Nasjonalt råd for teknologisk utdanning. Referat 1/ mai 15. mai 2009 Lerchendal gård, NTNU, Trondheim

Transkript

1 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Referat NRT-møte 1/ mai 15. mai 2009 Lerchendal gård, NTNU, Trondheim Torsdag 14. mai var avsatt til fellesmøte med Nasjonalt fakultetsmøte for realfag. Nasjonalt fakultetsmøte for realfag er en av Universitets- og høgskolerådets fagstrategiske enheter og ligger på samme nivå som NRT. De nasjonale fakultetsmøtene er etablert som samarbeidsorganer for fakulteter og tilsvarende enheter ved universiteter, vitenskapelige høgskoler og institusjonsakkrediterte høgskoler. De nasjonale fakultetsmøtene har et overordnet rolle i forhold til de nasjonale fagrådene som hører inn under fakultetsmøtets fagområde, og fakultetsmøtene kan selv ta initiativ til opprettelse og nedleggelse av nasjonale fagråd innenfor fagområdet. De nasjonale fakultetsmøtene skal samordne høyere utdanning og forskning innenfor sine fagområder. De skal gi råd i overordnede faglige og fagpolitiske spørsmål etter anmodning fra medlemsinstitusjonene, de nasjonale fagrådene som hører inn under fagområdet, eller andre av Universitets- og høgskolerådets organer. (fra reglementet for UHRs fagstrategiske enheter: NRT og Nasjonalt fakultetsmøte for realfag har mange felles problemstillinger og har allerede samarbeidet om flere saker. De to organene har også flere felles medlemmer/observatører. Det var derfor naturlig å bringe samarbeidet ett skritt videre med et felles møte. Deltakerliste NRT, se vedlegg. Program for fellesmøtet 14. mai 09:00 09:05 Innledning Lederne av Nasjonalt fakultetsmøte for realfag og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning 09:05 09:15 Velkommen og Rektor Torbjørn Digernes, NTNU orientering 09:15 09:40 Ny Realfagstrategi Seniorrådgiver Bjørn Gjefsen, Kunnskapsdepartementet 09:40 10:10 MNT-konferansen Dekan Bjørn Hafskjold, NTNU (leder av fak.møtet) 10:10 10:30 Kaffe 10:30 11:00 Gjennomstrømming Forsker Mari Wigum Frøseth, NIFU STEP 11:00 11:15 I pose og sekkkonferansen Seksjonssjef Hanne Sølna, Universitetet i Oslo 11:15 12:00 Diskusjon 12:00 13:00 Lunsj Lerchendal Gård 13:00 13:30 Evalueringen av finansieringsmodellen 1 av 25 Seniorrådgiver Anne-Line Wold, Kunnskapsdepartementet

2 13:30 14:00 Diskusjon 14:00 14:40 Kvalifikasjonsrammeverk Dekan Bjørn Torger Stokke, NTNU (leder av NRT) 14:40 15:00 Orienteringer Avslutning 15:30 17:00 Orientering og omvisning NTNUs NanoLab ( Velkomstorientering Rektor Torbjørn Digernes, NTNU, ønsket velkommen til fellesmøtet 14. mai. Han orienterte litt om NTNU og NTNUs fagportefølje innenfor MNT-fagene. NTNU har erfart vekst i søkning og økning i nedre opptaksgrense (flere og bedre søkere). Han inviterte videre til samarbeid, og forslo ulike modeller for samarbeid innenfor utdanningstilbud i teknologi: I II III Tilpassede overganger mellom bachelor ved høgskolene og masterprogrammer ved NTNU. Utvikling av eksisterende modeller Samarbeid om masterutdanning mellom en regional institusjon og NTNU Videreutdanning erfaringsbaserte mastergrader. Forskningsmeldingen orientering v/ divisjonsdirektør Anders Hanneborg, Norges forskningsråd Kunnskapsdepartementet har god innsikt i sektoren og deres problemstillinger. Meldingen er ganske tydelig på ambisjoner, men burde ha vært mer tydelig når det gjelder rekrutteringsutfordringer. Instituttsektoren mangler i stor grad. Meldingen tolkes som at det ikke blir noen betydelig mer vekst. Kvalitet skal være ledestjernen. Kobling mellom undervisning og forskning er viktig. Det er noen tydelige meldinger til sektoren: attraktive arbeidsmiljøer (bedre arbeidsforhold) og bedre utstyr. Meldingen inneholder noen målsettinger for rekruttering men ansvaret er lagt til sektoren selv. Den uttrykker en fortsatt prioritering av doktorgradsutdanning innenfor realfag og medisin. Meldingen burde ha hatt en sterkere kobling mot finanskrisen. Den går ut over forskningsinnsatsen totalt industrien og instituttene. Temaområdene er fortsatt med. Det skal måles mer finne gode indikatorer. Den frie forskningen skal styrkes (fripro). Infrastrukturen skal oppgraderes. Fullfinansiering. Opptrappingsplan for klima. Hanneborg viste til at realfag og teknologi har hatt liten eller ingen vekst altså de prioriterte områdene. De andre områdene har hatt mye mer vekst. Det er med andre ord ikke nok bare å dreie Forskningsrådets midler mot realfag/teknologi man må se på hele pengestrømmen. Mye styres av studentenes valg. Orientering fra Kunnskapsdepartementet v/ seniorrådgiver Jorunn Nakken og rådgiver Joakim Bakken Forskningsmeldingen: tematiske områder blir videreført; status og politisk regnskap, samt hvordan nå de målene som er satt. Opptrappingen skal videreføres. Likestilling øke kvinneandelen i MNT-fagene. Norsk vitenskapsindeks. Indikatorer å måle etter. Regjeringen vil fortsette å øke forskningsbevilgningen. SAK (samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon) oppfølging av Stjernø-utvalget. Ingeniørevalueringen: oppfølgingen er i gang. Brev sendt ut til institusjonene. Ingeniørdidaktikk har fått støtte. Oppfølgingsplan vil komme fra KD. Dette blir tema på neste års etatstyring. Orientering fra Universitets- og høgskolerådet v/ underdirektør Guri Bakken 2 av 25

3 Arbeidsgruppe nedsatt for å vurdere forskningsbasert utdanning. UHRs forskningsutvalg i samarbeid med UHRs utdanningsutvalg. Sentre for fremragende undervisning utredning foretas av UHR. KD har allerede sagt at slike sentre skal etableres innenfor lærerutdanning. Kvalifikasjonsrammeverket mellomutdanninger ekstra bestilling til UHR Professoropprykksordningen. Orientering fra RENATE v/ rådgiver Lovise K. Landsem RENATE er Kunnskapsdepartementets nasjonale senter for rekruttering til realfag og teknologi. Startet opp (igjen) med blanke ark i 2009 og fem ansatte. Senteret skal være en ressursbank for alle som driver med rekruttering til realfag: grunnopplæring, videregående opplæring, høyere utdanning og næringsliv, samt være en rådgiver for KD. RENATE trenger å vite hva som foregår. I juni arrangeres det en samling for kontaktpersonene i UH-sektoren med tema erfaringsutveksling og fokus på jenter. Senteret ønsker å være en pådriver, men trenger hjelp. Landsem oppfordret til å gi senteret informasjon om det som skjer. RENATE planlegger samlinger for rådgivere i ungdomsskolen, videregående skole og høyere utdanning. Senteret skal utrede mattetreningsoppleggene ved UiO og NTNU (TENK og SEIRE) kan dette spres nasjonalt og hvordan. Synliggjøre realfagenes rolle i samfunnet. Presentere utdanning og yrke på en slik måte at det appellerer både til gutter og jenter gjøre området attraktivt. Referat fra de andre punktene på fellesmøtet ligger under den relevante saken. Program for det separate NRT-møtet 15. mai 09:00 Innkalling og sakliste NRTs arbeidsutvalg Referat fra NRT-møte 2/08 NRTs arbeidsutvalg Vitenskapelig publisering NRTs arbeidsutvalg Karaktersaken NRTs arbeidsutvalg 09:30 Oppnevning av valgkomité NRTs arbeidsutvalg Studentenes kvarter Studentrepresentantene i NRT (StL og NSU) Maritim arbeidsgruppe under Instituttleder Terje Tvedt, HiÅ NRT Ingeniørdidaktikk Dekan Sissel Ravnsborg, HiST 10:45 Kaffepause 11:00 Evaluering av Y-vei og Dekan Ole-Gunnar Søgnen, HiB tresemesterordningen Orientering NTNU: Karakterkravet til 3MX og oppfølging av den internasjonale evalueringen Dekan Bjørn Torger Stokke, NTNU av siv.ing.-utdanningen Orientering NTNU: Gradssamarbeidet med TU Delft og gradssamarbeid om fornybar energi med andre nordiske universiteter Rapportering av søkertall Orienteringer fra institusjonene 3 av 25 Professor Stig Berge, NTNU Dekan Bjørn Torger Stokke, NTNU Dekan Sissel Ravnsborg, HiST Institusjonene

4 13:00 Avslutning og lunsj SAKLISTE: NRT-sak 1/09 NRT-sak 2/09 NRT-sak 3/09 NRT-sak 4/09 NRT-sak 5/09 NRT-sak 6/09 NRT-sak 7/09 NRT-sak 8/09 NRT-sak 9/09 NRT-sak 10/09 NRT-sak 11/09 NRT-sak 12/09 NRT-sak 13/09 NRT-sak 14/09 NRT-sak 15/09 NRT-sak 16/09 NRT-sak 17/09 Godkjenning av innkalling og saksliste Referat fra NRT-møte 2/08, 11. november 2008 Innspill til ny realfagsstrategi (sak på fellesmøtet 14. mai) Evalueringen av finansieringsmodellen (sak på fellesmøtet 14. mai) Kvalifikasjonsrammeverk (sak på fellesmøtet 14. mai) Vitenskapelig publisering Karaktersaken Oppnevning av valgkomité Studentenes kvarter Maritim arbeidsgruppe under NRT Ingeniørdidaktikk Evaluering av Y-vei og tresemesterordningen Orientering NTNU: Karakterkravet på 3MX og oppfølging av den internasjonale evalueringen av siv.ing.-utdanningen Orientering NTNU: Gradssamarbeidet med TU Delft og gradssamarbeid om fornybar energi med andre nordiske universiteter Rapportering av søkertall Orienteringer fra institusjonene Eventuelt Referat skrevet: Referat godkjent: av 25

5 NRT-sak 1/09 Godkjenning av innkalling og sakliste Det var ingen kommentarer til innkallingen eller saklista. Det ble heller ikke meldt saker til eventuelt. Forslag til vedtak ble vedtatt. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning godkjenner innkalling og saksliste. NRT-sak 2/09 Referat fra NRT-møte 2/08, 11. november 2008 Utkast til referat fra NRT-møte 2/08 ble sendt deltakerne på e-post i etterkant av møtet. Det var ingen nye kommentarer til referatet. Godkjent referat er lagt ut her: NRT-sak 3/09 Innspill til ny realfagsstrategi Denne saken ble behandlet på fellesmøtet 14. mai. Gjeldende realfagsstrategi virker ut Det har vært klare tilbakemeldinger om at det må utvikles en ny strategi også utover Seniorrådgiver Bjørn Gjefsen er leder av realfagsteamet internt i Kunnskapsdepartementet og han orienterte om ny nasjonal satsing på realfag som det er en politisk beslutning om. Han kommenterte at det ikke nytter å starte bare på ett sted må starte flere steder samtidig. Det er positive signaler, bl.a. er det økning i søkningen til realfag i videregående opplæring. Når det gjelder lærerne er det økning i lav fordypning, men reduksjon i høy fordypning i realfag. Det registreres mer interesse og forståelse i allmennheten. Noen hovedutfordringer: Grunnopplæringen o Lærerkompetanse o Valg av innhold o Praksis og relevans Høyere utdanning o Rekruttering og gjennomføring Rekruttering til forskning og arbeidsliv Lav kvinneandel Noen mål: Bedre resultat i grunnopplæringen Økt forståelse og motivasjon for realfag Øke kvinneandelen Han stilte videre spørsmål om hovedutfordringene er de rette, hva vi gjør med de rette hovedutfordringene og hvordan organisere innsatsen. 5 av 25

6 Denne saken er også en videre oppfølging av MNT-konferansen som ble arrangert ved NTNU januar i år med tema rekruttering/gjennomstrømning. Bjørn Hafskjold rapporterte fra denne konferansen og hvilke tilbakemeldinger som hadde kommet. Møtet diskuterte saken og kom med ulike innspill. Kunnskapsdepartementet fikk ros for satsingen og at tilnæringen til utfordringen er fornuftig: ting tar tid bedring av realfagskompetansen i befolkningen er en lang prosess. Det er fortsatt mye å gjøre. Overgang til femårig lærerutdanning er for eksempel en gylden anledning til å styrke realfagene. Når det gjelder de gode lærerne som tross alt finnes belønn disse og unngå at de forlater skolen. Det ble foreslått ulike løsninger som for eksempel teknologilektorordning, basår etter modell fra Sverige og ulike stipendordninger. Det ble også kommentert at forspranget som andre land har i forhold til Norge må innhentes, og at det trengs mer ressurser i høyere utdanning nå for å bøte på lav realfagskompetanse blant nye studenter inntil Kunnskapsløftet har fått tid til å virke. Det er også sterke ønsker om en større satsing på å øke kvinneandelen. Bjørn Gjefsen stilte til slutt spørsmålet om hvordan skal dette miljøet (NRT / Nasjonalt fakultetsmøte for realfag) komme til orde og få en kanal inn. Forsker Mari Wigum Frøseth, NIFUSTEP, holdt et innlegg om Studierekruttering og studiegjennomføring i NMT-fagene med fokus på frafall. Og frafall kan defineres på flere måter: frafall fra studium, frafall fra lærested, frafall fra studium og lærested og frafall fra høyere utdanning. Seksjonssjef Hanne Sølna, UiO, orienterte deretter fra konferansen I pose og sekk kvalitet i både forskning og utdanning er det mulig? Fokuset var først og fremst å forbedre bachelor-utdanningen, herunder hva kan lederne gjøre. Møtet diskuterte deretter saken. Det ble stilt spørsmål ved hva som er et akseptabelt nivå for frafall. NTNU har svært god gjennomstrømning sammenlignet med mange andre institusjoner i andre land (jf. siving.- evalueringen). God undervisning er viktig, men det må ikke gå på bekostning av forskningen. Hvis det er kultur for (god) undervisning fører det til god oppfølging som igjen fører til god gjennomføring. Det ble hevdet at NOKUTs krav om et visst antall førstekompetente vrir fokuset vekk fra undervisning. Man bør dessuten tenke mer i retning av læringsstrategi ( ikke undervisningsstrategi). Vedtaket i saken ble fattet av NRT på møtet 15. Mai. Saksdokumenter/Internettsider: Strategiplan Felles løft for realfagene: Strategi for styrking av realfagene : strategiplan_for_realfagene.pdf 6 av 25

7 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning ber arbeidsutvalget følge opp saken og gi innspill til ny realfagsstrategi på bakgrunn av diskusjonen i møtet, og i samarbeid med Nasjonalt fakultetsmøte for realfag. NRT-sak 4/09 Evalueringen av finansieringsmodellen Denne saken ble behandlet på fellesmøtet 14. mai. Evalueringen av finansieringsmodellen er i sluttfasen. Prosjektleder Anne-Line Vold, Kunnskapsdepartementet, orienterte om saken. Mål for finansieringssystemet: 1 Støtte opp under målene for sektoren 2 Gi institusjonene økt fleksibilitet og handlingsrom. Hvis det kommer friske midler til sektoren, er det lettere å foreta endringer. Det legges ikke opp til differensiering av finansieringssystemet når det gjelder type institusjon. Det nye i departementet nå er SAK samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. Resultatene fra evalueringen blir presentert i St.prp. nr 1 ( ) og i en egen evalueringsrapport. På spørsmål om hvorfor ikke øke finansieringen av de typer utdanninger (eks. lærer, sykepleier, ingeniør) som samfunnet har stort behov for svarte Wold at det er vanskelig å gjennomføre. Finansieringssystemet prioriterer ikke fagområder. Hun uttalte også at det er usannsynlig at rammen for forskningskomponenten blir åpen, men det kan argumenteres for at totalen blir større. Institusjonene ble advart mot å ta opp mange flere studenter enn det departementet har gitt finansiering for. Dette kan tolkes som at institusjonene har mer enn nok penger, og det gir KD mindre å argumentere med overfor Finansdepartementet. Forslag til vedtak ble vedtatt av NRT på møtet 15. mai. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar saken til orientering. NRT-sak 5/09 Kvalifikasjonsrammeverk Kunnskapsdepartementet fastsatte nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk i brev av Som en følge av universitetenes og høgskolenes ønske om å kunne gjøre så mye som mulig av tilpasningen av fag- og studieplaner innenfor den vanlige syklusen for revidering, er det gitt frist frem til utgangen av 2012 med å ferdigstille dette arbeidet. Kunnskapsdepartementet har henvendt seg til UHR og bedt om en vurdering av de kvalifikasjonene innenfor det norske gradssystemet som ikke nødvendigvis lar seg plassere innunder ett av de tre hovednivåene i et 7 av 25

8 nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, nærmere bestemt: høgskolekandidat, allmennlærerutdanning / fireårig faglærerutdanning samt erfaringsbasert mastergrad. Fristen er satt til innen utgangen av juni NRTs arbeidsutvalg gjennomførte en studietur i Nederland (TU Eindhoven og TU Delft) i slutten av april for å lære mer om kvalifikasjonsrammeverk/ læringsutbyttebeskrivelser. NRTs leder Bjørn Torger Stokke orienterte om saken. Han kommenterte at dette er en overgang fra innsatsfaktorer til læringsutbytte. Innføring av kvalifikasjonsrammeverket har også konsekvenser for realkompetansevurdering. Hvordan kan man legge opp til / bidra til prosesser som sikrer innføring av kvalifikasjonsrammeverket? Identifisering av aktører på ulike nivåer? - hvilke oppgaver bør NRT og Nasjonalt fakultetsmøte for realfag gripe fatt i? - hvilke oppgaver bør institusjonene selv gripe fatt i? Det ble kommentert at når det gjelder de rammeplansstyrte utdanningene (ingeniørutdanningene) bør det kunne utarbeides felles beskrivelser kunne utarbeides og at dette bør NRT/AU kunne vurdere. Kunnskapsdepartementet bemerket at rammeplanen ikke blir fjernet i denne omgangen. Man bør finne en effektiv måte å innføre kvalifikasjonsrammeverket på. Det bør ikke bli en akademisk øvelse, men forankret i de lokale kvalitetssikringsprosessene. Det ble ytret ønske om et seminar i samarbeid mellom NRT og Nasjonalt fakultetsmøte for realfag. NRTs arbeidsutvalg følger opp dette. Forslag til vedtak ble behandlet og vedtatt av NRT på møtet 15. mai. Saksdokumenter/Internettsider: Brev fra Kunnskapsdepartementet ( ): Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning (vedlagt separat) Nasjonalt råd for teknologisk utdanning ber arbeidsutvalget følge opp saken. NRT-sak 6/09 Vitenskapelig publisering Når det gjelder arbeidet med vitenskapelig publisering har publiseringsutvalget i UHR laget følgende fremdriftsplan for 2009 (merknad: NRT er et fagstrategisk organ): Mai: 2008-statistikk mates inn i de faginndelte registrene som viser andelen publikasjoner på hhv. nivå 1 og nivå 2. Juni: De fagstrategiske organ får uttale seg (komme med merknader) om de vurderinger som er gjort av publiseringsutvalget i perioden novemberapril mht nye nivå 1 forslag. 8 av 25

9 Juni-oktober: Nasjonale fagstrategiske organer bes om: 1) godkjenne faginndelingen av publiseringskanaler 2) utarbeide forslag til revisjon (kvalitetssikring) av nivå 2 og 3) foreslå nye publiseringskanaler på nivå 1. Frist 29. oktober. November: UHR gjennomgår forslagene til revisjon/kvalitetssikring av nivå 2. November: De fagstrategiske organ får uttale seg (komme med merknader) om de vurderinger som er gjort av publiseringsutvalget i perioden mai-oktober mht nye nivå 1 forslag. Frist 1. desember Desember: Publiseringsutvalget godkjenner nye lister for nivå 1 og nivå 2 for 2010 på sitt møte. Bjørn Torger Stokke, som også er medlem i publiseringsutvalget, orienterte om saken. Stokke stiller spørsmål med hensiktsmessigheten av punkt 3, dvs. at de fagstrategiske enhetene skal foreslå nye publiseringskanaler på nivå 1. Nåværende ordning er god nok. Han vil ta dette opp på møtet i publiseringsutvalget 19. mai. Datamiljøene har blitt invitert til å komme med innspill til hvilke konferanser som kan ligge på nivå 2. NRT er avhengig av gode innspill fra miljøene. Stokke ba om at innspill prioriteres og sendes via fakultetsledelsen innen begynnelsen av oktober slik at de kan behandles på NRT-møte 2/09. Det er problematiske grenseflater mellom fag noe som gjør det vanskelig å prioritere. Danmark er i ferd med å innføre et tilsvarende system. Forslag til vedtak ble vedtatt. Saksdokumenter/Internettsider: Publiseringsutvalgets nettside: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning ber arbeidsutvalget forberede sak til NRT-møte 2/09 der følgende skal behandles: 1) godkjenne faginndelingen av publiseringskanaler 2) utarbeide forslag til revisjon (kvalitetssikring) av nivå 2. NRT-sak 7/09 Karaktersaken I årets undersøkelse bes karakterpanelene (herunder nasjonale råd) om å utarbeide fagspesifikke karakterbeskrivelser for masterarbeider/masteroppgaver. Karakterpanelene koordinerer arbeidet med, eller ev. utarbeider selv, beskrivelsene. Beskrivelsene skal oversendes UHR innen 1. desember av 25

10 Når det gjelder NRTs utdanninger er det like viktig å se på fagspesifikke karakterbeskrivelser for bacheloroppgaver. Arbeidsutvalget har besluttet følgende prosess: Alle institusjoner som tilbyr bachelor i ingeniørfag og/eller master i teknologi blir bedt om å komme med innspill til de fagspesifikke karakterbeskrivelsene for bachelor- og masteroppgaver innen 20. september Arbeidsutvalget vil deretter syntetisere disse, og syntesen ferdigbehandles på NRT-møte 2/09. Utvikling av evalueringskriteriene for masteroppgaven i teknologi og bacheloroppgaven i ingeniørfag må gjøres i lys av kvalifikasjonsrammeverket, og for bachelor i ingeniørfag også i lys av rammeplanen. Det var noe diskusjon om karakterbruken i møtet. Det ble spurt hva som menes med institusjonene i forslaget til vedtak. Det ble replisert at dette betyr de aktuelle fagmiljøene innenfor teknologi. NRTs institusjonsmedlemmer er sentrale når det gjelder å utarbeide fagspesifikke karakterbeskrivelser. AU skal lage en klar bestilling og sende institusjonene/ fagmiljøene. Forslag til vedtak ble vedtatt med en liten justering. Saksdokumenter/Internettsider: Brev fra UHR (analysegruppen) til nasjonale råd o.a. ( ): Bruk av bokstavkarakterskalaen. Opplegg for 2009: Generelle karakterbeskrivelser for UH-sektoren Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet ( ): end elig_versjon_1.pdf Nasjonalt råd for teknologisk utdanning ber de aktuelle fagmiljøene innenfor teknologi ved institusjonene komme med innspill til karaktersaken innen 20. september NRT ber arbeidsutvalget følge opp saken. NRT-sak 8/09 Oppnevning av valgkomité I reglementet for UHRs fagstrategiske enheter sies det i 5 for de nasjonale rådene at valg av leder, nestleder og arbeidsutvalg foretas på grunnlag av innstilling fra en valgkomité utpekt av det nasjonale rådet. Også andre enn de som er innstilt av valgkomiteen er valgbare. Valget gjelder fra det er foretatt og fram til nytt valg er foretatt, henholdsvis 2 år senere for leder/nestleder, dog ikke lengre enn ut vedkommendes funksjonsperiode. NRTs leder og nestleder velges altså for to år ad gangen og det er anledning til gjenvalg to ganger. Nestleder Sissel Ravnsborg har vært gjenvalgt to ganger og kan derfor ikke stille til gjenvalg som nestleder på nytt. Valget må foretas på NRT-møte 2/09 til høsten. En valgkomité måtte derfor nedsettes på NRT-møte 1/ av 25

11 Hvis en av de sittende i arbeidsutvalget blir valgt, må det foretas suppleringsvalg. Sekretæren undersøker om valgperioden da er for to eller fire år. NRT/AU foreslo følgende personer til valgkomiteen: Bjørn Olsen, NITO (leder), Sissel Ravnsborg, HiST, Ingvald Strømmen, NTNU og studentrepresentanten i NRT/AU. Forslag til vedtak ble vedtatt. Saksdokumenter/nettsteder: Reglement for UHRs fagstrategiske enheter: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning oppnevner følgende personer til valgkomité: Bjørn Olsen, NITO (leder), Sissel Ravnsborg, HiST, Ingvald Strømmen, NTNU og studentrepresentanten i NRT/AU. Valgkomiteen legger fram sin innstilling til valg av leder og nestleder på NRT-møte 2/09. NRT-sak 9/09 Studentenes kvarter Dette er en fast post på programmet der studentrepresentantene (StL og NSU) kan få orientere om aktuelle saker. Hvis de ønsker det, kan også NITO Studentene og Tekna-studentene trekkes med. NSUs representant Pål Ivar Brekke snakket innledningsvis om rekruttering til teknologisk utdanning. God markedsføring av alle studier er viktig slik at potensielle studenter og nye studenter ser mulighetene. Karakterene fra videregående opplæring skal kvalitetssikre inntaket. Studentene ønsker samme kvalitet rundt seg. Når det gjelder endring av navn på studiene må navnene stå forhold til innholdet. Han stilte også spørsmål ved om frafallet blir større hvis navnet ikke helt samsvarer med innholdet. Det første møtet med det enkelte fag er avgjørende for hva studentene velger videre. Studentene bygger interesse for nye fagområder hele tiden under studiet. Det er viktig med engasjerte lærere i basisfagene. Studentene bør få litt praksis prøve ut teoriene. Lærerne må være oppdaterte på faginnhold og ikke bruke de samme kompendiene år etter år. Han avsluttet med å anbefale fagmiljøene å bruke muligheten til å se på studieinnholdet på nytt gjennom innføringen av kvalifikasjonsrammeverket. StLs representant Jaroslaw Kurpisz sa seg enig med Brekke og ba fagmiljøene bruke kvalifikasjonsrammeverket til noe nyttig. Han orienterte også om at StL og NSU har vedtatt å slå seg sammen fra april Forslag til vedtak ble vedtatt. 11 av 25

12 Saksdokumenter/nettsteder: Nettsiden til Studentenes Landsforbund (StL): Nettsiden til Norsk Studentunion (NSU): NITO: Tekna: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar saken til orientering. NRT-sak 10/09 Maritim arbeidsgruppe under NRT Denne saken ble behandlet under Eventuelt på NRT-møte 2/08. NRT/AU ba om innspill når det gjaldt en eventuell arbeidsgruppe for maritim utdanning. Det kan også ha konsekvenser for andre fagområder under NRT. Det ble videre uttalt at nautikk et spesielt fagområde som det trengs mer samarbeid om. Bildet kompliseres av at de fire høgskolene som tilbyr maritim utdanning på bachelor-nivå (Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Ålesund, Høgskolen Stord/Haugesund og daværende Høgskolen i Tromsø) fikk aksept for sin anmoding om å trekke maritim utdanning fra NRT for noen år siden. Det er bare Universitetet i Tromsø som har maritim ingeniørutdanning. De andre høgskolene benyttet tidligere høgskolekandidattittelen, men bruker nå betegnelsen bachelor i nautikk etc. Alle institusjonene er medlemmer i NRT. Hvis NRT skal opprette en arbeidsgruppe for maritim utdanning under NRT, må derfor utdanningen på nytt legges inn under NRT. Terje Tvedt, Høgskolen i Ålesund og Rune Johansen, Høgskolen Stord/Haugesund har sammen laget et notat der de anbefaler at det opprettes en arbeidsgruppe for maritim utdanning under NRT. Terje Tvedt orienterte om saken. Maritim høgskoleutdanning er både en sertifikatutdanning og en bachelorutdanning. Utdanningen har mange problemstillinger, bl.a. rekruttering av studenter (OK akkurat nå) og fagpersonell (svært vanskelig). Utdanningen har ingen felles nasjonal arena i dag, og dette etterspørres. Et vedtak om å opprette en faggruppe under NRT kan skape noe presedens når det gjelder andre fagområder. Forslag til vedtak ble vedtatt. Saksdokumenter/nettsteder: Notat fra Tvedt, HiÅ og Johansen, HSH (1.3.09): Arbeidsgruppe i NRT for maritim utdanning (vedlagt) 12 av 25

13 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning beslutter å inkludere høyere maritim utdanning i NRT. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning vedtar å opprette en arbeidsgruppe for høyere maritim utdanning under NRT som rapporterer til rådet. NRT-sak 11/09 Ingeniørdidaktikk NRT ved arbeidsutvalget har søkt Kunnskapsdepartementet om prosjektmidler til utarbeidelse og gjennomføring av pedagogisk utviklingsarbeid innenfor ingeniørdidaktikk som et ledd i oppfølgingen av NOKUTs evaluering av ingeniørfagene, INGEVA, i Norge. Søknaden omfatter bl.a. etableringen av en arbeidsgruppe med følgende medlemmer: Dekan Sissel Ravnsborg, nestleder NRT, Høgskolen i Sør-Trøndelag (leder) Førsteamanuensis Berit Bungum, Institutt for fysikk, NTNU Dosent Per Ramberg, leder PLU, NTNU Høgskolelektor Lasse Sivertsen, Høgskolen i Bergen (nytt medlem) Student Cato Haugland (NITO Studentene) (nytt medlem) Seniorrådgiver Mari S. Rigstad, UHR (sekretær) Sissel Ravnsborg ga en orientering om prosjektet og status for arbeidet på møtet. Kunnskapsdepartementet har innvilget søknaden, inkludert stipendiatmidler for ett halvt år. Ravnsborg stilte spørsmål ved om Kunnskapsdepartementet kan gi midler for hele stipendiatperioden. KDs observatør repliserte at departementet ikke kan ikke gi mer støtte enn det det søkes om. Departementet kan ikke behandle søknader i møtet, men er i utgangspunktet positiv. Møtet diskuterte saken. Noen av institusjonene har gode opplegg allerede. Arbeidsgruppen skal foreslå en modell som først prøves ut på en institusjon. Institusjoner som har gode opplegg ble bedt om å melde det inn til sekretæren også når det gjelder eventuelle bestemmelser ved den enkelte institusjon om krav gjennomføring av kurs sentralt. Det ble stilt spørsmål ved hva blir stipendiatens rolle, bl.a. hva stipendiaten skal gjøre i forskningsdelen. Stipendiaten kan knyttes til relevante miljøer ved for eksempel NTNU. Ravnsborg kommenterte at stipendiaten bør knyttes opp mot både pedagogikk- og teknologimiljøene, og at tilbakemelding på egen undervisning er svært viktig. Kollegaveiledning kan føre til mer diskusjon om undervisningen generelt og derved gi bedre undervisning i ingeniørutdanningene totalt. Fra studenthold ble miljøene bedt om å se på de positive langsiktige effektene kanskje frafallet vil gå ned. Det orienteres om saken på neste rådsmøte. Forslag til vedtak ble vedtatt. 13 av 25

14 Saksdokumenter/nettsteder: Brev fra NRT til Kunnskapsdepartementet ( ): Søknad: Ingeniørdidaktikk utvikling (vedlagt) Vedlegg: prosjektbeskrivelse (vedlagt) Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar saken til orientering. NRT-sak 12/09 Evaluering av Y-vei og tresemesterordningen Dette er en sak som ble fremmet på NRT-møte 2/08. Arbeidsutvalget foreslår å nedsette et utvalg som skal vurdere de nevnte ordningene. Saksnotat ble ettersendt deltakerne på e-post i forkant av møtet. Forslag til mandat og sammensetning av arbeidsgruppen ble lagt fram på møtet av Ole- Gunnar Søgnen. Det ble noe diskusjon om forslaget. Sammensetningen av gruppen ble kommentert samt at gruppen trenger sekretærhjelp. Det ble også bemerket at gruppen skal foreta en kvalitetssikring mer enn en evaluering av ordningen. Når det gjelder avtakerrepresentant i arbeidsgruppen ble det foreslått at Høgskolen i Telemark kan anbefale noen, ellers kan Norsk Industri bistå. Forslag til vedtak ble vedtatt. Saksdokumenter/nettsteder: Forslag til mandat og sammensetning av arbeidsgruppe (vedlagt) Nasjonalt råd for teknologisk utdanning godkjenner forslag til mandat og sammensetning av arbeidsgruppe med de endringer som framkom på møtet. NRT-sak 13/09 Orientering NTNU: Karakterkravet på 3MX og oppfølging av den internasjonale evalueringen av siv.ing.-utdanningen Bjørn Torger Stokke orienterte om de foreløpige resultatene av NTNUs karakterkrav i matematikk for videregående opplæring for opptak til sivilingeniørstudiet. Han fortalte om et bedret resultat, og at NTNU søker om en videreføring av prøveordningen. Opptaket 2009 skjer med det nevnte karakterkravet. Det ble stilt spørsmål ved om det forholdet at det er bedre resultater etter innføringen av karakterkravet er en konsekvens av at man stiller strengere krav dvs. at det har blitt mer interessant å søke. Orienteringen ble supplert av dekan Ole-Gunnar Søgnen, HiB, men statistikk fra HiB. En sammenligning mellom karakterer fra videregående opplæring og karakterer på ingeniørutdanningen viste en stor grad av korrelasjon. 14 av 25

15 Evaluering av sivilingeniørutdanningen Bjørn Torger Stokke orienterte kort om den internasjonale evalueringen av sivilingeniørutdanningen ved NTNU. Den eksterne evalueringskomiteen ble ledet av professor Jörg Steinbach Technical University of Berlin. Komiteens mandat var bl.a. å gi en vurdering av kvaliteten i sivilingeniørutdanningen i forhold til samfunnets behov og internasjonale trender i teknologiutdanningen. Eksternevalueringen forelå i september NTNU har blant annet blitt anbefalt å følge med i utviklingen i Bolognaprosessen. Et utvalg skal nå vurdere muligheten for at studenter i de femårige sivilingeniørprogrammene kan velge å gå over til en bachelorgrad i teknologi etter 3 år. Tanken er at en slik bachelorgrad ikke skal konkurrere med høgskolenes bachelor i ingeniørfag, men tilby studentene en mulighet for bedre å konkurrere om masterutdanninger ved utenlandske universiteter som har 3+2-ordningen. Saksdokumenter/nettsteder: Evaluering sivilingeniørutdanningen: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar saken til orientering. NRT-sak 14/09 Gradssamarbeid med TU Delft og gradssamarbeid om fornybar energi med andre nordiske universiteter Professor Stig Berge, NTNU, orienterte om saken. Han fortalte innledningsvis om NTNUs marine virksomhet, bl.a. har NTNU et SFF: Centre of Ships and Ocean structures. Dette er det største marintekniske senteret i vesten. I det 4. året har marin studentutveksling med bl.a. TU Delft med studenter både ut og inn. Det er i ferd med å materialisere seg et samarbeid også innenfor forskning. Det er god tilbakemelding fra studentene begge veier. Utvekslingen skjer i 8. semester, dvs. halvt år. Oppstartfasen var veldig tung og det krever kontinuerlig oppfølging. Det er ingen økonomiske incentiver. Han påpekte at NTNUs femårige løp ikke er noe hinder for utveksling. Nå: 12 av totalt 80 norske studenter er igjen i Trondheim (8. semester 4. årskurs vår 2009), men disse studentene er også ved andre institusjoner enn TU Delft. Bjørn Torger Stokke orienterterte om NTNUs gradssamarbeid innenfor fornybar energi. Dette er i form av en nordisk master (navnet på ordningen ikke graden) og er et samarbeid mellom de nordiske universitetene NTNU, KTH, DTU, Chalmers, TKK, Islands universitet. KTH er vertsinstitusjonen. Forslag til vedtak ble vedtatt. 15 av 25

16 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar saken til orientering. NRT-sak 15/09 Rapportering av søkertall Sissel Ravnsborg presenterte årets søkertall (Samordna opptak) for ingeniørog sivilingeniørutdanningene fordelt på institusjon. Det er en viss økning i søkningen for de fleste ingeniørstudiene og de fleste er fornøyd med opptakstallene også når det gjelder andre rekrutteringsveier (y-vei; tresemester). Det ble også rapportert om god søkning til forkursene. Det ble kommentert at vi fortsatt må ha trykk på rekruttering. Norge ligger lavt når det gjelder andelen av befolkningen som har realfaglig/teknologisk kompetanse i forhold til sammenlignbare land. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar saken til orientering. NRT-sak 16/09 Orientering fra institusjonene Bjørn E. Braathen, Forskningsrådet: Forskningsrådet arbeider mye med infrastruktur nå. Strategiske høgskoleprosjekter: Det har vært en utlysning som behandles nå. Braathen er skuffet over få søkere fra ingeniørutdanningene. Det ble kommentert at Forskningsrådet krever intern prioritering ved den enkelte institusjon med inntil tre søknader pr. institusjon (uavhengig av institusjonens størrelse), HiOs ingeniørutdanning nådde for eksempel ikke opp. Søknadsfrister 4. juni: Storskala forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) og midler til fri prosjektstøtte teknologi (FRITEK). Mette Mo Jakobsen, Høgskolen i Oslo: HiO sliter med å skaffe fagfolk vurderer fjernundervisning, II-stillinger. Jakobsen spurte om det er mulig å ansette andre enn professorer i II-stillinger. Det ble replisert at det bør være mulig med førsteamanuensis II og førstelektor II. Når det gjelder ev. krav om pedagogisk kompetanse er det nå opp til institusjonen. Moduloppbygging, jf. HiN, ble også foreslått. På spørsmål om muligheter for å bruke såkalte overtimer i stedet for overtid etter oppsigelsen av særavtalen ble det foreslått å inngå samarbeid med en annen institusjon, dvs. tilby en IIstilling til en ved en annen institusjon og vice versa. Kvalifikasjonsrammeverket er planlagt igangsatt ved HiO nå. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar saken til orientering. NRT-sak 17/09 Eventuelt 16 av 25

17 Det var ingen saker til eventuelt. Neste rådsmøte, NRT-møte 2/09: oktober 2009 ved Høgskolen i Buskerud, Kongsberg. Vennlig hilsen Bjørn Torger Stokke (sign.) leder av NRT Mari S. Rigstad sekretær for NRT 17 av 25

18 Vedlegg NRT-sak 10/09 18 av 25

19 Vedlegg NRT-sak 11/09 19 av 25

20 Vedlegg NRT-sak 11/09 Søknad: Ingeniørdidaktikk Oppfølging av NOKUTs evaluering av ingeniørfagene i Norge Nasjonal råd for teknologisk utdanning (NRT), UHR, søker med dette om prosjektmidler til utarbeidelse og gjennomføring av pedagogisk utviklingsarbeid innenfor ingeniørdidaktikk som et ledd i oppfølgingen av NOKUTs evaluering av ingeniørfagene, INGEVA, i Norge. I NOKUTs sluttrapport skrives det Pedagogisk kompetanse Det finnes store svakheter i lærernes pedagogiske kompetanse. Lærerne bør dokumentere sine pedagogiske evner før ansettelse. Ettersom pedagogisk kompetanse ikke er et formelt krav ved ansettelse av lærere, har institusjonene ansvar for å tilby kurs i pedagogikk. Kurset må være obligatorisk for alle som ikke har tilsvarende kompetanse. Kurset må være tilpasset de tekniske emnene og de undervisningsmetodene som brukes innenfor ingeniøremnene, hvilket innebærer at det må inneholde både pedagogiske og ingeniørdidaktiske aspekter. Av ressurshensyn anbefaler vi at et slikt kurs utarbeides på nasjonalt nivå, og at det også kan brukes for lærere innenfor sivilingeniørutdanningen. Undervisningen i kurset på den enkelte høgskolen må gis av kvalifiserte pedagoger. Kurset kan med fordel bestå av en grunnleggende del som gjennomgås i begynnelsen av ansettelsesforholdet, og ett eller flere tillegg som gjennomgås etter at læreren har noe undervisningserfaring. Totalt bør kurset omfatte 30 studiepoeng. Det er også viktig at lærerne i løpet av ansettelsesperioden gis muligheter til pedagogisk oppdatering og videreutvikling. Anbefalinger Det bør finnes minst én fast ansatt lærer med førstestillingskompetanse i hvert teknisk fordypningsemne ved hvert lærested. Det bør finnes en plan for hvordan disse lærerne raskt skal kunne erstattes hvis de sier opp eller er fraværende over lang tid. Institusjonene bør planlegge ut fra at det i framtida kan bli vanskelig å rekruttere lærere med yrkeserfaring. Det bør være obligatorisk for alle fast ansatte lærere som ikke har tilsvarende formell kompetanse, å gjennomgå et kurs i pedagogikk for ingeniørutdanning på totalt 30 studiepoeng. Et kurs i pedagogikk for ingeniørutdanningen med både pedagogiske og ingeniørdidaktiske aspekter bør utarbeides på nasjonalt nivå. NRT følger opp INGEVA med vekt på de elementer hvor rådet kan ha en særlig funksjon ut fra et nasjonalt perspektiv. NRT sin oppfølging av INGEVA ble behandlet på NRT møtet 02/08, og følgende vedtak ble gjort: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning ber arbeidsutvalget følge opp saken i henhold til rådets anvisninger. Saken er behandlet på to møter, og i NRTs arbeidsutvalg (NRT/AU). Arbeidsutvalget fremmer hermed følgende forslag til oppføling av NOKUTs anbefaling mht pedagogisk utviklingsarbeid innenfor ingeniørutdanningene i Norge. 20 av 25

21 Organisering av prosjektet Prosjektet organiseres som følger: Prosjektleder, faglig: Administrativt ansvarlig: Styringsgruppe: Leder av NRT Sekretær NRT Arbeidsutvalget NRT/AU NRT/AU oppnevner en arbeidsgruppe som bes utrede en prosjektplan. Denne planlegges behandlet på rådsmøte til NRT som er berammet til mai Dette vil sikre nasjonal forankring av prosjektet. Prosjektledelsen av den delen av prosjektet som gjelder gjennomføring utvikling av ingeniørdidaktikk som fagfelt i Norge vil vurderes. Oppnevning av arbeidsgruppe NRT oppnevner en arbeidsgruppe med følgende medlemmer: Dekan Sissel Ravnsborg, nestleder NRT, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Førsteamanuensis Berit Bungum, Institutt for fysikk, NTNU Dosent Per Ramberg, leder PLU, NTNU Høgskolelektor Knut Erik Kismul, Høgskolen i Bergen Rådgiver Jørn André Eilertsen (NITO Studentene) Seniorrådgiver Mari S. Rigstad, UHR, NRTs sekretær Arbeidsgruppen skal utvikle et forslag til pedagogisk utvikingsprogram for tilsatte innenfor ingeniørutdanningen i Norge, samt komme med forslag til utvikling av ingeniørdidaktikk som fagfelt i Norge. Gjennomføring Del A: Ingeniørdidaktiske kurs Fase I: Utvikling 1. Gjennomgang av relevante ingeniørdidaktiske tilbud. Dette inkluderer en studietur til et aktuelt nordisk lærested som er dyktige innenfor feltet ingeniørdidaktikk. 2. Detaljbeskrivelse av pedagogisk utvikingsprogram a) Kursdel b) Videobasert egenutvikling c) Kollegaveiledning Gjennomføres i perioden mars mai 2009 og diskuteres på NRTs rådsmøte av 25

22 Fase II: Pilotprosjekt En høgskole utpekes til å gjennomføre et kurs som beskrevet i punkt 2 over. Erfaringene evalueres av høgskolen i samarbeid med arbeidsgruppen. Evalueringsrapporten med forslag til eventuelle endringer diskuteres på NRTs rådsmøte våren Fase III: Implementering Fra semesterstart Fase IV: Utvikling av oppfølgingsmoduler Med spesielt fokus på deltema, slik som IKT og læring, problem- og prosjektbasert læring, fjernundervisning. Fra sommer Del B: Ingeniørdidaktikk som fagfelt i Norge 1. Utvikling av prosjektbeskrivelse for 1 stipendiatstilling, som utlyses ultimo august Gjennomføring av en ph.d.-grad innenfor ingeniørdidaktikk, Pliktarbeidet for stipendiaten kan knyttes til Del A. Budsjett Det oppsatte budsjettet gjelder for aktivitetene Del A, Fase I-II og Del B, pkt For Del A, fase IV er det sannsynligvis aktuelt å oppnevne en ny arbeidsgruppe. Del B, Post Del A Fase I Del B. Pkt 1 Beskrivelse Reiseutgifter til 6 nasjonale møter, ca. 4 personer i gjennomsnitt (møter vekselvis i Trondheim og Oslo, kanskje ett møte i Bergen) = 6 x 4 x Studietur til aktuelt nordisk lærested: 6 personer x reiseutgifter overnatting (hvis vi klarer oss med 1) + 2 x kost = 6 x ( (2x 700)) Sum Del A, Fase I Post Beskrivelse For 2009 Del B Lønn og driftsmidler til 1 stipendiat; 800 kkr/pr år i henhold til Pkt 2. de satser som benyttes av Norges forskningsråd Sum Del B, Pkt 2 for Sum Del B, Pkt 2 for NRT vil på grunnlag av arbeidet i Del A, Fase I, utvikle budsjett for de øvrige delene og søke om midler i til pilotprosjekt, implementering og utvikling av oppfølgingsmoduler etter behandlingen på NRT møte 1/ av 25

23 Vedlegg NRT-sak 12/09 NOTAT Til: NRT Fra: Arbeidsutvalget v/dekan Ole-Gunnar Søgnen Saken gjelder: Forslag til mandat og sammensetning arbeidsgruppe som skal se nærmere på kvalitetssikring av TRES-ordning og Y-vei (foreløpig arbeidstittel) Dato: Bakgrunn for saken I forbindelse med NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningene ble følgende anbefaling gitt høsten 2008: Opptak til TRES og Y-veien må kvalitetssikres, gjerne ved at de inngår i det nasjonale opptaket. Institusjonene må kvalitetssikre slike alternative opplegg. Saken ble tatt opp på NRT-møte 2/08 og arbeidsutvalget i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning har tatt initiativ til å utforme et forslag til mandat og sammensetning av en arbeidsgruppe, som skal fremme forslag til hvordan en slik kvalitetssikring kan gjennomføres på et nasjonalt nivå. Nedenfor følger forslag til mandat og sammensetning. 2. Forslag til mandat På bakgrunn av NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningene skal arbeidsgruppen kartlegge og beskrive: omfanget av opptak til ingeniørutdanning via TRES-ordningen og Y-veien i Norge (dvs utdanningsinstitusjoner og antall studenter som blir tatt opp på disse to ordningene) opptakskrav og studieinnhold (fokus på forskjeller ift normalutdanningen) på bakgrunn av statistikk fra aktuelle utdanningsinstitusjoner utarbeide en oversikt over: o antall studenter som blir tatt opp. Hvor stor er andelen sammenlignet med ingeniørstudenter tatt opp via Samordna opptak på den enkelte utdanningsinstitusjon? o gjennomstrømning fullføringsandel o hvor mange av kandidatene som går videre på mastergradsstudier og hvilke institusjoner de gjennomfører masterstudiene ved o ressursbruk utgifter og inntekter per student på disse ordningene sammenlignet med ordinære studenter vurdere om det er mulig å realisere at opptak til TRES og Y-veien inngår i det nasjonale opptaket (Samordna opptak) Videre skal arbeidsgruppen foreta en sammenligning av studieopplegg i TRES og Y-veien relatert til: krav i rammeplanen vilkår for og omfang av forskningsbasert undervisning (sett ift normalutdanningen) I tråd med NOKUTs anbefaling om at institusjonene må kvalitetssikre slike alternative opplegg, skal arbeidsgruppen foreslå felles kriterier som skal ligge til grunn for slik kvalitetssikring. Som eksempel kan nevnes etablere rutiner for å framskaffe tallmateriale, slik at det er mulig å dokumentere sammenheng mellom opptaksgrunnlag og studieforutsetninger 23 av 25

24 utarbeide felles administrative rutiner, for eksempel for håndtering av tap av studierett når søkerne ikke består emner tilknyttet TRES-ordning/Y-vei. Arbeidsgruppen bør også vurdere om det skal i gangsettes egne avtakerundersøkelser for denne gruppen av studenter. 3. Sammensetning av arbeidsgruppen Arbeidsutvalget i NRT foreslår følgende sammensetning for arbeidsgruppen: 2 medlemmer fra utdanningsinstitusjoner som tilbyr TRES-ordning og Y-vei: En faglig representant fra Høgskolen i Telemark En student-representant fra Høgskolen i Narvik, evt fra en av de andre 1 medlem fra en utdanningsinstitusjon som ikke tilbyr TRES-ordning eller Y-vei: En faglig representant fra Høgskolen i Oslo Et medlem som kan representere avtakerne Det anbefales at arbeidsgruppen inviterer en representant fra Samordna opptak til et av møtene, for å få belyst mulige ulemper og fordeler med å gjennomføre nasjonalt opptak til TRES-ordning og Y-vei. 4. Framdriftsplan Denne lages når mandatet er klart og arbeidsgruppe oppnevnt. 24 av 25

25 Deltakere Institusjon Representant Merknad Høgskolen i Bergen Dekan Ole-Gunnar Søgnen Høgskolen i Buskerud Dekan Arvid Siqveland Høgskolen i Gjøvik Dekan Torbjørn Skogsrød Deltok bare dag 2 Høgskolen i Narvik Forfall Høgskolen i Oslo Studieleder Mette Mo Jakobsen Høgskulen i Sogn og Dekan Tarald Seldal Fjordane Høgskolen Stord/Haugesund Dekan A. Rune Johansen Deltok bare dag 1 Høgskolen i Sør-Trøndelag Dekan Sissel Ravnsborg Høgskolen i Telemark Dekan Ole Ringdal Høgskolen i Vestfold Dekan Duy-Tho Do Høgskolen i Østfold Dekan Steinar Hurrød Høgskolen i Ålesund Instituttleder Terje Tvedt NTNU Dekan Bjørn Torger Stokke NTNU Dekan Bjørn Hafskjold NTNU Dekan Arne Sølvberg NTNU Professor Svein Remseth UMB Instituttleder Vidar Thue-Hansen Universitetet i Agder Førsteamanuensis Audhild Vaaje Universitetet i Bergen Professor Geir Anton Johansen Universitetet i Oslo Dekan Knut Fægri Deltok bare dag 1 Universitetet i Stavanger Forfall Universitetet i Tromsø Universitetslektor Tor Schive Norsk Studentunion Student Pål Ivar Brekke Norsk Studentunion Forfall Studentenes Landsforening Student Pia Helen Bjørsvik Deltok bare dag 1(?) Studentenes Landsforening Student Jaroslaw Kurpisz NITO Fagsjef Bjørn Olsen Tekna Forfall Norsk Industri / NHO Direktør Per Arne Syrrist Kunnskapsdepartementet Rådgiver Joakim Bakke Observatør Norges forskningsråd Seniorrådgiver Bjørn E. Braathen Observatør Krigsskolen Rådgiver Else Midtsundstad Observatør RENATE-senteret Rådgiver Lovise K. Landsem Observatør NITO Studentene Leder Emanuel Rygg Observatør Tekna Studentene Studentutvalgets leder Ragnhild Observatør Opsahl Steigen UHRs sekretariat Seniorrådgiver Mari S. Rigstad NRTs sekretær 25 av 25