Oppstart H2011, 1. kl.

Transkript

1 Side 1/7 Fagplan-/Studieplan Studieår Industribachelor elektro Oppstart H2011, 1. kl. HiBu - Avd for Teknologi Høgskolen i Buskerud Frogsvei Endringshistorikk Dato Sign Endring 7/3-11 sj

2 Side 2/7 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Læringsutbytte... 4 Opptakskrav... 4 Kvalifikasjoner... 4 Internasjonalisering... 4 Prinsipper for valg av læringsformer... 4 Informasjonskompetanse... 5 Studieinnhold... 5

3 Side 3/7 Innledning Ingeniørutdanningen har i lengre tid slitt med lav rekruttering til studiene. I den forbindelse ble det ved Høgskolen i Telemark gjennomført prøveordning med opptak av studenter uten generell studiekompetanse, men med fagbrev til elkraft-studiet. Dette ble en stor suksess, og departementet inførte ordningen med Y-vei permanent fra Elektrostudiet på Hibu spesialiserer seg innen satsningsområdet kybernetikk (reguleringsteknikk) som er svært realfagskrevende. Y-veien er derfor vanskelig å gjennomføre i løpet av tre år grunnet fagenes store avhengighet av realfag. Samtidig ble høgskolen invitert til samarbeid om rekruttering og kompetanseheving med ETV-nettverket i Drammensregionen, og fant at en riktig gjennomføring av Y-veien vil være en praksisnær utdanning over fire år med utplassering og lønn i bedrift. Avdelingen har valgt å kalle denne formen av Y-vei for Industri-Bachelor (Ind.Bac.). Siden finansieringen av Ind.Bac. er utenfor rammen, har man valgt en modell der bedriftene stiller et anntall utplasseingsplasser til studentene. Disse studieplassene innebærer minimum 50% lønn til studentene, samt et økonomisk bidrag til avdelingen per student per år for å dekke tilleggskostnader for å gjennomføre undervisning og administrasjon. Studentene søker til Ind.Bac. gjennom lokalt opptak til elektrostudiet og blir eventuelt formelt godkjent av HiBu. Deretter intervjues søkerne av bedriftene før eventuelt endelig opptak og ansettelse. Det er opptil bedriftene å kreve eventuell plikttjeneste, men dette har til nå ikke vært aktuelt. På denne måten gjør Høgskolen i Buskerud det enklere for elever med fagbrev å begynne på en ingeniørutdannelse. Elever med fagbrev innen elektrofag kan nå studere til bachelor samtidig som de får lønn. Høgskolen i Buskerud startet en helt ny bachelorutdanning sammen med 59 elektrotekniske bedrifter i Drammensregionen. Denne unike Industribachelor-utdannelsen vil skaffe bedriftene arbeidskraft og gir studentene mulighet til å ta en spennende og relevant utdannelse, der de kombinerer studier med praktisk arbeid. Høgskolen og bedriftene har ambisjoner om å gjøre Drammen til Norges elektrotekniske hovedstad. Etableringen av en nnebærer starten på dette arbeidet. Dette er en fireårig bachelor-utdanning i med fordypning innen: Kybernetikk/mekatronikk Studieplanene følger rammeplan for ingeniørutdanning. Studentene tas formelt opp etter Y-veimodellen

4 Side 4/7 Læringsutbytte Etter fullført utdanning skal kandidatene ha kunnskaper om og ferdigheter i konstruksjon, drift og vedlikehold av automatiserte systemer som skal styre, regulere, overvåke, måle og samle inn data. De skal også ha ferdigheter innen utvikling, test og konstruksjon av elektromekaniske produkter. Spesielt skal kandidatene være i stand til å integrere elektronikk i mekaniske konstruksjoner. De vil være kvalifisere for arbeid innen et bredspektret utvalg av bedrifter hvor automatisering er en del av virksomheten. Opptakskrav Opptakskrav er relevant fagbrev. I tillegg må de være/bli ansatt på deltid i en av samarbeidsvirksomhetene. Kvalifikasjoner Etter gjennomført studie er studentene kvalifisert for opptak til masterstudiet i akruelle fordypningsområder. Kandidatene vil være godt egnet for ingeniøroppgaver i elektrotekniske bedrifter. Spesielt for dette studiet er at studentene også oppnår fire års praksis i bedrift. Internasjonalisering Det tette samarbeidet med bedriftene samt deres ansettelsesforhold med studentene gjør det vanskelig å sende studenter ut for ett semester. Det vil i dette spesielle studie passe bedre å ta en eventuell master ved utenlandske institusjoner. Det er mulig å la utenlandske studenter følge dette opplegget. Prinsipper for valg av læringsformer Til grunn for valg av læringsformer ligger Høgskolens kvalitetssystem, kvalitetsreformen, rammeplan for ingeniørutdanningen samt Høgskolens læringsutvalgs prinsipper for læringsformer. Studiet følger stort sett tradisjonelle former for ingeniørutdanning. Dette innbeærer forelesninger i større og mindre grupper, øvinger og laboratorieundervisning. Det er mappevurering i de fleste emner, og de fleste har avsluttende skriftlig eller muntlig eksamen der dette er hensiktsmessig. Avdelingen etterstreber å bruke ekstern sensor i alle vurderinger, og følger dermed høgskolens kvalitetssystem. For disse studentene undervises det to og en halv komprimert dag per uke (75% av fullt studium). Studentene jobber i bedrift tre dager per uke, og de for tilrettelagte øvinger både på HiBu Kongsberg og HiBu Drammen der disse studentene har sin arbeidsplass. Det er forutsatt at hovedprosjektet utføres i bedriften (eller nettverket) der studenten er tilsatt.

5 Side 5/7 Informasjonskompetanse Høgskolen holder introduksjonskurs for alle nye studenter der høgskolens informasjonssystemer blir gjennomgått. Dette omfatter kildebruk, henvisninger og informasjonsinnhenting. Dette gir studentene kompetanse til å nytte informasjonssystemene i egen læring og forskning, og til å finne slik informasjon, både elektronisk og analogt. Dette gjøres i nært samarbeid med høgskolens bibliotek. Introduksjonskurset blir fulgt opp med tilleggskurs og prosjektlederkurs i forbindelse med hovedoppgaven. Studieinnhold Oversikt Kybernetikk/mekatronikk 1. studieår 2. studieår 3. studieår 4. studieår 1. sem 2. sem 3. sem 4. sem 5. sem 6. sem 7. sem 8. sem RYMA0101 RYMA0201 RFMA1100 EFEK1200 EFAE2101 EFRT2201 EFIS3101 EMMR3203 RYFY0101 RYFY0201 EFDI1100 RFMA1200 EFPM1000 SFIØ-2101 RFKJ2103 SFEI-2202 DMIL2205 EFDS2002 RFST2102 SFHO3200 Fagoversikt pr. semester 1.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform RYMA-0101 Matematikk FK1 10 Eksamen RYFY-0101 Fysikk FK1 5 Eksamen SFIØ-2101 Økonomi f.ing. 5 Eksamen/ RFKJ-2103 Kjemi 5 Eksamen Totalt 25 2.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform RYMA-0201 Matematikk FK2 10 Eksamen RYFY-0201 Fysikk FK2 5 Eksamen SFEI-2202 Entreprenør. og 5 innov.ledelse DMIL-2205 Miljølære 5 Eksamen Totalt 25

6 Side 6/7 3.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform RFMA-1100 Matematikk 1 10 Eksamen EFDI-1100 Digitalteknikk 10 Eksamen 4.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform RFMA-1200 Matematikk 2 10 Eksamen EFEK-1200 Elektriske kretser 10 Eksamen 5.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform EFAE-2101 Analog elektronikk 10 Eksamen/Lab/ /Rapport/ EFPM-1000 Programmering og mikrokontrollrer (H) 5 Eksamen/Lab/ /Rapport/ EFDS-2002 Kommunikasjon og 5 Eksamen signalbehandling(h) 6.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform EFPM-1000 Programmering og mikrokontrollrer (V) 5 Eksamen/Lab/ /Rapport/ RFST-2102 Statistikk 5 Eksamen EFRT-2201 Reguleringsteknikk 10 Eksamen/Lab/ /Rapport/ EFDS-2002 Kommunikasjon og 10 Eksamen signalbehandling(v) Totalt 30 7.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform EFIS-3101 Instrumentering og styring 10 Eksamen/Lab/ /Rapport/ SFHO-3200 Hovedoppgave med prosjektstyring 10 Prosjekt e rapporter, muntlige framføringer og ekstern vurdering 8.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform EMMR-3203 Multivariabel regulering 10 Eksamen/Lab/ /Rapport/

7 Side 7/7 SFHO-3200 Hovedoppgave med prosjektstyring 10 Prosjekt e rapporter, muntlige framføringer og ekstern vurdering