etc) og lengde på oppgaven (30 / 60

12 9 studiepoeng). I stedet er det foreslått en max poengsum på hvert punkt for her å sette en felles hovedramme for vurdering av masteroppgaver- og arbeider. Hver enhet må selv vekte de ulike punktene og delpunktene slik at totalsummene blir 100. Arbeidsgruppen er usikker på hvilken inndeling i poengintervaller som skiller karakterene på en mest mulig fornuftig og hensiktsmessig måte. Nrt har etablert og brukt en karaktertabell som settes opp her som et utgangspunkt: Karakter Poengintervall A B C D E F 0-39 Bakgrunnen for denne tabellen var et omforent ønske om å snevre inn intervallet for A og også å følge opp departementets ønske om å etablere C som en middels god prestasjon med et romsligere poengintervall. Inndelingen i poengintervaller har ikke vært gjenstand for en grundig diskusjon i arbeidsgruppen men det var en enighet om å ta utgangspunkt i de poengintervallene som Nrt har brukt. Beslutningsgrunnlaget knyttet til hvilke poengintervaller som skal brukes er preget av at det ikke er gjort noen studier eller analyser av effekten av de ulike skalaene. Det er imidlertid klart at det må være en felles enighet om inndelingen av poengintervaller for at det skal bli en felles forståelse og praktisering av karakterskalaen. Det ble uttrykt et særlig ønske om å få tilbakemelding på inndelingen i poengintervaller vs karakter gjennom høring hos fagrådene. Bortsett fra fagråd for matematikk som bruker egne poengintervaller og som synes de er mest hensiktsmessige, hadde de andre høringsinstansene ikke innvendinger mot de foreslåtte poengintervallene for den enkelte karakter. Vedlegg 5 viser noen av de karaktertabellene som er i bruk innenfor MNT-fag idag. Fagråd for biologi mener det bør komme frem av skjemaet hva som har forårsaket trekk i poeng under det enkelte kriterium. Det er derfor satt opp en kolonne helt til høyre i skjemaet for kommentarer der et kortfattet grunnlag for poengsettingen kan gis.

13 10 En utfordring med sensurskjema og poengsetting er at hvis 1 poeng på et kriterium oppfattes som akseptabelt og masteroppgaven vurderes til 1 poeng for alle kriteriene, vil hele kriterielisten til sammen gi 16 poeng. Dette er i henhold til karaktertabellen i intervallet for F (0 39) og stryk. 1 poeng kan derfor ikke markere en over listen/ akseptabel verdi. Vi vil derfor få frem at poenggivingen innen et kriterium ikke kan legges opp med 1 poeng som akseptabelt men for eksempel som forslaget under (for 1 5 poengs kriterie) og som også føres på sensurskjema som en hjelp til vurdering: Dersom et delpunkt, slik som "Faglig forankring", gis maksimal uttelling på 5 poeng, fordeles poeng etter følgende skala: 5 poeng - bortimot perfekt 4 poeng - meget godt, bare små mangler 3 poeng - godt, men med klare mangler 2 poeng - akkurat nok til å være en akseptabel prestasjon for mastergraden 1 poeng - noe av verdi, men ikke godt nok til å være akseptabelt 0 poeng - lite eller intet av verdi Implementering Utifra den tilsendte dokumentasjonen ser arbeidsgruppen at det er miljøer innen MNT-fagene som pr. idag fastsetter karakterer på masteroppgaver i tråd med de karakterbeskrivelser og retningslinjer som er beskrevet i dette notatet. Likevel er det såpass mange institusjoner og fagmiljøer som har en helt annen tilnærming til og tradisjon for karaktersetting og har en sterk dominans av karakterene A og B. Endrede karakterbeskrivelser vil forhåpentligvis medføre en bedre bruk av hele karakterskalaen, noe som vil innebære en endring både for kandidater og for avtagere av masterkandidatene, dvs arbeidsgivere og andre utdanningsinstitusjoner. For å tilrettelegge for en smidig overgang til en ny og felles karaktertradisjon, er det viktig med et felles starttidspunkt for alle MNFinstitusjonene. Den endrede praktiseringen av karakterskalaen må i god tid før implementeringen kommuniseres til alle berørte parter for å unngå misforståelser og at kandidatene føler seg lurt og opplever at dette innebærer reduserte muligheter og anseelse. Fagrådet for biologi sier i sin høring at det bør være en evaluering av selve implementeringen av de nye

14 11 karakterbeskrivelsene, både de umiddelbare virkningene og bruken av karakterskalaen på litt lengre sikt. Høringskommentarer Gjennom høringen til studentorganisasjonen og fagrådene kommer det fram innspill som ikke direkte er til høringen men som er knyttet til karaktersetting og vurdering av masteroppgaver mer generelt. Fagrådet for biologi: NSO: Fagrådet mener det bør være en nasjonal nivellering i bruk av eksternsensor på masternivå, dette for å sikre lik bruk av karakterskalaen mellom institusjonene. Dette sikres best ved at eksterne sensorer fra andre universiteter og høgskoler tas i bruk. Telefonsensur og videokonferanser kan være et viktig hjelpemiddel her. Den nye fagbeskrivelsen medfører etter fagrådets oppfatning at karakteren C må være utgangspunktet for opptak til phd-studiet. Fagrådet ber Nfm og Nrt ta opp dette opp med de ulike institusjonene. Det vil være en styrke om Diploma Supplement innføres på masteroppgaver. Karakteren på masteroppgaven skal begrunnes med en skriftlig, og individuell vurdering fortrinnsvis med både sensors og veileders vurderinger. Det kan synes svært instrumentelt og lite fleksibelt at oppgaver som ikke leveres innen normert tid ikke blir vurdert/sensurert. Det kan være behov for en bevisstgjøring av at E er en godkjent karakter og at det drives et kontinuerlig arbeide for å sikre at karakterene ikke normalfordeles. Vedlegg: 1 - Generisk karakterbeskrivelse for masterarbeider/-oppgaver 2 - Sensorvurdering 3 - Veiledervurdering

15 Sensurskjema 5 Oversikt over ulike poengintervaller vs karakter 6 Høringssvar fra fagrådet for kjemi 7 Høringssvar fra fagråd for biologi 8 Høringssvar fra fagrådet for matematikk 9 Høringssvar fra Norsk studentorganisasjon

16 Generisk karakterbeskrivelse for masterarbeider/-oppgaver Betegnelse Beskrivelse A Fremragende - Fremragende prestasjon som klart utmerker seg og viser et i nasjonal sammenheng åpenbart forskertalent og/eller orginalitet. - Kandidaten har meget god innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metoder og viser fagkunnskap på svært høyt nivå. Målene med oppgaven er klart definert og lette å forstå. - Kandidaten kan velge ut og benytte relevante faglige metoder på en overbevisende måte, innehar alle tekniske ferdigheter for oppgaven, kan planlegge og gjennomføre meget avanserte forsøk eller beregninger på egen hånd og arbeider svært selvstendig. - Arbeidet fremstår som svært omfattende og/eller nyskapende. Analyse og diskusjon er faglig svært godt fundert og begrunnet og er tydelig koblet til problemstillingen. Kandidaten viser svært god evne til kritisk refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres bidrag. - Oppgavens form, struktur og språk ligger på et svært høyt nivå. B Meget god - Meget god prestasjon som klart skiller seg ut. - Kandidaten har meget god fagkunnskap og innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven er klart definert og lette å forstå. - Kandidaten kan velge ut og benytte relevante faglige metoder på en solid måte, innehar de aller fleste tekniske ferdigheter for oppgaven, kan planlegge og gjennomføre avanserte forsøk eller beregninger på egen hånd og arbeider meget selvstendig. - Arbeidet fremstår som omfattende og/eller nyskapende. Analyse og diskusjon er faglig meget godt fundert og begrunnet og er tydelig koblet til problemstillingen. Kandidaten viser meget god evne til kritisk refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres bidrag. - Oppgavens form, struktur og språk ligger på et meget høyt nivå. C God - God prestasjon. - Kandidaten har god fagkunnskap og innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven er hovedsakelig godt definert, men kan inneholde uklare formuleringer. - Kandidaten benytter relevante faglige metoder på en god måte, innehar de fleste relevante tekniske ferdigheter for oppgaven, kan planlegge og gjennomføre ganske avanserte forsøk eller beregninger på egen hånd og arbeider selvstendig. - Arbeidet fremstår som godt med innslag av kreativitet. Analyse og diskusjon er faglig godt fundert og begrunnet og er koblet til problemstillingen. Kandidaten viser god evne til kritisk refleksjon og skiller vanligvis tydelig mellom eget og andres bidrag. - Oppgavens form, struktur og språk ligger på et godt nivå. D Nokså god - Klart akseptabel prestasjon - Kandidaten har nokså god fagkunnskap og innsikt i fagområdets 1

17 vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven kan være noe uklart definert. - Kandidaten kan stort sett benytte relevante faglige metoder, innehar de viktigste tekniske ferdigheter for oppgaven og kan gjennomføre forsøk eller beregninger på egen hånd. Kandidaten arbeider noe selvstendig, men er avhengig av relativt tett oppfølging for å ha god faglig progresjon og kan ha problemer med å utnytte forskningsmiljøets kompetanse i eget arbeid. - Arbeidet fremstår som nokså godt. Analyse og diskusjon er faglig fundert og begrunnet og koblet til problemstillingen, men med potensial for forbedring. Kandidaten viser evne til kritisk refleksjon, men kan ha problemer med å skille klart mellom eget og andres bidrag - Oppgavens form, struktur og språk ligger på et akseptabelt nivå. E Tilstrekkelig - Prestasjon som er akseptabel ved at den tilfredsstiller minimumskravene. - Kandidaten har tilstrekkelig fagkunnskap og innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven er beskrevet, men kan være uklare. - Kandidaten kan benytte noen relevante faglige metoder, innehar et minimum av tekniske ferdigheter for oppgaven og kan gjennomføre enkle forsøk eller beregninger på egen hånd, men viser begrenset faglig progresjon uten tett oppfølging og har noe problemer med å utnytte forskningsmiljøets kompetanse i eget arbeid. - Arbeidet fremstår som relativt beskjedent og noe fragmentarisk. Analyse og diskusjon er tilstrekkelig faglig fundert, men burde vært bedre koblet til problemstillingen. Kandidaten viser nødvendig evne til kritisk refleksjon, men kan ha problemer med å skille mellom eget og andres bidrag. - Fremstillingen er stort sett akseptabel, men har merkbare mangler mht. form, struktur og språk. F Ikke bestått - Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. - Kandidaten har ikke nødvendig fagkunnskap og innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven er uklart definert eller er ikke beskrevet. - Kandidaten viser manglende kompetanse mht. bruk av fagområdets metoder, innehar ikke de ønskede tekniske ferdigheter og selvstendighet for oppgaven og har i liten grad utnyttet forskningsmiljøets kompetanse i eget arbeid. - Arbeidet fremstår som beskjedent og fragmentarisk. Analyse og diskusjon er ikke i tilstrekkelig grad faglig fundert og er løst koblet til problemstillingen. Kandidaten viser ikke nødvendig evne til kritisk refleksjon og skiller lite mellom eget og andres bidrag. - Fremstillingen har vesentlige mangler mht. form, struktur og språk. 2

18 Sensorvurdering Vurder for hvert punkt i hvilken grad kandidaten har oppnådd de beskrevne mål. Faglig forankring Er det teoretiske og faglige grunnlaget godt beskrevet slik at arbeidet blir satt inn i fagfeltets internasjonale forskning? Teoretisk innsikt Dokumenterer oppgaven, og spesielt innledningen, at kandidaten har avansert kunnskap om fagfeltets teori og metoder generelt og spesialisert innsikt i et avgrenset område av spesiell betydning for oppgaven? Målbeskrivelse Er målene og/eller aktuelle hypoteser presentert på en klar og forståelig måte? Ferdighetsnivå Behersker kandidaten relevante metoder og bruker dem i eget arbeid på en hensiktsmessig og integrert måte? Arbeidet Viser arbeidet kreativitet og/eller bidrar til nytenkning/nyskapning? Gir arbeidet inntrykk av å være spesielt omfattende? Hvordan vurderes kvaliteten på og betydningen av ny kunnskap /nye resultater som er generert i arbeidet? Analyse og diskusjon Er analyse, fortolkning/syntese og diskusjon faglig fundert og begrunnet og tydelig koblet til problemstillingen? Ligger diskusjonen på et høyt faglig nivå? Kan kandidaten anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder og plassere resultatene i en større sammenheng? Kritisk refleksjon Gir kandidaten en rimelig vurdering av betydningen av resultatene? Forholder kandidaten seg kritisk til ulike informasjonskilder? Er usikkerhetsmomenter, som metodefeil, målefeil og annet vurdert og diskutert? Er relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger analysert? Eget bidrag/måloppnåelse Evner kandidaten klart å skille eget bidrag fra andres? Inneholder det skriftlige arbeidet en konklusjon der resultatene oppsummeres på en god måte med vurdering av i hvilken grad målene er nådd? Foreligger et fornuftig og begrunnet forslag til ytterligere undersøkelser eller potensialet for slike? Struktur Har det skriftlige arbeidet en stringent oppbygning (normalt IMRaD: Introduction, Methods, Results and Discussion)? Er arbeidet generelt oversiktlig? Språk Kan kandidaten presentere problemstilling og resultater med nødvendig faglig presisjon? Er den godt lesbar med høy kvalitet på språket som er benyttet? Form Er det benyttet en enhetlig stil for referanser, figurer og tabeller? Er kvalitet på figurer og tabeller tilfredsstillende? Behersker kandidaten fagområdets uttrykksformer? Ord og begreper med skråstilt skrift er hentet fra Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

19 Veiledervurdering Vurder for hvert punkt i hvilken grad kandidaten har oppnådd de beskrevne mål. Teoretisk innsikt Har kandidaten selv generert viktige elementer/problemstillinger i oppgaven? Bruker studenten relevante ressurser (databaser m.m.) til å fremskaffe aktuell og oppdatert litteratur og bakgrunnskunnskap for arbeidet? Ferdighetsnivå Behersker kandidaten relevante metoder og bruker dem i eget arbeid på en hensiktsmessig og integrert måte? Arbeidsform Viser kandidaten evne til planmessig og metodisk arbeid? Arbeidsinnsats Viser kandidaten evne til høy arbeidsinnsats og solid faglig engasjement? Selvstendighet Kan kandidaten arbeide og bruke relevante metoder selvstendig og gjennomføre et selvstendig forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning? Vises det personlig initiativ? Hvilke typer hjelp og veiledning har kandidaten mottatt i ulike faser av arbeidet? Har kandidaten evne til å dra nytte av forskningsgruppens fagkompetanse i eget arbeid? Arbeidet Viser arbeidet kreativitet og/eller bidrar til nytenkning/nyskapning? Gir arbeidet inntrykk av å være spesielt omfattende? Tid Det er en forutsetning for vurdering av arbeidet at det er levert innenfor normert tid. Ord og begreper med skråstilt skrift er hentet fra Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

20 Standardisert sensurskjema Vurdering av Innledning og teori (maks. 20 p.) Delpunkt: Kommentar Faglig forankring: Teoretisk innsikt: V/S a S S Maks. poeng Forhåndsvurdering Endelig poeng Kommentarer Målbeskrivelse: S Eget bidrag: V Metoder og arbeidsform (maks. 25 p.) Ferdighetsnivå: Arbeidsform: S+V V Arbeidsinnsats: V Selvstendighet: V Resultater og diskusjon (maks. 35 p.) Arbeidet: Analyse og diskusjon: S+V S Kritisk refleksjon S Eget bidrag/måloppnåelse S Fremstilling (maks. 15 p.) Struktur: Språk: S S Form: S Muntlig (maks. 5 p.) Presentasjon i forbindelse med avsluttende eksamen: S+V SUM 100 a Vurdering gjøres primært av Sensor eller Veileder.

21 Det er foreslått max poengsum for hvert punkt (som i sum ikke må overskride 100) mens det ikke er foreslått noen max poengsum for hvert delpunkt (som i sum skal bli 100). Dette er begrunnet med at ulike typer oppgaver (teoretisk / eksperimentelle, 30/60 studiepoeng etc) kan ha behov for å vekte punkter og underpunkter ulikt. Bruk av sensurskjema Poengsummer: Fakultet/institutt/fagmiljø må sette en max poengsum på hvert punkt slik at summen blir 100. Likeledes må hvert underpunkt få en max poengsum slik at den totale summen av underpunkter blir 100. Underpunkter og tilhørende punkt skal ha samme max poengsum. En utfordring med sensurskjema og poengsetting er at hvis 1 poeng på et kriterium oppfattes som akseptabelt og masteroppgaven vurderes til 1 poeng for alle kriteriene, vil hele kriterielisten til sammen gi 16 poeng. Dette er i henhold til karaktertabellen i intervallet for F (0 39) og stryk. 1 poeng kan derfor ikke markere en over listen/ akseptabel verdi. Dersom et delpunkt, slik som "Faglig forankring", gis maksimal uttelling på 5 poeng, fordeles poeng etter følgende skala: 5 poeng - bortimot perfekt 4 poeng - meget godt, bare små mangler 3 poeng - godt, men med klare mangler 2 poeng - akkurat nok til å være en akseptabel prestasjon for mastergraden 1 poeng - noe av verdi, men ikke godt nok til å være akseptabelt 0 poeng - lite eller intet av verdi Vurdering: Sensor og veileder gjør en forhåndsvurdering og setter foreløpige poengsummer for sine punkter (merket med S og V). Etter muntlig eksaminasjon og sensurmøte kan alle poengsummene bortsett fra for punktene Fremstilling og Muntlig eksamen, justeres. Det er markert hvilke underpunkter som henholdsvis sensor (S) og veileder (V) har ansvar for å vurdere. For tre punkter har sensor og veileder (S + V) et delt ansvar for å sette en poengsum. Karaktertabell: Karakter Poengintervall A B C D E F 0-39

22

23 KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE Universitets- og høgskolerådet (UHR), Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt) 1/8/2012

24 2 Contents Bakgrunn...2 Mandat og arbeidsgruppe...3 Arbeidsprosess... Error! Bookmark not defined. Kvalifikasjonsrammeverket...3 Normert tid...4 Karakterbeskrivelser...4 Veileder- og sensor vurdering...4 Standardisert sensurskjema...5 Implementering... Error! Bookmark not defined. Høringskommentarer... Error! Bookmark not defined. Vedlegg:...6 Bakgrunn Med kvalitetsreformen i 2003 ble det innført en ny karakterskala basert på ECTS skalaen. Skalaen går fra A til E og den enkelte karakter er kvalitativt beskrevet. For å overvåke hvordan denne karakterskalaen ble anvendt på ulike nivåer og fag, nedsatte Universitets- og høyskolerådet en analysegruppe i UHR har også årlig arrangert nasjonale konferanser siden 2007 om bruken av karakterskalaen. Statistikker over karakterfordeling på ulike nivå og fag er blitt presentert og diskutert med U&H-sektoren. Når det gjelde karaktersetting på masteroppgaven, viser statistikkene utarbeidet av UHRs analysegruppe at det i stor grad er karakterene A og B som blir gitt. Til tross for fokus på denne situasjonen både fra UHR og institusjonenes side samt noen lokale tiltak for å øke bruken av C, D og E, har karaktersettingen på masteroppgaver ikke endret seg nevneverdig i perioden siden innføringen. Et tiltak for å bedre bruken av hele karakterskalaen, har vært å lage fag- og nivåspesifikke karakterbeskrivelser. På UHRs karakterkonferanse i 2009 ble slike fag- og nivåspesifikke karakterbeskrivelser presentert og forslaget som var utarbeidet av Nasjonalt fagråd for biologi fikk svært god mottagelse.

25 3 Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt) besluttet i 2009 å utarbeide en felles karakterbeskrivelse for masteroppgaver innen MNT-fag. Endrede karakterbeskrivelser vil forhåpentligvis medføre en bedre bruk av hele karakterskalaen, noe som vil innebære en endring både for kandidater og for avtagere av masterkandidatene, det vil si arbeidsgivere og andre utdanningsinstitusjoner. Det vil derfor bli utarbeidet eget informasjonsskriv til potensielle arbeidsgivere, samt oppdatert beskrivelse av karaktergivningen i vitnemål og diploma supplement. Mandat og arbeidsgruppe Nfm og Nrt oppnevnte i fellesskap en arbeidsgruppe med følgende mandat: Det skal utarbeides: generiske karakterbeskrivelser for masterarbeider/-oppgaver sensor-/veiledervurdering standardisert sensurskjema basert på de nye karakterbeskrivelsene Arbeidsgruppen har bestått av: Carl Henrik Gørbitz (UiO, Nfm, leder) Trond Schumacher (UiO, Nfm) Mette Mo Jakobsen (HiO, Nrt) Kristin Kjøglum (student, NTNU, Nfm) Ole-Gunnar Søgnen (HiB, Nrt) Vidar Thue-Hansen (UMB, Nrt) Hanne Sølna (Utdanningsutvalget, UiO, Nfm, sekretær) Kvalifikasjonsrammeverket Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket beskriver hva en kandidat skal ha av teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter og generelle ferdigheter ved oppnådd grad. Kandidater som oppnår laveste karakteren E skal også oppfylle beskrivelsen av kvalifikasjonsrammeverket.

26 4 Normert tid Innlevering på normert tid ligger som en forutsetning for at masteroppgaven/- arbeidet blir sensurert. Punkt om innlevering på normert tid er derfor satt opp som et punkt i veiledningen for veileder. Karakterbeskrivelser Hver enkelt karakter er beskrevet rundt fem punkter: 1. generell kommentar 2. teoretisk oversikt, innsikt og metodevalg 3. gjennomføring (nivå, tekniske ferdigheter, omfang) 4. forskning og utvikling (F&U) 5. fremstilling Beskrivelsene av de enkelte karakterene er likt strukturert. Beskrivelsen av prestasjonen i forhold til disse fem punktene vil variere. Veileder- og sensor vurdering For å få en enhetlig forståelse av karakterbeskrivelsene, er det utarbeidet veiledninger for henholdsvis veiledere og sensorer. I veiledningene blir begrepene som er brukt i karakterbeskrivelsene utdypet og eksemplifisert for å bidra til tydelighet på hva som skal vektlegges i vurderingen. Veiledningene for henholdsvis veileder og sensor er ulike med hensyn på hvilke sider ved oppgaven de skal vurdere. Veileder er den som har kjennskap til hvordan kandidaten har gjennomført masteroppgaven med hensyn på selvstendighet, arbeidsform, tidsbruk og arbeidsinnsats, og kan vurdere disse områdene i forhold til den faglige prestasjonen. Sensor kjenner ikke til hvordan kandidaten har fungert under arbeidet med oppgaven, og skal kun vurdere de faglige sidene ved oppgaven. I tillegg er det viktig at sensor og veileder fra hvert sitt ståsted supplerer den andres vurdering av prestasjonen, på områder som teoretisk innsikt, ferdighetsnivå og selve oppgaven. Veiledningene er også med på å avklare roller og ansvar for henholdsvis veileder og sensor i prosessen med å fastsette karakter. Vurderingskriterier hentet fra nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk i sensor- og veiledervurderingene er skrevet med skråskrift.

27 5 Standardisert sensurskjema For å sikre en enhetlig vekting av de ulike sidene ved en masteroppgave er det utarbeidet et standardisert sensurskjema. Skjemaet er ment som er verktøy for å sette en karakter som er summen av alle delvurderingene. De ulike delene av sensurskjemaet speiler summen av de punktene som veileder og sensor blir bedt om å vurdere i henhold til veiledningene. En slik strukturert fastsetting av karakteren fører til en mer objektiv fastsetting av karakter, som igjen fører til en bredere bruk av hele karakterskalaen. Poengsummene som er satt ved en forhåndsvurdering av veileder og/eller sensor, kan endres avhengig kandidatens prestasjon under muntlig eksamen. Den skriftlige fremstillingen er upåvirket av muntlig eksamen og her vil forhåndsvurdering og endelig poengsum være like. Poengsum for muntlig eksamen kan nødvendigvis ikke deles ut på forhånd. Sensurskjemaet har fire hovedpunkter som går på selve oppgaven, mens siste del går på den muntlige presentasjonen. Hvert punkt er delt inn i delpunkter som speiler punktene i de to vurderingsveiledningene og peker til sensor eller veileder eller begge to, som hovedansvarlig for å vurdere delpunktet. Hver enhet må selv vekte de ulike punktene og delpunktene slik at totalsummene blir 100. Nrt har etablert og brukt følgende karaktertabell: Karakter Poengintervall A B C D E F 0-39 Bakgrunnen for denne tabellen var et omforent ønske om å snevre inn intervallet for A, og også å følge opp departementets ønske om å etablere C som en middels god prestasjon med et romsligere poengintervall.

28 6 Det er tatt utgangspunkt i de poengintervallene som Nrt har brukt. Det må være en felles enighet om inndelingen av poengintervaller for at det skal bli en felles forståelse og praktisering av karakterskalaen. Det er satt opp en kolonne helt til høyre i skjemaet for kommentarer der et kortfattet grunnlag for poengsettingen kan gis. Dersom et delpunkt, slik som "Faglig forankring", gis maksimal uttelling på 5 poeng, fordeles poeng etter følgende skala: 5 poeng - bortimot perfekt 4 poeng - meget godt, bare små mangler 3 poeng - godt, men med klare mangler 2 poeng - akkurat nok til å være en akseptabel prestasjon for mastergraden 1 poeng - noe av verdi, men ikke godt nok til å være akseptabelt 0 poeng - lite eller intet av verdi Vedlegg: 1 - Generisk karakterbeskrivelse for masterarbeider/-oppgaver 2 - Sensorvurdering 3 - Veiledervurdering 4 - Sensurskjema 5 Oversikt over ulike poengintervaller vs karakter

29 KARAKTERSETTING PÅ MASTEROPPGAVER FOR MNT-FAGENE Kjære Student, Med kvalitetsreformen i 2003 ble det innført bokstavkarakterer, basert på ECTS skalaen. Skalaen går fra A til E og den enkelte karakter er kvalitativt beskrevet. Når det gjelder karaktersetting på masteroppgaven, viser statistikkene at det i stor grad er karakterene A og B som blir gitt. Til tross for fokus på denne situasjonen, har karaktersettingen på masteroppgaver ikke endret seg nevneverdig i perioden siden innføringen. Endrede karakterbeskrivelser vil medføre en bedre bruk av hele karakterskalaen, noe som vil innebære en endring både for kandidater og for avtagere av masterkandidatene, det vil si arbeidsgivere og andre utdanningsinstitusjoner. Det er viktig at konsekvensene for studentene ikke blir at det blir vanskeligere å nå opp for de som vurderes etter den nye ordningen. Det vil derfor bli utarbeidet eget informasjonsskriv til potensielle arbeidsgivere, samt oppdatert beskrivelse av karaktergivningen i vitnemål og diploma supplement. Det er kun vurderingsformen, og ikke selve måten masteroppgaven utføres på som med dette endres. Den eneste reelle konsekvensen for deg som student, blir derfor at karaktersettingen på masteroppgaven din i større grad enn tidligere vil speile kvaliteten på arbeidet som er gjort. Innfasing Det nye systemet for karaktersetting på mastergradsoppgaver i MNT-fagene vil tre i kraft for studenter som begynner på en toårig mastergrad, eller de to siste årene av en integrert mastergrad, utdanningsåret 2012/2013. Altså de som normalt vil levere masteroppgave våren Normert tid Innlevering på normert tid ligger som en forutsetning for at masteroppgaven/-arbeidet blir sensurert. Punkt om innlevering på normert tid er derfor satt opp som et punkt i veiledningen for veileder. Karakterbeskrivelser Hver enkelt karakter er beskrevet rundt fem punkter: (1) generell kommentar, (2) teoretisk oversikt, innsikt og metodevalg, (3) gjennomføring (nivå, tekniske ferdigheter, omfang), (4) forskning og utvikling (F&U), (5) fremstilling. Beskrivelsene av de enkelte karakterene er likt strukturert. Beskrivelsen av prestasjonen i forhold til disse fem punktene vil variere. Veileder- og sensor vurdering For å få en enhetlig forståelse av karakterbeskrivelsene, er det utarbeidet veiledninger for veiledere og sensorer. I veiledningene blir begrepene som er brukt i karakterbeskrivelsene utdypet og eksemplifisert for å bidra til tydelighet på hva som skal vektlegges i vurderingen. Standardisert sensurskjema For å sikre en enhetlig vekting av de ulike sidene ved en masteroppgave er det utarbeidet et standardisert sensurskjema. Skjemaet er ment som er verktøy for å sette en karakter som er summen av alle delvurderingene. Mer informasjon finner du på www.

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE Universitets- og høgskolerådet (UHR), Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt) 1/8/2012 2 Contents Bakgrunn...2

Detaljer

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE. Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt)

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE. Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt) HØRINGSFORSLAG KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt) 4/1/2011 2 Contents Bakgrunn... 2 Mandat og arbeidsgruppe...

Detaljer

Sensorveiledning for masteroppgaver ved Institutt for fysikk

Sensorveiledning for masteroppgaver ved Institutt for fysikk 1 av 13 Sensorveiledning for masteroppgaver ved Gjelder for følgende studieprogram MTFYMA Sivilingeniør i fysikk og matematikk (1 semester - 30 studiepoeng) MTNANO Sivilingeniør i nanoteknologi (1 semester

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver i meteorologi og oseanografi ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver i meteorologi og oseanografi ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver i meteorologi og oseanografi ved Geofysisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Matematisk institutt Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester 2012 Innhold Mål og målgruppe... 2 Om sensorveiledningen...

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for biologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR MASTEROPPGAVEN

SENSORVEILEDNING FOR MASTEROPPGAVEN ENORVEILEDNING FOR MATEROPPGAVEN DET TEKNIK-NATURVITENKAPELIGE FAKULTET Innhold 1. GENERELL INFORMAJON... 3 1.1 Om sensurarbeidet... 3 1.1.1 Oppnevning... 3 1.1.2 Frister for vurdering... 3 1.1.3 Taushetsplikt...

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for fysikk og teknologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester

Detaljer

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Om harmonisering av karaktersetting av mastergradsoppgaver innenfor realfag Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO UiB

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR BACHELOROPPGAVEN

SENSORVEILEDNING FOR BACHELOROPPGAVEN 1 SENSORVEILEDNING FOR BACHELOROPPGAVEN DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET 2 1. GENERELL INFORMASJON 1.1 Om sensurarbeidet 1.1.1 Oppnevning I henhold til Forskrift om eksamen ved Universitetet i

Detaljer

Vedtatt av NRT Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag

Vedtatt av NRT Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag er utarbeidet av Nasjonalt

Detaljer

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Om harmonisering av karaktersetting av mastergradsoppgaver innenfor realfag Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO Studieutvalget

Detaljer

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven 27.02.17 Knut Mørken, Ragnhild Kobro Runde, Tone Skramstad BAKGRUNN OG DISKUSJONSPUNKTER Vi er pålagt å gi masteroppgaven en emnebeskrivelse.

Detaljer

SENSORVEILEDNING. Vurdering av innlevert sluttrapport og muntlig eksamen. Dato: 11. desember Eventuelt:

SENSORVEILEDNING. Vurdering av innlevert sluttrapport og muntlig eksamen. Dato: 11. desember Eventuelt: SENSORVEILEDNING Emnekode: ITF30717 Emnenavn: Fordypningsemne Eksamensform: Vurdering av innlevert sluttrapport og muntlig eksamen Dato: 11. desember 2018 Emneansvarlig: Jan Høiberg Eventuelt: Læringsutbytte

Detaljer

Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO. Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO

Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO. Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO 21.03.2014 Hva sier en topptung karakterfordeling om lærestedet?

Detaljer

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Om harmonisering av karaktersetting av mastergradsoppgaver innenfor realfag Prof. Carl Henrik Görbitz, Kjemisk institutt, UiO Gardermoen

Detaljer

TIL FAGANSVARLEGE FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

TIL FAGANSVARLEGE FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET 1 TIL FAGANSVARLEGE FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET Til fagansvarlege Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet 2 1. Innhold 1. INNLEIING... 3 1.1 Tidsfristar... 4 2.

Detaljer

Innkalling til møte i Studiestyret

Innkalling til møte i Studiestyret STUDIESTYRET MØTE 30. MAI 2012 Universitetet i Bergen - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Innkalling til møte i Studiestyret Onsdag 30. mai 2012 kl. 1015-1200 Rom 1005, Realfagbygget 1. etasje

Detaljer

Innføring av nye karakterbeskrivelser for masteroppgaver

Innføring av nye karakterbeskrivelser for masteroppgaver Innføring av nye karakterbeskrivelser for masteroppgaver 1 I 2003 ble dagens bokstavkarakterskala innført. Skalaen går fra A til F, og karakterene er kvalitativt beskrevet. I årene etter at denne karakterskalaen

Detaljer

Innføring av nye karakterbeskrivelser for masteroppgaver

Innføring av nye karakterbeskrivelser for masteroppgaver Innføring av nye karakterbeskrivelser for masteroppgaver I 2003 ble dagens bokstavkarakterskala innført. Skalaen går fra A til F, og karakterene er kvalitativt beskrevet. I årene etter at denne karakterskalaen

Detaljer

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN Fastsatt av Rektor 25.10.2016 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for Master i realfag

Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Felles seminar og råds- og fakultetsøte UHR, NRT og NFmR Tromsø 12-13 november 2015 Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt UiO Panelets medlemmer: Carl Henrik

Detaljer

Fag og nivåspesifikke karakterbeskrivelser for mastergradsoppgaver i biologi

Fag og nivåspesifikke karakterbeskrivelser for mastergradsoppgaver i biologi Fag og nivåspesifikke karakterbeskrivelser for mastergradsoppgaver i biologi Forslag utarbeidet av Instituttleder Jarl Giske, UiB Instituttleder Trond Schumacher, UiO Kontorsjef Anne Høydal, UiT Saken

Detaljer

Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser.

Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser. Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser. (10. juli 2009) Innledning Universitets- og høgskolerådets Utdanningsutvalg (UU) opprettet 28. februar

Detaljer

I karakterrapporten for 2011 fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet (UHRs analysegruppe) heter det s. 5:

I karakterrapporten for 2011 fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet (UHRs analysegruppe) heter det s. 5: Rapport fra karakterutvalget i NRØA Bakgrunn NRØA behandlet i Sak 04/13 karaktersetting av masteroppgaver. I karakterrapporten for 2011 fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet (UHRs

Detaljer

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE Skala og retningslinjer Karakterskalaen løper fra A til

Detaljer

Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt:

Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt: Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt: Karakterbruk i UH-sektoren http://www.uhr.no/documents/karakterrapport_sluttrapport_31 0506.pdf Karakterrapport

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgaven

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgaven Veiledning og vurdering av Bacheloroppgaven Nedenfor følger noen generelle retningslinjer for veiledning og vurdering av bacheloroppgaver i ITstøttet bedriftsutvikling (BABED). Dette er ment som et BABED-spesifikt

Detaljer

KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013. Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne

KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013. Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013 Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne Analysegruppen 2013 2014 Gunnar Bendheim, HiST Svein Gladsø, NTNU Grete Lysfjord, UiN Per Manne, NHH (leder) Kirsti

Detaljer

Sensor veiledning, SYKVIT4014 GERSYK

Sensor veiledning, SYKVIT4014 GERSYK 1 Sensor veiledning, SYKVIT4014 GERSYK4202 2019 Det følgende er en presisering av hvilke forventninger som er knyttet til bruken av karakterskalaen ved besvarelser som er av vurderende art. Presiseringen

Detaljer

Læringsutbytte og vurderingskriterier

Læringsutbytte og vurderingskriterier Læringsutbytte og vurderingskriterier Mot slutten av høstsemesteret 2018 oppnevnte instituttleder en arbeidsgruppe for å se på læringsutbyttebeskrivelser og vurderingskriterier for bacheloroppgaven (STV3090)

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid 13.04.11 v/ Karin-Elin Berg Innhold Hensikten med kvalifikasjonsrammeverk Europeiske rammeverk Utviklingen av et norsk rammeverk Utfordringer 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Master i idrettsvitenskap

Master i idrettsvitenskap Studieplan: Høst 2016 Master i idrettsvitenskap Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. desember 2015 Innhold Studieplan:... 1 Master i idrettsvitenskap... 1... 1 Navn... 3 Omfang...

Detaljer

Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø. Gjelder fra:

Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø. Gjelder fra: Sensorveiledning for eksamen Utgave: 1.00 Skrevet av: Una Thijssen Amundsen Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø Gjelder fra: 19.01.2017 Godkjent av: Una Thijssen Amundsen Dok.id.: 2.21.2.3.8 Dok.type: []

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk,

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, implementering på NTNU og på DMF Det medisinske fakultet, NTNU internt seminar 4. oktober 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen 40 år gammel konstatering, motivasjon

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren rapport for Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset

Karakterbruk i UH-sektoren rapport for Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset Karakterbruk i UH-sektoren rapport for 2009 Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset Analysegruppa i 2009-10 Ørjan Arntzen, Studentenes landsforbund/nso Asbjørn Bjørnset, Universitetet it t t i Bergen,

Detaljer

KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET. Karakterkonferansen Per Manne

KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET. Karakterkonferansen Per Manne KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET Karakterkonferansen 23.10.2014 Per Manne Analysegruppen 2013 2014 Gunnar Bendheim, HiST Svein Gladsø, NTNU Grete Lysfjord, UiN Per Manne, NHH (leder) Kirsti

Detaljer

Bjørn Christensen, Ann-Sissel Teialeret Ulset, Kurt I. Draget, Rahmi Lale, Trond Ellingsen

Bjørn Christensen, Ann-Sissel Teialeret Ulset, Kurt I. Draget, Rahmi Lale, Trond Ellingsen 1 av 2 Institutt for bioteknologi Dato Referanse Møtereferat Til stede: Kjetil Rasmussen, Turid Rustad, Berit L. Strand, Eivind Almaas, Catherine Nordgård, Martin Hohmann-Marriott, Ingrid Bakke, Trygve

Detaljer

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene 1 Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene Bjørn Torger Stokke Leder, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Dekan for sivilingeniørutdanningen, NTNU Kort

Detaljer

Hva er en god masteroppgave?

Hva er en god masteroppgave? Masterkonferanse Osterøy Mars 2008 Institutt for data- og realfag Høgskolen i Bergen Innhold Formål med oppgaven 1 Formål med oppgaven 2 3 4 Hovedsaklig hentet fra Masteroppgave i informatikk: Retningslinjer

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap

Nasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap Nasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap 1. Sammensetning og mandat Nasjonalt fagråd oppnevnte 9. Mars 2006 en komité som skal vurdere forskjellige sider av betydning

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren rapport for Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset

Karakterbruk i UH-sektoren rapport for Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset Karakterbruk i UH-sektoren rapport for 2008 Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset Analysegruppa i 2008-09 Asbjørn Bjørnset, Universitetet i Bergen Per Manne, Norges Handelshøgskole Kirsti Margrethe

Detaljer

Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06. Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen

Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06. Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06 Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen Per Manne 29.10.2007 Forutsetninger Absolutt skala med utgangspunkt i generelle kvalitative beskrivelser vedtatt

Detaljer

Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom

Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom Vedtatt av NRØA 06.06.16; oppdatert etter vedtak i UHR-Økonomi og Administrasjon, 12.11.18 1 Bakgrunn Siviløkonomtittelen er en beskyttet

Detaljer

Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009)

Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009) Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009) I kap 3.5 i karakterrapporten for 2008 ble det varslet at det ville bli utarbeidet

Detaljer

SENSORVEILEDNING - TIL BRUK VED BEDØMMING AV MASTEROPPGAVER INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP (02.OKTOBER 2018)

SENSORVEILEDNING - TIL BRUK VED BEDØMMING AV MASTEROPPGAVER INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP (02.OKTOBER 2018) SENSORVEILEDNING - TIL BRUK VED BEDØMMING AV MASTEROPPGAVER INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP (02.OKTOBER 2018) INNHOLD MÅL OG MÅLGRUPPE 1 NASJONALE RETNINGSLINJER 2 LOKALE RETNINGSLINJER 4 Utfyllende regler

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren rapport for 2011 INNLEGG PÅ UHR-KONFERANSE ASBJØRN BJØRNSET

Karakterbruk i UH-sektoren rapport for 2011 INNLEGG PÅ UHR-KONFERANSE ASBJØRN BJØRNSET Karakterbruk i UH-sektoren rapport for 2011 INNLEGG PÅ UHR-KONFERANSE 26.10.12 ASBJØRN BJØRNSET Analysegruppa i 2011-12 Asbjørn Bjørnset, Universitetet it t t i Bergen, leiar Svein Gladsø, NTNU (2012)

Detaljer

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning?

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Noe om læringsmål,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 04.11.08 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,

Detaljer

Utfordringer med de to karakterskalaene.

Utfordringer med de to karakterskalaene. Utfordringer med de to karakterskalaene. Karakterbeskrivelse av D og E uegnet for profesjonsutdanningene? Behov for nasjonal samordning av krav til bestått når skalaen B/IB velges brukt? Unni Vågstøl,

Detaljer

Termer på Terminus. Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket

Termer på Terminus. Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket Termer på Terminus Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket UHR og NPHs konferanse om kvalifikasjonsrammeverket Bergen 25. 26. januar 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Termer

Detaljer

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser 29. mars 2016 Bakgrunn Dette må betraktes som en prøveforelesning over oppgitt tema. Jeg visste ingenting om NOKUTs rammer for emnebeskrivelser da jeg fikk oppdraget. Bakgrunn Dette må betraktes som en

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 27.06.13 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,

Detaljer

1. studenter. 3. administrativt ansatte

1. studenter. 3. administrativt ansatte Bli kjent Hvem er vi og hvem er dere? Hvor mange i salen er 1. studenter 2. forelesere/lærere 3. administrativt ansatte 4. Ingen av delene Hva er en C? Synes du at C er en 1. God karakter 2. Middels god

Detaljer

Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T

Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T Eksamensdel 2 består av tre frittstående komponenter som skal besvares i løpet av en 6 timers skoleeksamen: Komponent 1 Flervalgsoppgave. Kandidatene

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning. DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Adressater i hht. liste Deres ref Vår ref Dato 200805673-/KEB 20.03.2009 Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Vedlagt følger nasjonalt

Detaljer

Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018

Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018 Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018 TIK 4001 er en introduksjonsmodul til de tverrfaglige områdene innovasjonsstudier og vitenskaps- og teknologistudier. Formålet er å gi studentene et overblikk

Detaljer

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse Dette studiet vil kunne gjøre

Detaljer

Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T

Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T Eksamensdel 2 består av tre frittstående komponenter som skal besvares i løpet av en 6 timers skoleeksamen: Komponent 1 Flervalgsoppgave. Kandidatene

Detaljer

Hvordan kan vi implementere det. i ph.d.-utdanninga?

Hvordan kan vi implementere det. i ph.d.-utdanninga? Hvordan kan vi implementere det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket kasjonsrammeverket i ph.d.-utdanninga? Et forslag UHRs nasjonale seminar om implementering av kvalifikasjonsrammeverket i forskerutdanning

Detaljer

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Automatisk utstedelse av vitnemål for bachelorgraden Tilråding:

Detaljer

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon 2018 Handelshøgskolen I Programmets navn Bokmål: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon

Detaljer

Utdanningsutvalget (UU)

Utdanningsutvalget (UU) Utdanningsutvalget (UU) Orientering i forbindelse Nasjonalt studieadministrativt seminar for realfag og teknologi ved Ui0 13.-14.04.2015 Ved leder Arvid Aanstad UiT Norges arktiske universitet Takk til

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket

Kvalifikasjonsrammeverket Kvalifikasjonsrammeverket har hatt en forhistorie i Norge siden 2004, med innspill, konferanser, møter, planleggingsgrupper i departementet og i UHR, referansegruppe, utredning, høring. I mars i år fastsatte

Detaljer

Orientering til medlemmer i kommisjoner for mastergradsoppgaver ved Masterprogrammet i organisasjon, ledelse og arbeid

Orientering til medlemmer i kommisjoner for mastergradsoppgaver ved Masterprogrammet i organisasjon, ledelse og arbeid Universitetet i Oslo Orientering til medlemmer i kommisjoner for mastergradsoppgaver ved Masterprogrammet i organisasjon, ledelse og arbeid Eksamenskommisjonen koordineres av intern sensor om ikke annet

Detaljer

Det norske karaktersystemet. land. Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN

Det norske karaktersystemet. land. Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN Det norske karaktersystemet og karaktersystemer i andre land Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN Delrapport fra UHRs analysegruppe v/asbjørn Bjørnset Oversikt over

Detaljer

Vurderings- (eksamens-) former Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Skoleeksamen. Hjemmeeksamen.

Vurderings- (eksamens-) former Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Skoleeksamen. Hjemmeeksamen. Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2017 Bodil og Øyvind Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur

Detaljer

Nasjonale styringsverktøy for utdanning

Nasjonale styringsverktøy for utdanning Nasjonale styringsverktøy for utdanning Oddrun Samdal og Bjørg Kristin Selvik Vise-/prorektor for utdanning Seminar Utdanning i Bergen Høgskulen på Vestlandet UNIVERSITETET I BERGEN 1. syklus Nasjonalt

Detaljer

Nye veiledende retningslinjer for ph.d.- utdanningen innhold og implementering

Nye veiledende retningslinjer for ph.d.- utdanningen innhold og implementering Nye veiledende retningslinjer for ph.d.- utdanningen innhold og implementering Hva er nytt og/eller viktig å merke seg? Merethe A. Bremer, rådgiver, UiO Status før revisjon 1993: alle universitetene hadde

Detaljer

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET J UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions Til UHRs medlemsinstitusjoner med rett til å tildele ph.d. grad Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 11/113-46

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 51/16 Møtedato: 5. desember 2016 Notatdato:25. november 2016 Saksbehandler:Jarle

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Norsk matematikkråd satte våren 2006 ned følgende karakterpanel for å vurdere praksis i 2005 ved bruk av det nye karaktersystemet:

Detaljer

Faglig organisering og samarbeid

Faglig organisering og samarbeid Faglig organisering og samarbeid Sissel Ravnsborg Nestleder i NRT (Dekan ved Avd. for teknologi, HiST) Faglig organisering og samarbeiding Disposisjon: - Om UHR og NRT - Bokstavkarakterer - Navn på studieprogram/studieretninger

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR INGENIØRUTDANNING Gjeldende fom. høsten 2009 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Revidert vår 2009 1-ÅRIG FORKURS Vedlagte studieplan er utarbeidet

Detaljer

TDAT3001 Bacheloroppgave Dataingeniør Studiespesifikke retningslinjer

TDAT3001 Bacheloroppgave Dataingeniør Studiespesifikke retningslinjer TDAT3001 Bacheloroppgave Dataingeniør Studiespesifikke retningslinjer Forfatter: Else Lervik, med innspill fra flere Oppdatert 12.02.2015 og 06.03.2015 (avsnitt om «sluttrapport» og forholdet til TDAT3002

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 2. nov. 2017, Leif Erik Opland (programansvarlig Informasjonsbehandling og itfag.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Læringsutbyttebeskrivelser Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Tema Hva er et læringsutbytte? Om NKR og nivåene. Hva sier fagskoletilsynsforskriften om læringsutbyttebeskrivelser?

Detaljer

Referat fra møte i UHRs arbeidsgruppe for karakteranalyse, onsdag 13.03.2013 Kl 11 ca 1500 i UHR. Pilestredet 46, 6. etasje. M20

Referat fra møte i UHRs arbeidsgruppe for karakteranalyse, onsdag 13.03.2013 Kl 11 ca 1500 i UHR. Pilestredet 46, 6. etasje. M20 Tilstede: Asbjørn Bjørnset Grete Lysfjord Per Manne Birgitte Levy (ref. UHR) Forfall: Svein Gladsø Kirsti Margrethe Mortensen Trine Oftedal 13.03.2013 Referat fra møte i UHRs arbeidsgruppe for karakteranalyse,

Detaljer

Bokstavkarakterer på masternivå

Bokstavkarakterer på masternivå 26. januar 2004 Bokstavkarakterer på masternivå Bjørn Erik Rasch Innledning Dette notatet følger opp et tidligere notat om bruken av bokstavkarakterer ved bacheloreksamener. Vi bygger på karakterstatistikk

Detaljer

STUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den

STUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den STUDIEPLAN Ph.d.-program i realfag 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den 09.11.2018. Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav,

Detaljer

Sensorveiledning Masteroppgave i voksnes læring og Masteroppgave i rådgivning

Sensorveiledning Masteroppgave i voksnes læring og Masteroppgave i rådgivning 1 av 5 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap Dato: 09.01.2012 Sensorveiledning Masteroppgave i voksnes læring og Masteroppgave i rådgivning

Detaljer

Eksamensformer og prestasjoner

Eksamensformer og prestasjoner UiO: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Eksamensformer og prestasjoner Dagsseminar om papirløs eksamen. Trondheim 17. november 2014 Ketil Mathiassen Universitetet i Oslo. Det untdanningsvitenskapelige

Detaljer

Planer for karakterundersøkelser i de helse- og sosialfaglige utdanningene i 2013

Planer for karakterundersøkelser i de helse- og sosialfaglige utdanningene i 2013 Planer for karakterundersøkelser i de helse- og sosialfaglige utdanningene i 2013 og noen refleksjoner over sammenhengen mellom karaktersetting og skikkethetsvurdering ved Trine Grønn seniorrådgiver, UHR

Detaljer

Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning. Referat fra møte i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT 10. mai 2016, UNIS, Svalbard

Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning. Referat fra møte i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT 10. mai 2016, UNIS, Svalbard Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning Referat fra møte i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT 10. mai 2016, UNIS, Svalbard Saksliste for NRTs separatmøte NRT-sak 1/16 Godkjenning av innkalling

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3950 MASTEROPPGAVE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG SAMFUNN GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05.

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3950 MASTEROPPGAVE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG SAMFUNN GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05. RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3950 MASTEROPPGAVE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG SAMFUNN GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05.2016) I. Formelle kriterier Forkunnskapskrav for å kunne avlegge

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 Til: Styret Fra: Rektor Om: Gjentak av bestått eksamen N O T A T Tilråding: Styret vedtar endring i Forskrift

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Studiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap, Norsk og Matematikk er obligatoriske fag, mens studentene

Detaljer