Programplan for studieprogram elektro. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2012

Transkript

1 Side 1/10 Programplan for studieprogram elektro Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2012 Dato Sign Endring 14. mai 2012 OHG Y-Veien lagt til 7. juni 2013 Lars Johansen Kode RFMS-2100 endret til RFMS Dag Endret valgemne for KYB/MEK 3. semester IF Skilt ut norsk for Y-vei

2 Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner... 3 Internasjonalisering... 4 Læringsutbytte... 4 Kunnskap (Svakstrøm)... 4 Ferdigheter (Svakstrøm)... 5 Generell kompetanse (Svakstrøm)... 6 Vurdering og eksamen i studieprogrammet... 7 Felles studiemodell i Oslofjordalliansens teknologiutdanninger... 8 Studiemodell for: Spesialiseringen Audioteknologi... 9 Studiemodell for: Spesialiseringen Kybernetikk og Mekatronikk... 9

3 Side 3/10 Innledning Ingeniørutdanningen er en helhetlig, profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning som er attraktiv, innovativ, internasjonal og krevende med høy kvalitet. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (link html) sikrer en ingeniørutdanning av høy faglig kvalitet som anerkjennes nasjonalt og internasjonalt. Utdanningene i Oslofjordalliansen er utarbeidet i samarbeid med næringslivet og svarer på arbeidslivets behov for grunnleggende ingeniørkompetanse. Den danner grunnlag for videre kompetanseutvikling i yrkesutøvelsen. Det legges til rette for et internasjonalt semester i slutten av studiet. Studentene får en integrert utdanning med helhet og sammenheng mellom arbeidsmetoder, emner, teori og praksis. Oslofjordalliansen følger nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning som gis av Nasjonalt råd for teknologisk utdanning. Opptakskrav - Generell studiekompetanse og i tillegg matematikk R1 + R2 og fysikk FYS1. - Bestått 2-årig teknisk fagskole (rammeplan av 1998/99 eller tidligere ordninger). - Søkere med nyere godkjent teknisk fagskole (etter lov om fagskoleutdanning av 2003) må dokumentere kunnskaper tilsvarende R1 + R2 og FYS årig forkurs for ingeniør- og maritim høyskoleutdanning - Realfagkurs Tre-semestersordning (TRES): TRES er tilbud om opptak til ingeniørutdanning for søkere med generell studiekompetanse/realkompetanse, men som mangler særkravene til matematikk og/eller fysikk. Y-veien (HiBu og HiØ) Kandidater med relevant fagbrev og 12 mnd praksis tilfredsstiller kravene til opptak via Y- veien. Søkere som tas opp via Y-veien følger egen studiemodell. Studenter kan søke høgskolen om fritak på grunnlag av realkompetanse (ref UH. Loven 3-5(2) dersom kunnskaper og ferdigheter tilsvarende fag/emner ved studieprogrammet kan dokumenteres. Kvalifikasjoner Etter fullført studie oppnår studenten graden bachelor i ingeniørfag. Etter fullført bachelor i ingeniørfag kan du fortsette med mastergradsstudier (2 år) i inn- og utland. Innenfor Oslofjordalliansens teknologiutdanninger er det gitt en oversikt over

4 Side 4/10 relevante masterprogram man kan søke opptak til (link til oversiktskartet ). Hvilke mastergradsutdanning en kan velge avhenger av valgt studieretning innen bachelorutdanningen. Internasjonalisering Studenten kan velge å gjennomføre deler av studiet (3-12 mnd) ved et samarbeidende lærested i utlandet i siste studieår. Emner som gjennomføres ved utenlandsk lærested forhåndsgodkjennes av egen institusjon før utreise. Emner i 5. semester tilbys på engelsk for utenlandske og norske studenter. Mer om studier i utlandet og Læringsutbytte De enkelte emneplanene innenfor studiet konkretiserer hvilket læringsutbytte studentene skal ha oppnådd etter gjennomført emne. Samlet skal emnene bidra til at studentene oppnår følgende læringsutbytte etter endt bachelorutdanning innen studieprogram elektro: Læringsutbyttebeskrivelse for studieprogram elektro Merk: Endelige læringsutbyttebeskrivelser for studieprogrammet* vil komme i nasjonale retningslinjer fra Nasjonalt Råd for teknologisk utdanning i mai For elektro svakstrøm gjelder: Kunnskap (Svakstrøm) Forskrift om rammeplan LU-K-1 bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i eget ingeniørfag LU-K-2 grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap, relevante Program Elektro* bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning innen elektrofaget. kunnskap om elektriske og magnetiske felt, bred kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer. grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og Audioteknologi bred kunnskaper om teknologien som ligger til grunn for moderne audio. kunnskaper som gir et helhetlig systemperspektiv for opptak, prosessering, lagring/arkivering, distribusjon og gjengivelse av lyd. grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap og relevante samfunnsog økonomifag og om hvordan disse Kybernetikk og Mekatronikk bred kunnskaper om kybernetikk og mekatronikk. kunnskaper som gir et helhetlig systemperspektiv for analyse og konstruksjon av reguleringssystemer og deres anvendelse innen mekatroniske systemer. grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse

5 Side 5/10 samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i ingeniørfaglig problemløsning. LU-K-3 kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt utvikling og bruk av teknologi. LU-K-4 Kandidaten kjenner til utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget. LU-K-5 oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnh enting og kontakt med fagmiljøer og praksis. økonomifag og om hvordan disse kan integreres i elektrofaglig problemløsning. kunnskap om teknologiens historie og utvikling med vekt på elektroteknologi, ingeniørens rolle i samfunnet og utvikling og bruk av teknologi. Kandidaten kjenner til utviklingsarbeid innenfor eget fagområde, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor elektrofaget. oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis. integreres i problemløsninger innen elektroakustikk og audioteknologi. kunnskap om den historiske utviklingen av audioteknologi, ingeniørens rolle i samfunnet og samfunnsmessige utvikling og bruk av audioteknologi. Kandidaten kjenner til utviklingsarbeid innen audioteknologi, samt relevante metoder og arbeidsmåter innen dette fagfeltet. oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenti ng og kontakt med fagmiljøer og praksis. integreres i ulike industrielle anvendelser. kunnskap om den historiske utviklingen av kybernetikk og mekatronikk, ingeniørens rolle i samfunnet og samfunnsmessige utvikling og bruk av kybernetikk innen mekatroniske systemer. Kandidaten kjenner til utviklingsarbeid innen kybernetikk, samt relevante metoder og arbeidsmåter innen dette fagfeltet. oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis. Ferdigheter (Svakstrøm) Forskrift om rammeplan LU-F-1 anvende kunnskap og relevante resultater fra utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor ingeniørfaget og begrunne sine valg. LU-F-2 ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. Program Elektro anvende kunnskap og relevante resultater fra utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor elektrofaget og begrunne sine valg. ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare, som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. Audioteknologi anvende og bearbeide kunnskap og relevante utviklingsresultater for å identifisere, formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske oppgaver på en systematisk måte. digital kompetanse, kan arbeide i elektronikk og elektroakustiske laboratorier og behersker aktuelle metoder og verktøy. Kandidaten behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare for å Kybernetikk og Mekatronikk anvende og bearbeide kunnskap og relevante utviklingsresultater for å identifisere, formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske oppgaver på en systematisk måte. digital kompetanse, kan arbeide i elektronikk laboratorier og behersker aktuelle metoder og verktøy. Kandidaten behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare for å kunne arbeide strukturert og målrettet.

6 Side 6/10 LU-F-3 identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team LU-F-4 finne, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. LU-F-5 bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger. LU-F-3 Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger kunne arbeide strukturert og målrettet. identifisere, planlegge og gjennomføre elektrofaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. finne, bruke og henvise til relevant informasjon og fagstoff, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger. identifisere, planlegge og gjennomføre elektrofaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. finne, bruke og henvise til relevant informasjon og fagstoff, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger. Generell kompetanse (Svakstrøm) Forskrift om rammeplan LU-G-1 innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. LU-G-2 formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. LU-G-3 reflektere over egen Program Elektro innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. formidle elektrofaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre elektroteknologiens betydning og konsekvenser. reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en Audioteknologi innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. formidle kunnskap innen audioteknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en Kybernetikk og Mekatronikk innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. formidle kunnskap innen audioteknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig

7 Side 7/10 faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. LU-G-4 bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon. bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. Læringsaktiviteter I ingeniørutdanningen praktiseres flere og varierte lærings- og undervisningsmetoder som forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid og prosjekter. Det forutsettes at studenten bruker biblioteket og internett til informasjonssøking gjennom hele studiet. Det kreves høy egenaktivitet med krav til innleveringer og presentasjoner, jfr emnebeskrivelsene. Vurdering og eksamen i studieprogrammet Det benyttes ulike vurderingsformer i studiet. I løpet av studiet vil studentene bli vurdert både individuelt og i gruppe. Eksamensformer varierer og legges opp etter emnets læringsutbyttebeskrivelser og arbeids- og undervisningsformer. Studieprogrammet praktiserer flere og varierte vurderingsformer som laboratoriearbeid, prosjekter, skriftlig og muntlig eksamen. Hva som vektlegges i karakterfastsettingen framgår av emnebeskrivelsene. Det benyttes karakter A til F eller bestått/ikke bestått. Dersom A til F ikke benyttes ved karaktersettingen er dette oppgitt i emnebeskrivelsen. Studieprogrammet bruker i hovedsak sensorer fra næringslivet, og prosjektoppgavene utarbeides og gjennomføres i nært samarbeid med omkringliggende industri. I Oslofjordalliansens teknologiutdanning følges Nasjonalt råd for teknologisk utdannings anbefaling om karaktersetting. Hver institusjon følger sin eksamensforskrift.

8 Side 8/10 Felles studiemodell i Oslofjordalliansens teknologiutdanninger Nedenfor følger en tabell med oversikt over hovedstudiemodell for (bachelorutdanningene i Oslofjordalliansens teknologiutdanninger) Felles studiemodell i Oslofjordalliansens teknologiutdanning FE fellesemner, PE programemner, VA valgfrie emner, TSE tekniske spesialemner Obligatoriske og valgfrie emner Obligatoriske emner: Med obligatoriske emner menes alle emner som ikke er valgfrie. Valgfrie emner: I tredje studieår inngår 30 studiepoeng valgfrie emner, der studentene kan fordype seg innenfor sin studieretning/spesialisering og/eller velge emner som kvalifiserer til videre masterstudier. Studenter som skal søke videre opptak til master/siv.ing. ved NTNU eller UMB må velge Matematikk 3 for å kunne kvalifisere for opptak. Se studiemodell / emneoversikt nedenfor for mer informasjon. Relaterte dokumenter Forskrift om opptak til høyere utdanning: Forskrift om ingeniørutdanning: Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Forskrift for eksamen og studierett ved den enkelte institusjon Aktuelle lenker fra hver institusjon

9 Side 9/10 Studiemodell for: Spesialiseringen Audioteknologi 1. studieår 2. studieår 3. studieår 1. sem (høst) 2. sem (vår) 3. sem (høst) 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår) Matematikk I Digital signalbehandling m. kommunikasjon(15sp) Audiosignalbehandling 3D-audio og distribusjon Ingeniørrollen og prosjektarb. Fysikk og Kjemi Programmering og mikrokontrollere Digitalteknikk Elektriske kretser Analog elektronikk (10sp) Matte 2 og statistikk (15 sp) Akkustikk og stereofoni Entr./Innov. m. Økonomi Høyttalere Digital audio Hovedoppgave (20 sp) Studiemodell for: Spesialiseringen Kybernetikk og Mekatronikk 1. studieår 2. studieår 3. studieår 1. sem (høst) 2. sem (vår) 3. sem (høst) 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår) Matematikk I Digital signalbehandling m. kommunikasjon(15sp) Instrumentering og styring STYRT Multivariabel regulering Ingeniørrollen og prosjektarb. Fysikk og Kjemi Programmering og mikrokontrollere Digitalteknikk Elektriske kretser Analog elektronikk (10sp) Matte 2 og statistikk (15 sp) Reguleringstekn. Entr./Innov. m. Økonomi Valgemne Valgemne Hovedoppgave (20 sp) Studiemodell for: Spesialiseringen Y-Vei Kybernetikk og Mekatronikk 1. studieår 2. studieår 3. studieår 1. sem (høst) 2. sem (vår) 3. sem (høst) 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår) Forkurs Matte og Fysikk Kvalifiserende FTO (Tilsv. 10 sp) Fysikk og Kjemi Digital signalbehandling m. kommunikasjon(15sp) Programmering og mikrokontrollere STYRT Multivariabel regulering Ingeniørrollen og prosjektarb. FTO Matematikk I Analog elektronikk (10sp) Matte 2 og Norsk. statistikk Kvalifiserende FTO (Tilsv. 5 sp) (15 sp) Elektriske Digitalteknikk kretser FTO FTO Reguleringstekn. Entr./Innov. m. Økonomi Valgemne Valgemne Hovedoppgave (20 sp)

10 Side 10/10 Liste med alle emner og emnekoder EFPM-1000 Programmering og mikrokontrollere EFDI-1100 Digitalteknikk EFDI-1109 Digitalteknikk for Y-vei EFEK-1200 Elektriske kretser EFEK-1209 Elektriske kretser for Y-vei RFFK-1201 Fysikk og kjemi RFMA-1001 Matematikk1 SFIP-1100 Ingeniørrollen og prosjektarbeid EAAS-2200 Akkustikk og stereofoni EFAE-2101 Analog Elektronikk EFDS-2002 Communications and Signal Processing EFRT-2201 Reguleringsteknikk FFES-2200 Entreprenørskap, Innovasjon, systemtenkning med Økonomi RFMS-2101 Matte 2 og Statistikk EAAD D audio og distribusjon EADA-3300 Digital audio EAAS-3300 Audio signalbehandling EFAS-3101 Audio signalbehandling EFHT-3101 Høyttalere Valgemner 5 semester: EFIS-3101 Instrumentering og styring DFSS-3101 Utvikling av smarte systemer EFEK-3101 Elektronikkonstruksjon EFSS-3101 Sanntidssystemer