Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning. Referat fra møte i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT 10. mai 2016, UNIS, Svalbard

Transkript

1 Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning Referat fra møte i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT 10. mai 2016, UNIS, Svalbard Saksliste for NRTs separatmøte NRT-sak 1/16 Godkjenning av innkalling og saksliste NRT-sak 2/16 Referat fra NRT-møte 2/15 ( nov 2015) NRT-sak 3/16 Rapportering fra Arbeidsutvalget NRT-sak 4/16 Bruk av tilleggsbetegnelsen sivilingeniør på vitnemål NRT-sak 5/16 Evaluering av rammeplan og retningslinjer for ingeniørutdanningprosess NRT-sak 6/16 Eventuelt NRT 1/16 Godkjenning av innkalling og saksliste Nasjonalt råd for teknologisk utdanning godkjenner innkalling og saksliste NRT 2/16 Referat fra NRT-møte 2/15 ( nov 2015) NRT-møte 2-15 ble holdt i tilknytning til felles møte med og seminar i samarbeid med NFmR. Det ble utarbeidet felles referat. Utkast til referat ble sendt ut for kommentar i etterkant av møtet. Innkommende merknader er innarbeidet og referatet er godkjent. Referater legges ut på UHRs hjemmesider: Der ligger også presentasjoner fra møtene. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar til etterretning at referatet fra møte 2/15 er godkjent og lagt ut på hjemmesidene.

2 NRT 3/16 Rapportering fra Arbeidsutvalget Bakgrunn: Leder ga en orientering om arbeidsutvalgets aktiviteter siden NRT-møte 2/15. Sakene som AU jobber med, i stor grad sammen med NFmR AU, fremgår av figuren. Alle disse sakene er egne saker på enten fellesmøtet med NFmR eller NRTs møte. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar leders orientering om AUs aktivitet siden NRT 2/15 til orientering uten merknader. NRT-sak 4/16 Bruk av tilleggsbetegnelsen sivilingeniør på vitnemål Saksdokumenter: Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen sivilingeniør Bakgrunn: Kunnskapsdepartementet meddelte i brev av 21. desember 2015 at forskrift 16. desember 2005 nr om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler (gradsforskriften) 70 er blitt endret. Endringen innebærer at høyere utdanningsinstitusjoner som tildeler 5-årig mastergrad innenfor teknologiske fag kan gi "sivilingeniør" som tilleggsbetegnelse på vitnemålet. Departementet forutsetter at utdanningsinstitusjonene samordner sin praksis og ved hjelp av NRT kommer frem til en enighet om nærmere vilkår for bruk av denne tilleggsbetegnelsen. Alle aktuelle institusjoner ble invitert til et møte 9. mars 2016 ved UHR. Følgende institusjoner deltok: HiB, HiOA, HSH, HSN (både campus Telemark og campus Vestfold), HiØ, NMBU, NTNU (3 personer), UiA (2 personer), UiB, UiT (campus Narvik og campus Tromsø). I tillegg var NITO studentene representert. Agenda for møtet var en innledning til bakgrunn og mål ved NRTs leder Roger Midtstraum, deretter presenterte alle institusjonene sin praksis og planer. Basert på dette ble innhold og oppfølging diskutert. Alle institusjonene ble bedt om å sende inn læringsutbyttebeskrivelser for sine aktuelle programmer. Basert på allerede foreliggende karakteristikk av Sivilingeniørutdanning vedtatt av NRT, diskusjonene i møtet samt innsendt materiale er det utarbeidet et notat som beskriver de vilkårene som bør gjelde for bruk av tilleggsbetegnelsen 2

3 «sivilingeniør». Vilkårene skal gjelde både for 5-årige og 2-årige mastergradsprogram. Notatet er vedlagt. Følgende oppsummering var det enighet om på møtet 9. mars. KDs oppdrag til NRT og institusjonene var å komme frem til en enighet om nærmere vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen. Opptakskrav R2, F1 og generell studiekompetanse (dvs spesiell studiekompetanse). For å bli sivilingeniør ved å ta 2-åring masterutdanning, må man ha bachelor i ingeniørfag med tilleggskrav om matematikk og statistikk, eller tilsvarende i bunnen. Opptakskravet fra videregående opplæring kan fravikes for de som kommer inn via vurdering av «eller tilsvarende». Minimum 45 stp av ingeniøremnene i mastergraden skal være på mastergradsnivå. Det settes krav om IKT-kompetanse (5 stp). På hvilket nivå spesifiseres ikke, men dette burde ideelt sett ligge inne i bachelor i ingeniørfag i henhold til rammeplan. Siden sivilingeniørstudiet i stor grad kan ses på som et profesjonsstudium, bør studiet inneholde noe praksis. Ved NTNU er praksiskravet nå 12 uker for det 5-årige studiet og 6 uker for det 2-årige. For bachelor i ingeniørfag er praksis integrert i studiepoengene. Institusjonene drøfter for tiden spørsmålet om det skal utarbeides generell(e) læringsutbyttebeskrivelse(r) for sivilingeniørstudiet i tråd med beskrivelsene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket 1 på nivå 7 Master (2. syklus). Hvordan disse i såfall skal utformes for 5-årig integrert og/ eller 2-årig master må ses i sammenheng med læringsutbyttebeskrivelser for bachelorgrad i ingeniørfag som er fastsatt i form av forskrift. Dokumentet som beskriver vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen «sivilingeniør» ble lagt frem til kommentarer og diskusjon av NRTs leder Roger Midtstraum. Fra presentasjon og diskusjon: Angående krav om IKT-kompetanse. Det er i dag studieprogrammer som gir tillegsbetegnelsen sivilingeniør uten at disse har krav om IKT-kompetanse. I forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning er det formulert læringsutbyttebeskrivelser som gir et overordnet grunnlag til å arbeide med programmering og IKT i ingeniørutdanningen; «Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse». Hvordan den enkelte institusjon jobber med dette varierer. Det var enighet om at kravet om IKT-kompetanse er viktig for at studier som kan gi tilleggsbetegnelsen sivilingeniør er i tråd med krav og forventninger til hva ingeniører og sivilingeniører må kunne i dag og fremover, og at kravet vil bidra til nødvenig endring av studieprogrammer som ikke tilfredsstiller dette. Det var flere som påpekte behovet for at kjemi burde inn i kravene, basert på forventninger til ingeniørers og sivilingeniørers bidrag til utvikling av miljøriktige og bærekraftige fremtidige løsninger. Det er imidlertid mange studieprogrammer som i dag bruker tilleggsbetegnelsen sivilingeniør som ikke har kjemi i studieprogrammene. I de nasjonale retningslinjene for ingeniørutdanning står følgende: «Gode kunnskaper i realfag er viktig for alle ingeniører og gir det fundamentale grunnlaget for ingeniørfagene. Realfag er i denne sammenhengen definert til å omfatte fysikk, kjemi og statistikk.» «Omfanget av realfag skal være minimum

4 studiepoeng. Den enkelte institusjon må sikre at omfanget i realfag er tilstrekkelig for å gi muligheten for overgang til videre utdanning. Fordelingen mellom fysikk, kjemi og statistikk er institusjonens ansvar. Det er ikke krav om en lik fordeling av omfanget på de tre fagene, men institusjonene er ansvarlig for at læringsutbytte i 2 i forskriften og i dette kapittelet oppnås. Det ble derfor anbefalt at det i vilkårene for bruk av tilleggsbetegnelsen sivilingeniør skulle stå fysikk eller fysikk/ kjemi. Fysikk er en del av opptakskravet til 2-årig masterprogram som skal gi tilleggsbetegnelsen sivilingeniør og må med. NRT ber NRTs leder i samarbeid med NRTs arbeidsutvalg (sekretariat) om å ferdigstille dokumentet som beskriver vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen «sivilingeniør» basert på diskusjonen i møtet, og oversende dette til Institusjonene, Kunnskapsdepartementet og NOKUT. NRT-sak 5/16 Evaluering av implementering av rammeplan og retningslinjer for ingeniørutdanning Bakgrunn: Departementet fastsatte 3. februar 2011 en ny forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen. Hjemmel for forskriften er lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr annet ledd. Forskriften er utdypet med merknader til bestemmelser i forskriften samt nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning. NRT ønsket å ta en aktiv rolle i forhold til de nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning, og vedtok i sak NRT 24/10 Retningslinjene og indikatorene for bachelor-utdanningene - NRTs rolle i implementeringen og videreutviklingen: NRT ønsker at retningslinjene inkludert kjennetegn og indikatorer skal være et nyttig verktøy for institusjonene. NRT vil således ta en aktiv rolle i forhold til retningslinjene og vil foreslå endringer når det er behov for det. NRT vil være med på å utforme endringene. Siden dette vedtaket ble gjort har det skjedd store strukturendringer i Universitets-og høgskolesektoren. Flere fusjoner ble iverksatt i 2016, og de fusjonerte institusjonene jobber nå med å realisere disse. Etter ferdig fusjonsprosess finnes nå ingeniørutdanning på færre og til dels større institusjoner. Prosess for evaluering ble diskutert på NRT-møte 2-15 og følgende vedtak ble gjort: Sak NRT 13/15 I henhold til diskusjonene på møtet planlegges en evaluering av rammeplan for ingeniørutdanning og påfølgende revisjon av nasjonale retningslinjer med oppstart i Innspillene som ble gitt på møtet tas med i videre planlegging. Planen legges fram for medlemmene før arbeidet igangsettes høsten I forbindelse med utsending av forskriften og merknader til bestemmelser i forskriften samt de nasjonale retningslinjene for ingeniørutdanning ble det sendt et rundskriv til institusjonene fra Kunnskapsdepartementet. Basert på dette, forskriften med tilhørende dokumenter samt NRTs tidligere innspill og vedtak utarbeides et mandat for arbeidet med evaluering av implementering av rammeplan og retningslinjer for ingeniørutdanning, og en arbeidsgruppe 4

5 skal oppnevnes. Arbeidsgruppens leder er Mads Nygård fra NTNU. Han ledet også NOKUTs evaluering av norsk ingeniørutdanning som som var bakgrunnen for at en revidert rammeplan ble fastsatt i Det er utarbeidet et utkast til oppnevningsbrev med bakgrunn og mandat til arbeidsgruppe for evaluering av implementering av rammeplan og retningslinjer for ingeniørutdanning. Som en del av informasjonsinnhentingen vil institusjonene bli bedt om å gjennomføre en selvevaluering etter en felles mal. Denne egenvurderingen fra hver institusjon om hvordan det helhetlige læringsutbyttet i studieprogram oppfylles, og hvordan det er implementert vil danne grunnlag for arbeidsgruppens planlegging av videre arbeid. Arbeidsgruppen sammensetning, mandat og gjennomføringsplan ble lagt fram for rådet av NRTs leder Roger Midtstraum og arbeidsgruppens leder Mads Nygård. Rådet ble bedt om å gi sine innspill. Fra presentasjon og diskusjon: Tidligere HiST ønsket å være inne i arbeidsgruppen, eller at leder av et forvaltningsorgan for ingeniørutdanning som er under etablering på nye NTNU kommer inn i denne gruppen. Kobling mot innpassing og fritak på grunnlag av teknisk fagskole ble diskutert. Kan og bør det vurderes i forbindelse med dette, eller bør det være en egen prosess? Bacheloroppgaven og bruk av de nye karakterbeskrivelsene ble tatt opp som viktig å se videre på. Det ble trukket fram at det er overraskende stor variasjon i rammeplan-implementering - tøye grenser vs se muligheter. Emnestørrelsen oppleves som rigid. De nye emnene er implementert på ulike måter, og mange har opplevd det som vanskelig å finne formen på disse. Hvordan institusjonene har valgt å møte forskriftens krav om at «Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse» bør ses på. IKT er et område som det er mye oppmerksomhet om, blant har Lysneutvalget hatt i oppdrag å foreslå konkrete tiltak for å styrke beredskapen og redusere den digitale sårbarheten i samfunnet, og i deres rapport er IKT-utdanning nevnt spesielt. NRT ber om at arbeidet med evaluering av implementering av rammeplan og retningslinjer for ingeniørutdanning iverksettes som planlagt. Innspill om representasjon enten fra tidligere HiST eller fra forvaltningsorganet for ingeniørutdanning ved NTNU i arbeidsgruppen følges opp. Institusjonene vil bidra med selvevaluering. NRT 6/16 Eventuelt Det har kommet et spørsmål fra Kunnskapsdepartementet om erfaringer med fritak i utdanningen på bakgrunn av realkompetanse. NRTs medlemmer ble bedt om å dele sine erfaringer i forhold til dette. Det ble stilt spørsmål om det er mulig for institusjonene i fellesskap å finne frem til hensiktsmessige grep for å få til en felles praksis. Det ble diskutert om en mulighet for å se nærmere på problemstillingen er at 3-4 institusjoner i fellesskap følger opp saken basert på erfaringsdelingen. Erfaring er at de som har realkompetanse ofte ikke har den kompetansen som trengs for å gjennomføre en høyere utdanning i tekniske fag med den kvaliteten som kreves. Det er imidlertid ulike typer fritak som kan gis, alt fra fritak fra opptaksgrunnlag til fritak i enkeltemner og fritak fra enkeltemner eller større deler av studiet. Spørsmålet kobles til arbeidet med evluering av implementering av rammeplan. 5

6 Til supplerende informasjon: Dagen etter møtet ble revidert nasjonalbudsjett lagt fram. Der fremgår at det er satt av midler til kompletterende utdanning, utvikling av utdanningsløp innenfor realfags- og teknologiutdanninger. I tillegg kommer det midler til ledighetstiltak. «Kunnskapsdepartementet har i 2016 tildelt midler til utvikling av kompletterende utdanning for flyktninger og andre grupper med ferdig utenlandsk utdanning og/eller arbeidserfaring for å oppnå formell kompetanse som lærer og sykepleier. Det er videre satt av midler til studieplasser innenfor disse fagområdene. Det er behov for tilsvarende utvikling av kompletterende utdanninger innenfor realfags- og teknologiutdanninger. Det foreslås derfor en bevilgning på 2 mill. kroner til dette formålet i 2016." Disse tingene kan det være hensiktsmessig å se i sammenheng. NRTs medlemmer har gjort ulike erfaringer med fritak i utdanningen på bakgrunn av realkompetanse. For å dokumentere disse, og vurdere og utvikle en felles praksis er det ønske om at NRT ser videre på dette. Spørsmålet kobles til arbeidet med evluering av implementering av rammeplan, og den arbeidsgruppen som er nedsatt for dette. 6