KARAKTERUNDERSØKELSE - PROFESJONSRÅDET FOR DESIGNUTDANNING, 08. oktober 2013 ved Kunsthøgskolen i Oslo, kl

Transkript

1 Organ Møtested Møtedato og tid Profesjonsrådet for designutdanning Kunsthøgskolen i Oslo, styrerommet 08. oktober 2013 KARAKTERUNDERSØKELSE - PROFESJONSRÅDET FOR DESIGNUTDANNING, 08. oktober 2013 ved Kunsthøgskolen i Oslo, kl Tilstede Representanter: Kunsthøgskolen i Oslo Stein Rokseth (råds- og møteleder), Alexandra Mertens (referent) Høgskolen i Oslo og Akershus Eva Strøm, Gunnar H. Gundersen NTNU Casper Boks, Bjørn Baggerud Høgskolen i Gjøvik Ole E. Wattne Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Steinar Killi, Berit Skjærvold Høgskolen i Buskerud Wanda Grimsgaard NSO Sigrid Mæhle Grimsrud, Margrethe Ellstrøm Observatører: Grafill Randi Hobøl Forfall Representanter: Kunsthøgskolen i Oslo Alec A. Howe Kunsthøgskolen i Bergen Mona Larsen, Johan Sandborg Høgskolen i Gjøvik Eivind Arnstein Johansen Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Rachel Trøye Høgskolen i Buskerud Torunn S. Mehus Høgskolen i Østfold Wenke E. Fossen, Elin Gunby Kristensen, Kamil Dursun Høgskolen i Volda Aud Folkestad, Karen Brænne Observatører: UHR Guri Bakken Norsk Form Leif-Verdu-Isachsen Norsk Designråd Benedicte Wildhagen Grafill Dag Stian Solhaug Laska NID Fredrik Jean-Hansen NIL Benedicte Arentz 1

2 AGENDA 12:00-12:45 Lunsj 12:45-13:00 Oppstart: Gjennomgang av program/dagsorden ved Stein Rokseth 13:00-17:00 Workshop: Karakterundersøkelse, ansvarlig Ole E. wattne (Høgskolen i Gjøvik) Aktuelle problemstillinger: 1. Karakterskaler, hvilke brukes og hvorfor? 2. Tilbakemelding, sammenligne institutsjonens tilbakemeldingsregimer 3. Kriterier for vurdering og karaktersetting 4. Vurderingskriterier og karakterskala relatert til kvalifikasjonsrammeverket 5. Andre problemstillinger som gruppene ønsker å vektlegge Aktuelt bakgrunnsstoff, UHRs Karakterrapport for 2012 og KDs forskningsprosjekt om karakterbruk: _k 17:00-17:15 Pause 17:15-18:00 Oppsummering 19:00 Felles middag på Tranen, Waldemar Thranesgate 70 på Alexander Kiellands plass REFERAT 1. Innledning Ole E. Wattne begynte workshopen med en PowerPoint-presentasjon om karakterundersøkelsen. Wanda Grimsgaard fra Høgskolen i Buskerud stilte innledningsvis spørsmål ved hvorfor karakterundersøkelsen var basert på masteroppgaver og ikke bacheloroppgaver, fordi ulik karakterpraksis for bachelor vil gjøre utslag ved opptak på master. Ole E. Wattne opplyser om at det innsendte materialet besto hovedsakelig av Masteroppgaver, og i veldig liten grad av Bacheloroppgaver. Målet med workshopen er å fatte et vedtak om designutdanningene skal ha felles karakterbeskrivelser. 2. Presentasjon av Ole E. Wattne: To begrunnelser for felles karakterbeskrivelser: 1. Intern: felles karakterbeskrivelser for designfagene kan bidra til å sikre rettferdig og likere forvaltning av karakterene og bidra til forutsigbarhet blant studentene og derigjennom styrke fagets seriøsitet. 2. Ekstern: utarbeidelsen av en felles karakterbeskrivelse vil kunne være en måte å sette standarder og kvalitet på, og å bygge en identitet for designfagene. Selv små nyanser i generiske beskrivelser kan være nok til å forsterke identiteten til designfagene og skape forståelse for fagets egenart også utad. Noen konklusjoner fra arbeidet: 2

3 karakterskalaen benyttes variert ved institusjonene og konklusjonen er at det er viktig at muligheten for mangfold i bruk av A-F, bestått/ikke-bestått og kombinasjoner opprettholdes ønsker å gjennomføre en karakterundersøkelsen FØR man endrer karakterbeskivelsene for å ha et bedre grunnlag for endringer dagens workshop dagens karakterbeskrivelser vektlegger begrepene «vurderingsevne» og «selvstendighet» dette er i for seg gode vurderingkriterier også for designfagene, men det kan være behov for flere og mer presise begrep/ kriterier også i en generell beskrivelse for designfagene har vi forslag til endringer og presiseringer? Aktuelle problemstillinger for dagens arbeid: 1. Karakterskalaer, hvilke brukes og hvorfor? 2. Tilbakemelding, sammenligne institusjonenes tilbakemeldingsregimer 3. Vurderingskriterier og karaktersetting 4. Vurderingskriterier og karakterskala relatert til kvalifikasjonsrammeverket 5. Andre problemstillinger som gruppene ønsker å vektlegge Karakterskala i bruk: AHO: Bestått / ikke bestått KHiB: Bestått / ikke bestått KHiO: Bestått / ikke bestått HiOA: A - F (bokstavkarakter) NTNU: A - F (bokstavkarakter) HiBU: A - F (bokstavkarakter) HiØ: A - F (bokstavkarakter) HVO:? HiG: A - F (bokstavkarakter) på master, både bokstav og B / IB på bachelor Nasjonal karakterskala A = fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og grad av selvstendighet. B = meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C = god Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D = nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E = tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og 3

4 selvstendighet. F = ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Egne beskrivelser for bestått/ikke bestått for designfagene? Bør karakterbeskrivelsen utvides med en egen beskrivelse for bestått / ikke bestått? forholdet mellom bokstavkarakterskalaen og bestått / ikke bestått: Hva innebærer «Bestått» tilsvarer det en C eller en E? hvilken status har «bestått»? Forholdet mellom bokstavkarakterskalaen og bestått / ikke bestått: Hva innebærer «Bestått» tilsvarer det en C eller en D? Master og Bachelor dagens undersøkelse (workshop) gjøres på materiale på masternivå MEN, eventuelle endringer i karakterbeskrivelsene vil også gjelde på bachelornivå, så erfaringer herfra bør inkluderes i diskusjonen og eventuelle konsekvenser bør avdekkes og påpekes rettferdighet og likhet i karakterer på bachelornivå er viktig for inntak videre til master Mål for dagen konkludere (vedtak) om designfagene trenger egne, særskilte karakterbeskrivelser konkrete innspill til innhold og spesifisering i egne karakterbeskrivelser for designfagene 3. Diskusjon rundt bordet Karakterskalaer Etter presentasjonen til Ole E. Wattne ble det startet en diskusjon hvor hvilke karakterskaler blir brukt og hvorfor. I diskusjonen blir det tatt opp hva «bestått» og «ikke bestått» innebærer. Berit Skjærvold fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo informerer om at E og F er «ikke bestått» ved AHO. Fagorganisasjonen Grafill opplyser om at noen skoler praktiserer A-C= bestått og D-F= ikke bestått. Under diskusjonen blir det tydelig at det finnes forskjellige rutiner hva er bestått/ikke bestått. Det ikke finnes noen enheltlige retningslinjer. Rådsmedlemmer også gjør oppmerksom på at når studenter får «Bestått» i sin Bacheloreksamen og søker seg videre til Master til norske og utenlandske institusjoner, så betyr «Bestått» automatisk «C» på en gradert karakterskala. Randi Høbol fra Grafill peker på at gradert karakterskala er viktig når studentene ønsker å søke seg til mastergrader ved utenlandske gjesteinstitusjoner. Berit Skjærvold fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo informerer om at skolene har forskjellige opptaksrutiner: 4

5 noen tar opp pga. karakter, andre tar opp på portfolio. Stein Rokseth er meningen at man «beskytter» seg bak bokstavkarakter, mens bestått/ikke bestått krever nøyaktige beskrivelser av arbeidet. Sensorene blir nødt til å skrive en detaljert tilbakemelding til studentene. Steinar Killi fra Arkitektur- og designhøgskolen påpeker at læringsmål og læringsutbytte må formuleres klart til studentene helt fra begynnelsen av. Sensorrapporter krever mer og bedre tilbakemeldinger fra sensorene. Wanda Grimsgaard mener at vurderingskriterier må bli tydlig ovenfor studentene. Det burde innføres felles begrep for bestått/ikke bestått. Steinar Killi fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo stiller spørsmål hvem skal bruke karakterskala? Hvem har nytte av bokstavkarakter eller bestått/ikke bestått? Har utdanningsinstitusjonene som tilbyr et masterstudium behov for nøyaktigere beskrivelser av karakter? Har de behov for mer utdypende karakterbeskrivelser enn det som de får i dag med karakterutskrift? Studentorganisasjonen informerer om når de søker jobb, så leverer de vanligvis et portefølje. Karakter etterlyser bare noen få arbeidsgivere. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo informerer om at det finnes forskjellige systemer i å bruke karakterskala. Bruk av karakterskala ofte gjenspeiler nivået på skolen. På noen skoler er det ikke «lov» å bruke hele skala. 4. Tilbakemelding, sammenligne institusjonenes tilbakemeldingsregimer I følgende runde diskuteres de ulike tilbakemeldingssystmene ved de forskjellige utdanningsinstitusjonene. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo bruker bestått/ikke bestått og det er bare eksterne sensorer som er med på eksamen. Sensorene har 3 uker for å sette seg inn i oppgavene, deretter møtes studenten og sensorer til intervju. Etterpå blir oppgavene presentert offentlig. Et problem er hvordan man fremhever ekstraordinære arbeider når skoler bruker bestått/ikke bestått. Sensuering av studentene også er en vurdering av skolen. AHO informerer om at de bruker bestått/ikke bestått hvorav A-C er bestått, og D-F er ikke bestått. Erfaringen viser at det er vanskeligere å bruke bokstavkarakter enn bestått/ikke bestått. Men vurderingskriterier til studentene må være klare. NTNU, studieprogram industriell design: Studenter leverer et arbeid på 20 uker og de presenterer oppgaven en uke etter innleveringsfrist har levert. Det er 2 sensorer hvorav en er hovedsensor. Begge er eksterne personer. Karakter settes av sensorene, men senere sjekker veiledere om disse stemmer. Veilederen har mulighet for å påvirke 5

6 karakteren. NTNU bruker bokstavkarakterer fra A-F. Bjørn Baggerud opplyser om at de måtte overbevise studentene for at B- karakter blir oppfattet som god karakter. Ifølge Wanda Grimsgaard fra Høgskolen i Buskerud, så praktiseres ulike karaktersystemer i følge SØF-rapport nr. 03/13, Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning. Det skilles mellom 1) relativ karaktersetting (normalfordeling/gausskurven) 2) absolutt vurdering av ferdighetsnivå 3) strategisk karaktersetting (studiepoengproduksjon og karakternivå) Absolutt: Vurderingskriterier / læringsmål avgjørende. Læringsmål og vurderingskriterier må være tydlig ovenfor studentene og hver enkel utdanningsinstitusjon burde sette krav til læringsmål og vurderingskriterier. Stein Rokseth informerer om karakterbruk ved Kunsthøgskolen i Oslo. T.o.m. studieåret 2012/2013 har Avdeling for Design brukt bokstavkarakter i eksamen, men fra studieåret 2013/2014 gis det bare bestått/ikke bestått. Det er åpenbart at vurderingskriterier må bli tydligere ovenfor studenter og sensorer. Et kriterium burde være at studentene må være i stand for å lede et designprosjekt. Det burde være mulig å finne frem 2-3 kriterier for bestått/ikke bestått, f.eks. - selvstendighet, - vurderingsemne, - analytisk forskning, - eksperimentell/nyskapende. Generelt er prosessen viktigere enn selve resultatet. 5. Oppsummering i grupper I siste del av møtet blir deltakere delt opp i 2 arbeidsgrupper for å diskutere om designutdanningene skal få felles karakterbeskrivelser. Begge arbeidsgruppene kommer til samme resultatene. a. Profesjonsrådet for designutdanning godkjenner at designutdanningene bruker ulike karaktersystemer. b. Det bør brukes både bokstavkarakterer og bestått/ikke bestått. Det burde sjekkes med UHR hvor skillet går mellom bestått/ikke bestått (se vedlegg 1). c. Nasjonal karakterskala og -beskrivelse er godt nok. Det ikke behøves å utarbeide karakterbeskrivelser som er tilpasset designutdanningen. d. Profesjonsrådet i designutdanningen ønsker seg tydligere læringsmål og vurderingskriterier ovenfor studentene og sensorene. 6. Konklusjon Profesjonsrådet i designutdanning konkluderer at designutdanningene ikke trenger felles karakterbeskrivelser. 6

7 Designutdanningen skal fortsette å bruke nasjonal karakterskala og beskrivelser. Profesjonsrådet ønsker å beholde to systemer, men oppfordrer alle designutdanninger å bruke hele skalaen når skolene bruker bokstavskarakter. Allikevel anbefaler rådet at det burde utformes tydeligere læringsutbytte og vurderingskriterier til studenter, lærer og ansatte. Under karakterundersøkelsen blir det også tydlig at de fleste høgskoler er ukjent hvor med skillet mellom bestått/ikke bestått ligger. Det ikke finnes noen retningslinjer i Universitets- og høgskoleloven, men Kunnskapsdepartment har uttalt seg om saken (se vedlegg 1, punkt 2). Det kommer forslag fra Wanda Grimsgaard ved Høgskolen i Buskerud at profesjonsrådet kan følge opp karakterundersøkelsen ved å innføre årlige rutiner for samle inn data om karakterbruk. I tillegg kom det frem at det eksisterer en stor spenn i bruk av karakterskala, bestått/ikke bestått. Denne informasjonen blir tatt videre til fagorganisasjonene. Vedlegg 1: Skille mellom bestått/ikke bestått Kunnskapsdepartment sier følgende i «Retningslinjer for bruk av det nasjonale karaktersystemet» ( «( ) Etter universitets- og høgskoleloven 50 nr. 6 skal universiteter og høyskoler benytte samme karakterskala for vurdering av studentenes prestasjoner en skala fra A- F, med fem trinn (A-E) for bestått og F for ikke bestått. Alternativt kan det gis bestått - ikke bestått. UHR har utarbeidet generelle beskrivelser for hvilken prestasjon som skal ligge til grunn for det enkelte karaktertrinn. Videre er det etablert nasjonale referansepaneler for karakterbruk, som skal samordne karakterbruken ved institusjonene innenfor samme fagområde.» På bakgrunn av det som fremkom under møtet, samt de punkter som universitetsrektorene fastsatte for forståelsen av karaktersystemet i november 2003, slår departementet fast at følgende grunnprinsipper skal legges til grunn for bruken av det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå: 1. Karaktersettingen skal ta utgangspunkt i den verbale beskrivelse som er gitt av prestasjoner på de enkelte nivåene, der karakteren C skal gi uttrykk for en jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder og karakteren A for en fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Den verbale beskrivelsen må forstås med referanse til anerkjente faglige standarder for det aktuelle studiet og de kunnskapsmål som er satt for det enkelte program eller emne. Kravene vil naturlig stige fra lavere til høyere studienivå. Det eksisterer således ingen forhåndsgitt fordeling av karakterer som noe eksamens- eller studiekull skal presses inn i. 2. Skillet mellom bestått karakter og ikke bestått skal beskrives som absolutte krav. Kriterier for bestått karakter 7

8 skal gjenspeile faglig mestring i emnet, tilpasset det aktuelle studienivå. Kravene til bestått skal ikke gjøres avhengig av endringer i studentenes forutsetninger for å gjennomføre emnet. Grensen mellom bestått og ikke bestått kan settes høyere enn grensen mellom E og F der en kun benytter uttrykkene bestått/ikke bestått og ikke den graderte skalaen. 3. Den enkelte student skal i utgangspunktet vurderes opp mot hele skalaen, uansett nivå (bachelor/master) og seleksjonsprosess, for å skjelne gode fra mindre gode prestasjoner og rangere studentene innbyrdes. ( )» Alexandra Mertens 8