Rapport Karakterpanel teknologiske fag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport Karakterpanel teknologiske fag"

Transkript

1 Rapport Karakterpanel teknologiske fag Periode: Våren 2005 og høsten 2005 Bakgrunn I rapporten fra karakterpanelet for teknologiske fag for perioden høst 2003, vår 2004, og høst 2004 er det gitt en oversikt over introduksjonen av det nye karaktersystemet i Norge. Deler av denne oversikten gjentas her for å sette rapporteringen for 2005 i en større sammenheng. Det ble innført en ny bokstavkarakterskala basert på ECTS-systemet f.o.m. høsten 2003 i høyere utdanning. Noen utdanninger/institusjoner var enda tidligere ute. Det ble imidlertid snart klart at karakterskalaen ikke ble brukt som forutsatt, og at den ble praktisert ulikt fra utdanning til utdanning og mellom institusjoner. Dette gjorde det nødvendig med særskilte tiltak. Det såkalte rektorbrevet dannet grunnlaget for hvordan lik og riktig praktisering skulle sikres. Det skulle opprettes karakterpaneler, basert på referansepanelene som var etablert for professoropprykksvurderinger. Dette betydde imidlertid at det bare var universitetsfagene som ble berørt i første omgang. Teknologifagene var heller ikke omfattet av dette siden disse ikke hørte under et nasjonalt fakultetsmøte. De nasjonale rådene under Universitets- og høgskolerådet tok imidlertid ansvar og opprettet sine egne karakter-/referansepaneler. Arbeidet som gjennomføres i disse panelene er viktige ut fra behovet om etablering av ens praksis for sektoren. Når det gjelder de teknologiske fagene (ingeniør- og sivilingeniørutdanning) besluttet Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) at arbeidsutvalget (NRT/AU) skulle fungere som karakterpanel. En bestilling på karakterstatistikk for vår 2005 og høst 2005 ble sendt UHR, ut fra samme mal som lå til grunn for bestillingen for høst 2003, vår 2004 og høst Denne bestillingen omfattet rapporterte karakterer fra institusjonene som tilbyr ingeniør- og sivilingeniørutdanning. Utkast til bestilling for 2003 og 2004 hadde på forhånd blitt drøftet på NRT-møte 2/04 ( ). Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD), og senere Kunnskapsdepartementet, har vært forsiktige med å gi detaljerte retningslinjer ved innføringen av ny karakterskala, men etter at det blant annet ble klart at karakterskalaen ikke ble praktisert likt, kom departementet med nye retningslinjer. I sitt brev av slår derfor daværende Utdannings- og forskningsdepartementet fast at følgende grunnprinsipper skal legges til grunn for bruken av det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå: 1 Karaktersettingen skal ta utgangspunkt i den verbale beskrivelse som er gitt av prestasjoner på de enkelte nivåene, der karakteren C skal gi uttrykk for en jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder og karakteren A for en fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Den verbale beskrivelsen må forstås med referanse til anerkjente faglige standarder for det aktuelle studiet og de s. 1 av 8

2 kunnskapsmål som er satt for det enkelte program eller emne. Kravene vil naturlig stige fra lavere til høyere studienivå. Det eksisterer således ingen forhåndsgitt fordeling av karakterer som noe eksamens- eller studiekull skal presses inn i. 2 Skillet mellom bestått karakter og ikke bestått skal beskrives som absolutte krav. Kriterier for bestått karakter skal gjenspeile faglig mestring i emnet, tilpasset det aktuelle studienivå. Kravene til bestått skal ikke gjøres avhengig av endringer i studentenes forutsetninger for å gjennomføre emnet. Grensen mellom bestått og ikke bestått kan settes høyere enn grensen mellom E og F der en kun benytter uttrykkene bestått/ikke bestått og ikke den graderte skalaen. 3 Den enkelte student skal i utgangspunktet vurderes opp mot hele skalaen, uansett nivå (bachelor/master) og seleksjonsprosess, for å skjelne gode fra mindre gode prestasjoner og rangere studentene innbyrdes. Departementet sier også følgende i det samme brevet: Til slutt vil departementet understreke betydningen av arbeidet med nasjonal samordning av bruken av karakterskalaen som er gjort og gjøres av UHR, fakultetsmøtene og de nasjonale referansepanelene. De ovenfor nevnte prinsippene vil ligge til grunn også for deres videre arbeid. Departementet forventer at institusjonene slutter opp om samarbeidet og i fellesskap finner frem til gode løsninger. Det er særlig viktig at referansepanelene arbeider for å motvirke inflasjon i bruken av de beste karakterene. På grunnlag av funnene som ble gjort av karakterpanelet for de teknologiske fag for høst 2003, vår 2004 og høst 2004, ble det igangsatt tiltak som skulle danne grunnlag for forbedring av karakterbruken. Et av disse var endringer i anbefalinger i %-poeng metoden, NRT-sak 24/05. Implementering av disse nye grensene ved institusjonene har ikke vært tidsnok til at effekter av dette kan forventes i karakterbruken som denne rapporten omhandler. Funn Karakterpanelet, NRTs arbeidsutvalg, har lagt karakterstatistikk hentet ut fra Database for høyere utdanning (DBH) til grunn for sin rapportering, bortsett fra karakterer for mastergradsoppgaver ved master i teknologi / sivilingeniør ved NTNU. NTNUs direkte rapport mht disse mastergradsoppgavene til vedkommende som hentet ut data fra DBH ligger til grunn for rapporteringen her. Vedlegg 1 viser bestillingen som ble foretatt for innhenting av datagrunnlag. Vedlegg 2 viser de ulike utdanningene innen bachelor i ingeniørfag. De ulike studietilbudene innen graden master i teknologi; master i teknologi / sivilingeniør som tilbys ved de ulike institusjonene er vist i vedleggene hvor karakterbruken rapporteres. Karakterpanelet hadde møte den 24. august 2006 hvor materialet ble gjennomgått og vurdert. Første del av møtet ble brukt til å gjennomgå den sammenstilte totalstatistikken for teknologifagene ved de enkelte institusjonene. Rapporten ble behandlet ferdig på møtet den 12. september Man skulle kunne forvente at disse statistikkene ville vise en tilnærmet normalfordeling (med C som den mest forekommende karakteren) siden det er forholdsvis store grupper. Rapporten presenterer karakterene med utgangspunkt i utdanningsområder ut s. 2 av 8

3 fra lignende utdanning er førende for konkurranse i arbeidsmarkedet. I denne delen av rapporten, har karakterpanelet, med bakgrunn i mandatet, valgt å begrense gjennomgangen innen bachelor i ingeniørfag til utdanningsområdene bygg, data, elektro, kjemi, og maskin slik de er gruppert i vedlegg 2. Bachelor i ingeniørfag Alle karakterer rapportert innen bachelor i ingeniørfag aggregert over alle typer program for alle institusjoner viser for kalenderåret 2005 en fordeling som vist i Tabell 1. Tabell 1. Totalt antall sensureringer (N) og fordeling av karakterer, alle rapporterte emner, bachelor i ingeniørfag V H Detaljert statistikk følger i vedlegg 3. Denne overordnede fordelingen viser at antall emner som bedømmes til Bog C er omtrent like store, og at A og E også er omlag like store. D forekommer med en relativ hyppighet mellom BC og AE nivåene. Disse trendene resulterer total i: - en skjev fordeling noe forskjøvet til for god middelkarakter mellom B og C i forhold til forventet middels prestasjon - en for flat fordeling innen bestått-karakterene i forhold til hva en kan forvente i henhold grunnlaget for karakterene i Norge, men svakt bedre for H2005 enn V2005. Strykandelen i bachelorutdanningene i ingeniørfag aggregert på institusjonsnivå varierer mellom 5 og 21 %, med et gjennomsnitt veid etter antall avlagte eksamener på 15 %. Fordelingen mellom karakterene på de enkelte institusjonen varierer. Karakterbruken ved noen som ligger nær opp til gjennomsnittet for utdanningene (HiB, HVE), noen som har forskjøvet tyngdepunktet mot de beste karakterene i forhold til gjennomsnittet (HiNT, HiT for V2005; HSF og HSH for høst 2005). Disse variasjonene er ikke gjennomgående mellom semestrene. Master i teknologi / sivilingeniør Alle karakterer rapportert innen sivilingeniørutdanningene (master i teknologi / sivilingeniør) aggregert over alle typer program for alle institusjoner viser for kalenderåret 2005 en fordeling som vist i Tabell 2. Detaljert statistikk følger i vedlegg 3. Tabell 2. Totalt antall sensureringer (N) og fordeling av karakterer, alle rapporterte emner, master i teknologi / sivilingeniør Tot. antall % % % % % % V Denne fordelingen er karakterisert ved sum av A og B på totalt 43 %, og sum av D og E på 26 %. Middelkarakteren ligger derfor mellom B og C. I grunnlaget for denne fordelingen er s. 3 av 8

4 NTNU dominerende (17942 av totalt karakterer). Karakterfordelingene ved de andre institusjonene i forhold til gjennomsnittet for utdanningen er karakterisert ved: HiN og UiS er ikke like mye forskjøvet mot god karakterer som gjennomsnittet, UMB har en fordeling som er nær opp til gjennomsnittsfordelingen. Karakterfordelingen ved HiA og HiT er forskjøvet mot bedre karakterer enn gjennomsnittet. HiG fordeling er basert på et så lite antall karakterer (10) at grunnlaget for en vurdering av fordeling ikke er tilstrekkelig. Bachelor i ingeniørfag fordeling innen hovedutdanningene. Statistikken ble også gjennomgått mht på bruk innen de ulike utdanningene ved de ulike institusjonene. Disse statistikkene er i det følgende presentert med basis i studieprogram. Byggingeniør Tabell 3 viser fordeling av karakterer innen byggingeniørprogrammene, våren 2005, aggregert over alle institusjonene, samt bacheloroppgavene (hovedprosjekt). Tabell 3. Totalt antall sensureringer (N) og fordeling av karakterer, alle rapporterte emner 2005, byggingeniør, og bacheloroppgaver V H Bacheloroppgaver Detaljert statistikk følger i vedlegg 3. Karaktersettingen innen bygg viser en noe større forekomst av gode karakterer for V2005 enn gjennomsnittet for alle bachelorutdanningene. Generelt er fordelingen karakterisert av for stor forekomst de beste karakterene. For bacheloroppgavene er det et klart tyngdepunkt i fordelingen ved B. Dette kan være en av årsakene til forskyvning av tyngdepunkt mot bedre karakterer i vårsemesteret. For H2005 er karakterfordelingen karakterisert ved noe mindre tyngde på B enn V2005, og gjennomsnittskarakteren er en god C. Dataingeniør Tabell 4 viser fordeling av karakterer innen dataingeniørprogrammene, våren 2005, aggregert over alle institusjonene, samt bacheloroppgavene. Tabell 4. Totalt antall sensureringer (N) og fordeling av karakterer, alle rapporterte emner V2005, dataingeniør V Detaljert statistikk følger i vedlegg 3. Karaktersettingen innen data viser en fordeling som er nær opp til fordelingen for alle bachelorgradene. Elektroingeniør Tabell 5 viser fordeling av karakterer innen elektroingeniørprogrammene, 2005, aggregert over alle institusjonene, samt bacheloroppgavene s. 4 av 8

5 Tabell 5. Totalt antall sensureringer (N) og fordeling av karakterer, alle rapporterte emner 2005, elektroingeniør, og bacheloroppgaver V H Bacheloroppgaver Detaljert statistikk følger i vedlegg 3. Karaktersettingen innen elektro viser en noe større forekomst av gode karakterer for V2005 enn gjennomsnittet for alle bachelorutdanningene. Generelt er fordelingen karakterisert av for stor forekomst de beste karakterene. Karakterbruken knyttet til bedømming av bacheloroppgavene viser et klart tyngdepunkt i fordelingen ved B. Dette kan være en av årsakene til forskyvning av tyngdepunkt mot bedre karakterer i vårsemesteret. Elektronikkingeniør Tabell 6 viser fordeling av karakterer innen elektronikkingeniørprogrammene, våren 2005, aggregert over alle institusjonene. Tabell 6. Totalt antall sensureringer (N) og fordeling av karakterer, alle rapporterte emner V2005, elektronikkingeniør. V Detaljert statistikk følger i vedlegg 3. Tabell 6 viser en fordeling av karakterene som kan karakteriseres ved en trappefunksjon. Karakterene A, B og C brukes i om lag 21 % av besvarelsene. Karakterene D, E og F brukes i % av alle karakterene. Tyngdepunktet i fordelingen blant de beståtte ligger på mellom B og C. Maskiningeniør Tabell 7 viser fordeling av karakterer innen maskiningeniørprogrammene, 2005, aggregert over alle institusjonene, samt bacheloroppgavene. Tabell 7. Totalt antall sensureringer (N) og fordeling av karakterer, alle rapporterte emner 2005, maskingingeniør, og bacheloroppgaver V H Bacheloroppgaver Detaljert statistikk følger i vedlegg 3. Den anvendte karakterfordelingen innen dette fagområdet er ikke vesentlig ulik gjennomsnittet for alle bachelorutdanningene. Det klare tyngdepunktet i fordelingen for bacheloroppgavene ved B kan være en faktor som bidrar til en fordeling karakterisert ved mer bruk av de beste karakterer for vår enn høst. For H2005 er s. 5 av 8

6 karakterfordelingen karakterisert ved noe mindre tyngde på B enn V2005, og gjennomsnittskarakteren er en god C. Kjemiingeniør Tabell 8 viser fordeling av karakterer innen kjemiingeniørprogrammene, V2005, aggregert over alle institusjonene, samt bacheloroppgavene. Tabell 8. Totalt antall sensureringer (N) og fordeling av karakterer, alle rapporterte emner V2005, kjemiingeniør, og bacheloroppgaver V Bacheloroppgaver Detaljert statistikk følger i vedlegg 3. Karakterfordelingen innen dette fagområdet er ikke vesentlig ulik gjennomsnittet for alle bachelorutdanningene. Karakterfordelingen for bacheloroppgavene viser tyngdepunkt på de to beste karakterene, og gjennomsnittet ligger ved en god B. Dette forventes også å bidra til fordelingen av alle karakterene innen kjemi V2005. Master i teknologi / sivilingeniør hovedoppgaver Karakterrapporten for 2003/2004 viser at den klart største utfordringen innen karakterbruken for sivilingeniørutdanningen er knyttet til vurderingen av hovedoppgaven/diplomen og prosjektemner. Tabell 9 viser fordelingen av karakterene for hovedoppgave/diplom fordelt på institusjonene for Tabell 9. Totalt antall sensureringer (N) og fordeling av karakterer 2005, hovedoppgaver innen sivilingeniørutdanningene ved ulike institusjoner. NTNU UMB UiS HiN HiA HiG HiT Hovedtrenden er en karakterfordeling sentrert rundt B, med noen institusjoner hvor A er mer brukt enn samlet C-F (UiS), A omtrent like mye brukt som C-F (NTNU, HiA, HiT) og A mindre brukt enn C-F (UMB, HiN). Unntatt fra dette er HiG som har tyngdepunkt i fordelingen ved en svak, men samtidig er den institusjonen med færreste hovedoppgaver/ diplomer. s. 6 av 8

7 Vurderinger og anbefalinger Gjennomgangen av karakterstatistikkene for ingeniør- og sivilingeniørutdanningene viser at det er en del variasjon mellom programmene og også mellom institusjonene. Hovedinntrykket er at mange av de tendensene som ble avdekket ved gjennomgangen av karakterene for høsten 2003 og vår/høst 2004 er videreført til Generelt gis det fortsatt for mange B. Det er videre åpenbart at det er karaktersettingen på prosjekt- og masteroppgaver og hovedprosjekt som særlig trenger overvåking og justering slik at karakteren C representerer en gjennomsnittlig god (typisk) prestasjon på det aktuelle nivået. Det er ikke sannsynlig at i overkant av 70 % av disse oppgavene er bedre enn gjennomsnittet(!). Selv om dette er en svak bedring fra 75 % ved forrige rapportering, er det fremdeles behov for betydelige korreksjoner. Hvis vi skal lykkes med en noenlunde enhetlig bruk av karaktersystemet på tvers av fag/utdanninger og institusjoner slik intensjonen er, så er det viktig at dette tas alvorlig. Dette betyr at nødvendige tiltak må iverksettes for at karakteren C nettopp skal gi uttrykk for en jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kommunisering av forståelse av karakterene og bruken av dem, både til arbeidsgivere og studentene, er viktig for at dette skal lykkes. Disse funnene gir grunnlag for å gjenta anbefalingen om å etablere sensurkomiteer fremmet av karakterpanelet for teknologiske fag ved forrige rapportering. Sensurkomiteer anbefales etablert ved den enkelte institusjon for prosjekt- og masteroppgaver og hovedprosjekt på ingeniør- og sivilingeniørutdanningene som et ledd i kvalitetssikringen. Institusjonene bør selv vurdere på hvilket nivå (institutt, fakultet, avdeling, fagområde) slike sensurkomiteer bør opprettes. Institusjonene oppfordres videre til å vurdere sin egen karakterbruk i forhold til funnene som er avdekket her (se også vedlegg 3 for ytterligere detaljer). Variasjonene i stryk (F) bør vurderes av den enkelte institusjon i forhold til de opptakskrav som kreves for adgang til studiet. Man kan forvente forholdsvis høye strykprosenter, hvis studiet har lave opptakskrav (opptakspoenggrensen er lav). Det er noe betenkelig, hvis man i en slik situasjon har lave strykprosenter. Dersom situasjonen er motsatt, dvs. høye opptakskrav og høy strykprosent, er sensuren kanskje for streng. I begge tilfeller bør dette vurderes internt ved den berørte institusjon. Karakterpanelet vil i tillegg anbefale en forsøksordning som innebærer samarbeid mellom institusjoner med felles eksamen og sensur på noen av de grunnleggende fagene for å kunne vurdere strykgrenser og karakterbruk på felles grunnlag. Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, arbeidsutvalget: Bestilling av karakterstatistikk fra ingeniør- og sivilingeniørutdanningene Oversikt studieprogrammer og -retninger i ingeniørutdanningen s. 7 av 8

8 Vedlegg 3: Karakterpanel teknologiske fag: Periode: Våren 2005 og høsten Utfyllende karakterstatistikk s. 8 av 8

Karakterrapport 2005 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning

Karakterrapport 2005 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Karakterrapport 2005 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Bakgrunn og prosess Karakterstatistikk teknologi 2005 Anbefalinger Bakgrunn og prosess Brev av 280306 UHR Nasjonale fakultetsmøter nasjonale

Detaljer

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008)

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Høsten 2003 ble det innført en ny nasjonal karakterskala basert på ECTS-systemet, en bokstavskala med 5 trinn

Detaljer

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene 1 Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene Bjørn Torger Stokke Leder, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Dekan for sivilingeniørutdanningen, NTNU Kort

Detaljer

Faglig organisering og samarbeid

Faglig organisering og samarbeid Faglig organisering og samarbeid Sissel Ravnsborg Nestleder i NRT (Dekan ved Avd. for teknologi, HiST) Faglig organisering og samarbeiding Disposisjon: - Om UHR og NRT - Bokstavkarakterer - Navn på studieprogram/studieretninger

Detaljer

Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06. Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen

Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06. Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06 Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen Per Manne 29.10.2007 Forutsetninger Absolutt skala med utgangspunkt i generelle kvalitative beskrivelser vedtatt

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Norsk matematikkråd satte våren 2006 ned følgende karakterpanel for å vurdere praksis i 2005 ved bruk av det nye karaktersystemet:

Detaljer

NRØA møte 2-09. Karakterrapport for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon 2008. NRØA møte 2-09

NRØA møte 2-09. Karakterrapport for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon 2008. NRØA møte 2-09 NRØA møte 2-09 Karakterrapport for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon 2008 NRØA møte 2-09 Stavanger, 19. 10. 2009 NRØA arbeidsutvalg Theo Schewe NRØA har tidligere offentliggjort rapporter om

Detaljer

Klarer vi å samordne karakterbruken?

Klarer vi å samordne karakterbruken? Klarer vi å samordne karakterbruken? UHRs karaktersamling 28. oktober 2010 Iver Bragelien Leder, Nasjonalt råd for økonomisk-administrative fag (NRØA) Dekan for masterutdanningen, Norges Handelshøyskole

Detaljer

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE Skala og retningslinjer Karakterskalaen løper fra A til

Detaljer

Utfordringer med de to karakterskalaene.

Utfordringer med de to karakterskalaene. Utfordringer med de to karakterskalaene. Karakterbeskrivelse av D og E uegnet for profesjonsutdanningene? Behov for nasjonal samordning av krav til bestått når skalaen B/IB velges brukt? Unni Vågstøl,

Detaljer

Utdanningsutvalget (UU)

Utdanningsutvalget (UU) Utdanningsutvalget (UU) Orientering i forbindelse Nasjonalt studieadministrativt seminar for realfag og teknologi ved Ui0 13.-14.04.2015 Ved leder Arvid Aanstad UiT Norges arktiske universitet Takk til

Detaljer

UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger

UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger INVITASJON TIL ETABLERING AV PANEL G: utdanning til BARNEVERNSPEDAGOG, SOSIONOM OG VERNEPLEIER Kort om interesseorganisasjonen Universitets-

Detaljer

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Automatisk utstedelse av vitnemål for bachelorgraden Tilråding:

Detaljer

Felles forståelse av det nye karaktersystemet - etablering av referansepaneler

Felles forståelse av det nye karaktersystemet - etablering av referansepaneler Vår dato: Vår referanse: 05.01.2004 03/117-6 Deres dato: Deres referanse: De nasjonale fakultetsmøtene Saksbehandler: Guri Bakken Felles forståelse av det nye karaktersystemet - etablering av referansepaneler

Detaljer

Rapport fra karakterpanel F:

Rapport fra karakterpanel F: UHRs karakterundersøkelse 2013: Rapport fra karakterpanel F: Bachelor i ergoterapi Bachelor i fysioterapi Desember 2013 Rapport fra karakterpanel F Ergoterapi- og fysioterapiutdanningene i Norge Denne

Detaljer

VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR SIVILINGENIØRFAKULTETENE

VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR SIVILINGENIØRFAKULTETENE NTNU Forvaltningsutvalget for Norges teknisk-naturvitenskapelige sivilingeniørutdanningen universitet ved NTNU 5. 10. 2005/KEM/OF/ÅS og GB (FUS) VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren 2013. Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet

Karakterbruk i UH-sektoren 2013. Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet Karakterbruk i UH-sektoren 2013 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet 2 Kapitteloversikt I Innledning 1 Bakgrunn 1.1 Analysegruppen 1.2 Premisser for bruk av karakterskalaen

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Karakterrapport for 2008 for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon

Karakterrapport for 2008 for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon NRØA Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning Karakterrapport for 2008 for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon Rapporten er utarbeidet av arbeidsutvalget for NRØA på basis av offisiell

Detaljer

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Dr. ing. Mette Mo Jakobsen Seniorrådgiver UHR uhr@uhr.no www.uhr.no Internasjonalisering NOKUTs evaluering www.uhr.no uhr@uhr.no Intensjon

Detaljer

Eksamensformer og prestasjoner

Eksamensformer og prestasjoner UiO: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Eksamensformer og prestasjoner Dagsseminar om papirløs eksamen. Trondheim 17. november 2014 Ketil Mathiassen Universitetet i Oslo. Det untdanningsvitenskapelige

Detaljer

Arbeidsmarkedet for ingeniører 2005. Rapport fra MMI v/terje Svendsen April 2005

Arbeidsmarkedet for ingeniører 2005. Rapport fra MMI v/terje Svendsen April 2005 Arbeidsmarkedet for ingeniører 2005 Rapport fra MMI v/terje Svendsen April 2005 Bakgrunn, formål og metode Formålet med undersøkelsen var å kartlegge kjennskapen til NITO samt å kartlegge noen holdninger

Detaljer

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Om harmonisering av karaktersetting av mastergradsoppgaver innenfor realfag Prof. Carl Henrik Görbitz, Kjemisk institutt, UiO Gardermoen

Detaljer

KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013. Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne

KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013. Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013 Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne Analysegruppen 2013 2014 Gunnar Bendheim, HiST Svein Gladsø, NTNU Grete Lysfjord, UiN Per Manne, NHH (leder) Kirsti

Detaljer

NOKUTs oppsummeringer Nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi for sykepleierutdanningene

NOKUTs oppsummeringer Nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi for sykepleierutdanningene NOKUTs oppsummeringer Nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi for sykepleierutdanningene Mars 216 NOKUTs arbeid skal bidra til at samfunnet har tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning

Detaljer

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning?

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Noe om læringsmål,

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 Til: Styret Fra: Rektor Om: Gjentak av bestått eksamen N O T A T Tilråding: Styret vedtar endring i Forskrift

Detaljer

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK.

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Studie- og forskningsdirektør Gunn Rognstad 19.3.2015 2 INNHOLD 1) Høgskolen i Gjøvik: Studietilbud 2015. 2) Y-vei ved Høgskolen i Gjøvik 3) Andre Y-veitilbud

Detaljer

Arbeidsplan for Nasjonalt råd for teknologis utdanning (NRT)

Arbeidsplan for Nasjonalt råd for teknologis utdanning (NRT) Arbeidsplan for Nasjonalt råd for teknologis utdanning (NRT) 2010 2011 Arbeidsplanen er blitt til etter en prosess hvor rådet har bestemt hvilke punkter som skal med i planen. Planen er for hele NRT og

Detaljer

Møtedato: 28.08.2014 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg

Møtedato: 28.08.2014 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg Møtedato:.0.01 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg STi-sak /1 Opptak til NTNU Vedlegg NIFU rapport /00 UHR rapport «Internasjonale søkere til masterutdanninger

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45. UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Ingrid-Jannicke Aandahl Edgar Hansen KARAKTERPANEL D; RADIOGRAFUTDANNINGENE I NORGE

Ingrid-Jannicke Aandahl Edgar Hansen KARAKTERPANEL D; RADIOGRAFUTDANNINGENE I NORGE 0 Ingrid-Jannicke Aandahl Edgar Hansen KARAKTERPANEL D; RADIOGRAFUTDANNINGENE I NORGE Karakterstatistikk 2008-2012 1 Karakterpanel D; Radiografutdanningene i Norge Karakterstatistikk 2008 2012 FORORD Universitets-

Detaljer

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET 1 UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET Fastsatt av Utdanningsutvalget 23.03.2006 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 07.12.2005 45. Endringer vedtatt

Detaljer

1 Tallene er hentet fra www.samordnaopptak.no.

1 Tallene er hentet fra www.samordnaopptak.no. Samordna opptak 2015: Spansk og tysk fortsetter å øke, fransk og mindre underviste språk går ned Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 4/2015 Samordna opptak (SO) 1 har publisert søkertallene

Detaljer

Generelle karakterbeskrivelser for UH-sektoren

Generelle karakterbeskrivelser for UH-sektoren Generelle karakterbeskrivelser for UH-sektoren Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet Avlevert 10 12 08 1. Innledning Utdanningsutvalget i Universitets- og høgskolerådet

Detaljer

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo "Administrative utfordringer ved innføringen av to grunnskolelærerutdanninger" Nasjonalt studieadministrativt seminar 2013 Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo Om Følgegruppen for lærerutdanningsreformen

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for biologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester

Detaljer

Referat fra møte i UHRs arbeidsgruppe for karakteranalyse, onsdag 13.03.2013 Kl 11 ca 1500 i UHR. Pilestredet 46, 6. etasje. M20

Referat fra møte i UHRs arbeidsgruppe for karakteranalyse, onsdag 13.03.2013 Kl 11 ca 1500 i UHR. Pilestredet 46, 6. etasje. M20 Tilstede: Asbjørn Bjørnset Grete Lysfjord Per Manne Birgitte Levy (ref. UHR) Forfall: Svein Gladsø Kirsti Margrethe Mortensen Trine Oftedal 13.03.2013 Referat fra møte i UHRs arbeidsgruppe for karakteranalyse,

Detaljer

Y-vei og tresemesterordningen. Evaluering av status og anbefalinger for kvalitetssikring

Y-vei og tresemesterordningen. Evaluering av status og anbefalinger for kvalitetssikring Y-vei og tresemesterordningen Evaluering av status og anbefalinger for kvalitetssikring Rapport fra arbeidsgruppe i NRT, mai 2010 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 1.1 Arbeidsgruppens medlemmer/sammensetning...

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Rapport fra karakterpanel A:

Rapport fra karakterpanel A: UHRs karakterundersøkelse 2013: Rapport fra karakterpanel A: De 5- og 6-årige profesjonsstudiene i Medisin Ernæring Odontologi Psykologi Desember 2013 Universitets- og høyskolerådets karakterundersøkelse

Detaljer

Endringene er i all hovedsak markert med fete skrifttyper som er understreket.

Endringene er i all hovedsak markert med fete skrifttyper som er understreket. Regelverksendringer gjeldende fra og med 01.08.2011. Endringene er i all hovedsak markert med fete skrifttyper som er understreket. OPPTAKSFORSKRIFTEN Ad. 5-4 For opptak til engelskspråklig masterprogram

Detaljer

Årsrapport 2009. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning

Årsrapport 2009. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Årsrapport 2009 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Innholdsfortegnelse 1 NRTs funksjon... 3 2 NRTs medlemmer... 3 3 NRTs arbeidsutvalg og sekretariat... 3 4 Møtevirksomhet... 4 5 Studietur... 4 6

Detaljer

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET J UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions Til UHRs medlemsinstitusjoner med rett til å tildele ph.d. grad Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 11/113-46

Detaljer

1. studenter. 3. administrativt ansatte

1. studenter. 3. administrativt ansatte Bli kjent Hvem er vi og hvem er dere? Hvor mange i salen er 1. studenter 2. forelesere/lærere 3. administrativt ansatte 4. Ingen av delene Hva er en C? Synes du at C er en 1. God karakter 2. Middels god

Detaljer

%-poengmetoden. Et anbefalt verktøy ved sensurarbeid

%-poengmetoden. Et anbefalt verktøy ved sensurarbeid Til lærere og sensorer %-poengmetoden. Et anbefalt verktøy ved sensurarbeid Denne anbefalingen tar utgangspunkt i at alle prestasjoner som skal vurderes og gis en karakter, kan bedømmes innenfor et område

Detaljer

Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen. Kristin F. Hetland Institutt for data- og realfag Høgskolen i Bergen

Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen. Kristin F. Hetland Institutt for data- og realfag Høgskolen i Bergen Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen Kristin F. Hetland Institutt for data- og realfag Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bergen 6700 studenter og 660 ansatte Bachelor programmer 3 år Masterprogrammer

Detaljer

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 1: Allment om gradene Det teologiske Menighetsfakultet tildeler gradene bachelor,

Detaljer

Rift om studieplassene i utradisjonelle språkfag Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2014

Rift om studieplassene i utradisjonelle språkfag Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2014 Rift om studieplassene i utradisjonelle språkfag Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2014 Samordna opptak (SO) 1 har publisert søkertallene for studieåret 2014-15. Tallene viser at

Detaljer

Karakterrapport for 2014 Vedtatt av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) 13. oktober 2014

Karakterrapport for 2014 Vedtatt av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) 13. oktober 2014 Karakterrapport for 2014 Vedtatt av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) 13. oktober 2014 Bakgrunn UHR har etter innføring av bokstavkarakterskalaen gjennomført årlige karakterundersøkelser.

Detaljer

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov Studenttingssak 21/10 Utsatt eksamen Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken Møtedato: 15.04.10 Saksbehandler: Nemanja Trecakov STi-sak 21/10 Utsatt eksamen Vedlegg Paragraf 28.1 i Studiehåndbok_Teknologistudier_2009

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Forkurset hva er det formelt?

Forkurset hva er det formelt? Forkurset hva er det formelt? Ikke under UH-loven Ikke under opplæringsloven (Ikke under fagskoleloven eller voksenopplæringsloven) Ingen egen forskrift fastsatt av departementet. Nevnt i opptaksforskriften

Detaljer

Rapport om sensurordningene innen høyere utdanning - høring

Rapport om sensurordningene innen høyere utdanning - høring 1 av 5 Vår dato Vår saksbehandler Olve Hølaas, tlf. 7341 2562 Deres dato Deres referanse olve.holaas@hist.no 09.03.2015 14/271-29 Universitets- og høgskolerådet Stortorvet 2 0155 OSLO Rapport om sensurordningene

Detaljer

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ 1 Høringsnotat Oslofjordalliansens ingeniørutdanning - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ Arbeidsgruppe utdanning i pilotprosjekt teknologi 3.11.09 2 Innholdsfortegnelse I. Premisser

Detaljer

UTKAST Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

UTKAST Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Sak 2015/10807 UTKAST Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Fastsatt av Styret ved NTNU. med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-9

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Studieprogram B-ELE-YVEI, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 19.feb.2013 12:01:43 Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Det norske karaktersystemet. land. Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN

Det norske karaktersystemet. land. Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN Det norske karaktersystemet og karaktersystemer i andre land Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN Delrapport fra UHRs analysegruppe v/asbjørn Bjørnset Oversikt over

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansen består av Universitetet for miljøog biovitenskap, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Østfold www.teknologi.no

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til

Detaljer

Petroleum Engineering - Master of Science Degree Programme

Petroleum Engineering - Master of Science Degree Programme Studieprogram M-PETENG, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Petroleum Engineering - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av:

Detaljer

Hvordan vi gjør det i Vestfold

Hvordan vi gjør det i Vestfold Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Anne Kari Botnmark Studieleder Høgskolen i Vestfold, avdeling for realfag og ingeniørutdanning Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Bakgrunn

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak.

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Behandlet i Programstyret for master i teknologi 04.12.2003 i sak IMAT 05-03. Fastsatt av Studieutvalget

Detaljer

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør Avdeling for Ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Bergen (HiB) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) Norges Handelshøyskole (NHH) Sivilingeniørutdanning i Bergen

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Felles fagmøte Ingeniørfaglig innføring/samfunnsfag

Felles fagmøte Ingeniørfaglig innføring/samfunnsfag 15.9.2011 Til utdanningsinstitusjoner som gir treårig bachelorutdanning i ingeniørfag Invitasjon Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Felles fagmøte Ingeniørfaglig innføring/samfunnsfag tirsdag 25.10. onsdag

Detaljer

Eksamensforskrift, Krigsskolen Fastsatt av sjefen ved Krigsskolen, gjeldende fra 1/8-07

Eksamensforskrift, Krigsskolen Fastsatt av sjefen ved Krigsskolen, gjeldende fra 1/8-07 Eksamensforskrift, Krigsskolen Fastsatt av sjefen ved Krigsskolen, gjeldende fra 1/8-07 1. Virkeområde Denne forskriften gjelder for utdanningen på Krigsskolen. Eksamen i emner/fag som ikke inngår i bachelorgrader

Detaljer

SAK ingeniørutdanning og MNT-SAK Nyhetsbrev

SAK ingeniørutdanning og MNT-SAK Nyhetsbrev SAK ingeniørutdanning og MNT-SAK Nyhetsbrev Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) er ett av fire nasjonale råd under Universitets- og høgskolerådet. NRT har som oppgave å samordne og styrke norsk

Detaljer

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-BYUTV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-ELEKTRO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:37 Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger:

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger: Pressemelding Dato: 3. februar 2015 Studentene fortsatt ikke fornøyde oppfølgingen Norske studenter er i snitt fornøyde eget studieprogram, men det er store variasjoner mellom ulike utdanninger og institusjoner.

Detaljer

FORSKRIFT OM OPPTAK TIL STUDIER VED NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU).

FORSKRIFT OM OPPTAK TIL STUDIER VED NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU). SIDE 504 FORSKRIFT OM OPPTAK FORSKRIFT OM OPPTAK TIL STUDIER VED NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU). Fastsatt av styret ved NTNU 7. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr.

Detaljer

Regler for avslutning av Masterstudiet i realfag ved Institutt for kjemi

Regler for avslutning av Masterstudiet i realfag ved Institutt for kjemi Regler for avslutning av Masterstudiet i realfag ved Institutt for kjemi Innhold Formål Veiledende retningslinjer for avslutning av masterstudiet ved Institutt for kjemi, NTNU Utdrag fra Forskrift om studier

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

Rapport fra karakterpanel B, farmasiutdanningene i Norge:

Rapport fra karakterpanel B, farmasiutdanningene i Norge: UHRs karakterundersøkelse 2013: Rapport fra karakterpanel B, farmasiutdanningene i Norge: Utdanning til provisorfarmasøyt Utdanning til reseptarfarmasøyt Endelig rapport levert august 2013 Rapport fra

Detaljer

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding:

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding: NTNU S-sak 5/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.03.2015 RE/AMS Arkiv: 2015/1542 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur

Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur Notat NOTAT Til: Styret Fra: Senterleder Sakstype: Orienteringssak Saksnr: O-sak 4 Møtedato: 21.10.2013 Notatdato: 14.10.2013 Saksbehandler:

Detaljer

Veileder til levering og godkjenning av rapporteringsdata til DBH

Veileder til levering og godkjenning av rapporteringsdata til DBH Veileder til levering og godkjenning av rapporteringsdata til DBH Innledning Det er i årets versjon av dataleveringstjenesten lagt til rette for et nytt opplegg der institusjonene gjennomgår og godkjenner

Detaljer

UHRs karakterundersøkelse 2013:

UHRs karakterundersøkelse 2013: UHRs karakterundersøkelse 2013: RAPPORT FRA PANEL G: - utdanning til barnevern - utdanning til sosialt arbeid - utdanning til vernepleie - utdanning til velferdsfag Levert 11.februar 2014 UHRs karakterundersøkelse

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2

Detaljer

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing.

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

NOKUTs veiledning til fagskolereglement

NOKUTs veiledning til fagskolereglement NOKUTs veiledning til fagskolereglement 26. august 2013 Tilbyder må ha et reglement som omfatter utdanningstilbudet. Reglementet skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter. Reglementet skal

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-KONMAT, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:13:22 Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør

Detaljer

Karaktersetting i etterkant av Kvalitetsreformen endringer i strykprosent

Karaktersetting i etterkant av Kvalitetsreformen endringer i strykprosent ARBEIDSNOTAT 36/25 Elisabeth Hovdhaugen Karaktersetting i etterkant av Kvalitetsreformen endringer i strykprosent NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, 167 Oslo Arbeidsnotat

Detaljer

Enheter, funksjonsfordeling, roller og oppgaver i den nye organiseringen av det helse- og sosialfaglige området i UHR

Enheter, funksjonsfordeling, roller og oppgaver i den nye organiseringen av det helse- og sosialfaglige området i UHR Enheter, funksjonsfordeling, roller og oppgaver i den nye organiseringen av det helse- og sosialfaglige området i UHR Hensikten med dette notatet er å gi medlemmene og observatørene, samt andre relevante

Detaljer

Rapport for Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning 2005

Rapport for Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning 2005 Rapport for Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning 2005 1 Innhold 1. Rammene for arbeidet i NRØA 3 2. Rådet og arbeidsutvalget 4 3. De viktigste sakene 5 3.1 Oppfølging av Kvalitetsreformen

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering.

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering. Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.05.12 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim 2012/287 SØKERTALL 2012 Saken i korte trekk Årets søkertall i nasjonalt opptak (NOM) viser en økning

Detaljer