Karakterbruk i UH-sektoren 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Karakterbruk i UH-sektoren 2010"

Transkript

1 Karakterbruk i UH-sektoren 2010 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Som ledd i arbeidet med å implementere den nye bokstavskalaen som ble innført i 2003, opprettet de nasjonale fakultetsmøtene i samarbeid med Universitets- og høgskolerådet (UHR) i panel (da kalt referansepanel ). I tillegg kom de fire nasjonale rådene. Formålet med de nasjonale panelene var å få en nasjonal koordinering og å utvikle en felles forståelse av hvordan den nye skalaen skal brukes på tvers av fag og institusjoner og på de forskjellige fagnivå. Ansvaret for dette arbeidet ble i desember 2005 overført til de nasjonale fagrådene. For de fagområdene som ikke dekkes av fagrådene, fortsetter arbeidet som gjøres i de nasjonale rådene og profesjonsrådene som før. UHRs utdanningsutvalg opprettet i november 2005 en arbeidsgruppe (heretter kalt analysegruppe) som fikk i oppdrag å foreta en samlet analyse av rapportene fra panelene og å bidra til at panelene på enklest mulig måte kan levere standardiserte rapporter om bruken av er på sine fagområder. Analysegruppen har tidligere utarbeidet rapporter om bruken i UH-sektoren i , , 2007, 2008 og Karakterrapportene har utgangspunkt i rapportene fra panelene og data om bruken hentet fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH), som inneholder data rapportert fra institusjonenes studentdatasystemer. 1.2 Analysegruppen Analysegruppen har i bestått av: Seniorrådgiver Asbjørn Bjørnset, Universitetet i Bergen, leder Amanuensis Grete Lysfjord, Universitetet i Nordland Førsteamanuensis Per Manne, Norges Handelshøyskole Seniorkonsulent Kirsti Margrethe Mortensen, Universitetet i Oslo Seniorrådgiver Martin Tjelta, Universitetet i Stavanger Studentene har ikke oppnevnt representant til analysegruppen i Seniorrådgiver Ellen Birgitte Levy, UHR, har vært sekretær for analysegruppen. 1.3 Premisser for bruk av skalaen Premissene for bruk av bokstavskalaen er gitt i de generelle kvalitative beskrivelsene av de ulike trinn, vedlegg 1, og i brev av fra Utdannings- og forskningsdepartementet til institusjonene og Universitets- og høgskolerådet, vedlegg 2. UHR har dessuten utarbeidet en generell informasjon om det norske systemet, , vedlegg 3.

2 2. Arbeid med koordinering og samordning i Rapporter fra undersøkelser Ved rapporteringen for 2010 var panelene bedt om å undersøke skillet mellom A, B og C med utgangspunkt i inntil 10 besvarelser (i intervallet A-C) fra fem tilfeldig valgte institusjoner. Karakterpanelene avgjorde om besvarelsene skulle være fra bacheloreller masternivå. Det var anbefalt at panelene oppnevnte nasjonale kommisjoner som vurderer og setter besvarelsene. Karaktersettingen begrunnes, og kommisjonen drøfter og analyserer resultatene og eventuelle avvik. skulle være ukjent til etter at kommisjonsmedlemmene hadde satt sine er Mottatte rapporter Totalt har UHR mottatt rapporter fra 15 panel. 10 av rapportene for 2010 gjelder setting på masteremner/ masterarbeider 1, 6 gjelder bacheloroppgaver 2 /besvarelser på bachelornivå. Karakterpanelet for farmasi har vurdert begge fagnivåer. Det er relativt få panel som har levert rapporter for De siste fire årene har 44 av 51 paneler levert rapporter eller gitt tilbakemeldinger til UHR. 1 Institusjonene bruker forskjellige betegnelser, bl.a. masterarbeid, mastergradsoppgave, masteravhandling, selvstendig arbeid. Her benyttes samle betegnelsen masterarbeid 2 Bacheloroppgave kan være et selvstendig arbeid som kreves for å oppnå bachelorgraden. Her er det imdlertid forskjellig praksis ved institusjonene, og bacheloroppgave brukes her også om andre oppgaver, for eksempel semesteroppgaver

3 3 Masternivå: Engelsk Farmasi Fysikk Geografi Helse- og sosialfag Informatikk Kulturvitenskap Medievitenskap Romansk Sosiologi Bachelornivå: Arkeologi Farmasi Filosofi og idehistorie Historie Idrett Pedagogikk Sammendrag av rapportene Analysegruppen har nedenfor laget et sammendrag av rapportene. Sammendraget er organisert slik at de undersøkelsene som gjelder masteremner/masterarbeider kommer først, deretter kommer de som gjelder bachelornivå. I sammendragene blir kommisjonenes arbeidsform, avvik eller sprik i settingen og kommentarer fra kommisjonene omtalt. I noen tilfeller har panelene foretatt undersøkelsene i egen regi. Som hovedregel er det oppnevnt egne kommisjoner. I sammendragene bruker analysegruppen betegnelsen kommisjon i alle tilfeller. Karakterpanelene var bedt om særlig å vurdere skillet mellom A, B og C. Dette har i liten grad vært drøftet i rapportene fra panelene. Analysegruppen har derfor ikke grunnlag for å kommentere dette spørsmålet. I sammendragene oppgir vi er/vurderinger fra enkelte kommisjonsmedlemmer og felles så langt dette går fram av rapportene. I rapportene benyttes i mange tilfeller pluss eller minus og mellomer. Dette er å regne som arbeidsgrunnlag i kommisjonene, ikke som offisielle er. Der det ikke er gitt en felles vurdering fra kommisjonen har analysegruppen beregnet en felles 3. Karakter ved ordinær eksamen oppgis særskilt Engelsk masterarbeider Kommisjonen har hatt fire medlemmer fra UiA, UiB, UiO og UiT. Kommisjonen har vurdert tre masterarbeider fra henholdsvis UiB, UiO og UiT. De enkelte medlemmer satte foreløpige forslag hver for seg. Etter telefonmøte ble det satt en felles. Kommisjonen har gitt felles vurderinger av hver oppgave. Oversikt over vurderingene av de ulike oppgavene sammenholdt med ordinær : Tabell 1 Oppgave Kommisjon 1 (UiB) B A 2 (Ui0) C B 3 Ved beregningen av felles brukes følgende tallverdier: A = 5, B = 4, C = 3, D = 2, E = 1, F = 0. Karakteren forhøyes når første desimal er 5 eller mer. Når kommisjonene har brukt pluss, minus og mellomer settes tallverdiene slik: pluss og minus = 0,25, mellom, eksempelvis B-C = 3,5.

4 4 3 (UiT) A B Det er en del sprik i forslagene fra de enkelte medlemmene. Etter en kort diskusjon kom kommisjonen fram til felles forslag på alle oppgavene. I forhold til ordinær er det avvik for alle oppgavene. Kommisjonens vurdering er strengere enn ordinær på to av oppgavene Farmasi masteremner/masterarbeider Karakterpanelet har vurdert ene ved masterutdanningene ved UiO og UiB. Det er ikke foretatt ny vurdering av et utvalg av masterarbeider. UiB har ikke bokstaver på masteremner. Statistikken viser en strykprosent på 10,9, som er relativt høyt. Ved UiO er en B hyppigste, og strykprosenten er lav (1,7 %). På masterarbeidene utgjør andelen A + B 80 % ved UiO og 77 % ved UiB. Karakterpanelet vurderer dette som noe høyt, men ikke urimelig Fysikk masterarbeider Kommisjonen har bestått av medlemmer fra seks av universitetene, NTNU, UMB, UiB, UiO, UiS og UiT. Kommisjonen har vurdert syv masterarbeider fra NTNU, UMB, UiB, UiO og UiT. To kommisjonsmedlemmer har foretatt en uavhengig vurdering med begrunnelse av hver oppgave. De har ikke vurdert oppgaver fra egen institusjon. Det er ikke satt felles, og det er ikke gitt en samlet vurdering av settingen. Oversikt over vurderingene av de ulike oppgavene sammenholdt med ordinær : Tabell 3 Oppgave Medlem 1 Medlem 2 Beregnet felles 1 (NTNU) A B A A 2 (UiO) B B B B 3 (UiT) C A B A 4 (UiO) B A A A 5 (UMB) F D E C 6 (NTNU) B D C B 7 (UiB) C C C På tre av oppgavene er det mer enn en forskjell mellom kommisjonsmedlemmene. Når det beregnes gjennomsnitts for kommisjonsmedlemmene, er det avvik i forhold til ordinær på tre av oppgavene, og ordinær er bedre enn kommisjonens vurdering på disse oppgavene. Det er særlig stort avvik på oppgave 5 der en av kommisjonsmedlemmene vurderte oppgaven til F, mens den hadde fått C ved ordinær eksamen.

5 Geografi masterarbeider Kommisjonen har bestått av medlemmer fra tre av universitetene, NTNU, UiB og UiO. Kommisjonen har vurdert fem masterarbeider i samfunnsgeografi fra NTNU, UiB og UiO. Oppgavene er vurdert opp mot kriteriene ved de ulike institusjonene. Kommisjonsmedlemmene satte foreløpig med skriftlig begrunnelse. Etter diskusjon i møte ble det satt felles. Oversikt over vurderingene av de ulike oppgavene sammenholdt med ordinær : Tabell 4 Oppgave Medlem 1 Medlem 2 Medlem 3 Felles 1 (NTNU) C+ C B B- B 2 (NTNU) A- A A A A 3 (UiB) A/B A- A- A A 4 (UiB) C C C/D C C 5 (UiO) C C+ B-A C-B B Det er små avvik i vurderingene mellom de ulike medlemmene i kommisjonen, og kommisjonens felles og ordinær er nesten helt sammenfallende. Kommisjonen har drøftet om ulik praksis ved institusjonene har betydning for ene som settes. Dette gjelder forskjeller med hensyn til: Krav om gennomføring av arbeidet på normert tid Ulikt omfang av oppgavene, 45 studiepoeng ved NTNU versus 60 studiepoeng ved UiB og UiO Veileders deltakelse i ordinær eksamenskommisjon (gjelder bare ved UiB) At UiB og NTNU har en annen muntlig eksamensform enn UiO (presentasjon av oppgaven + muntlig) Kommisjonen fant ikke at det var noen systematiske forskjeller i settingen, og det var en gjennomgående enighet om hva som er viktige kriterier i fastsettelsen. Spesielt nevnes vektleggingen av presise problemstillinger, valg av relevant teori og at denne strukturerer analysekapitlene Helse- og sosialfag masterarbeider Kommisjonen har bestått av fire medlemmer, to fra HiVe, en fra HiG og en fra UMB. Kommisjonsmedlemmene har vurdert og satt seks masterarbeider hver for seg. I telefonmøte ble oppgavene diskutert, og det ble satt felles skulle ikke være kjent for kommisjonens medlemmer, utover at det var oppgitt i oppdraget at oppgavene lå i spekteret mellom A-C. For fire av oppgavene var likevel en kjent for noen av medlemmene. Oversikt over vurderingene av de ulike oppgavene sammenholdt med ordinær :

6 Tabell 5 Oppgave Medlem 1 Medlem 2 Medlem 3 Medlem 4 Felles 6 1 (HiVe) C C C/D C- C C 2 (HiVe) B A? B/A A A A 3 (HiG) C D D D(+) D C 4 (HiG) B C/B B/A C/B B A 5 (UMB) C B B/C B B B 6 (UMB) C C/B C B+ C C Det er sammenfall mellom kommisjonens vurdering og ordinær på fire av oppgavene, mens to oppgaver er vurdert strengere av kommisjonen enn ved ordinær sensur. Det er en del sprik mellom kommisjonsmedlemmene, men som hovedregel er avvikene mindre enn en. Kommisjonen uttrykte ønske om å kunne nyansere ene mer, for eksempel ved bruk av +/-. I dette arbeidet, og også ellers, er det ofte vanskelig å bruke ytterpunktene av skalaen. Kommisjonen gir uttrykk for at den fagspesifikke beskrivelsen for masterarbeider var delvis nyttig, men kommisjonen er kritisk til at kvalifisert for doktorgradsstudium er en del av kriteriene for å få ene A og B. Arbeidet med å vurdere settingen på masterarbeidne er krevende, men svært interessant og givende. Kommisjonen gir uttrykk for ønske om og behov for et forum der problemstillinger knyttet til sensurering og setting diskuteres Informatikk masterarbeider Fagrådet oppnevnte en kommisjon på tre fagpersoner fra forskjellige fagmiljøer i informatikk. Medlemmene har hver for seg satt fem masterarbeider, alle fra UiO. Oppgavene er drøftet i møte, og det ble satt felles. var ikke kjent på forhånd. Kommisjonen har gitt en kort begrunnelse for settingen på de enkelte oppgavene. Kommisjonens vurdering sammenholdt med ordinær var følgende: Tabell 6 Oppgave Kommisjon Felles 1 (60 stp) A C B B A 2 (60 stp) E E E E C 3 (30 stp) B C A B B 4 (60 stp) D B B B/D* B 5 (30 stp) B B B B A * dissens Det er en del sprik i settingen mellom kommisjonsmedlemmene og i forhold til ordinær. var bedre enn kommisjonens vurdering i tre av oppgavene. Kommisjonen peker på at i en realistisk situasjon ville sensuren i større grad vært basert på input fra veileder.

7 Kommisjonen peker på at det er tradisjon for å bruke ene A-C for masterarbeider.. Den gir uttrykk for at en bør kunne bruke større deler av skalaen Kulturvitenskap masterarbeider Kommisjonen har hatt to medlemmer fra henholdsvis UiB og UiO. Kommisjonen har vurdert fem masterarbeider, to fra UiO, to fra UiB og en fra HiT. Kommisjonen har hatt ett telefonmøte og kontakt per e-post. Kommisjonen har gitt en felles vurdering av hver oppgave og har satt felles. Oversikt over vurderingen av de ulike oppgavene sammenholdt med ordinær : Tabell 7 Oppgave Kommisjon 1 B A 2 C C 3 A A 4 C C 5 A A Det er godt samsvar mellom kommisjonens vurdering og ordinær. Det er avvik bare for en oppgave, som hadde fått A ved ordinær eksamen mens kommisjonen vurderte den til B. Det blir pekt på at ordinær er etter muntlig mens kommisjonen har basert seg på den forelagte teksten Medievitenskap masterarbeider Kommisjonen har hatt tre medlemmer fra UiB, UiO og NTNU. Kommisjonen har vurdert seks masterarbeider, to fra hvert av universitetene UiB, UiO og NTNU. De enkelte medlemmer satte foreløpige forslag hver for seg med skriftlig begrunnelse. Etter diskusjon i telefonmøte ble det satt en felles. Kommisjonen har i rapporten gitt felles begrunnelse for settingen av hver oppgave. Oversikt over vurderingene av de ulike oppgavene sammenholdt med ordinær : Tabell 8 Oppgave Medlem 1 Medlem 2 Medlem 3 Felles 1 (UiB) B C B/C C A 2 (UiB) C C C C C 3 (NTNU) A A/B B A C 4 (NTNU) B B C C B 5 (UiO) B+ A/B B B B 6 UiO) B B+ B- B A

8 Det var en del sprik i forslagene fra de enkelte medlemmene. Etter en kort diskusjon kom kommisjonen likevel enkelt fram til felles forslag. I forhold til ordinær er det sammenfall mellom kommisjonens vurdering og ordinær på to oppgaver, tre oppgaver blir vurdert strengere, mens en oppgave blir vurdert som bedre av kommisjonen enn ved ordinær eksamen. Kommisjonen peker på at arbeidet har vært omfattende og tidkrevende, og den er ikke overbevist om betydningen og nytten av arbeidet Romansk - masterarbeider En kommisjon på to medlemmer, en fra UiB og en fra UiS, har vurdert fire masterarbeider i fransk litteratur fra henholdsvis NTNU, UiB, UiO og UiT. Kommisjonen har diskutert oppgavene i telefonmøter og satt felles. Det var ikke dissens mellom medlemmene. var ikke kjent på forhånd. Kommisjonens vurdering sammenholdt med ordinær var følgende: Tabell 9 Oppgave Kommisjon 1 (UiO) C B 2 (UiB) B B 3 (NTNU) C A 4 (UiT) D C Oppgaven fra NTNU var på 30 studiepoeng, mens de øvrige var på 60 studiepoeng. Kommisjonen etterlyser kriterier for vurdering av masterarbeider av mindre omfang. Kommisjonens vurdering er strengere enn ordinær i tre av oppgavene. I en oppgave er forskjellen to er Sosiologi masterarbeider Kommisjonen har hatt fire medlemmer fra UiB, UiO, UiT og NTNU. Kommisjonen har vurdert fem masterarbeider. Alle medlemmene har skrevet en kort vurdering av hver oppgave og foreslått. Deretter har vurderingene blitt diskutert i et telefonmøte. Oversikt over vurderingene av de ulike oppgavene sammenholdt med ordinær : Tabell 10 Oppgave Medlem 1 Medlem 2 Medlem 3 Medlem 4 Felles 1 (UiB) C C-B C D C C 2 (UiO) B B- C C B C 3 (UiT) B C+ B+ D B/C* C

9 4 (NTNU) A-B B B C D C * dissens 9 Kommisjonen peker på at det har vært et visst sprik i vurderingene av oppgavene, men spriket skyldes ikke at kommisjonens medlemmer har forskjellig forståelse av skalaen og praktiseringen av denne. Alle de aktuelle oppgavene har både klare styrker og svakheter, noe som ikke alltid er tilfellet med masterarbeider. Kommisjonens erfaringer er at C har blitt en omfattende kategori. Sammenlignet med ved ordinær eksamen er det sammenfall i vurderingen av en oppgave, mens to oppgaver blir vurdert bedre og en strengere av kommisjonen enn ved ordinær eksamen Arkeologi bachelor Kommisjonen besto av fire medlemmer fra henholdsvis UiO, UiB, NTNU og UiT. Kommisjonen vurderte åtte besvarelser fra videregående bachelornivå. De fleste besvarelsene var hjemmeoppgaver med selvvalgt tema. Oppgavene kom fra emner med varierende omfang (10, 15 og 20 studiepoeng). Kommisjonsmedlemmene vurderte oppgavene hver for seg og satte med begrunnelse. var ikke kjent på forhånd. Kommisjonsmedlemmenes forslag sammenholdt med ordinær var følgende: Tabell 11 Oppgave Kommisjon Beregnet felles 1 (UiB 15 stp) D D C-D C-D D C 2 (UiB 15 stp) B B B B B B 3 (UiT 10 stp) A C-B B? A-B B C 4 (UiT 10 stp) C+ C+ C B C A 5 (NTNU 15 stp) D-C D-C C-D D D C 6 (NTNU 15 stp) A A-B B B B C 7 (UiO 20 stp) C A A B B A 8 (UiO 20 stp) B? C B C-B B A Det er en del avvik mellom kommisjonsmedlemmenes vurderinger og i forhold til ordinær. Det er helt sammenfall mellom kommisjonsmedlemmenes vurdering og ordinær for en av besvarelsene. Beregnet felles er strengere enn ordinær i fem av oppgavene, mens den er bedre i to oppgaver. Kommisjonen gir uttrykk for at avvikene mellom kommisjonens vurderinger og ordinær gir grunn til bekymring. Det kan finnes flere forklaringer på dette avviket, men kommisjonen mener at det bør føre til innstramming når det gjelder bruk av interne sensorer og eventuelt valg av ekstern sensor. Det er kommisjonens klare mening at man så fremt det på

10 10 noen måte er mulig, skal velge en ekstern sensor utenfor lærestedets lokalmiljø, og at ekstern sensor bør komme fra et fagmiljø som gir undervisning Farmasi - bacheloroppgaver Karakterpanelet oppnevnte to medlemmer fra HiNT og HiO. Disse har vurdert tre bacheloroppgaver fra hver av institusjonene. Ved HiO er bacheloroppgavene gruppeoppgaver der 3-5 studenter arbeider sammen. Studentene kan velge blant gitte oppgaver, eventuelt selv foreslå oppgave overfor veileder. Ved HiNT er oppgavene individuelle, selvstendige arbeid der studentene selv finner tema og formulerer problemstilling for oppgaven. Institusjonene har egne retningslinjer og vurderingskriterier for bacheloroppgaver. Kommisjonens medlemmer har vurdert oppgavene fra den andre institusjonen, og medlemmene ved hver institusjon har internt drøftet og satt oppgavene fra den andre institusjonen. Det er gitt en skriftlig vurdering av hver oppgave. Kommisjonenes vurdering sammenholdt med ordinær, som ikke var kjent på forhånd, er følgende: Tabell 12 Oppgave Felles 1 (HiO 4 studenter) C B 2 (HiO 4 studenter) D A 3 (HiO 4 studenter) D C 4 (HiNT, kandidat 1) B A 5 (HiNT, kandidat 2) D C 6 (HiNT, kandidat 3) E B Det er avvik mellom kommisjonenes vurdering og ordinær for alle oppgavene, og avvikene er i to tilfeller på tre er. For alle oppgaver er kommisjonenes vurdering strengere enn vurderingen ved ordinær eksamen. Karakterpanelet gir uttrykk for at så store forskjeller i vurderingen må sies å være spesielt (og interessant), og gjenspeiler trolig at de to institusjonene legger nokså ulike kriterier til grunn for vurderingene. Det bør vurderes om institusjonene bør innlede samarbeid når det gjelder gjennomføring og vurdering av bacheloroppgaver Filosofi og idehistorie - bacheloroppgaver Fagrådet oppnevnte en kommisjon bestående av ett medlem fra hver av institusjonene UiO, UiB, NTNU og UiT. Den vurderte åtte bacheloroppgaver, to fra hver institusjon. Kommisjonsmedlemmene satte oppgavene enkeltvis.

11 11 Kommisjonsmedlemmenes forslag sammenholdt med ordinær, som ikke var kjent før etter diskusjonen, var følgende: Tabell 13 Oppgave Kommisjon Beregnet felles 1 (UiO) B A C+ D B B 2 (UiO) B B C C B B 3 (UiB) B/C B B D C B 4 (UiB) B A- C/D B A 5 (NTNU) C C C C C 6 (NTNU) A B D B A 7 (UiT) B C B/C B B A 8 (UiT) C C B B B C Det er betydelig sprik internt i kommisjonen og i forhold til ordinær. Beregnet gjennomsnitts for kommisjonsmedlemmene faller sammen med ordinær i tre av oppgavene. Kommisjonens vurdering er strengere enn ordinær i 4 av oppgavene. Kommisjonen peker på at oppgavene var svært forskjellige og oppgavetekstene uklare slik at det var vanskelig å vurdere oppgavene i forhold til hverandre. Fagrådet gir uttrykk for at eksamenskommisjonene bør være på minst to medlemmer Historie bacheloroppgaver En kommisjon bestående av fire medlemmer fra HiT, UiT, UiB og UiO har vurdert 10 bacheloroppgaver i historie fra følgende fire lærersteder: UiA, HiSF, HiVe og UiO. Kommisjonens omforente vurdering sammenholdt med ordinær var følgende: Tabell 14 Oppgave Kommisjon 1 (UiA) C A 2 (UiA) B A 3 (HiSF) C C 4 (HiSF) D A 5 (HiVe) A B 6 (HiVe) D C 7 (HiVe) B B 8 (UiO) C B 9 (UiO) A A 10 (UiO) D C

12 12 Bare i tre av de ti tilfellene er det sammenfall mellom kommisjonens vurdering og ordinær. Kommisjonens vurdering er strengere enn ordinær i seks av oppgavene, mens det er sammenfall i tre oppgaver og en oppgave er vurdert til bedre. I to oppgaver er det et sprik på to er eller mer (oppgave 1 og 4), og kommisjonen gir uttrykk for at dette er ubehagelig store avvik. Kommisjonen mener at det er en tendens til at det lett gis for gode er lokalt. For å oppnå mer ens givning tror kommisjonen det vil være hensiktsmessig at det utarbeides beskrivelser slik det har vært gjort på masternivå, der det spesifiseres hvilke krav som skal stilles til korrekt gjengivelse av fakta, formaliteter, resonnement, originalitet, språk og fremstillingsform, og hvordan bruk av kildemateriale skal honoreres Idrett bacheloroppgaver Fagrådet oppnevnte en kommisjon bestående av seks medlemmer. Den vurderte 10 bacheloroppgaver, to fra hver av institusjonene HiBo, HiO, NIH, HiSF og HiM. Kommisjonsmedlemmenes forslag sammenholdt med ordinær var følgende: Tabell 15 Oppgave Kommisjon Beregnet felles 1 (HiBo) C B B C/B C D C B 2 (HiBo) C A B A/B B C B A 3 (HiO) B A B B B C B B 4 (HiO) C B D C/B C C C C 5 (NIH) A/B A A A/B A B A A 6 (NIH) C/D C D C C B C C 7 (HiSF) A B B B/A A A A A 8 (HiSF) B A B B B B B B 9 (HiM) C C B B B C B C 10 (HiM) B B B C B B B B Det er bra samsvar mellom kommisjonens medlemmer. Fagrådet peker på at det for enkelte oppgaver er et lite sprik mellom majoriteten og enkeltmedlemmer. Forklaringen på denne mangelen av konsensus kan være at idrettsfaget består av mange forskjellige fagområder. Det er diskutert om sensorer generelt gir bedre er på fagområder man er mindre familiær med. Det har også vært diskutert uten å komme med noen konklusjon, om naturvitenskapelige oppgaver generelt blir bedømt som bedre enn samfunnsvitenskapelige oppgaver. Dersom en regner gjennomsnitts for kommisjonsmedlemmene, faller kommisjonens vurdering sammen med ordinær i 7 av oppgavene.

13 Pedagogikk bachelor Kommisjonen har bestått av tre medlemmer, fra KhiO, NiH og UiT.Kommisjonen har vurdert ni oppgaver (semesteroppgaver, fordypningsoppgaver, eksamensbesvarelser) fra HiO, HSH og UiA. Kommisjonsmedlemmene vurderte oppgavene individuelt og laget en kort begrunnelse for settingen. Kommisjonen holdt møte og ble enig om felles. Kommisjonens vurdering sammenholdt med ordinær var følgende: Tabell 16 Oppgave Kommisjon 1 (HiO) B B 2 (HiO) C C 3 (HiO) A A 4 (HSH) B C 5 (HSH) C B 6 (HSH) D D 7 (UiA) B B 8 (UiA) D B 9 (UiA) D C Det er sammenfall mellom kommisjonens vurdering og ordinær i fem av oppgavene, mens kommisjonens vurdering er strengere i tre oppgaver. En oppgave får bedre etter kommisjonens vurdering. I utgangspunktet var det en del uenighet innad i kommisjonen, men etter drøftinger var det stor grad av enighet om settingen Oppsummering Masternivå Som det går fram av sammendragene i pkt 2.3 har det vært i hovedsak vært enighet innad i kommisjonene om vurderingen av masterarbeidene. Selv om det er sprik i settingen i noen tilfeller, ser avvikene ut til å være mindre innad i kommisjonen enn i forhold til ordinær. Det er en del variasjoner, men hovedtendensen er at de nasjonale kommisjonene er strengere i settingen enn det som var tilfellet ved ordinær eksamen. var bedre enn kommisjonens vurdering i 24 oppgaver, mens det var sammenfall i 21 og dårligere i 4. Som i tidligere rapporter vil vi peke på at de nasjonale kommisjonene er sammensatt på en annen måte og har en annen rolle enn de ordinære eksamenskommisjonene. Vurderingsgrunnlaget er også et annet ved at kommisjonene ikke har informasjon om veileders bidrag, nærmere informasjon om studieopplegg og andre eventuelle spesielle forhold. I mange tilfeller holdes det også en muntlig eksamen i tilknytning til masterarbeidet, noe som ikke er aktuelt i arbeidet til de nasjonale kommisjonene.

14 Bachelornivå Det var bare seks panel som vurderte oppgaver eller besvarelser på bachelornivået. Avvikene mellom kommisjonenes vurderinger og ved ordinær eksamen synes å være større enn på masternivået. var bedre enn kommisjonens vurdering i 26 oppgaver, mens det var sammenfall i 19 og dårligere i seks. I noen fag er det avvik på flere er, og flere kommisjoner gir uttrykk for at avvikene gir grunn til bekymring. Innenfor fagområdet farmasi er det spesielt store forskjeller i vurderingen, og det anbefales at institusjonene bør innlede samarbeide om gjennomføring og vurdering av bacheloroppgaver. Kommisjonen i historie mener det er behov for fagspesifikke beskrivelser også for bacheloroppgaver med sikte på å oppnå mer ens givning. 2.2 Felles beskrivelse for masterarbeider innenfor matematisknaturvitenskapelige og teknologiske fag Nasjonalt fakultetsmøte i realfag og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning besluttet i 2009 å utarbeide en felles beskrivelse for masterarbeider innenfor sine fagområder (MNTfag). Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utarbeide forslag til beskrivelser, sensor/veiledervurdering og standardisert sensurskjema. Karakterbeskrivelsene er forankret i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og utformet slik at en A framheves som eksklusiv, forbeholdt et lite mindretall av kandidatene, mens en B viser en prestasjon over gjennomsnittet og C blir naturlig for en normalt god prestasjon. Også en E viser kompetanse som tilfredsstiller kvalifikasjonsrammeverket. Spørsmålet om innlevering på normert tid var skrevet inn i beskrivelsene for biologi, som var et utgangspunkt for arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen har ikke tatt dette kravet inn i beskrivelsen, men det er satt opp som et punkt i veiledningen for veileder som en forutsetning for at oppgaven blir sensurert. I fellesmøte for Nasjonalt fakultetsmøte i realfag og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning fikk forslaget fra arbeidsgruppen tilslutning, og det arbeides videre med oppfølgingen. Som ledd i samordning på tvers av fag kan opplegget innen MNT-fagene være nyttig, og analysegruppen vil anbefale at det vurderes også innen andre fagområder.

15 15 3. Karakterfordelinger Med utgangspunkt i rapporter hentet fra DBH gir vi en oversikt over fordelinger i Totalfordeling Totalfordelingen for alle institusjoner og studienivåer, som omfatter er på alle eksamener og besvarelser som er rapportert til DBH, er følgende for årene : Tabell 17. Karakterfordeling i prosent Bokstaver % A B C D E F Totalantall ,7 26,4 28,4 15,1 9,4 10, ,9 26,1 28,8 15,4 9,4 9, ,7 25,7 29,6 15,3 9,2 9, ,8 25,8 30,7 15,1 8,9 8, ,0 26,1 30,7 15,9 7,8 8, ,2 25,9 31,0 15,9 7,8 8, ,3 26,2 30,9 15,9 7,7 8, Det er små endringer fra 2004 til Den største endringen er at andelen C har økt med 2,5 prosentpoeng. Prosentandelen E har gått ned med 1,7 og F med 1,9. I perioden er det en økning i antall besvarelser med litt over 25 %, mens studenttallet har økt med om lag 4 %. Dette innebærer at antallet emner som hver student har avlagt har økt. Siden studiepoeng per student bare viser en liten økning, fra 43,1 i 2004 til 43,7 i 2010, er hovedårsaken at det er en økning i antall emner og eksamener ved at større eksamener er delt opp i mindre. Det kan også være en forskyvning av studenter til fagområder med mindre eksamener. Tabell 18. Karakterfordeling i prosent Bestått/ikke bestått Bestått Ikke bestått Totalantall ,6 12, ,3 10, ,6 11, ,7 10, ,6 9, ,4 7, ,3 5, Skalaen bestått/ikke bestått brukes på forskjellige typer eksamener, og det er store variasjoner mellom utdanninger og institusjoner. Andelen ikke bestått har gått ned med over seksprosentpoeng i perioden, og det er markert nedgang fra 2009 til En del av nedgangen skyldes endringer i rapporteringen 4. Antallet besvarelser som er bedømt etter denne skalaen har gått ned fra 2009 til Når vi ser begge skalaene i sammenheng, brukes skalaen bestått/ikke bestått i 18 % av besvarelsene i 2010, mot om lag 20 % i En delvis forklaring på nedgangen i ikke bestått er at det er blitt endringer i rapporteringen til DBH etter overgang fra studentsystemet MSTAS til FS ved en del høyskoler. Tidligere ble det fra MSTAS rapportert som ikke bestått når studenter ikke hadde gjennomført kravene for å gå opp til en eksamen.

16 16 Tabell 19. Strykprosent ved ulike institusjonstyper Kunsthøgskoler 1,6 1,6 0,7 0,6 0,3 0,4 0,4 Private høgskoler 6,1 3,7 4,2 4,4 3,6 4,2 5,3 Private vitenskapelige høgskoler 9,3 9,6 11,2 10,7 10,3 9,3 9,2 Statlige høgskoler 8,2 8,4 8,7 8,4 8,1 7,9 7,8 Statl. vitensk. høgskoler 4,9 4,5 5,1 3,8 3,8 3,8 3,7 Universiteter 8,6 8,5 8,4 7,9 7,4 7,5 7,5 Total 8,1 8,1 8,4 8,0 7,6 7,5 7,5 Strykprosenten, som omfatter begge skalaene, viser en nedgang på 0,6 prosentpoeng for alle institusjoner sett under ett. Det er store forskjeller mellom de ulike institusjonstypene, men alle institusjonstyper har nedgang i forhold til Lavere grad hadde i 2004 om lag 77 % av de besvarelsene som inngår i totalfordelingen, mens denne andelen var sunket til 73 % i Mastergradsstudier utgjør en større andel i 2010 enn i 2004, mens profesjonsstudier 5 har gått ned ved at noen profesjonsstudier er blitt integrerte masterprogrammer. Høyere grad, tidligere hovedfag, er gradvis faset ut og blir ikke tatt med i denne sammenhengen 6. Tabell 20. Karakterfordeling på ulike studienivåer 2004 og 2010 % A B C D E F Antall LG ,7 25,3 28,9 15,5 10,0 10, LG ,0 24,5 30,7 17,2 8,5 9, MG ,8 29,7 25,3 13,8 8,1 8, MG ,2 29,7 31,5 12,4 5,6 5, PR ,5 33,6 30,9 13,4 4,6 5, PR ,6 35,9 34,1 10,7 3,3 1, LG = lavere grad, MG = mastergrad, PR = profesjonsstudier På lavere grad er det en liten endring ved at andelen B, E og F går ned mens andelen C og D øker. Andelen A er om lag uendret. På masternivå øker andelen A og C, mens andelen B, D, E og F har gått ned. Masternivået omfatter flere integrerte 5-årige programmer som også inneholder emner på begynnernivå. Det er en vesentlig annen fordeling på masterarbeider. Dette omtales nærmere i kap 3.2. Profesjonsstudiene omfatter også andre studier i 2010 enn i 2004, og endringene i fordelingen kan være en følge av dette. Sammenlignet med mastergrad i 2010 har profesjonsstudiene lavere andel A, men summen av A + B er høyere i profesjonsstudiene. Innen profesjonsstudiene brukes skalaen bestått/ikke bestått i stor utstrekning ved noen av institusjonene. 5 Profesjonsstudier omfatter bl.a. medisin, psykologi og veterinærmedisin, mens studier som rettsvitenskap og odontologi nå er organisert som integrerte masterprogram 6 Høyere grad, det tidligere hovedfagsstudiet, omfatter nå i stor grad gjestestudenter eller utvekslingsstudenter på masternivå, og det er ikke grunnlag for å sammenligne med Dette studienivået er derfor ikke tatt med i denne oversikten

17 Masterarbeider I tidligere apporter har det vært rettet sterkt søkelys på fordelingen i masterarbeider (masteroppgaver, mastergradsoppgaver, avhandlinger, selvstendig arbeid m.v). Bruken av skalaen og diskusjonen om settingen på dette nivået har vært et sentralt tema i de siste rapportene og på konferansene. Karakterfordelingene på masterarbeider skiller seg vesentlig ut fra fordelingene på andre emner, både på masternivå og andre nivåer. Dette var et utgangspunkt for at en arbeidsgruppe under UHR foreslo at det bør etableres egne fagspesifikke beskrivelser for masterarbeider. Fagmiljøene ble anbefalt å drøfte hvilke aspekter ved masterarbeider som skal vurderes spesielt sammenlignet med emneeksamener. Dette gjelder både fagmiljøer som bruker bokstavskalaen A-F og fagmiljøer som bruker bestått/ikke bestått. I 2009 vurderte panelene behovet for egne fagspesifikke beskrivelser for masterarbeider. Det ble utarbeidet nye fagspesifikke beskrivelser i 21 fag. Innenfor realfag og teknologi er det arbeidet videre med felles beskrivelser og felles anbefalte retningslinjer for sensur av masterarbeider innenfor fagområdet. Spørsmålet er om arbeidet med egne fagspesifikke beskrivelser for masterarbeider har hatt betydning for fordelingen. Analysegruppen har på grunnlag av data fra NSD kvalitetssikret ved institusjonene laget oversikter over fordelingen på masterarbeider i Tabell 23. Karakterfordeling på masterarbeider Alle institusjoner % A B C D E F Antall ,5 44,0 21,9 5,5 1,3 0, ,0 42,3 23,7 5,7 1,4 0, ,4 40,8 24,1 6,4 1,2 1, ,2 41,4 22,4 5,9 1,2 1, ,6 41,5 22,6 6,1 1,6 0, Endring ,1-2,4 0,6 0,5 0,3 0, Endring ,6 0,1 0,2 0,2 0,4-0,1 650 Det er en liten endring fra 2006 til 2010 ved at andelen A øker, mens andelen B går ned. Det er en svak økning i andelen C, D, E og F. Men vi ser at det er variasjoner fra år til år. Totalt sett er det stor stabilitet, og andelen A + B ligger nær 70 % i alle årene fra 2006 til Utviklingen ved de ulike institusjonstyper i er følgende: Tabell 24. Karakterfordeling på masterarbeider Institusjonstyper Universiteter % A B C D E F Antall ,9 44,7 22,6 5,8 1,4 0, ,2 42, ,5 0, ,2 24,9 6,9 1,2 0, ,4 23,3 6,1 1,3 0, ,5 42,1 23,1 5,9 1,5 0,8 6904

18 Endring ,6-2,6 0,5 0,1 0,1 0, Endring ,5 0,7-0,2-0,2 0,2-0,1 293 Statlige høgskoler ,4 43,3 21,9 6,8 1,3 1, ,8 41,2 21,9 7 1,9 2, ,1 41,7 27,6 8,4 1,3 1, ,1 38,8 26,7 7,7 2,3 1, ,5 37,2 29,5 9,8 3,3 2, Endring ,9-6,1 7,6 3,0 2,0 1,0 739 Endring ,6-1,6 2,8 2,1 1,0 0,7 270 Vitenskapelige høgskoler A B C D E F Antall ,3 48,5 12 1,8 0, , ,4 0, ,6 41,2 14,3 1,9 0,9 0, ,5 44,1 13,9 2,1 0,2 0, ,0 44,5 11,5 1,9 0,8 0,3 593 Endring ,7-4 -0,5 0,1 0,4 0,3 317 Endring ,5 0,4-2,4-0,2 0,6-0,5 59 Private ,6 3,6 0,5 1, ,8 40,3 17,9 3,2 0 0, ,9 35,1 17,1 1,7 0,8 0, ,7 41,3 13,6 3,8 0,3 0, , ,1 0,7 3,1 605 Endring ,8 9-6,6-0,5 0,2 1,8 217 Endring ,2 6,2-3,5 2,1-0,5-0, Ved universitetene går andelen A opp og andelen B ned fra 2006 til Siste året er det en svak motsatt tendens Ved de statlige høgskolene går andelen A og B ned. Her er antallet masterarbeider mer enn fordoblet Ved de vitenskapelige høgskolene går andelen A opp, mens andelen B går ned. Siste året øker både andelen A og B, og andelen A + B er i 2010 over 85 % Ved de private institusjonene går andelen A og C ned, mens andelen B går opp Analysegruppen har også sett på utviklingen innen ulike fagområder. Her har vi imidlertid ikke fullstendige og kvalitetssikrede data lenger tilbake enn til I har utviklingen vært følgende: Tabell 25. Karakterfordeling på masterarbeid Fagområder % A B C D E F Antall HF-fag ,7 40,1 28,6 7,5 1,4 0, HF-fag ,5 37,1 29,8 9,0 1,7 1, MNT-fag ,0 44,1 21,8 6,4 1,0 0, MNT-fag ,3 44,4 19,5 4,6 1,4 0, SV-fag ,8 39,3 30,7 7,9 1,1 1, SV-fag ,0 42,3 29,1 7,6 2,0 1,1 1465

19 19 Jur.-fag ,1 34,9 13,8 6,0 0,7 0,4 811 Jur.-fag ,7 33,8 14,5 4,1 1,2 0,7 899 Øk.adm-fag ,0 38,9 13,2 1,5 0,1 0,3 733 Øk.adm-fag ,1 44,0 11,7 2,0 0,6 1, Andre ,9 43,2 27,3 6,4 1,8 1, Andre ,7 43,1 26,2 7,5 1,9 0, Det er nedgang i andelen A i HF-, SV- og økonomisk-administratigve fag, mens andelen øker i MNT-fag, juridiske fag og Andre. Innen de siste områdene er det en betydelig økning i antallet besvarelser slik at det totalt blir økning i andelen A (se tabell 23). Det er forskjellige tendenser når det gjelder andelen B, C, D og F. Andelen E øker svakt innen alle fagområder. I SV-fag og økonomisk-administrative fag er det en forskyvning fra A til B. Det er fortsatt grovt sett tre hovedprofiler med hensyn til fordeling på masterarbeider: I HF-fag, SV-fag og Andre fag utgjør andelen som får A eller B om lag 60 %, mens andelen C er knapt 30 %, andelen D + E + F er på om lag 10 %. I MNT-fag er andelen A + B om lag 70 %, andelen C er 20 % mens andelen D + E + F er om lag 10 %. I juridiske fag og økonomisk-administrative fag er andelen A + B om lag 80 %, andelen C er knapt 15 % mens andelen D + E + F er om lag 5 % Den spesielle fordelingen på masterarbeider Det blir lagt vekt på at de studentene som fullfører en mastergrad er studenter med særlige forutsetninger. Det kan være høye opptakskrav for å komme inn på masterstudiene, og masterstudentene er gjerne høyt motiverte studenter som velger et tema som de er spesielt interessert i. Det har ikke vært gjort større undersøkelser om eventuelle sammenheng mellom opptakskrav og er i masterstudiene, men det er rimelig å anta at opptaksene kan ha betydning. Men vi vet at opptakskravene varierer en god del mellom program og institusjoner, og masterkandidatene utgjør en relativt stor andel av ferdige kandidater innen høyere utdanning. I 2010 var det således om lag ferdige masterkandidater og om lag bachelorkandidater. Det er altså en stor del av studentene som går fra bachelor- til masternivå. Tabell 20 i kap 3.1 viser betydelige forskjeller i fordelingen mellom lavere grad og mastergrad. Disse forskjellene er likevel vesentlig mindre enn forskjellene mellom masterarbeider og andre emner på masternivå. Dersom vi trekker masterarbeidene ut av totalfordelingen på masternivå, får vi følgende fordeling: Tabell 26. Karakterfordeling på masteremner og masterarbeider % A B C D E F Antall Masteremner 14,4 29,0 32,1 12,8 5,9 5, Masterarbeider 27,6 41,5 22,6 6,1 1,6 0, Forskjellene mellom fordelingen på ordinære masteremner og masterarbeider kan i liten grad tilskrives forskjeller i opptaksgrunnlag siden det stort sett er de samme studentene som tar eksamen i masteremner og som leverer inn masterarbeid, selv om de er i ulike faser i 7 Andre fag representerer ulike fagområder som her er slått sammen. De omfatter bl.a. helsefag, pedagogiske fag og idrettsfag.

20 20 studiet. Hovedforklaringen på den særlige fordelingen på masterarbeider må derfor ligge i andre forhold, som f.eks. omfattende veiledning og at studentene legger ned mye arbeid, i mange tilfeller mer enn normert tid, i masterarbeidet. Det er også praksis eller kultur for å gi gode er på masterarbeider/hovedoppgaver. Uten at det er samlet data om det, er inntrykket at det også var situasjonen før bokstavskalaen ble innført. Det er ikke tatt hensyn til omfanget av veiledning og tidsbruken i beskrivelsene, bortsett fra at noen av MN-fagene har hatt gjennomføring på normert tid som et krav. Selvstendighet er et kriterium i de generelle beskrivelsene og dette kravet er også med i de fleste fagspesifikke beskrivelsene for masterarbeider. Selvstendighet blir vurdert spesielt ved settingen, og det er praksis for at veileder orienterer kommisjonen, muntlig eller skriftlig, om i hvor stor grad studenten har arbeidet selvstendig. Omfattende veiledning skulle således ikke gi stor messig uttelling. Det er også eksempler på at det innen fagområder der det blir gitt relativt lite veiledning, eksempelvis masterstudiet i rettsvitenskap ved UiB (10 timer veiledning for et masterarbeid på 30 studiepoeng), kan være gode er på masterarbeidet. Det er ikke undersøkt om tidsbruken på masterarbeidet har betydning for å få gode er, men da det ble innført krav om innlevering innen normert tid på MN-fagene, førte det ikke til vesentlige endringer i fordelingen. Det er likevel en oppfatning som bl.a. har kommet til uttrykk i rapporter, at tidsbruken har betydning. Det er rimelig å anta med at studentene legger mye arbeid i masterarbeidet, både de som gjennomfører innenfor normert tid og de som bruker lengre tid. Det har sannsynligvis betydning for kvaliteten på arbeidet og dermed også for en. Det har ikke vært gjennomført grundige undersøkelser av hvilke forhold som gjør at skalaen blir brukt vesentlig annerledes på masterarbeider enn på andre eksamener og hva som er årsaken til de store forskjellene mellom rettsvitenskap og økonomiskadministrative fag versus andre fagområder. Dette bør undersøkes nærmere. 3.3 Forholdet mellom inntakskvalitet og er ved uteksaminering I rapporten for 2009 ble det vist til at data i DBH indikerer forskjeller i fordelinger som ikke bare kan tilskrives forskjeller i opptaksgrunnlag. Det ble anbefalt at disse spørsmålene bør undersøkes nærmere og i en bredere sammenheng, og UHR arbeider med å skaffe midler til utredning av forholdet mellom inntakskvalitet og nivå ved uteksaminering. Det har vært foretatt en del undersøkelser om dette, bl.a. en analyse innenfor økonomisk-administrative fag som viste at læresteder som tar opp svært sterke studenter ikke ser ut til å få bedre eksamensresultater enn læresteder som tar opp svakere studenter. 8 NIFU STEP foretok en undersøkelse av hvilken betydning inntakskvalitet hadde hatt for prestasjonene til ferdige kandidater i forbindelse med kandidatundersøkelsen i Jarle Møen og Martin Tjelta: "Grading Standards, Student Ability and Errors in College Admission", Scandinavian Journal of Educational Research (2010) Jarle Møen og Martin Tjelta: "Bruker høgskoler skalaen ulikt?", Økonomisk Forum nr 6. (2005)

21 Her var data for 1800 kandidater fra 10 forskjellige utdanningsgrupper analysert. Hovedresultatet var at inntaksene hadde relativt liten betydning for kandidatenes resultater, men gode inntakser var allikevel viktig for å kunne oppnå gode prestasjoner I DBH er det tabeller som viser poeng for førsteprioritetssøkere til ulike utdanninger og institusjoner fra og med Innenfor en utdanning kan en da finne data om poeng (gjennomsnitt) for søkerne på institusjonsnivå, som kan sammenholdes med data om er innenfor samme utdanning. Dataene for søkerne kan avgrenses til de som er tatt opp og har møtt fram til utdanningen. Med utgangspunkt i disse dataene har analysegruppen sett på en eventuell sammenheng mellom gjennomsnittet av poeng ved opptak og gjennomsnittser innen allmennlærerutdanningen. Dataene indikerer ikke noen slik sammenheng. Det er behov for å følge opp disse undersøkelsene og å foreta nærmere analyser av eventuelle sammenhenger mellom opptakser og eksamenser i høyere utdanning, både på institusjonsnivå og på studentnivå, samt hvilke eventuelle andre faktorer som påvirker nivået og settingen. 3.4 Oppsummering. Karakterfordelinger Det er stor stabilitet i perioden i den totale nasjonale fordelingen når det gjelder bokstaver. Det er også små endringer når det gjelder skalaen bestått/ikke bestått. For begge skalaene gjelder at andelen stryk går en del ned. Det er også stor stabilitet i fordelingene innenfor de forskjellige institusjonstyper. Det er ikke noen klar tendens til endringer i bruken av skalaen når det gjelder masterarbeider. Totalt sett for hele sektoren har andelen A økt siden 2006, men det er en liten nedgang siste året. Andelen A + B ligger nær 70 % i alle årene fra 2006 til Karakterfordelingen på masterarbeider innenfor fagområder viser at det grovt sett er tre hovedprofiler: I HF-fag, SV-fag og Andre fag utgjør andelen som får A eller B om lag 60 % I MNT-fag er andelen A + B om lag 70 % I juridiske fag og økonomisk-administrative fag er andelen A + B om lag 80 %. Tabell 26 viser store forskjeller i fordelingen mellom masterarbeider og andre masteeremner. Forskjellene mellom fordelingen på ordinære masteremner og masterarbeider kan i liten grad tilskrives forskjeller i opptaksgrunnlag siden det stort sett er de samme studentene som tar eksamen i masteremne og som leverer inn masterarbeider, selv om de er i ulike faser i studiet. Hovedforklaringen på den særlige fordelingen på masterarbeider må derfor ligge i andre forhold, som for eksempel praksisen eller kulturen for å gi gode er på masterarbeider/hovedoppgaver, omfattende veiledning og at studentene legger ned mye arbeid i denne delen av studiet. 9 Terje Næss: Inntakskvalitet og er i høyere utdanning, NIFU STEP Rapport 4/2006

22 Karakterdata og data om opptakser indikerer ikke at det er noen klar sammenheng mellom inntakskvalitet og nivå ved uteksaminering. Det bør undersøkes nærmere hvilke faktorer som virker inn. 22

23 23 4. Videre arbeid 4.1 Analysegruppen I rapporten for 2009 ble det anbefalt at ansvaret for å overvåke bruken av skalaene etter 2010 bør overføres til det generelle kvalitetssystemet ved institusjonene og nasjonalt. Det ble forutsatt at analysegruppens funksjonstid skulle gjelde til rapportene for 2010 var ferdig analysert. UHRs utdanningsutvalg ønsker at analysegruppen fortsetter som en aktiv pådriver for harmonisering av bruken overfor institusjonene og overfor fakultetsmøter, fagråd, nasjonale råd og profesjonsråd. Utvalget ønsker at arbeidet kobles tett til institusjonene og panelene (nasjonale råd, profesjonsråd og fagråd). Ved at spørsmål omkring bruken tas opp på lokalt plan, vil dette føre til at det kommer inn i institusjonenes kvalitetssikringssystem, slik det allerede er ved mange av institusjonene. Analysegruppen har fått følgende mandat: Legge til rette for nasjonale undersøkelser som et ledd i harmonisering av bruken og bidra til at overvåking av systemet blir innarbeidet i kvalitetssystemene hos institusjonene. Følge opp prosessene med å utarbeide fagspesifikke beskrivelser Være programkomité for regelmessige konferanser Være styringsgruppe for forprosjekt og hovedprosjekt om opptaksgrunnlag og er ved uteksaminering, samt eventuelle supplerende undersøkelser. Initiere forskning om problematikken knyttet til setting Følge med på utviklingen internasjonalt, og påvirke til at det blir utarbeidet oversikt over systemene i andre europeiske land 4.2 Nytt opplegg for undersøkelser og rapportering Arbeidet med undersøkelser og rapportering er tidkrevende, og det bør vurderes om arbeidet kan legges om med slik at arbeidsomfanget blir mindre enn det har vært i perioden Analysegruppen foreslår at det blir lagt opp til en syklus på 5 år og at utdanningene grupperes etter fagområder slik at panelene foretar undersøkelser hvert 5.år. Undersøkelsene kan da være grundigere og mer målrettet enn de de årlige rapportene som det har vært opplegget hittil. Det bør utarbeides fellesrapporter for fagområdene, som kan være grunnlag for diskusjoner på tvers av fag og institusjoner. Fellesrapportene bør også være utgangspunkt for konferansene. Grupperingen av utdanningene under fagområder og rekkefølgen bør fastlegges i samråd med de nasjonale organene. 4.3 Utfordringer Det er utviklet større grad av felles forståelse av bruken av skalaen, og det er relativt stor stabilitet i settingen. Ambisjonen om at skalaen skal brukes på samme måte på tvers av fag, nivå og institusjoner kan likevel ikke sies å være nådd. Dette gjelder særlig i forhold til masterarbeider, men rapportene om bacheloroppgaver i 2010 viser at det kan være betydelige forskjeller mellom institusjonene også på dette nivået. Hovedutfordringen blir å få en god samordning av bruken av skalaen på masterarbeider med utgangspunkt i beskrivelsene, sett i sammenheng med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.

24 24 Forskjellene i fordelingene mellom juridiske fag og økonomisk administrative fag på den ene siden og andre fagområder indikerer at skalaen brukes forskjellig mellom fagområdene. Siden det er så stor forskjell mellom fordelingen på masterarbeider og andre masteremner, bør alle fagområdene vurdere settingen i forhold til beskrivelsene, eventuelt vurdere om beskrivelsene fro masterarbeider bør endres. Dette er særlig aktuelt for juridiske fag og økonomisk-administrative fag. Rapportene om bacheloroppgaver i 2010 indikerer at denne problemstillingen også er aktuell på bachelornivået. 4.4 Forskning De undersøkelsene som er gjort om sammenhenger mellom inntakskvalitet og eksamensprestasjoner bør følges opp, og UHR bør fortsette arbeidet med å skaffe midler til et forskningsprosjekt på temaet. Det bør vurderes om det kan foretas egne undersøkelser rettet mot masternivået. 4.5 Informasjon Den norske skalaen og norske fordelinger blir i mediene ofte sammenlignet med den relative ECTS-skalaen som oppfattes som en europeisk standard, selv om ECTSskalaen i realiteten er opphevet. Spørsmål om normalfordeling dukker også opp både i mediene og i fagmiljøene. Det er fortsatt behov for mer informasjon om det norske systemet, både til og innen institusjonene og til mediene. Samtidig er det ønskelig med bedre oversikt over og informasjon om systemene i andre europeiske land.

25 25 5 Anbefalinger Analysegruppen anbefaler at: Arbeidet med kvalitetssikring og harmonisering av bruken videreføres ved institusjonene, i nasjonale fakultetsmøter, råd, profesjonsråd og fagråd. Analysegruppen koordinerer arbeidet på vegne av UHR og skal legge til rette for nasjonale undersøkelser og bidra til at overvåking av systemet blir innarbeidet i kvalitetssystemene hos institusjonene. I tidsrommet blir det lagt opp til undersøkelser innenfor ulike fagområder etter en syklus på 5 år. Grupperingen av utdanningene under fagområder og rekkefølgen fastlegges i samråd med de nasjonale organene. Det holdes regelmessige konferanser. Det arbeides spesielt med harmonisering av bruken av skalaen på masterarbeider med utgangspunkt i beskrivelsene og sett i sammenheng med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Det foretas nærmere undersøkelser mellom inntakskvalitet og eksamensprestasjoner. UHR fortsetter arbeidet med å skaffe midler til dette. Det bør vurderes om det bør foretas egne undersøkelser i forhold til masternivået. Det arbeides videre med informasjon om det norske systemet, og det bør utarbeides oversikt med informasjon om systemene i andre europeiske land.

Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009)

Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009) Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009) I kap 3.5 i karakterrapporten for 2008 ble det varslet at det ville bli utarbeidet

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren 2011

Karakterbruk i UH-sektoren 2011 Karakterbruk i UH-sektoren 2011 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet Versjon 2 justert 22.10.2012 1 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Bokstavkarakterskalaen ble innført nasjonalt

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren rapport for Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset

Karakterbruk i UH-sektoren rapport for Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset Karakterbruk i UH-sektoren rapport for 2009 Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset Analysegruppa i 2009-10 Ørjan Arntzen, Studentenes landsforbund/nso Asbjørn Bjørnset, Universitetet it t t i Bergen,

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren rapport for Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset

Karakterbruk i UH-sektoren rapport for Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset Karakterbruk i UH-sektoren rapport for 2008 Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset Analysegruppa i 2008-09 Asbjørn Bjørnset, Universitetet i Bergen Per Manne, Norges Handelshøgskole Kirsti Margrethe

Detaljer

KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET. Karakterkonferansen Per Manne

KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET. Karakterkonferansen Per Manne KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET Karakterkonferansen 23.10.2014 Per Manne Analysegruppen 2013 2014 Gunnar Bendheim, HiST Svein Gladsø, NTNU Grete Lysfjord, UiN Per Manne, NHH (leder) Kirsti

Detaljer

Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06. Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen

Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06. Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06 Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen Per Manne 29.10.2007 Forutsetninger Absolutt skala med utgangspunkt i generelle kvalitative beskrivelser vedtatt

Detaljer

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE Universitets- og høgskolerådet (UHR), Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt) 1/8/2012 2 Contents Bakgrunn...2

Detaljer

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Om harmonisering av karaktersetting av mastergradsoppgaver innenfor realfag Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO Studieutvalget

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren rapport for 2011 INNLEGG PÅ UHR-KONFERANSE ASBJØRN BJØRNSET

Karakterbruk i UH-sektoren rapport for 2011 INNLEGG PÅ UHR-KONFERANSE ASBJØRN BJØRNSET Karakterbruk i UH-sektoren rapport for 2011 INNLEGG PÅ UHR-KONFERANSE 26.10.12 ASBJØRN BJØRNSET Analysegruppa i 2011-12 Asbjørn Bjørnset, Universitetet it t t i Bergen, leiar Svein Gladsø, NTNU (2012)

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for Master i realfag

Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Felles seminar og råds- og fakultetsøte UHR, NRT og NFmR Tromsø 12-13 november 2015 Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt UiO Panelets medlemmer: Carl Henrik

Detaljer

KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013. Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne

KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013. Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013 Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne Analysegruppen 2013 2014 Gunnar Bendheim, HiST Svein Gladsø, NTNU Grete Lysfjord, UiN Per Manne, NHH (leder) Kirsti

Detaljer

Karakterrapport for 2009 med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA)

Karakterrapport for 2009 med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) rapport for med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) vedtatt av NRØA 12. 10. 2010 1 Innledning Høsten 2003 ble det innført

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Norsk matematikkråd satte våren 2006 ned følgende karakterpanel for å vurdere praksis i 2005 ved bruk av det nye karaktersystemet:

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren

Karakterbruk i UH-sektoren Karakterbruk i UH-sektoren 2005-2006 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Som ledd i arbeidet med å implementere bokstavkarakterskalaen som

Detaljer

Planer for karakterundersøkelser i de helse- og sosialfaglige utdanningene i 2013

Planer for karakterundersøkelser i de helse- og sosialfaglige utdanningene i 2013 Planer for karakterundersøkelser i de helse- og sosialfaglige utdanningene i 2013 og noen refleksjoner over sammenhengen mellom karaktersetting og skikkethetsvurdering ved Trine Grønn seniorrådgiver, UHR

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren 2008

Karakterbruk i UH-sektoren 2008 1 Innledning Karakterbruk i UH-sektoren 2008 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet 29. mai 2009 1.1 Bakgrunn Som ledd i arbeidet med å implementere den nye bokstavkarakterskalaen

Detaljer

Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO. Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO

Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO. Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO 21.03.2014 Hva sier en topptung karakterfordeling om lærestedet?

Detaljer

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008)

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Høsten 2003 ble det innført en ny nasjonal karakterskala basert på ECTS-systemet, en bokstavskala med 5 trinn

Detaljer

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Om harmonisering av karaktersetting av mastergradsoppgaver innenfor realfag Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO UiB

Detaljer

Rapport Karakterpanel teknologiske fag

Rapport Karakterpanel teknologiske fag Rapport Karakterpanel teknologiske fag Periode: Våren 2005 og høsten 2005 Bakgrunn I rapporten fra karakterpanelet for teknologiske fag for perioden høst 2003, vår 2004, og høst 2004 er det gitt en oversikt

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren 2012

Karakterbruk i UH-sektoren 2012 Karakterbruk i UH-sektoren 2012 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Bokstavkarakterskalaen ble innført nasjonalt i 2003. Som ledd i arbeidet

Detaljer

Klarer vi å samordne karakterbruken?

Klarer vi å samordne karakterbruken? Klarer vi å samordne karakterbruken? UHRs karaktersamling 28. oktober 2010 Iver Bragelien Leder, Nasjonalt råd for økonomisk-administrative fag (NRØA) Dekan for masterutdanningen, Norges Handelshøyskole

Detaljer

UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger

UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger INVITASJON TIL ETABLERING AV PANEL G: utdanning til BARNEVERNSPEDAGOG, SOSIONOM OG VERNEPLEIER Kort om interesseorganisasjonen Universitets-

Detaljer

Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser.

Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser. Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser. (10. juli 2009) Innledning Universitets- og høgskolerådets Utdanningsutvalg (UU) opprettet 28. februar

Detaljer

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE. Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt)

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE. Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt) HØRINGSFORSLAG KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt) 4/1/2011 2 Contents Bakgrunn... 2 Mandat og arbeidsgruppe...

Detaljer

Referat fra møte i UHRs arbeidsgruppe for karakteranalyse, onsdag 13.03.2013 Kl 11 ca 1500 i UHR. Pilestredet 46, 6. etasje. M20

Referat fra møte i UHRs arbeidsgruppe for karakteranalyse, onsdag 13.03.2013 Kl 11 ca 1500 i UHR. Pilestredet 46, 6. etasje. M20 Tilstede: Asbjørn Bjørnset Grete Lysfjord Per Manne Birgitte Levy (ref. UHR) Forfall: Svein Gladsø Kirsti Margrethe Mortensen Trine Oftedal 13.03.2013 Referat fra møte i UHRs arbeidsgruppe for karakteranalyse,

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren 2009

Karakterbruk i UH-sektoren 2009 1 Innledning Karakterbruk i UH-sektoren 2009 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet 1.1 Bakgrunn Som ledd i arbeidet med å implementere den nye bokstavkarakterskalaen som

Detaljer

Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt:

Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt: Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt: Karakterbruk i UH-sektoren http://www.uhr.no/documents/karakterrapport_sluttrapport_31 0506.pdf Karakterrapport

Detaljer

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE Skala og retningslinjer Karakterskalaen løper fra A til

Detaljer

Bruken av karaktersystemene. Kvalitetssikring, rapporter og diskusjon om mulige tiltak

Bruken av karaktersystemene. Kvalitetssikring, rapporter og diskusjon om mulige tiltak Til: Fra: Universitetets studiekomité Universitetsdirektøren Sakstype: Diskusjonssak Møtesaksnr.: Sak 1 Møtenr. 2-10 Møtedato: 18.3.2010 Notatdato: 10.3.2010 Arkivsaksnr.: 2008/20474 Saksbehandler: STA

Detaljer

Faglig organisering og samarbeid

Faglig organisering og samarbeid Faglig organisering og samarbeid Sissel Ravnsborg Nestleder i NRT (Dekan ved Avd. for teknologi, HiST) Faglig organisering og samarbeiding Disposisjon: - Om UHR og NRT - Bokstavkarakterer - Navn på studieprogram/studieretninger

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Matematisk institutt Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester 2012 Innhold Mål og målgruppe... 2 Om sensorveiledningen...

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren 2007

Karakterbruk i UH-sektoren 2007 Karakterbruk i UH-sektoren 2007 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet, oppdatert 7. mai 2008 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Som ledd i arbeidet med å implementere den nye bokstavkarakterskalaen

Detaljer

Innføring av nye karakterbeskrivelser for masteroppgaver

Innføring av nye karakterbeskrivelser for masteroppgaver Innføring av nye karakterbeskrivelser for masteroppgaver I 2003 ble dagens bokstavkarakterskala innført. Skalaen går fra A til F, og karakterene er kvalitativt beskrevet. I årene etter at denne karakterskalaen

Detaljer

1. studenter. 3. administrativt ansatte

1. studenter. 3. administrativt ansatte Bli kjent Hvem er vi og hvem er dere? Hvor mange i salen er 1. studenter 2. forelesere/lærere 3. administrativt ansatte 4. Ingen av delene Hva er en C? Synes du at C er en 1. God karakter 2. Middels god

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap

Nasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap Nasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap 1. Sammensetning og mandat Nasjonalt fagråd oppnevnte 9. Mars 2006 en komité som skal vurdere forskjellige sider av betydning

Detaljer

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene 1 Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene Bjørn Torger Stokke Leder, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Dekan for sivilingeniørutdanningen, NTNU Kort

Detaljer

Karakterrapport 2005 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning

Karakterrapport 2005 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Karakterrapport 2005 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Bakgrunn og prosess Karakterstatistikk teknologi 2005 Anbefalinger Bakgrunn og prosess Brev av 280306 UHR Nasjonale fakultetsmøter nasjonale

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for biologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester

Detaljer

Karakterundersøkelser i MNT-fag 2015 Hovedrapport

Karakterundersøkelser i MNT-fag 2015 Hovedrapport Karakterundersøkelser i MNT-fag 2015 Hovedrapport Innhold 1 Innledning... 2 Oppdrag fra UHR... 2 Organisering av karakterundersøkelsene i MNT-fag... 2 Karakterpanelenes medlemmer... 3 1.3.1 Master i realfag...

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver i meteorologi og oseanografi ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver i meteorologi og oseanografi ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver i meteorologi og oseanografi ved Geofysisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak

Detaljer

NRØA møte 2-09. Karakterrapport for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon 2008. NRØA møte 2-09

NRØA møte 2-09. Karakterrapport for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon 2008. NRØA møte 2-09 NRØA møte 2-09 Karakterrapport for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon 2008 NRØA møte 2-09 Stavanger, 19. 10. 2009 NRØA arbeidsutvalg Theo Schewe NRØA har tidligere offentliggjort rapporter om

Detaljer

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Automatisk utstedelse av vitnemål for bachelorgraden Tilråding:

Detaljer

Undersøkelse om klagesensur UHRs Utdanningsutvalg 2010/2011

Undersøkelse om klagesensur UHRs Utdanningsutvalg 2010/2011 Undersøkelse om klagesensur UHRs Utdanningsutvalg 2010/2011 UHRs karaktersamling 28. oktober 2011 Inger-Åshild By, NIH Egil Gabrielsen, UiS Marianne Randen, UiO Eirik Uthus, NSO To hovedbehandlingsmåter

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for fysikk og teknologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester

Detaljer

publiseringsutvalg Introduksjonsseminar Cristin 12. oktober 2010 Øyvind Nystøl

publiseringsutvalg Introduksjonsseminar Cristin 12. oktober 2010 Øyvind Nystøl Universitets- og høgskolerådets publiseringsutvalg Introduksjonsseminar Cristin 12. oktober 2010 Øyvind Nystøl UHRs publiseringsutvalg Ole Gjølberg, UMB TrineSyvertsen, Humaniora, UiO Knut Heidar, Samf.vitenskap,

Detaljer

Orientering til medlemmer i kommisjoner for mastergradsoppgaver ved Masterprogrammet i organisasjon, ledelse og arbeid

Orientering til medlemmer i kommisjoner for mastergradsoppgaver ved Masterprogrammet i organisasjon, ledelse og arbeid Universitetet i Oslo Orientering til medlemmer i kommisjoner for mastergradsoppgaver ved Masterprogrammet i organisasjon, ledelse og arbeid Eksamenskommisjonen koordineres av intern sensor om ikke annet

Detaljer

Master i idrettsvitenskap

Master i idrettsvitenskap Studieplan: Høst 2016 Master i idrettsvitenskap Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. desember 2015 Innhold Studieplan:... 1 Master i idrettsvitenskap... 1... 1 Navn... 3 Omfang...

Detaljer

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Tilsynssensors Årsrapport Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Av Førsteamanuensis Eldar Bråten Institutt for sosialantropologi Universitetet i Bergen 20. april 2010

Detaljer

Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning. Bjarne Strøm, SØF/NTNU UHR s karaktersamling 24. oktober 2013

Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning. Bjarne Strøm, SØF/NTNU UHR s karaktersamling 24. oktober 2013 Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning Bjarne Strøm, SØF/NTNU UHR s karaktersamling 24. oktober 2013 1 Om prosjektet Prosjektet utført ved Senter for økonomisk forskning (SØF) på oppdrag av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 04.11.08 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,

Detaljer

Felles forståelse av det nye karaktersystemet - etablering av referansepaneler

Felles forståelse av det nye karaktersystemet - etablering av referansepaneler Vår dato: Vår referanse: 05.01.2004 03/117-6 Deres dato: Deres referanse: De nasjonale fakultetsmøtene Saksbehandler: Guri Bakken Felles forståelse av det nye karaktersystemet - etablering av referansepaneler

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 27.06.13 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,

Detaljer

Utdanningsutvalget (UU)

Utdanningsutvalget (UU) Utdanningsutvalget (UU) Orientering i forbindelse Nasjonalt studieadministrativt seminar for realfag og teknologi ved Ui0 13.-14.04.2015 Ved leder Arvid Aanstad UiT Norges arktiske universitet Takk til

Detaljer

Bokstavkarakterer på masternivå

Bokstavkarakterer på masternivå 26. januar 2004 Bokstavkarakterer på masternivå Bjørn Erik Rasch Innledning Dette notatet følger opp et tidligere notat om bruken av bokstavkarakterer ved bacheloreksamener. Vi bygger på karakterstatistikk

Detaljer

Figur 1 Samordna opptak Primærsøkere Tilbud Ja-svar Møtt Årstall Samordna opptak

Figur 1 Samordna opptak Primærsøkere Tilbud Ja-svar Møtt Årstall Samordna opptak UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Sak: Orienteringssak A Møte: 15. november 2018 Utdanningsdata rapportert til DBH Høst 2018 BAKGRUNN Hvert semester rapporterer

Detaljer

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Om harmonisering av karaktersetting av mastergradsoppgaver innenfor realfag Prof. Carl Henrik Görbitz, Kjemisk institutt, UiO Gardermoen

Detaljer

Ole Gjølberg, UMB Nasjonalt studieveilederseminar, NTNU 27. september 2010

Ole Gjølberg, UMB Nasjonalt studieveilederseminar, NTNU 27. september 2010 Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner: Statistikk + noen refleksjoner omkring studieveiledning og studietilbud Ole Gjølberg, UMB Nasjonalt studieveilederseminar,

Detaljer

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE. Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt)

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE. Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt) HØRINGSFORSLAG KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt) 4/1/2011 2 Contents Bakgrunn... 2 Mandat og arbeidsgruppe...

Detaljer

Karakterbruk i UHsektoren

Karakterbruk i UHsektoren UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Karakterbruk i UHsektoren 2015 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet Innhold 1 Innledning.. 3 1.1 Bakgrunn. 3 2 Karakterundersøkelse i juridiske

Detaljer

Karakterundersøkelsen Rapport fra Nasjonalt fagråd for kjønnsforskning 1 Innledning

Karakterundersøkelsen Rapport fra Nasjonalt fagråd for kjønnsforskning 1 Innledning Karakterundersøkelsen 2014. Rapport fra Nasjonalt fagråd for kjønnsforskning 1 Innledning 1.1 Utarbeidelse av rapporten Fagrådet for kjønnsforskning har utarbeidet rapporten. Den bygger på notat og muntlig

Detaljer

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28.

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. oktober 2009 Er det en sammenheng mellom råvare- og ferdigvarekvalitet i høyere

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk,

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, implementering på NTNU og på DMF Det medisinske fakultet, NTNU internt seminar 4. oktober 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen 40 år gammel konstatering, motivasjon

Detaljer

Læringsutbytte og vurderingskriterier

Læringsutbytte og vurderingskriterier Læringsutbytte og vurderingskriterier Mot slutten av høstsemesteret 2018 oppnevnte instituttleder en arbeidsgruppe for å se på læringsutbyttebeskrivelser og vurderingskriterier for bacheloroppgaven (STV3090)

Detaljer

Eksamensformer og prestasjoner

Eksamensformer og prestasjoner UiO: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Eksamensformer og prestasjoner Dagsseminar om papirløs eksamen. Trondheim 17. november 2014 Ketil Mathiassen Universitetet i Oslo. Det untdanningsvitenskapelige

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1974 Førsteamanuensis 1964 Førsteamanuensis (kval.) 1978 Førsteamanuensis 1967 Førsteamanuensis b.

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon 2018 Handelshøgskolen I Programmets navn Bokmål: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren. Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet (31. mai 2006)

Karakterbruk i UH-sektoren. Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet (31. mai 2006) Karakterbruk i UH-sektoren Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet (31. mai 2006) 2 Innhold: 1. Innledning...3 1.1 Bakgrunn...3 1. 2 Analysegruppe...4 2. Rapporter for 2004-05...5

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 1: Allment om gradene Det teologiske Menighetsfakultet tildeler gradene bachelor,

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet Sensorveiledning for Praktisk-pedagogisk utdanning og profesjonsfaglige emner i Lektorprogrammet høsten 2017 Generelt

Detaljer

Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA

Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FINSK OG KVENSK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1947 Professor 1943 Førsteamanuensis 1949 Førsteamanuensis (20% stilling) 1957 Førsteamanuensis

Detaljer

Automatiske begrunnelser og sensorveiledning ved ILS

Automatiske begrunnelser og sensorveiledning ved ILS Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Automatiske begrunnelser og sensorveiledning ved ILS Historikk ILS har arbeidet systematisk med utviklingen av automatiske begrunnelser

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren 2013. Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet

Karakterbruk i UH-sektoren 2013. Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet Karakterbruk i UH-sektoren 2013 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet 2 Kapitteloversikt I Innledning 1 Bakgrunn 1.1 Analysegruppen 1.2 Premisser for bruk av karakterskalaen

Detaljer

Utfordringer med de to karakterskalaene.

Utfordringer med de to karakterskalaene. Utfordringer med de to karakterskalaene. Karakterbeskrivelse av D og E uegnet for profesjonsutdanningene? Behov for nasjonal samordning av krav til bestått når skalaen B/IB velges brukt? Unni Vågstøl,

Detaljer

Notat. Høringssvarene er samlet i egne vedlegg. Følgende oppsummering er gjort på de ulike spørsmålene:

Notat. Høringssvarene er samlet i egne vedlegg. Følgende oppsummering er gjort på de ulike spørsmålene: KUNNSKAPSDEPARTEMENTET Notat Høring om forslag om nye krav 111 årsrapport og årsregnskap for statlige virksomheter - oppsummering fra virksomheter i universitets- og høyskolesektoren Universitets- og høyskoleavdelingen

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

Y-vei og tresemesterordningen. Evaluering av status og anbefalinger for kvalitetssikring

Y-vei og tresemesterordningen. Evaluering av status og anbefalinger for kvalitetssikring Y-vei og tresemesterordningen Evaluering av status og anbefalinger for kvalitetssikring Rapport fra arbeidsgruppe i NRT, mai 2010 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 1.1 Arbeidsgruppens medlemmer/sammensetning...

Detaljer

Resultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Resultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Orienteringssak: a Saksnr.: 2018/6686 Møte: 12. april 2019 Resultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren 2014

Karakterbruk i UH-sektoren 2014 Karakterbruk i UH-sektoren 2014 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet Innhold 1 Innledning 1.1 Bakgrunn 2 Karakterundersøkelse i kjønnsforskning 2014 2.1 Rapport 2.2 Analysegruppens

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

RAPPORT OM MASTERPROGRAM I ENERGI FORSLAG TIL INNHOLD

RAPPORT OM MASTERPROGRAM I ENERGI FORSLAG TIL INNHOLD Studiestyresak: 14/11 Saksnr.: 2011/9589 Møte: 14. september 2011 RAPPORT OM MASTERPROGRAM I ENERGI FORSLAG TIL INNHOLD I februar i år ble det nedsatt en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utarbeide et

Detaljer

SENSORVEILEDNING. Vurdering av innlevert sluttrapport og muntlig eksamen. Dato: 11. desember Eventuelt:

SENSORVEILEDNING. Vurdering av innlevert sluttrapport og muntlig eksamen. Dato: 11. desember Eventuelt: SENSORVEILEDNING Emnekode: ITF30717 Emnenavn: Fordypningsemne Eksamensform: Vurdering av innlevert sluttrapport og muntlig eksamen Dato: 11. desember 2018 Emneansvarlig: Jan Høiberg Eventuelt: Læringsutbytte

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Tilsynssensors Årsrapport Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo

Tilsynssensors Årsrapport Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Tilsynssensors Årsrapport 2011 Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Av Førsteamanuensis Eldar Bråten Institutt for sosialantropologi Universitetet i Bergen 14. januar

Detaljer

Tilsynssensorrapport for 2011 fra Inger Hanssen-Bauer

Tilsynssensorrapport for 2011 fra Inger Hanssen-Bauer 1 Tilsynssensorrapport for 2011 fra Inger Hanssen-Bauer 1. Bakgrunnsinformasjon 1.1. Emner, emnegruppe(r), studieprogram eller fag rapporten er gyldig for Denne rapporten er basert på materiale mottatt

Detaljer

Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg

Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg FS Brukerforum 2012 Tromsø 30. oktober Rachel Glasser Hvorfor felles mal? Kvalitet Vitnemålet skal være: gjenkjennelig som et gyldig norsk dokument forståelig:

Detaljer

Sensorveiledning for masteroppgaver ved Institutt for fysikk

Sensorveiledning for masteroppgaver ved Institutt for fysikk 1 av 13 Sensorveiledning for masteroppgaver ved Gjelder for følgende studieprogram MTFYMA Sivilingeniør i fysikk og matematikk (1 semester - 30 studiepoeng) MTNANO Sivilingeniør i nanoteknologi (1 semester

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Sak 2, saksnr. 8/14: Karakterfordeling på bachelor- og masterprogrammet i sosiologi

Sak 2, saksnr. 8/14: Karakterfordeling på bachelor- og masterprogrammet i sosiologi Til: Programrådet i sosiologi Fra: Undervisningsansvarlig Sakstype: Diskusjonssak Møtedato: 26. februar 2014 Notatdato: 19. februar 2014 Saksbehandler: Bethina Strandberg-Jensen Sak 2, saksnr. 8/14: Karakterfordeling

Detaljer

Karakterrapport for 2014 Vedtatt av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) 13. oktober 2014

Karakterrapport for 2014 Vedtatt av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) 13. oktober 2014 Karakterrapport for 2014 Vedtatt av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) 13. oktober 2014 Bakgrunn UHR har etter innføring av bokstavkarakterskalaen gjennomført årlige karakterundersøkelser.

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i

Detaljer

Tabell 1: Fagmiljøet ved førskolelærerutdanningene, studieåret

Tabell 1: Fagmiljøet ved førskolelærerutdanningene, studieåret Innhold Tabell 1: Fagmiljøet ved førskolelærerutdanningene, studieåret 2009-2010... 2 Tabell 2: Faglige årsverk fordelt på stillingskategori, studieåret 2009-2010... 3 Tabell 3: Faglige årsverk fordelt

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI INSTITUTT FOR GEOGRAFI, NTNU ( )

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI INSTITUTT FOR GEOGRAFI, NTNU ( ) RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3900 - MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI INSTITUTT FOR GEOGRAFI, NTNU (01.04.2019) I. Formelle kriterier Forkunnskapskrav: For å kunne avlegge eksamen i GEOG3900 kreves

Detaljer

Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom

Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom Vedtatt av NRØA 06.06.16; oppdatert etter vedtak i UHR-Økonomi og Administrasjon, 12.11.18 1 Bakgrunn Siviløkonomtittelen er en beskyttet

Detaljer