Skape felles forståelse for sentrale læringsutbytter for oppgraderingskursene i sammenheng med ny rammeplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skape felles forståelse for sentrale læringsutbytter for oppgraderingskursene i sammenheng med ny rammeplan"

Transkript

1 Referat Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Fagmøte Alternative opptaksveier tirsdag onsdag Høgskolen i Østfold, Fredrikstad, rom S-502 Fagmøtet ble avholdt ved Høgskolen i Østfold i Fredrikstad med over 40 deltakere fra alle ingeniørutdanningene i Norge, samt noen representanter for tekniske fagskoler. Alternative opptaksveier til ingeniørutdanning omfatter forkurs, realfagskurs, tresemesterordning (TRESS) og Y-vei. Det er også mulig å starte ingeniørutdanning på bakgrunn av teknisk fagskoleutdanning når nødvendig matematikk og fysikk er tatt i tillegg. Målene for samlingen var definert slik: Hovedmål: Delmål: Skape en felles plattform for alternative opptaksveier i den nye ingeniørutdanningen og bidra til å sikre enhetlig nivå i utdanningstilbudene Skape felles forståelse for sentrale læringsutbytter for oppgraderingskursene i sammenheng med ny rammeplan Sikre felles forståelse av regelverk for opptak, vurderingsordninger og overgangsmuligheter Foreslå modeller for faglig organisering av forkurs/realfagskurs, Tres og Y-vei Utvikle ideer til god fagdidaktikk for oppgraderingskursene Vurdere muligheter for Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon og ev. konsekvenser av dette

2 Dag 1 tirsdag 22. november 2011 Fagmøteleder Terje Karlsen ønsket velkommen til fagmøtet, og ga deretter ordet til dekan for HiØ s avdeling for ingeniørfag, Synnøve Narten, som ønsket velkommen til HiØ og studiested Fredrikstad. Synnøve ga en oversikt over HiØ s virksomhet i Halden og Fredrikstad. I Fredrikstad er tre avdelinger: Helse- og sosialfag, Ingeniørfag og Akademi for scenekunst. Hun la vekt på utviklingen i studietilbudene ved ingeniørutdanningen og den betydningen alternative opptaksveier har for rekruttering. Framover er det viktig for avdelingen å starte masterløp innen materialteknologi og arbeide videre med samarbeidspartnerne innen Oslofjordalliansen og en mulig fusjon mellom HiBu, HiVe og HiØ. Terje gikk deretter gjennom bakgrunn og mål for fagmøtet før han ga ordet til første foredragsholder, Ole Bernt Thorvaldsen fra UHR/NRT. Utviklingstrekk i rekruttering til ingeniørutdanning v/ole Bernt Thorvaldsen, UHR/NRT Ole Bernt tok utgangspunkt i den nye rammeplanen og visjonen om ingeniøren som en samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig person med evne til aktivt å bidra til fremtidens utfordringer. Deretter ga han et historisk tilbakeblikk på ingeniørutdanningen i Norge fra 1912 ved de tekniske skolene og opptakskravene til slik utdanning opp gjennom historien. Ingeniørutdanningen var opprinnelig basert på folkeskole og forkurs eller realskole, og var treårig. Realartianere fikk en toårig ingeniørutdanning. I 1977 ble de tekniske skolene til ingeniørhøgskoler og overført fra fylkene til staten, mens forkursene fortsatt var underlagt fylkene og lov om videregående opplæring. Fra 1981 ble ingeniørutdanningen etter hvert en treårig høgskoleutdanning landet rundt. Staten overtok fra 1990 også 23 forkursklasser. Forkurset har alltid vært ettårig, mens det de senere også har kommet en variant med et halvårig realfagskurs for personer med generell studiekompetanse. Mange tas opp til forkurs, men gjennomføringen kan bli klart bedre, og mange av de uteksaminerte fortsetter ikke med ingeniørutdanning. Spørsmålet er om disse går ut av utdanningssystemet, eller fortsetter ved andre teknologirelaterte bachelorutdanninger eller begynner på femårige masterløp i teknologi og derfor ikke registreres. Videreutvikling av forkurset med utgangspunkt i ny rammeplan bør utføres i samarbeid mellom de institusjonene som tilbyr dette, det eksisterende samarbeidet om eksamensavviklingen opprettholdes, og de institusjonene som ikke er med på opplegget, anbefales å delta.

3 Fagskolen har mange ulike utdanninger og er underlagt lov om fagskoler. Dagens fagskoleutdanning innen teknologi åpner for overgang til ingeniørutdanning for beslektede program. Slike studenter kan gis maksimalt 60 studiepoeng fritak etter nærmere retningslinjer. Det anbefales at institusjonene samarbeider om lister over hvilke fagskoleutdanninger dette kan omfatte. Rekruttering fra fagskolen har utgjort 5-10% av opptaket til ingeniørutdanning. TRESS-ordningene, dvs. opptak til ingeniørutdanning på bakgrunn av generell studiekompetanse, men uten nødvendig realfaglig fordyping, var opprinnelig ganske like, men er nå blitt ganske ulike, både i omfang, opplegg og vurderingsordning. Her bør en få til en harmonisering. Studentene skal kunne dokumentere samme læringsutbytte innen starten av andre studieår, og det kan tilrettelegges for SAK. Y-veien startet som et direkte opptak ved HiT på bakgrunn av fagbrev i elektro. Studentene fikk fritak for visse emner, og måtte ta matematikk, fysikk og norsk på nivå med forkurset i stedet. Senere er det kommet til flere institusjoner som tilbyr Y- vei, og tilbudet omfatter de fleste store studieprogram. Det er ikke Y-veitilbud ved de største ingeniørutdanningsinstitusjonene. For elektro har 2/3 av fagbrevene et større omfang enn normalmodellen. Etter ny rammeplan kan Y-vei gi fritak for inntil 30 studiepoeng, delt mellom valgfrie emner og tekniske spesialiseringsemner. Allmennfaglige grunnlagsemner på videregående skoles nivå som anses nødvendige for å gjennomføre studiene, skal ikke gi studiepoeng. SAK samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon er noe departementet mener er viktig for å heve kvaliteten og gi et godt faglig og økonomisk fundament slik at hver institusjon kan spisse sin profil og faglige satsing og det tverrfaglige samarbeidet kan fremmes. Hva er teknisk fagskoleutdanning i dag, og hva blir den? v/terje Bogen, Fagskolen i Oslo Fagskolen i Oslo ble født som Kristiania tekniske aftenskole i Den ligger i dag i Sofienberg, og skal flytte til Kuben kompetansesenter for yrkesfag på Økern i Der skal det legges vekt på samhandling med næringslivet og innovasjon på sitt felt. P.t. er det i 487 studenter og 28 lærere ved skolen, samt en del eksterne lærere og forelesere. Skolen gir teknisk utdanning innen bygg, elektro og maskin, og har også flere helsefaglige tilbud. Fagskoleutdanning i Norge er en yrkesrettet tertiærutdanning som skal tilfredsstille arbeidsmarkedets økende behov for yrkeskompetanse. Utdanningen godkjennes av NOKUT, og skolene skal ha et system for kvalitetssikring og kan godkjennes for

4 fagområder. Teknisk fagskoleutdanning er sentral i utdanningen av ledende driftspersonell og mellomledere, og har godkjente tilbud innen bygg og anlegg, elektro, datateknikk, teknikk og industriell produksjon, kjemi, maritime fag og petroleumsteknologi. Skoleslaget gir også mange tilbud innen helsefag. Undersøkelser av uteksaminerte fagskoleteknikere viser at de fleste som studenter var i arbeid før de begynte på utdanning, og at de fikk nye jobber etter endt utdanning. Ca. 7% velger videre utdanning. Det er viktig at høgskolene legger til rette et løp for fagskolestudenter. Fagskolen er i utvikling, og det vil komme mange nye utdanninger i framtida for å ivareta næringslivets behov for mellomledere og fagansvarlige. Opptaksveier til ingeniørutdanning v/trine Hotvedt, Samordna opptak Trine tok først for seg rekrutteringsveiene til ingeniørutdanning og reformene i videregående opplæring. Med Reform 94 fikk grunnkurs og VK1 i yrkesfaglige løp 2+2 uketimer norsk, 2+2 uketimer engelsk, 3 uketimer 1M, 2 uketimer naturfag og 2 uketimer samfunnsfag. Hun viste også en humoristisk måte å finne x på ut fra ulike betraktninger. Kunnskapsløftet fra 2009 innebærer også endringer for yrkesfaglige løp. Norsk vil ha 2+2 uketimer fortsatt, mens for engelsk kan det bli en endring, forslaget er 140 årstimer i løpet av to år (høringsfrist ). Matematikk tilbys i to varianter, 1T eller 1P, begge med ca. 3 uketimer. Naturfag får ca. 2 uketimer og samfunnsfag ca. 3. I studieforberedende utdanningsprogram må privatister ta både FYS1 og FYS2, samt R1 og R2 i matematikk. Nytt er et programfag på ca. 3 uketimer, Matematikk X, som kan velges av dem som tar R1 eller S1. Kravene til generell studiekompetanse kan ses på SO s hjemmesider, og info om norsk som andrespråk finnes på utdanningsdirektoratets sider. Trine gjennomgikk også fagskoleutviklingen. I dag gir fagskolen ikke generell studiekompetanse, men den kan gi opptak til ingeniørutdanning dersom kandidatene dokumenterer de spesielle opptakskravene. Det ble reist spørsmål om hvorfor forkursstudenter som bare tar matematikk og fysikk ikke får konkurransepoeng for sine resultater i disse emnene når de søker opptak til ingeniørutdanning, men bare gis poeng for resultatene fra videregående skole. Det ble besvart med at forkurset har høgskolenes karaktersystem, og ikke videregående skoles. De som tar fullt forkurs, tas opp til ingeniørutdanning gjennom SO ved hjelp av en konverteringsskala.

5 Status og planer landet rundt om forkurs/realfagskurs, tresemesterordning (TRESS) og Y-vei Institusjonene var bedt om på forhånd å sende inn en kort presentasjon omkring disse punktene: Hva har vi gjort, og hva planlegger vi for å tilpasse alternative opptakskurs til endringene i den nye rammeplanen for ingeniørutdanning? Hva er gjort og hva planlegger vi for å styrke læringen? Hva gjør institusjonen alene, og hva ønsker vi at fellesskapet skal gjøre av faglig tilpasning for alternative opptaksveier, og ev. konsentrasjon av tilbud? HiT Jens Harald Aarnes og Anne M. Blichfeldt tok utgangspunkt i den nye rammeplanen, og ser at nåværende TRESS-ordning ved HiT er en minimumsløsning, og bør forbedres. Neste år vil en ha fem ukers sommerkurs i matematikk og to uker fysikk, mens første semester vil inneholde 40 h matematikkurs. HiT ser det som en fordel at søkere fra forkurs har lik bakgrunn landet rundt og at felles eksamensoppgaver sikrer likt nivå og er mindre belastende for den enkelte institusjon. Svein Thore Hagen presenterte Y-veien ved HiT hvor utgangspunktet var å redusere et fireårig studium til spesialtilpasset treårig bachelorutdanning ut fra forutsetningen at fagbrevutdanning er likestilt med spesiell studiekompetanse. HiT har utviklet sin Y- vei i nært samarbeid med organisasjoner i arbeidslivet. Y-veien ved HiT startet med elektro, men omfatter nå alle programmer. Søkningen og gjennomføringen har vært meget bra. Etter den nye rammeplanen har HiT laget to ulike programplaner for ordinære studenter (kalt A-veien) og fagbrevstudenter (kalt Y-veien). Programplanen for Y-veien, elkraftteknikk ved HiT viste at de ordinære matematikkemnene ble kjørt i andre studieår, mens oppraderingsemner gikk i første studieår, men ikke som tilleggsemner. Dette førte til en meningsutveksling om det ble gitt studiepoeng for oppgraderingsemner på videregående skoles nivå.

6 HiØ Øystein Holje og Per Erik Skogh Nilsen presenterte HiØ s innlegg. Sommerundervisningen i TRESS og Y-veien går over seks uker (fem uker matematikk og en uke fysikk), og har et stramt opplegg med veksling mellom forelesninger og regneverksted (med studentassistent), personlige tester hver dag og ukentlige tellende prøver. I høstsemesteret har studentene fire timer undervisning i uka i matematikk og seks timer fysikk. Alle prøver underveis i matematikk og fysikk gis en helhetsvurdering til slutt hvor det gis bestått/ikke bestått i hvert av emnene. Y-veistudentene har også et norskkurs med fire timer per uke i vårsemesteret. Forkurset følger forkursplanen av 2008, og sentralgitt eksamen i de store emnene. Erfaringene fra i TRESS/Y-vei og forkurs er mest positive, noe som bunner i at studentene blir fulgt tett opp med tilbakemeldinger underveis slik at de hele tida vet hvor de står. Arbeidsmoralen hos Y-veistudentene er spesielt høy. En negativ side er at progresjonen er svært rask i TRESS og Y-vei, fravær slår derfor stort ut. De med svakest studiekompetanse sliter mest. Utfordringen framover er derfor å inkludere Y- veien i oppleggene. HiBu Ingerid Fossum tok utgangspunkt i dagens form for Y-vei, en industribachelor over fire år hvor det er undervisning to til to og en halv dag i uka, og de andre dagene i bedrift. Systemet gjør samundervisning noe utfordrende, og det er en del frafall. Kombinasjonen mellom praktiske oppgaver og teori er derimot veldig bra. Ved HiBu vil en nå gå over til en treårig Y-vei og et samarbeid med fagskolen. Dette vil da bli et fulltidsstudium over tre år hvor studentene ev. også kan shoppe kurs. Som tidligere vil Y-veien omfatte studieprogrammene Vann og miljø og Automasjon. HiVe Vibecke S. Homan presenterte tilbudene ved HiVe. Tresemesterordningen har seks uker matematikk og en uke fysikk om sommeren, med frammøteplikt og en prøve som bare gir studentene en pekepinn. I høstsemesteret er det matematikkundervisning, fire timer forelesning og to timer øving i uka. Begge deler med lærere. Studentene skal ha tilsvarende undervisning i fysikk i vårsemesteret. For øvrig følger studentene de ordinære førsteårsemnene.

7 Realfagskurset går i vårsemesteret og omfatter matematikk og fysikk med forkursets pensum, og studentene går opp til forkurseksamenene. HiVe har p.t. ikke vanlig forkurs og Y-veitilbud. HiOA Tomas Syrstad Ruud nevnte at HiOA har svært god søkning til alternative opptaksveier, og HiOA tar opp ca. på forkurs og 30 til treterminsordning. Strykprosenten er høy i matematikk. Treterminstudentene har ingeniøremnet Matematikk 1000 i vårsemesteret og andre sommersemester. Etter den nye rammeplanen blir fysikken i treterminordningen omtrent som før, mens det vil bli problematisk å tilpasse matematikken til nye systemer. På forkurset er det mange studenter som bare tar matematikk og fysikk. Forkurset har hovedsakelig skriftlig eksamen, bortsett fra Teknologi og samfunn som har mappevurdering. I første omgang blir forkurset uendret etter innføringen av ny rammeplan, men det blir mye jobb med ting som må endres. Ingeniørfaglig innføringsemne ved HiOA vil ikke overlappes av Teknologi og samfunn. HiST Guri Sivertsen Korpås orienterte. HiST har svært stor søkning til forkurset, men tar bare opp tre ordinære klasser, en realfagsklasse og to klasser med halvårig realfagskurs. Ledelsen ønsker flere forkursklasser. Ved HiST jobber en nå med omlegging av ingeniørutdanningene i forhold til den nye rammeplanen. For å styrke læringen er det opprettet digitale læringsrom og oppgradering av fysikkutstyr, og det er opprettet Student respons system, SRS, og nye vurderingsmetoder. Det brukes arbeidskrav og skriftlig eksamen i fysikk og matematikk, mens det er mappevurdering i engelsk, norsk og teknologi og samfunn. UiS Tore Wiig ga uttrykk for at UiS muligens fortsatt vil ha Rogaland kurs- og kompetansesenter som operatør for fjernundervisningsbasert forkurstilbud, men det kan også være at UiS vil ta hele forkursundervisningen selv. UiS har p.t. ikke tresemesterordning og heller ikke Y-vei, men vurderer Y-vei elektro, og har vært litt i kontakt med HiT.

8 SKSK Per Vold orienterte om alternative opptak til Sjøkrigsskolen. Gjennom flere år har SKSK hatt forkurs, men planlegger også å starte Y-vei for elektronikk og data fra Vårsemesteret i denne ordningen er tenkt å være et kombinert realfag- og forkurssemester hvor de som har fagbrev og får karakteren tre eller bedre i matematikk og fysikk, starter på Y-veien i høstsemesteret, mens de andre må fullføre forkurset før de starter på ingeniørutdanningen. Det er tenkt to sommersemestre for Y-veien. Problematisk at oppgraderingeemnene ikke gir studiepoeng, men HiT s ordning synes å muliggjøre det. UiA Morten Brekke fortalte at UiA har alle formene for alternative opptaksveier, forkurs, realfagskurs, Tres og Y-vei. Tres og Y-vei har felles sommerkurs på seks uker med matematikk og fysikk og en påfølgende test som må bestås. I tillegg kommer oppgraderingskurs i første studieår med R2 og Fy1, samt norsk for Y-veien. Det gis ikke fritak i programfag for Y-veistudenter, og Y-veien har stor belastning, men studentene jobber hardt og har høy gjennomføringsprosent. UiT Ole Kristian Fossum redegjorde for UiT s alternative opptaksveier. UiT har p.t. forurs og TRESS, og planlegger å starte Y-veitilbud innenfor eksisterende studieretninger i samarbeid med HiN. Teknologi og samfunn på forkurset må fjernes/erstattes av noe annet fordi mye av det nå vil ligge i ingeniørfaglig innføring. I matematikk og fysikk på forkurset er det tverrfaglig prosjekt i vårsemesteret. Det er viktig å styrke læringen på forkurset fordi det er stor frafallsprosent. Det er planlagt en rekke tiltak av faglig og sosial karakter. TRESS har sju uker sommerundervisning i matematikk og fysikk, og fysikken fortsetter i første semester. Obligatoriske tester etter sommerundervisningen, og en vurderer nå om det skal stilles krav til bestått. Justering av forkursplanen etter innføringen av ny rammeplan bør være et felles ansvar. HiN Sidsel Naustvoll kunne opplyse at ca. 70% av studentene ved HiN kommer inn gjennom alternative opptaksveier. Foruten i Narvik, har HiN forkursklasser i Alta,

9 Bodø og Mo i Rana. Tres-undervisningen starter ca to uker etter ordinær semestertstart, og holder på to-tre uker etter semesterslutt. Tres-studentene undervises i forkurspensumet i matematikk og fysikk, og disse studentene har både matematikk 1 og matematikk 2 på våren, samt fysikk og statistikk. I forhold til den nye rammeplanen er det bare planlagt ev. å starte et realfagskurs. Y-veistudenter ved HiN gis fritak i 45 studiepoeng til fordel for oppgraderingsemner. Reduksjon av fritaksrammen til 30 studiepoeng blir en utfordring. HiN vil vurdere samordning mellom Tres og Y-vei, og HiN vil sannsynligvis åpne flere studieprogrammer for Y-vei fra HSH Rune Hjelmeseter fortalte at tresemesterordningen ved HSH hittil har hatt sju uker sommerundervisning i matematikk/fysikk, med avsluttende prøver som må bestås for opptak til ordinært løp. Påfølgende sommer har det vært femukers undervisning i kjemi og miljø. TRES-studenter har noe dårligere resultater (pga. lite modning), men mindre frafall. Ca. halvparten av studentene kommer gjennom TRES. Neste år vurderer HSH i tillegg til den første sommerundervisningen å ha fysikkurs på høsten mot reduksjon av 10 stp. i andre emner, og forskyve disse 10 stp. til andre sommer. Ev. konsentrasjon av alternative opptaksveier vil trolig gi færre studenter siden mange av disse studentene trolig ikke vil flytte. Faglig tilpasning mellom ingeniøremnene i matematikk/fysikk og oppgraderingskursene bør kanskje ha en felles vurderingsordning? HiSF Eli Nummedal fortalte at HiSF bruker sentralgitte eksamener på forkurset, og hun mente emnet Teknologi og samfunn burde revurderes siden mye av det ble dekket i ingeniørfaglig innføring. Tres ved HiSF har seks uker sommerkurs i matematikk som må beståes. Tres-fysikken gis i høstsemesteret og en uke i januar. Også dette emnet avsluttes med en prøve som må beståes. HiSF vurderer å øke omfanget av Tresundervisning noe. Y-veien ved HiSF vil framover samordne matematikk og fysikk med Tres, og i tillegg ha et norskemne. Det er vanskelig å gi fritak i tekniske spesialiseringsemne. Y- veistudentene bidrar til et godt læringsmiljø med sin erfaringsbakgrunn.

10 HiG Liv Torjussen orienterte. HiG har fire ingeniørutdanningsprogram, men ikke lenger forkurs. Institusjonen har derimot både TRES og Y-vei. TRES har fem sommeruker med undervisning i R1. I høstsemesteret har disse studentene R2-pensumet og M1 (ingeniørmatematikk), og i vårsemesteret TRES-fysikk og ingeniøremnet Fysikk/kjemi. For øvrig følger studentene alle øvrige ingeniøremner i første studieår, men vil få noe fritak senere i studiet. HiG har ikke TRES-tilbud for fleksi-studenter. Innpassing av fagskolestudenter er noe vanskelig å gjennomføre etter den nye rammeplanen pga. obligatoriske fellesemner og progresjonen i emnene. Fagskolestudentene følger TRES-opplegget og har egne regler for fritak, stp. avhengig av programvalg. Det er godt samarbeid med Fagskolen i Gjøvik. P.t. har HiG Y-vei for data og elektro. Studentene følger TRES og har eget kurs i norsk. HiG vurderer å utvide Y-veien med maskin og bygg, men det er utfordrende fordi disse fagbrevretningene har mindre matematikk enn elektro. Fritak i tekniske emner kan gi problemer i emner som bygger på disse. HiÅ Knut Hellen og Solveig Skorpen presenterte HiÅ s alternative opptaksveier. Ingeniørutdanningen ved HiÅ omfatter også maritim utdanning. HiÅ tar opp ca. 90 forkursstudenter, hvorav litt over halvparten består og litt over halvparten av disse begynner ved HiÅ. I tillegg har HiÅ et halvårig realfagskurs om våren. HiÅ har Y- veitilbud for alle ingeniørprogram. Der gis sju uker matematikkundervisning om sommeren, og Y2-matematikk på 10 stp. og 5 stp fysikk om høsten, samt 5 stp. norsk på våren. HiÅ har ikke hatt TRES de siste tre årene, men vil tilby det igjen i Studenter fra fagskolens byggprogram gis mulighet for inntil 60 stp. innpassing. Framover vurderer HiÅ muligheten for å tilby TRES og Y-vei fra påske med eksamen i juni i realfag og ha norsk for Y-veien i høstsemesteret. HiB Halvor Austenå ga innledninsgvis en oversikt over søkerutviklingen til ingeniørutdanning via SO som viste klar økning, og den store økning til forkurs og realfagskurs ved HiB. HiB søker derfor om midler i statsbudsjettet for 2013 til å øke opptaket. Erfaringen fra HiB er at studenter som kommer fra forkurs/realfagskurs ofte gjør det bedre enn andre medstudenter.

11 Opptak fra fagskolen med avkorting, er en utfordring. HiB har en slik avtale med Btf, men denne må revideres i forbindelse med den nye rammeplanen. En annen sak er at HiB har fått en bestilling fra en industrigruppering på Stord om en toårig ingeniørutdanning der basert på teknisk fagskole og jobb i bedrift. Strategisk avgjørelse tas sammen med HSH medio desember. Besøk på vitensenteret Inspiria, Sarpsborg På ettermiddagen var det lagt inn besøk på det nye vitensenteret Inspiria som ligger inntil E6 i Sarpsborg. Her ble vi mottatt av styreleder Osmund Ueland som ga en engasjert framstilling av framveksten av Inspiria som hadde sin spede begynnelse på Tune-tekniker n, dvs. ingeniørutdanningen ved HiØ da denne lå i Sarpsborg. Vitensenterets profilering er temaene energi, miljø og helse. Alle skoleelever i grunnskole og videregående skole i Østfold blir årlig busset gratis inn til vitensenteret. Etter orienteringen fikk deltakerne en omvisning i Østfoldrommet, og fikk så anledning til å bese utstillingen og prøve seg på ulike aktiviteter. Besøket ble avsluttet med en visning i Planetariet hvor vi fikk oppleve Big Bang tallsmiddag på Fredriksten festning Kveldens middag var lagt til Kongshallene i Fredriksten festning hvor vi fikk tallsmiddag, dvs. et skikkelig måltid uten kniv og gaffel. Verten ga først en historisk introduksjon om festningen, og under middagen holdt Tore A. Kro fra HiØ et anskuelig foredrag med tema hvorfor Π er feil, noe som ga deltakende matematikere noe å tenke på. Dag 2 onsdag 23. november 2011 Dag 2 var viet noen foredrag og gruppearbeid på bakgrunn av framkomne momenter hittil og deltakernes ideer om veien framover. Studentenes erfaringer v/sverre Lindseth, NSO Sverre Lindseth representerer Norsk studentorganisasjon og studerer til daglig ved NTNU. Han la vekt på at alternative opptaksveier er svært viktig for rekruttering til

12 ingeniørutdanning og som et middel for å få nok ingeniører til oppgavene i samfunnet. Kunnskapssamfunnet har et stort behov for ingeniører. Forkurset er en god billett til videre ingeniørstudier, og forkunnskaper som kommer til nytte i utøvelsen av ingeniøryrket må verdsettes. Tilrettelegging for Y-veistudenter er derfor viktig. Det er også verd å merke seg at studentene som kommer via alternative opptaksveier har stor studiemotivasjon. Kvalitetssikring av TRESS og Y-vei v/erik Devold, NITO NOKUT anbefalte en kvalitetssikring av TRESS og Y-vei til ingeniørutdanning. UHR/NRT nedsatte derfor i 2009 en gruppe for å se nærmere på dette. Gruppa bestod av Bjørn Olsen, NITO (leder), Marianne Bygdnes (stud.repr.), Karl Olav Nummedal, HiB, Terje Karlsen, HiØ og Jan Petter Hestvik, REC (næringslivsrepr.) Erik Devold fungerte som sekretær for gruppa. Rapporten ble levert i mai Erik Devold gjennomgikk mandatet for gruppa hvor målet var å få en oversikt over bl.a. omfang, opptakskrav, studieinnhold og gjennomstrømming, samt å gi tilråding. Det viste seg vanskelig å framskaffe fullstendige data fra alle institusjonene, men det innkomne var likevel nok til å trekke en del konklusjoner. Opplegg og innhold/krav i TRESS og Y-vei er veldig forskjellig landet rundt. Et likhetstrekk er at ordningene krever mer ressurser enn den ordinære utdanningen, uten at dette er gitt institusjonene. Små og mellomstore ingeniørutdanninger får flest søkere via disse opptaksordningene, og for de store institusjonene har ordningene mindre betydning. Arbeidsgruppa anbefaler nasjonale retningslinjer og harmonisering av omfang/innhold på oppgraderingsemner og at kandidatene må bestå disse slik at vi ikke får A- og B-lag. Videre tilråder gruppa ikke nasjonalt opptak til TRESS og Y-vei, og anbefaler at det settes i gang avtakerundersøkelser f.o.m Hvordan skape motivasjon for å trene mattemuskelen v/farid Nolen, AiT Mathivation Center Farid Nolen, er utdannet I fysikk ved Chalmers I Göteborg, og er nå ansatt ved Västsvenska Handelskammaren. Han har vært engasjert av bl.a. NHO i Østfold i forbindelse med realfagssatsing i regionen for å bidra til motivasjon for realfag i skolen. Både i denne sammenheng, i landet for øvrig og andre steder i verden har han drevet motivasjonsprogram for realfag. Jf. også ENT3ER.NO.

13 Farids utgangspunkt for undervisning i matematikk er: Hva skal vi bruke dette til? Gode svar på dette spørsmålet gir motivasjon. Han ville slå i hjel myten Jeg er ikke noe mattemenneske, som vi ofte hører. Krittet ville han se på som en vekt. Dersom vi bare løfter lette vekter, ikke anstrenger oss, blir vi ikke sterkere. Lærerne må derfor se studentene som individer som må gis utfordringer, slik at de strekker grensene sine. Når studentene sier at de ikke skjønner, er det et tegn på frustrasjon. Ikke å fatte er et godt utgangspunkt for å komme videre. All vitenskap er å sprenge grenser, komme videre i noe som er usikkert. Einstein fattet ikke, derfor søkte han kunnskap. Det er de dyktige som ikke fatter som bringer oss videre. Høgskolene skal utdanne innovatører, ikke kopister. For å overvinne matteterskelen er det nødvendig å bryte ned forestillinger: jf. umulig mulig kjedelig. Undervisningen må bli opplevelsesbasert. Det gir liten læring å skrive av tavla. Lærerne må derfor interaktivt konstruere eksempler og ikke følge læreboka, matematikk handler om å knekke mønstre. Da blir tråden: ikke kjenne igjen kjenne igjen rutine. Studentene må komme til innsikt selv. Trening må av natur overdrive. Alt kan utvikles gjennom nysgjerrighet. Ydmykhet er en god egenskap. Gruppearbeid Deltakerne ble inndelt i seks grupper som arbeidet med følgende problemstillinger: Hvordan skape best mulig lest for felles faglig innhold og vurderingsordninger i oppleggene for forkurs, Tres og Y-vei? Må alle gjøre alt, eller kan fellesskapet gjøre noe for oss? Felles opplegg for innpassing av fagskoleutdanning? Hvordan skape et felles forum for fagdidaktikk på området? Gruppene presenterte sine momenter slik: Gruppe 5 - Felles eksamen i forkurs er viktig for å sikre nivå - Det må være felles læringsutbytte av TRESS - Mobilitet forutsetter en viss likhet - Fagskoletilpasning er en stor utfordring og krever lokale løsninger - Forum for fagdidaktikk kan skapes gjennom møteplasser, nasjonalt/regionalt Gruppe 4 - Oppgraderingskursene i TRESS/Y-vei kunne ha en plan som forkurset

14 - Ønskelig med klarere krav utenfra til den enkelte institusjon - Forkurseksamenene er gjennomarbeidet og bra - Det bør gis fastere normer for undervisningsressurser - Viktig å tenke langsiktig og ha medvirkning for kontinuerlig forbedring Gruppe 3 - Arbeidsdeling om Y-vei og fagskoleopptak er vanskelig - Felles lest for oppgraderingen i TRESS og Y-vei - Oppgraderingsemner må ha naturlige vurderingsformer - Fravær av felles normer gjør mobilitet vanskelig Gruppe 6 - Bra med forkurssamarbeid - Karakterskalaen på forkurset må endres hvis nødvendig for poeng - Engelskemnet og norsk som andrespråk i forkurset må avklares - Teknologi og samfunn må ses på i forhold til innføringsemnet - I Y-veien burde det gis fritak for gr.l. tekn. emner i første år - Fagskolekandidater bør få tilrettelegging for å søke SO Gruppe 2 - TRESS bør ha felles studieplan som forkurset - Y-veien er i så mange varianter at det er vanskelig med felles plan - Elementer fra gjeldende forkursplan bør brukes i harmoniseringsarbeidet - SAK må komme på overordnet nivå - Felles forum for fagdidaktikk, for eksempel årlige samlinger, jf. NTNU Gruppe 1 - TRESS bør ha felles læringsutbytter og innholdsmal, ikke vurd. - En person bør gis ansvar for innkalling til felles fagforum, også med adm. - For Y-veien er det vanskeligere å gjøre ting felles - Bedre å gi Y-vei fritak i grunnleggende emner enn spesialisering/vf - Fagskolen burde ha en nasjonal standard - Forkurset bør revideres i forbindelse med ny rammeplan Oppsummering Ole Bernt Thorvaldsen tok utgangspunkt i at departementet hadde bevilget fire millioner kroner til fagmøter for å implementere den nye rammeplanen. NRT er et lite organ, og skal prosessen gå bra, forutsetter det at personer ved institusjonene er villige til å engasjere seg i arbeidet.

15 Det bør undersøkes hvorfor det er så stort sprik mellom søkning til forkurset og at mange som består dette ikke søker ingeniørutdanningene. Går de til masterprogrammene i teknologi eller til andre studier? Har tilbyder og studenter samme mål? Karakterskalaen til forkurset kan konverteres siden forkurset ikke er en del av høyere utdanning, selv om kursene går ved høgskolene. Vær også oppmerksom på at det er endringer i matematikken i vgs., dette vil også ha konsekvenser for ingeniørutdanning. Forskjellene som er avdekket når det gjelder TRESS bør ses nærmere på. Grunnlaget studentene får skal være likeverdig med spesialiseringen fra vgs. Y-veien er underlagt de førende læringsutbyttene nasjonalt, og fritaksmengden bør også ses på, spesielt den store forskjellen mellom høgskolene i omfanget av fritak som gis for samme fagbrev. Terje Karlsen takket til slutt deltakerne for å ha fått fram mye info og ideer om alternative opptaksveier, og stemningen på fagmøtet tyder på vilje til å finne felles gode løsninger for framtida. Terje Karlsen fagmøteleder/referent

16 Fagmøte - Alternative opptaksveier Tid: tirsdag onsdag Sted: HiØ, Fredrikstad, rom S-502 PROGRAM Velkommen til HiØ v/dekan Synnøve Narten, HiØ Åpning, mål og bakgrunn (inkl. kaffe/rundstykker) v/terje Karlsen, HiØ Utviklingstrekk i rekruttering til ingeniørutdanning v/ole Bernt Thorvaldsen, NRT/UHR Kort spørsmåls-/kommentarrunde Hva er teknisk fagskoleutdanning i dag, og hva blir den? v/terje Bogen, Fagskolen i Oslo Kort spørsmåls-/kommentarrunde Pause Endringer i VGO og opptaksgrunnlag. Mulige konsekvenser for alternative opptaksveier. v/trine Hotvedt, SO Spørsmåls-/kommentarrunde Lunsj Status og planer landet rundt om forkurs/realfagskurs, tresemesterordning og Y-vei: Hva har vi gjort, og hva planlegger vi for å tilpasse alternative opptakskurs til endringene i den nye rammeplanen for ingeniørutdanning? Hva er gjort og hva planlegger vi for å styrke læringen? Hva gjør institusjonen alene, og hva ønsker vi at fellesskapet skal gjøre av faglig tilpasning for alternative opptaksveier, og ev. konsentrasjon av tilbud?

17 1400 Bussavgang fra Kråkerøy til Inspiria, Sarpsborg Vi blir inspirert på Inspiria - orientering - aktivitetsbesøk Status og planer landet rundt om forkurs/realfagskurs, tresemesterordning og Y-vei forts. (møterom Castor, Inspiria) Planetariet, Inspiria 1700 Bussavgang fra Inspiria, Sarpsborg til Rica City Hotel, Fredrikstad, Nygaardsgt (inngang fra Gunnar Nilsens gate) tlf Bussavgang fra Rica City Hotel, Fredrikstad til Fredriksten festning, Halden tallsmiddag i Kongshallene, Fredriksten Kåseri - Hvorfor Π er feil v/ Tore Kro, HiØ 2215 Bussavgang fra Fredriksten festning, Halden til Rica City Hotel, Fredrikstad Studentenes erfaringer og ønsker v/sverre Lindseth, NSO Kvalitetssikring av Tres og Y-vei - Momenter fra utredningsgruppe v/erik Devold, NITO Kort spørsmåls-/kommentarrunde Hvordan skape motivasjon for å trene mattemuskelen? v/farid Nolen, AIT Mathivation Center Spørsmål/diskusjon Kaffe

18 Gruppearbeid (rom S-502 og S-222) - Hvordan skape best mulig lest for felles faglig innhold og vurderingsordninger i oppleggene for forkurs, Tres og Y-vei? - Må alle gjøre alt, eller kan fellesskapet gjøre noe for oss? - Felles opplegg for innpassing av fagskoleutdanning - Hvordan skape et felles forum for fagdidaktikk på området? Lunsj Resultatframlegg og diskusjon i plenum Oppsummering og veien videre v/ole Bernt Thorvaldsen, NRT/UHR og Terje Karlsen, HiØ

19 Fagmøte - Alternative opptaksveier Tid: tirsdag onsdag Sted: HiØ, Fredrikstad, rom S-502 Deltakere Navn Institusjon E-post Tlf. Andreassen, Tommy NELFO Antonsen, Dag HiST Austenå, Halvor HiB *Blichfeldt, Anne M HiT *Bogen, Terje FiO Brekke, Morten UiA **Devold, Erik NITO Fjeldstad, Ståle HiST Fossum, Ingerid HiBu Fossum, Ole Kristian UiT Hagen, Svein Thore HiT Hansen, Kjell Birger HiN *Hauge, Frode KD Hellen, Knut HiÅ Hjelmeseter, Rune HSH Holje, Øystein HiØ Homan, Vibecke S. HiVe *Jacobsen, Mette Mo KD Julbø, Brit HSH Karlsen, Terje HiØ Kløkstad, Geir UiA Larsen Aud ØF **Lindseth, Sverre NSO Lurås, Inger Johanne UiT Løset, Laila HiØ Moe, Tor FiG Nilsen, Per Erik Skogh HiØ Naustvoll, Sidsel HiN Nummedal, Eli HiSF Pedersen, Henrik André NITO-SØ *Pettersen, Merete FiO Roppestad, Robert HiØ Ruud, Tomas Syrstad HiOA Sivertsen, Guri Korpås HiST Skorpen, Solveig HiÅ Spondalen, Lisbeth HiØ Skretting, Karl UiS Thorvaldsen, Ole Bernt NRT Torjussen, Liv HiG Tvedt, Terje HiÅ *Vold, Per SKSK *Wiig, Tore UiS Aarnes, Jens Harald HiT

20 *=bare 1. dag **=bare 2. dag Foredragsholdere Thorvaldsen, Ole Bernt Bogen, Terje Hotvedt, Trine Devold, Erik Nolen, Farid Lindseth, Sverre NRT FiO SO NITO AIT Mathivation Center NSO Fagmøteleder Karlsen, Terje HiØ Gruppeinndeling Gruppe 1 S-502 Andreassen, Tommy, NELFO Brekke, Morten, UiA Fossum, Ingerid, HiBu Nilsen, Per Erik Skogh, HiØ Torjussen, Liv, HiG Pedersen, Henrik André, NITO-SØ Gruppe 2 S-502 Antonsen, Dag, HiST Hjelmeseter, Rune, HSH Lurås, Inger Johanne, UiT Gruppe 3 S-502 Austenå, Halvor, HiB Devold, Erik, NITO Hagen, Svein Thore, HiT Kløkstad, Geir, UiA Spondalen, Lisbeth, HiØ Lindseth, Sverre, NSO Gruppe 4 S-222 Fjeldstad, Ståle, HiST Hellen, Knut, HiÅ Homan, Vibecke S., HiVe Naustvoll, Sidsel, HiN Aarnes, Jens Harald HiT Gruppe 5 S-222 Fossum, Ole Kristian, UiT Julbø, Brit, HSH Larsen, Aud, ØF Sivertsen, Guri Korpås, HiST Skretting, Karl, UiS Gruppe 6 S-222 Hansen, Kjell Birger, HiN Moe, Tor, FiG Nummedal, Eli, HiSF Roppestad, Robert, HiØ Skorpen, Solveig, HiÅ

Fagmøte Alternative opptaksveier

Fagmøte Alternative opptaksveier 21.10.2011 Til utdanningsinstitusjoner som gir treårig bachelorutdanning i ingeniørfag Invitasjon Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Fagmøte Alternative opptaksveier tirsdag 22.11. onsdag 23.11.2011 Høgskolen

Detaljer

Y-vei og tresemesterordningen. Evaluering av status og anbefalinger for kvalitetssikring

Y-vei og tresemesterordningen. Evaluering av status og anbefalinger for kvalitetssikring Y-vei og tresemesterordningen Evaluering av status og anbefalinger for kvalitetssikring Rapport fra arbeidsgruppe i NRT, mai 2010 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 1.1 Arbeidsgruppens medlemmer/sammensetning...

Detaljer

Felles fagmøte Ingeniørfaglig innføring/samfunnsfag

Felles fagmøte Ingeniørfaglig innføring/samfunnsfag 15.9.2011 Til utdanningsinstitusjoner som gir treårig bachelorutdanning i ingeniørfag Invitasjon Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Felles fagmøte Ingeniørfaglig innføring/samfunnsfag tirsdag 25.10. onsdag

Detaljer

Fagmøte. Utviklingstrekk i rekruttering til. Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen. uhr@uhr.no www.uhr.no

Fagmøte. Utviklingstrekk i rekruttering til. Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen. uhr@uhr.no www.uhr.no Fagmøte Alternative opptaksveier Utviklingstrekk i rekruttering til ingeniørutdanning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen Visjon Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt

Detaljer

Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Høgskolen i Østfold, Fredrikstad

Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Høgskolen i Østfold, Fredrikstad Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Fagmøte Alternative opptaksveier tirsdag 22.11. onsdag 23.11.2011 tirsdag 22.11. onsdag 23.11.2011 Høgskolen i Østfold, Fredrikstad Hva er teknisk fagskoleutdanning

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Forkurset hva er det formelt?

Forkurset hva er det formelt? Forkurset hva er det formelt? Ikke under UH-loven Ikke under opplæringsloven (Ikke under fagskoleloven eller voksenopplæringsloven) Ingen egen forskrift fastsatt av departementet. Nevnt i opptaksforskriften

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK.

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Studie- og forskningsdirektør Gunn Rognstad 19.3.2015 2 INNHOLD 1) Høgskolen i Gjøvik: Studietilbud 2015. 2) Y-vei ved Høgskolen i Gjøvik 3) Andre Y-veitilbud

Detaljer

Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing?

Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing? Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing? Rekruttering: hva er de unge opptatt av? Konjunkturer / Utdanning som regel i motfase - Etterspørsel

Detaljer

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ 1 Høringsnotat Oslofjordalliansens ingeniørutdanning - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ Arbeidsgruppe utdanning i pilotprosjekt teknologi 3.11.09 2 Innholdsfortegnelse I. Premisser

Detaljer

FSAT mottok høringssvar fra HiAls, HiOA, HiST, HiT, HiØ, UiS og UiT. Disse er vedlagt og diskutert i notatet..

FSAT mottok høringssvar fra HiAls, HiOA, HiST, HiT, HiØ, UiS og UiT. Disse er vedlagt og diskutert i notatet.. Felles studentsystem Telefon: 22840798 FSAT, Universitetet i Oslo Telefax: 22852970 Postboks 1086, Blindern E-mail: fs-sekretariat@usit.uio.no 0316 Oslo URL: www.fellesstudentsystem.no FS-15-056 OMN Til:

Detaljer

Kommentarer fra BYG/AFT Programmet har gjennomgått utkast til forskrift og har følgende viktige bemerkninger:

Kommentarer fra BYG/AFT Programmet har gjennomgått utkast til forskrift og har følgende viktige bemerkninger: Vedlegg 4 Innspill fra Program for allmennfag, Program for bygg og miljø, Program for elektro- og datateknikk, Program for Kjemi og Materialteknikk, Program for maskinteknikk og logistikk, alle ved AFT,

Detaljer

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010.

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Dette er rammeplansutvalgets enstemmige forslag til revidert rammeplan for ingeniørutdanning. Forskriften har fremkommet etter en åpen og involverende

Detaljer

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011 Side 1/10 Programplan for studieprogram maskin Studieår 2011-2014 Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner...

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Pilotprosjekt teknologi -Arbeidsgruppe utdanning Referat møte 28.01.09 kl 10-15 HiØ Sarpsborg

Pilotprosjekt teknologi -Arbeidsgruppe utdanning Referat møte 28.01.09 kl 10-15 HiØ Sarpsborg Pilotprosjekt teknologi -Arbeidsgruppe utdanning Referat møte 28.01.09 kl 10-15 HiØ Sarpsborg Til stede Terje Karlsen HiØ, Fred Nilsson HiBu, Tor Anders Nygaard UMB IMT, Per Øhlckers HVE, Sigridur Sigurdsveinsdottir

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

3-SEMESTERSORDNINGEN. Gjennomføring. Emnebeskrivelser Vedlagt er emnebeskrivelser for matematikk og fysikk på 3-semestersordningen:

3-SEMESTERSORDNINGEN. Gjennomføring. Emnebeskrivelser Vedlagt er emnebeskrivelser for matematikk og fysikk på 3-semestersordningen: Gjeldende fom. sommeren 2014 3-SEMESTERSORDNINGEN 3-semestersordningen (også kalt TRESS) er tilbud om opptak til ingeniørutdanning for søkere med generell studiekompetanse/realkompetanse, men som mangler

Detaljer

Fra til HVA ER FAGSKOLEUTDANNING?

Fra til HVA ER FAGSKOLEUTDANNING? Fra til HVA ER FAGSKOLEUTDANNING? Ivar Lien, FiG 13.10.06 LOV-2003-06-20-56 1. Formål og virkeområde Lovens formål er å etablere et system for offentlig godkjenning av fagskoleutdanninger. Loven skal bidra

Detaljer

Y-veinord Kirkenes. Kirkenes onsdag 27. november kl. 13-14 Christine B. Østbø Munch, UiT Kjell Birger Hansen, Høgskolen i Narvik (HiN)

Y-veinord Kirkenes. Kirkenes onsdag 27. november kl. 13-14 Christine B. Østbø Munch, UiT Kjell Birger Hansen, Høgskolen i Narvik (HiN) Y-veinord Kirkenes Kirkenes onsdag 27. november kl. 13-14 Christine B. Østbø Munch, UiT Kjell Birger Hansen, Høgskolen i Narvik (HiN) 1 Bakgrunn Oljeindustriens aktiviteter i Nord-Norge utvides, og det

Detaljer

3. Krav til læringsutbytte

3. Krav til læringsutbytte Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 2010 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde Forskriften

Detaljer

Y-veien ved HiT. av Svein Thore Hagen Professor, dr.ing. Fakultet for teknologiske fag

Y-veien ved HiT. av Svein Thore Hagen Professor, dr.ing. Fakultet for teknologiske fag Y-veien ved HiT av Svein Thore Hagen Professor, dr.ing. Fakultet for teknologiske fag Idé Redusere et 4-årig studium (1 års forkurs + 3 år bachelor) til spesialtilpasset 3 år bachelor uten å redusere det

Detaljer

Y-vei i ingeniørutdanning

Y-vei i ingeniørutdanning 1 Y-vei i ingeniørutdanning - forslag til tilpassing etter ny rammeplan Den alternative ingeniørutdanningen Y-vei ble startet opp som forsøksordning i 2002 og godkjent som et permanent studium i 2007.

Detaljer

Hvordan vi gjør det i Vestfold

Hvordan vi gjør det i Vestfold Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Anne Kari Botnmark Studieleder Høgskolen i Vestfold, avdeling for realfag og ingeniørutdanning Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Bakgrunn

Detaljer

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning NOTAT Til Styrene ved høgskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold og UMB Fra Oslofjordalliansens pilotprosjekt teknologi Kopi Alliansekoordinator Fred Nilsson Dato 26.04.2011 Saknr HiVe 2008/645-51 Notat

Detaljer

Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning

Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201003848-/JMB Vår ref: TOM 1. november 2010 Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om

Detaljer

Arbeidsplan for Nasjonalt råd for teknologis utdanning (NRT)

Arbeidsplan for Nasjonalt råd for teknologis utdanning (NRT) Arbeidsplan for Nasjonalt råd for teknologis utdanning (NRT) 2010 2011 Arbeidsplanen er blitt til etter en prosess hvor rådet har bestemt hvilke punkter som skal med i planen. Planen er for hele NRT og

Detaljer

Velkommen til Østfold og Høgskolen i Østfold! OFA-TEK seminar 3. 4. nov. 2011 Prorektor Hans Blom

Velkommen til Østfold og Høgskolen i Østfold! OFA-TEK seminar 3. 4. nov. 2011 Prorektor Hans Blom Velkommen til Østfold og Høgskolen i Østfold! OFA-TEK seminar 3. 4. nov. 2011 Prorektor Hans Blom 1 Dette vil jeg snakke om: Studiesteder og studier ved HiØ Samarbeid ned NCE Smart Energy Markets og Inspiria

Detaljer

Styringsgruppen pilotprosjekt teknologi

Styringsgruppen pilotprosjekt teknologi Styringsgruppen pilotprosjekt teknologi Felles møte med arbeidsgruppen i sak 1 og 2. Tilstede - fra styringsgruppen Vidar Thue-Hansen(leder) UMB, Arvid Siqveland HiBu, Duy-Tho Do HVE, student Henning Østeby

Detaljer

Velkommen til nasjonalt fagmøte om Kjemiingeniørutdanning og til Høgskolen i Bergen

Velkommen til nasjonalt fagmøte om Kjemiingeniørutdanning og til Høgskolen i Bergen Velkommen til nasjonalt fagmøte om Kjemiingeniørutdanning og til Høgskolen i Bergen Utsendt program for mandag 7. november: Utsendt program for tirsdag 8. november: Litt praktisk info om kveldens program:

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR - TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Program for bygg og miljø

HØGSKOLEN I SØR - TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Program for bygg og miljø Trondheim 19.september 2011 Invitasjon til Nasjonal fagmiljøsamling 27.-28. oktober 2011 i Oslo for byggingeniørutdanningene (bachelor). En ny nasjonal fagmiljøsamling i forbindelse med arbeidet med studieplaner

Detaljer

Oppstart H2010, 1. kl.

Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/7 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010 2014 Industribachelor Maskin Oppstart H2010, 1. kl. HiBu - Avd for Teknologi Høgskolen i Buskerud Frogsvei 41 32869500 www.hibu.no Endringshistorikk Dato Sign

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) PPU gir undervisningskompetanse. Avhengig av faglig utdanning gjelder undervisningskompetansen for mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og/eller videregående opplæring

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Årsrapport 2010. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning

Årsrapport 2010. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Årsrapport 2010 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Innholdsfortegnelse 1 NRTs funksjon... 3 2 NRTs medlemmer... 3 3 NRTs arbeidsutvalg og sekretariat... 3 4 Møtevirksomhet... 4 5 Studietur... 4 6

Detaljer

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Velkommen til «Thamskonferansen» og Yrkesmessa for Orkdalsregionen 2013

Velkommen til «Thamskonferansen» og Yrkesmessa for Orkdalsregionen 2013 Velkommen til «Thamskonferansen» og Yrkesmessa for Orkdalsregionen 2013 Orkladal Næringsforening (ONF); 3.året på rad at ONF arrangerer Næringslivskonferanse Årets konferanse arrangeres i samarbeid med

Detaljer

Høring - utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning

Høring - utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning Se vedlagte adresseliste M DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENTT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Sakm^^/Ot>/lYj(ZBok.m. / Arkivnr. ^ ^^ Eksp. U.off. ^7 JIiL 12010 Saksh. Deres ref Vår ref Dato 201003848-/JMB 23.07.2010

Detaljer

STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR

STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR 3-ÅRIG INGENIØRUTDANNING OG INEGRERT MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGISKE FAG ETTER NASJONAL PLAN fastsatt av Universitets- og høgskolerådet Gjeldende fom. høsten 2015 UiT Norges

Detaljer

Forkurs, realfagskurs og TRESS

Forkurs, realfagskurs og TRESS 1 Forkurs, realfagskurs og TRESS - alternative veier til ingeniør- og sivilingeniørutdanning Forslag til tilpassing etter ny rammeplan Alternative opptaksveier er avgjørende for tilstrekkelig rekruttering

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010

Høringsuttalelse fra NSO 2010 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010 Høring - utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til

Detaljer

Akademikernes og Teknas notat til Meld. St. 20 På rett vei.

Akademikernes og Teknas notat til Meld. St. 20 På rett vei. Akademikernes og Teknas notat til Meld. St. 20 På rett vei. Akademikerne og Tekna er positive til mye av innholdet i stortingsmelding 20 "På rett vei". Det er en stortingsmelding som inneholder mye politikk

Detaljer

Bachelor i Ingeniørfag. Bygg/ Landmåling (07/08) Fagplan

Bachelor i Ingeniørfag. Bygg/ Landmåling (07/08) Fagplan Bachelor i Ingeniørfag Bygg/ Landmåling (07/08) Fagplan Utarbeidet av: Bjørn Godager INSTITUTT FOR INGENIØR- OG Utgave 26.03.07 ALLMENNFAG 1. BAKGRUNN FOR STUDIET... 3 2. STUDIETS FAGLIGE GRUNNLAG OG IDÉGRUNNLAG...

Detaljer

Deres ref: 201003848-/JMB Vår ref: 2010/1036 Dato: 31.10.2010

Deres ref: 201003848-/JMB Vår ref: 2010/1036 Dato: 31.10.2010 Høgskolen i Telemark Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref: 201003848-/JMB Vår ref: 2010/1036 Dato: 31.10.2010 Høgskolen i Telemark - Svar på høring om forslag til ny forskrift om

Detaljer

HØGSKOLEN I GJØVIK. Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no

HØGSKOLEN I GJØVIK. Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no HØGSKOLEN I GJØVIK Vår dato 01.11.10 Deres dato Vår referanse Deres referanse Studie- og forskningsdirektør Gunn Rognstad, gunn.rognstad@hig.no Rådgiver Tonje Strøm Trønnes, tonje.troennes@hig.no Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 31.10.14 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Helle Hegna 2014/739 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Saken i korte trekk Tilråding Jeg tilrår

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Oppstart H2011, 1. kl.

Oppstart H2011, 1. kl. Side 1/7 Fagplan-/Studieplan Studieår 2011 2015 Industribachelor elektro Oppstart H2011, 1. kl. HiBu - Avd for Teknologi Høgskolen i Buskerud Frogsvei 41 32869500 www.hibu.no Endringshistorikk Dato Sign

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning

Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 200604428 Vår ref.: 06/3500.2/KRH.heb Stavanger, 13.des 2006 Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning

Detaljer

Kapittel 4. Spesielle opptakskrav

Kapittel 4. Spesielle opptakskrav Kapittel 4. Spesielle opptakskrav 4-1.Spesielle opptakskrav i tillegg til generell studiekompetanse (1) I tillegg til kravet om generell studiekompetanse har departementet fastsatt spesielle opptakskrav

Detaljer

Alternative opptaksveier og tilpassede ingeniørutdanninger

Alternative opptaksveier og tilpassede ingeniørutdanninger Vedlegg 6 Alternative opptaksveier og tilpassede ingeniørutdanninger Opptak på grunnlag av spesiell studiekompetanse er den ordinære veien inn til 3-årig ingeniørutdanning. For å øke rekrutteringen og

Detaljer

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning,

Detaljer

Årsrapport 2009. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning

Årsrapport 2009. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Årsrapport 2009 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Innholdsfortegnelse 1 NRTs funksjon... 3 2 NRTs medlemmer... 3 3 NRTs arbeidsutvalg og sekretariat... 3 4 Møtevirksomhet... 4 5 Studietur... 4 6

Detaljer

Til arbeidssøkere og andre i Glomfjord/Meløy med minimum 2-årig yrkesfagutdanning og relevant fagbrev

Til arbeidssøkere og andre i Glomfjord/Meløy med minimum 2-årig yrkesfagutdanning og relevant fagbrev Narvik, 04.07.2012 Til arbeidssøkere og andre i Glomfjord/Meløy med minimum 2-årig yrkesfagutdanning og relevant fagbrev Tilbud om deltidsutdanning (nettbasert) til bechelor ingeniørfag, studium med 50%

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Presentasjon av Avdeling for teknologi ved Høgskolen i Buskerud (ATEK)

Presentasjon av Avdeling for teknologi ved Høgskolen i Buskerud (ATEK) Presentasjon av Avdeling for teknologi ved Høgskolen i Buskerud (ATEK) 1. Utdanningstilbud og studenttall 2. Forskning og eksterne aktiviteter 3. Oversikt over ansatte 4. Strategisk fokus HiBu ATEK Utdanningstilbud

Detaljer

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring «Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Innhold 2 Om fagskolen ved rektor Ketil Solbakke Hva er fagskoleutdanning Hvem er Østfold fagskole Hvem er våre studenter

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 4-2010 Dato: 09.12.2010 Sted: Oslo SRY-sak 20-05-2010 Dokument Innstilling:

Detaljer

HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning BACHELOR FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE

HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning BACHELOR FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: BACHELOR FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE Kode: LTBA2SPRÅK Studiepoeng: 180 Vedtatt: Vedtatt av Høgskolestyret i møte 22. mars 2006 (sak 027/06)

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, med

Detaljer

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Dr. ing. Mette Mo Jakobsen Seniorrådgiver UHR uhr@uhr.no www.uhr.no Internasjonalisering NOKUTs evaluering www.uhr.no uhr@uhr.no Intensjon

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing.

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 18.10.07 Saksnummer: 101/07 Saksbehandler: Journalnummer: Terje Dehli Jacobsen 2007/1663 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ett år på FFA ga meg drømmejobben! F redrikstad agakademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ann-Charlotte, Regnskap og økonomi Utdanningen fra FFA har gitt

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-ELEKTRO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:37 Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag

Detaljer

Avdeling for ingeniørfag (Sarpsborg)

Avdeling for ingeniørfag (Sarpsborg) Avdeling for ingeniørfag (Sarpsborg) Mangel på ingeniører Stort behov for ingeniører i dag Mange antas å gå av med pensjon innen få år Statistisk sentralbyrå mener Norge vil mangle 7.000 ingeniører i 20

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et videreutdanningstilbud for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring

Detaljer

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-PETGEO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011.

Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011. Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011. Steinkjer fagskole jobber aktivt med å forbedre og utvikle skolens kvalitetsrutiner Skolen har hatt ulike former for kvalitetssystem. Frem til 2010 var

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Montør til ingeniør. Et pilotprosjekt i samarbeid mellom BKK og Høgskolen i Bergen. EnergiNorge - HR-konferansen 2010

Montør til ingeniør. Et pilotprosjekt i samarbeid mellom BKK og Høgskolen i Bergen. EnergiNorge - HR-konferansen 2010 Montør til ingeniør Et pilotprosjekt i samarbeid mellom BKK og Høgskolen i Bergen EnergiNorge - HR-konferansen 2010 Mads E. Iversen & Birgitte Svanevik Innhold Målsetning med studiet Hovedkonseptet Investeringer

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Rapport Karakterpanel teknologiske fag

Rapport Karakterpanel teknologiske fag Rapport Karakterpanel teknologiske fag Periode: Våren 2005 og høsten 2005 Bakgrunn I rapporten fra karakterpanelet for teknologiske fag for perioden høst 2003, vår 2004, og høst 2004 er det gitt en oversikt

Detaljer

Hvordan kan yrkesfag være en vei til høyere utdanning? av Svein Thore Hagen Professor, dr. ing. Fakultet for teknologiske fag Høgskolen i Telemark

Hvordan kan yrkesfag være en vei til høyere utdanning? av Svein Thore Hagen Professor, dr. ing. Fakultet for teknologiske fag Høgskolen i Telemark Hvordan kan yrkesfag være en vei til høyere utdanning? av Svein Thore Hagen Professor, dr. ing. Fakultet for teknologiske fag Høgskolen i Telemark Innledning Bransjeinitiativ pga behov Startet innen elektro

Detaljer

Utfordringer for de klassiske realfagene : Matematikk

Utfordringer for de klassiske realfagene : Matematikk Utfordringer for de klassiske realfagene : Matematikk Jan O. Kleppe, HiOA I regi av FFI, NITO og Tekna: Ingeniørutdanningskonferansen, 11. 12. nov 2012 Jan O. Kleppe, HiOA Utfordringer for de klassiske

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Faglig organisering og samarbeid

Faglig organisering og samarbeid Faglig organisering og samarbeid Sissel Ravnsborg Nestleder i NRT (Dekan ved Avd. for teknologi, HiST) Faglig organisering og samarbeiding Disposisjon: - Om UHR og NRT - Bokstavkarakterer - Navn på studieprogram/studieretninger

Detaljer

BACHELOR i ingeniørfag ved HiØ

BACHELOR i ingeniørfag ved HiØ BACHELOR i ingeniørfag ved HiØ Terje Karlsen, 15.10.2008 Bachelor i ingeniørfag HiØ Bygg Data (Halden) Elektro Industriell design Kjemi Maskin Bachelor i ingeniørfag - bygg Mål for Bachelor i ingeniørfag

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

FORELØPIGE NØKKELTALL FOR OPPTAKET I 2012 (Tallene er hentet fra Samordna Opptak, 23. april 2012)

FORELØPIGE NØKKELTALL FOR OPPTAKET I 2012 (Tallene er hentet fra Samordna Opptak, 23. april 2012) FORELØPIGE NØKKELTALL FOR OPPTAKET I 2012 (Tallene er hentet fra Samordna Opptak, 23. april 2012) (Tallene for 2012 vil sannsynligvis bli justert etter opptaket i juli, og må derfor sees på som foreløpige

Detaljer

STUDIEPLAN. Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn

STUDIEPLAN. Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn STUDIEPLAN Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT Akkreditert av NOKUT mai 2009 Sist revidert februar 2014 Kull 14-15

Detaljer

Nasjonalt råd for teknologisk utdanning

Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Medlemmer: Mads Nygård, leder (ankom noe senere enn møtestart) Mette Mo Jakobsen Vidar Thue-Hansen Ole-Gunnar Søgnen Bjørn Olsen Fra UHRs sekretariat: Ole Bernt

Detaljer

Fagskoleutdanninger for arbeidslivets behov Jubileumskonferanse Narvik oktober Aud Larsen Leder i NUFHS, daglig leder Østfold fagskole

Fagskoleutdanninger for arbeidslivets behov Jubileumskonferanse Narvik oktober Aud Larsen Leder i NUFHS, daglig leder Østfold fagskole Fagskoleutdanninger for arbeidslivets behov Jubileumskonferanse Narvik 13. 14. oktober 2010 Aud Larsen Leder i NUFHS, daglig leder Østfold fagskole Det norske systemet Ph.d. Master Bachelor 3-5 Fagskoleutdanning

Detaljer

Samordna opptak, poengberegning og poenggrenser. Unni B. Rogvin Opptakskontoret, HiB

Samordna opptak, poengberegning og poenggrenser. Unni B. Rogvin Opptakskontoret, HiB Samordna opptak, poengberegning og poenggrenser Unni B. Rogvin Opptakskontoret, HiB Generell studiekompetanse (GSK) Opptak uten GSK Særskilt vurdering + Dispensasjon Nytt fra årets opptak Spesielle opptakskrav

Detaljer

Fakultetsdirektør MN-fak UiB og sekretær NFmR, UHR Bjørn Åge Tømmerås

Fakultetsdirektør MN-fak UiB og sekretær NFmR, UHR Bjørn Åge Tømmerås U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det matematisk naturvitenskapelige fakultet, UiB Fakultetsdirektør MN-fak UiB og sekretær NFmR, UHR Bjørn Åge Tømmerås Konferanse om faget Utdanningsvalg, Bergen

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og I følge vedlagte liste Deres ref Vår ref Dato 15/2016 08.09.2015 Høringsbrev - forslag om endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet fastsetter forskrift om opptak til

Detaljer