Karakterbruk i UH-sektoren 2009

Transkript

1 1 Innledning Karakterbruk i UH-sektoren 2009 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet 1.1 Bakgrunn Som ledd i arbeidet med å implementere den nye bokstavkarakterskalaen som ble innført i 2003, opprettet de nasjonale fakultetsmøtene i samarbeid med Universitets- og høgskolerådet (UHR) i karakterpanel (da kalt referansepanel ). I tillegg kom de fire nasjonale rådene. Formålet med de nasjonale karakterpanelene var å få en nasjonal koordinering og å utvikle en felles forståelse av hvordan den nye karakterskalaen skal brukes på tvers av fag og institusjoner og på de forskjellige fagnivå. Ansvaret for dette arbeidet ble i desember 2005 overført til de nasjonale fagrådene. For de fagområdene som ikke dekkes av fagrådene, fortsetter arbeidet som gjøres i de nasjonale rådene og profesjonsrådene som før. UHRs utdanningsutvalg opprettet i november 2005 en arbeidsgruppe (heretter kalt analysegruppe) som fikk i oppdrag å foreta en samlet analyse av rapportene fra karakterpanelene og å bidra til at panelene på enklest mulig måte kan levere standardiserte rapporter om bruken av karakterer på sine fagområder. Analysegruppen har tidligere utarbeidet rapport om karakterbruken i , , 2006 og 2008 med utgangspunkt i rapportene fra karakterpanelene og data om karakterbruken hentet fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH), som inneholder data rapportert fra institusjonenes studentdatasystemer. 1.2 Analysegruppen Analysegruppen har i bestått av: Ørjan Arntzen, Studentenes landsforbund Seniorrådgiver Asbjørn Bjørnset, Universitetet i Bergen, leder Karen Golmen, Norsk studentunion Amanuensis Grete Lysfjord, Høgskolen i Bodø Førsteamanuensis Per Manne, Norges Handelshøyskole Førstekonsulent Kirsti Margrethe Mortensen, Universitetet i Oslo Seniorrådgiver Martin Tjelta, Universitetet i Stavanger Seniorrådgiver Rachel Glasser, Universitets- og høgskolerådet, har vært sekretær for gruppen. 1.3 Premisser for bruk av karakterskalaen Premissene for bruk av bokstavkarakterskalaen er gitt i de generelle kvalitative beskrivelsene av de ulike karaktertrinn, og i brev av fra Utdannings- og forskningsdepartementet til institusjonene og Universitets- og høgskolerådet. Disse følger vedlagt (vedlegg 1 og 2).

2 2 2. Arbeidet med koordinering og samordning i Vurdering av karakterbeskrivelsene I 2008 oppnevnte Universitets- og høgskolerådet en arbeidsgruppe som fikk som oppdrag å vurdere de generelle karakterbeskrivelsene. Gruppen drøftet særlig problemstillinger knyttet til bruk av bokstavkarakterskalaen på masternivå. Gruppen avga rapport Her følger utdrag av gruppens oppsummering 1 : Karakterfordelingen for masterarbeider/masteroppgaver er ikke i samsvar med Departementets retningslinjer for bruk av karakterskalaen. Det bør etableres egne fagspesifikke karakterbeskrivelser for masterarbeider/ masteroppgaver. Fagmiljøene bør drøfte hvilke aspekter ved masterarbeider/masteroppgaver som skal vurderes særlig sammenlignet med emneeksamener. Dette gjelder både fagmiljøer som bruker bokstavskalaen A-F og fagmiljøer som bruker bestått/ikke bestått på masterarbeider/masteroppgaver. Fagmiljøene kan etter egen vurdering velge å bruke disse karakterbeskrivelsene også for bacheloroppgaver, hjemmeeksamener, og andre større selvstendige arbeider. Hvis man ikke kan nå en karakterfordeling for masterarbeider i samsvar med departementets retningslinjer, så må nasjonale bokstavkarakterer på masterarbeider oversettes til ECTS-skalaen bestått/ikke bestått. Dette bør i så fall være en nasjonal beslutning. Det er i så fall overordnet viktig å nå en felles forståelse for hva som er en rimelig karakterfordeling på masterarbeider. UHRs analysegruppe og karakterpanelene vil ha viktige roller i denne prosessen. Fagmiljøene må føre kontinuerlige diskusjoner om riktig bruk av karakterskalaen og om ordninger som sikrer en god praksis i samsvar med retningslinjene for den. Et eksempel er hvorvidt veileder bør være med i sensorkommisjon for masterarbeider. Arbeidsgruppen foreslår generelle karakterbeskrivelser som beskriver prestasjonene utelukkende ved betegnelsene for karakterene samt i hvilken grad læringsmålene for emnene er nådd. Den enkelte prestasjon vurderes opp mot læringsmål som er satt for emnet, samt de fag- og nivåspesifikke karakterbeskrivelser som måtte gjelde. I mars 2009 fastsatte Kunnskapsdepartementet nasjonalt rammeverk for høyere utdanning, og UHRs utdanningsutvalg ba arbeidsgruppen om å vurdere konklusjonene på nytt i lys av kvalifikasjonsrammeverket. Arbeidsgruppen leverte tilleggsrapport og foreslo mindre endringer av de generelle karakterbeskrivelsene, som ble foreslått forankret i læringsmålene for det enkelte emne. En høringsrunde ved institusjonene viste imidlertid at det var svært sprikende vurderinger av de foreslåtte endringene, og styret for UHR vedtok i april 2010 at dagens generelle karakterbeskrivelser beholdes inntil institusjonene har fått mer erfaring med kvalifikasjonsrammeverket. Styret anmodet samtidig om at det blir arbeidet videre med å supplere de generelle karakterbeskrivelsene med fag- og nivåspesifikke karakterbeskrivelser. 1 Oppsummeringen er skrevet før ECTS-skalaen ble opphevet.

3 3 2.2 Fagspesifikke karakterbeskrivelser for masterarbeid I 2009 var karakterpanelene bedt om å utarbeide fagspesifikke karakterbeskrivelser for masterarbeid, eventuelt å vurdere behovet for oppdatering dersom slike allerede fantes. Fristen var satt til slik at beskrivelsene skulle kunne behandles i fakultetsmøter eller nasjonale råd/profesjonsråd. Det er utarbeidet fagspesifikke karakterbeskrivelser for masterarbeid i 21 fag, mens 12 fag har vurdert det slik at det ikke er behov for egne eller nye fagspesifikke beskrivelser for masterarbeider. Innenfor teknologi er det også utarbeidet egne fagspesifikke beskrivelser for bacheloroppgaver i ingeniørfag på grunnlag av innspill fra fem høgskoler. Nye Allmenn litteraturvitenskap Arkeologi Asiatiske og afrikanske fag Biofag Drama og teaterfag Filosofi Fysikk Gresk og latin Historie Idéhistorie Kunsthistorie Lingvistiske fag Musikk (musikkvitenskap) Nederlandsk Norsk som andrespråk Rettsvitenskap Samfunnsgeografi Slavisk-baltiske språk og litteratur Sykepleievitenskap og helsefag Teknologi Utviklingsstudier Ikke behov for nye eller egne beskrivelser Engelsk Farmasi Geografi Idrett Informatikk Kjønnsforskning Mediestudier Nordisk språk og litteratur Sosialantropologi Sosiologi Statsvitenskap Økonomisk administrativ utdanning Arbeidet med fagspesifikke karakterbeskrivelser har vært lagt til karakterpanelene og de nasjonale fakultetsmøtene. Dette arbeidet er et viktig ledd i å utvikle felles forståelse av bruken av karakterskalaen på tvers av fag og institusjoner. Karakterpanelenes forslag er forelagt og behandlet i nasjonale fakultetsmøter eller nasjonale råd og profesjonsråd der det har vært naturlig. I de fleste tilfeller er karakterbeskrivelsene tatt til orientering, og karakterpanelenes forslag legges da til grunn ved institusjonene. Fakultetsmøtet for realfag og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning har i oppfølgingen av saken nedsatt en felles arbeidsgruppe med mandat å utarbeide en felles, generisk karakterbeskrivelse for MNT-fagene og felles, anbefalte retningslinjer for sensur av masterarbeider/-oppgaver.

4 4 Generelt er inntrykket av de fagspesifikke karakterbeskrivelsene at de, til tross for forskjeller i formuleringer, innholdsmessig er nokså like på tvers av de fleste fagene. Det er imidlertid ett punkt som skiller seg klart ut, og det er spørsmålet om kravet om gjennomføring på normert tid skal inngå i karakterbeskrivelsene. Dette har vært reist i diskusjonen på tidligere karaktersamlinger. Kravet om gjennomføring på normert tid inngår i karakterbeskrivelsene for biofag, men det er ikke omtalt i beskrivelsene for andre fag. Dette spørsmålet vil også bli drøftet i forbindelse med samordningen innenfor MNT-fagene. Samordningen av karakterbeskrivelsene som Fakultetsmøtet for realfag og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning har tatt initiativ til, bør også vurderes innenfor andre fagområder. 2.3 Endringer i ECTS. Innføring av karaktertabeller I vedlegg 3 til ECTS Users Guide 2009 er det nærmere omtale av The ECTS Grading Table, som er et forenklet system for å sammenligne karakterskalaer og tolke karakterer. Det blir pekt på at erfaringene med ECTS-skalaen har vært at den var for vanskelig å bruke, særlig for nasjonale skalaer med relativt få karaktertrinn. I praksis var skalaen lite brukt. For å forenkle prosedyren med å gjøre ulike karakterskalaer mer sammenlignbare blir det anbefalt å innføre en karaktertabell (ECTS grading Table), for å vise karakterfordelingen blant studentene på ulike program, sammenlignet med karakterene for den enkelte kandidat. En arbeidsgruppe under UHR har vurdert om og hvordan en skal følge opp anbefalingen om å innføre karaktertabeller. Arbeidsgruppen har levert rapport Gruppen anbefaler at det på vitnemål/utskrifter innarbeides en karaktertabell som viser samlet karakterfordeling for alle studenter som har tatt de samme emnene som den enkelte student/kandidat har avlagt eksamen i innenfor en avgrenset periode. Dette blir en tilleggsinformasjon til den beskrivelsen som i dag gis av karaktersystemet. Utdrag av rapporten følger som vedlegg 3. I forbindelse med implementeringen av den norske bokstavkarakterskalaen i 2003 var det diskusjon om en skulle ta utgangspunkt i at karakterene for større grupper skulle være normalfordelte i samsvar med fordelingen i den relative ECTS-skalaen 3. Selv om det ble presisert at den norske skalaen er en absolutt skala, ble ECTS-fordelingen en uformell referanseramme, og skjeve fordelinger, slik som på masterarbeid, er ofte blitt sammenlignet med ECTS. Endringene i ECTS Users Guide innebærer at det ikke er aktuelt å vurdere om det norske karaktersystemet er i tråd med ECTS. Når vi nå skal tolke karakterer, blir det i forhold til karakterbeskrivelsene og i forhold til karakterfordelingen blant andre studenter. Når en skal vurdere bruken av karakterskalaen på tvers av fag og institusjoner, må en som tidligere bruke data om karakterfordelinger, hentet fra kilder som DBH og FS, eller foreta undersøkelser på tvers av institusjonene. 2.4 Sammenheng mellom opptaksgrunnlag og karakterer? I diskusjonen om bruk av karakterskalaen og forskjeller i karakterfordelinger blir ulikheter i opptaksgrunnlag ofte brukt som forklaring, særlig gjelder det på masterarbeider der det kan 2 Se: endringar_i_ects_user_guide.pdf 3 10 % A, 25 % B, 30 % C, 25 % D og 10 % E.

5 være strengere opptakskrav eller utvelgelse på andre måter. Det har imidlertid vært liten dokumentasjon av forskjellene i opptaksgrunnlag og hvordan disse slår ut. På Universitets- og høgskolerådets karakterkonferanse i oktober 2009 ble det lagt fram materiale om dette. 4 Her gis et kort sammendrag av hovedpunktene i innlegget: 5 Norsk og internasjonal forskning viser at det er klar sammenheng mellom opptaksgrunnlag og resultater innenfor et fag ved en og samme institusjon På tvers av fag og institusjoner er bildet annerledes Data fra Samordna opptak (2007) viser at det er stor spredning i opptaksgrunnlaget o Noen fag rekrutterer svakere studenter enn andre fag (eks.: lærerutdanning, IT, pedagogikk, sosiologi) o Noen fag rekrutterer en betydelig andel av de aller beste søkerne (medisin, jus, økonomi, teknologi, realfag) o Noen læresteder rekrutterer nesten bare sterke søkere, mens noen læresteder rekrutterer en svært stor andel blant de svakeste søkerne En karakteranalyse innenfor økonomisk-administrative fag viste at læresteder som tar opp svært sterke studenter ikke ser ut til å få bedre eksamensresultater enn læresteder som tar opp svakere studenter o Mulige forklaringer 1. Ressurser: Færre studenter per ansatt, mer tid til individuell oppfølging 2. Lokal skalering: Prestasjonene relativiseres i forhold til de andre i utvalget Andre data, for eksempel karakterdata i DBH, indikerer forskjeller i karakterfordelinger som ikke bare kan tilskrives forskjeller i opptaksgrunnlag. Disse spørsmålene bør undersøkes nærmere og i en bredere sammenheng der flere forklaringsvariabler trekkes inn, dette blir omtalt nærmere i kap 4. 4 Professor Ole Gjølberg, UMB: Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning. Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner, se::

6 6 3. Karakterfordelinger Med utgangspunkt i rapporter hentet fra DBH 5 gir vi en oversikt over karakterfordelinger i 2004, 2005, 2006, 2007, 2008 og Totalfordeling Totalfordelingen for alle institusjoner og studienivåer, som omfatter karakterer på alle eksamener og besvarelser som er rapportert til DBH, er følgende for årene : Tabell 1. Karakterfordeling i prosent Bokstavkarakterer % A B C D E F Totalantall ,7 26,4 28,4 15,1 9,4 10, ,9 26,1 28,8 15,4 9,4 9, ,7 25,7 29,6 15,3 9,2 9, ,8 25,8 30,7 15,1 8,9 8, ,0 26,1 30,7 15,9 7,8 8, ,2 25,9 31,0 15,9 7,8 8, Det er små endringer fra 2004 til Den største endringen er at andelen C har økt med 2,6 prosentpoeng. Prosentandelen E har gått ned med 1,6 og F med 1,8. I perioden er det en økning i antall besvarelser med litt over 20 %, mens studenttallet har gått ned med ca 1 %. Dette innebærer at antallet emner som hver student har avlagt har økt. Siden studiepoeng per student bare viser en liten økning, fra 43,1 i 2004 til 43,7 i 2009, er hovedårsaken at det er en økning i antall emner og eksamener ved at større emner er delt opp i mindre. Tabell 2. Karakterfordeling i prosent Bestått/ikke bestått Bestått Ikke bestått Totalantall ,6 12, ,3 10, ,6 11, ,7 10, ,6 9, ,4 7, Skalaen bestått/ikke bestått brukes på forskjellige typer eksamener, og det er store variasjoner mellom utdanninger og institusjoner. Andelen ikke bestått har gått ned med nesten 5 prosentpoeng i perioden. Tabell 3. Strykprosent ved ulike institusjonstyper Kunsthøgskoler 1,6 1,6 0,7 0,6 0,3 0,4 Private høgskoler 6,1 3,7 4,2 4,4 3,6 4,2 Private vitenskapelige høgskoler 9,3 9,6 11,2 10,7 10,3 9,3 Statlige høgskoler 8,2 8,4 8,7 8,4 8,1 7,9 Statl. vitensk. høgskoler 4,9 4,5 5,1 3,8 3,8 3,8 Universiteter 8,6 8,5 8,4 7,9 7,4 7,5 Total 8,1 8,1 8,4 8,0 7,6 7,5 5 Database for statistikk om høyere utdanning, som henter data fra institusjonenes studentdatasystemer.

7 7 Strykprosenten, som omfatter begge karakterskalaene, viser en nedgang på 0,6 prosentpoeng for alle institusjoner sett under ett. Det er store forskjeller mellom de ulike institusjonstypene, men alle institusjoner har nedgang eller samme nivå som i Lavere grad hadde i 2004 om lag 77 % av de besvarelsene som inngår i totalfordelingen, mens denne andelen var sunket til 73 % i Mastergradsstudier utgjør en større andel i 2009 enn i 2004, mens profesjonsstudier 6 har gått ned ved at noen profesjonsstudier er blitt integrerte masterprogrammer. Høyere grad, tidligere hovedfag, er gradvis faset ut og blir ikke tatt med i denne sammenhengen 7. Det kan være interessant å se på utviklingen på ulike studienivåer. Tabell 4. Karakterfordeling på ulike studienivåer % A B C D E F Antall LG ,7 25,3 28,9 15,5 10,0 10, LG ,7 24,3 30,8 17,2 8,6 9, MG ,8 29,7 25,3 13,8 8,1 8, MG ,2 29,2 31,5 12,5 5,9 5, PR ,5 33,6 30,9 13,4 4,6 5, PR ,4 36,0 32,5 11,5 3,8 2, LG = lavere grad, MG = mastergrad, PR = profesjonsstudier På lavere grad er det en liten endring ved at andelen B, E og F går ned mens andelen C og D øker. På masternivå, som har en sterk økning i antall besvarelser, øker andelen A og C, mens andelen B, D, E og F har gått ned. Masternivået omfatter flere integrerte 5-årige programmet som også inneholder emner på begynnernivå. Det er en vesentlig annen karakterfordeling på masteravhandlinger/masteroppgaver. Dette omtales nærmere i kap 3.4. Profesjonsstudiene omfatter også andre studier i 2009 enn i 2004, og endringene i karakterfordelingen kan være en følge av dette. Sammenlignet med mastergrad i 2009 har profesjonsstudiene lavere andel A, men summen av A + B er høyere i profesjonsstudiene. 3.2 Fordelinger i 2008 og 2009 Tabell 5. Institusjonstyper: Karakterfordeling i prosent i 2008 og 2009 A B C D E F Totalantall Kunsthøgskoler 08 5,3 33,7 41,8 13,5 5, Kunsthøgskoler 09 11,4 28,8 45,9 11,4 2, Private høgskoler 08 10,0 29,6 33,2 16,5 6,0 4, Private høgskoler 09 10,6 28,3 34,2 15,9 5,7 5, Private vitensk. høgskoler 08 9,8 25,4 28,1 15,7 9,0 12, Private vitensk. høgskoler 09 9,6 24,6 29,7 16,1 9,2 10, Statlige høgskoler 08 10,1 25,6 31,1 16,6 8,1 8, Statlige høgskoler 09 10,4 25,5 31,0 16,8 7,9 8, Statl. vitensk. høgskoler 08 14,6 34,1 31,2 12,4 4,3 3, Statl. vitensk. høgskoler 09 15,2 34,3 29,9 12,7 4,8 3, Profesjonsstudier omfatter bl.a. medisin, psykologi og veterinærmedisin, mens studier som rettsvitenskap og odontologi nå er organisert som integrerte masterprogram 7 Høyere grad, det tidligere hovedfagsstudiet, omfatter nå i stor grad gjestestudenter eller utvekslingsstudenter på masternivå, og det er ikke grunnlag for å sammenligne med Dette studienivået er derfor ikke tatt med i denne oversikten

8 8 Universiteter 08 12,0 25,9 31,0 15,5 7,7 7, Universiteter 09 12,1 25,9 31,2 15,4 7,6 7, Bortsett fra kunsthøgskolene er det små endringer fra 2008 til 2009, men kunsthøgskolene hadde lav andel A i 2008 og bruker i hovedsak skalaen bestått/ ikke bestått. Det er en svak økning i andel A ved alle institusjonstyper med unntak av private vitenskapelige høgskoler. Høyest andel A er det ved statlige vitenskapelige høgskoler. C er hyppigste karakter bortsett fra ved statlige vitenskapelige høgskoler der B er høyeste karakter. Universitetene har nesten helt sammenfallende fordeling i 2008 og Karakterfordeling i ulike utdanninger Tabell 4 ovenfor viser at det med noen unntak er relativt lik karakterfordeling mellom forskjellige institusjonstyper. Det kan være interessant å se på forskjeller mellom ulike utdanninger. I DBH er det data for 54 ulike utdanninger og en samlegruppe ( annet ). Detaljert karakterfordeling for disse utdanningene er gitt i vedlegg % av samtlige eksamener er bedømt etter skalaen bestått/ikke bestått (b/ib). Det er store forskjeller med hensyn til hvilken skala som brukes, og i vedlegget er antallet som er bedømt etter b/ib-skalaen og andelen bestått/ikke bestått oppgitt særskilt. Innenfor de for de ulike utdanningene er det betydelige forskjeller mellom institusjonene. Disse forskjellene bør analyseres nærmere, eventuelt ses i sammenheng med opptaksgrunnlag. Analysegruppen vil vurdere dette nærmere i forbindelse med sluttrapporten som skal utarbeides i Bokstavkarakterskalaen Det er betydelige variasjoner, og flere utdanninger har få studenter og eksamener, slik at det kan bli relativt store prosentvise endringer fra år til år. C er mest benyttet karakter i 40 utdanninger, B i 12 og A i 1 utdanning. Andelen A varierer mellom 5,5 % i bibliotekarutdanning til 33,3 % i kunstfagutdanning. Den siste utdanningen har en særegen karakterprofil og svært få studenter. Andre utdanninger med høy andel A er ortopediingeniørutdanning (18,4 %), siviløkonomutdanning (18,2 %), utøvende musikkutdanning (17,3 %), sivilingeniørutdanning (15,8 %), døvetolkutdanning (15,7 %) og fysioterapiutdanning (14,8 %). Utdanninger med lav andel A er: Radiografutdanning (5,7 %), sosionomutdanning (5,9 %), barnevernpedagogutdanning (6,1 %), odontologi (6,7 %), examen philosophicum 8 (7,1 %) og audiografutdanning (7, 2 %). Andelen F varierer mellom 1,1 % i audiografutdanning og 20,6 % i studieprogram på videregående nivå. Andre utdanninger med lav andel F er industridesign (1,6 %), medisin (2 %), utøvende musikkutdanning (2 %), praktisk-pedagogisk utdanning (2,2 %), helsefag (2,9 %), yrkesfaglærerutdanning (3,4 %) og journalist-/fotoutdanning (3,4 %). Utdanninger med høy andel F er tannteknikerutdanning (14,1 %), fiskerifag (12,9 %), ingeniørutdanning (12,8 %), examen philosophicum (12,1 %) og radiografutdanning (11,6 %). 8 Gjelder studenter som er opptatt til examen philosophicum som eget studium og ikke er tatt opp til andre studieprogrammer.

9 9 Innenfor de store utdanningene, utdanninger med over studenter, er det matematisknaturvitenskapelige fag (MN) som har høyest andel A (13,1 %). Historisk-filosofiske fag har 12,3 %, samfunnsvitenskap 10,9 %, økonomisk-administrative fag 10,8 % og sykepleierutdanning 5,8 %. Av disse utdanningene har sykepleierutdanningene størst andel F (11,3 %), MN har 10,3 %, økonomisk administrativ utdanning har 9,3 %, SV har 7,6 % mens HF har 6,9 % Skalaen bestått ikke bestått Totalt er prosentandelen ikke bestått på 7,6 %, som er om lag det samme som prosentandelen F for dem som bruker bokstavkarakterskalaen. Det er store forskjeller mellom institusjonene. Dette skyldes delvis at denne skalaen blir brukt dels i emner som tillegges liten vekt, dels innenfor profesjons- eller yrkesutdanninger med lav strykprosent. Skalaen bestått ikke bestått brukes ved over 50 % av eksamenene i 13 utdanninger: Visuell kunst, kunstfagutdanning, odontologi, scenekunst, utøvende musikkutdanning, medisin, tannteknikerutdanning, sykepleierutdanning, audiografutdanning, industridesign, designutdanning og veterinærutdanning. Andelen ikke bestått varierer i disse utdanningene fra 0,2 til 17,9 %. Flere store utdanninger bruker denne skalaen i relativt stort omfang, f. eks.: Helsefag (39,5 %) allmennlærerutdanning (30 %), førskolelærerutdanning (27,9 %), økonomisk administrativ utdanning (10,9 %) og matematisk-naturvitenskapelige fag (10,6 %). Innenfor disse utdanningene er som hovedregel andelen ikke bestått lavere enn andelen F i de eksamenene som er bedømt etter bokstavkarakterskalaen. Innenfor medisin er det ulik praksis med hensyn til hvilken skala som benyttes. UiO, NTNU og UiT bruker i hovedsak skalaen bestått ikke bestått, mens UiB bruker bokstavkarakterskalaen for de fleste eksamenene. Prosentandelen ikke bestått (7,1 %) er høyere enn andelen F (2 %) innenfor medisin ved alle institusjonene sett under ett. 3.4 Masterarbeid I rapportene for , 2007 og 2008 har det vært rettet sterkt søkelys på karakterfordelingen i masterarbeid (avhandlinger, masteroppgaver m.v). Bruken av karakterskalaen og diskusjonen om karaktersettingen på dette nivået var hovedtema ved rapporteringen for 2007, og i rapporten for 2008 ble det utarbeidet en samlet oversikt over karakterfordelingen på masterarbeid i Flere karakterpanel ga ved rapporteringen for 2007 uttrykk for at det var for stor andel som fikk A og B på masterarbeidene, og den arbeidsgruppen som i vurderte karakterbeskrivelsene og bruk av skalaen særlig på masternivå ( ), konkluderte med at fordelingen ikke var i samsvar med retningslinjene for bruk av skalaen. I rapporten for 2008 (Tilleggsrapport om karakterfordeling på masterarbeider) ble det oppsummert at det var små endringer i karakterfordelingen, med en liten forskyvning fra A og B til C og D. Spørsmålet er om det i 2009 er en sterkere tendens til endringer i karakterfordelingen på dette nivået.

10 10 NSD har på samme måte som for utarbeidet en samlet oversikt over karakterfordelingen på masteroppgaver i Totalfordelinger aggregert på institusjons- og avdelings-/fakultetsnivå følger som vedlegg 5. Tabell 6. Karakterfordeling på masterarbeid Alle institusjoner % A B C D E F Antall ,5 44,0 21,9 5,5 1,3 0, ,0 42,3 23,7 5,7 1,4 0, ,4 40,8 24,1 6,4 1,2 1, ,2 41,4 22,4 5,9 1,2 1, Endring ,7-2,6 0,4 0,3-0,1 0, Endring ,8 0,6-1,7-0,6 0,1 0,0 591 Det er små endringer. Fra 2006 til 2009 øker andelen A og C, mens B går ned. Det siste året øker både andelen A og B. Summen av A og B er om lag den samme i 2009 som i Hele skalaen brukes, men summen av D, E og F er klart under 10 %. Sammenlignet med karakterfordelingen for alle eksamener på masternivå i tabell 4, ser vi at det er store forskjeller. A + B utgjør 69,6 % av alle karakterene på masterarbeider mens tilsvarende tall for mastergrad samlet er 44,4 %. Antallet masterarbeider økte sterkt fra 2006 til 2007, mens det har vært noe mindre økning de siste årene. Økningen ser ikke ut til å ha hatt betydning for karakterfordelingen. Tabell 7. Karakterfordeling på masterarbeid Institusjonstyper A B C D E F Antall Universiteter 08 25,0 41,2 24,9 6,9 1,2 0, Universiteter 09 27,0 41,4 23,3 6,1 1,3 0, Statlige høgskoler 08 19,1 41,7 27,6 8,4 1,3 1,9 786 Statlige høgskoler 09 23,3 38,9 26,4 7,8 2,3 1,4 925 Statl. vitensk. høgskoler 08 41,0 41,2 14,3 1,9 1,0 0,7 420 Statl. vitensk. høgskoler 09 39,5 44,0 13,9 2,1 0,2 0,8 534 Private 08 44,9 35,1 17,1 1,7 0,8 0,4 492 Private 09 40,7 41,3 13,6 3,8 0,3 0,3 610 Kunsthøgskoler 08 21,4 42,8 21,4 7,1 7,1 0,0 14 Kunsthøgskoler 09 14,3 52,4 23,8 9,5 0,0 0,0 21 Andelen A øker ved universitetene og de statlige høgskolene, mens den går en del ned ved de statlige vitenskapelige høgskolene og de private institusjonene. Det er ulike tendenser med hensyn til andelen B, men summen av A og B øker ved alle institusjonstypene mens andelen C går ned. Forskjeller mellom institusjonstypene er mindre i 2008 enn i 2009, men det er likevel klart forskjellige profiler. Kunsthøgskolene har store endringer og en annen karakterprofil, men her er det få kandidater. Det har vært vanskelig å få godt kvalitetssikrede data om utviklingen innenfor de forskjellige fagområdene, og vi vil derfor ikke presentere detaljerte oversikter over utviklingen i hele 9 Det er ikke mulig å ta ut samlerapporter fra DBH om karakterfordeling på masteroppgaver siden masteroppgavene/avhandlingene ikke er rapportert særskilt til DBH. NSD har laget samlerapporter med utgangspunkt i emnenavn (masteroppgaver, mastergradsoppgaver, masterarbeid, selvstendig arbeid, thesis m.v.). Materialet har vært sendt institusjonene for kvalitetssikring.

11 perioden Materialet for de to siste årene er mer sammenlignbart og her har vi følgende utvikling: 11 Tabell 8. Karakterfordeling på masterarbeid Utvalgte fagområder % A B C D E F Antall HF-fag ,7 40,1 28,6 7,5 1,4 0, HF-fag ,8 38,6 27,6 8,6 1,4 1, MNT-fag ,0 44,1 21,8 6,4 1,0 0, MNT-fag ,4 44,7 20,6 5,1 1,4 0, SV-fag ,8 39,3 30,7 7,9 1,1 1, SV-fag ,5 40,5 27,2 7,5 1,2 1, Jur.-fag ,1 34,9 13,8 6,0 0,7 0,4 811 Jur.-fag ,3 31,3 15,7 3,2 0,8 0,7 745 Øk.adm-fag ,0 38,9 13,2 1,5 0,1 0,3 733 Øk.adm-fag ,6 42,9 12,6 1,6 0,2 0, Andre ,9 43,2 27,3 6,4 1,8 1, Andre ,9 42,6 26,5 7,5 1,8 1, Hovedtendensen er at andelen A øker fra 2008 til Unntaket er økonomiskadministrative fag, som har en forskyvning fra A til B på om lag 4 %. Juridiske fag har en klar økning i andelen A og nedgang i andelen B. Tabellen viser grovt tre hovedprofiler med hensyn til karakterfordeling på masterarbeider: I HF-fag, SV-fag og Andre fag utgjør andelen som får A eller B om lag 60 %, mens andelen C er knapt 30 % mens andelen D + E + F er på om lag 10 %. I MNT-fag er andelen A + B om lag 70 %, andelen C er 20 % mens andelen D + E + F er om lag 10 %. I juridiske fag og økonomisk-administrative fag er andelen A + B om lag 80 %, andelen C er 15 % mens andelen D + E + F er knapt 5 %. 3.5 Oppsummering. Karakterfordelinger Det er stor stabilitet i perioden i den totale nasjonale karakterfordelingen når det gjelder bokstavkarakterer. Det er også små endringer når det gjelder skalaen bestått/ikke bestått. For begge skalaene gjelder at andelen stryk går en del ned. Det er også stor stabilitet i fordelingene innenfor de forskjellige institusjonstyper. Karakterfordelingen innenfor ulike utdanninger viser store forskjeller både når det gjelder bokstavkarakterskalaen og skalaen bestått ikke bestått. Forskjellene mellom institusjonene og om variasjonene kan ha sammenheng med ulike opptaksgrunnlag er ikke undersøkt nærmere. Dette vil bli vurdert i neste karakterrapport. Det er ikke noen klar tendens til endringer i bruken av skalaen når det gjelder masterarbeid. Ved universiteter og statlige høgskoler øker andelen A mens andelen C går ned. Ved statlige vitenskapelige høgskoler og private institusjoner går andelen A og C ned mens andelen B øker. 10 Andre fag representerer ulike fagområder som her er slått sammen. De omfatter bl.a. helsefag, pedagogiske fag og idrettsfag.

12 12 Karakterfordelingen på masterarbeid innenfor fagområder viser at det grovt sett er tre hovedprofiler: I HF-fag, SV-fag og Andre fag utgjør andelen som får A eller B om lag 60 %, i MNT-fag er andelen A + B om lag 70 %, i juridiske fag og økonomisk-administrative fag er andelen A + B om lag 80 %.

13 13 4. Videre arbeid I karakterrapporten for 2008 ble det anbefalt at ansvaret for å overvåke bruken av karakterskalaene etter 2010 bør overføres til det generelle kvalitetssystemet ved institusjonene og innenfor det nasjonale rådssystemet. Analysegruppen vil her utdype og konkretisere dette forslaget. UHR har hatt en viktig rolle ved innføringen av bokstavkarakterskalaen i 2003 ved å utvikle og vedta de generelle karakterbeskrivelsene. Etter anmodning fra departementet har UHR sammen med nasjonale fakultetsmøter og de nasjonale rådene etter 2003 arbeidet med å utvikle en felles forståelse av hvordan skalaen skal brukes. Arbeidet i karakterpanelene, karakterrapportene fra UHRs analysegruppe og årlige karakterkonferanser med diskusjon av aktuelle problemstillinger har vært viktige ledd i dette arbeidet. Det er utviklet større grad av felles forståelse av bruken av karakterskalaen, og det er relativt stor stabilitet i karaktersettingen. Det er likevel langt igjen til at ambisjonen om at skalaen skal brukes på samme måte på tvers av fag, nivå og institusjoner kan sies å være nådd. Dette er et langsiktig faglig arbeid, som i hovedsak bør foregå i fagmiljøene og de nasjonale faglige organene. Det har vært stor diskusjon om karakterfordelingen på masterarbeider. Dette synes foreløpig ikke å ha ført til endringer i karaktersettingen, og det er fortsatt store forskjeller mellom fagområder og institusjonstyper. Det er en utfordring å komme fram til en felles forståelse for hva som bør være en rimelig karakterfordeling på masterarbeider og om den bør være tilnærmet den samme på tvers av fagområder og institusjoner. Denne problemstillingen bør følges opp både ved institusjonene og de nasjonale organene og ses i sammenheng med de fagspesifikke karakterbeskrivelsene for masterarbeider. Analysegruppen anbefaler at dette blir tema for karakterpanelene i Den norske karakterskalaen og norske karakterfordelinger blir i mediene ofte sammenlignet med den relative ECTS-skalaen som oppfattes som en europeisk standard, selv om ECTSskalaen i realiteten er opphevet, jamfør kap 2.3. Det er derfor behov for mer informasjon om den norske karakterskalaen. Samtidig er det ønskelig med bedre informasjon om karaktersystemet i andre europeiske land. Det bør tas initiativ overfor KD til at forutsetningene for bruk av karakterskalaene oppdateres i lys av endringene i ECTS-systemet og erfaringene med bruk av karakterskalaene i Det er ønskelig at flere ulike sider ved bruken av karakterskalaen blir gjenstand for grundigere undersøkelser i form av forskning. Særlig bør spørsmålet om sammenhenger mellom opptaksgrunnlag og resultater i høyere utdanning undersøkes nærmere. Denne problemstillingen bør reises overfor Kunnskapsdepartementet, Forskningsrådet og SSB. 4.1 Institusjonene Institusjonene overvåker bruken av karakterskalaene innenfor sine kvalitetssystem på forskjellige måter. Her skisseres et opplegg der det legges vekt på samordning på tvers av institusjoner:

14 14 Årlige karakterrapporter 11 behandles av utdanningsutvalg/studieutvalg eller tilsvarende organer. Rapportene legges også fram for styret Rapportene bør inneholde oversikt over karakterfordelingen ved egen institusjon i ulike utdanninger og på ulike fagnivå. Det bør også innhentes data fra DBH om karakterbruken i tilsvarende utdanninger ved sammenlignbare institusjoner, eventuelt ved et utvalg av institusjoner Dersom materialet indikerer at det kan være forskjeller i karakterbruken mellom institusjonene, bør det tas initiativ til nasjonal samordning, for eksempel gjennom karakterpanelene Rapporter fra tilsynssensorer/programsensorer bør også brukes som ledd i kvalitetssikringen av bruken av karakterskalaene. 4.2 Karakterpanelene Karakterpanelene (nasjonale fagråd, nasjonale råd og profesjonsråd) har vært viktige ledd i arbeidet med å samordne bruken av karakterskalaen, og de vil fortsatt ha avgjørende betydning for koordinering innenfor fag og fagområder. I 2011 bør karakterpanelene vurdere hva som bør være en rimelig karakterfordeling på masterarbeider sett i sammenheng med fagspesifikke karakterbeskrivelser for masterarbeider. Karaktersettingen innenfor sentrale deler av fagene bør med visse mellomrom, f.eks. hvert 5 år, undersøkes nærmere gjennom vurdering av et utvalg besvarelser. Rapportering bør skje både til institusjonene og fakultetsmøtene med kopi til UHR. 4.3 Nasjonale råd, fakultetsmøter og profesjonsråd De nasjonale rådene, fakultetsmøtene og profesjonsrådene har en viktig koordinerende funksjon. De bør regelmessig behandle bruken av karakterskalaen ved at rapporter fra karakterpanelene og fra institusjonene legges fram. Når det er behov for det, bør det tas initiativ til nasjonale undersøkelser. Fakultetsmøtene bør behandle de fagspesifikke karakterbeskrivelsene for masterarbeidene og vurdere om det er behov for samordning 4.4 Universitets- og høgskolerådet Analysegruppens funksjonstid gjelder til rapportene for 2010 er ferdig analysert. UHR vil fortsatt ha en viktig rolle når det gjelder fastsetting av karakterbeskrivelser og overvåking i bruken av karakterskalaen. Utdanningsutvalget under UHR bør fortsatt overvåke bruken av karakterskalaene i kontakt med nasjonale fagorgan, institusjonene og departementet. UHR bør fortsatt arrangere regelmessige karakterkonferanser i samarbeid med institusjonene, karakterpanelene og fakultetsmøtene. UHR bør ta kontakt med DBH med sikte på å få utarbeidet årlige tilpassede nasjonale karakterstatistikker innenfor aktuelle områder. 11 Karakterrapporter eller data om karakterbruken inngår i dag i utdanningsmeldinger, kvalitetsrapporter m.v. Det er ikke nødvendig å skille disse ut som egne saker, men det er viktig at disse ikke ses isolert i forhold til eget fag og egen institusjon og at det nasjonale perspektivet ivaretas.

15 15 Informasjon om karaktersystemet og bruken av karakterskalaen er også naturlige oppgaver for UHR. Det bør også tas initiativ til å få utarbeidet en oversikt over karakterskalaer og bruken av dem i andre europeiske land Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) NOKUT har ansvar for å føre tilsyn med kvalitetssikringssystemene innenfor høyere utdanning. I utfyllende merknader til forskriften om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling heter det bl.a. at Kvalitetssikringssystemet skal omfatte alle forhold som har betydning for utdanningskvalitet og studentenes kvalifikasjoner etter endt utdanning. I dette inngår blant annet rutiner for studentevaluering av undervisningen, selvevaluering og institusjonens oppfølging av evalueringer, læringsutbytte, dokumentasjon av institusjonens arbeid med læringsmiljøet, om institusjonene følger krav til likestilling og universell utforming, samt rutiner for kvalitetssikring av nye studier. Bruken av karakterskalaen er en del av kvalitetssikringssystemet, og det bør omtales og følges opp eksplisitt ved evalueringen av institusjonenes kvalitetssikringssystemer. 5 Anbefalinger Analysegruppen anbefaler at: Etter 2010 bør ansvaret for å overvåke bruken av karakterskalaene overføres til det generelle kvalitetssystemet ved institusjonene og i nasjonale organer o Institusjonene overvåker bruken av karakterskalaene innenfor sine kvalitetssystem og med vekt på sammenligninger på tvers av institusjonene. o Karakterpanelene vurderer karaktersettingen innenfor fag- og fagområder. Innenfor sentrale deler av fagene bør det med visse mellomrom, f.eks. hvert femte år, foretas nærmere vurdering av et utvalg besvarelser. Rapportering bør skje både til institusjonene og fakultetsmøtene med kopi til UHR. o De nasjonale rådene, fakultetsmøtene og profesjonsrådene bør regelmessig behandle bruken av karakterskalaen. Når det er behov for det, bør det tas initiativ til nasjonale undersøkelser. o UHR bør fortsatt overvåke bruken av karakterskalaene og arrangere regelmessige karakterkonferanser i kontakt med institusjonene, det nasjonale rådssystemet og departementet. o NOKUTs tilsyn med kvalitetssikringssystemene ved institusjonene bør eksplisitt omfatte bruken av karakterskalaene. I 2011 bør karakterpanelene vurdere hva som bør være en rimelig karakterfordeling på masterarbeider sett i sammenheng med fagspesifikke karakterbeskrivelser for masterarbeider. UHR bør i ta initiativ til at forutsetningene for bruk av karakterskalaene oppdateres i lys av endringene i ECTS-systemet og erfaringene med bruk av karakterskalaene i Det bør utarbeides informasjon til arbeidsgivere og media om de norske karakterskalaene. Det er ønskelig at bruken av karakterskalaen blir gjenstand for grundigere undersøkelser i form av forskning på temaet. UHR bør reise denne problemstillingen overfor Kunnskapsdepartementet, Forskningsrådet og SSB.

16 UHR bør ta initiativ til at det utarbeides en oversikt over karaktersystemene i andre europeiske land. 16 Analysegruppen tar sikte på å utarbeide en sluttrapport i 2011 og vil der gå nærmere inn på de punktene ovenfor som det må arbeides videre med. Det vil også bli foretatt en grov analyse av mulige sammenhenger mellom opptaksgrunnlag og karakterer innenfor sentrale utdanninger. Bergen/Bodø/Oslo/Stavanger 17. juni 2010

17 17 Vedlegg 1 Karaktersystemet generelle, kvalitative beskrivelser Det daværende Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) sendte 10. mai 2004 brev til alle statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner om hvilke prinsipper som skal legges til grunn for bruken av det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå. UFD bad Universitets- og høgskolerådet justere de generelle, kvalitative beskrivelsene for de enkelte karaktertrinn i bokstavkarakterskalaen med utgangspunkt i disse prinsippene. Departementet har bekreftet at beskrivelsene nå er i samsvar med grunnprinsippene for bruk av karakterskalaen. symbol betegnelse generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten A fremragende viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C god Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. symbol nemning A framifrå B mykjegod generell, ikkje fagspesifikk omtale av vurderingskriterium Framifrå prestasjon som skil seg klart ut. Kandidaten syner særs god vurderingsevne og stor grad av sjølvstende. Mykjegod prestasjon. Kandidaten syner mykje god vurderingsevne og sjølvstende. C D E F god nokså god tilstrekkeleg ikkje greidd Jamt god prestasjon som er tilfredsstillande på dei fleste områda. Kandidaten syner god vurderingsevne og sjølvstende på dei viktigaste områda. Akseptabel prestasjon med nokre vesentlege manglar. Kandidaten syner ein viss grad av vurderingsevne og sjølvstende. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrava, men heller ikkje meir. Kandidaten syner lita vurderingsevne og lite sjølvstende. Prestasjon som ikkje tilfredsstiller dei faglege minimumskrava. Kandidaten syner både manglande vurderingsevne og sjølvstende.

18 18 symbol description General, qualitative description of valuation criteria An excellent performance, clearly outstanding. The candidate A Excellent demonstrates excellent judgement and a high degree of independent thinking. B Very good A very good performance. The candidate demonstrates sound judgement and a very good degree of independent thinking. C Good A good performance in most areas. The candidate demonstrates a reasonable degree of judgement and independent thinking in the most important areas. D Satisfactory A satisfactory performance, but with significant shortcomings. The candidate demonstrates a limited degree of judgement and independent thinking. E Sufficient A performance that meets the minimum criteria, but no more. The candidate demonstrates a very limited degree of judgement and independent thinking. F Fail A performance that does not meet the minimum academic criteria. The candidate demonstrates an absence of both judgement and independent thinking. Universitets- og høgskolerådet, 6. august 2004

19 19 Vedlegg 2 Universiteter og høyskoler Private høyskoler Universitets- og høgskolerådet Deres ref Vår ref Dato Retningslinjer for bruk av det nasjonale karaktersystemet Det vises til departementets brev , der vi uttrykker støtte til det arbeidet de nasjonale referansepanelene for karakterer skal igangsette. Departementet hadde møte med styret i Universitets- og høgskolerådet (UHR) og universitetsrektorene. Hensikten med møtet var at vi ønsket å presisere hvilke grunnprinsipper som skal legges til grunn ved bruk av det nasjonale karaktersystemet. Etter universitets- og høgskoleloven 50 nr. 6 skal universiteter og høyskoler benytte samme karakterskala for vurdering av studentenes prestasjoner en skala fra A- F, med fem trinn (A-E) for bestått og F for ikke bestått. Alternativt kan det gis bestått - ikke bestått. UHR har utarbeidet generelle beskrivelser for hvilken prestasjon som skal ligge til grunn for det enkelte karaktertrinn. Videre er det etablert nasjonale referansepaneler for karakterbruk, som skal samordne karakterbruken ved institusjonene innenfor samme fagområde. På bakgrunn av det som fremkom under møtet, samt de punkter som universitetsrektorene fastsatte for forståelsen av karaktersystemet i november 2003, slår departementet fast at følgende grunnprinsipper skal legges til grunn for bruken av det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå: 1. Karaktersettingen skal ta utgangspunkt i den verbale beskrivelse som er gitt av prestasjoner på de enkelte nivåene, der karakteren C skal gi uttrykk for en jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder og karakteren A for en fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Den verbale beskrivelsen må forstås med referanse til anerkjente faglige standarder for det aktuelle studiet og de kunnskapsmål som er satt for det enkelte program eller emne. Kravene vil naturlig stige fra lavere til høyere studienivå. Det eksisterer således ingen forhåndsgitt fordeling av karakterer som noe eksamens- eller studiekull skal presses inn i. 2. Skillet mellom bestått karakter og ikke bestått skal beskrives som absolutte krav. Kriterier for bestått karakter skal gjenspeile faglig mestring i emnet, tilpasset det aktuelle studienivå. Kravene til bestått skal ikke gjøres avhengig av endringer i studentenes forutsetninger for å gjennomføre emnet. Grensen mellom bestått og ikke bestått kan settes høyere enn grensen mellom E og F der en kun benytter uttrykkene bestått/ikke bestått og ikke den graderte skalaen. 3. Den enkelte student skal i utgangspunktet vurderes opp mot hele skalaen, uansett nivå (bachelor/master) og seleksjonsprosess, for å skjelne gode fra mindre gode prestasjoner og rangere studentene innbyrdes.

20 20 Når disse prinsippene legges til grunn, er det departementets oppfatning at det norske karaktersystemet vil være i tråd med ECTS-systemets karaktersystem, slik at det generelt ikke vil være nødvendig å oversette norske karakterer til ECTS. Under møtet var det enighet om at Diploma Supplement i større grad kan benyttes til å gi informasjon om det norske karaktersystemet og om opptakskrav etc. til det enkelte studium, som studentens karakterer så må forstås i lys av. Departementet vil her ta initiativ overfor UHR og NOKUT for en nasjonal samordning. De felles retningslinjene vil følges opp av krav til rapportering av hvilke karakterer den enkelte institusjon gir. Departementet vil i samråd UHR fastsette nærmere hvordan denne rapporteringen skal foregå. Til slutt vil departementet understreke betydningen av arbeidet med nasjonal samordning av bruken av karakterskalaen som er gjort og gjøres av UHR, fakultetsmøtene og de nasjonale referansepanelene. De ovenfor nevnte prinsippene vil ligge til grunn også for deres videre arbeid. Departementet forventer at institusjonene slutter opp om samarbeidet og i fellesskap finner frem til gode løsninger. Det er særlig viktig at referansepanelene arbeider for å motvirke inflasjon i bruken av de beste karakterene. Det bes om at innholdet i dette brevet formidles til studenter, ansatte og andre berørte ved institusjonen så raskt som mulig. Med hilsen Torill Johansson (e.f.) ekspedisjonssjef a Bjørn Tore Kjellemo avdelingsdirektør

21 21 Vedlegg 3 Utdrag fra rapport: Vurdering av endringar i ECTS Users Guide Innføring av ECTS Grading Table Føremålet med karaktertabellen, slik den er omtala i vedlegg 3 til ECTS Users Guide, er at den skal gi enkel informasjon om korleis ulike karakterskalaer blir brukt og gjere det lettare å tolke og omsetje karakterar frå andre system. Dette fell saman med synspunkt som har vore sterkt framme i diskusjonen om bruk av den norske karakterskalaen, at ein i tillegg til å informere om karaktersystemet og karakterbeskrivelsane, bør informere om karakterfordelinga innafor eit program eller ved institusjonane. Tilrådingane i ECTS Users Guide om å innarbeide ein karaktertabell i utskrifter og vitnemålstillegg er så langt ikkje bindande for norske institusjonar. I Erasmus-programmets standardmal for Transcript of Records som blir brukt i samband med utveksling er det allereie innført at det i tillegg til omtale av karaktersystemet skal opplysast om karakterfordeling ved instituttet eller innafor programmet. Innføring av karaktertabell vil særleg ha betydning for arbeidsgjevarar som skal vurdere vitnemål til ferdige kandidatar, utvekslingsstudentar og studentar som skifter studiestad. I samband med søknader om stipend vil også informasjon om karakterfordelinga på ulike program vere interessant. Arbeidsgruppa ser det som ein klår fordel at innføring av karaktertabell blir samordna slik at det blir gjort på same måte ved institusjonane. Datagrunnlaget bør vere det same, og karaktertabellane bør utformast etter ein standardmal. Arbeidsgruppa tilrår at ordninga blir innført ved alle institusjonane. Data om karakterfordelingar på dei ulike studieprogramma finst ved institusjonane. Dataene blir rapporterte til DBH, og nokre tabellar kan hentast derifrå. Det er imidlertid viktig at dei fordelingane som skal visast, er relevante og at det er enkelt å lage dei saman med vitnemål og utskrifter. Arbeidsgruppa er kjent med at Sverige har implementert tilrådingane i ECTS Users Guide om å innføre karaktertabell. Sveriges universitets- och högskoleförbund har tilrådd institusjonane å vise karakterfordelinga på dei emna ein student har avlagt sidan emna vart oppretta. Tilrådingar Arbeidsgruppa tilrår: Karaktertabell (Grading Table) blir innarbeidd i Grunnlag for vitnemål, Transcript of Records og i karakterutskrift slik:

22 22 Karakterfordelinga for alle studentar som har teke eksamen i dei same emna som kandidaten/studenten (dokumentinnehavaren) i ein periode på 2-4 år/4-8 semester blir vist i ein karaktertabell. Tidsperioden på 2-4 år bør reknast i høve til tidspunktet for avlagt eksamen i eit emne. Der det er mogleg, bør den reknast til 2 år/4 semester før, eksamenssemesteret inkludert, og 2 år/4 semester etter at eksamen i eit emne er avlagt. Det er prosentfordelinga for beståtte eksamenar som skal visast. Der skalaen bestått/ikkje bestått er nytta, bør det opplysast om det i innleiinga til karaktertabellen. Ved utrekning av samla karakterfordeling bør emna vektast i høve til studiepoengsomfanget. For kandidatar som har fullført eit masterprogram eller andre program der masterarbeid eller tilsvarande emne oppfyller krava i Forskrift om krava til mastergrad, bør karakterfordelinga for dette emnet visast særskilt. Omfanget bør oppgjevast i karaktertabellen. Tilsvarande bør karakterfordelinga på bacheloroppgåve/hovudemne i andre program visast særskilt dersom det er ynskeleg. Karaktertabellen blir laga med utgangspunkt i dei eksamenane som er lista opp i Grunnlag for vitnemål, Transcript of Records og karakterutskrift. Dersom ei karakterfordeling gjeld mindre enn 5 kandidatar, bør fordelinga ikkje visast i karaktertabellen.

23 23 Vedlegg 4 Karakterfordeling innen ulike utdanninger i Bokstavkarakterskalaen og skalaen bestått - ikke bestått A B C D E F Antall Bestått Ikke bestått Antall Andel B/IB* % % % % % % % % Allmennlærerutdanning 10,1 25,5 32,6 17,2 7,3 7, ,5 6, ,0 Annet 11,1 27,3 32,7 16,4 6,1 6, ,9 15, ,2 Arkitektur 14,5 33, ,5 4,8 2, ,8 4, ,6 Audiografutdanning 7,2 39,4 33,9 13,9 4,4 1, ,0 23, ,9 Barnevernpedagogutdanning 6,1 24,1 35,9 20,5 7,2 6, ,3 4, ,0 Bibliotekarutdanning 5,5 24,6 35,8 21,1 5,1 7, ,7 3, ,1 Bioingeniørutdanning 9,3 21,7 28,5 18,2 10,6 11, ,8 7, ,3 Designutdanning 10 26,5 29,8 17,2 7,6 8, ,7 1, ,1 Dyrepleie 7,7 28,7 27,6 26,5 5 4, ,7 5, ,3 Døvetolkutdanning 15,7 34,6 30,9 9,4 2,1 7, , ,7 Ergoterapeututdanning 10,1 28,6 34,9 15,8 5,5 5, ,7 4, ,5 Ernæring 10 33,3 32,9 12,2 5,8 5, ,7 6, ,0 Examen philosophicum 7,1 23,6 31,5 17,5 8,2 12, ,3 9, ,1 Faglærerutdanning 11,9 31, ,8 4,9 4, ,7 6, ,5 Farmasi 10,5 28,4 29,5 14,8 6,4 10, ,7 12, ,8 Fiskerifag 8,8 25,3 27,5 15,7 9,7 12, ,8 25, ,6 Fysioterapeututdanning 14,8 31,8 32,8 13,2 3,3 4, ,3 5, ,1 Førskolelærerutdanning 8, ,1 17,2 5,8 5, ,1 2, ,9 Helsefag 10,4 32,9 35,5 14 4,3 2, ,1 4, ,5 Historisk-filosofiske fag 12,3 26, ,7 6,8 6, ,7 9, ,0 Idrettsutdanning 9,3 31,5 34,1 14,8 4,9 5, ,2 7, ,9 Industridesign 12,7 36,1 33,7 11,9 4 1, ,4 4, ,8 Ingeniørutdanning 12, ,1 14,9 10,1 12, ,6 14, ,6 Integrerte 4. og 5-årige masterprogram i lærerutd. 11,4 26,8 31,3 15,9 6,9 7, ,0 5, ,2 Journalist-/fotoutdanning 9,5 30,8 39,2 13,2 3,9 3, ,3 6, ,4 Juridiske fag 13,6 25,9 32,4 17,6 6, ,9 6, ,4 Kunstfagutdanning 33,3 13,9 27,8 5,6 11,1 8, ,0 1, ,1 Landbruksutdanning 10,3 34,5 27,6 13,8 3,4 10,3 29 0,0 Maritim utdanning 8,5 23,3 25,9 19,3 12,8 10, ,9 31, ,9 Matematisk-naturvitenskapelige fag 13,1 24,7 28,5 14,8 8,6 10, ,7 8, ,6