Internasjonaliseringskonferansen 2015

Transkript

1 Internasjonaliseringskonferansen 2015 Godkjenning av utenlandsk utdanning noen utfordringer Beate Helen S. Revis Opptakskontoret NTNU

2 Masteropptak for søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn 2 kvoter for Internasjonale (engelskspråklige) masterprogram: Norsk / nordisk kvote: opptakskontoret Internasjonal kvote: internasjonal seksjon Søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn til ordinære (norskspråklige) masterprogram har søknadsfrist 1. mars og behandles av opptakskontoret. 2

3 Norskspråklige mastersøkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn I 2014 hadde 8 %, ca. 200, av mastersøkerne til norske program utenlandsk bachelor. Flest norske søkere som har tatt bachelorutdanningen sin i utlandet, men også søkere fra hele verden: Amerika 9 % Norden 24 % Afrika 10 % Europa u/norden 30 % Asia 21 % Australia 6 % Europa: Storbritannia (30 %), Nederland, Tyskland Asia: inkl Russland (31 %), Iran, India, Kina Amerika: USA (89 %) Afrika: Eritrea, Etiopia 3

4 Vurdering av utenlandsk utdanning Hvilke utfordringer møter vi? Akkreditering og omfangsvurdering Karaktervurderinger Dokumentasjonskontroll 4

5 Akkreditering og omfangsvurdering Akkreditering og omfangsvurdering forholder oss til NOKUTs retningslinjer og GSU listen Databaser: Anabin, UK NARIC, EDGE, CHEA, NOKUT Landenes egne offisielle nettsider (f.eks uhr.se, internationaleducation.gov.au, enic naric, cicic.ca m.fl) Direkte kontakt med læresteder 5

6 Vi får stadig flere av disse: Utfordring med innpassing av ikke høyere utdanning/ikke akkreditert utdanning i grader som godkjennes som ekvivalent med en norsk bachelorgrad av NOKUT. 6

7 NOKUT godkjenner det som en bachelorgrad, men lar være å gi uttelling for de studiepoengene som har blitt innpasset, og sier at det er opp til hver enkelt institusjon om de ønsker å godkjenne dette. Vanskelig å forklare dette for en søker, og også fagmiljøet. Lisboakonvensjonen sier at akademisk godkjenning av høyere utdanning skal gis for læresteder som er akkreditert av landets myndigheter. Den sier også at hver konvensjonspart skal godkjenne kvalifikasjoner utstedt av andre konvensjonsparter med mindre det kan påvises en vesentlig forskjell. Hva er vesentlig forskjell? Hadde det vært mulig med en annen formulering eller løsning? 7

8 Karaktervurderinger Skjønnsmessig individuell vurdering Oppgir ikke et eksakt karaktersnitt, men nivåplasseres i forhold til resten av søkermassen i et prøveopptak i forkant Forskjeller mellom land Forskjeller mellom lærested innad i samme land Ulike karaktersystem og ulik bruk av skalaen 8

9 0 10 Karakterfordeling (Kilde: UK NARIC) Norge Frankrike UK Nederland 1,55 1,16 10,2 6,96 11,08 18, ,1 29,57 24, ,5 49, ,8 66, ,2 26,08 6,36 A B C D F

10 Notater til tabell Ulike skalaer benyttet, men gir oss et bilde av hvor hyppig (og forskjellig) toppkarakterene brukes i de ulike landene Frankrike: Skala fra 0 20, med 10 som laveste ståkarakter. Mention très bien (16 20), Mention Bien (14 15,99), Mention assez bien (12 13,99), Passable/ sans mention (10 11,99), Ajourné (0 9,99). (I tabell: Mention très bien = A, Mention Bien = B, assez bien = C). UK: First class (70 100%), Upper second 2:1 (60 69), Lower second 2:2 (50 59), Third (40 49) Pass (35 39). (I tabell: First class = A, Upper second = B osv.) Nederland: skala fra 0 10, med 6 som laveste ståkarakter (I tabell: 10=A, 9=B 6=E) 10

11 Konvertering av karakterer ECTS relativ skala A 10% B 25% C 30% D 25% E 10% Brukes og forstås ECTS likt? Eksempel England 11

12 Anglia Ruskin University Kingston University London

13 Dokumentasjonskontroll All dokumentasjon lastes opp i søknadsweb av søkerne (bortsett fra de som må sende inn rett fra lærestedet). Opptakskontoret ber et tilfeldig utvalg av opptatte studenter om å forevise originaler ved semesterstart. Alle med utenlandsk utdanning må per i dag forevise originaler i løpet av opptaket eller ved semesterstart. Studenter som ikke gjør dette blir fratatt studieretten jf. NTNUs Studieforskrift 4: «Studenter som er tatt opp til studier ved NTNU, kan bli bedt om å legge frem originale vitnemål, karakterutskrifter, attester m.m. som har vært grunnlag for opptak til studiet. Studenter som ikke legger frem originaldokumentasjon innen den fristen som er oppgitt, kan miste studieplassen. Rektor fatter vedtak om tap av studieplass» 13

14 Ulike varianter av falske dokumenter Hjemmelaget «klipp og lim» Ekte dokumenter med små endringer Diploma Mills Fortolkede oversettelser 14

15 Kilder Bjørnset, Asbjørn (2010) Er karakterbruken for «strømlinjeforma»? Kommentarinlegg NOKUT konferansen Lysfjord, Grete (2012) Det norske karaktersystemet og karaktersystemer i andre land. Innlegg UHR karakterkonferanse UHR (2012) Det norske karaktersystemet i internasjonal samanheng. Delrapport om utenlandsk karaktersystem. UHRs karaktersamling. UHR (2013) Oppfølging av ECTS User Guide Karakterfordeling i grunnlag for vitnemål og karkaterutskrifter. Sluttrapport 1. februar UK NARIC International Comparisons ( 15