Y-vei og tresemesterordningen. Evaluering av status og anbefalinger for kvalitetssikring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Y-vei og tresemesterordningen. Evaluering av status og anbefalinger for kvalitetssikring"

Transkript

1 Y-vei og tresemesterordningen Evaluering av status og anbefalinger for kvalitetssikring Rapport fra arbeidsgruppe i NRT, mai 2010

2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING Arbeidsgruppens medlemmer/sammensetning Mandat Arbeidsgruppens vurderinger av mandatet Prosess og metode ANBEFALINGER OG KONKLUSJONER KARTLEGGING OG BESKRIVELSER Spørreundersøkelser Definisjoner og beskrivelser Kartlegging av Y-vei og TRES Kartlegging av forkurs, realfagskurs og realkompetanseopptak Opptakskrav og studieinnhold VURDERING AV NASJONALT OPPTAK TIL TRESEMESTERORDNING OG Y-VEI FORSLAG TIL FELLES KRITERIER FOR KVALITETSSIKRING AV ALTERNATIVE OPPLEGG VURDERING AV BEHOV FOR AVTAKERUNDERSØKELSER...18 VEDLEGGSLISTE...19 Vedlegg 1. Utdrag fra presentasjon fra HiT om Y-vei...20 Vedlegg 2. Presentasjon fra HiØ om TRES...29 Vedlegg 3. Skjema brukt i spørreundersøkelse til institusjoner med ingeniørutdanning som er medlem i NRT...34 Vedlegg 4. Skjema brukt i oppfølgingsundersøkelse til institusjoner med Y-vei og/eller TRES som tilbud høsten Vedlegg 5. Sammenstilling av svar fra spørreundersøkelsene...36 Vedlegg 6. Oversikt over realfagsopplegg Y-vei...37 Vedlegg 7. Oversikt over andre kilder

3 1. Innledning Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) oppnevnte i NRT-møte 1/09, 15.mai 2009, en arbeidsgruppe for evaluering/kvalitetssikring av Y-vei og tresemesterordningen (TRES). Bakgrunnen for å sette ned en slik gruppe var anbefaling om kvalitetssikring av Y-vei og TRES, gitt i NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningene høsten Kunnskapsdepartementet bevilget kr ,- til arbeidet etter søknad fra Universitets- og høgskolerådet / NRT. 1.1 Arbeidsgruppens medlemmer/sammensetning Følgende personer ble oppnevnt til å sitte i arbeidsgruppen: - Bjørn Olsen, leder, fagsjef, NITO - Marianne Bygdnes, student, Studentenes Landsforbund - Karl Olav Nummedal, prodekan, Høgskolen i Bergen - Terje Karlsen, prodekan/studieleder, Høgskolen i Østfold - Jan Petter Hestvik, Renewable Energy Corporation (REC) Erik Devold, rådgiver, NITO, har fungert som sekretær for arbeidsgruppen. 1.2 Mandat Arbeidsgruppens mandat ble vedtatt i NRT-møte 1/09, 15. mai Mandatet for arbeidsgruppen: På bakgrunn av NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningene skal arbeidsgruppen kartlegge og beskrive: omfanget av opptak til ingeniørutdanning via TRES-ordningen og Y-veien i Norge (dvs. utdanningsinstitusjoner og antall studenter som blir tatt opp på disse to ordningene) opptakskrav og studieinnhold (fokus på forskjeller i forhold til normalutdanningen) på bakgrunn av statistikk fra aktuelle utdanningsinstitusjoner utarbeide en oversikt over: o antall studenter som blir tatt opp. Hvor stor er andelen sammenlignet med ingeniørstudenter tatt opp via Samordna opptak på den enkelte utdanningsinstitusjon? o gjennomstrømning - fullføringsandel o hvor mange av kandidatene som går videre på mastergradsstudier og hvilke institusjoner de gjennomfører masterstudiene ved. o ressursbruk - utgifter og inntekter per student på disse ordningene sammenlignet med ordinære studenter. vurdere om det er mulig å realisere at opptak til TRES og Y-veien inngår i det nasjonale opptaket (Samordna opptak) Videre skal arbeidsgruppen foreta en sammenligning av studieopplegg i TRES og Y- veien relatert til: 3

4 krav i rammeplanen vilkår for og omfang av forskningsbasert undervisning (sett i forhold til normalutdanningen). I tråd med NOKUTs anbefaling om at institusjonene må kvalitetssikre slike alternative opplegg, skal arbeidsgruppen foreslå felles kriterier som skal ligge til grunn for slik kvalitetssikring. Som eksempel kan nevnes etablere rutiner for å framskaffe tallmateriale, slik at det er mulig å dokumentere sammenheng mellom opptaksgrunnlag og studieforutsetninger. utarbeide felles administrative rutiner, for eksempel for håndtering av tap av studierett når søkerne ikke består emner tilknyttet TRES-ordning/Y-vei. Arbeidsgruppen bør også vurdere om det skal igangsettes egne avtakerundersøkelser for denne gruppen av studenter. 1.3 Arbeidsgruppens vurderinger av mandatet På første møte i arbeidsgruppen var det enighet om at gruppen også skulle se på omfanget av forkurs, realfagskurs og realkompetanseopptak for å få en totaloversikt over ulike veier til ingeniørutdanning. Spørsmål om disse ordningene ble derfor inkludert i innsamlingen av data som grunnlag for rapporten. 1.4 Prosess og metode Arbeidsgruppen har hatt totalt fem møter, tre i Oslo, ett med Høgskolen i Telemark (HIT) og ett med Høgskolen i Østfold (HiØ). Møtene med HiT og HiØ var tilrettelagt for å få detaljerte presentasjoner av henholdsvis Y-vei og tresemesterordning ved de to institusjonene. Disse institusjonenes presentasjoner er vedlagt rapporten (vedlegg 1 og 2) Det er gjennomført to spørreundersøkelser til aktuelle institusjoner angående kvantitative og kvalitative data om Y-vei og tresemesterordningene, samt forkurs, realfagskurs og realkompetanseopptak. Den første undersøkelsen rettet seg mot institusjoner med ingeniørutdanning som er medlem i NRT (15 institusjoner), og den andre mot institusjoner som høsten 2009 hadde Y-vei og/eller tresemesterordning som tilbud (12 institusjoner). Leder og sekretær for arbeidsgruppen har også hatt et møte med representanter for rammeplanutvalget (revidering av rammeplan for ingeniørutdanning 2010). 4

5 2. Anbefalinger og konklusjoner På grunnlag av rapportens videre innhold, har arbeidsgruppen kommet til følgende konklusjoner: Y-vei og TRES er en avgjørende faktor for et bærekraftig opptak til ingeniørutdanning for flere institusjoner. Ressursbruk: Y-vei og TRES krever bruk av mer ressurser enn for normalutdanningen Opptak til Y-vei og TRES utgjør en økende andel av det totale opptaket til ingeniørutdanning På grunnlag av tilbakemeldinger fra institusjonene og arbeidsgruppens vurderinger, har gruppen følgende anbefalinger for kvalitetssikring av Y-vei og TRES: Innspill til rammeplanutvalget: Det er behov for nasjonale retningslinjer for Y- vei og TRES Gruppe forankret i NRT som følger opp videre kvalitetssikring av Y-vei og TRES, samt eventuelt forkurs og realfagskurs. For å få statistikk over gjennomføringsgraden for TRES-studenter, anbefaler arbeidsgruppa at institusjonene fører statistikk over studenter i 2. og 3.studieår som opprinnelig startet på tresemesterordning Øvre grense på 30 studiepoeng fritak for tekniske fag i Y-vei, og felles løp med normalutdanningen fra og med senest 6. semester Arbeidsgruppa har registrert at det er ulik eksamenspraksis knyttet til de kvalifiserende/forberedende fagene i TRES. Arbeidsgruppa foreslår at det stilles like krav til bestått eksamen i disse fagene. (Jamfør punkt 3.5.2) Anbefaler ikke nasjonalt opptak for TRES Anbefaler ikke nasjonalt opptak for Y-vei Anbefaler igangsetting av avtakerundersøkelser. 5

6 3. Kartlegging og beskrivelser 3.1 Spørreundersøkelser For å kartlegge og beskrive omfanget av Y-vei og TRES, samt forkurs, realfagskurs og realkompetanseopptak, sendte arbeidsgruppen ut en spørreundersøkelse til institusjoner med ingeniørutdanning som er medlem i NRT. Se vedlegg 3 for spørreskjema som ble sendt. Alle institusjonene svarte på undersøkelsen, men ikke på alle spørsmålene. Av svarene har arbeidsgruppen blant annet fått oversikt over antall studenter på Y-vei og tresemesterordning, og grunnlag for å vurdere studieinnhold. For å få ytterligere datagrunnlag sendte arbeidsgruppen ut en oppfølgingsundersøkelse til de institusjonene som høsten 2009 hadde Y-vei og/eller tresemesterordning som tilbud. Se vedlegg 4 for spørreskjema som ble sendt ut. Av svarene fra denne undersøkelsen har arbeidsgruppen blant annet fått en historisk oversikt over utviklingen i antall studenter på den enkelte institusjon innenfor disse ordningene, og de ulike krav til bestått/gjennomføring av sommerkurs for tresemesterordningen. Sammenstilling av svarene fra spørreundersøkelsene finnes i vedlegg 5 og Definisjoner og beskrivelser Definisjon og beskrivelse av de ulike ordningene har vært en del av arbeidet i gruppen. På grunnlag av lærestedenes beskrivelser (på nettsidene), Høgskolen i Telemarks og Høgskolen i Østfolds presentasjoner, NOKUT 1 og arbeidsgruppens egne erfaringer, har arbeidsgruppen lagt følgende beskrivelse/definisjon av de enkelte ordningene til grunn: Alternative opptaksordninger til ingeniørutdanning Y-vei Type ordning: Spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning Studieopplegg: Fritak for tekniske fag i forhold til innhold i fagbrev, til fordel for ekstra undervisning i realfag og norsk/samfunnsfag. Kommentar: Ulikt hvor mange studiepoeng det gis fritak for, og ulik progresjon til felles studieløp med normalutdanningen. Målgruppe: Kandidater med fag/svennebrev Opptakskrav: Relevant fag/svennebrev, og eventuelt yrkeserfaring TRES Type ordning: Opptak til ingeniørutdanning uten spesiell studiekompetanse Studieopplegg: Starter med sommerkurs med undervisning i matematikk og/eller fysikk, samt ekstra undervisning i tillegg til ordinært løp i 1.studieår. 1 NOKUT Evaluering av ingeniørutdanningen i Norge 2008, Del 1: Hovedrapport, Vedlegg 3. Ordforklaringer og forkortelser (side 134) 6

7 Kommentar: Ulike krav til bestått eksamen i de kvalifiserende/forberedende fagene i sommerkurset. Målgruppe: Kandidater med generell studiekompetanse eller realkompetanse Opptakskrav: Generell studiekompetanse eller realkompetanse Forberedende kurs Forkurs Type kurs: Forkurs til ingeniørutdanning (og enkelte andre utdanninger) Studieopplegg: Ettårig kurs med nødvendige fag for å kvalifisere til opptak til ingeniørutdanning Målgruppe: Kandidater med eller uten generell studiekompetanse, eller realkompetanse Realfagskurs Type kurs: Forkurs til ingeniørutdanning Studieopplegg: Halvårig kurs med nødvendige fag for å kvalifisere til opptak til ingeniørutdanning Målgruppe: Kandidater med generell studiekompetanse eller realkompetanse Opptakskrav: Generell studiekompetanse eller realkompetanse Opptak på grunnlag av realkompetanse Arbeidsgruppen har ikke gått nærmere inn på dette opptaksgrunnlaget, utover å samle inn tall for opptak på dette grunnlaget høsten Kartlegging av Y-vei og TRES Omfanget av Y-vei Det er per høsten 2009 sju institusjoner som tilbyr Y-vei. Totalt var det 307 studenter som ble tatt opp til Y-vei høsten 2009, og det var registrert 594 studenter på Y-vei denne høsten. (Se tabell 1 2 ). Tabell 1. Institusjoner med Y-vei og antall studenter registrert på Y-vei høsten 2009 Y-vei Sum HiSF HiØ HiÅ HiG HiN HiT UiA Opptak år år Sum: 594 De 307 studentene som ble tatt opp til Y-vei høsten 2009, utgjør 9 % av det totale opptaket til ingeniørutdanning denne høsten. Andelen Y-vei av opptaket til 2 Enkelte av institusjonene har nylig startet med Y-vei, og har derfor ikke studenter på Y-vei 2. og/eller 3.studieår. 7

8 ingeniørutdanning på den enkelte institusjon varierer mellom 10 % og 56 %. (Se figur 1). Figur 1. Y-vei: Andel av opptaket til ingeniørutdanning 2009, per institusjon 60 % 56 % 50 % 40 % 36 % 34 % 30 % 20 % 17 % 18 % 16 % 10 % 10 % 0 % HiSF HiØ HiÅ HiG HiN HiT UiA Omfanget av TRES Det er per høsten 2009 tolv institusjoner som tilbyr tresemesterordning. Totalt var det 453 studenter som ble tatt opp til TRES høsten 2009, og det var registrert studenter på TRES denne høsten. (Se tabell 2). Tabell 2. Institusjoner med TRES og antall studenter registrert på TRES høsten 2009 TRES Sum HiSF UiT HiBu HiØ HiÅ HiG HSH HiVe HiN HiT UiA HiO Opptak år år Sum: 766 De 453 studentene som ble tatt opp til TRES høsten 2009, utgjør 13 % av det totale opptaket til ingeniørutdanning denne høsten. Andelen TRES av opptaket til ingeniørutdanning på den enkelte institusjon varierer mellom 9 % og 53 %. (Se figur 2). 3 Antall registrerte studenter totalt på TRES er usikkert, da ikke alle institusjoner har statistikk som viser hvor mange studenter i 2. og 3.studieår som opprinnelig startet på TRES. 8

9 Figur 2. TRES: Andel av opptaket til ingeniørutdanning høsten 2009, per institusjon 60 % 53 % 50 % 43 % 40 % 30 % 24 % 22 % 24 % 25 % 20 % 18 % 15 % 19 % 14 % 17 % 10 % 9 % 0 % HiSF UiT HiBu HiØ HiÅ HiG HSH HiVe HiN HiT UiA HiO Omfanget av Y-vei og TRES samlet Opptak til Y-vei og TRES samlet Det samlede opptaket til Y-vei og TRES høsten 2009 var 760 studenter. (Se tabell 3). Dette utgjør 21,4 % av opptaket til ingeniørutdanning høsten Andelen av opptaket via Y-vei og/eller TRES på den enkelte institusjon, varierer mellom 9 % og 70 %. (Se figur 3). Ni av tolv institusjoner som tilbyr Y-vei og/eller TRES, hadde over 40 % av opptaket til ingeniørutdanning via disse ordningene høsten Tabell 3. Institusjoner med Y-vei og/eller TRES og antall studenter høsten 2009 Y-vei+TRES Sum HiSF (Y+T) UiT (T) HiBu (T) HiØ (Y+T) HiÅ (Y+T) HiG (Y+T) HSH (T) HiVe (T) HiN (Y+T) HiT (Y+T) UiA (Y+T) HiO (T) Opptak år år Sum:

10 Figur 3. Institusjoner med Y-vei og/eller TRES, andel av opptaket til ingeniørutdanning 2009, per institusjon 80 % 70 % 70 % 60 % 60 % 53 % 50 % 49 % 43 % 43 % 40 % 35 % 34 % 32 % 30 % 20 % 22 % 19 % 10 % 9 % 0 % HiSF (Y+T) UiT (T) HiBu (T) HiØ (Y+T) HiÅ (Y+T) HiG (Y+T) HSH (T) HiVe (T) HiN (Y+T) HiT (Y+T) UiA (Y+T) HiO (T) I forhold til størrelse (antall studenter) på ingeniørutdanningene på den enkelte institusjon, så er det i størst grad de små og mellomstore ingeniørutdanningene som tilbyr Y-vei og tresemesterordning. For flere av disse institusjonene utgjør opptaket via Y-vei og tresemesterordningen en vesentlig del av opptaket og for enkelte majoriteten av opptaket høsten Arbeidsgruppens vurdering er at Y-vei og TRES er en avgjørende faktor for et bærekraftig opptak til ingeniørutdanning for flere institusjoner. Opptak til Y-vei og TRES høsten 2009 sammenlignet med opptak 2006 Det samlede opptaket gjennom Y-vei og TRES har økt med 215 studenter fra 2006 til Dette er en økning på 40 %. Opptaket til ingeniørutdanning totalt hadde i samme periode en økning på 527 studenter. Dette er en økning på 17 %. (Se figur 4). Økningen i det samlede opptaket gjennom Y-vei og TRES utgjør 41 % av økningen i det totale opptaket til ingeniørutdanning fra 2006 til Figur 4. Opptak gjennom Y-vei og TRES i 2006 og 2009, andel av opptaket totalt Kilde: NOKUT Evaluering av ingeniørutdanningen , DBH og spørreundersøkelse Opptak Y-vei % ca % Opptak TRES % ca % Opptak Y-vei + TRES ,4 % ca % Totalt opptak ingeniør 3556 (DBH) 3029 (NOKUT) 4 Figur 4.1-9, med tilhørende tekst, side 36 i Del 1: Hovedrapport 10

11 Utviklingen fra 2006 til 2009 viser at opptaket til Y-vei har hatt en større økning i antall studenter enn opptaket gjennom TRES, og at opptaket gjennom Y-vei og TRES utgjør en stor andel av økningen i antall ingeniørstudenter. Antall registrerte studenter på Y-vei og TRES Det var høsten 2009 registrert studenter på Y-vei og TRES. Dette utgjør 14 % av totalt antall registrerte studenter på ingeniørutdanning høsten Antall studenter på Y-vei og TRES vil mest sannsynlig utgjøre en økende andel av antall studenter totalt på ingeniørutdanning de kommende årene. Dette fordi flere institusjoner nylig har startet med tilbud om Y-vei, og noen har også planer om å starte dette. Utviklingen fra 2006 til 2009, viser også at det er opptak til Y-vei og TRES som har hatt relativt størst vekst i antall studenter, i forhold til opptak til normalutdanningen Gjennomføringsgrad Y-vei og TRES Gjennomføringsgrad Y-vei Gjennomføringsgraden for Y-vei har ved Høgskolen i Telemark helt siden oppstart av tilbudet vært bemerkelsesverdig god, og den har vist seg å ligge på et høyt nivå i forhold til ingeniørutdanning for øvrig, jf vedlegg 1. For øvrige institusjoner med Y-vei er det kun høgskolen i Ålesund og Narvik og Universitetet i Agder som har gitt svar på antall studenter på 2. og 3.årstrinn. Høgskolene i Gjøvik, Østfold og Sogn og Fjordane har ikke hatt Y-veitilbudet lenge nok til at det er uteksaminert noen kull. Arbeidsgruppen ser det ikke formålstjenelig å vurdere gjennomføringsgraden utover kommentarene over, da det er et lite tallgrunnlag å basere det på. Gjennomføringsgrad TRES Arbeidsgruppen har fått tall for TRES-studenter på 2. og 3. studieår, fra 7 av 12 institusjoner med tilbud om TRES høsten Institusjonene er også forespurt om tall for opptak til TRES i 2007 og 2008, men ved ferdigstillelse av denne rapporten er det et mindretall som har meldt tilbake om dette. 5 Antall studenter på TRES totalt er sannsynligvis noe høyere enn det arbeidsgruppen har registrert, da ikke alle institusjonene har statistikk på hvor mange i 2. og 3. studieår som opprinnelig startet på tresemesterordning. 6 Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) gir 9391 studenter registrert på ingeniørutdanning høsten

12 En del institusjoner har meldt tilbake til arbeidsgruppen at de ikke har statistikk på hvor mange i 2. og 3.studieår som opprinnelig startet på tresemesterordning. Dette fordi studentene da er integrert i normalutdanningen. Arbeidsgruppen har ikke vurdert gjennomføringsgraden for TRES utover kommentarene over, da det er et lite tallgrunnlag å basere dette på. Arbeidsgruppen mener at det er ønskelig å få fram et helhetlig bilde av hvor mange av TRESstudentene som gjennomfører ingeniørutdanningen, og anbefaler at institusjonene fører statistikk over dette Mastergradsstudier Institusjonene har meldt tilbake til arbeidsgruppen at de ikke har statistikk på hvor mange av studentene på Y-vei og tresemesterordning som eventuelt går videre på mastergradsstudier. Høgskolen i Telemark har meldt om erfaringer med at NTNU markedsfører noen av sine mastergradsstudier overfor Y-veisstudentene ved institusjonen. Arbeidsgruppen ser at det er ønskelig å følge denne problemstillingen videre på et senere tidspunkt, når flere uteksaminerte kull og institusjoner kan være med i tallgrunnlaget, jf punkt Ressursbruk for Y-vei og TRES sammenlignet med normalutdanningen Det er ingen av institusjonene som tilbyr Y-vei eller tresemesterordning som har meldt om at de får statlige midler øremerket til dette, eller ekstra statlige bevilgninger på grunn av disse tilbudene. Arbeidsgruppens vurdering er at det er knyttet større utgifter til studenter på disse ordningene enn studenter som følger normalutdanningen. Arbeidsgruppen er kommet til denne konklusjonen dels basert på aktuelle institusjoners tilbakemeldinger om dette, og dels på grunnlag av at Y-vei og tresemesterordningen krever større tilrettelegging både ved oppstart av tilbudene og ved gjennomføring. For Y-vei er det nødvendig med et tilrettelagt studieløp med en egen studieplan basert på fagbrevsbakgrunnen til kandidatene som tas opp, samt ekstra oppfølging av studentene i forhold til gjennomføring av realfagene i de første 1-2 årene. For tresemesterordningen er det nødvendig med sommerundervisning og ekstra/tilrettelagt undervisning i matematikk og fysikk i det første studieåret. Dette vil nødvendigvis kreve mer ressurser enn for ordinære studenter. 12

13 3.4 Kartlegging av forkurs, realfagskurs og realkompetanseopptak I sammenheng med innsamling av data om Y-vei og tresemesterordningen, ble institusjonene spurt om tall for forkurs, realfagskurs og opptak på grunnlag av realkompetanse. Ikke alle institusjonene svarte på disse spørsmålene, så det er brukt tall fra 2008 enkelte steder. Det er enkelte institusjoner uten ingeniørutdanning som tilbyr forkurs. Arbeidsgruppen har brukt disse tallene for å få et bilde av hvor mange som starter på løpet til en ingeniørutdanning uten spesiell studiekompetanse Omfanget av forkurs og realfagskurs 2009 Når denne rapporten skrives er det tallene det vises til under som er arbeidsgruppens grunnlag. Etter anmodning fra NRT-møtet 10.mai, har arbeidsgruppen sendt ut en oppfølgingsundersøkelse angående forkurs spesielt. Resultatene av undersøkelsen vil bli presentert som et tillegg til denne rapporten. Det er 15 institusjoner som tilbyr forkurs til ingeniørutdanning. Der arbeidsgruppen ikke har funnet tall for høsten 2009 er det hentet inn tall for Totalt er det ca 1400 studenter som ble tatt opp til forkurs i Samtidig var det ca 600 av de som startet i 2008 som fullførte forkurs i 2009, jf tabell 4 og 5. Tabell 4. Forkurs: Antall tatt opp Forkurs Sum HiB HiBu HiSF UiA UiS UiT HiØ HiT* HiN HiO HiVe HiST* HiÅ NITH HiNe* Opptak *tall for 2008 Tabell 5. Forkurs: Antall fullført Forkurs Sum HiB HiBu HiSF UiA UiS UiT HiØ HiT** HiN HiO HiVe HiST* HiÅ NITH** HiNe* Fullført *tall for 2008 ** arbeidsgruppen har ikke data Det er sju institusjoner som tilbyr realfagskurs. Der arbeidsgruppen ikke har funnet tall for 2009, er det hentet inn tall for Totalt er det ca. 860 som ble tatt opp til realfagskurs i 2009, jf tabell 6. Tabell 6. Realfagskurs: Antall tatt opp Realfagskurs Sum HiB HiG UiA UiS HiVe HSH HiST* Opptak *tall for 2008 Utover kommentarene om forkurs og realfagskurs over, viser arbeidsgruppen til tillegg, jf innledningen under Tall for forkurs 2008 er hentet fra referat fra konferanse om implementering av ny forkursplan ( ), ved Forkurssekretariatet (Høgskolen i Østfold) 13

14 3.4.2 Opptak på grunnlag av realkompetanse 2009 Det er fem institusjoner som har meldt om antall studenter tatt opp til ingeniørutdanning på grunnlag av realkompetanse i Antageligvis er det flere institusjoner enn dette som har tatt opp på grunnlag av realkompetanse, men arbeidsgruppen mener at tallene uansett gir grunnlag for en oversikt over omfanget av dette opptaket i Totalt er det meldt om 44 studenter som ble tatt opp til ingeniørutdanning på grunnlag av realkompetanse i Se tabell 7. Tabell 7. Antall studenter tatt opp til ingeniørutdanning på grunnlag av realkompetanse i 2009 Realkompetanse Sum HiB HiG HiØ HSH Antall tatt opp i Dette utgjør ca. 1,2 % av de studentene som ble tatt opp til ingeniørutdanning høsten NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen viser at det i perioden møtte mellom 1,4 % og 3,0 % med realkompetanse ved opptak til ingeniørutdanning disse årene 9. Dette viser at opptaksordningen er marginal, og har holdt seg stabil siden Opptakskrav og studieinnhold Opptakskrav til og studieinnhold i Y-vei Opptakskrav til Y-vei er relevant fag/svennebrev. Y-vei er spesielt tilrettelagte ingeniørutdanninger som settes opp etter innholdet i utvalgte fagretninger i videregående skoles fag- og yrkesopplæring. På grunnlag av innholdet i opplæringen til de utvalgte fagretningene, gis det fritak for tekniske fag i ingeniørutdanningen til fordel for ekstra realfag og språkfag. Institusjonene som tilbyr Y-vei har gjennom spørreundersøkelsen meldt om relativt like modeller for gjennomføring. Det er imidlertid noe ulikt hvor mange studiepoeng i tekniske fag det gis fritak for. Det er også ulikt hvordan progresjonen fram til felles studieløp med normalutdanningen er lagt opp. To eksempler på hvordan studieopplegget for Y-vei kan være er som følger: Eksempel 1: 30 studiepoeng fritak, og likt med normalutdanningen fra starten av 5. semester Eksempel 2: 25 studiepoeng fritak, og likt med normalutdanningen fra starten av 6. semester 8 Tall fra Database for statistikk for høyere utdanning (DBH) 9 NOKUT Evaluering av ingeniørutdanningen i Norge 2008, Del 1: Hovedrapport, Vedlegg 4. Tabellvedlegg, Tabell 8. 14

15 Arbeidsgruppen har vært spesielt opptatt av hvordan studieopplegget for Y-vei tilrettelegger for undervisning i realfag sammenlignet med normalutdanningen. Som nevnt er det ulikt mellom institusjonene hvordan dette legges opp. Noen institusjoner gir ekstraundervisning i matematikk og fysikk (sammen med TRES-studentene), mens andre tilbyr spesielt tilrettelagte matematikk- og fysikkfag for studentene på Y- vei. (Se vedlegg 6). Arbeidsgruppen mener at det vil være fordelaktig for Y-veistilbudet at studieopplegget er så likt som mulig på de enkelte institusjonene. Dette gjelder i forhold til fritak av tekniske fag, realfagsundervisning og progresjon fram til felles studieløp med normalutdanningen. Med bakgrunn i dette anbefaler arbeidsgruppen at det lages nasjonale retningslinjer for Y-vei i forbindelse med revidering av rammeplan for ingeniørutdanning, og at disse retningslinjene bør innholde følgende elementer: Antall studiepoeng det kan gis fritak for i tekniske fag skal ikke overskride 30 studiepoeng Y-veien skal følge normalutdanningens løp fra senest 6.semester Det bør være felles klasser/undervisning med studenter som følger normalutdanningen fra senest 6.semester, og helst fra starten av 5.semester. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at Y-veien er et tilbud som bør opprettholdes som et alternativ til normalutdanningen. Modellen for gjennomføring bør imidlertid være relativt lik mellom de enkelte institusjonene som tilbyr Y-vei, og det bør legges opp til mest mulig felles undervisning med studentene som følger normalutdanningen. Det siste for å utnytte en eventuell synergieffekt mellom de ulike erfaringsbakgrunnene i studentgruppene Opptakskrav til og studieinnhold i tresemesterordningen Opptakskrav til tresemesterordningen er generell studiekompetanse. Kandidatene som tas opp gjennom denne ordningen, starter med et sommerkurs hvor det gis undervisning i matematikk og/eller fysikk. Parallelt med 1. studieår i ingeniørutdanningen gis TRES-studentene også undervisning i matematikk og fysikk, og eventuelt støtteundervisning i ingeniørmatematikk og ingeniørfysikk. Fra og med 2. studieår følger disse studentene løpet for normalutdanningen. Arbeidsgruppens oppfatning er at tresemesterordningen gjennomføres relativt likt på de enkelte institusjonene, med unntak av krav til å ha bestått i de kvalifiserende/forberedende fagene (matematikk og fysikk på videregående skoles nivå). Kravene varierer mellom obligatorisk oppmøte, mappeinnlevering, skriftlig eksamen og veiledende prøver. For at TRES-kandidatene skal ha like krav til progresjon, og lik kvalitetssikring av dokumenterte kunnskaper, mener arbeidsgruppen at det er behov for nasjonale retningslinjer for TRES. Arbeidsgruppen anbefaler at dette lages i forbindelse med revidering av rammeplan for ingeniørutdanning. Nasjonale retningslinjer for tresemesterordningen bør blant annet ha som hensikt å innføre like krav til å bestå i de kvalifiserende/forberedende fagene. 15

16 4. Vurdering av nasjonalt opptak til tresemesterordning og Y-vei 4.1 Vurdering av nasjonalt opptak til tresemesterordning Basert på oppstartstidspunkt for TRES og ulike modeller, mener arbeidsgruppen at det ikke er mulig å gjennomføre samordna opptak til tresemesterordning. 4.2 Vurdering av nasjonalt opptak til Y-vei Arbeidsgruppens vurdering er at det ut ifra dagens situasjon ikke er mulig å gjennomføre samordna opptak til Y-vei. Bakgrunnen for arbeidsgruppens vurdering er basert på at Y-veisutdanningene skal være spesielt tilrettelagt de fagbrevene som er lagt til grunn i opptakskravene og skal opprettes i samarbeid med regionalt næringsliv. Opptaket av den enkelte kandidat kan derfor avgjøres av kandidatens yrkeserfaring i tillegg til teoretiske kunnskaper fra videregående opplæring. Da dette til en viss grad kan sammenlignes med opptak på grunnlag av realkompetanse, mener arbeidsgruppen at det ikke er hensiktsmessig at opptaket skjer gjennom Samordna opptak. 16

17 5. Forslag til felles kriterier for kvalitetssikring av alternative opplegg Arbeidsgruppen mener at det bør vurderes å opprette en gruppe forankret i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, som har ansvaret for videre kvalitetssikring av Y-vei og tresemesterordning, samt eventuelt forkurs og realfagskurs. Arbeidsgruppen har gitt innspill til rammeplanutvalget om at det bør vurderes å lages rammeplaner for Y-vei og tresemesterordningen. Innføring av nasjonale retningslinjer for disse ordningene vil være et tiltak for å homogenisere ordningene på tvers av institusjonene, og kan blant annet sette standarden for opptakskrav, progresjonskrav og krav til dokumenterte kunnskaper ved gjennomført sommerkurs for tresemesterordningen. Uavhengig av de øvrige foreslåtte tiltakene, mener arbeidsgruppen at det bør stilles like krav til å ha bestått i de kvalifiserende/forberedende fagene i tresemesterordningen. For at det skal være mulig å håndtere eventuelt tap av studierett gjennom lik praksis, og for at studentene skal ha lik kvalitetssikring av dokumenterte kunnskaper, mener arbeidsgruppen at kravene til å ha bestått i tresemesterordningen må være mer enhetlige enn de er i dag. I forhold til Y-vei, mener arbeidsgruppen at de felles administrative rutinene bør kunne ivaretas gjennom å følge samme rutiner som for ordinær ingeniørutdanning. Det bør imidlertid stilles progresjonskrav til Y-veismatematikk og Y-veisfysikk, slik at studentene ved start på 5.semester (eller senest 6.semester) kan følge det ordinære løpet for ingeniørutdanningen. Arbeidsgruppen mener at det også bør være et øvre tak på 30 studiepoeng fritak for tekniske fag i Y-veien. 17

18 6. Vurdering av behov for avtakerundersøkelser Arbeidsgruppen mener at det bør gjennomføres nye avtakerundersøkelser, som inkluderer alle typer studieløp i ingeniørutdanningen, jf NOKUT-undersøkelsen Undersøkelsene bør gjennomføres på et tidspunkt som gjør det mulig for alle institusjonene å bli inkludert, spesielt med henblikk på Y-vei. Det vil si at undersøkelsene ikke kan gjennomføres før i 2012, da Y-vei nylig er opprettet ved flere institusjoner. 18

19 Vedleggsliste Vedlegg 1. Utdrag fra presentasjon fra HiT om Y-veien Vedlegg 2. Presentasjon fra HiØ om TRES Vedlegg 3. Skjema brukt i spørreundersøkelse til institusjoner med ingeniørutdanning som er medlem i NRT Vedlegg 4. Skjema brukt i oppfølgingsundersøkelse til institusjoner med Y-vei og/eller TRES som tilbud høsten 2009 Vedlegg 5. Sammenstilling av svar fra spørreundersøkelsene Vedlegg 6. Oversikt over realfagsopplegg for Y-vei Vedlegg 7. Oversikt over andre kilder 19

20 Vedlegg 1. Utdrag fra presentasjon fra HiT om Y-vei 20

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK.

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Studie- og forskningsdirektør Gunn Rognstad 19.3.2015 2 INNHOLD 1) Høgskolen i Gjøvik: Studietilbud 2015. 2) Y-vei ved Høgskolen i Gjøvik 3) Andre Y-veitilbud

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing?

Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing? Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing? Rekruttering: hva er de unge opptatt av? Konjunkturer / Utdanning som regel i motfase - Etterspørsel

Detaljer

FORELØPIGE NØKKELTALL FOR OPPTAKET I 2012 (Tallene er hentet fra Samordna Opptak, 23. april 2012)

FORELØPIGE NØKKELTALL FOR OPPTAKET I 2012 (Tallene er hentet fra Samordna Opptak, 23. april 2012) FORELØPIGE NØKKELTALL FOR OPPTAKET I 2012 (Tallene er hentet fra Samordna Opptak, 23. april 2012) (Tallene for 2012 vil sannsynligvis bli justert etter opptaket i juli, og må derfor sees på som foreløpige

Detaljer

Hvordan vi gjør det i Vestfold

Hvordan vi gjør det i Vestfold Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Anne Kari Botnmark Studieleder Høgskolen i Vestfold, avdeling for realfag og ingeniørutdanning Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Bakgrunn

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 31.10.14 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Helle Hegna 2014/739 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Saken i korte trekk Tilråding Jeg tilrår

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Rundskriv I henhold til liste Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013 Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet fastsatte med hjemmel i lov 1. april

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

FSAT mottok høringssvar fra HiAls, HiOA, HiST, HiT, HiØ, UiS og UiT. Disse er vedlagt og diskutert i notatet..

FSAT mottok høringssvar fra HiAls, HiOA, HiST, HiT, HiØ, UiS og UiT. Disse er vedlagt og diskutert i notatet.. Felles studentsystem Telefon: 22840798 FSAT, Universitetet i Oslo Telefax: 22852970 Postboks 1086, Blindern E-mail: fs-sekretariat@usit.uio.no 0316 Oslo URL: www.fellesstudentsystem.no FS-15-056 OMN Til:

Detaljer

HØGSKOLEN I GJØVIK. Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no

HØGSKOLEN I GJØVIK. Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no HØGSKOLEN I GJØVIK Vår dato 01.11.10 Deres dato Vår referanse Deres referanse Studie- og forskningsdirektør Gunn Rognstad, gunn.rognstad@hig.no Rådgiver Tonje Strøm Trønnes, tonje.troennes@hig.no Kunnskapsdepartementet

Detaljer

PROSJEKTPLAN REVIDERING AV GODKJENTE OG AKKREDITERTE SYKEPLEIEUTDANNINGER

PROSJEKTPLAN REVIDERING AV GODKJENTE OG AKKREDITERTE SYKEPLEIEUTDANNINGER PROSJEKTPLAN REVIDERING AV GODKJENTE OG AKKREDITERTE SYKEPLEIEUTDANNINGER Juni 2004 - november 2005 Vedtatt av NOKUT 12. august 2004 Innhold 1. BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...3 2. MÅL...4 3. METODE...4 3.1.

Detaljer

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Automatisk utstedelse av vitnemål for bachelorgraden Tilråding:

Detaljer

Arbeidsplan for Nasjonalt råd for teknologis utdanning (NRT)

Arbeidsplan for Nasjonalt råd for teknologis utdanning (NRT) Arbeidsplan for Nasjonalt råd for teknologis utdanning (NRT) 2010 2011 Arbeidsplanen er blitt til etter en prosess hvor rådet har bestemt hvilke punkter som skal med i planen. Planen er for hele NRT og

Detaljer

Forkurset hva er det formelt?

Forkurset hva er det formelt? Forkurset hva er det formelt? Ikke under UH-loven Ikke under opplæringsloven (Ikke under fagskoleloven eller voksenopplæringsloven) Ingen egen forskrift fastsatt av departementet. Nevnt i opptaksforskriften

Detaljer

Fagmøte Alternative opptaksveier

Fagmøte Alternative opptaksveier 21.10.2011 Til utdanningsinstitusjoner som gir treårig bachelorutdanning i ingeniørfag Invitasjon Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Fagmøte Alternative opptaksveier tirsdag 22.11. onsdag 23.11.2011 Høgskolen

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 13.05.2011 Tidspunkt: 09:15-12.30. Følgende faste medlemmer møtte:

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 13.05.2011 Tidspunkt: 09:15-12.30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 13.05.2011 Tidspunkt: 09:15-12.30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Inger Johanne Håland Knutson

Detaljer

Tiltaksplan for Norsk matematikkråd (utkast)

Tiltaksplan for Norsk matematikkråd (utkast) Tiltaksplan for Norsk matematikkråd (utkast) Endringer fra fjorårets tiltaksplan er markert i gult. For å få med deg detaljene i endringene, må du konsultere originalen fra 2013. For perioden 2014 2017

Detaljer

UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014

UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014 UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014 I et landskap med færre institusjoner Institusjon Strategi/Mål

Detaljer

Indikatorer til nytte og besvær

Indikatorer til nytte og besvær Indikatorer til nytte og besvær Test nasjonale indikatorer for uh-bibliotek Bente Saxrud, Handelshøyskolen BI Arbeidsgruppen Randi Rønningen Ass. bibliotekdirektør -Universitetsbiblioteket i Oslo leder

Detaljer

Årsrapport 2009. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning

Årsrapport 2009. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Årsrapport 2009 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Innholdsfortegnelse 1 NRTs funksjon... 3 2 NRTs medlemmer... 3 3 NRTs arbeidsutvalg og sekretariat... 3 4 Møtevirksomhet... 4 5 Studietur... 4 6

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Fagskoleutvalget. NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13:

Fagskoleutvalget. NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13: Fagskoleutvalget NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13: Kl Program Innledere 09:30 Velkommen Ivar Lien, Fagskolen Innlandet 09:40 Om fagskoleutvalget Leder av utvalget, Jan Grund 10:00 Studentenes innspill

Detaljer

Fagmøte. Utviklingstrekk i rekruttering til. Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen. uhr@uhr.no www.uhr.no

Fagmøte. Utviklingstrekk i rekruttering til. Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen. uhr@uhr.no www.uhr.no Fagmøte Alternative opptaksveier Utviklingstrekk i rekruttering til ingeniørutdanning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen Visjon Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt

Detaljer

Oppstart H2011, 1. kl.

Oppstart H2011, 1. kl. Side 1/7 Fagplan-/Studieplan Studieår 2011 2015 Industribachelor elektro Oppstart H2011, 1. kl. HiBu - Avd for Teknologi Høgskolen i Buskerud Frogsvei 41 32869500 www.hibu.no Endringshistorikk Dato Sign

Detaljer

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Dr. ing. Mette Mo Jakobsen Seniorrådgiver UHR uhr@uhr.no www.uhr.no Internasjonalisering NOKUTs evaluering www.uhr.no uhr@uhr.no Intensjon

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) PPU gir undervisningskompetanse. Avhengig av faglig utdanning gjelder undervisningskompetansen for mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og/eller videregående opplæring

Detaljer

Tiltaksplan for Norsk matematikkråd

Tiltaksplan for Norsk matematikkråd Tiltaksplan for Norsk matematikkråd For perioden 2014 2017 Tiltaksplanen er retningsgivende for styrets arbeid mellom årsmøtene og vil ligge til grunn for de konkrete tiltak styret igangsetter. Tiltaksplanen

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.1.13 S-sak 81/13 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim /674 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler utviklingen

Detaljer

3. Krav til læringsutbytte

3. Krav til læringsutbytte Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 2010 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde Forskriften

Detaljer

H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK

H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK REG. NR: Å R: H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK S ø knaden sendes Hø gskolen i Gjø vik PERSONALIA: Personnummer: Mann: Kvinne: Nasjonalitet: Etternavn: Fornavn/mellomnavn: Adresse: Telefon: Postnummer:

Detaljer

Skape felles forståelse for sentrale læringsutbytter for oppgraderingskursene i sammenheng med ny rammeplan

Skape felles forståelse for sentrale læringsutbytter for oppgraderingskursene i sammenheng med ny rammeplan 5.12.2011 Referat Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Fagmøte Alternative opptaksveier tirsdag 22.11. onsdag 23.11.2011 Høgskolen i Østfold, Fredrikstad, rom S-502 Fagmøtet ble avholdt ved Høgskolen i

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter

Felles studieadministrativt tjenestesenter Felles studieadministrativt tjenestesenter Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 13.11.2015 Deres ref.: 15/129 Vår ref.: 2015/13545 Høringsuttalelse - forslag til endringer i forskrift

Detaljer

Oppstart H2010, 1. kl.

Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/7 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010 2014 Industribachelor Maskin Oppstart H2010, 1. kl. HiBu - Avd for Teknologi Høgskolen i Buskerud Frogsvei 41 32869500 www.hibu.no Endringshistorikk Dato Sign

Detaljer

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011 Side 1/10 Programplan for studieprogram maskin Studieår 2011-2014 Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner...

Detaljer

Kapittel 4. Spesielle opptakskrav

Kapittel 4. Spesielle opptakskrav Kapittel 4. Spesielle opptakskrav 4-1.Spesielle opptakskrav i tillegg til generell studiekompetanse (1) I tillegg til kravet om generell studiekompetanse har departementet fastsatt spesielle opptakskrav

Detaljer

Kompetanseutfordringene. i Nord-Norge. Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008

Kompetanseutfordringene. i Nord-Norge. Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008 Kompetanseutfordringene i Nord-Norge Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008 Størrelse ~ 1200 studenter 17 % utenlandske studenter fra 25 ulike nasjoner (spesielt Russland og Kina) Antall ansatte:

Detaljer

Årsrapport 2010. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning

Årsrapport 2010. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Årsrapport 2010 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Innholdsfortegnelse 1 NRTs funksjon... 3 2 NRTs medlemmer... 3 3 NRTs arbeidsutvalg og sekretariat... 3 4 Møtevirksomhet... 4 5 Studietur... 4 6

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

UTDANNING: Type utdanning: Skolens navn: Varighet: Eksamensår:

UTDANNING: Type utdanning: Skolens navn: Varighet: Eksamensår: UTDANNING: Type utdanning: Skolens navn: Varighet: Eksamensår: PRAKSIS ETTER FULLFØRT HØGSKOLEUTDANNING: Type praksis: Bedrift: Tidsrom: ANDRE OPPLYSNINGER: VEDLEGG TIL SØKNADSSKJEMAET: Attesterte kopier

Detaljer

Lånekassen gjør om på sin nettsøknad for delstudier sommeren 2015. Mer informasjon om dette under punkt 5.

Lånekassen gjør om på sin nettsøknad for delstudier sommeren 2015. Mer informasjon om dette under punkt 5. Felles studentsystem Telefon: 22840798 FSAT, Universitetet i Oslo Telefax: 22852970 Postboks 1086, Blindern E-mail: fs-sekretariat@usit.uio.no 0316 Oslo URL: www.fellesstudentsystem.no Til: Planleggingsgruppen

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR - TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Program for bygg og miljø

HØGSKOLEN I SØR - TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Program for bygg og miljø Trondheim 19.september 2011 Invitasjon til Nasjonal fagmiljøsamling 27.-28. oktober 2011 i Oslo for byggingeniørutdanningene (bachelor). En ny nasjonal fagmiljøsamling i forbindelse med arbeidet med studieplaner

Detaljer

3-4. Unntak fra kravet om generell studiekompetanse for opptak til enkelte arkitektur- og tekniske fag

3-4. Unntak fra kravet om generell studiekompetanse for opptak til enkelte arkitektur- og tekniske fag Vedlegg til høringsbrev av 08.09.15, ref 15/2016 Forslag om endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31. januar 2007 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr.15

Detaljer

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 48 OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 Vedtatt av Kollegiet 27. april 1999, med endring av 29. mars 2000 og 28.

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010.

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Dette er rammeplansutvalgets enstemmige forslag til revidert rammeplan for ingeniørutdanning. Forskriften har fremkommet etter en åpen og involverende

Detaljer

Høring - utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning

Høring - utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning Se vedlagte adresseliste M DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENTT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Sakm^^/Ot>/lYj(ZBok.m. / Arkivnr. ^ ^^ Eksp. U.off. ^7 JIiL 12010 Saksh. Deres ref Vår ref Dato 201003848-/JMB 23.07.2010

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning

Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 200604428 Vår ref.: 06/3500.2/KRH.heb Stavanger, 13.des 2006 Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning

Detaljer

Forkurs, realfagskurs og TRESS

Forkurs, realfagskurs og TRESS 1 Forkurs, realfagskurs og TRESS - alternative veier til ingeniør- og sivilingeniørutdanning Forslag til tilpassing etter ny rammeplan Alternative opptaksveier er avgjørende for tilstrekkelig rekruttering

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir 1 2 3 Sentralstyret Sakspapir Møtedato 06.11.2015 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST2 06.06-15/16 Gjelder Høring om forslag til endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning - Diskusjonssak

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Felles fagmøte Ingeniørfaglig innføring/samfunnsfag

Felles fagmøte Ingeniørfaglig innføring/samfunnsfag 15.9.2011 Til utdanningsinstitusjoner som gir treårig bachelorutdanning i ingeniørfag Invitasjon Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Felles fagmøte Ingeniørfaglig innføring/samfunnsfag tirsdag 25.10. onsdag

Detaljer

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008)

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Høsten 2003 ble det innført en ny nasjonal karakterskala basert på ECTS-systemet, en bokstavskala med 5 trinn

Detaljer

Forskrift for siviløkonomstudiet og siviløkonomeksamen

Forskrift for siviløkonomstudiet og siviløkonomeksamen Forskrift for siviløkonomstudiet og siviløkonomeksamen Fastsatt av Kollegiet ved Norges Handelshøyskole 19. mars 1996 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universitet og høgskoler 37, 46 og 50.

Detaljer

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Bachelor i Ingeniørfag. Bygg/ Landmåling (07/08) Fagplan

Bachelor i Ingeniørfag. Bygg/ Landmåling (07/08) Fagplan Bachelor i Ingeniørfag Bygg/ Landmåling (07/08) Fagplan Utarbeidet av: Bjørn Godager INSTITUTT FOR INGENIØR- OG Utgave 26.03.07 ALLMENNFAG 1. BAKGRUNN FOR STUDIET... 3 2. STUDIETS FAGLIGE GRUNNLAG OG IDÉGRUNNLAG...

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2009

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2009 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 29.1.9 S-sak 93/9 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Helle Hegna 28/151 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 29 Saken i korte trekk Saken omhandler

Detaljer

H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK

H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK REG. NR: Å R: H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK S ø knaden sendes Hø gskolen i Gjø vik PERSONALIA: Personnummer: Mann: Kvinne: Nasjonalitet: Etternavn: Fornavn/mellomnavn: Adresse: Telefon: Postnummer:

Detaljer

Bachelor i sykepleie;

Bachelor i sykepleie; Informasjonshefte Bachelor i sykepleie; grunnutdanning i sykepleie organisert som deltidsstudium over fire år med oppstart 19. august 2009 1 Bachelorutdanning i sykepleie organisert som deltidsstudium

Detaljer

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering.

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering. Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.05.12 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim 2012/287 SØKERTALL 2012 Saken i korte trekk Årets søkertall i nasjonalt opptak (NOM) viser en økning

Detaljer

GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid

GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid Krav til generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning Seniorrådgiver Andrea Lundgren Avdeling for utenlandsk utdanning Tema 1. Hva er GSU-listen?

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Kapittel 4. Spesielle opptakskrav

Kapittel 4. Spesielle opptakskrav Kapittel 4. Spesielle opptakskrav 4-1.Spesielle opptakskrav i tillegg til generell studiekompetanse (1) I tillegg til kravet om generell studiekompetanse har departementet fastsatt spesielle opptakskrav

Detaljer

1 Tallene er hentet fra www.samordnaopptak.no.

1 Tallene er hentet fra www.samordnaopptak.no. Samordna opptak 2015: Spansk og tysk fortsetter å øke, fransk og mindre underviste språk går ned Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 4/2015 Samordna opptak (SO) 1 har publisert søkertallene

Detaljer

Montør til ingeniør. Et pilotprosjekt i samarbeid mellom BKK og Høgskolen i Bergen. EnergiNorge - HR-konferansen 2010

Montør til ingeniør. Et pilotprosjekt i samarbeid mellom BKK og Høgskolen i Bergen. EnergiNorge - HR-konferansen 2010 Montør til ingeniør Et pilotprosjekt i samarbeid mellom BKK og Høgskolen i Bergen EnergiNorge - HR-konferansen 2010 Mads E. Iversen & Birgitte Svanevik Innhold Målsetning med studiet Hovedkonseptet Investeringer

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN I 2011

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN I 2011 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 27.10.11 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim 2011/836 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN I 2011 Saken i korte trekk Saken omhandler utviklingen

Detaljer

Søknad om godkjenning av studieplan og avtale for masterstudiet frem til avsluttende eksamen

Søknad om godkjenning av studieplan og avtale for masterstudiet frem til avsluttende eksamen Versjon 17.09.2014 Fysisk institutt Søknad om godkjenning av studieplan og avtale for masterstudiet frem til avsluttende eksamen Avtalen er en samarbeidsavtale mellom student, veileder(e) og programråd

Detaljer

Kommentarer fra BYG/AFT Programmet har gjennomgått utkast til forskrift og har følgende viktige bemerkninger:

Kommentarer fra BYG/AFT Programmet har gjennomgått utkast til forskrift og har følgende viktige bemerkninger: Vedlegg 4 Innspill fra Program for allmennfag, Program for bygg og miljø, Program for elektro- og datateknikk, Program for Kjemi og Materialteknikk, Program for maskinteknikk og logistikk, alle ved AFT,

Detaljer

Høgskolen i Telemark SØKERTALL 2013. Styret. 02.05.13 S-sak 32/13. Mette Venheim 2013/674

Høgskolen i Telemark SØKERTALL 2013. Styret. 02.05.13 S-sak 32/13. Mette Venheim 2013/674 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 02.05.13 S-sak 32/13 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim 2013/674 SØKERTALL 2013 Saken i korte trekk Årets søkertall i nasjonalt opptak (NOM) viser

Detaljer

Faglig organisering og samarbeid

Faglig organisering og samarbeid Faglig organisering og samarbeid Sissel Ravnsborg Nestleder i NRT (Dekan ved Avd. for teknologi, HiST) Faglig organisering og samarbeiding Disposisjon: - Om UHR og NRT - Bokstavkarakterer - Navn på studieprogram/studieretninger

Detaljer

Deres ref: 201003848-/JMB Vår ref: 2010/1036 Dato: 31.10.2010

Deres ref: 201003848-/JMB Vår ref: 2010/1036 Dato: 31.10.2010 Høgskolen i Telemark Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref: 201003848-/JMB Vår ref: 2010/1036 Dato: 31.10.2010 Høgskolen i Telemark - Svar på høring om forslag til ny forskrift om

Detaljer

MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM

MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM STUDIEPLAN FOR MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM 2012-13 Akkreditert av NOKUT. Godkjent av Kunnskapsdepartement 2002 Revidert og godkjent av avdelingsstyret 29.03.2012 1 MASTER I ØKONOMI OG

Detaljer

NRØA møte 2-09. Karakterrapport for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon 2008. NRØA møte 2-09

NRØA møte 2-09. Karakterrapport for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon 2008. NRØA møte 2-09 NRØA møte 2-09 Karakterrapport for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon 2008 NRØA møte 2-09 Stavanger, 19. 10. 2009 NRØA arbeidsutvalg Theo Schewe NRØA har tidligere offentliggjort rapporter om

Detaljer

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og I følge vedlagte liste Deres ref Vår ref Dato 15/2016 08.09.2015 Høringsbrev - forslag om endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet fastsetter forskrift om opptak til

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Målet med studiet er å gi kunnskap om og grunnlag

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 200804130. Høring - forslag om endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 200804130. Høring - forslag om endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Diverse mottakere, jf vedlagt liste Saknr.^6oG)OGfcC>'^Dok.nr. l^ 3 0'JUNI 2009 Arkivnr. S(bO Saksh- XJjOf, Deres ref Vår ref 200804130 Dato 24.06.09

Detaljer

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier

Detaljer

Fagmøte angående Forkurs Realfagsgruppens arbeid

Fagmøte angående Forkurs Realfagsgruppens arbeid Fagmøte angående Forkurs Realfagsgruppens arbeid Emner vi tar opp i gruppearbeidet Vi trenger emnebeskrivelser i realfagene Hvor ofte skal eksamener arrangeres, og hvilken type skal de være? Skal være

Detaljer

Klarer vi å samordne karakterbruken?

Klarer vi å samordne karakterbruken? Klarer vi å samordne karakterbruken? UHRs karaktersamling 28. oktober 2010 Iver Bragelien Leder, Nasjonalt råd for økonomisk-administrative fag (NRØA) Dekan for masterutdanningen, Norges Handelshøyskole

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord

Detaljer

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning NOTAT Til Styrene ved høgskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold og UMB Fra Oslofjordalliansens pilotprosjekt teknologi Kopi Alliansekoordinator Fred Nilsson Dato 26.04.2011 Saknr HiVe 2008/645-51 Notat

Detaljer

Y-vei i ingeniørutdanning

Y-vei i ingeniørutdanning 1 Y-vei i ingeniørutdanning - forslag til tilpassing etter ny rammeplan Den alternative ingeniørutdanningen Y-vei ble startet opp som forsøksordning i 2002 og godkjent som et permanent studium i 2007.

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST Studieplan for Innpasningsstudium i vitenskapsteori og forskningsmetode for opptak til Master i tverrfaglig helse- og sosialfag med fordypning i psykisk helsearbeid 10 Studiepoeng 1 Godkjent av dekan på

Detaljer

H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK

H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK REG. NR: Å R: H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK S ø knaden sendes Hø gskolen i Gjø vik PERSONALIA: Personnummer: Mann: Kvinne: Nasjonalitet: Etternavn: Fornavn/mellomnavn: Adresse: Telefon: Postnummer:

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Referat fra nasjonalt fagrådsmøte i norsk som andrespråk

Referat fra nasjonalt fagrådsmøte i norsk som andrespråk Referat fra nasjonalt fagrådsmøte i norsk som andrespråk Universitetet i Oslo 7. mars 2013 SAKER Sak 1 Sak 2 Referat og saksliste godkjent. Nytt styre for fagrådet ble valgt ved akklamasjon. Leder: Elisabeth

Detaljer