Det norske karaktersystemet. land. Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN

Transkript

1 Det norske karaktersystemet og karaktersystemer i andre land Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN

2 Delrapport fra UHRs analysegruppe v/asbjørn Bjørnset Oversikt over karaktersystemer i andre land Om karakterfordelinger Om sammenligning av karakterer

3 ECTS skala: hva og hvorfor? ECTS skalaen kl er en skala kl med bokstaver, som er gjenstand for en forhåndsbestemt prosentvis fordeling av de enkelte karakterene for vellykkede resultater. For å oversette karakterer fra et lands nasjonale skala til et annet lands nasjonal skala. ECTS skalaen er en relativ skala som skal brukes for å oversette karakterer mellom ulike skalaer Mange forskjellige skalaer i europeiske og andre land Mange bruker samme beskrivelser og karaktersymbol som ECTS selv om dt det er absolutte skalaer kl

4 ECTS skalaen er en relativ skala som andre skalaer skal kunne omsettes til ECTS systemet innebærer at karakterer k blir oversatt til en skala fra A E med F og FX som strykkarakterer. I følge systemet skal A tildeles de 10% beste studentene, B de 25% neste, C de 30% deretter, de neste 25% D, og de dårligste 10% får E. Forskjellen mellom F og FX er hvor mye som mangler for at man kan stå, med FX mangler det litt, med F er det betydelige mangler.

5 ECTS karakter skalaen ECTS karakter Fordeling av studenter A 10 B 25 C 30 D 25 E 10 FX F

6 Hvordan gjør man dette? Norsk karakterskala ECTS skala Karakter Antall Karakter Prosent Antall A 7 A 10 8 B 14 B C 16 C D 20 D E 23 E 10 8 F 20 F 20 Antall bestått: = 80

7 Informasjonskilder til rapporten NOKUTs Landdatabase Informasjon frainstitusjonersweb sider sider Notat om sammenligning karaktersystemene i Nd Nederland, dusa og UK Informasjon om karaktersetting ved Stockholms universitet

8 Nordiske land Norge: 6 trinns absolutt skala med bokstavkarakterer A E (bestått) og F for ikke bestått). Sverige har en nasjonal absolutt karakterskala med tre karakterer: Väl Godkänd, Godkänd, Underkänd. Universitetene kan fastsette annen skala. kl Stockholms universitet it thar en skala kl tilsvarende den danske. Danmark: 7 trinns absolutt nasjonal skala. Bestått :12 til 02, ikke bestått: 00 til 03, bokstavsymboler b tilsvarende ECTS (A E og Fxog F for ikke bestått). Finland: Helsingfors universitet har 6 trinns absolutt skala (1 (dårligst) 5 (best), 0 ikke bestått). Karakterbeskrivelsene sammenfaller med den norske skalaen. Andre universiteter kan ha andre skalaer. Island: Háskóli Íslands bruker som hovedregel en 4 trinns karakterskala. Andre institusjoner kan ha andre systemer

9 Noen utvalgte europeiske land Polen og Russland bruker 4 trinns skala, 3 trinn for bestått og et for ikke bestått England, Nord Irland og Wales, Irland, Frankrike, Tyskland og Ungarn bruker 5 trinns skala, 4 trinn for bestått og ett for ikke bestått Spaniaog Portugal bruker 6 trinns skala Spania 10 til 0, bestått grense: 5 Portugal 20 til 0, bestått grense: 10 Italia og Nederland bruker mange karaktertrinn Nederland : 10 til 1, der 6 er laveste ståkarakter Italia: Avsluttende eksamener: 110 til 0, stågrense på 66, Emneeksamener: 30 0, stågrense 18

10 Andre land India og Pakistan bruker 4 trinns skalaer med bestått grense på 33 % Australia og Sør Afrika, 5 trinn skala, bestått grense 50 % Kenya, 5 trinn skala, bestått grense 40 % Kina, 5 trinn skala, bestått grense 60 USA, 5 trinn bokstavkarakter A, B, C, D (bestått), F (ikke bestått) (4 til 0, bestått grense 1) Tanzania bruker 5 trinns skala, 5 til 0, bestått grense 2 Argentina bruker 7 trinn skala

11 Karakterfordelinger Oversikten over systemene gir lite informasjon om hvordan skalaene brukes Vi mangler lett tilgjengelige statistikker som viser karakterfordelinger nasjonalt og ved institusjoner Karaktertabeller er i liten grad innført

12 Eksempel Karakterfordeling ved Stockholms universitet

13 Sammenligning av karaktersystemer Nederland vs USA Nederland: 30 % får tre beste karakterer (8 10) toppkarakterer blir gitt veldig sjelden 37 % får middels (7), mens 33 % får dårligste (6) USA: 37 % får A, 41 % får B, 22 % får C D

14 Sammenligning av karaktersystemer Norge vs USA (lavere grad)

15 Foreløpig konklusjon Den norske skalaen er en absolutt skala med utgangspunkt i generelle karakterbeskrivelser for de enkelte karaktertrinn Vi har ett nasjonalt system og bra oversikt over karakterfordelingene i Norge Det norske absolutte karaktersystemet skiller seg ikke fra systemene i andre land Karaktertabeller er under innføring i Norge, men er i liten grad tatt i bruk internasjonalt

16 Videre arbeid Bygge ut oversikten over karaktersystemerkt t Sikre lett tilgang til statistikker over karakterfordelinger Utvikle et nasjonalt system for sammenligning av karakterer fra ulike land? I regi av NOKUT, SIU eller SO?