Rapport Karakterpanel teknologiske fag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport Karakterpanel teknologiske fag"

Transkript

1 Rapport Karakterpanel teknologiske fag Periode: Våren 2005 og høsten 2005 Bakgrunn I rapporten fra karakterpanelet for teknologiske fag for perioden høst 2003, vår 2004, og høst 2004 er det gitt en oversikt over introduksjonen av det nye karaktersystemet i Norge. Deler av denne oversikten gjentas her for å sette rapporteringen for 2005 i en større sammenheng. Det ble innført en ny bokstavkarakterskala basert på ECTS-systemet f.o.m. høsten 2003 i høyere utdanning. Noen utdanninger/institusjoner var enda tidligere ute. Det ble imidlertid snart klart at karakterskalaen ikke ble brukt som forutsatt, og at den ble praktisert ulikt fra utdanning til utdanning og mellom institusjoner. Dette gjorde det nødvendig med særskilte tiltak. Det såkalte rektorbrevet dannet grunnlaget for hvordan lik og riktig praktisering skulle sikres. Det skulle opprettes karakterpaneler, basert på referansepanelene som var etablert for professoropprykksvurderinger. Dette betydde imidlertid at det bare var universitetsfagene som ble berørt i første omgang. Teknologifagene var heller ikke omfattet av dette siden disse ikke hørte under et nasjonalt fakultetsmøte. De nasjonale rådene under Universitets- og høgskolerådet tok imidlertid ansvar og opprettet sine egne karakter-/referansepaneler. Arbeidet som gjennomføres i disse panelene er viktige ut fra behovet om etablering av ens praksis for sektoren. Når det gjelder de teknologiske fagene (ingeniør- og sivilingeniørutdanning) besluttet Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) at arbeidsutvalget (NRT/AU) skulle fungere som karakterpanel. En bestilling på karakterstatistikk for vår 2005 og høst 2005 ble sendt UHR, ut fra samme mal som lå til grunn for bestillingen for høst 2003, vår 2004 og høst Denne bestillingen omfattet rapporterte karakterer fra institusjonene som tilbyr ingeniør- og sivilingeniørutdanning. Utkast til bestilling for 2003 og 2004 hadde på forhånd blitt drøftet på NRT-møte 2/04 ( ). Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD), og senere Kunnskapsdepartementet, har vært forsiktige med å gi detaljerte retningslinjer ved innføringen av ny karakterskala, men etter at det blant annet ble klart at karakterskalaen ikke ble praktisert likt, kom departementet med nye retningslinjer. I sitt brev av slår derfor daværende Utdannings- og forskningsdepartementet fast at følgende grunnprinsipper skal legges til grunn for bruken av det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå: 1 Karaktersettingen skal ta utgangspunkt i den verbale beskrivelse som er gitt av prestasjoner på de enkelte nivåene, der karakteren C skal gi uttrykk for en jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder og karakteren A for en fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Den verbale beskrivelsen må forstås med referanse til anerkjente faglige standarder for det aktuelle studiet og de s. 1 av 8

2 kunnskapsmål som er satt for det enkelte program eller emne. Kravene vil naturlig stige fra lavere til høyere studienivå. Det eksisterer således ingen forhåndsgitt fordeling av karakterer som noe eksamens- eller studiekull skal presses inn i. 2 Skillet mellom bestått karakter og ikke bestått skal beskrives som absolutte krav. Kriterier for bestått karakter skal gjenspeile faglig mestring i emnet, tilpasset det aktuelle studienivå. Kravene til bestått skal ikke gjøres avhengig av endringer i studentenes forutsetninger for å gjennomføre emnet. Grensen mellom bestått og ikke bestått kan settes høyere enn grensen mellom E og F der en kun benytter uttrykkene bestått/ikke bestått og ikke den graderte skalaen. 3 Den enkelte student skal i utgangspunktet vurderes opp mot hele skalaen, uansett nivå (bachelor/master) og seleksjonsprosess, for å skjelne gode fra mindre gode prestasjoner og rangere studentene innbyrdes. Departementet sier også følgende i det samme brevet: Til slutt vil departementet understreke betydningen av arbeidet med nasjonal samordning av bruken av karakterskalaen som er gjort og gjøres av UHR, fakultetsmøtene og de nasjonale referansepanelene. De ovenfor nevnte prinsippene vil ligge til grunn også for deres videre arbeid. Departementet forventer at institusjonene slutter opp om samarbeidet og i fellesskap finner frem til gode løsninger. Det er særlig viktig at referansepanelene arbeider for å motvirke inflasjon i bruken av de beste karakterene. På grunnlag av funnene som ble gjort av karakterpanelet for de teknologiske fag for høst 2003, vår 2004 og høst 2004, ble det igangsatt tiltak som skulle danne grunnlag for forbedring av karakterbruken. Et av disse var endringer i anbefalinger i %-poeng metoden, NRT-sak 24/05. Implementering av disse nye grensene ved institusjonene har ikke vært tidsnok til at effekter av dette kan forventes i karakterbruken som denne rapporten omhandler. Funn Karakterpanelet, NRTs arbeidsutvalg, har lagt karakterstatistikk hentet ut fra Database for høyere utdanning (DBH) til grunn for sin rapportering, bortsett fra karakterer for mastergradsoppgaver ved master i teknologi / sivilingeniør ved NTNU. NTNUs direkte rapport mht disse mastergradsoppgavene til vedkommende som hentet ut data fra DBH ligger til grunn for rapporteringen her. Vedlegg 1 viser bestillingen som ble foretatt for innhenting av datagrunnlag. Vedlegg 2 viser de ulike utdanningene innen bachelor i ingeniørfag. De ulike studietilbudene innen graden master i teknologi; master i teknologi / sivilingeniør som tilbys ved de ulike institusjonene er vist i vedleggene hvor karakterbruken rapporteres. Karakterpanelet hadde møte den 24. august 2006 hvor materialet ble gjennomgått og vurdert. Første del av møtet ble brukt til å gjennomgå den sammenstilte totalstatistikken for teknologifagene ved de enkelte institusjonene. Rapporten ble behandlet ferdig på møtet den 12. september Man skulle kunne forvente at disse statistikkene ville vise en tilnærmet normalfordeling (med C som den mest forekommende karakteren) siden det er forholdsvis store grupper. Rapporten presenterer karakterene med utgangspunkt i utdanningsområder ut s. 2 av 8

3 fra lignende utdanning er førende for konkurranse i arbeidsmarkedet. I denne delen av rapporten, har karakterpanelet, med bakgrunn i mandatet, valgt å begrense gjennomgangen innen bachelor i ingeniørfag til utdanningsområdene bygg, data, elektro, kjemi, og maskin slik de er gruppert i vedlegg 2. Bachelor i ingeniørfag Alle karakterer rapportert innen bachelor i ingeniørfag aggregert over alle typer program for alle institusjoner viser for kalenderåret 2005 en fordeling som vist i Tabell 1. Tabell 1. Totalt antall sensureringer (N) og fordeling av karakterer, alle rapporterte emner, bachelor i ingeniørfag V H Detaljert statistikk følger i vedlegg 3. Denne overordnede fordelingen viser at antall emner som bedømmes til Bog C er omtrent like store, og at A og E også er omlag like store. D forekommer med en relativ hyppighet mellom BC og AE nivåene. Disse trendene resulterer total i: - en skjev fordeling noe forskjøvet til for god middelkarakter mellom B og C i forhold til forventet middels prestasjon - en for flat fordeling innen bestått-karakterene i forhold til hva en kan forvente i henhold grunnlaget for karakterene i Norge, men svakt bedre for H2005 enn V2005. Strykandelen i bachelorutdanningene i ingeniørfag aggregert på institusjonsnivå varierer mellom 5 og 21 %, med et gjennomsnitt veid etter antall avlagte eksamener på 15 %. Fordelingen mellom karakterene på de enkelte institusjonen varierer. Karakterbruken ved noen som ligger nær opp til gjennomsnittet for utdanningene (HiB, HVE), noen som har forskjøvet tyngdepunktet mot de beste karakterene i forhold til gjennomsnittet (HiNT, HiT for V2005; HSF og HSH for høst 2005). Disse variasjonene er ikke gjennomgående mellom semestrene. Master i teknologi / sivilingeniør Alle karakterer rapportert innen sivilingeniørutdanningene (master i teknologi / sivilingeniør) aggregert over alle typer program for alle institusjoner viser for kalenderåret 2005 en fordeling som vist i Tabell 2. Detaljert statistikk følger i vedlegg 3. Tabell 2. Totalt antall sensureringer (N) og fordeling av karakterer, alle rapporterte emner, master i teknologi / sivilingeniør Tot. antall % % % % % % V Denne fordelingen er karakterisert ved sum av A og B på totalt 43 %, og sum av D og E på 26 %. Middelkarakteren ligger derfor mellom B og C. I grunnlaget for denne fordelingen er s. 3 av 8

4 NTNU dominerende (17942 av totalt karakterer). Karakterfordelingene ved de andre institusjonene i forhold til gjennomsnittet for utdanningen er karakterisert ved: HiN og UiS er ikke like mye forskjøvet mot god karakterer som gjennomsnittet, UMB har en fordeling som er nær opp til gjennomsnittsfordelingen. Karakterfordelingen ved HiA og HiT er forskjøvet mot bedre karakterer enn gjennomsnittet. HiG fordeling er basert på et så lite antall karakterer (10) at grunnlaget for en vurdering av fordeling ikke er tilstrekkelig. Bachelor i ingeniørfag fordeling innen hovedutdanningene. Statistikken ble også gjennomgått mht på bruk innen de ulike utdanningene ved de ulike institusjonene. Disse statistikkene er i det følgende presentert med basis i studieprogram. Byggingeniør Tabell 3 viser fordeling av karakterer innen byggingeniørprogrammene, våren 2005, aggregert over alle institusjonene, samt bacheloroppgavene (hovedprosjekt). Tabell 3. Totalt antall sensureringer (N) og fordeling av karakterer, alle rapporterte emner 2005, byggingeniør, og bacheloroppgaver V H Bacheloroppgaver Detaljert statistikk følger i vedlegg 3. Karaktersettingen innen bygg viser en noe større forekomst av gode karakterer for V2005 enn gjennomsnittet for alle bachelorutdanningene. Generelt er fordelingen karakterisert av for stor forekomst de beste karakterene. For bacheloroppgavene er det et klart tyngdepunkt i fordelingen ved B. Dette kan være en av årsakene til forskyvning av tyngdepunkt mot bedre karakterer i vårsemesteret. For H2005 er karakterfordelingen karakterisert ved noe mindre tyngde på B enn V2005, og gjennomsnittskarakteren er en god C. Dataingeniør Tabell 4 viser fordeling av karakterer innen dataingeniørprogrammene, våren 2005, aggregert over alle institusjonene, samt bacheloroppgavene. Tabell 4. Totalt antall sensureringer (N) og fordeling av karakterer, alle rapporterte emner V2005, dataingeniør V Detaljert statistikk følger i vedlegg 3. Karaktersettingen innen data viser en fordeling som er nær opp til fordelingen for alle bachelorgradene. Elektroingeniør Tabell 5 viser fordeling av karakterer innen elektroingeniørprogrammene, 2005, aggregert over alle institusjonene, samt bacheloroppgavene s. 4 av 8

5 Tabell 5. Totalt antall sensureringer (N) og fordeling av karakterer, alle rapporterte emner 2005, elektroingeniør, og bacheloroppgaver V H Bacheloroppgaver Detaljert statistikk følger i vedlegg 3. Karaktersettingen innen elektro viser en noe større forekomst av gode karakterer for V2005 enn gjennomsnittet for alle bachelorutdanningene. Generelt er fordelingen karakterisert av for stor forekomst de beste karakterene. Karakterbruken knyttet til bedømming av bacheloroppgavene viser et klart tyngdepunkt i fordelingen ved B. Dette kan være en av årsakene til forskyvning av tyngdepunkt mot bedre karakterer i vårsemesteret. Elektronikkingeniør Tabell 6 viser fordeling av karakterer innen elektronikkingeniørprogrammene, våren 2005, aggregert over alle institusjonene. Tabell 6. Totalt antall sensureringer (N) og fordeling av karakterer, alle rapporterte emner V2005, elektronikkingeniør. V Detaljert statistikk følger i vedlegg 3. Tabell 6 viser en fordeling av karakterene som kan karakteriseres ved en trappefunksjon. Karakterene A, B og C brukes i om lag 21 % av besvarelsene. Karakterene D, E og F brukes i % av alle karakterene. Tyngdepunktet i fordelingen blant de beståtte ligger på mellom B og C. Maskiningeniør Tabell 7 viser fordeling av karakterer innen maskiningeniørprogrammene, 2005, aggregert over alle institusjonene, samt bacheloroppgavene. Tabell 7. Totalt antall sensureringer (N) og fordeling av karakterer, alle rapporterte emner 2005, maskingingeniør, og bacheloroppgaver V H Bacheloroppgaver Detaljert statistikk følger i vedlegg 3. Den anvendte karakterfordelingen innen dette fagområdet er ikke vesentlig ulik gjennomsnittet for alle bachelorutdanningene. Det klare tyngdepunktet i fordelingen for bacheloroppgavene ved B kan være en faktor som bidrar til en fordeling karakterisert ved mer bruk av de beste karakterer for vår enn høst. For H2005 er s. 5 av 8

6 karakterfordelingen karakterisert ved noe mindre tyngde på B enn V2005, og gjennomsnittskarakteren er en god C. Kjemiingeniør Tabell 8 viser fordeling av karakterer innen kjemiingeniørprogrammene, V2005, aggregert over alle institusjonene, samt bacheloroppgavene. Tabell 8. Totalt antall sensureringer (N) og fordeling av karakterer, alle rapporterte emner V2005, kjemiingeniør, og bacheloroppgaver V Bacheloroppgaver Detaljert statistikk følger i vedlegg 3. Karakterfordelingen innen dette fagområdet er ikke vesentlig ulik gjennomsnittet for alle bachelorutdanningene. Karakterfordelingen for bacheloroppgavene viser tyngdepunkt på de to beste karakterene, og gjennomsnittet ligger ved en god B. Dette forventes også å bidra til fordelingen av alle karakterene innen kjemi V2005. Master i teknologi / sivilingeniør hovedoppgaver Karakterrapporten for 2003/2004 viser at den klart største utfordringen innen karakterbruken for sivilingeniørutdanningen er knyttet til vurderingen av hovedoppgaven/diplomen og prosjektemner. Tabell 9 viser fordelingen av karakterene for hovedoppgave/diplom fordelt på institusjonene for Tabell 9. Totalt antall sensureringer (N) og fordeling av karakterer 2005, hovedoppgaver innen sivilingeniørutdanningene ved ulike institusjoner. NTNU UMB UiS HiN HiA HiG HiT Hovedtrenden er en karakterfordeling sentrert rundt B, med noen institusjoner hvor A er mer brukt enn samlet C-F (UiS), A omtrent like mye brukt som C-F (NTNU, HiA, HiT) og A mindre brukt enn C-F (UMB, HiN). Unntatt fra dette er HiG som har tyngdepunkt i fordelingen ved en svak, men samtidig er den institusjonen med færreste hovedoppgaver/ diplomer. s. 6 av 8

7 Vurderinger og anbefalinger Gjennomgangen av karakterstatistikkene for ingeniør- og sivilingeniørutdanningene viser at det er en del variasjon mellom programmene og også mellom institusjonene. Hovedinntrykket er at mange av de tendensene som ble avdekket ved gjennomgangen av karakterene for høsten 2003 og vår/høst 2004 er videreført til Generelt gis det fortsatt for mange B. Det er videre åpenbart at det er karaktersettingen på prosjekt- og masteroppgaver og hovedprosjekt som særlig trenger overvåking og justering slik at karakteren C representerer en gjennomsnittlig god (typisk) prestasjon på det aktuelle nivået. Det er ikke sannsynlig at i overkant av 70 % av disse oppgavene er bedre enn gjennomsnittet(!). Selv om dette er en svak bedring fra 75 % ved forrige rapportering, er det fremdeles behov for betydelige korreksjoner. Hvis vi skal lykkes med en noenlunde enhetlig bruk av karaktersystemet på tvers av fag/utdanninger og institusjoner slik intensjonen er, så er det viktig at dette tas alvorlig. Dette betyr at nødvendige tiltak må iverksettes for at karakteren C nettopp skal gi uttrykk for en jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kommunisering av forståelse av karakterene og bruken av dem, både til arbeidsgivere og studentene, er viktig for at dette skal lykkes. Disse funnene gir grunnlag for å gjenta anbefalingen om å etablere sensurkomiteer fremmet av karakterpanelet for teknologiske fag ved forrige rapportering. Sensurkomiteer anbefales etablert ved den enkelte institusjon for prosjekt- og masteroppgaver og hovedprosjekt på ingeniør- og sivilingeniørutdanningene som et ledd i kvalitetssikringen. Institusjonene bør selv vurdere på hvilket nivå (institutt, fakultet, avdeling, fagområde) slike sensurkomiteer bør opprettes. Institusjonene oppfordres videre til å vurdere sin egen karakterbruk i forhold til funnene som er avdekket her (se også vedlegg 3 for ytterligere detaljer). Variasjonene i stryk (F) bør vurderes av den enkelte institusjon i forhold til de opptakskrav som kreves for adgang til studiet. Man kan forvente forholdsvis høye strykprosenter, hvis studiet har lave opptakskrav (opptakspoenggrensen er lav). Det er noe betenkelig, hvis man i en slik situasjon har lave strykprosenter. Dersom situasjonen er motsatt, dvs. høye opptakskrav og høy strykprosent, er sensuren kanskje for streng. I begge tilfeller bør dette vurderes internt ved den berørte institusjon. Karakterpanelet vil i tillegg anbefale en forsøksordning som innebærer samarbeid mellom institusjoner med felles eksamen og sensur på noen av de grunnleggende fagene for å kunne vurdere strykgrenser og karakterbruk på felles grunnlag. Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, arbeidsutvalget: Bestilling av karakterstatistikk fra ingeniør- og sivilingeniørutdanningene Oversikt studieprogrammer og -retninger i ingeniørutdanningen s. 7 av 8

8 Vedlegg 3: Karakterpanel teknologiske fag: Periode: Våren 2005 og høsten Utfyllende karakterstatistikk s. 8 av 8

Karakterrapport 2005 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning

Karakterrapport 2005 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Karakterrapport 2005 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Bakgrunn og prosess Karakterstatistikk teknologi 2005 Anbefalinger Bakgrunn og prosess Brev av 280306 UHR Nasjonale fakultetsmøter nasjonale

Detaljer

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene 1 Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene Bjørn Torger Stokke Leder, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Dekan for sivilingeniørutdanningen, NTNU Kort

Detaljer

Faglig organisering og samarbeid

Faglig organisering og samarbeid Faglig organisering og samarbeid Sissel Ravnsborg Nestleder i NRT (Dekan ved Avd. for teknologi, HiST) Faglig organisering og samarbeiding Disposisjon: - Om UHR og NRT - Bokstavkarakterer - Navn på studieprogram/studieretninger

Detaljer

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008)

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Høsten 2003 ble det innført en ny nasjonal karakterskala basert på ECTS-systemet, en bokstavskala med 5 trinn

Detaljer

Karakterrapport for 2009 med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA)

Karakterrapport for 2009 med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) rapport for med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) vedtatt av NRØA 12. 10. 2010 1 Innledning Høsten 2003 ble det innført

Detaljer

Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt:

Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt: Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt: Karakterbruk i UH-sektoren http://www.uhr.no/documents/karakterrapport_sluttrapport_31 0506.pdf Karakterrapport

Detaljer

Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06. Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen

Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06. Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06 Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen Per Manne 29.10.2007 Forutsetninger Absolutt skala med utgangspunkt i generelle kvalitative beskrivelser vedtatt

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Norsk matematikkråd satte våren 2006 ned følgende karakterpanel for å vurdere praksis i 2005 ved bruk av det nye karaktersystemet:

Detaljer

KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET. Karakterkonferansen Per Manne

KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET. Karakterkonferansen Per Manne KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET Karakterkonferansen 23.10.2014 Per Manne Analysegruppen 2013 2014 Gunnar Bendheim, HiST Svein Gladsø, NTNU Grete Lysfjord, UiN Per Manne, NHH (leder) Kirsti

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for Master i realfag

Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Felles seminar og råds- og fakultetsøte UHR, NRT og NFmR Tromsø 12-13 november 2015 Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt UiO Panelets medlemmer: Carl Henrik

Detaljer

NRØA møte 2-09. Karakterrapport for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon 2008. NRØA møte 2-09

NRØA møte 2-09. Karakterrapport for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon 2008. NRØA møte 2-09 NRØA møte 2-09 Karakterrapport for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon 2008 NRØA møte 2-09 Stavanger, 19. 10. 2009 NRØA arbeidsutvalg Theo Schewe NRØA har tidligere offentliggjort rapporter om

Detaljer

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Om harmonisering av karaktersetting av mastergradsoppgaver innenfor realfag Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO Studieutvalget

Detaljer

Klarer vi å samordne karakterbruken?

Klarer vi å samordne karakterbruken? Klarer vi å samordne karakterbruken? UHRs karaktersamling 28. oktober 2010 Iver Bragelien Leder, Nasjonalt råd for økonomisk-administrative fag (NRØA) Dekan for masterutdanningen, Norges Handelshøyskole

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE Universitets- og høgskolerådet (UHR), Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt) 1/8/2012 2 Contents Bakgrunn...2

Detaljer

Planer for karakterundersøkelser i de helse- og sosialfaglige utdanningene i 2013

Planer for karakterundersøkelser i de helse- og sosialfaglige utdanningene i 2013 Planer for karakterundersøkelser i de helse- og sosialfaglige utdanningene i 2013 og noen refleksjoner over sammenhengen mellom karaktersetting og skikkethetsvurdering ved Trine Grønn seniorrådgiver, UHR

Detaljer

KARAKTERUNDERSØKELSE - PROFESJONSRÅDET FOR DESIGNUTDANNING, 08. oktober 2013 ved Kunsthøgskolen i Oslo, kl

KARAKTERUNDERSØKELSE - PROFESJONSRÅDET FOR DESIGNUTDANNING, 08. oktober 2013 ved Kunsthøgskolen i Oslo, kl Organ Møtested Møtedato og tid Profesjonsrådet for designutdanning Kunsthøgskolen i Oslo, styrerommet 08. oktober 2013 KARAKTERUNDERSØKELSE - PROFESJONSRÅDET FOR DESIGNUTDANNING, 08. oktober 2013 ved Kunsthøgskolen

Detaljer

Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009)

Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009) Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009) I kap 3.5 i karakterrapporten for 2008 ble det varslet at det ville bli utarbeidet

Detaljer

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE Skala og retningslinjer Karakterskalaen løper fra A til

Detaljer

Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO. Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO

Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO. Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO 21.03.2014 Hva sier en topptung karakterfordeling om lærestedet?

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren rapport for Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset

Karakterbruk i UH-sektoren rapport for Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset Karakterbruk i UH-sektoren rapport for 2008 Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset Analysegruppa i 2008-09 Asbjørn Bjørnset, Universitetet i Bergen Per Manne, Norges Handelshøgskole Kirsti Margrethe

Detaljer

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Om harmonisering av karaktersetting av mastergradsoppgaver innenfor realfag Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO UiB

Detaljer

Karakterundersøkelser i MNT-fag 2015 Hovedrapport

Karakterundersøkelser i MNT-fag 2015 Hovedrapport Karakterundersøkelser i MNT-fag 2015 Hovedrapport Innhold 1 Innledning... 2 Oppdrag fra UHR... 2 Organisering av karakterundersøkelsene i MNT-fag... 2 Karakterpanelenes medlemmer... 3 1.3.1 Master i realfag...

Detaljer

Utfordringer med de to karakterskalaene.

Utfordringer med de to karakterskalaene. Utfordringer med de to karakterskalaene. Karakterbeskrivelse av D og E uegnet for profesjonsutdanningene? Behov for nasjonal samordning av krav til bestått når skalaen B/IB velges brukt? Unni Vågstøl,

Detaljer

Utdanningsutvalget (UU)

Utdanningsutvalget (UU) Utdanningsutvalget (UU) Orientering i forbindelse Nasjonalt studieadministrativt seminar for realfag og teknologi ved Ui0 13.-14.04.2015 Ved leder Arvid Aanstad UiT Norges arktiske universitet Takk til

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren

Karakterbruk i UH-sektoren Karakterbruk i UH-sektoren 2005-2006 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Som ledd i arbeidet med å implementere bokstavkarakterskalaen som

Detaljer

Innføring av nye karakterbeskrivelser for masteroppgaver

Innføring av nye karakterbeskrivelser for masteroppgaver Innføring av nye karakterbeskrivelser for masteroppgaver I 2003 ble dagens bokstavkarakterskala innført. Skalaen går fra A til F, og karakterene er kvalitativt beskrevet. I årene etter at denne karakterskalaen

Detaljer

Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning. Bjarne Strøm, SØF/NTNU UHR s karaktersamling 24. oktober 2013

Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning. Bjarne Strøm, SØF/NTNU UHR s karaktersamling 24. oktober 2013 Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning Bjarne Strøm, SØF/NTNU UHR s karaktersamling 24. oktober 2013 1 Om prosjektet Prosjektet utført ved Senter for økonomisk forskning (SØF) på oppdrag av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 04.11.08 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,

Detaljer

UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger

UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger INVITASJON TIL ETABLERING AV PANEL G: utdanning til BARNEVERNSPEDAGOG, SOSIONOM OG VERNEPLEIER Kort om interesseorganisasjonen Universitets-

Detaljer

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Automatisk utstedelse av vitnemål for bachelorgraden Tilråding:

Detaljer

Kvalitetssikring av karakterskala ved Høgskolen i Bodø UHR konferanse28.oktober 2010 Karaktersamling og sensurkonferanse v/berit Skorstad,

Kvalitetssikring av karakterskala ved Høgskolen i Bodø UHR konferanse28.oktober 2010 Karaktersamling og sensurkonferanse v/berit Skorstad, Kvalitetssikring av karakterskala ved Høgskolen i Bodø UHR konferanse28.oktober 2010 Karaktersamling og sensurkonferanse v/berit Skorstad, Prorektor Fem innganger til kvalitetssikring av karakterbruken:

Detaljer

Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning. Referat fra møte i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT 10. mai 2016, UNIS, Svalbard

Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning. Referat fra møte i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT 10. mai 2016, UNIS, Svalbard Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning Referat fra møte i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT 10. mai 2016, UNIS, Svalbard Saksliste for NRTs separatmøte NRT-sak 1/16 Godkjenning av innkalling

Detaljer

Bokstavkarakterer på masternivå

Bokstavkarakterer på masternivå 26. januar 2004 Bokstavkarakterer på masternivå Bjørn Erik Rasch Innledning Dette notatet følger opp et tidligere notat om bruken av bokstavkarakterer ved bacheloreksamener. Vi bygger på karakterstatistikk

Detaljer

Karakterundersøkelser 2015 MNT-fag Delrapport for Bachelor i ingeniørfag

Karakterundersøkelser 2015 MNT-fag Delrapport for Bachelor i ingeniørfag Karakterundersøkelser 2015 MNT-fag Delrapport for Bachelor i ingeniørfag Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 3 2.1 Karakterpanelets medlemmer... 3 2.2 Arbeidsmåte... 4 2.3 Gjennomgang av problemstillinger...

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 27.06.13 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET TIL BEDRIFTER OM BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET Innhold 1. INNLEIING... 2 2. RETTLEIING... 2 3. TIDSFRISTAR... 3 4. RAPPORTERING... 3 5. EIGEDOMSRETT OG BANDLEGGING...

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren 2013. Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet

Karakterbruk i UH-sektoren 2013. Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet Karakterbruk i UH-sektoren 2013 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet 2 Kapitteloversikt I Innledning 1 Bakgrunn 1.1 Analysegruppen 1.2 Premisser for bruk av karakterskalaen

Detaljer

SENSORMAPPEN. til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved. Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

SENSORMAPPEN. til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved. Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen SENSORMAPPEN til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Mål 1. juli 2003 ble det innført et nytt nasjonalt karaktersystem for bedømmelse av

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren 2011

Karakterbruk i UH-sektoren 2011 Karakterbruk i UH-sektoren 2011 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet Versjon 2 justert 22.10.2012 1 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Bokstavkarakterskalaen ble innført nasjonalt

Detaljer

Felles forståelse av det nye karaktersystemet - etablering av referansepaneler

Felles forståelse av det nye karaktersystemet - etablering av referansepaneler Vår dato: Vår referanse: 05.01.2004 03/117-6 Deres dato: Deres referanse: De nasjonale fakultetsmøtene Saksbehandler: Guri Bakken Felles forståelse av det nye karaktersystemet - etablering av referansepaneler

Detaljer

Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser.

Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser. Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser. (10. juli 2009) Innledning Universitets- og høgskolerådets Utdanningsutvalg (UU) opprettet 28. februar

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren 2008

Karakterbruk i UH-sektoren 2008 1 Innledning Karakterbruk i UH-sektoren 2008 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet 29. mai 2009 1.1 Bakgrunn Som ledd i arbeidet med å implementere den nye bokstavkarakterskalaen

Detaljer

NRT Et viktig organ i prosessen mot nasjonale retningslinjer og en ny ingeniørutdanning

NRT Et viktig organ i prosessen mot nasjonale retningslinjer og en ny ingeniørutdanning NRT Et viktig organ i prosessen mot nasjonale retningslinjer og en ny ingeniørutdanning Prof. Dr.Techn. Mads Nygård Leder, Nasjonalt råd for teknologi (NRT) Dekan for Sivilingeniørutdanningen, NTNU Visepresident,

Detaljer

Karakterbruk i UHsektoren

Karakterbruk i UHsektoren UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Karakterbruk i UHsektoren 2015 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet Innhold 1 Innledning.. 3 1.1 Bakgrunn. 3 2 Karakterundersøkelse i juridiske

Detaljer

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Dr. ing. Mette Mo Jakobsen Seniorrådgiver UHR uhr@uhr.no www.uhr.no Internasjonalisering NOKUTs evaluering www.uhr.no uhr@uhr.no Intensjon

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Rapport fra karakterpanel F:

Rapport fra karakterpanel F: UHRs karakterundersøkelse 2013: Rapport fra karakterpanel F: Bachelor i ergoterapi Bachelor i fysioterapi Desember 2013 Rapport fra karakterpanel F Ergoterapi- og fysioterapiutdanningene i Norge Denne

Detaljer

Undersøkelse om klagesensur UHRs Utdanningsutvalg 2010/2011

Undersøkelse om klagesensur UHRs Utdanningsutvalg 2010/2011 Undersøkelse om klagesensur UHRs Utdanningsutvalg 2010/2011 UHRs karaktersamling 28. oktober 2011 Inger-Åshild By, NIH Egil Gabrielsen, UiS Marianne Randen, UiO Eirik Uthus, NSO To hovedbehandlingsmåter

Detaljer

VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR SIVILINGENIØRFAKULTETENE

VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR SIVILINGENIØRFAKULTETENE NTNU Forvaltningsutvalget for Norges teknisk-naturvitenskapelige sivilingeniørutdanningen universitet ved NTNU 5. 10. 2005/KEM/OF/ÅS og GB (FUS) VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET TIL BEDRIFTER OM BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET 1. INNLEIING Dei ulike studia ved (TN) inneheld følgjande større oppgåver: Bacheloroppgåva, som avsluttar dei 3-årige bachelorstudia

Detaljer

Karakterrapport for 2008 for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon

Karakterrapport for 2008 for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon NRØA Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning Karakterrapport for 2008 for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon Rapporten er utarbeidet av arbeidsutvalget for NRØA på basis av offisiell

Detaljer

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN Fastsatt av Rektor 25.10.2016 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av

Detaljer

Arbeidsplan for Nasjonalt råd for teknologis utdanning (NRT)

Arbeidsplan for Nasjonalt råd for teknologis utdanning (NRT) Arbeidsplan for Nasjonalt råd for teknologis utdanning (NRT) 2010 2011 Arbeidsplanen er blitt til etter en prosess hvor rådet har bestemt hvilke punkter som skal med i planen. Planen er for hele NRT og

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren 2010

Karakterbruk i UH-sektoren 2010 Karakterbruk i UH-sektoren 2010 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Som ledd i arbeidet med å implementere den nye bokstavskalaen som ble innført

Detaljer

KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013. Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne

KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013. Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013 Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne Analysegruppen 2013 2014 Gunnar Bendheim, HiST Svein Gladsø, NTNU Grete Lysfjord, UiN Per Manne, NHH (leder) Kirsti

Detaljer

Møteprotokoll. Faste medlemmer som møtte: Ann-Charlott Pedersen. Øyvind Weiby Gregersen Roger Midtstraum Stein Ove Erikstad Åsmund Pedersen Hugo

Møteprotokoll. Faste medlemmer som møtte: Ann-Charlott Pedersen. Øyvind Weiby Gregersen Roger Midtstraum Stein Ove Erikstad Åsmund Pedersen Hugo Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fra møte i: NTNU - FUS - Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen Møtested: Styrerommet, NTNU, Hovedbygningen, Gløshaugen Dato: 12.05.2016 Tidspunkt:

Detaljer

Arbeidsmarkedet for ingeniører 2005. Rapport fra MMI v/terje Svendsen April 2005

Arbeidsmarkedet for ingeniører 2005. Rapport fra MMI v/terje Svendsen April 2005 Arbeidsmarkedet for ingeniører 2005 Rapport fra MMI v/terje Svendsen April 2005 Bakgrunn, formål og metode Formålet med undersøkelsen var å kartlegge kjennskapen til NITO samt å kartlegge noen holdninger

Detaljer

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning?

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Noe om læringsmål,

Detaljer

Karakterundersøkelse for masterutdanning i teknologi 2015 Ø. Gregersen, G.Ø. Kløkstad, S. Hervik, H.E. Plesser og I. Pettersen

Karakterundersøkelse for masterutdanning i teknologi 2015 Ø. Gregersen, G.Ø. Kløkstad, S. Hervik, H.E. Plesser og I. Pettersen Karakterundersøkelse for masterutdanning i teknologi 2015 Ø. Gregersen, G.Ø. Kløkstad, S. Hervik, H.E. Plesser og I. Pettersen Kunnskap for en bedre verden Datamateriale og dimensjoner DATA Kvalitative

Detaljer

Tilsynssensorrapport for bachelorprogrammet Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet, og masterprogram i Forvaltningsinformatikk

Tilsynssensorrapport for bachelorprogrammet Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet, og masterprogram i Forvaltningsinformatikk Dag Elgesem, professor, dr. philos. Institutt for informasjons- og medievitenskap Universitetet i Bergen Boks 7802 5020 Bergen Dato: 28.09.08 De juridiske fakultet Universitetet i Oslo Postboks 6706 -

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Evaluering av Implementering av Rammeplan for Ingeniørutdanning

Evaluering av Implementering av Rammeplan for Ingeniørutdanning 12/05 2017 Trondheim Evaluering av Implementering av Rammeplan for Ingeniørutdanning Prof. Dr.Techn. Mads Nygård 1 Leder av UHR-MNTs Evalueringsarbeid Bakgrunn KD fastsatte ny Forskrift om Rammeplan for

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing.

Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing. Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag ato: 3. juni 2013 ORINTRINGSSK Saksnr.: 36/13 Journalnr.: 2013/2569 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen Vurderingsuttrykk og karakterfordeling ved fakultet

Detaljer

Eksamensformer og prestasjoner

Eksamensformer og prestasjoner UiO: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Eksamensformer og prestasjoner Dagsseminar om papirløs eksamen. Trondheim 17. november 2014 Ketil Mathiassen Universitetet i Oslo. Det untdanningsvitenskapelige

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren 2012

Karakterbruk i UH-sektoren 2012 Karakterbruk i UH-sektoren 2012 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Bokstavkarakterskalaen ble innført nasjonalt i 2003. Som ledd i arbeidet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3950 MASTEROPPGAVE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG SAMFUNN GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05.

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3950 MASTEROPPGAVE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG SAMFUNN GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05. RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3950 MASTEROPPGAVE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG SAMFUNN GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05.2016) I. Formelle kriterier Forkunnskapskrav for å kunne avlegge

Detaljer

Forslag til ny studieforskrift etter fusjon. Orientering i FUS 19. august 2015 Seniorrådgiver Anne Marie Snekvik

Forslag til ny studieforskrift etter fusjon. Orientering i FUS 19. august 2015 Seniorrådgiver Anne Marie Snekvik 1 Forslag til ny studieforskrift etter fusjon Orientering i FUS 19. august 2015 Seniorrådgiver Anne Marie Snekvik 2 Forslag sendt på høring ved notat av 30.06.15 Skal være en ny felles studieforskrift

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren. Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet (31. mai 2006)

Karakterbruk i UH-sektoren. Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet (31. mai 2006) Karakterbruk i UH-sektoren Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet (31. mai 2006) 2 Innhold: 1. Innledning...3 1.1 Bakgrunn...3 1. 2 Analysegruppe...4 2. Rapporter for 2004-05...5

Detaljer

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK.

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Studie- og forskningsdirektør Gunn Rognstad 19.3.2015 2 INNHOLD 1) Høgskolen i Gjøvik: Studietilbud 2015. 2) Y-vei ved Høgskolen i Gjøvik 3) Andre Y-veitilbud

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren 2009

Karakterbruk i UH-sektoren 2009 1 Innledning Karakterbruk i UH-sektoren 2009 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet 1.1 Bakgrunn Som ledd i arbeidet med å implementere den nye bokstavkarakterskalaen som

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 Til: Styret Fra: Rektor Om: Gjentak av bestått eksamen N O T A T Tilråding: Styret vedtar endring i Forskrift

Detaljer

1. Automatisk utstedelse av vitnemål ved oppnådd grad forslag til endring i studieforskriftens bestemmelse om vitnemål

1. Automatisk utstedelse av vitnemål ved oppnådd grad forslag til endring i studieforskriftens bestemmelse om vitnemål 1 av 5 Studieavdelingen Deres dato Deres referanse Fakultetene Studenttinget Høring forslag om endringer i NTNUs studieforskrift Vi sender på høring to saker angående endringer i NTNUs studieforskrift.

Detaljer

Bakgrunn og status I det alt vesentlige blir rapportens anbefalinger lagt til grunn i det samordningsarbeidet som nå er i gang ved fakultetene:

Bakgrunn og status I det alt vesentlige blir rapportens anbefalinger lagt til grunn i det samordningsarbeidet som nå er i gang ved fakultetene: 1 av 5 Rektor Notat Til: Dekanmøtet Kopi til: Fra: Signatur: Prorektor Berit Kjeldstad NRB Oppfølging av teknologirapporten Hensikt Formålet med saken er å orientere om og drøfte oppfølging av anbefalingene

Detaljer

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE. Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt)

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE. Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt) HØRINGSFORSLAG KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt) 4/1/2011 2 Contents Bakgrunn... 2 Mandat og arbeidsgruppe...

Detaljer

Det nye biologiske instituttet. Kortsiktige utfordringer - basert på langsiktig strategi

Det nye biologiske instituttet. Kortsiktige utfordringer - basert på langsiktig strategi Det nye biologiske instituttet Kortsiktige utfordringer - basert på langsiktig strategi Styringsgruppen planlegger overgangen! http://www.uib.no/mnfa/strategi_omstilling/organisasjon/biofagorganisering/

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver i meteorologi og oseanografi ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver i meteorologi og oseanografi ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver i meteorologi og oseanografi ved Geofysisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Dato: 30.11.2015 2015003452 Høringsuttalelse Høringsuttalelse Norsk

Detaljer

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45. UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Detaljer

Vedtakssaker. 36/15 15/ Godkjenning av møteprotokoll og saksliste 2

Vedtakssaker. 36/15 15/ Godkjenning av møteprotokoll og saksliste 2 MØTEINNKALLING Programutvalget for bachelorutdanningen Dato: 28.10.2015 kl. 12:15 Sted: Kollegierommet Arkivsak: 15/00085 Arkivkode: 011.5 Mulige forfall meldes snarest til Kjetil S. Larssen SAKSKART Side

Detaljer

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET 1 UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET Fastsatt av Utdanningsutvalget 23.03.2006 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 07.12.2005 45. Endringer vedtatt

Detaljer

NOKUTs oppsummeringer Nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi for sykepleierutdanningene

NOKUTs oppsummeringer Nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi for sykepleierutdanningene NOKUTs oppsummeringer Nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi for sykepleierutdanningene Mars 216 NOKUTs arbeid skal bidra til at samfunnet har tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning

Detaljer

Generelle karakterbeskrivelser for UH-sektoren

Generelle karakterbeskrivelser for UH-sektoren Generelle karakterbeskrivelser for UH-sektoren Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet Avlevert 10 12 08 1. Innledning Utdanningsutvalget i Universitets- og høgskolerådet

Detaljer

Prosjektets navn: Pilotprosjekt for innføring av programsensor ved Høgskolen i Lillehammer

Prosjektets navn: Pilotprosjekt for innføring av programsensor ved Høgskolen i Lillehammer Prosjektskisse (per 14. okt. 2008) Prosjektets navn: Pilotprosjekt for innføring av programsensor ved Høgskolen i Lillehammer Oppdragsgiver: Høgskolestyret styresak xx/08 1. Mål og rammer 1.1 Bakgrunn

Detaljer

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år Studieprogram M-INFTE5, BOKMÅL, 2008 HØST, versjon 08.aug.2013 11:12:09 Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør

Detaljer

Møtedato: 28.08.2014 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg

Møtedato: 28.08.2014 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg Møtedato:.0.01 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg STi-sak /1 Opptak til NTNU Vedlegg NIFU rapport /00 UHR rapport «Internasjonale søkere til masterutdanninger

Detaljer

Referat fra møte i UHRs arbeidsgruppe for karakteranalyse, onsdag 13.03.2013 Kl 11 ca 1500 i UHR. Pilestredet 46, 6. etasje. M20

Referat fra møte i UHRs arbeidsgruppe for karakteranalyse, onsdag 13.03.2013 Kl 11 ca 1500 i UHR. Pilestredet 46, 6. etasje. M20 Tilstede: Asbjørn Bjørnset Grete Lysfjord Per Manne Birgitte Levy (ref. UHR) Forfall: Svein Gladsø Kirsti Margrethe Mortensen Trine Oftedal 13.03.2013 Referat fra møte i UHRs arbeidsgruppe for karakteranalyse,

Detaljer

Ingrid-Jannicke Aandahl Edgar Hansen KARAKTERPANEL D; RADIOGRAFUTDANNINGENE I NORGE

Ingrid-Jannicke Aandahl Edgar Hansen KARAKTERPANEL D; RADIOGRAFUTDANNINGENE I NORGE 0 Ingrid-Jannicke Aandahl Edgar Hansen KARAKTERPANEL D; RADIOGRAFUTDANNINGENE I NORGE Karakterstatistikk 2008-2012 1 Karakterpanel D; Radiografutdanningene i Norge Karakterstatistikk 2008 2012 FORORD Universitets-

Detaljer

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Om harmonisering av karaktersetting av mastergradsoppgaver innenfor realfag Prof. Carl Henrik Görbitz, Kjemisk institutt, UiO Gardermoen

Detaljer

1 Tallene er hentet fra www.samordnaopptak.no.

1 Tallene er hentet fra www.samordnaopptak.no. Samordna opptak 2015: Spansk og tysk fortsetter å øke, fransk og mindre underviste språk går ned Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 4/2015 Samordna opptak (SO) 1 har publisert søkertallene

Detaljer

Jf. 8-2 tredje ledd: Ingen bestemmelse i kap. 2 vil kreve at tidligere studieforskrift ved HiST skal gjelde.

Jf. 8-2 tredje ledd: Ingen bestemmelse i kap. 2 vil kreve at tidligere studieforskrift ved HiST skal gjelde. 26.01.2016 i Veiledning angående overgangsbestemmelser, jf. ny studieforskrift 8-2 For studenter tatt opp ved tidligere HiST - FAQ Kapittel 1 Jeg bestod ikke siste ordinære eksamen, men det står ingenting

Detaljer

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo "Administrative utfordringer ved innføringen av to grunnskolelærerutdanninger" Nasjonalt studieadministrativt seminar 2013 Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo Om Følgegruppen for lærerutdanningsreformen

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk,

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, implementering på NTNU og på DMF Det medisinske fakultet, NTNU internt seminar 4. oktober 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen 40 år gammel konstatering, motivasjon

Detaljer

Oversikt over bestilling av oppgaver fra universiteter og høgskoler - Undersøkelse om bruken av bokstavkarakterer 2008

Oversikt over bestilling av oppgaver fra universiteter og høgskoler - Undersøkelse om bruken av bokstavkarakterer 2008 Oversikt over bestilling av oppgaver fra universiteter og høgskoler - Undersøkelse om bruken av bokstavkarakterer 008 UHRs ref. Institusjon Bestilling Merknader 1 Universitetet i Oslo, Institutt for kulturstudier

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer