Årsrapport Nasjonalt råd for teknologisk utdanning

Transkript

1 Årsrapport 2009 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning

2 Innholdsfortegnelse 1 NRTs funksjon NRTs medlemmer NRTs arbeidsutvalg og sekretariat Møtevirksomhet Studietur Saker Oppfølging av NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen Kvalifikasjonsrammeverket Y-veien Rekruttering Ingeniørdidaktikk Karakterskalaen Andre saker (uprioritert rekkefølge): Planer for

3 Årsrapport 2009 for Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) 1 NRTs funksjon Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) er et nasjonalt råd under Universitets- og høgskolerådet og er etablert som et samarbeidsorgan for universiteter, vitenskapelige høgskoler og institusjonsakkrediterte høgskoler som gir teknologisk utdanning. NRT skal samordne høyere utdanning og forskning innenfor sitt fagområde, og gi råd i overordnede faglige og fagpolitiske spørsmål etter anmodning fra medlemsinstitusjonene eller fra Universitets- og høgskolerådets øvrige organer. NRT kan på eget initiativ, eller etter anmodning fra andre faglige organer, ta opp saker og problemstillinger innenfor sitt fagområde. Oppfølging av slike saker gjøres gjennom den enkelte institusjon eller gjennom Universitets- og høgskolerådet. 2 NRTs medlemmer NRT har 29 medlemmer, hvorav 22 institusjonsmedlemmer, tre eksterne medlemmer, fire studentrepresentanter samt seks observatører. NRTs medlemsinstitusjoner i 2009 Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Oslo, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskolen Stord/Haugesund, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Ålesund, NTNU (fire representanter), Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Tromsø. NRTs øvrige medlemmer og observatører i 2008 Eksterne organisasjoner (én representant hver): NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon), NITO (Norges ingeniør- og teknologorganisasjon) og Tekna (Teknisk-naturvitenskapelig forening). Studentorganisasjoner (to representanter hver): Norsk studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL). Observatører: Kunnskapsdepartementet, Norges forskningsråd, RENATE (Nasjonalt senter for rekruttering til naturvitenskapelige og teknologiske fag), Krigsskolen (tidl. Hærens ingeniørhøgskole), NITO-studentene og Teknastudentene. 3 NRTs arbeidsutvalg og sekretariat I 2009 har NRTs arbeidsutvalg bestått av: Dekan Bjørn Torger Stokke, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) (leder), til rådsmøte nr 2/09 Dekan Mads Nygård, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) (leder), fra rådsmøte nr 2/09 Dekan Sissel Ravnsborg, Høgskolen i Sør-Trøndelag (nestleder), til rådsmøte nr 2/09 Studieleder Mette Mo Jakobsen, Høgskolen i Oslo (nestleder), fra rådsmøte nr 2/09 Dekan Ole-Gunnar Søgnen, Høgskolen i Bergen Professor Vidar Thue-Hansen, Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

4 Fagsjef Bjørn Olsen, Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) Studentrepresentant Pål Ivar Brekke, NSU, våren 2009 Studentrepresentant Pia Helen Bjørsvik, høsten 2009 Universitets- og høgskolerådet har sekretariatsfunksjonen for NRT. Fast sekretær er seniorrådgiver Mari S. Rigstad, som ble sykemeld like før rådsmøtet 02/09. Det har ikke vært fast vikar i resten av Møtevirksomhet Rådet har hatt to møter i 2009 og behandlet 32 saker. NRT-møte 1/09 ble avholdt mai i Trondheim med NTNU som vert. Annen dag var et fellesmøte med det Nasjonale fakultetsmøtet for realfag. NRT-møte 2/09 ble avholdt 22. og 23.oktober i Kongsberg. NRTs arbeidsutvalg har avholdt seks møter i 2009 og behandlet 53 saker (flere av sakene gikk over flere møter, i tillegg til at noen har fortsatt fra tidligere år). I tillegg møttes medlemmene i Arbeidsutvalget uformelt før rådsmøtet i Kongsberg. 5 Studietur Arbeidsutvalget var på en studietur til TU-Eindhoven i Nederland. Studieturen ble gjennomført april. Formålet med studieturen var å få økt kunnskap om innføringen av et kvalifikasjonsrammeverk. TU-Eindhoven var kommet langt med innføringen og for AU ga studieturen viktig kunnskap om erfaringene med innføringen. 6 Saker I denne delen av årsrapporten gjøres det kort rede for noen av de viktigste sakene rådet (herunder Arbeidsutvalget) har behandlet. For ytterligere informasjon om sakene, også de som ikke er omtalt her, henvises det til møtereferatene, se: Oppfølging av NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen Dette er en sak som begynte i Rådsmøte høsten 2008 hadde en grundig diskusjon om evalueringen. Saken kommer også til å fortsette inn i I 2009 konsentrerte AU seg særlig om ingeniørdidaktikken (se punkt nedenfor), Y- veien (se punkt nedenfor). Forskningsbaserthet, internasjonalisering og karakterkrav ble også behandlet. For disse tre siste punktene vedtok AU å utsette videre behandling inntil det fellesarbeid som gjøres i UHR angående forskningsbasert er avsluttet, og for de to siste punktene vil tilbakemeldingene fra KD til den enkelte tilbyder være et godt utgangspunkt for å ta disse punktene i evalueringen videre. Departementet har vedtatt å revidere rammeplanen for ingeniørutdanningen. På siste AU-møte i 2009 fikk leder og nestleder fullmakt til å fremme NRTs forslag på kandidater til Rammeplansutvalget (forslag ble innsendt i 2010). Evalueringen ligger på: Kvalifikasjonsrammeverket Ble behandlet på begge rådsmøtene i 2009 samt flere ganger i AU i For arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket for bachelorsutdanningene er en egen arbeidsgruppe

5 opprettet. Arbeidsgruppen består av dekan Ole-Gunnar Søgnen, Høgskolen i Bergen (leder), studieleder Mette Mo Jakobsen, Høgskolen i Oslo, Kjersti Bakke, NITO,(Det Norske Veritas), professor Sveinung Løset, NTNU, student Pia H. Bjørsvik, StL og sekretær er Anne-Ma Hogstad. Gruppen fikk som oppgave å starte en prosess med å utarbeide forslag til læringsutbyttebeskrivelser som skal være i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og rammeplanen, i de fem hovedutdanningsområdene innenfor ingeniørutdanning; bygg, data, elektro, kjemi, maskin. En del av det spesifikke arbeidet blant annet å fordele utdanningsområder mellom institusjonene, er igangsatt. Arbeidsgruppen skal vurdere om det også bør gjøres noe i relasjon til den maritime høgskoleutdanningen. Arbeidet vil fortsette i 2010 hvor beskrivelsene av forventet læringsutbytte i den reviderte rammeplanen vil gi klare føringer. I 2010 vil det å få til fagmøter også være del av gruppens oppgaver. Når det gjelder kvalifikasjonsrammeverk for masternivået har NTNU en sentral rolle. NRT/AU har kommet til at det foreløpig er mest formålstjenelig med erfaringsutveksling. 6.3 Y-veien Å kvalitetssikre de forskjellige opptaksveiene utenom spesiell studiekompetanse er noe som ble påpekt i NOKUTs evaluering. NRT har tatt tak i dette i Saken har vært behandlet i begge rådsmøtene og flere ganger i AU. Det er nedsatt en arbeidsgruppe til å utrede kvalitetssikring av opptaksveiene Y-veien og TRES. Arbeidsgruppen består av følgende medlemmer: fagsjef Bjørn Olsen, NITO (leder), prodekan Karl Olav Nummedal, Høgskolen i Bergen, studieleder Terje Karlsen, Høgskolen i Østfold, vedlikeholdssjef Jan Petter Hastvik, REC (foreslått av Norsk Industri) og student Marianne Bygdnes, StL (med John Torvald Indrebø som personlig vara). NRT/AU søkte Kunnskapsdepartementet om støtte til arbeidet og fikk i brev av bevilget kr til arbeidet. Det har muliggjort at gruppen har fått Erik Devold fra NITO som sekretær. Gruppens arbeid avsluttes med at endelig rapport framlegges på første rådsmøte i Rekruttering Også i 2009 har NRT vært opptatt av rekrutteringen til de teknologiske utdanningene. I rådet har rekrutteringen i 2009 vært behandlet som to separate saker: Karakterkrav for opptak og Vilje-con-valg.

6 . Karakterkravet i matematikk (3MX) ved opptak er innført som en prøveordning ved NTNU og de foreløpige resultatene for sivilingeniørstudiet viser et bedret resultat. NTNU søker om en videreføring av prøveordningen. En sammenligning mellom karakterer fra videregående opplæring og karakterer på ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Bergen viser en stor grad av korrelasjon. Vilje-con-val er et forskningsprosjekt ved Naturfagsenteret og Fysisk institutt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo (UiO). Forskningsprosjektet vil utvikle direkte anvendbar kunnskap for å bedre rekrutteringen og kjønnsbalansen og å redusere frafallet ved studier i matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT). Navnet Vilje-con-valg skal gi assosiasjoner til hva ungdom vil og hva de så velger. Det ble gitt en grundig orientering om prosjektet på rådsmøtet i Kongsberg. Når resultatene forligger, vil oppfølgingen av resultatene og bruken av dem være viktige for de institusjonene som har medlemmer i NRT. 6.5 Ingeniørdidaktikk NOKUTs evaluering pekte på et klart behov for å få bedret undervisningspersonalets kvalifikasjoner i pedagogikk og fagdidaktikk. NRT har hatt saken oppe på begge rådsmøtene og flere møter i Arbeidsutvalget. Det ble opprette en arbeidsgruppe som skulle utarbeide forslag til et kurs som helst burde gi studiepoeng. Arbeidsgruppen fikk følgende sammensetning: dekan Sissel Ravnsborg, Høgskolen i Sør-Trøndelag (leder), førsteamanuensis Berit Bungum, NTNU, dosent Per Ramberg, leder PLU, NTNU, høgskolelektor Solfrid Sjaastad Hasund, Høgskolen i Bergen, Cato Haugland, NITO Studentene og Mari S. Rigstad, UHR, NRTs sekretær NRT ved arbeidsutvalget søkte Kunnskapsdepartementet om prosjektmidler til utarbeidelse og gjennomføring av et opplegg for ingeniørdidaktikk for lærerne. Departementet innvilget søknaden. Arbeidsgruppen hadde en studietur til København. Det danske opplegget er et 250- timers kurs (tilsvarende 10 ECTS) og er i stor grad basert på egen undervisning. Endelig rapport fra gruppen ble lagt frem og rådet har gitt sin tilslutning til det foreslåtte opplegge. I 2010 skal opplegget gjennomføres for første gang. 6.6 Karakterskalaen Karakterpanelene koordinerer arbeidet med beskrivelsene som oversendes UHR. Når det gjelder NRTs utdanninger, er det vurdert som like viktig å se på fagspesifikke karakterbeskrivelser for bacheloroppgaver. Alle institusjoner som tilbyr bachelor i ingeniørfag og/eller master i teknologi har blitt bedt om å komme med innspill til de

7 fagspesifikke karakterbeskrivelsene for bachelor- og masteroppgaver. Det har kommet innspill fra bare sju institusjoner, hvorav kun fire av disse besvarer NRTs utfordring. Rådet godkjente de anbefalte retningslinjene for sensurering av bachelor- og masteroppgaver med de endringene som ble resultatet av behandling av saken i rådets møte på Kongsberg. 7 Andre saker (uprioritert rekkefølge): Både rådet og arbeidsutvalget har behandlet flere saker. Nedenfor er det listet opp noe av disse sakene. Arbeidsplan Evalueringen av finansieringsmodellen (sak på fellesmøtet 14. mai) Ingeniørutdanningskonferanse henvendelse fra KD som ønsker en konferanse i 2010 Innspill til ny realfagsstrategi (behandlet i fellesmøte med NFR) Oppfølging av den internasjonale evalueringen av siv.ing.-utdanningen Maritimutdanning Nasjonal spredning av mentor-/matematikktreningsprogrammet ENTER Norsk matematikkråd Forkunnskaper innenfor matematikk i høyere utdanning utvikling over tid Opptaksprosedyrer endringer i kvotene Samarbeid med SIU om Nord-Amerika Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft, SSB-rapport Vitenskapelig publisering Årsrapport Planer for 2010 NRTs hovedoppgave i 2010 er fortsatt oppfølging av NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen: Få gjennomført kurset i ingeniørdidaktikk for første gang, Få ferdigbehandlet kvalitetssikringen av Y-veien og TRES Bidra til arbeidet med forslaget til revidert rammeplan for ingeniørutdanningen. Innføring av kvalifikasjonsrammeverket med beskrivelse av forventet læringsutbytte vil også kreve tid i 2010, hvor det å få til fagmøter er viktig. Retningslinjene til og implementeringen av den reviderte rammeplanen herunder overgangen til mastergrader, er også en stor sak for NRT i Videre er flere politiske utspill viktige for NRT, entreprenørskap i høyere utdanning, realfagssatsningen og SAK.