Karakterbruk i UH-sektoren 2012

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Karakterbruk i UH-sektoren 2012"

Transkript

1 Karakterbruk i UH-sektoren 2012 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Bokstavkarakterskalaen ble innført nasjonalt i Som ledd i arbeidet med å implementere skalaen, opprettet de nasjonale fakultetsmøtene i samarbeid med Universitets- og høgskolerådet (UHR) i karakterpanel (da kalt referansepanel ). I tillegg kom de fire nasjonale rådene. Formålet med de nasjonale karakterpanelene var å få en nasjonal koordinering og å utvikle en felles forståelse av hvordan den nye karakterskalaen skal brukes på tvers av fag og institusjoner og på de forskjellige fagnivå. Ansvaret for dette arbeidet ble i desember 2005 overført til de nasjonale fagrådene. For de fagområdene som ikke dekkes av fagrådene, fortsetter arbeidet som gjøres i de nasjonale rådene og profesjonsrådene som før. UHRs utdanningsutvalg opprettet i november 2005 en arbeidsgruppe (heretter kalt analysegruppen) som fikk i oppdrag å foreta en samlet analyse av rapportene fra karakterpanelene og å bidra til at panelene på enklest mulig måte kunne levere standardiserte rapporter om bruken av karakterer på sine fagområder. Analysegruppen har tidligere utarbeidet rapporter om karakterbruken i UH-sektoren i , , 2007, 2008, 2009, 2010 og Karakterrapportene har tatt utgangspunkt i rapportene fra karakterpanelene og data om karakterbruken hentet fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH), som inneholder data rapportert fra institusjonenes studentdatasystemer. Fra og med 2012 er opplegget for rapportering endret fra generelle rapporter til grundigere undersøkelser innenfor fagområder hvert femte år. I 2012 er det foretatt slik undersøkelse i samfunnsvitenskapelige fag. Denne inngår i kapittel 3 i denne rapporten. 1.2 Analysegruppen Analysegruppen har i bestått av: Seniorrådgiver Asbjørn Bjørnset, Universitetet i Bergen, leder Professor Svein Gladsø, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Prorektor, amanuensis Grete Lysfjord, Universitetet i Nordland Førsteamanuensis Per Manne, Norges Handelshøyskole Seniorkonsulent Kirsti Margrethe Mortensen, Universitetet i Oslo Seniorrådgiver Ellen Birgitte Levy, UHR, har vært sekretær for analysegruppen. Studentrepresentanten har ikke deltatt i gruppens arbeid. 1.3 Premisser for bruk av karakterskalaen Premissene for bruk av bokstavkarakterskalaen er gitt i de generelle kvalitative beskrivelsene av de ulike karaktertrinn, vedlegg 1, og i brev av og fra Utdanningsog forskningsdepartementet til institusjonene og Universitets- og høgskolerådet, vedlegg 2 og 3.

2 2. Arbeid med koordinering og samordning Nedenfor følger en kort oversikt over oppfølging av anbefalingene i karakterrapporten for 2011 og fra karakterkonferansen i 2012 om arbeidet med koordinering og samordning av karakterbruken innen sektoren. 2.1 Karakterundersøkelsene Opplegget for større karakterundersøkelser innen ulike fagområder følger en 5-årig syklus. Undersøkelsen i 2012, som gjelder samfunnsvitenskapelige fag, presenteres i kapittel 3. Undersøkelsene i skal gjennomføres innen hvert år og innarbeides i de årlige karakterrapportene og presenteres på karakterkonferansen påfølgende år. 2 Undersøkelsen i 2013 omfatter helse- og sosialfag. Her er det organisert tverrprofesjonelle karakterpanel som arbeider med utvalgte problemstillinger for hhv. de 5- og 6-årige helsefaglige profesjonsstudiene ved universitetene og de 3-årige bachelorstudiene. Farmasiutdanningene er samlet i ett panel (3-årig reseptarutdanning og 5-årige provisorutdanninger), og det blir et eget panel for analyse av karaktergivningen på masterstudier åpne for søkere med en helse- eller sosialfaglig bachelorgrad. Profesjonsrådet for designutdanning ønsker å gjennomføre karakterundersøking høsten 2013 med fokus på bachelor- og masterarbeid. Denne undersøkelsen kommer i tillegg til helse- og sosialfagene. I 2014 omfatter undersøkelsen idrett, kjønnsforskning, lærerutdanning og økonomiskadministrativ utdanning. Nasjonalt råd for lærerutdanning har vedtatt å foreta en undersøkelse av karakterbruk og vurdering i matematikkfaget i grunnskolelærerutdanningen. Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning har startet arbeid med generiske karakterbeskrivelser for selvstendig arbeid/masterarbeid/masteroppgave. Det skal også vurderes om det bør utarbeides en sensorveiledning/veiledervurdering. I 2015 omfatter undersøkelsen fagområdene teknologiutdanning, realfag og juridiske fag. Innenfor teknologi og realfag er det innført felles karakterbeskrivelser og sensorveiledninger for masterarbeider. Disse er nå implementert, og det vil være interessant å undersøke om disse får betydning for karakterfordelingene. I 2016 skal det foretas undersøkelser i humanistiske fag og arkitektur- og landskapsutdanning. 2.2 Skalaen bestått/ikke bestått På karakterkonferansen ble det drøftet om det burde utarbeides generelle beskrivelser av kravene til karakteren bestått i et emne. Det ble pekt på at det så store forskjeller mellom program og emner at det ikke gir mening å formulere et generelt krav. I stedet for «generelle karakterbeskrivelser» kunne det være aktuelt å utarbeide et opplegg for hvordan kravet til bestått kan innarbeides i emnebeskrivelsene, jamfør kvalifikasjonsrammeverket. Analysegruppen har sett på emnebeskrivelsene for en del emner som benytter skalaen bestått/ikke bestått. Som hovedregel er kravet til bestått karakter ikke omtalt. Ut fra emnebeskrivelsene kan det virke som om karakteren bestått som hovedregel blir fastsatt etter

3 skjønn med utgangspunkt i beskrivelsene av læringsutbytte. Sannsynligvis er det etablert standarder eller kriterier fagmiljøene og i sensorkorpset uten at disse er spesifiserte. 3 Bruken av skalaen bestått/ikke bestått er en viktig problemstilling for flere av helse- og sosialfagene som gjennomfører karakterundersøking i Analysegruppen har derfor funnet at spørsmålet om bruk av skalaen bestått/ikke bestått bør vurderes i sammenheng med karakterundersøkelsen for Informasjon om karaktersystemer i andre land Delrapporten om karaktersystemer i andre land vakte stor interesse på karakterkonferansen, og det ble uttrykt ønske om at et nasjonalt miljø burde ha spesialkompetanse på dette feltet og yte tjenester til institusjonene. NOKUT, Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) og Samordna opptak (SO) ble nevnt som mulige miljø. UHRs utdanningsutvalg har vurdert spørsmålet og har kontaktet NOKUT, som vil arbeide videre med spørsmålet. Det vil bli orientert om dette på karakterkonferansen i Forskningsprosjekt om karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning I tidligere karakterrapporter har analysegruppen anbefalt at det ble tatt initiativ til forskning om karakterbruk i høyere utdanning. UHR har tatt dette spørsmålet opp med Kunnskapsdepartementet, og i 2012 ble det lyst ut et prosjekt om bruken av karakterskalaen i UHsektoren og utdanningstilbudenes merverdi, justert for ulik karakterpraksis. Oppdraget ble gitt til Senter for økonomisk forskning som har avgitt rapport i august Hovedfunnene i rapporten er at det synes å være forskjellig karaktersettingspraksis mellom institusjonene. Data om inntakskarakterer og karakterer ved universiteter og høgskoler indikerer at de fire «gamle» universitetene har strengere karaktersettingspraksis enn de nye universitetene og de statlige høgskolene. Karaktersettingspraksisen synes å variere så mye mellom institusjonene at karakternivået gir begrenset informasjon om studentenes ferdigheter. En undersøkelse av sammenhengen mellom karakterer på bachelornivå og masternivå for studenter som skifter institusjon mellom bachelor- og masternivå («flyttere») og studenter som tar bachelorutdanning og masterutdanning ved samme institusjon («ikke-flyttere») innen teknologifag, økonomisk-administrative fag og samfunnsvitenskapelige fag viser at «flyttere» med bedre bachelorkarakter i snitt får dårligere karakterer på masternivå enn «ikke-flytterne». Forskningsprosjektet presenteres på karakterkonferansen i oktober.

4 3 Karakterundersøkelse i samfunnsvitenskapelige fag Opplegg for karakterundersøkelsen Fra og med 2012 er det innført et nytt opplegg for karakterundersøkelser over en syklus på 5 år. Utdanningene er gruppert etter fagområder, og karakterpanelene foretar undersøkelser og drøfter problemstillinger felles for fag og fagområde. Undersøkelsene bør da være grundigere og mer målrettet enn ved årlig rapportering. I 2012 ble det foretatt undersøkelse innenfor de samfunnsvitenskapelige fagene. Fakultetsmøtet drøftet i mai 2012 problemstillinger for undersøkelsen og anbefalte at «undersøkelsen konsentreres om bachelorarbeid. Det vil være av interesse å få belyst ulikheter mellom fagområdene. Undersøkelsen bør legges opp slik at resultatene kan danne grunnlag for gode drøftinger og analyser i møte mellom de nasjonale fagrådene og Det nasjonale fakultetsmøtet». Karakterpanelene (fagrådene) hadde frist til med å levere rapporter fra undersøkelsene. UHR har i samråd med fakultetsmøtet utarbeidet en fellesrapport som inneholder sammendrag av rapportene fra karakterpanelene og egne karakterstatistikker for samfunnsvitenskapelige fag. Dette kapittelet utgjør fellesrapporten. 3.2 Samfunnsvitenskapelige fag Det er en del forskjeller mellom institusjonene når det gjelder organisering og gruppering av de samfunnsvitenskapelige fagene. Ved de fleste institusjonene er samfunnsvitenskap organisert i egne fakultet eller avdelinger, men flere av fakultetene omfatter flere fag eller fagområder. Det største fakultetet, ved NTNU, heter Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Ved Universitetet i Tromsø er samfunnsvitenskap, humaniora og lærerutdanning organisert i ett fakultet, og flere institusjoner har økonomisk-administrative fag og samfunnsvitenskap organisert i samme fakultet/avdeling. De klassiske samfunnsfagene er som hovedregel organisert med programmer på bachelor- og masternivå ved breddeuniversitetene og ved noen av de nye universitetene og noen høgskoler. Mediefag, pedagogikk og psykologi er organisert ved forskjellige fakulteter ved universitetene. Både ved universitetene og de statlige høgskolene er det flere nye samfunnsvitenskapelige programmer av tverrfaglig karakter. Målt i studenter og avlagte studiepoeng er samfunnsvitenskap, etter grupperingen i DBH 1, den nest største utdanningen i Norge. Universitetene har litt over halvparten av studentene, mens de statlige høgskolene har litt over 40 %. På nasjonalt nivå omfatter fakultetsmøtet også Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved UiO. 10 fagråd er knyttet til fakultetsmøtet, herunder fagråd for idrett som foretar egen karakterundersøking i Medievitenskap/mediestudier har ulik fakultetstilknytning ved universitetene og har i praksis tilknytning både til fakultetsmøtet for humaniora og samfunnsvitenskapelige fag. 1 Database for statistikk om høgre utdanning

5 5 3.3 Rapporter fra karakterpanelene Fakultetsmøtet anbefalte at undersøkelsen ble konsentrert om bachelorarbeid. Siden fagene har noe forskjellig studieorganisering, har flere av karakterpanelene valgt å undersøke andre emner enn bachelorarbeid for å få emner som er mest mulig sammenlignbare. I 2012 er det fem karakterpaneler som har levert rapporter. Det er: Geografi Samfunnsøkonomi Sosialantropologi Sosiologi Utviklingsstudier Karakterpanelene har vurdert oppgaver eller besvarelser og har foreslått karakter enkeltvis og/eller samlet. Disse karakterforslagene er sammenholdt med ordinær karakter. Det må understrekes at det her ikke er tale om ny sensur. Formålet med vurderingen og drøftinger i kommisjonene er at den skal bidra til felles forståelse av bruken av bokstavkarakterskalaen og eventuelt avdekke forskjeller. Nedenfor gis et sammendrag av rapportene. Vi bruker betegnelsen karakterpanel om fagråd eller tilsvarende organer, mens betegnelsen kommisjon brukes om de som har fått i oppdrag å vurdere besvarelser og oppgaver. Det mangler rapporter fra noen fagområder. For å få fram problemstillinger fra flere fagområder tar vi også med sammendrag av rapporter fra tidligere undersøkelser. Disse gjelder undersøkelser av karaktersettingen på masterarbeid i mediestudier, statsvitenskap og utdanningsvitenskap Geografi Kommisjonen har hatt tre medlemmer fra NTNU, UiB og UiO. Kommisjonen har vurdert 15 skoleeksamener på bachelornivå innenfor utviklingsgeografi, 5 oppgaver fra hvert av de tre universitetene. Alle besvarelsene ble lest og vurdert av de tre kommisjonsmedlemmene. Etter telefonmøte ble det satt felles karakterforslag. I tre tilfeller var det avvik. I to av tilfellene dreide det seg om avvik tilsvarende en bokstavkarakter: En besvarelse ved UiB som opprinnelig var vurdert til karakteren C, vurderte kommisjonen til karakteren D. En besvarelse ved NTNU som opprinnelig var vurdert til karakteren A, vurderte kommisjonen til karakteren B. Avviket ved UiO tilsvarte to bokstavkarakterer: En besvarelse som opprinnelig var vurdert til karakteren D, ble av kommisjonen vurdert til karakteren F. Kommisjonens begrunnelse for karakteren F var at kun en av to oppgaver var besvart og at denne ikke svarte på det oppgaveteksten etterspurte. Oppsummert bekrefter karakterundersøkelsen at det, med tre unntak, er konsensus om vurderingskriterier og om bruken av karakterskalaen ved de tre institusjonene. I to av

6 6 unntakstilfellene er forskjellene marginale ved at vurderingene til kommisjonen plasserer seg i kategorien «på vippen mellom to karakterer». Det tredje avviket i karaktersetting er mer omfattende. Spriket i vurderingen skyldes etter kommisjonens oppfatning ulike tolkninger av hva en mangelfull/stryk besvarelse innebærer. Den aktuelle besvarelsen er ikke uten faglig innhold og relevans for kurset, men etter kommisjonens vurdering uten relevans for ordlyden i oppgaveteksten. Det mener kommisjonen er et faglig minstekrav. Kommisjonen er av den oppfatning at diskrepansene i vurderingene som er omtalt over er uproblematiske om vi ser vekk fra tilfellet ved UiO. For at slike forskjeller i karaktersetting skal unngås foreslås det at kravene til å bestå eksamen gjøres tydeligere. Dette kan gjøres ved at man nedfeller slike krav i eksamensoppgavetekstsettene som kandidatene får utdelt ved eksamen og (om institusjonen utarbeider slike) i sensorguidene tilknyttet de enkelte kurs Samfunnsøkonomi Fagrådet oppnevnte en kommisjon bestående av kursansvarlige på innføringskursene ved lærestedene BI, NHH, NTNU, UMB, UiB, UiO, UiS og UiT. Kommisjonen fikk i oppdrag å foreta en begrenset undersøkelse for å se om nivået på besvarelsene i innføringskurs i mikroøkonomi, som akkurat klarte bestått E, varierte mye fra institusjon til institusjon. To besvarelser fra hver institusjon med karakter E ble vurdert. I tillegg til å vurdere besvarelsene ble informasjon om kurs og eksamen sammenlignet. Det var stor variasjon i eksamenstid, struktur og tillatte hjelpemidler, og det ble derfor foretatt sammenligninger mellom besvarelser fra tilnærmet like eksamensformer. Besvarelsene ble anonymisert i forhold til institusjonstilknytning og vurdert av kommisjonsmedlemmer fra andre institusjoner. På grunn av ulikheter i eksamensformer er ikke besvarelsene fra UMB og UiS sammenlignet med de andre. Resultatet av undersøkelsen er oppsummert i tabellen nedenfor. A. Besvarelser fra UiT og UiO: UiT UiT UiO UiO NTNU vurdering: F F F F UMB vurdering: E E E E B. Besvarelser fra UiB og NHH: UiB UiB NHH NHH UiS vurdering: E E E E BI vurdering: F E E E C. Besvarelser fra BI og NTNU: BI BI NTNU NTNU UiB vurdering: F E F F NHH vurdering: E E F F Besvarelsene ble vurdert til E ved ordinær sensur. Kommisjonen vurderer noen av disse til F, og det kan være systematiske forskjeller mellom institusjonene med hensyn til hvor en lar grensen mellom E og F gå. Kommisjonen mener imidlertid at det er et altfor spinkelt grunnlag til å si noe bestemt, men variasjonen kan kanskje tilsi at det er verd å følge opp med en mer grundig undersøking på et seinere tidspunkt. Kommisjonen viser til et debattinnlegg i Dagens Næringsliv ( ) av professor Finn Jørgensen der det blir tatt til orde for nasjonale prøver i basisfag på bachelorstudiet i økonomi og administrasjon og stiller spørsmål ved om det kunne vært interessant å vurdere også for den type kurs som er blitt brukt i denne karakterundersøkelsen.

7 Analysegruppen viser til at det er relativt store sprik mellom ordinær karakter og kommisjonenes vurderinger og slutter seg til at dette bør følges opp gjennom grundigere undersøkelser Sosialantropologi Kommisjonen har hatt fire medlemmer fra NTNU, UiB, UiO og UiT. Kommisjonen har vurdert 12 oppgaver fra 2011: 9 bacheloressay fra NTNU, UiB og UiO og 3 hjemmeeksamener fra UiT. Ved vurderingen har kommisjonen delt seg i to grupper og medlemmene fra UiO og UiT vurdert oppgavene fra NTNU og UiB mens medlemmene fra UiB og NTNU har vurdert oppgavene fra UiO og UiT. Oppgavene er først vurdert individuelt. Etter telefonmøte er det satt felles karakter innenfor hver av gruppene. Oversikt over vurderingene av de ulike oppgavene sammenholdt med ordinær karakter: Tabell 2 Oppgave Kommisjonens vurdering Ordinær karakter NTNU 1 A B NTNU 2 D D NTNU 3 B C UiB 1 C B UiB 2 B C UiB 3 C C UiO 1 B A UiO 2 D D UiO 3 C C UiT 1 C C UiT 2 B A UiT 3 D E 7 Det er sammenfall mellom kommisjonens vurderinger og ordinær karakter på 5 av oppgavene, 4 oppgaver får bedre karakter mens 3 oppgaver blir vurdert strengere. Kommisjonens vurdering er gitt separat for hver gruppe. Begge gruppene gir uttrykk for at de i overveiende grad har vært enige om karakterene. Selv om det bare er direkte sammenfall i forhold til ordinær karakter på under halvparten av oppgavene, anses ikke forskjellene for å være store. Noen avvik kan også skyldes at muntlig eksamen kommer i tillegg (ved UiB). To oppgaver som har fått A som ordinær karakter er av kommisjonen vurdert til B. Her har det vært lagt vekt på formmessige svakheter, og kommisjonen stiller spørsmål om hvor mye den språkmessige formen i besvarelsene skal vektlegges. Dette har hittil ikke vært tatt eksplisitt opp i fagmiljøet, og språk inngår ikke som et kriterium i sensor-veiledningen for sosialantropologi

8 Sosiologi Kommisjonen har hatt seks medlemmer fra henholdsvis NTNU, UiB, UiN, UiO, UiS og UiT. Kommisjonen har vurdert 12 bacheloroppgaver fra de deltakende institusjonene. Oppgavene fra UiS er fra det tidligere bachelorprogrammet i personalledelse siden nytt bachelorprogram i sosiologi ikke har hatt bacheloroppgaver ennå. Oppgavene som er vurdert er representative også for det nye bachelorprogrammet. Oppgavene ble distribuert medlemmene i god tid før møte. Ordinær eksamenskarakter var ikke lagt ved, men var kjent for representanten for det enkelte lærestedet. I møte foreslo alle medlemmene karakter på hver enkelt oppgave. Etter diskusjon ble det søkt å enes om en felles karakter. Kommisjonen drøftet også karaktersettingen på bachelornivået generelt og forslag til videre oppfølging av arbeidet. Det er til dels forskjellige opplegg for oppgavene ved lærestedene. Antall studiepoeng varierer fra 10 til 20, og omfanget varierer fra ca 15 til 25 sider. Sidetallet er ikke helt proporsjonalt med antall studiepoeng. Det er store forskjeller i veiledningen, både i form (kollektivt/individuelt), omfang (antall veiledninger) og organisering (f.eks. i tilknytning til annet kurs). Noen steder kan studenter skrive felles oppgave. Ved NTNU, UiB og UiT er det justerende muntlig eksamen knyttet til oppgaven. Oversikt over vurderingene av de ulike oppgavene sammenholdt med ordinær karakter: Tabell 3 KM1 KM2 KM3 KM4 KM5 KM6 Felles karakter Ordinær karakter Oppg 1 (UiT) D C D C- D- C D D Oppg 2 (UiT) B- C- D C D+ D C/D B Oppg 3 (UiN) D- D- E D F D D D Oppg 4 (UiN) B+ B C B C- B+ B B Oppg 5 (NTNU) B+ B B C C+ B+ B B Oppg 6 (NTNU) A- B+ B A A A A B Oppg 7 (UiB) A- B+ B- C C B+ B C Oppg 8 (UiB) B- B C C C- C C C Oppg 9 (UiO) A B+ B B B+ B+ B A Oppg 10 UiO C+ C C B C- D+ C D Oppg 11 (UiS) C- C D+ C D+ C C B Oppg 12 (UiS) B- B- C- C C B- C C Karakterene i skraverte felter gjelder kommisjonsmedlemmets lærested, som var kjent for medlemmet Det er mange avvik mellom medlemmenes karakterforslag og kommisjonens felleskarakter og ordinær karakter. Det er klare nivåforskjeller mellom kommisjonens medlemmer. «Strengeste» medlem gav karakterene A eller B på 16 % av oppgavene mens «snilleste» medlem jevnt over lå en karakter høyere og gav A eller B på 67 % av oppgavene. Kommisjonens forslag til felleskarakter sammenfaller med ordinær karakter på 6 av oppgavene, mens den er strengere på 4 oppgaver og bedre på 2 oppgaver.

9 Kommisjonen peker på at avvikene mellom kommisjonsmedlemmenes karakterforslag kan indikere at ulike sensorer/læresteder bruker forskjellige kriterier i vurderingene av bacheloroppgavene. F.eks. kan språklig framstilling vektlegges ulikt. Kommisjonen peker på at materialet viser overvekt av gode karakterer. Karakteren A eller B er gitt i 43 prosent av vurderingene. Hvis denne fordelingen er representativ, kan det hevdes at det gis for gode karakterer på bacheloroppgavene. 2 Kommisjonen oppsummerer de statistiske vurderingene med at karaktersettingen på bacheloroppgavene i noen grad preges av tilfeldigheter, kanskje også i bruken av kriterier/ vektlegginger. Samtidig viser analysene ingen systematiske forskjeller på tvers av lærestedene. 9 Kommisjonen drøfter en del konkrete momenter som kan trekkes inn i karaktersettingen. Det er språk, etikk, håndverk, problemstilling, kandidatens diskusjoner av teorier og begreper, innsamling av materiale, bruk av faglitteratur og originalitet, selvstendighet og kritisk refleksjon. Kommisjonen peker på at karakterbeskrivelsene brukes i liten grad i det konkrete vurderingsarbeidet. Karakterene har åpenbart forskjellige rykter ved lærestedene. Noen formidler at C gjerne oppfattes som en dårlig karakter, andre at C er en grei karakter. Kommisjonen peker videre på at det på noen punkter er betydelige forskjeller i institusjonenes opplegg for bacheloroppgavene, f.eks. når det gjelder bruk av empiri, pensum, opplegg av undervisning. Kommisjonen stiller spørsmål om lærestedene bør harmonisere opplegget for bacheloroppgavene med tanke på omfang og kvalitet. Kommisjonen drøfter også videre oppfølging av karakterundersøkelsen: Kommisjonen mener fagrådet bør fortsette arbeidet med harmonisering av karakterene på tvers av institusjonene. Eksterne sensorer bør brukes i større grad, og disse bør rekrutteres fra andre læresteder. Kommisjonen synes at arbeidet med karakterundersøkelsen var interessant og lærerikt og anbefaler at tilsvarende tiltak bør vurderes senere. Samtidig er arbeidet tidkrevende og forutsetter derfor at man setter av ressurser. Kommisjonen foreslår at fagrådet setter ned en arbeidsgruppe som samler inn og bearbeider et mer systematisk statistisk karaktermateriale fra lærestedene over flere år. Dette bør omfatte karakterer på bachelor- og masternivå med oppgaver og enkeltemner. Kommisjonen foreslår at fagrådet skaffer midler til å lønne en vitenskapelig assistent for å gjennomføre innsamling av data og gjøre innledende analyser. Arbeidet bør skje i samråd med en nasjonal karakterkomite der alle lærestedene er representert. 2 Statistikken i tabell 15 i kapittel 3 viser at om lag 44 prosent fikk A eller B på bacheloroppgaver i sosiologi i For samfunnsvitenskapelige fag totalt var det 49 prosent ved universitetene og 50 prosent ved statlige høgskoler som fikk A eller B på bacheloroppgaver.

10 Utviklingsstudier Kommisjonen har hatt bestått av ett medlem fra hver av institusjonene HIOA, NTNU, UiA, UiB og UiO og UiT. Fra UMB har 5 forskere deltatt i vurderingen av masterarbeider. Kommisjonen har vurdert tre kategorier oppgaver: emneeksamener på bachelornivå, bacheloroppgaver og masteroppgaver Emneoppgaver 15 emneoppgaver i emnet Komparativ regional analyse på 10 studiepoeng fra UiA er vurdert av kommisjonsmedlemmene fra HIOA og UiO. Kommisjonsmedlemmenes vurdering er gitt enkeltvis og som omforent karakter etter telefonmøte. Oversikt over vurderingene av de ulike oppgavene sammenholdt med ordinær karakter: Tabell 4 Vurdering medlem HIOA Vurdering medlem UiO Omforent vurdering Ordinær karakter Oppg 1 A C B B Oppg 2 D D D C Oppg 3 D D D D Oppg 4 C B C C Oppg 5 B A A A Oppg 6 C C C C Oppg 7 D C C C Oppg 8 C A B B Oppg 9 C D D C Oppg 10 D C D C Oppg 11 B A A B Oppg 12 C D D C Oppg 13 A B A B Oppg 14 B C C C Oppg 15 B C B B De to kommisjonsmedlemmene har sammenfallende karakterforslag på 3 oppgaver, mens det er et avvik på to karakterer på 2 oppgaver og et avvik på en karakter på 10 oppgaver. Omforent karakter viser sammenfall med ordinær karakter på 9 oppgaver, mens det er strengere karakter på 4 oppgaver og bedre karakter på 2 oppgaver. I de siste tilfellene har kommisjonen foreslått A mens det er gitt B ved ordinær eksamen Semester-/bacheloroppgaver 10 semester-/bacheloroppgaver fra emnet Teorier om utvikling, globalisering og sosial endring ved HIOA er vurdert ett medlem fra NTNU og ett medlem fra UiA. Emnet er på 30 studiepoeng. I tillegg til oppgaven er det en muntlig eksamen som teller 40 %. Oppgavene er først vurdert individuelt, deretter er det gitt en omforent vurdering.

11 11 Tabell 5 Vurdering medlem NTNU Vurdering medlem UiA Omforent vurdering Ordinær karakter Oppg 1 C C C B Oppg 2 B C C B Oppg 3 B B B B Oppg 4 A A A B Oppg 5 A B B B Oppg 6 C C C A Oppg 7 B C C B Oppg 8 B A A B Oppg 9 C C C B Oppg 10 A C B B De to kommisjonsmedlemmene har sammenfallende vurdering på 5 oppgaver. Det er et avvik på 2 karakterer på 1 oppgave og et avvik på 1 karakter på 4 oppgaver. Kommisjonens omforente vurdering sammenfaller med ordinær karakter på 2 oppgaver. Kommisjonens vurdering er strengere enn ordinær karakter på 5 oppgaver, mens den er bedre enn ordinær karakter på 2 oppgaver, i begge tilfeller vurderer kommisjonen oppgaven til A mens det var B ved ordinær karakter. Vi ser av tabellen at det ved ordinær eksamen ble gitt 1 A og 9 B, mens kommisjonens omforente vurdering viser større spredning: 2 A, 3 B og 5 C. Det er således betydelige forskjeller mellom de to karakterfordelingene Masteroppgaver 5 masteroppgaver fra det engelskspråklige programmet Culture, Environment and Sustainability ved UiO er vurdert av ett medlem fra UiB og forskere fra UMB. De har gitt individuelle vurderinger av oppgavene, som er sammenholdt med ordinær karakter. Tabell 6 Vurdering UiB Vurdering UMB Ordinær karakter Oppg 1 B B C Oppg 2 A B/A A Oppg 3 A B/A A Oppg 4 B C B Oppg 5 B B B Når vi regner sammen vurderingen fra kommisjonsmedlemmene og sammenholder med ordinær karakter, blir det sammenfall på 3 oppgaver, mens en oppgave er vurdert som bedre enn ordinær karakter og en oppgave er vurdert strengere. Kommisjonen har ikke kommentert i hvor stor grad det er felles forståelse av bruken av karakterskalaen på disse oppgavene, og det er ikke drøftet problemstillinger om vurderingskriteriene. Oversiktene viser imidlertid at det er relativt stor grad av sammenfall mellom ordinær karakter og kommisjonsmedlemmenes vurderinger.

12 Materiale fra andre fagområder Informasjonsvitenskap, medievitenskap, statsvitenskap og utdanningsvitenskap har ikke levert rapport som ledd i undersøkelsen i I forbindelse med tidligere undersøkelser har karakterpanelene for tre av disse fagene vurdert karaktersettingen på masterarbeider, og vi tar her med korte sammendrag fra disse. I medievitenskap vurderte en nasjonal kommisjon i 2010 seks masterarbeider, to fra hvert av universitetene UiB, UiO og NTNU. Det var en del sprik i karakterforslagene fra de enkelte medlemmene. Etter en kort diskusjon kom kommisjonen likevel enkelt fram til felles karakterforslag. I forhold til ordinær karakter var det sammenfall mellom kommisjonens vurdering og ordinær karakter på to oppgaver, tre oppgaver ble vurdert strengere, mens en oppgave ble vurdert som bedre av kommisjonen enn ved ordinær eksamen. I statsvitenskap ble 10 masteroppgaver som hadde fått karakteren B vurdert av en nasjonal kommisjon i Selv om alle oppgavene hadde fått B ved ordinær sensur, konkluderte kommisjonen med at det var markante forskjeller på de oppgavene som ble vurdert. Bare tre av oppgavene ble vurdert som klare B-er. Flertallet av oppgavene holdt etter kommisjonens mening ikke en standard som tilsa B som karakter. Etter karakterforslagene ville 6 oppgaver fått C og en fått D som karakter. I utdanningsvitenskap ble karaktersettingen i fem masteroppgaver vurdert av en nasjonal kommisjon i Kommisjonen opplevde stor grad av enighet om hvilke kriterier som skal legges til grunn for vurderingene, men medlemmene vektla ofte de ulike delene av en masteroppgave ulikt. Ordinær karakter på oppgavene sammenholdt med kommisjonens karaktervurdering i parentes var følgende: C (D), B (B), B (D), B (C), C (D). På fire av oppgavene var kommisjonens vurdering strengere enn ordinær karakter Oppsummering og problemstillinger Rapportene fra karakterpanelene/kommisjonene drøfter i ulik grad problemstillinger og tiltak for oppfølging og videre arbeid. Flere karakterpaneler har pekt på behovet for å klargjøre betydningen av enkelte momenter i sensorveiledninger, det gjelder bl.a. i hvor stor grad språklig framstilling skal tillegges vekt og kravene til en bestått prestasjon. Det framgår ikke av rapportene om alle fag har sensorveiledninger, og UHRs analysegruppe anbefaler at det vurderes å innføre sensorveiledninger i alle fag og om disse kan være på nasjonalt nivå. Kommisjonen i samfunnsøkonomi som har undersøkt besvarelser som har fått karakteren E, gir uttrykk for at det kan være systematiske forskjeller mellom institusjonene med hensyn til hvor en lar grensen mellom E og F gå. Kommisjonen mener imidlertid at det er et altfor spinkelt grunnlag til å si noe bestemt, men variasjonen kan kanskje tilsi at det er verd å følge opp med en mer grundig undersøking på et seinere tidspunkt Kommisjonen i sosiologi drøfter mange problemstillinger som kan vurderes i forbindelse med sensorveiledninger, og den stiller også spørsmål om lærestedene bør harmonisere opplegget for bacheloroppgavene med tanke på omfang og kvalitet.

13 13 Når det gjelder de konkrete forslagene til oppfølging fra kommisjonen i sosiologi, anbefaler analysegruppen at fakultetsmøtet og fagrådet vurderer disse. Det vil være nyttig om fagmiljøene foretar systematiske analyser innenfor sine fagområder over lengre tid. Det bør vurderes om disse kan inngå i de foreslåtte karakterundersøkelsene i en 5-årig syklus. Kommisjonen i sosiologi peker på at materialet viser overvekt av gode karakterer og den gir uttrykk for at det kan hevdes at det gis for gode karakterer på bacheloroppgavene dersom denne fordelingen er representativ. Oversikten over karakterfordelinger i kap 3.4 viser imidlertid at det for hele fagområdet samlet gis bedre karakterer på bachelorarbeid enn den aktuelle fordelingen i sosiologi og at det gis enda bedre karakterer på masterarbeid.

14 3.4 Karakterfordelinger i samfunnsvitenskapelige fag Totalfordelinger Tabell 7 viser fordelingen i prosent når det gjelder bokstavkarakterer innen samfunnsvitenskap sammenholdt med totalfordelingen for alle utdanninger i årene 2004, 2008 og 2012: Tabell 7. Karakterfordeling i prosent Bokstavkarakterer. Alle studienivå A B C D E F Antall Snitt 3 SV-fag ,4 25,4 29,4 16,6 8,5 9, ,84 Alle fag ,7 26,4 28,4 15,1 9,4 10, ,84 SV-fag ,4 25,4 30,5 17,4 8,8 7, ,89 Alle fag ,0 26,1 30,7 15,9 7,8 8, ,91 SV-fag ,7 26,6 31,7 16,8 7,2 7, ,96 Alle fag ,6 26,1 30,7 15,1 7,5 8, ,92 Som i totalfordelingen for alle fag er det er små endringer i karakterfordelingen i samfunnsvitenskap fra 2004 til Den største endringen er at andelen C har økt med 2,3 prosentpoeng, mens andelen F har gått ned med 2,6 prosentpoeng. Det er en også liten økning i andelen A og B. Gjennomsnittskarakteren øker litt fra 2004 til Økningen er litt større i samfunnsvitenskapelige fag enn i alle fag totalt. I hovedsak er det samme tendenser til endringer i SV-fag som for alle fag sett under ett. Disse endringene kan til en viss grad være en følge av at antallet studenter og besvarelser på masternivå har økt mer enn på lavere nivå, og karakterene på masternivå er betydelig bedre enn på andre nivåer. Antallet besvarelser i SV-fag har økt med litt over 11 % fra 2004 til 2012, mens data fra DBH viser at studenttallet har gått ned med 2 %. Dette betyr at antallet emner som hver student har avlagt, har økt. Avlagte studiepoeng per student viser en økning på 11 %. En del av økningen, ca 2 % skyldes da at antallet emner har økt ved at større eksamener er delt opp i mindre.. Karakterfordelingen innen samfunnsvitenskapelige fag skiller seg altså lite fra den nasjonale totalfordelingen, og de små tendensene til endringer i karakterfordelingen fra 2004 til 2012 er nær sammenfallende. Tabell 8 viser karakterfordelingen ved de forskjellige typer institusjoner: Tabell 8. Karakterfordeling ved ulike institusjonstyper. Samfunnsvitenskap Alle studienivå A B C D E F Antall Snitt Private høgkoler 13,7 35,3 29,8 12,4 5,4 3, ,29 Private vitenskapelige 7,6 21,0 31,6 20,6 10,1 9, ,68 høgskoler Statlige høgskoler 9,8 25,5 30,8 17,3 8,0 8, ,86 Statlige vitenskapelige 6,6 27,6 29,2 18,9 9,5 8, ,78 høgskoler Universiteter 11,4 27,3 32,4 16,4 6,6 5, ,03 Total 10,7 26,6 31,7 16,8 7,2 7, ,96 3 Snitt = gjennomsnittskarakter som er beregnet slik: A = 5, B = 4, C = 3, D = 2, E = 1 og F = 0

15 15 Det er en del forskjeller mellom de ulike typer institusjoner. Private høyskoler har høyest andel A og lavest andel F og høyest gjennomsnittskarakter, men antall eksamener ved disse institusjonene er lite og fagtilbudet er spesialisert. Universitetene har litt høyere andel A, B og C og lavere andel D, E og F sammenlignet med de statlige høyskolene. En del av denne forskjellen kommer av at universitetene har større andel av studenter og eksamener på masternivå, der det er bedre karakterer enn på lavere grad, se tabell 3 nedenfor Karakterfordelinger på ulike nivåer Tabell 9 viser karakterfordelingen på lavere grad og mastergrad for samfunnsvitenskap og for alle fag samlet i 2004 og 2012: Tabell 9. Karakterfordeling på ulike studienivåer 2004 og 2012 A B C D E F Antall Snitt LG 2004 SV-fag 9,7 24,2 29,4 17,4 8,9 10, ,77 LG 2004 Alle fag 9,7 25,3 28,9 15,5 10,0 10, ,77 LG 2012 SV-fag 9,7 24,6 31,6 17,9 8,1 8, ,86 LG 2012 Alle fag 10,1 24,2 30,4 17,1 8,5 9, ,81 MG 2004 SV-fag 16,3 33,2 30,6 11,8 4,2 3, ,34 MG 2004 Alle fag 14,8 29,7 25,3 13,8 8,1 8, ,04 MG 2012 SV-fag 15,1 33,7 30,9 12,7 4,0 3, ,32 MG 2012 Alle fag 15,4 29,8 31,7 12,4 5,4 5, ,22 LG = lavere grad, MG = mastergrad Forskjellene mellom karakterfordelingene på lavere grad og mastergrad viser om lag samme tendens i SV-fag som i alle fag. SV-fagene har en høyere andel A og B og lavere andel E og F enn alle fag samlet på mastergrad. Gjennomsnittskarakteren på mastergrad er også litt høyere i SV-fag enn for alle fag samlet, men i 2012 er forskjellen liten Bachelorarbeid Fakultetsmøtet for samfunnsvitenskapelige fag har ønsket å ha et særlig søkelys på bachelorarbeid (bacheloroppgave, fordypningsoppgave, prosjektoppgave m.v.). Vi skal derfor se særskilt på karakterfordelingen på bachelorarbeid. Karakterdataene kan ikke hentes direkte fra DBH, og NSD har derfor laget særskilte rapporter basert på søking ut fra emnenavn. Disse dataene er i hovedsak fra 2011 siden 2012-dataene ikke var tilgjengelige da analysearbeidet startet. Det er forskjell mellom institusjonene og fagene med hensyn til om bachelorarbeid er obligatorisk i bachelorgraden og hvor stort bachelorarbeidet er. Størrelsen varierer mellom 10 og 30 studiepoeng, med 10 eller 15 studiepoeng som hovedregel. Ved noen institusjoner er økonomisk-administrative fag organisert under samfunnsvitenskapelige fakultet/avdelinger. Det gir grunnlag for å sammenligne karakterfordelingen for bachelorarbeid innenfor de to fagområdene. Det er forskjeller i organiseringen av studieprogrammer mellom institusjonene, særlig mellom universitetene og høyskolene. De «klassiske samfunnsfagene» er først og fremst utbygd ved universitetene, mens høyskolene har sterkere innslag av programmer av mer tverrfaglig karakter. Studentene har anledning til å kombinere ulike fag innenfor bachelorgraden, men bachelorarbeidet er som hovedregel knyttet til fordypningen eller spesialiseringen i graden.

16 16 Karakterfordelingen for bachelorarbeid i de samfunnsvitenskapelige bachelorprogrammene ved universitetene går fram av tabell 10 nedenfor. Tabell 10. Karakterfordeling i prosent for bachelorarbeid i samfunnsvitenskap ved universitetene i 2011 A B C D E F Antall Snitt NTNU 12,9 34,2 39,3 9,5 1,8 2, ,40 UiA 13,5 33,3 35,5 9,9 7,8 0, ,35 UiB 12,1 41,5 32,0 10,1 2,9 1, ,46 UiN 20,0 6,7 40,0 26,7 0,0 6,7 15 3,00 UiO 15,3 36,3 38,2 9,1 0,8 0, ,55 UiS 9,7 33,9 37,1 16,1 2,4 0, ,30 UiT 14,3 35,7 28,6 14,3 0,0 7,1 14 3,29 Sum 13,2 36,0 36,7 10,4 2,4 1, ,43 Gjennomsnittskarakteren varierer fra 3,00 til 3,55. Andelen A varierer mellom om lag 10 % og 15 %, med unntak av UiN som har svært få oppgaver. C er hyppigste karakter med unntak av UiB og UiT. Totalt er andelen B og C om lag den samme. Sammenholdt med dataene i tabell 9 ser vi at det er bedre karakterer på bachelorarbeid enn på lavere grad samlet. Ved de enkelte universitetene er forholdet slik 2011: Tabell 11. Karaktersnitt for bachelorarbeid i samfunnsvitenskap og alle emner på lavere grad i 2011 Emner på Bachelor- Differanse lavere grad arbeid NTNU 2,85 3,40 0,55 UiA 2,81 3,35 0,54 UiB 2,98 3,46 0,48 UiN 2,66 3,00 0,34 UiO 3,15 3,55 0,40 UiS 3,04 3,30 0,26 UiT 2,48 3,29 0,81 Sum 2,81 3,43 0,62 Ved alle universitetene er det en klar forskjell mellom karaktersnittet (og karakterfordelingen) på bachelorarbeid og andre emner på lavere grad. Forskjellen er størst ved Universitetet i Tromsø, mens den er relativt liten ved Universitetet i Stavanger. Fire av universitetene, UiA, UiN, UiS og UiT, har også bachelorprogram innen fagområdet økonomi og administrasjon organisert ved SV-fakultetene. Programmene kan ha ulike profiler, og for at de skal være mest mulig sammenlignbare tar vi bare med programmene med navnene «økonomi og administrasjon» og «økonomi og ledelse».

17 Tabell 12. Karakterfordeling for bachelorarbeid i økonomisk-administrative fag ved universitetene i 2011 A B C D E F Antall Snitt UiA 0,0 66,7 33,3 0,0 0,0 0,0 12 3,67 UiN 31,2 33,8 24,7 10,4 0,0 0,0 77 3,86 UiS 32,1 32,1 22,6 7,5 2,8 2, ,75 UiT 0,0 18,5 40,7 18,5 22,2 0,0 27 2,56 Sum 26,1 32,9 26,1 9,5 4,1 1, ,64 17 Det er store forskjeller mellom institusjonene både når det gjelder gjennomsnittskarakter og andelen A. Sammenlignet med tabell 10 ser vi at karaktergjennomsnittet og andelen A er vesentlig høyere i økonomisk-administrative fag enn i samfunnsvitenskapelige fag med unntak av Universitetet i Tromsø. Ved statlige høgskoler er det mange bachelorprogrammer innen samfunnsvitenskapelige fag og økonomisk-administrative fag. Tabell 6 viser karakterfordelingen innen disse fagområdene ved de statlige høyskolene. Vi har også tatt med karakterfordelingen innen økonomi og administrasjon ved BI. Tabell 13. Karakterfordeling for bachelorarbeid ved statlige høgskoler og BI i A B C D E F Antall Snitt Statlige høgsk: SV-fag 20,3 30,3 31,2 13,2 2,7 2, ,45 Statlige høgsk: øk-adm 24,7 50,0 18,6 4,7 1,7 0, ,90 BI: øk-adm 22,9 46,7 25,3 4,6 0,5 0, ,87 Forskjellen mellom samfunnsvitenskapelige fag og økonomisk-administrative fag er litt høyere ved de statlige høgskolene enn ved universitetene. Karaktersnittet for bachelorarbeid i de økonomisk-administrative fagene er nokså nær det samme ved de statlige høgskolene som ved BI. Andelen A og B er en del høyere ved de statlige høyskolene. Karaktersnittet for bachelorarbeid i samfunnsvitenskap er om lag det samme ved universitetene og de statlige høyskolene, men andelen A er vesentlig høyere ved de statlige høyskolene. Innen økonomisk-administrative fag er forskjellene større. Tabell 10 viser relativt små forskjeller mellom institusjonene når det gjelder samfunnsvitenskapelige fag samlet. Det kan være av interesse å se om det er forskjeller mellom sammenlignbare programmer og mellom programmer ved de enkelte institusjonene. Vi skal se nærmere på noen programmer. Tabell 14. Karakterfordeling for bachelorarbeid i sosialantropologi ved universitetene i 2011 A B C D E F Antall Snitt NTNU 6,8 32,2 52,5 6,8 1,7 0,0 59 3,41 UiB 18,6 48,8 20,9 4,7 2,3 4,7 43 3,63 UiO 27,3 9,1 45,5 18,2 0,0 0,0 11 3,45 Sum 13,3 36,3 39,8 7,1 4,4 1, ,50 4 NHH har ikke bacheloroppgave i bachelorstudiet i økonomi og administrasjon og er derfor ikke med i denne oversikten

18 18 Det er store forskjeller i karakterfordelingene, med helt ulike karakterprofiler. B er hyppigste karakter ved UiB, mens C er hyppigst karakter ved NTNU og UiO. Gjennomsnittskarakterene er likevel nokså like. Ved UiO er ikke bachelorarbeidet (bacheloressay) obligatorisk, og det er relativt få oppgaver som er vurdert. Tabell 15. Karakterfordeling for bachelorarbeid i sosiologi ved universitetene i 2011 A B C D E F Antall Snitt NTNU 18,3 36,6 33,8 8,5 2,8 2,8 71 3,59 UiB 7,3 29,3 29,3 26,8 7,3 0,0 41 3,02 UiO 8,1 24,3 54,1 13,5 0,0 0,0 37 3,27 UiT 25,0 25,0 12,5 25,0 0,0 12,5 8 3,13 Sum 13,4 31,2 36,3 15,3 3,2 1, ,34 Også her er det store forskjeller i karakterfordelingene og karakterprofilene. Det er også betydelig forskjeller i gjennomsnittskarakterer. Gjennomsnittskarakterene i sosiologi er ved de fleste universitetene lavere enn i andre samfunnsvitenskapelige fag. Tabell 16. Karakterfordeling for bachelorarbeid i statsvitenskap ved universitetene i 2011 A B C D E F Antall Snitt NTNU 5,9 41,2 47,1 0,0 0,0 5,9 17 3,35 UiA 12,5 41,7 41,7 4,2 0,0 0,0 24 3,63 UiB* 5,2 39,7 37,9 15,5 1,7 0,0 58 3,31 UiN** 16,7 0,0 50,0 16,7 0,0 16,7 6 2,67 UiO 13,1 35,4 40,4 10,1 1,0 0,0 99 3,49 Sum 10,3 36,8 40,7 10,3 1,0 1, ,42 *Sammenliknende politikk **UiN har få oppgaver og blir ikke kommentert Andelen A varierer i stor grad. B og C er hyppigste karakter. Gjennomsnittskarakterene varierer fra 3,31 til 3, Forskjeller mellom programmer Oversiktene i tabell viser at det er en del forskjeller mellom institusjonene innen samme fag, men når vi sammenligner gjennomsnittskarakterene i de ulike programmene ved samme institusjon, ser vi at disse forskjellene kan være like store. Ved UiB varierer gjennomsnitts-karakteren fra 3,02 til 3,63 i de tre programmene i tabell Vi skal se nærmere på karakterforskjellene mellom programmer ved samme institusjon. Som eksempel skal vi se på karakterfordelingen for bachelorarbeid i alle programmene som har bacheloroppgaver ved SV-fakultetet, UiB. For å få et større antall oppgaver er det tatt med data for 2011 og Det er noen forskjeller mellom gjennomsnittskarakterene i de enkelte programmene i 2011 og 2012, men tendensen er i hovedsak den samme..

19 19 Tabell 17. Karakterfordeling for bachelorarbeid i ulike bachelorprogrammer ved UiB i 2011 og 2012 A B C D E F Antall Snitt Adm og org vitsk 2,9 35,7 47,1 11,4 0,0 2,9 70 3,24 Film- og TV-produksjon 16,1 67,7 16,1 0,0 0,0 0,0 31 4,00 Journalistikk 14,3 42,9 33,3 9,5 0,0 0,0 21 3,62 Medievitenskap* 9,7 38,7 38,7 9,7 0,0 3,2 31 3,42 Nye medier 11,8 52,9 35,3 0,0 0,0 0,0 17 3,76 Offentlig org og ledelse 7,7 46,2 15,4 15,4 15,4 0,0 13 3,00 Politisk økonomi 0,0 33,3 40,0 13,3 13,3 0,0 15 2,80 Samfunnsøkonomi 17,9 43,9 30,1 5,7 1,6 0, ,67 Sammenliknende politikk 6,7 33,3 37,0 18,5 4,4 0, ,15 Sosialantropologi 21,2 45,5 21,2 6,1 1,5 4,5 66 3,68 Sosiologi 8,4 31,3 34,9 19,3 4,8 1,2 83 3,12 Utviklingsstudier 25,0 33,3 36,1 0,0 2,8 2,8 36 3,69 Sum 12,0 39,6 33,4 10,8 2,8 1, ,42 *ikke obligatorisk bacheloroppgave i 2011 Det er store forskjeller i karakterprofilene og i gjennomsnittskarakterene. Prosentandelen A varierer fra 0 til 25 %, mens andelen B varierer fra 31 til 68 %. B er hyppigste karakter for alle programmene sett under ett. Gjennomsnittskarakteren varierer fra 2,80 til 4, Sammenheng mellom opptaksgrunnlag og karakterer? Forskjellene i karakterer mellom de ulike programmene trenger ikke bety at karakterskalaen brukes ulikt. Det er flere faktorer som kan ha betydning for karakterfordelingene. Det kan være: forskjeller i opptaksgrunnlag spesielt interesserte studenter på noen fag forskjeller i ressurser og undervisningsopplegg forskjeller i studenttall (store og små fag) ulik kultur eller tradisjon for karaktersetting Det er ikke gjort omfattende undersøkelser om betydningen av ulike faktorer. Generelt blir det regnet med at det er en sammenheng mellom opptaksgrunnlag og karakterer i høyere utdanning innenfor et fag ved samme institusjon, men at det kan være forskjeller mellom fag og mellom institusjoner. 5 DBH har data om karaktersnitt ved opptak til de ulike programmene, både for førsteprioritetssøkere og for studenter som har møtt fram. For å se om det kan være sammenheng mellom karakterer og opptakspoeng skal vi se nærmere på opptaksdata for 2008 og Vi bruker data om frammøtte søkere og karakterpoeng uten tilleggspoeng. 5 Spørsmålet om sammenheng mellom opptakskarakterer og karakterer i høyere utdanning blir undersøkt i et forskningsprosjekt ved Senter for økonomisk forskning etter oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Første delrapport skal være ferdig til

20 Bacheloroppgavekarakter 20 Tabell 18. Opptakspoeng frammøtte søkere til bachelorprogram ved UiB i 2008 og 2009 Bachelorprogram Opptakspoeng Opptakspoeng Snitt Administrasjon og 41,6 42,3 42,0 organisasjonsvitenskap Film- og TV-produksjon 48,4 51,5 50,0 Journalistikk 50,7 50,2 50,5 Medievitenskap 45,2 42,4 43,8 Nye medier 43,6 43,6 43,6 Offentlig organisering og ledelse 43,3 43,3 43,3 Politisk økonomi 45,0 46,6 45,8 Samfunnsøkonomi 46,6 45,2 45,9 Sammenliknende politikk 46,9 46,3 46,6 Sosialantropologi 43,8 43,4 43,6 Sosiologi 42,4 42,7 42,6 Utviklingsstudier 46,8 45,1 46,0 Gjennomsnittet av opptakspoeng i 2008 og 2009 varierer fra 42,0 til 50,5. Sammenholdt med tabell 17 ser vi at de programmene som har høyest opptakspoeng også har høyest gjennomsnittskarakter på bacheloroppgaven, men det er også programmer med relativt lave opptakspoeng som har relativt høyt karaktergjennomsnitt på bacheloroppgaven. I diagrammet nedenfor blir samvariasjonen mellom opptakspoeng og karakterer på bacheloroppgaver på ulike programmer vist grafisk. Figur 1. Opptakspoeng og bacheloroppgavekarakter i bachelorprogram ved UiB 4,1 3,9 3,7 3,5 3,3 3,1 2,9 2,7 2, Opptakspoeng

21 21 Den heltrukne linjen i diagrammet er en regresjonslinje 6, der det er tatt hensyn til at det er ulike mange studenter i de ulike utdanningsprogrammene. Diagrammet tyder på at det er lite sammenheng eller samvariasjon mellom opptakspoeng og karakterer på bacheloroppgaver, og vi ser at programmer med om lag samme opptakspoeng har betydelige forskjeller i karakteren på bacheloroppgaven. Forklaringskraften i modellen er bare 14 % (R2 = 0,14), og det må derfor være flere andre faktorer som spiller inn. For eksempel vil det også være samvariasjon mellom karaktersnitt og studenttall, på den måten at program med relativt høyt studenttall har dårligere karakterer på bacheloroppgaven. Antallet studenter på et program har imidlertid også betydning for gjennomsnittet av opptakspoeng Opptakspoeng og karakterforskjeller mellom institusjoner og fagområder Dataene i tabell 9, 11 og 12 ovenfor viser at det er klare forskjeller i karakterer på bachelorarbeid mellom samfunnsvitenskap og økonomisk-administrative fag, både ved universitetene og statlige høgskoler. Innen samfunnsvitenskap er det om lag samme karaktergjennomsnitt ved universitetene og statlige høgskoler, mens det innen økonomiskadministrative fag er klart bedre karakterer ved statlige høgskoler enn universitetene. Når vi sammenholder dataene om opptakspoeng 7 og karakterer på bacheloroppgaver, får vi følgende: Tabell 19. Opptakspoeng og gjennomsnittskarakter på bachelorarbeid i samfunnsvitenskap og økonomisk-administrative fag Opptakspoeng 2008 Karakter på Bachelorarbeid Samfunnsvitenskap Økonomiskadm. fag Samfunnsvitenskap Økonomiskadm. fag Universiteter 43,0 42,3 3,43 3,64 Statlige høgskoler 40,1 41,3 3,45 3,90 Forskjellene mellom statlige høgskoler og universitetene når det gjelder karakter på bachelorarbeid kan ikke forklares med forskjeller i opptaksgrunnlag. Det samme synes å gjelde forskjellene mellom samfunnsvitenskap og økonomisk-administrative fag, selv om gjennomsnittlig opptakskarakter er litt bedre innen økonomisk-administrative fag enn innen samfunnsvitenskap ved de statlige høgskolene Sensurordninger På masterarbeider er det lovbestemt at det skal være minst to sensorer, hvorav minst en ekstern. På andre eksamener bestemmer institusjonene sensurordningene. Vi har innhentet opplysninger fra de aktuelle universitetene om hvilke sensurordninger som praktiseres på bachelorarbeid, spesielt i bachelorprogrammene i sosialantropologi, sosiologi og statsvitenskap. Praksis er forskjellig, og ved noen av fakultetene bestemmes dette ved instituttene. UiB, UiN og UiT har som hovedregel to sensorer, hvorav en skal være ekstern. NTNU har ekstern 6 Likningen for linjen er gitt ved y = 1, ,04915*x 7 Dataene om opptakspoeng gjelder alle programmer innenfor fagområdet, og det er benyttet et uveid gjennomsnitt. Det vil derfor være noen mindre feilkilder i dette materialet, men de vil ikke kunne endre hovedtendensene.

22 22 sensor i sosiologi og statsvitenskap mens sosialantropologi kan ha to interne. Ved UiA og UiO bestemmes dette av instituttene, og de har som hovedregel interne sensorer. Forskjellene mellom institusjonene når det gjelder karakter på bachelorarbeidene (tabell 13 15) ser ikke ut til å ha noen klar sammenheng med om sensorene er interne eller både eksterne og interne. I sosialantropologi er det høyest gjennomsnittskarakter ved UiB, som har intern og ekstern sensor, i sosiologi er det høyest gjennomsnittskarakter ved NTNU, som har intern og ekstern, mens det i statsvitenskap er høyest gjennomsnittskarakter ved UiA og UiO som bre har interne sensorer Masterarbeid I de generelle karakterrapportene har det vært sterkt fokus på karakterfordelingene på masterarbeid, som skiller seg ut med høye andeler A og B og høy gjennomsnittskarakter. Vi skal se litt nærmere på samfunnsvitenskap sammenlignet med andre fagområder. Tabell 20. Karakterfordeling på masterarbeid Fagområder % A B C D E F Antall Snitt SV-fag ,5 41,0 29,0 6,4 1,7 1, ,68 SV-fag ,0 41,2 25,6 7,3 1,6 2, ,68 Alle fag ,4 40,8 24,1 6,4 1,2 1, ,82 Alle fag ,7 41,4 22,5 6,4 1,5 1, ,86 Karakterfordelingen innen samfunnsvitenskap skiller seg en del fra totalfordelingen for masterarbeid ved alle institusjoner ved at andelen A og gjennomsnittskarakteren er noe lavere enn i totalfordelingen. Det er en liten økning i andelen A i samfunnsvitenskap fra 2011 til Det samme gjelder for totalfordelingen. Gjennomsnittskarakteren på masterarbeider er uendret innen samfunnsvitenskap, mens det er en liten øking totalt Forskjeller mellom institusjonene? Tabell 14 inneholder aggregerte data for alle institusjoner. Det er også interessant å se nærmere på karakterfordelingene ved de enkelte institusjonene og eventuelle forskjeller mellom institusjonene. Vi skal se nærmere på karakterfordelingene på masterarbeider i 2011 og 2012 ved de enkelte universitetene og samlet for statlige høgskoler og private institusjoner. I tabell 14 er dataene for samfunnsvitenskap i hovedsak hentet fra programmer ved de samfunnsvitenskapelige fakultetene med unntak av psykologi og økonomisk-administrative fag. For å få et bedre sammenligningsgrunnlag har vi gått nærmere gjennom programmene og tatt ut flere programmer. Ved NTNU er f.eks. flere programmer innen teknologi knyttet til Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Når disse trekkes fra, påvirker det karakterfordelingen ved fakultetet. 8 Tabell 21. Karakterfordeling på masterarbeid i samfunnsvitenskap ved universitetene A B C D E F Antall Snitt NTNU ,9 46,7 26,4 6,1 0,6 1, ,73 NTNU ,2 43,0 24,7 7,5 1,4 1, ,74 UMB ,8 30,8 7, ,7 13 4,15 8 Et stort program er Industriell økonomi og teknologiledelse med 116 masteroppgaver der over 60 % fikk karakteren A

KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET. Karakterkonferansen Per Manne

KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET. Karakterkonferansen Per Manne KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET Karakterkonferansen 23.10.2014 Per Manne Analysegruppen 2013 2014 Gunnar Bendheim, HiST Svein Gladsø, NTNU Grete Lysfjord, UiN Per Manne, NHH (leder) Kirsti

Detaljer

KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013. Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne

KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013. Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013 Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne Analysegruppen 2013 2014 Gunnar Bendheim, HiST Svein Gladsø, NTNU Grete Lysfjord, UiN Per Manne, NHH (leder) Kirsti

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren 2011

Karakterbruk i UH-sektoren 2011 Karakterbruk i UH-sektoren 2011 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet Versjon 2 justert 22.10.2012 1 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Bokstavkarakterskalaen ble innført nasjonalt

Detaljer

Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009)

Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009) Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009) I kap 3.5 i karakterrapporten for 2008 ble det varslet at det ville bli utarbeidet

Detaljer

Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06. Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen

Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06. Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06 Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen Per Manne 29.10.2007 Forutsetninger Absolutt skala med utgangspunkt i generelle kvalitative beskrivelser vedtatt

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren rapport for 2011 INNLEGG PÅ UHR-KONFERANSE ASBJØRN BJØRNSET

Karakterbruk i UH-sektoren rapport for 2011 INNLEGG PÅ UHR-KONFERANSE ASBJØRN BJØRNSET Karakterbruk i UH-sektoren rapport for 2011 INNLEGG PÅ UHR-KONFERANSE 26.10.12 ASBJØRN BJØRNSET Analysegruppa i 2011-12 Asbjørn Bjørnset, Universitetet it t t i Bergen, leiar Svein Gladsø, NTNU (2012)

Detaljer

Karakterrapport for 2009 med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA)

Karakterrapport for 2009 med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) rapport for med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) vedtatt av NRØA 12. 10. 2010 1 Innledning Høsten 2003 ble det innført

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren rapport for Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset

Karakterbruk i UH-sektoren rapport for Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset Karakterbruk i UH-sektoren rapport for 2008 Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset Analysegruppa i 2008-09 Asbjørn Bjørnset, Universitetet i Bergen Per Manne, Norges Handelshøgskole Kirsti Margrethe

Detaljer

Referat fra møte i UHRs arbeidsgruppe for karakteranalyse, onsdag 13.03.2013 Kl 11 ca 1500 i UHR. Pilestredet 46, 6. etasje. M20

Referat fra møte i UHRs arbeidsgruppe for karakteranalyse, onsdag 13.03.2013 Kl 11 ca 1500 i UHR. Pilestredet 46, 6. etasje. M20 Tilstede: Asbjørn Bjørnset Grete Lysfjord Per Manne Birgitte Levy (ref. UHR) Forfall: Svein Gladsø Kirsti Margrethe Mortensen Trine Oftedal 13.03.2013 Referat fra møte i UHRs arbeidsgruppe for karakteranalyse,

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren rapport for Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset

Karakterbruk i UH-sektoren rapport for Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset Karakterbruk i UH-sektoren rapport for 2009 Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset Analysegruppa i 2009-10 Ørjan Arntzen, Studentenes landsforbund/nso Asbjørn Bjørnset, Universitetet it t t i Bergen,

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Norsk matematikkråd satte våren 2006 ned følgende karakterpanel for å vurdere praksis i 2005 ved bruk av det nye karaktersystemet:

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren

Karakterbruk i UH-sektoren Karakterbruk i UH-sektoren 2005-2006 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Som ledd i arbeidet med å implementere bokstavkarakterskalaen som

Detaljer

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008)

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Høsten 2003 ble det innført en ny nasjonal karakterskala basert på ECTS-systemet, en bokstavskala med 5 trinn

Detaljer

UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger

UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger INVITASJON TIL ETABLERING AV PANEL G: utdanning til BARNEVERNSPEDAGOG, SOSIONOM OG VERNEPLEIER Kort om interesseorganisasjonen Universitets-

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for Master i realfag

Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Felles seminar og råds- og fakultetsøte UHR, NRT og NFmR Tromsø 12-13 november 2015 Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt UiO Panelets medlemmer: Carl Henrik

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren 2008

Karakterbruk i UH-sektoren 2008 1 Innledning Karakterbruk i UH-sektoren 2008 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet 29. mai 2009 1.1 Bakgrunn Som ledd i arbeidet med å implementere den nye bokstavkarakterskalaen

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren 2010

Karakterbruk i UH-sektoren 2010 Karakterbruk i UH-sektoren 2010 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Som ledd i arbeidet med å implementere den nye bokstavskalaen som ble innført

Detaljer

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Om harmonisering av karaktersetting av mastergradsoppgaver innenfor realfag Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO Studieutvalget

Detaljer

Rapport Karakterpanel teknologiske fag

Rapport Karakterpanel teknologiske fag Rapport Karakterpanel teknologiske fag Periode: Våren 2005 og høsten 2005 Bakgrunn I rapporten fra karakterpanelet for teknologiske fag for perioden høst 2003, vår 2004, og høst 2004 er det gitt en oversikt

Detaljer

Planer for karakterundersøkelser i de helse- og sosialfaglige utdanningene i 2013

Planer for karakterundersøkelser i de helse- og sosialfaglige utdanningene i 2013 Planer for karakterundersøkelser i de helse- og sosialfaglige utdanningene i 2013 og noen refleksjoner over sammenhengen mellom karaktersetting og skikkethetsvurdering ved Trine Grønn seniorrådgiver, UHR

Detaljer

Faglig organisering og samarbeid

Faglig organisering og samarbeid Faglig organisering og samarbeid Sissel Ravnsborg Nestleder i NRT (Dekan ved Avd. for teknologi, HiST) Faglig organisering og samarbeiding Disposisjon: - Om UHR og NRT - Bokstavkarakterer - Navn på studieprogram/studieretninger

Detaljer

Karakterbruk i UHsektoren

Karakterbruk i UHsektoren UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Karakterbruk i UHsektoren 2015 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet Innhold 1 Innledning.. 3 1.1 Bakgrunn. 3 2 Karakterundersøkelse i juridiske

Detaljer

Karakterrapport 2005 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning

Karakterrapport 2005 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Karakterrapport 2005 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Bakgrunn og prosess Karakterstatistikk teknologi 2005 Anbefalinger Bakgrunn og prosess Brev av 280306 UHR Nasjonale fakultetsmøter nasjonale

Detaljer

Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser.

Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser. Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser. (10. juli 2009) Innledning Universitets- og høgskolerådets Utdanningsutvalg (UU) opprettet 28. februar

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren 2007

Karakterbruk i UH-sektoren 2007 Karakterbruk i UH-sektoren 2007 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet, oppdatert 7. mai 2008 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Som ledd i arbeidet med å implementere den nye bokstavkarakterskalaen

Detaljer

Karakterundersøkelser i MNT-fag 2015 Hovedrapport

Karakterundersøkelser i MNT-fag 2015 Hovedrapport Karakterundersøkelser i MNT-fag 2015 Hovedrapport Innhold 1 Innledning... 2 Oppdrag fra UHR... 2 Organisering av karakterundersøkelsene i MNT-fag... 2 Karakterpanelenes medlemmer... 3 1.3.1 Master i realfag...

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren 2013. Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet

Karakterbruk i UH-sektoren 2013. Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet Karakterbruk i UH-sektoren 2013 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet 2 Kapitteloversikt I Innledning 1 Bakgrunn 1.1 Analysegruppen 1.2 Premisser for bruk av karakterskalaen

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren 2014

Karakterbruk i UH-sektoren 2014 Karakterbruk i UH-sektoren 2014 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet Innhold 1 Innledning 1.1 Bakgrunn 2 Karakterundersøkelse i kjønnsforskning 2014 2.1 Rapport 2.2 Analysegruppens

Detaljer

Bruken av karaktersystemene. Kvalitetssikring, rapporter og diskusjon om mulige tiltak

Bruken av karaktersystemene. Kvalitetssikring, rapporter og diskusjon om mulige tiltak Til: Fra: Universitetets studiekomité Universitetsdirektøren Sakstype: Diskusjonssak Møtesaksnr.: Sak 1 Møtenr. 2-10 Møtedato: 18.3.2010 Notatdato: 10.3.2010 Arkivsaksnr.: 2008/20474 Saksbehandler: STA

Detaljer

Innføring av nye karakterbeskrivelser for masteroppgaver

Innføring av nye karakterbeskrivelser for masteroppgaver Innføring av nye karakterbeskrivelser for masteroppgaver I 2003 ble dagens bokstavkarakterskala innført. Skalaen går fra A til F, og karakterene er kvalitativt beskrevet. I årene etter at denne karakterskalaen

Detaljer

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28.

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. oktober 2009 Er det en sammenheng mellom råvare- og ferdigvarekvalitet i høyere

Detaljer

Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt:

Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt: Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt: Karakterbruk i UH-sektoren http://www.uhr.no/documents/karakterrapport_sluttrapport_31 0506.pdf Karakterrapport

Detaljer

Klarer vi å samordne karakterbruken?

Klarer vi å samordne karakterbruken? Klarer vi å samordne karakterbruken? UHRs karaktersamling 28. oktober 2010 Iver Bragelien Leder, Nasjonalt råd for økonomisk-administrative fag (NRØA) Dekan for masterutdanningen, Norges Handelshøyskole

Detaljer

Høringssvar fra Universitetet i Bergen: Vurdering av sensorordningene innen høyere utdanning

Høringssvar fra Universitetet i Bergen: Vurdering av sensorordningene innen høyere utdanning U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetsledelsen Universitets- og høgskolerådet Stortorvet 2 0155 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2015/3165-TOVST 23.04.2015 Høringssvar fra Universitetet i Bergen:

Detaljer

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Om harmonisering av karaktersetting av mastergradsoppgaver innenfor realfag Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO UiB

Detaljer

Ole Gjølberg, UMB Nasjonalt studieveilederseminar, NTNU 27. september 2010

Ole Gjølberg, UMB Nasjonalt studieveilederseminar, NTNU 27. september 2010 Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner: Statistikk + noen refleksjoner omkring studieveiledning og studietilbud Ole Gjølberg, UMB Nasjonalt studieveilederseminar,

Detaljer

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE Universitets- og høgskolerådet (UHR), Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt) 1/8/2012 2 Contents Bakgrunn...2

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak: 26/2010 Sak nr.: 2010/7830 Møte: 14.09.10 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Denne

Detaljer

Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning. Bjarne Strøm, SØF/NTNU UHR s karaktersamling 24. oktober 2013

Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning. Bjarne Strøm, SØF/NTNU UHR s karaktersamling 24. oktober 2013 Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning Bjarne Strøm, SØF/NTNU UHR s karaktersamling 24. oktober 2013 1 Om prosjektet Prosjektet utført ved Senter for økonomisk forskning (SØF) på oppdrag av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Felles forståelse av det nye karaktersystemet - etablering av referansepaneler

Felles forståelse av det nye karaktersystemet - etablering av referansepaneler Vår dato: Vår referanse: 05.01.2004 03/117-6 Deres dato: Deres referanse: De nasjonale fakultetsmøtene Saksbehandler: Guri Bakken Felles forståelse av det nye karaktersystemet - etablering av referansepaneler

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 52 / 13 10.09.2013 Dato: 02.09.2013 Arkivsaksnr: 2013/9096-BGR Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

1. studenter. 3. administrativt ansatte

1. studenter. 3. administrativt ansatte Bli kjent Hvem er vi og hvem er dere? Hvor mange i salen er 1. studenter 2. forelesere/lærere 3. administrativt ansatte 4. Ingen av delene Hva er en C? Synes du at C er en 1. God karakter 2. Middels god

Detaljer

Tilsynssensors årsrapport for bachelorprogrammet i utviklingsstudier, UiO

Tilsynssensors årsrapport for bachelorprogrammet i utviklingsstudier, UiO Tilsynssensors årsrapport for bachelorprogrammet i utviklingsstudier, UiO 1. Bakgrunnsinformasjon 1.1 Emne og studieprogram rapporten er gyldig for Rapporten gjelder for UTV 1000 og UTV 3091 på bachelorprogrammet

Detaljer

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Automatisk utstedelse av vitnemål for bachelorgraden Tilråding:

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO. Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO

Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO. Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO 21.03.2014 Hva sier en topptung karakterfordeling om lærestedet?

Detaljer

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE Skala og retningslinjer Karakterskalaen løper fra A til

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Karakterundersøkelsen Rapport fra Nasjonalt fagråd for kjønnsforskning 1 Innledning

Karakterundersøkelsen Rapport fra Nasjonalt fagråd for kjønnsforskning 1 Innledning Karakterundersøkelsen 2014. Rapport fra Nasjonalt fagråd for kjønnsforskning 1 Innledning 1.1 Utarbeidelse av rapporten Fagrådet for kjønnsforskning har utarbeidet rapporten. Den bygger på notat og muntlig

Detaljer

Oversikt over bestilling av oppgaver fra universiteter og høgskoler - Undersøkelse om bruken av bokstavkarakterer 2008

Oversikt over bestilling av oppgaver fra universiteter og høgskoler - Undersøkelse om bruken av bokstavkarakterer 2008 Oversikt over bestilling av oppgaver fra universiteter og høgskoler - Undersøkelse om bruken av bokstavkarakterer 008 UHRs ref. Institusjon Bestilling Merknader 1 Universitetet i Oslo, Institutt for kulturstudier

Detaljer

Det norske karaktersystemet. land. Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN

Det norske karaktersystemet. land. Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN Det norske karaktersystemet og karaktersystemer i andre land Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN Delrapport fra UHRs analysegruppe v/asbjørn Bjørnset Oversikt over

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

Master i idrettsvitenskap

Master i idrettsvitenskap Studieplan: Høst 2016 Master i idrettsvitenskap Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. desember 2015 Innhold Studieplan:... 1 Master i idrettsvitenskap... 1... 1 Navn... 3 Omfang...

Detaljer

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag ato: 3. juni 2013 ORINTRINGSSK Saksnr.: 36/13 Journalnr.: 2013/2569 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen Vurderingsuttrykk og karakterfordeling ved fakultet

Detaljer

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet?

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? SteinErikLid,juni2014 I ulike sammenhenger dukker det opp offentlige meningsytringer som indikerer

Detaljer

VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR SIVILINGENIØRFAKULTETENE

VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR SIVILINGENIØRFAKULTETENE NTNU Forvaltningsutvalget for Norges teknisk-naturvitenskapelige sivilingeniørutdanningen universitet ved NTNU 5. 10. 2005/KEM/OF/ÅS og GB (FUS) VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

Bokstavkarakterer på masternivå

Bokstavkarakterer på masternivå 26. januar 2004 Bokstavkarakterer på masternivå Bjørn Erik Rasch Innledning Dette notatet følger opp et tidligere notat om bruken av bokstavkarakterer ved bacheloreksamener. Vi bygger på karakterstatistikk

Detaljer

Tilsynssensorrapport for bachelorprogrammet Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet, og masterprogram i Forvaltningsinformatikk

Tilsynssensorrapport for bachelorprogrammet Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet, og masterprogram i Forvaltningsinformatikk Dag Elgesem, professor, dr. philos. Institutt for informasjons- og medievitenskap Universitetet i Bergen Boks 7802 5020 Bergen Dato: 18.10.09 De juridiske fakultet Universitetet i Oslo Postboks 6706 -

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Matematisk institutt Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester 2012 Innhold Mål og målgruppe... 2 Om sensorveiledningen...

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 4/11 22.02.2011 Dato: 03.02.2011 Arkivsaksnr: 2010/11432 Opptaket ved Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Tilsynssensors Årsrapport Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Av Førsteamanuensis Eldar Bråten Institutt for sosialantropologi Universitetet i Bergen 20. april 2010

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 24.03.2011 Tidspunkt: 12:30-15:30. Følgende faste medlemmer møtte:

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 24.03.2011 Tidspunkt: 12:30-15:30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 24.03.2011 Tidspunkt: 12:30-15:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Inger Johanne Håland Knutson

Detaljer

Sak 2, saksnr. 8/14: Karakterfordeling på bachelor- og masterprogrammet i sosiologi

Sak 2, saksnr. 8/14: Karakterfordeling på bachelor- og masterprogrammet i sosiologi Til: Programrådet i sosiologi Fra: Undervisningsansvarlig Sakstype: Diskusjonssak Møtedato: 26. februar 2014 Notatdato: 19. februar 2014 Saksbehandler: Bethina Strandberg-Jensen Sak 2, saksnr. 8/14: Karakterfordeling

Detaljer

Videreutvikling av arbeidslivsrelevans i samfunnsvitenskapelige fag

Videreutvikling av arbeidslivsrelevans i samfunnsvitenskapelige fag Videreutvikling av arbeidslivsrelevans i samfunnsvitenskapelige fag Dekan Marit Reitan, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse RSA-møte 07.november 2014 Tema for presentasjonen Hva kjennetegner

Detaljer

NRØA møte 2-09. Karakterrapport for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon 2008. NRØA møte 2-09

NRØA møte 2-09. Karakterrapport for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon 2008. NRØA møte 2-09 NRØA møte 2-09 Karakterrapport for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon 2008 NRØA møte 2-09 Stavanger, 19. 10. 2009 NRØA arbeidsutvalg Theo Schewe NRØA har tidligere offentliggjort rapporter om

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren 2009

Karakterbruk i UH-sektoren 2009 1 Innledning Karakterbruk i UH-sektoren 2009 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet 1.1 Bakgrunn Som ledd i arbeidet med å implementere den nye bokstavkarakterskalaen som

Detaljer

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Styre: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Styresak: 49/ 2014 Møtedato: 09.09.14 Dato: 02.09.2014 Arkivsaksnr: 2014/8254-BGR Orientering om opptak

Detaljer

NOKUTs oppsummeringer Nasjonal deleksamen i matematikk for grunnskolelærerutdanningen våren 2017

NOKUTs oppsummeringer Nasjonal deleksamen i matematikk for grunnskolelærerutdanningen våren 2017 NOKUTs oppsummeringer Nasjonal deleksamen i matematikk for grunnskolelærerutdanningen våren 2017 September 2017 NOKUTs arbeid skal bidra til at samfunnet har tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Eksamensformer og prestasjoner

Eksamensformer og prestasjoner UiO: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Eksamensformer og prestasjoner Dagsseminar om papirløs eksamen. Trondheim 17. november 2014 Ketil Mathiassen Universitetet i Oslo. Det untdanningsvitenskapelige

Detaljer

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene 1 Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene Bjørn Torger Stokke Leder, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Dekan for sivilingeniørutdanningen, NTNU Kort

Detaljer

1. Bakgrunn N O T A T

1. Bakgrunn N O T A T NTNU S-sak 35/17 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 17.10.2017 Arkiv: 2017/1393 Saksansvarlig: Anne Borg Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Sensur - forslag

Detaljer

Utdanningsutvalget (UU)

Utdanningsutvalget (UU) Utdanningsutvalget (UU) Orientering i forbindelse Nasjonalt studieadministrativt seminar for realfag og teknologi ved Ui0 13.-14.04.2015 Ved leder Arvid Aanstad UiT Norges arktiske universitet Takk til

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 21.02.2014 Tidspunkt: 09:15-12.30. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 21.02.2014 Tidspunkt: 09:15-12.30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 21.02.2014 Tidspunkt: 09:15-12.30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 62/15 27.10.2015 Dato: 16.10.2015 Arkivsaksnr: 2015/11358-INC Orientering om opptak

Detaljer

Utdanningsmelding for 2015 Institutt for sammenliknende politikk

Utdanningsmelding for 2015 Institutt for sammenliknende politikk Utdanningsmelding for 2015 Institutt for sammenliknende politikk Brev fra fakultetet mottatt 22. januar 2016 ber om utdanningsmelding for 2015 og oppgir seks tema det skal gis tilbakemelding på. Samtidig

Detaljer

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 53/16 06.09.2016 Dato: 29.08.2016 Arkivsaksnr: 2016/1677-INC Orientering om opptak

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap

Nasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap Nasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap 1. Sammensetning og mandat Nasjonalt fagråd oppnevnte 9. Mars 2006 en komité som skal vurdere forskjellige sider av betydning

Detaljer

NOKUTs oppsummeringer Nasjonal deleksamen i årsregnskap 2017

NOKUTs oppsummeringer Nasjonal deleksamen i årsregnskap 2017 NOKUTs oppsummeringer Nasjonal deleksamen i årsregnskap 2017 September 2017 1 NOKUTs arbeid skal bidra til at samfunnet har tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning og fagskoleutdanning, samt godkjent

Detaljer

Kvalitetssikring av karakterskala ved Høgskolen i Bodø UHR konferanse28.oktober 2010 Karaktersamling og sensurkonferanse v/berit Skorstad,

Kvalitetssikring av karakterskala ved Høgskolen i Bodø UHR konferanse28.oktober 2010 Karaktersamling og sensurkonferanse v/berit Skorstad, Kvalitetssikring av karakterskala ved Høgskolen i Bodø UHR konferanse28.oktober 2010 Karaktersamling og sensurkonferanse v/berit Skorstad, Prorektor Fem innganger til kvalitetssikring av karakterbruken:

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1957 Professor* 1969 Førsteamanuensis Professor* 1948 Førstelektor Førsteamanuensis (50%) 1948 1955

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Master i lulesamisk språk

Master i lulesamisk språk NO EN Master i lulesamisk språk Masterutdanning i lulesamisk med fokus på lulesamisk språk. Studiet vil være en fortsettelse av bachelorutdanningen i lulesamisk der kandidatene skal oppnå kunnskap og ferdigheter

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I KUNSTVITENSKAP (IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I KUNSTVITENSKAP (IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I KUNSTVITENSKAP (IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1945 Førsteamanuensis 1971 Førsteamanuensis 1961 Universitetslektor 1957 Professor b. Midlertidig

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 27.06.13 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk,

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, implementering på NTNU og på DMF Det medisinske fakultet, NTNU internt seminar 4. oktober 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen 40 år gammel konstatering, motivasjon

Detaljer

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2009-2010 Sammendrag Det er svært små endringer i gjennomsnittskarakterene fra i fjor til i år på nasjonalt nivå, både til standpunkt og til eksamen.

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 04.11.08 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,

Detaljer

Helse- og sosialfagutdanning Lærerutdanning Teknologisk utdanning Økonomisk administrativ utdanning

Helse- og sosialfagutdanning Lærerutdanning Teknologisk utdanning Økonomisk administrativ utdanning Fagstrategiske enheter: Mandat og retningslinjer Vedtatt av Universitets- og høgskolerådets styre 17. oktober 2005 Endring vedtatt i møte 31. mai 2006 ( 5, Nasjonale råd) Revidert versjon vedtatt av UHRs

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i sosialantropologi er mastergrad/hovedfag

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA. Isabelle-Louise Aabel MEDL STA. Inger Johanne Rydland Isabelle-Louise Aabel STA

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA. Isabelle-Louise Aabel MEDL STA. Inger Johanne Rydland Isabelle-Louise Aabel STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: C4041, Grimstad Dato: 14.03.2012 Tidspunkt: 09:15-13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem Anne

Detaljer

Karakterrapport for 2014 Vedtatt av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) 13. oktober 2014

Karakterrapport for 2014 Vedtatt av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) 13. oktober 2014 Karakterrapport for 2014 Vedtatt av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) 13. oktober 2014 Bakgrunn UHR har etter innføring av bokstavkarakterskalaen gjennomført årlige karakterundersøkelser.

Detaljer

Rettsvitenskap - bachelorstudium

Rettsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-RETVIT, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Rettsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Notat. Forslag til endringer i NTNUs studieforskrift - sensur. 1. Bakgrunn. 2. Gjeldende bestemmelser i NTNUs studieforskrift.

Notat. Forslag til endringer i NTNUs studieforskrift - sensur. 1. Bakgrunn. 2. Gjeldende bestemmelser i NTNUs studieforskrift. 1 av 7 Avdeling for utdanningskvalitet Notat Til: Dekanmøte Kopi til: Fra: Rektor v/avdeling for utdanningskvalitet Signatur: Forslag til endringer i NTNUs studieforskrift - sensur 1. Bakgrunn Universitets-

Detaljer