Karakterundersøkelsen Rapport fra Nasjonalt fagråd for kjønnsforskning 1 Innledning
|
|
- Tone Dahle
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Karakterundersøkelsen Rapport fra Nasjonalt fagråd for kjønnsforskning 1 Innledning 1.1 Utarbeidelse av rapporten Fagrådet for kjønnsforskning har utarbeidet rapporten. Den bygger på notat og muntlig rapport fra en ekstern kommisjon oppnevnt av fagrådet, og diskusjoner i fagrådet. 1.2 Problemstillinger i rapporten Fagrådet valgte å fokusere karaktersetting av tverrfaglige masteroppgaver i kjønnsforskning, jfr. problemstillingen «Bruken av karakterskalaen på masterarbeid. Undersøkelse av inntil 10 masterarbeid» (brev fra UHR mars 2014). Institutt for tverrfaglige kulturstudier/senter for kjønnsforskning (SKF) ved NTNU har tilbudt en mastergrad - Master i tverrfaglige kultur- og kjønnsstudier siden , mens graden Master in Gender Studies er relativt ny ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO. MAoppgavene inngår i 2-årige program som er tverrfaglige. 2 På grunnlag av innspill fra kommisjonen valgte fagrådet å diskutere følgende del-problemstillinger: Hvordan er karakterskalaen brukt? Synes bedømmingen riktig og rettferdig? Hvordan fungerer karakterbeskrivelsen? Hvilke spesielle utfordringer er knyttet til tverrfaglighet? Hvordan er forholdet mellom sofistikert teori og analytisk kompetanse? 1.3 Arbeidsmåte I bestillingen fra Universitets- og høgskolerådet ble det anbefalt å benytte karakterdata fra Det viste seg å være vanskelig å oppfylle slik at utvalget av masteroppgaver fra de to institusjonene er gjort på forskjellig måte (se under pkt. 2.2). 1 H ble dette endret til Master i likestilling og mangfold. 2 Tverrfaglig betyr i denne sammenheng flere ting: pensum består av tekster fra kjønnsforskning i ulike disipliner, studentene rekrutteres både fra BA i kjønnsstudier, andre BA-program forutsatt at de har minst 30 studiepoeng i kjønnsstudier og BA program i humaniora og samfunnsvitenskap uten kjønnsstudier, foreleserne har i all hovedsak sin akademiske opplæring fra andre disipliner enn kjønnsstudier, sensorene har oftest sin bakgrunn i andre disipliner enn kjønnsstudier. De to siste punktene har sammenheng med at kjønnsstudier som disiplin har en kort historie i Norge. 1
2 Fagrådet valgte å oppnevne en ekstern kommisjon bestående av to medlemmer til å vurdere og sette karakter på de utvalgte masteroppgaver. De to medlemmene kom fra hhv. NTNU og Høgskolen i Oslo og Akershus. Ingen av dem har vært foreleser, veileder eller sensor ved de to masterprogrammene. Kommisjonen ble oppnevnt og skulle levere sitt notat til Fagrådet innen medio oktober Kommisjonen bestemte seg for at begge medlemmene skulle lese alle oppgavene og bedømme dem individuelt, for så å ha en felles vurdering med karakter etter skalaen A-F. Kommisjonen var ukjent med hvilke karakterer som ble gitt ved ordinær sensur. Kommisjonen har skrevet et notat hvor det er redegjort for bedømmelseskriteriene som kommisjonen benyttet og det er gitt en begrunnet vurdering av alle masteroppgavene. I notatet gir kommisjonen til slutt en vurdering av sitt resultat, samt anfører en del punkter til drøfting. Kommisjonen presenterte notatet gjennom en muntlig redegjørelse i Fagrådets møte 24.oktober Den konkrete undersøkelsen 2.1. Om problemstillingene a) Hvordan er karakterskalaen brukt? Hvordan er karakterskalaens spenn brukt i ordinær sensur og av kommisjonen? Hvis skalaen er lite brukt, hva kan være grunnen og hvilke konsekvenser kan det ha? b) Hvordan kan bedømmingen bli riktig? En sammenligning av karakterfastsettingen i sensur og av kommisjonen kan gi en indikasjon på om bedømmelsen er riktig og rettferdig eller ikke. c) Hvordan fungerer karakterbeskrivelsen? Er karakterbeskrivelsene egnet til å honorere masteroppgavene entydig langs én dimensjon? Hvis flere dimensjoner, som kunnskapsbidrag og tekstlig øvingsoppgave, er vektingen mellom dem presisert? d) Utfordringer knyttet til tverrfaglighet. Tverrfaglighet stiller både studenter og lærere overfor spesielle utfordringer: Mange av studentene har en BA-grad som er forankret i disiplinfag, og har dermed opplæring i disiplinenes faglige idealer, normer og standarder. De fleste sensorer har en disiplinbasert grad. I varierende grad har de sin praksis fra undervisning (og forskning) i 2
3 tverrfaglige kjønnsstudier. Kan disse forholdene komplisere karakterfastsettingen? Hvordan samsvarer kompetansekrav til studentene med deres faglige forutsetninger? Hvordan forholder sensorene seg til forholdet mellom disiplinfag og tverrfaglighet? e) Forholdet mellom sofistikert teori og analytisk kompetanse. Tverrfaglige kjønnsstudier er kjennetegnet av sofistikerte teoridannelser, som også avspeiles i pensum. God forskning på feltet viser hvordan analyser er gjennomført; hva slags teori(er) de er beriket av. Er det godt samsvar mellom studentenes teoretiske kunnskaper og analytiske ferdigheter? 2.2 Materiale og datakilder Rapporten bygger på kommisjonens analyse av 8 masteroppgaver levert og bedømt i årene ved SKF/ NTNU og STK/UiO. Ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier/skf ble det plukket ut fire oppgaver innenfor årene ut fra karakter, to oppgaver som hadde fått karakteren A, en med karakteren B og en med karakteren C. Valget var dels begrunnet med karakterspredning, dels å få vurdert bruk av karakteren A. Utvalget ble foretatt av administrativt personale som ikke har spesifikt kjennskap til oppgavene. Ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ble det valgt ut fire oppgaver fra STKs første MA-kull i 2013, to med karakteren B og to med karakteren C. Ingen oppgaver ved STK har fått karakteren A. Begge masterprogrammene bruker karakterskalaen A-F. Kommisjonen fikk tilsendt institusjonenes karakterbeskrivelser og følgebrev til sensorer og utførte blindsensur på oppgaver ingen i kommisjonen hadde sensurert tidligere. På bakgrunn av dette utarbeidet de et notat og framla en grundig rapport i møte med Fagrådet. Fagrådets diskusjoner, samt en diskusjon av utvalgte problemstillinger i STKs programråd, danner utgangspunktet for resultater, vurderinger og forslag til tiltak Resultat Karakterbeskrivelser og følgebrev til sensorer legger vekt på om studenten demonstrerer evne til å behandle et avgrenset tema på en faglig holdbar, gjennomtenkt og presis måte. Masteroppgaven skal utgjøre et selvstendig arbeid av forskningskarakter. Den skal konsentrere seg om en avgrenset, forskbar problemstilling, og være basert i et 3
4 empirisk materiale som foreliggende tekster, egne observasjons- og /eller intervjudata, foreliggende intervjudata, statistikk m.m. Begrunnelser for datavalget bør foreligge. Det samme bør en teoridiskusjon/litteraturgjennomgang i tillegg til selve analysen av et empirisk materiale. Kommisjonen la følgende sjekkliste til grunn: Er problemstillingen forskbar, klar og presis? Er problemstillingen i dialog med valgt teori? Er den anvendte metoden formålstjenlig med hensyn til problemstillingen? Er behandlingen av faglitteraturen fyllestgjørende, oppdatert og relevant? Er framstillingen logisk oppbygd, og er det sammenheng mellom de forskjellige delene av oppgaven? Er analyseresultatene og konklusjonene rimelige og konsistente med det framlagte data- eller kildematerialet, og har analysen sammenheng med valgt teori og metode? Resultatet av kommisjonens vurderinger: Oppgave Opprinnelig Kommisjonens Kommentar karakter vurdering 1 A C Stor diskrepans sensur/kommisjon 2 B 1: D 2: B Intern uenighet i panel 3 A C Stor diskrepans sensur/kommisjon 4 B C Diskrepans sensur/kommisjon 5 C C 6 B B (?) Ett kommisjonsmedlem i tvil 7 C C 8 C C 4
5 Det er særlig tre forhold som utpeker seg. For det første viser tabellen at det var diskrepans mellom kommisjonens vurderinger og opprinnelig sensur i 3 oppgaver (oppgave 1, 3, 4). Det som trer fram i kommisjonens vurderinger som fellestrekk av de tre oppgavene er at det er særlig svakheter i den empiriske analysen. Den tenderer til å bli normativ og uttrykk for studentens meninger mer enn fundert i materialet. Oppgavene viser en teoretisk styrke, men det er ikke godt samsvar mellom teori og empiri i analysene. For det andre var det relativt stor enighet i kommisjonen. Kommisjonen var enige om karaktersetting i 6 av 8 oppgaver, unntak var oppgave 2 og 6. For oppgave 2 var det et sprik fordi styrker og svakheter ble vektet ulikt. Oppgave 6 ble vurdert bare av en av kommisjonens medlemmer da den andre ikke kjente seg kompetent til å gjøre en vurdering. For det tredje fikk de 6 oppgavene karakteren C. Kommisjonen angir at de ikke selv helt kan forklare hvorfor. Disse tre resultatene ble grunnlaget for drøftingen i fagrådet. 3. Drøftinger/vurderinger Fagrådet ser det som positivt at UHR valgte ut Tverrfaglige kjønnsstudier til årets karakterundersøkelse. Dette har bidratt til diskusjoner om viktige spørsmål for fagfeltet. Diskusjonene om de ulike problemstillingene kan oppsummeres slik: Ad a) Den ordinære sensuren viste spredning i bruk av karakterskalaen blant utvalget av oppgaver. Kommisjonens vurderinger ga som resultat at langt de fleste oppgavene (6 av 8) ble bedømt til karakteren C. Utfra en antakelse om at det sannsynligvis er en spredning i kvaliteten på oppgaver bør det gi seg utslag i karakterene. Fagrådet ser følgende som mulige forklaringer på kommisjonens mange C er: Tverrfaglighet er i seg selv en utfordring, og resultatene kan være et resultat av at dette er spesielt krevende, snarere enn av at studentenes evner isolert sett i hovedsak tilsvarer C Kommisjonen kan ha safet i sin bedømmelse fordi kvalitetskriteriene er uklare. Oppgavene var på C-nivå fordi studentene ble «forvirret» av tverrfagligheten i løpet av studiet. 5
6 Programmet tiltrekker seg svake studenter. Noen studenter kan ha lavere ambisjoner enn å få A eller B og har lagt opp arbeidet med sikte på en ståkarakter. Det er observert at studenter gjerne venter til sitt siste semester før de begynner å skrive oppgaven. Da er det sent å lære seg det praktiske håndverket det er å analysere. Ad b) Riktig og rettferdig vurdering må sees i sammenheng med evalueringsprosessen. Kommisjonen bemerket at det var sprik mellom ordinær sensur og kommisjonens vurdering i 3 av 8 oppgaver, og at det var sprik internt i kommisjonen i 2 oppgaver. Fagrådet mener at: Karakterfastsetting bør være en kollektiv prosess som bidrar til å sette standarder ved at det brukes mer enn en sensor. Slik er det ikke på lavere nivå, mens MA-oppgaver alltid vurderes både av en intern og en ekstern sensor. Det kan likevel være et problem å finne uhildede sensorer fordi feltet er lite. Riktig og rettferdig vurdering bør også sees i sammenheng med valg av sensorer. Velges sensorer ut fra oppgavens tema, hvilken disiplin den ligger mest opp til eller/og hvilken analysetradisjon den representerer? Ad c) Sensurkriterier. Skal en MA-oppgave i tverrfaglig kjønnsforskning bedømmes som tekstlig øvingsoppgave eller utfra hva den bidrar med til ny kunnskap, eller begge deler? Kommisjonen observerte at sensurkriteriene primært legger til grunn at masteroppgaven skal gi studenten praktisk øvelse i å gjennomføre et forskningsarbeid (følgebrev til sensorene SKF). Fagrådet erkjenner at: kriteriene som er i bruk har ikke i tilstrekkelig grad tatt hensyn til kvalifikasjonsrammeverket som er utviklet spesielt for tverrfaglige kjønnsstudier. Kriteriene tar heller ikke hensyn til at noen oppgaver har anvendte ambisjoner. 6
7 Ad d) Tverrfaglighetenes utfordringer. Fagrådet påpeker at utfordringer forbundet med tverrfaglighet ikke kun gjelder sensurarbeid, men er en utfordring for feltet som sådan. De fleste etablerte forskere i feltet har en annen disiplin enn kjønnsstudier som akademisk opplæring. Et spørsmål er om dette innebærer at studenter bedømmes utfra en dobbelt-faglighet? Vår erfaring er at dette ikke skjer, dvs. at det er stor enighet mellom oss som veileder/sensurerer uavhengig av fagbakgrunn. Et annet spørsmål er om feltet heller bør satse mer på BA-grad i stedet for å tilby mastergrad til studenter som har sin BA-grad i en disiplin. Det er ulike opptakskriterier ved de to undersøkte institusjonene. I den ene kreves kun BA-grad i humaniora eller samfunnsvitenskap, i den andre kreves minst 30 studiepoeng i kjønnsstudier. Likevel framkom ingen forskjell i kommisjonens vurdering av oppgaver fra de to institusjonene. Ad e) Forholdet mellom teori og analyse De vurderte oppgavene bærer preg av kjennskap til sofistikert teori, men også av en svakere sammenheng mellom teori og empirisk analyse. Dette gjelder både oppgaver som ligger nært opp til humanistiske og til samfunnsvitenskapelige fag. Fagrådet mener det er viktig at studentene lærer å gjennomføre og gjøre rede for sammenhengen mellom materiale, teori og analyser, noe som også inngår i læringsmålene ved de to masterprogrammene. Et spørsmål som ble tatt opp er om den mest avanserte teoriens plass i undervisningen forut for at studentene skal forholde seg til empiri og virkelighet. Det kan være hensiktsmessig å justere ned krav og forventninger til avansert teori uten at dette går ut over studentenes evne til å ivareta kritiske perspektiv. Spørsmålet om forholdet mellom teori og empiri gjelder ikke nødvendigvis for alle oppgaver. Oppgaver som bygger på for eksempel filosofiske tradisjoner gjør ikke det. 4. Utfordringer/forslag til tiltak 7
8 De utfordringene som det bør jobbes videre med er: Sensurkriteriene: De bør i større grad reflektere fagspesifikke kompetansekrav. Analytisk kompetanse bør vektlegges tydelig. Sensurkriteriene bør også inneholde generelle krav, slik som å forholde seg til annen forskning på feltet, etterprøvbarhet og referanser. Det må også tas hensyn til at ikke alle oppgaver består i å anvende teoretiske perspektiver på empirisk materiale. Analytiske ferdigheter: Veiledere og studenter bør tidlig informeres om sensurkriteriene. Undervisning og veiledning bør legge mer vekt på analytisk kompetanse Studenter bør oppfordres til å reflektere over forholdet mellom «å bruke teori xx» og «å være inspirert av teori xx». Mest mulig rettferdig og riktig vurdering: Sensorer bør i størst mulig grad gjenspeile oppgavens fag/analysetradisjon i tillegg til tema. Tverrfaglighetens utfordringer: Diskutere betydningen av kjønnsforskning som tverrfaglig disiplin versus som dobbelt-disiplinært fagfelt. 8
Sensorveiledning Masteroppgave i voksnes læring og Masteroppgave i rådgivning
1 av 5 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap Dato: 09.01.2012 Sensorveiledning Masteroppgave i voksnes læring og Masteroppgave i rådgivning
DetaljerRETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3950 MASTEROPPGAVE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG SAMFUNN GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05.
RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3950 MASTEROPPGAVE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG SAMFUNN GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05.2016) I. Formelle kriterier Forkunnskapskrav for å kunne avlegge
DetaljerRETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU ( )
RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3900 - MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05.2016) I. Formelle kriterier Forkunnskapskrav for å kunne avlegge eksamen i GEOG3900: fullført
DetaljerLæringsutbytte og vurderingskriterier
Læringsutbytte og vurderingskriterier Mot slutten av høstsemesteret 2018 oppnevnte instituttleder en arbeidsgruppe for å se på læringsutbyttebeskrivelser og vurderingskriterier for bacheloroppgaven (STV3090)
DetaljerTilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo
Tilsynssensors Årsrapport Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Av Førsteamanuensis Eldar Bråten Institutt for sosialantropologi Universitetet i Bergen 20. april 2010
DetaljerRETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI INSTITUTT FOR GEOGRAFI, NTNU ( )
RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3900 - MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI INSTITUTT FOR GEOGRAFI, NTNU (01.04.2019) I. Formelle kriterier Forkunnskapskrav: For å kunne avlegge eksamen i GEOG3900 kreves
DetaljerOrientering til medlemmer i kommisjoner for mastergradsoppgaver ved Masterprogrammet i organisasjon, ledelse og arbeid
Universitetet i Oslo Orientering til medlemmer i kommisjoner for mastergradsoppgaver ved Masterprogrammet i organisasjon, ledelse og arbeid Eksamenskommisjonen koordineres av intern sensor om ikke annet
DetaljerRapport fra karakterpanel for Master i realfag
Felles seminar og råds- og fakultetsøte UHR, NRT og NFmR Tromsø 12-13 november 2015 Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt UiO Panelets medlemmer: Carl Henrik
DetaljerNasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap
Nasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap 1. Sammensetning og mandat Nasjonalt fagråd oppnevnte 9. Mars 2006 en komité som skal vurdere forskjellige sider av betydning
DetaljerInnføring av nye karakterbeskrivelser for masteroppgaver
Innføring av nye karakterbeskrivelser for masteroppgaver I 2003 ble dagens bokstavkarakterskala innført. Skalaen går fra A til F, og karakterene er kvalitativt beskrevet. I årene etter at denne karakterskalaen
DetaljerSENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved
SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Matematisk institutt Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester 2012 Innhold Mål og målgruppe... 2 Om sensorveiledningen...
DetaljerKARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE
KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE Universitets- og høgskolerådet (UHR), Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt) 1/8/2012 2 Contents Bakgrunn...2
DetaljerSENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved
SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for fysikk og teknologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet Sensorveiledning for Praktisk-pedagogisk utdanning og profesjonsfaglige emner i Lektorprogrammet høsten 2017 Generelt
DetaljerMN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven
MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven 27.02.17 Knut Mørken, Ragnhild Kobro Runde, Tone Skramstad BAKGRUNN OG DISKUSJONSPUNKTER Vi er pålagt å gi masteroppgaven en emnebeskrivelse.
DetaljerTilsynssensors Årsrapport Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo
Tilsynssensors Årsrapport 2011 Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Av Førsteamanuensis Eldar Bråten Institutt for sosialantropologi Universitetet i Bergen 14. januar
DetaljerFagskolen i Troms, Avdeling Tromsø. Gjelder fra:
Sensorveiledning for eksamen Utgave: 1.00 Skrevet av: Una Thijssen Amundsen Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø Gjelder fra: 19.01.2017 Godkjent av: Una Thijssen Amundsen Dok.id.: 2.21.2.3.8 Dok.type: []
DetaljerHar du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F
Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Om harmonisering av karaktersetting av mastergradsoppgaver innenfor realfag Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO Studieutvalget
DetaljerSVMET 1010: Sensorveiledning emneoppgaver høsten 2018
SVMET 1010: Sensorveiledning emneoppgaver høsten 2018 Studentene skal levere to oppgaver, den første basert på observasjoner i felt som kandidaten har selv gjennomført, og den andre på intervju som kandidaten
DetaljerSENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved
SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for biologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester
DetaljerBokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06. Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen
Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06 Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen Per Manne 29.10.2007 Forutsetninger Absolutt skala med utgangspunkt i generelle kvalitative beskrivelser vedtatt
DetaljerSTUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning
DetaljerTenk deg at du skal gjøre en undersøkelse av bruken av databehandleravtaler (jf. PVF art. 28) i en liten norsk kommune:
Eksamensoppgave med sensorveiledning FINF4022 Forskningsmetoder innen forvaltningsinformatikken, V-9 Hjemmeeksamen, 3. mai kl. 0.00 5. mai kl. 5.00 Tenk deg at du skal gjøre en undersøkelse av bruken av
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021,
DetaljerSensorveiledning for masteroppgaver ved Institutt for fysikk
1 av 13 Sensorveiledning for masteroppgaver ved Gjelder for følgende studieprogram MTFYMA Sivilingeniør i fysikk og matematikk (1 semester - 30 studiepoeng) MTNANO Sivilingeniør i nanoteknologi (1 semester
DetaljerSENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver i meteorologi og oseanografi ved
SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver i meteorologi og oseanografi ved Geofysisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
DetaljerKULTURMINNEFORVALTNING
Kulturminneforvaltning 165 KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminner er materielle og immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet i nær eller fjern fortid. De er kilder til kunnskap og opplevelse for
DetaljerSTUDIEPLAN. Master i pedagogikk. 120 studiepoeng. Studiested: Tromsø. Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15.desember 2018.
STUDIEPLAN Master i pedagogikk 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15.desember 2018. Gyldig fra og med oppstart høst 2019 2 Navn på studieprogram Bokmål: Master
Detaljer120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.
Studieplan Masterprogram i veiledningspedagogikk studieplan Navn Oppnådd grad Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Masterprogram i veiledningspedagogikk Masterprogram i rettleiingspedagogikk
DetaljerImplementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO. Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO
Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO 21.03.2014 Hva sier en topptung karakterfordeling om lærestedet?
DetaljerSensorveiledning: SFS20307 Semesteroppgave
Sensorveiledning: SFS20307 Semesteroppgave Krav til besvarelsens form: Semesteroppgaven skal være på minimum 10, maksimum 12 sider. Forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste kommer i tillegg. Linjeavstand
DetaljerVedtatt av NRT Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag
Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag er utarbeidet av Nasjonalt
DetaljerSTUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet
STUDIEPLAN Årsstudium i likestilling og kjønn 60 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Senter for kvinne- og kjønnsforskning Studiested Tromsø Studieplanen er godkjent av «daværende
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
DetaljerStudieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret
www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd vår 2012 Sist revidert av fagansvarlig 01.03.2014 1 Studieprogrammets
DetaljerSensor veiledning, SYKVIT4014 GERSYK
1 Sensor veiledning, SYKVIT4014 GERSYK4202 2019 Det følgende er en presisering av hvilke forventninger som er knyttet til bruken av karakterskalaen ved besvarelser som er av vurderende art. Presiseringen
DetaljerKarakterbruk i UH-sektoren 2014
Karakterbruk i UH-sektoren 2014 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet Innhold 1 Innledning 1.1 Bakgrunn 2 Karakterundersøkelse i kjønnsforskning 2014 2.1 Rapport 2.2 Analysegruppens
DetaljerFAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE
FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE Skala og retningslinjer Karakterskalaen løper fra A til
DetaljerRapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet
Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Norsk matematikkråd satte våren 2006 ned følgende karakterpanel for å vurdere praksis i 2005 ved bruk av det nye karaktersystemet:
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021, SAM3037,
DetaljerOrientering til medlemmer i kommisjoner for mastergradsoppgaver
Universitetet i Oslo Orientering til medlemmer i kommisjoner for mastergradsoppgaver Eksamenskommisjonen koordineres av intern sensor om ikke annet er avtalt. Koordinator avtaler tidspunkt for sensurmøte
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende
DetaljerStudieåret 2012/2013
Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk LSS4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2012/2013 A. FORBEREDELSE, PROSJEKTPLANLEGGING,
DetaljerKarakterbruk i UH-sektoren rapport for Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset
Karakterbruk i UH-sektoren rapport for 2008 Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset Analysegruppa i 2008-09 Asbjørn Bjørnset, Universitetet i Bergen Per Manne, Norges Handelshøgskole Kirsti Margrethe
DetaljerSTUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet
STUDIEPLAN Årsstudium i likestilling og kjønn 60 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Kvinnforsk Studieplanen er godkjent av Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning.
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerStudieåret 2018/2019
UiO/Institutt for spesialpedagogikk Retningslinjer for masteroppgaven SPED4091, SPED4092, SPED4093, SPED4094, SPED4096 Studieåret 2018/2019 PROSJEKTPLANLEGGING OG VEILEDNING... 2 Prosjektplanlegging...
DetaljerKvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg
Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid 13.04.11 v/ Karin-Elin Berg Innhold Hensikten med kvalifikasjonsrammeverk Europeiske rammeverk Utviklingen av et norsk rammeverk Utfordringer 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
DetaljerVidereutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng)
Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Godkjent av høgskolestyret i møte 2. mars 2005 (sak 07/05), Justert april 2013 Postboks 2110, 6402 Molde
DetaljerProgramplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014
Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...
DetaljerPROGRAMSENSORRAPPORT FOR BACHELOR OG MASTER-PROGRAMMENE I PEDAGOGIKK VED UIB
Unn-Doris K. Bæck UiT Norges arktiske universitet Februar 2017 PROGRAMSENSORRAPPORT FOR BACHELOR OG MASTER-PROGRAMMENE I PEDAGOGIKK VED UIB INNLEDNING Dette dokumentet utgjør min første programsensorrapport
DetaljerDet juridiske fakultet Universitetet i Oslo
PMR Dato: 07.11.2014 Deres ref.: Vår ref.: Informasjonsskriv rundt endringer i karakterene på masteroppgaver Saken kom opp som et resultat av diskusjonen som har gått mellom de juridiske fakultetene om
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for
DetaljerStudieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.
www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng
DetaljerSTUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng
STUDIEPLAN Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs 30 studiepoeng Godkjent av leder for Samisk høgskoles forsknings- og studiestyre med vedtaksnotat 18.01.2015. 1 1. Navn på faget Andrespråkspedagogikk-
DetaljerUtforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen
Studentsider Studieplan Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen Beskrivelse av studiet Dette videreutdanningskurset skal bidra til å styrke studentenes kunnskaper, ferdigheter og didaktiske
DetaljerPåbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse Dette studiet vil kunne gjøre
DetaljerStudieåret 2013/2014
Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk LSS4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2013/2014 A. FORBEREDELSE, PROSJEKTPLANLEGGING,
DetaljerHva er greia med akademisk skriving?
Hva er greia med akademisk skriving? Ingeborg Marie Jensen, spesialbibliotekar/skriveveileder Studieverkstedet 5. oktober 2018 Skriving i akademia Foto: UiS Å skrive på en ny måte Bli en del av en faglig
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,
DetaljerMastergradsprogram i sosiologi
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i sosiologi 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret i sosiologi ved Institutt for samfunnsvitenskap den 5. februar 2019 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerFag og nivåspesifikke karakterbeskrivelser for mastergradsoppgaver i biologi
Fag og nivåspesifikke karakterbeskrivelser for mastergradsoppgaver i biologi Forslag utarbeidet av Instituttleder Jarl Giske, UiB Instituttleder Trond Schumacher, UiO Kontorsjef Anne Høydal, UiT Saken
DetaljerEksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser
Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2017 SPR3017 Kommunikasjon og kultur 3 Sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensveiledningen
DetaljerSTUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i
DetaljerStudieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no
dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk
DetaljerKARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013. Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne
KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013 Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne Analysegruppen 2013 2014 Gunnar Bendheim, HiST Svein Gladsø, NTNU Grete Lysfjord, UiN Per Manne, NHH (leder) Kirsti
DetaljerOrientering til medlemmer i kommisjoner for mastergradsoppgaver
Universitetet i Oslo Orientering til medlemmer i kommisjoner for mastergradsoppgaver Eksamenskommisjonen koordineres av intern sensor om ikke annet er avtalt. Koordinator avtaler tidspunkt for sensurmøte
DetaljerSTUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i sosialantropologi er mastergrad/hovedfag
DetaljerUHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger
UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger INVITASJON TIL ETABLERING AV PANEL G: utdanning til BARNEVERNSPEDAGOG, SOSIONOM OG VERNEPLEIER Kort om interesseorganisasjonen Universitets-
DetaljerTermer på Terminus. Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket
Termer på Terminus Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket UHR og NPHs konferanse om kvalifikasjonsrammeverket Bergen 25. 26. januar 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Termer
Detaljer1. Om å skrive mastergradsoppgave ved IØR
1. Om å skrive mastergradsoppgave ved IØR 1.1. Valg av tema Denne katalogen inneholder forslag til temaer for mastergradsoppgaven, innenfor de ulike fagområder og prosjekter som lærere/forskere har ansvaret
DetaljerUtfyllende bestemmelser for mastergraden (120 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige
Små endringer gjort i teksten 23.02.04 for samordning med Master-300 Endringer gjort i teksten 04.12.07 som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL 200702150-11)
DetaljerOrientering til medlemmer i kommisjoner for mastergradsoppgaver i sosiologi
Universitetet i Oslo Orientering til medlemmer i kommisjoner for mastergradsoppgaver i sosiologi 1. Praktisk informasjon om komitéarbeid og eksamen Eksamenskommisjonen koordineres av intern sensor om ikke
DetaljerKursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009
Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene
DetaljerTilsynssensorrapport for bachelorprogrammet Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet, og masterprogram i Forvaltningsinformatikk
Dag Elgesem, professor, dr. philos. Institutt for informasjons- og medievitenskap Universitetet i Bergen Boks 7802 5020 Bergen Dato: 28.09.08 De juridiske fakultet Universitetet i Oslo Postboks 6706 -
DetaljerEksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser
Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 SAM3023 Historie og filosofi 2 For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål SAM3002 Historie og filosofi 2 Eksamensveiledning til sentralt gitt
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN
RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...
DetaljerGenerelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning?
Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Noe om læringsmål,
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1MAFOREB/1 Forebyggende arbeid med utsatte barn, unge og deres familier Forebygging dreier seg om å redusere risikofaktorer i barn og unges liv, samt å styrke familien og de unges
DetaljerStudieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng
0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse
DetaljerSensorveiledninger i samfunnsgeografi
Sensorveiledninger i samfunnsgeografi Som følge av ny lovendring, skal alle eksamener (inkludert muntlige, praktiske og utsatte eksamener) ha sensorveiledninger inne V19. Mange av våre emner har sensorveiledninger
DetaljerStudieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017
NTNU KOMPiS Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål Formålet med utdanningen er å gjøre studentene i stand til å utøve relasjonsbasert klasseledelse på
DetaljerNMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor
NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt
DetaljerKvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen
Implementering av det nye kvalifikasjonsrammeverket Bevissthet rundt bruken av nye læringsutbyttebeskrivelser og sammenheng med undervisnings- og evalueringsformer (Status og videre planer) Kvalitetssikring
DetaljerTillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009)
Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009) I kap 3.5 i karakterrapporten for 2008 ble det varslet at det ville bli utarbeidet
DetaljerStudieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.
dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Obligatoriske emner i Master i barnehageledelse Emnene kan inngå i Master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30
DetaljerNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk,
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, implementering på NTNU og på DMF Det medisinske fakultet, NTNU internt seminar 4. oktober 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen 40 år gammel konstatering, motivasjon
DetaljerSTUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren
STUDIEPLAN Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora,
DetaljerMasterprogrammet i organisasjon og ledelse Utfyllende informasjon om retningslinjer for masteroppgaven: Opptak, gjennomføring og vurdering
Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Masterprogrammet i organisasjon og ledelse Utfyllende informasjon om retningslinjer for masteroppgaven: Opptak, gjennomføring og vurdering 1. Gyldighetsområde
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 1MAFOREB/1 Forebyggende arbeid med utsatte barn, unge og deres familier (våren 2014) Forebygging dreier seg om å redusere risikofaktorer i barn og unges liv, samt å styrke familien
DetaljerSENSORVEILEDNING FOR BACHELOROPPGAVEN
1 SENSORVEILEDNING FOR BACHELOROPPGAVEN DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET 2 1. GENERELL INFORMASJON 1.1 Om sensurarbeidet 1.1.1 Oppnevning I henhold til Forskrift om eksamen ved Universitetet i
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Forebyggende arbeid med utsatte barn og unge Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Emnet et bredt anlagt studium i forbyggende arbeid overfor barn og familier som er i utsatte posisjoner
DetaljerSTUDIEPLAN. Master i Samfunnssikkerhet. 120 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN Master i Samfunnssikkerhet 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av studieutvalget ved Naturvitenskap og teknologi oktober 2017 Gjeldende fra høst 2018 2 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 1508 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2013-2014) Studiestart 15.08.2013 Faglig innhold/læringsutbytte Studiet går over to semestre med
DetaljerVurderings- (eksamens-) former Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Skoleeksamen. Hjemmeeksamen.
Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2017 Bodil og Øyvind Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur
Detaljer