Det norske karaktersystemet i internasjonal samanheng. 1. Innleiing

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det norske karaktersystemet i internasjonal samanheng. 1. Innleiing"

Transkript

1 Det norske karaktersystemet i internasjonal samanheng 1. Innleiing Det norske karaktersystemet består av to karakterskalaer, bokstavkarakterskalaen (A-F) og skalaen bestått/ikkje bestått. Begge skalaene er absolutte skalaer i den forstand at dei er kriteriebaserte. Dersom ein prestasjon tilfredsstiller kriteria for ein karakter, skal ein gje denne karakteren uavhengig av korleis fordelinga for resten av eksamenskullet er. Det var imidlertid ein stor diskusjon i samband med implementeringa av bokstavkarakterskalaen i 2003 om ein skulle ta utgangspunkt i at karakterane for større grupper skulle vere normalfordelte i samsvar med fordelinga i den relative ECTS-skalaen 1. Det har vore presisert, m.a. i brev frå Utdannings- og forskingsdepatementet og på UHR sine karakterkonferansanar, at bokstavkarakterskalaen er ein absolutt skala, men ECTS-fordelinga har likevel vore ei uformell referanseramme, og skeive fordelingar, t.d. på masteroppgåver, er ofte blitt samanlikna med ECTS-fordelinga. ECTS-skalaen er ein relativ karakterskala som nasjonale skalaer skal kunne oversetjast til. Den viste seg vanskeleg å bruke i praksis, og for å kunne vurdere karakterar frå andre land og institusjonar er det tilrådd at det blir innført karaktertabellar som viser den faktiske karakterfordelinga på studieprogram og emne. Dette er under innføring i Norge. Det har vore etterlyst meir informasjon om karaktersystem og karakterfordelingar i andre land. Det er viktig for å kunne vurdere utanlandske studentar som kjem til Norge og norske studentar som har tatt delstudium eller ein grad i utlandet. Det kan også gje auka forståing av det norske karaktersystemet i internasjonal samanheng. I Norge har vi ein felles nasjonal karakterskala fastsett i lova om universitet og høgskular. I andre land kan det vere fleire skalaer, og dei kan vere fastsette av nasjonale styresmakter eller den enkelte institusjon eller fakultet. Analysegruppa legg her fram ein delrapport med oversikt over karaktersystema i dei nordiske landa og i ein del utvalde europeiske og andre land. Ved utveljinga av land er det lagt vekt på den betydninga landa har i utvekslingssamanheng. Oversikten skal særleg vise korleis karaktersystema er bygde opp. Rapporten har også ein kort omtale av system og praksis for samanlikning mellom karakterskalaer. Denne delen bør byggast ut % A, 25 % B, 30 % C, 25 % D og 10 % E 1

2 2. Oversikt over karaktersystema 2.1 Informasjonskjelder NOKUT har databasar over utdanning på ulike nivå. I Landdatabasen er det omtale av utdanningssystemet på ulike nivå, og for dei fleste land er karaktersystemet innan høgare utdanning omtala. I Norge er informasjon om karaktersystemet innarbeidd i vitnemålstillegget Diploma supplement. Dette gjeld også i dei fleste europeiske land og i andre land. Denne informasjonen supplerer opplysningane i NOKUTs Landdatabase. Nedanfor blir det presentert ein grov oversikt over karaktersystem i mein del land, i hjovudsak henta frå NOKUTs landdatabase. Oversikten omfattar dei nordiske landa og europeiske og andre land som har relativt stor betydning i utvekslingssamanheng. 2.2 Nordiske land Danmark Nytt system etter Nasjonal 7-trinnsskala der 12 er høgste karakter og 02 lågaste beståtte karakter. Skalaen er basert på ECTS-systemet, men blir rekna som ein absolutt skala. Karakter Beskrivelse Symbol 12 For den fremragende præstation A 10 For den fortrinlige præstation B 7 For den gode præstation C 4 For den jævne præstation D 02 For den tilstrekkelige præstation E 00 For den utilstrekkelige præstation F -3 For den ringe præstation F Finland I Landdatabasen blir det opplyst at det ikkje finst ein nasjonal skala som alle brukar. Frå Diploma Supplement går det fram at Helsingfors universitetet og fleire finske institusjonar brukar skalaen 1-5 for beståtte eksamenar og 0 for ikkje bestått. Karakterbeskrivelsane er identiske med den engelske kortversjonen av beskrivelsane i den norske bokstavkarakterskalaen (excellent, very good, good, satisfactory, sufficient, fail). I Diploma Supplement for nokre institusjonar er det opplyst at skalaen tilsvarar ECTS-skalaen. Helsingfors universitet opplyser at skalaen blir brukt absolutt. 2

3 2.2.3 Island Island er ikkkje omtala i Landdatabasen. Frå Diploma Supplement går det fram at Háskóli Íslands brukar som hovudregel ein karakterskala frå 0-10 der 5 er lågaste ståkarakter. Emneeksamenar blir gitt med intervall på 0,5 og gjennomsnittskarakteren med to desimalar. First Class with Distinction: 9,00 10 First Class: 7,25 8,99 Second Class: 6,00 7,24 Third Class: 5,00 5,99 Andre institusjonar brukar om lag same system, men intervalla kan vere litt ulike Sverige Sverige har ein nasjonal karakterskala med tre karakterar: Väl Godkänd, Godkänd, Underkänd der den siste er ikkje bestått. Institusjonane har høve til å innføre eit karaktersystem. På internettsidene finn vi at Universitetet i Uppsala har litt skilnader mellom fakulteta. HF- og SV-brukar 2-trinns skalaen medan juridiske fag og teknisk-naturvitskaplege fag brukar ein 3- trinns skala og medisin brukar Underkänd og Godkänd. Stockholms universitet har innført 7-trinns skala frå A til Fx og F, der dei to siste er ikkje beståtte karakterar (Fx er ei markering av at prestasjonen er nær bestått). Denne skalaen tilsvarar ECTSskalaen. Karakterskalaen skal knytast til læringsmåla for det enkelte emne. 2.3 Europeiske land utanom Norden England, Nord-Irland og Wales Vurdering av høgare utdanning er delt inn i 5 klassar: first class (I) upper second class (II) lower second class (II:2) third class (III) unclassified (below third class) Frankrike Karakter Beskrivelse Très Bien Bien Assez Bien Passable 0-9 (Ikke bestått) 3

4 10 er lågaste ståkarakter. Den øvste delen av skalaen blir brukt relativt sjelden. Det hender at karakterar under 10 blir godkjent for enkelteksamenar dersom gjennomsnittskarakteren for heile modulen er over Irland A: Excellent/outstanding (beste karakter) B: Above average C: Average D: Below average E: Failing (ikkje bestått) Italia Enkelteksamenar: karakterane 0-30 (18 lågaste ståkarakter, 30 beste karakter) Avsluttande eksamen: karakterane (66 lågaste ståkarakter, 110 beste karakter) I begge tilfelle kan det leggast til ein "lode" for spesiell utmerking Nederland Den vanlegaste skalaen går fra 1-10 der 10 er best og 6 er laveste ståkarakter. Skalaen brukes på alle trinn i utdanningssystemet Polen Mest brukt 5.0 mykje godt 4.0 godt 3.0 tilstrekkeleg 2.0 utilstrekkeleg (ikkje bestått) Noko brukt: 6.0 særdeles 5.0 mykje godt 4.0 godt 3.0 tilstrekkeleg 2.0 utilstrekkeleg (ikkje bestått) Nokre brukar også pluss 0,5 - desimalar for eksempel 3, 5. 4

5 2.3.7 Portugal Det blir brukt ein skala frå 0 til 20, der 20 er best og lågaste ståkarakter er : muito bom com distinção e louvor (Magna cum laude) 18 19: muito bom com distinção (Very Good with Distinction) 16 17: bom com distinção (Good with Distinction) 14 15: bom (Good) 10 13: suficiente (Adequate) 0 9: stryk Russland 5 - utmerka (otlitsjno) 4 - bra (khorosho) 3 - tilfredstillande (udovletvoritelno) 2 - utilfredstillande (ikkje bestått) I nokre fag gir ein berre "zatsjot" (bestått) Spania Karaktersystemet for bestått går frå 5.0 (lågaste) til 10 (høgste). 10: matricula de honor 9-9.9: sobresaliente 7-8.9: notable 6-6.9: aprobado 5-5.9: aprobado under 5: suspenso (stryk) Tyskland Etter innføring av Bolognaprosessen er karaktersett basert på bokstavoppsettet A - F blitt vanleg. Eldre system i høgare utdanning: 1: sehr gut 2: gut 3: befriedigend 4: ausreichend 5: nicht ausreichend Høgste karakter er 1, lågast på skalaen er 5, som er ikkje bestått Ungarn Talkarakterar på ein skala frå 1-5, der 5 er best og 1 er stryk. 1-elégtelen, 2-elégséges, 3-közepes, 4-jó, 5-jeles. 5

6 2.4 Land utanom Europa Argentina Nummerbasert system som går frå 0-10 der 10 er best og 4 er lågaste ståkarakter: 9-10 Sobresaliente ( = framifrå) 9 Muy bueno (= svært godt) 7-8 Distinguido ( = utmerka) 5-6 Bueno ( = godt) Aprobado ( = bestått) 2-3 Insuficiente ( = ikkje tilfredsstillande) 0-1 Reprobado ( = stryk) Australia High Distinction (HD) % = Høgste karakter Distinction (D) % Credit (C) % Pass (P) % = Lågaste ståkarakter Fail (F) lågare enn 50 % = Stryk Alternativ karakterskala som blir brukt ved enkelte lærestader: High Distinction (HD) % = Høgste karakter Distinction (D) % Credit (C) % Pass (P) % = Lågaste ståkarakter Fail (F); lågare enn 50 % = Stryk I enkelte samanhengar blir det berre brukt Pass/Fail Brasil Fleire ulike system er i bruk. Vanlegast er talbaserte system, som enten går frå 10 til 0 eller frå 100 til og 100 er beste karakter, og lågaste ståkarakter er høvesvis 6 eller 5 eller 60 eller 50. Andre system er bokstavkarakterar (A, B, C osv) og beskrivande karakterar av typen Muito Bom (veldig bra), Bom (bra) osv Canada Det finst ikkje eitt karaktersystem i Canada, men det mest brukte er 9 poeng, 8 poeng, prosentskala og ein alfabetskala. 6

7 2.4.5 India First Division/Class: 60%-100 % (beste karakter) Second Division/Class: 45%-59% Third Division/Class: 33%-44% Fail: lågare enn 33% (ikkje bestått) Kenya A=70-100% (First Class Honours) Høgste karakter B=60-69% (Second Class Honours / Upper Dvision) C=50-59% (Second Class Honours / Lower Division) D=40-49% (Pass) Lågaste ståkarakter E=0-39% (Fail) Stryk Kina Excellent (beste karakter) Good Average 60 Pass (lågaste ståkarakter) Lågare enn 60 Fail (ikkje bestått) New Zealand Det finst ikkje eitt standard karaktersystem, men det vanlegaste er variantar av A-E der D og E er ikkje bestått. Ved bruk av karakterar med + og -, er C- betinga bestått Pakistan Division 1 = 60 % - 100% (beste karakter) Division II = % Division III = % Fail = 0-33% (stryk) Sør-Afrika Vanlegast system: First Class: (75-100%) er best Second Class, Division 1: 70-74% Second Class, Division 2: 60-69% Third Class: 50-59% 7

8 Fail (under 50%) ikke bestått Alternativt system: Distinction (75-100%) er best Pass (50-74%) Fail (under 50%) ikke bestått Tanzania For avsluttande karakter for ein universitetsgrad: First Class Honours (snitt 5,0-4,4) = Beste karakter Second Class Honours - Upper (snitt 4,3-3,5) Second Class Honours - Lower (snitt 3.4-2,7) Pass (snitt 2,6-2,0) = Lågaste ståkarakter Fail = Ikkje bestått For deleksamenar ved universiteta: A = 5 poeng B+ = 4 poeng B = 3 poeng C = 2 poeng D = 1 poeng E = 0 poeng USA Høgare utdanningsinstitusjonar brukar fylgjande karaktersystem: A excellent 4.0 (beste karakter) B good 3.0 C average 2.0 D pass 1.0 (lågaste ståkarakter) F fail 0 (stryk) 2.5 Oppsummering av oversikt over karaktersystem Oversikten i er begrensa. Dei landa som er med i oversikten tek i mot om lag 60 % av utreisande norske utvekslingsstudentar. Oversikten kan lett byggast ut, men NOKUTs landdatabase manglar informasjon om land som Japan, Hongkong, Malaysia, Singapore, Sveits og Østerrike, som tek i mot relativt mange norske utvekslingsstudentar. Dei nordiske landa brukar 5-trinns skala med unntak av Island, som brukar engelsk system med 4 trinn. I Sverige er det skilnader mellom universiteta, og Stockholms universitet har innført 5- trinns skala. Finland og Norge har same system, men Finland brukar tal medan Norge brukar bokstavar. Danmark og Stockholms universitet har to karakterar for ikkje bestått, det same som 8

9 ECTS-skalaen. Danmark, Finland og Stockholms universitetet refererer til ECTS-skalaen, men det er uklårt kva betydning det har for karakterfordelinga. Av dei andre europeiske landa som er tatt med i denne oversikten brukar Polen og Russland 3- trinns skala medan England, Nord-Irland og Wales, Irland, Frankrike, Tyskland og Ungarn 4- trinns skala. Spania og Portugal brukar 5 trinn. Italia og Nederland har mange karaktertrinn. India, Pakistan og delvis New Zealand brukar 3-trinns skala. Australia, Kenya, Kina, Sør-Afrika og USA har 4-trinns skalaer med ulike bokstav- eller talkarakterar. Argentina og Tanzania brukar 5-trinns skalaer. 9

10 3 Samanlikning av karaktersystema 3.1 Korleis blir skalaene brukt? Oversikten over systema gir lite informasjon om korleis skalaene blir brukt. Mange land har ein referanse til ECTS-skalaen, men det er usikkert kva betydning dette har i praksis. Førebels har vi ikkje lett tilgang til statistikkar som viser karakterfordeling nasjonalt og ved dei enkelte institusjonane. Dette bør skaffast meir informasjon om dette i neste delrapport. Usikkerheit om karakterskalaene i andre land kan vere eit problem for norske og utanlandske studentar som byggjer på delstudium i utlandet eller utanlandske gradar. 2 Det er difor viktig å skaffe påliteleg informasjon, som eventuelt også kan vere grunnlag for fellessystem ved vurdering av utanlandske karakterar ved norske utdanningsinstitusjonar. Som omtala i innleiinga er det tilrådd å innføre karaktertabellar for å gje meir informasjon om faktisk karakterfordeling på program og emne. Stikkprøver ved søking i Diploma Supplement for ein del europeiske institusjonar viser at dette i liten grad er innarbeidd ved europeiske universitet. Førebels synest dette ikkje å vere ei aktuell informasjonskjelde. Nedanfor blir det gitt ein kort omtale av eksempel på samanlikning av karaktersystem og data om karakterfordelingar Samanlikning av karaktersystema i Nederland, USA og UK I ein artikkel juli 2011 utarbeidd av Nederlands organisasjon for internasjonalt samarbeid i høgare utdanning er karaktersystema i Nederland, USA og UK vurdert. Systema blir framstilt slik: NL USA UK 10 A+ A+ first 9,5 A+ A+ first 9 A+ A+ first 8,5 A+ A first 8 A A first 7,5 A/A- B+ upper 2nd 7 B+ B upper2nd 6,5 B C+ lower2nd 6 B-/C C/D lower2nd 2 I ein artikkel i DN-talent blir det vist til at ein student med ein amerikansk bachelor fekk problem med opptak til masterstudium fordi institusjonen vurderte utdanninga skjønnsmessig. Den amerikanske skalaen er nokså lik den norske, men sidan det er langt større andel som får A i USA enn Norge, får ein amerikansk A mindre vekt 10

11 5,5 D D third 5 F F unclassified 4 F F unclassified 3 F F unclassified 2 F F unclassified 1 F F unclassified Tabellen byggjer på data om karakterfordelingar for beståtte eksamenar. I Nederland er dei mest vanlege karakterane 6 og 7 (33 % og 37 %) medan dei mest vanlege karakterane i det amerikanske og britiske systemet er A og B 3. I artikkelen blir det opplyst at i det amerikanske systemet er det 37 % som får karakteren A og 41 % som får B på lågare grad. På høgare grad er denne andelen høgare, men nøyaktig fordeling er ikkje oppgitt i artikkelen. Det er ikkje oppgiitt kor stor prosentandel som får karakteren ikkje bestått. I Nederland er det 15 25% som får karakteren 8 eller betre. Dei andre fordelingane er ikkje oppgitt og det blir peika på at statistikkane er problematiske sidan grupperingane er ulike. Den nederlandske artikkelen har som hovudkonklusjon at data om karakterfordeling er einaste realistiske måten å samanlikne karakterar på, men det er ikkje peika på eit konkret opplegg for innføring av karaktertabellar. 3.3 Innføring av karaktertabell ved Universitetet i Bologna Universitetet i Bologna vedtok i november 2011 innføring av karaktertabellar i samsvar med tilråding i ECTS User s Guide Utgangspunktet er karakterfordelinga i ei definert referansegruppe innafor ein periode som tilsvarar studietida for det aktuelle programmet. Denne fordelinga blir så samanlikna med den normerte fordelinga etter ECTS skalaen. Eksempel, eksamenar ved Fakultet for ingeniørfag, lågare grad: Italiensk karakter Prosentfordeling ECTS-karakter 30L 6,61 A 30 18,12 A 29 3,61 B 28 14,38 B 27 12,85 C 26 10,07 C 25 8,25 D 24 8,27 D 23 4,63 D 22 3,51 D 3 Her må karakterane first og upper 2nd vere omsett til A og B i ECTS-systemet 11

12 21 2,32 E 20 2,79 E 19 1,24 E 18 3,35 E 0-17 F Italienske karakterar som delvis ligg innafor prosentintervalla i ECTS-skalaen er rekna som tilsvarande A E. Samanslått ville det gitt fylgjande fordeling: A = 24,73 %, B = 17,99 %, C = 22,92 %, D = 24,66 % og E = 9,70 % Karakterfordeling ved Stockholms universitet Stockholms universitet har innført 7-trinns skala frå A til Fx og F, der dei to siste er ikkje beståtte karakterar. Skalaen tilsvarar ECTS-skalaen. Vi har fått tilsendt ein rapport om kvalitetsvurderinga av sjølstendige arbeid på bachelornivå ved Naturvitskapleg fakultet der karakterfordelinga i tidsrommet er omtala. I tabellen nedanfor er den prosentfordelinga av beståtte arbeid vist for ulike fag: Fag/ % A B C D E Totaltal Biologi ,5 2,5 44 Fysikk Geovitsk. og naturgeogr Kjemi Matematikk Matematisk st Miljøvitskap Ernæring Utd.vitskap didaktikk Utd.vitskap teori Det er relativt store skilnader mellom faga, men ein del fag har få oppgåver slik at det kan bli store prosentvise utslag. Med unntak av dei to siste faga er det B eller A som er hyppigaste karakter, og summen av A + B er over 60 % i dei fleste faga. Karakteren E blir sjelden gitt. Dette materialet tyder på at referansen til ECTS-skalaen ikkje har ført til «normalfordeling» av karakterar. 4 Prosent er her rekna av beståtte eksamenar 12

13 3.5 Korleis kan vi samanlikne utanlandske karaktersystem med det norske? Det norske karaktersystemet liknar på systemet i mange andre land, særleg når det gjeld karaktertrinn og karakterbeskrivelsar. Karaktersymbola er også samanfallande i mange tilfelle. Karaktersystemet i USA har 4 trinn med karakterane A, B, C og D for beståtte eksamenar. Norge har eitt trinn meir. Når ein skal samanlikne amerikanske karakterar med norske, treng vi informasjon om karakterfordelinga på ulike nivå og fag i USA, helst for den enkelte institusjon. I Norge har vi relativt lett tilgjenglege data om karakterfordeling i DBH, som kan hentast ut for enkelte program eller institusjonar og på nasjonalt nivå. Når karaktertabellar blir innført, blir dataene knytte til dei emna som den enkelte student har tatt, og det vil gje informasjon om korleis karakterane for den enkelte student er i samanlikning med andre studentar. Denne informasjonen likevel ikkje utan vidare brukast til å samanlikne med karakterfordelingar i andre land. Dersom vi tar utgangspunkt i informasjonen i den nederlandske artikkelen om karakterfordelinga på lågare grad i USA og samanliknar med den nasjonale totalfordelinga på lågare grad i Norge, får vi fylgjande bilde: USA A B C + D NORGE A B C D E Dette er eit grovt bilde, som tyder på at ein amerikansk A tilsvarar A eller B i Norge, medan B tilsvarar C og C og D tilsvarar D og E. Det manglar informasjon om kor stor prosent som får ikkje bestått karakter. Tilsvarande samanlikningar kan gjerast med andre land når vi har data for karakterfordelingar, men sidan det kan vere skilnader mellom fag og institusjonar bør dataene vere på same nivå. Ein bør også ha informasjon om skilnader i opptakskrav. 4 Vidare arbeid Denne delrapporten er ein førebels rapport. Oversikten over karaktersystema er i hovudsak henta frå NOKUTs landdatabase, som omfattar dei flerste land, men denne informasjonen er veldig kortfatta og gir ikkje nok informasjon til å vurdere karakterar frå andre land. I neste delrapport bør det skaffast informasjon om karakterfordelingar og databasar i land some r viktige i utvekslingsamanheng. Behovet for informasjon karakterar og karakterfordelingar er størst ved opptak til studium der studentar med utanlandske eksamenar konkurrerer med studentar med norske eksamenar. Institusjonane behandlar kvart år mange søknader om opptak som krev rangering og vurdering av 13

14 karakternivå på bakgrunn av utanlandsk utdanning. Dette arbeidet krev kunnskap, erfaring og tilgang til databasar. Dei største institusjonane arbeider med å utvikle opplegg for dette, og analysegruppa er kjent med at t.d. UiO har årlege workshop med kunnskapsoppdatering før masteropptaka og intern erfaringsdeling mellom godkjennarar og opptaksmedarbeidarar. Spørsmålet er om alle institusjonane har kapasitet til å bygge opp dette i eigen regi eller om det kan vere gevinst ved å lage eit felles nasjonalt opplegg som institusjonane kan ta utgangspunkt i. Analysegruppa tilrår at dette blir vurdert i neste delrapport. 14

Det norske karaktersystemet. land. Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN

Det norske karaktersystemet. land. Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN Det norske karaktersystemet og karaktersystemer i andre land Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN Delrapport fra UHRs analysegruppe v/asbjørn Bjørnset Oversikt over

Detaljer

VURDERING AV ENDRINGAR I ECTS USERS' GUIDE Rapport frå ei arbeidsgruppe oppnemnt av Universitets- og høgskolerådets utdanningsutval.

VURDERING AV ENDRINGAR I ECTS USERS' GUIDE Rapport frå ei arbeidsgruppe oppnemnt av Universitets- og høgskolerådets utdanningsutval. VURDERING AV ENDRINGAR I ECTS USERS' GUIDE Rapport frå ei arbeidsgruppe oppnemnt av Universitets- og høgskolerådets utdanningsutval 1 Innleiing 1.1 Oppnemning og mandat Universitets- og høgskolerådets

Detaljer

Forholdet mellom engelsk og norsk karaktersystem i høyere utdanning. Kåre Nitter Rugesæter The Norwegian Study Centre

Forholdet mellom engelsk og norsk karaktersystem i høyere utdanning. Kåre Nitter Rugesæter The Norwegian Study Centre Forholdet mellom engelsk og norsk karaktersystem i høyere utdanning Kåre Nitter Rugesæter The Norwegian Study Centre Fokus for presentasjonen Kriterier som legges til grunn i karakterdebatten i England.

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008)

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Høsten 2003 ble det innført en ny nasjonal karakterskala basert på ECTS-systemet, en bokstavskala med 5 trinn

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING 2006-2008 HØGSKULEN I VOLDA

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING 2006-2008 HØGSKULEN I VOLDA HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING 2006-2008 HØGSKULEN I VOLDA Vedtatt i Styret for Høgskulen i Volda 27.10.06 sak 47/2006 INNLEIING Internasjonalisering er eit sentralt element i norsk utdanningspolitikk.

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Globalisering ei drivkraft til fornying

Globalisering ei drivkraft til fornying FORNYINGS- OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET Norwegian Ministry of Government Administration and Reform Globalisering ei drivkraft til fornying Globaliseringskonferanse 26. april NHO Sogn og Fjordane Fornyings-

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06. Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen

Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06. Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06 Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen Per Manne 29.10.2007 Forutsetninger Absolutt skala med utgangspunkt i generelle kvalitative beskrivelser vedtatt

Detaljer

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * *

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * * ROTARY International har eit utvekslingsprogram der vi tilbyr ungdom å bu i andre land. Opphaldet kan vare inntil eit skuleår. Fleire ungdommar mellom 16 og 18 år frå KLEPP, TIME og HÅ har nytta seg av

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB.

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB. Emnekode Emnenamn Engelsk emnenamn Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbyte/resultat Kunnskap Grunnkompetanse ITAL111 Italiensk

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

Endringar i studentreglementet for Fagskolane i Hordaland

Endringar i studentreglementet for Fagskolane i Hordaland OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2014/2-69 Saksbehandlar: Adeline Berntsen Landro Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Hordaland fagskulestyre 27.01.2015 Endringar i studentreglementet for Fagskolane

Detaljer

Det europeiske rammeverket og læreplanen for fremmendspråk

Det europeiske rammeverket og læreplanen for fremmendspråk Det europeiske rammeverket og læreplanen for fremmendspråk Kjell Gulbrandsen, Raufoss videregående skole Den europeiske språkpermen ligg no føre på norsk for to nivå både elektronisk og i papirformat.

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter Rapport om sforespørsler fra offentlige myndigheter. juli. desember Apple tar ansvaret for å beskytte svært alvorlig, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

Norges Skatteavtaler

Norges Skatteavtaler Unni Bjelland Norges Skatteavtaler ajour 10. august 1993 \ Ernst '& Young / 1993 Innhold Side Forord 5 Veiledning om bokens oppbygging 7 Kapittel 1 Internasjonal dobbeltbeskatning av inntekt 13 1.1 Skatteplikt

Detaljer

TIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

TIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Framgang i Norge,

Detaljer

Sensurveiledning til skriftlig eksamen i Matematikk 1, 1-7

Sensurveiledning til skriftlig eksamen i Matematikk 1, 1-7 Sensurveiledning til skriftlig eksamen i Matematikk 1, 1-7 24. mai 2011 Oppgavesettet besto av 3 oppgaver. Alle oppgavene skulle besvares og svarene begrunnes. Oppgavene telte i utgangspunktet som vist

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Godkjenning av utdanning fra Nord-Amerika

Godkjenning av utdanning fra Nord-Amerika U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det humanistiske fakultet Godkjenning av utdanning fra Nord-Amerika Toril Ivarsøy, rådgiver Godkjenning av utenlandsk utdanning i Norge: Hvem gjør hva? NOKUT vs

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Eksamen 29.11.2011. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 29.11.2011. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 29.11.2011 REA3028 Matematikk S2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar. Del 2 skal

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Følgjande tabell viser fylkesrådmannen si rapportering på forvaltninga av ledig likviditet og andre midlar berekna for driftsføremål:

Følgjande tabell viser fylkesrådmannen si rapportering på forvaltninga av ledig likviditet og andre midlar berekna for driftsføremål: Side 1 av 5 VEDLEGG 3 Rapportering på finansporteføljen per. 31.august 2014 Gjeldande finansreglement seier at fylkesrådmannen 3 gonger i året legg fram for fylkestinget rapport for finansforvaltninga.

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

Samtalestatistikk 1. halvår 2014. Hjelpelinja for speleavhengige

Samtalestatistikk 1. halvår 2014. Hjelpelinja for speleavhengige Samtalestatistikk Hjelpelinja for speleavhengige Lotteritilsynet august 2014 Side 1 av 9 Oppsummering Denne halvårsstatistikken viser at talet på samtaler i første halvår 2014 er redusert samanlikna med

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Årsstudium Det humanistiske fakultet (HF) tilbyr årsstudium i engelsk fransk tysk spansk språk og latinamerikastudium nordisk norsk

Detaljer

Rekruttering og løn i offentlig sektor Alle vil, men korleis får vi det til? Kjell G. Salvanes NHH

Rekruttering og løn i offentlig sektor Alle vil, men korleis får vi det til? Kjell G. Salvanes NHH Rekruttering og løn i offentlig sektor Alle vil, men korleis får vi det til? Kjell G. Salvanes NHH Problemstilling Kva vi veit om utdanning, ressurser og læraren: Det er auka etterspørsel etter kunnskap

Detaljer

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde

Detaljer

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger

Detaljer

Omdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF. www.sentio.no

Omdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF. www.sentio.no Omdømme Helse Vest Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RH Om undersøkinga I Respondentar: Politikarar i stat, fylke og kommunar, embetsverk for stat, fylke og kommunar, og andre respondentar

Detaljer

STUDIEPLANMAL 2011 med brukarrettleiing

STUDIEPLANMAL 2011 med brukarrettleiing STUDIPLANMAL 2011 med brukarrettleiing Felt med informasjon som vises i studieplanen på nettsidene vert markert med Felt med intern (administrativ) informasjon vert markert med I Felt: I/ Forklaring: Val:

Detaljer

Eksamen 30.11.2012. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 30.11.2012. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 30.11.01 REA308 Matematikk S Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del : 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter timar. Del skal leverast

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE Skala og retningslinjer Karakterskalaen løper fra A til

Detaljer

Rapport om marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Rapport om marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Rapport om marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto - ei evaluering frå januar til og med juni 2006 Førde, 16. oktober 2006 Innhald 1. Innleiing 3 2. Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innleiing Rettstryggleiken til borgarane er viktig i samband med all offentleg maktutøving.

Detaljer

Generelle karakterbeskrivelser for UH-sektoren

Generelle karakterbeskrivelser for UH-sektoren Generelle karakterbeskrivelser for UH-sektoren Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet Avlevert 10 12 08 1. Innledning Utdanningsutvalget i Universitets- og høgskolerådet

Detaljer

Kjell Lorentzen, Knut Vikne, Geir Martin Pilskog og Mona I.A. Engedal

Kjell Lorentzen, Knut Vikne, Geir Martin Pilskog og Mona I.A. Engedal Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 29 Kompetanse Kjell Lorentzen, Knut Vikne, Geir Martin Pilskog og Mona I.A. Engedal 9. Kompetanse Kompetanse innanfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

Detaljer

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

Eksamen 23.11.2011. MAT1005 Matematikk 2P-Y. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.11.2011. MAT1005 Matematikk 2P-Y. Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.11.2011 MAT1005 Matematikk 2P-Y Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2

Detaljer

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201208607-8 Arkivnr. 025 Saksh. Jon Rune Smørdal Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 25.09.2013-26.09.2013 15.10.2013-16.10.2013 NY PENSJONSORDNING

Detaljer

Eksamen 25.05.2011. MAT1008 Matematikk 2T. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 25.05.2011. MAT1008 Matematikk 2T. Nynorsk/Bokmål Eksamen 25.05.2011 MAT1008 Matematikk 2T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar.

Detaljer

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Jostein Tvedte, Høgskulen Stord/Haugesund = nettlærar sidan starten (JITOL/NITOL) = seksjonsleiar for IKT i avd. for LU =medlem av styret i HSH Kven er

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

Eksamen 23.11.2011. MAT1015 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.11.2011. MAT1015 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.11.2011 MAT1015 Matematikk 2P Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar.

Detaljer

Rapport Karakterpanel teknologiske fag

Rapport Karakterpanel teknologiske fag Rapport Karakterpanel teknologiske fag Periode: Våren 2005 og høsten 2005 Bakgrunn I rapporten fra karakterpanelet for teknologiske fag for perioden høst 2003, vår 2004, og høst 2004 er det gitt en oversikt

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning?

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Noe om læringsmål,

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET INNLEIING Dette skrivet gir reglane for utføring av bachelor- og masteroppgåva. Reglane er fastsette av fakultetet og gir rammene

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Verden 2050 1400 Befolkningsendring 1200 1000 800 600 400 200 0-200 5000000 BNP/Etterspørselsvirkning 4000000 3000000 2000000 1000000

Detaljer

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Datamaskinell språkbehandling og nordisk samarbeid Kolbjørn Heggstad Sprog i Norden, 1972, s. 103-107 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

Detaljer

KOMMISJONSDIREKTIV 95/17/EF. av 19. juni 1995

KOMMISJONSDIREKTIV 95/17/EF. av 19. juni 1995 Nr. 48/224 KOMMISJONEN FOR DEI EUROPEISKE FELLESSKAPA HAR - med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske fellesskapet, med tilvising til rådsdirektiv 76/768/EØF av 27. juli 1976 om tilnærming

Detaljer

Alderspensjonistar som bur i utlandet

Alderspensjonistar som bur i utlandet Alders som bur i utlandet Av: Od d b j ø r n Ha g a Samandrag Talet på alders som bur i utlandet har auka mykje dei siste åra. I 199 var dei færre enn 6, i 27 om lag 27. Talet veks jamt med knapt 1 5 i

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar.

Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Av Ane Landøy og Angela Repanovici Hausten 2007 gjorde Universitetsbiblioteket i Bergen og the Central Library of Transylvania University,

Detaljer

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 22.01.2015 Møtetid: Kl. 13:00 14:15 Møtestad: Kommuenstyresalen Saksnr.: 001/15-005/15 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

Bustønad 2008. Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter

Bustønad 2008. Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter Bustønad 2008 Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter 2 Denne brosjyren gir eit oversyn over bustønadskontoret. Brosjyren byggjer på gjeldande reglar per 1. januar 2008. Vi gjer

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Samandrag Omlag 51 700 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 4. kvartal 2008 (veke 40 til 52). Dette er omlag det same som førre kvartal då 51 000 hushaldskundar

Detaljer

Hjelpelinja for speleavhengige

Hjelpelinja for speleavhengige Hjelpelinja for speleavhengige Samtalestatistikk 1. halv 2013 Lotteritilsynet juli 2013 Side 1 av 8 Oppsummering Denne halvsstatistikken viser at talet på samtaler i første halv 2013 ikkje har endra seg

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

SAKSFRAMLEGG EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING. Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651

SAKSFRAMLEGG EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING. Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651 EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING Ordføraren si innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Eksamen 27.11.2013. MAT1015 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 27.11.2013. MAT1015 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål Eksamen 27.11.2013 MAT1015 Matematikk 2P Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: Rettleiing om vurderinga: Andre opplysningar:

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 04.03.2015 Dykkar dato 07.01.2015 Vår referanse 2015/285 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer