Rapport for Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning 2007

Transkript

1 Rapport for Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning

2 Innhold 1. Rammene for arbeidet i NRØA 3 2. Rådet og arbeidsutvalget 3 Rådet 3 Arbeidsutvalget 4 3. De viktigste sakene Oppfølging av Kvalitetsreformen 5 Undervisningsformer 5 Vurderingsformer, sensur og karakternivå, herunder 5 samordnet bruk av ny karakterskala 3.2 Kvalitetssikring av bachelorutdanningene i økonomi og administrasjon Kvalitetssikring av mastergradsutdanning i økonomi og administrasjon Forskning i økonomisk-administrativ utdanning 6 Vitenskapelig publisering Markedsføring av økonomisk-administrativ utdanning Samarbeid med næringslivet Sak om villedende markedsføring Høringsuttalelser 8 2

3 1. Rammene for arbeidet i NRØA Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) er et av fire nasjonale råd under UHR. De viktigste føringene for arbeidet i NRØA er gitt i: Reglement for UHRs fagstrategiske enheter og Universitets- og høgskolerådet Strategi NRØA skal i henhold til reglementet samordne høyere utdanning og forskning innenfor sine fagområder. Det skal gi råd i overordnede faglige og fagpolitiske spørsmål etter anmodning fra medlemsinstitusjonene eller fra Universitets- og høgskolerådets organer. Rådet kan på eget initiativ, eller etter anmodning fra andre faglige organer, ta opp saker og problemstillinger innenfor sine fagområder. Oppfølging av slike saker gjøres gjennom den enkelte institusjon eller gjennom Universitets- og høgskolerådet. Rådet skal blant annet: a) Vurdere behovene for og ta initiativ til nasjonal samordning og utvikling av forskning og undervisning i eksisterende og nye studier for å sikre et felles og tilstrekkelig høyt nasjonalt og internasjonalt nivå innen sine fagområder. b) Drøfte og uttale seg om saker av felles interesse, særlig forskerutdanning, studenttallsutvikling, faglig utvikling, kvalitet og kvalitetssikring o.l. c) Bidra til å styrke det internasjonale samarbeidet og internasjonalisering innenfor fagområdet d) Samarbeide med Forskningsrådets faglige organer om saker av felles interesse, og bidra til å koordinere institusjonenes medvirkning i slike organer. e) Ha god kontakt med brukersektoren og arbeids- og næringslivet. f) Samarbeide med andre relevante råd eller utvalg under Universitets- og høgskolerådet i saker av felles interesse. g) Følge opp utviklingen i bruk av nasjonal karakterskala slik at den blir i samsvar med departementets føringer. h) Følge opp arbeidet med vitenskapelig og kunstnerisk publisering og formidling. 2. Rådet og arbeidsutvalget Rådet: NRØA har representasjon fra følgende 27 medlemsinstitusjoner: Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Molde, Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Sogn og Fjordane, Høgskolen Stord/Haugesund, Trondheim Økonomiske Høgskole, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Tromsø, Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Ålesund, Norges Handelshøyskole, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Agder, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Tromsø. 3

4 Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund er begge representert i Rådet. Det er ekstern representasjon fra Den norske Revisorforening, Næringslivets Hovedorganisasjon, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Bedriftsforbundet og Siviløkonomene. Kunnskapsdepartementet, Norges Forskningsråd, og Handelshøyskolen BI er observatører i Rådet. NRØA har i 2007 i likhet med tidligere år gjennomført tre rådsmøter: NRØA-møte 1/06: 3. januar ved Norges Handelshøyskole NRØA-møte 2/05: mai 2007 ved Høgskolen i Harstad NRØA-møte 3/05: oktober 2007 ved Høgskolen i Oslo NRØA har i det forløpne året behandlet 43 saker. Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget for NRØA hadde inntil oktober denne sammensetningen: Professor/instituttleder Ole Gjølberg, Universitet for miljø- og biovitenskap, leder Studieleder Trine Ellekjær, Høgskolen i Oslo, nestleder Dekan for bachelorutdanningene ved NHH, Linda Orvedal Instituttleder Grete Hagebakken, Høgskolen i Harstad Studieleder Eddie Rekdal, Høgskolen i Molde Professor Terje Vassdal, Universitetet i Tromsø Daniel Frøyland, NSU I NRØA-møte 3/ oktober ble det valgt følgende leder, nestleder og arbeidsutvalg: Dekan for masterutdanningen Iver Bragelien, Norges Handelshøyskole, leder Dekan Frank Lindberg, Handelshøgskolen i Bodø, nestleder Studieleder Trine Ellekjær, Høgskolen i Oslo Professor Lars Fallan, Trondheim Økonomiske Høgskole Studieleder Theo Schewe, Høgskolen i Østfold Professor Terje Vassdal, Universitetet i Tromsø/Norges Fiskerihøyskole Arthur Sund, StL Sekretariatsfunksjonen har vært ivaretatt av seniorrådgiver Mona Majgaard, UHR. Arbeidsutvalget har hatt følgende møter i 2007: NRØA/AU-møte 1/07: 3. januar ved Norges Handelshøyskole NRØA/AU-møte 2/07: 21. mars i UHRs sekretariat NRØA/AU-møte 3/07: 20. april i UHRs sekretariat NRØA/AU-møte 4/07: 21. mai ved Høgskolen i Harstad NRØA/AU-møte 5/07: 18. juni i UHRs sekretariat NRØA/AU-møte 6/07: 6. september i UHRs sekretariat NRØA/AU-møte 7/07: 15. oktober ved Høgskolen i Oslo NRØA/AU-møte 8/07: 7. november i UHRs sekretariat Arbeidsutvalget har i det forløpne året behandlet 67 saker. 4

5 3. De viktigste sakene Arbeidsplanen for har vært førende for Rådets og arbeidsutvalgets prioriteringer. Arbeidsplanen inneholder foruten de prioriterte tiltakene en statusoversikt som jevnlig oppdateres. Se vennligst Rådet og arbeidsutvalget har i tillegg behandlet en rekke løpende saker. De viktigste sakene som NRØA og dets arbeidsutvalg behandlet i 2007 var disse: 3.1 Oppfølging av Kvalitetsreformen, herunder: Undervisningsformer NRØA har i en rekke møtet drøftet undervisnings- og vurderingsformer fra ulike vinklinger. NRØA har i tillegg på oppfordring fra UHRs utdanningsutvalg drøftet standard/normer for studentenes arbeidsomfang knyttet til et studiepoeng. Det er i Rådet enighet om at det bør være en viss samsvar mellom/normer for omfang av pensum, antall undervisningstimer/kontakttimer og antall studiepoeng. Videre mener Rådet at det bør kommuniseres tydeligere overfor studentene hva som forventes av dem arbeidsmessig. Dette bør gjøres for å skape kultur for læring. Det bør også kommuniseres til studentene at det forventes en stor egeninnsats utover undervisningen/kontakttimene. Det eksisterer fagspesifikke forskjeller når det gjelder nødvendig arbeidsinnsats. På den annen side er det ikke ønskelig, mener Rådet, om noen fag vokser på andre fags bekostning. Den foreløpige evalueringen av Kvalitetsreformen tyder på at andre aktiviteter/nye læringsformer er kommet i tillegg til de tradisjonelle aktivitetene. NRØA har medvirket til at det nå på FIBE-konferansene arrangeres egne sesjoner om undervisning og pedagogisk innovasjon. Disse sesjonene har god deltakelse både når det gjelder antall paperpresentasjoner og tilhørere. Vurderingsformer, sensur og karakternivå, herunder samordnet bruk av ny karakterskala NRØA har i flere møter drøftet ulike problemstillinger knyttet til vurderingsformer og sensur. NRØA har innsamlet karakterstatistikk og eksamensoppgaver fra de sentrale fagene i bachelorutdanningene samt eksamensbesvarelser fra de samme fagene og har på bakgrunn av analyse og vurdering av materialet utarbeidet karakterrapporter for de siste årene. Videre er det vedtatt utarbeidet en karakterrapport for for masterutdanningene ved de 10 siviløkonominstitusjonene (Norges Handelshøyskole, Handelshøyskolen i Bodø, Høgskolen i Agder, Trondheim Økonomiske Høyskole, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Tromsø, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Molde samt Handelshøyskolen BI). Arbeidsutvalget har inntil nå fungert som karakterpanel for dette arbeidet. Rapportene avdekker at det fortsatt eksisterer forskjeller i bruk av karakterskalaen mellom institusjonene og mellom fagene internt ved noen av institusjonene. NRØA mener at debattene om karaktergivning i NRØA-møtene er viktig for oppnåelse av en felles forståelse av bruk av karakterskalaen, at bruk av ekstern sensur, nasjonale prøver og nasjonale fagsamlinger kan være en viktig kvalitetssikring, at utviklingen i karaktergivningen må ses over tid hvorfor rapporter med sammenlignbare data er viktig. Rapportene er lagt ut på Rådets hjemmeside. 5

6 3.2 Kvalitetssikring av bachelorutdanningene i økonomi og administrasjon NRØA etablerte ultimo fagkomiteer innenfor emnene: Finans, regnskap og revisjonsfag, bedriftsøkonomisk styring, metode, samfunnsøkonomi, administrasjonsfag og markedsføring. Formålet med fagkomiteene er å utvikle faget nasjonalt samt søke å utvikle en felles forståelse av faglig innhold og nivå, pensumkrav, eksamensformer, karakterforståelse og lignende i de enkelte emnene i utdanningene i økonomi og administrasjon. Fagkomiteene skal også stimulere til faglige diskusjoner ved å være et nasjonalt nettverk. Fagkomiteene er bedt om som første prioritering å utarbeide en karakterrapport for bachelorutdanningene. NRØA har fastsatt en nasjonal plan for bachelorstudium i økonomi og administrasjon som en anbefalt plan for institusjonenes utforming av bachelorstudier innen fagområdet. Etter at daværende Utdannings- og forskningsdepartement avskaffet den nasjonale rammeplanen for utdanningene i økonomi og administrasjon, har det vært en viktig oppgave for NRØA å følge opp utviklingen av økonomisk-administrativ utdanning ved de ulike institusjoner, bl.a. med henblikk på etablering av en noenlunde omforent forståelse av struktur, innhold og kvalitet i utdanningen. NRØA mener fagkomiteene vil være viktige bidragsytere i dette arbeidet. NRØA har videre innsamlet data fra Samordna Opptak fra hovedopptaket Dataene viser fordelingen av konkurransepoeng for de studentene som har fått tilbud og svart ja til opptak på studiene i økonomi og administrasjon samt noen beslektede studier, heriblant samfunnsøkonomi. Dataene viser bl.a. at det er stor spredning i opptaksgrensene innen det økonomisk-administrative fagmiljøet. Saken vil bli fulgt opp i Kvalitetssikring av mastergradsutdanning i økonomi og administrasjon Som et ledd i kvalitetssikring, koordinering og en standardisering av studieprogrammene i økonomi og administrasjon har NRØA vedtatt en Plan for toårig Masterstudium i økonomi og administrasjon som anbefalt plan for institusjonenes utforming av masterutdanningen i økonomi og administrasjon. NRØA knytter planen for masterstudiene til de tidligere siviløkonomutdanningene. NRØA har forutsatt at masterstudiene bygger på den ovennevnte anbefalte planen for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon. NRØA har fått jevnlige oppdateringer om det pågående normerings- og kvalitetsarbeid i Europa i regi av EQUAL (The European Quality LINK) samt om forvaltningen av siviløkonomtittelen. Det er i Rådet enighet om at de institusjonene som gir en bachelor- og masterutdanning som samsvarer med NRØAs anbefalinger for innholdet i disse to gradene, kan tildele sidetittelen siviløkonom. Det er således enighet om at siviløkonomtittelen fortsatt bør avgrenses til en dybde- og breddemaster. 3.4 Forskning i økonomisk-administrativ utdanning, herunder vitenskapelig publisering NRØA har utarbeidet notatet Behovet for faglig kompetanseutvikling og rekruttering innenfor høyere økonomisk-administrativ utdanning i Norge som ble sendt til Norges forskningsråd og Kunnskapsdepartementet I forkant av utarbeidelse av notatet ble det foretatt en kartlegging som viser at det i løpet av de neste årene er behov for en betydelig nyrekruttering for å erstatte den andelen av det vitenskapelige personalet som fratrer på grunn av oppnådd pensjonsalder. Videre pekes det i notatet på at det er behov for oppgradering av eksisterende staber, samt at det er behov for å øke stabene ved mange institusjoner. Dette gjelder spesielt innenfor kjernefagene regnskap, 6

7 revisjon og økonomistyring hvor man allerede i dag ved mange institusjoner har både for små staber og rekrutteringsproblemer. NRØAs kartlegging har avdekket at det på det økonomiskadministrative fagområdet samlet vil være behov for 40 PhD er årlig bare for å erstatte ansatte som slutter på grunn av oppnådd pensjonsalder. Medregnes avgang av andre årsaker, mener NRØA at det totale behovet vil være over 60 PhD er årlig de neste 15 årene. Dersom doktorgradsproduksjonen ikke øker vesentlig, vil ikke pensjonsavgangen dekkes opp gjennom nye doktorander. I notatet pekes det videre på at sektoren kanskje er inne i en ond sirkel: Undervisningsproduksjonen er meget stor innenfor det økonomisk-administrative fagområdet. Undervisningen skal i prinsippet være forskningsbasert, men det forskes forholdsvis lite fordi undervisningsbelastningen er stor, fagmiljøene gjennomgående små, den totale forskningskompetansen begrenset, og fordi forskningskulturen er svak. Dermed hemmes framveksten av nye forskere og dermed av kvalifiserte lærere. NRØA foreslår i notatet at det så snart som mulig iverksettes to tiltak for å imøtekomme de nevnte problemene. Det ene tiltaket er at det i regi av Norges forskningsråd og/eller Kunnskapsdepartementet blir etablert et strategisk program innenfor disiplinforskning på det økonomisk-administrative fagområdet. Programmet bør oppmuntre til forskningssamarbeid på tvers av lærestedene og bør primært være rettet inn mot de fagområdene der behovene er størst: Regnskap og revisjon, finans og økonomisk styring. Det andre tiltaket som foreslås er etablering av en forskerskole organisert som et nettverk av NRØAs medlemsinstitusjoner, samt at én institusjon, for eksempel Norges Handelshøyskole (NHH), påtar seg ansvaret som et nav i dette nettverket. NHH har vært positiv til sistnevnte forslag og inviterte 4. januar 2008 NRØAs medlemsinsitusjoner til et forberedende møte om etablering av en forskerskole innenfor det økonomisk-administrative fagområdet. På møtet der 13 institusjoner deltok, ble det fattet beslutning om formålet med nettverket, hvilke aktiviteter som ønskes lagt til nettverket, organiseringen av forskerskolen samt om budsjett. Det ble videre nedsatt en styringsgruppe som skal arbeide videre med forskerskoleetableringen. Forskningsrådet har fulgt opp NRØAs henvendelse og invitert arbeidsutvalget til et møte 7. februar Vitenskapelig publisering Kunnskapsdepartementet har gitt UHR i oppdrag å koordinere arbeidet med å utvikle et system for rapportering av data for vitenskapelig publisering basert på bruk av bibliografiske data og autoritetsregistre. Rapporteringen inngår i den nye modellen for resultatbasert omfordeling av forskningsmidler til universiteter og høgskoler. Fordeling etter kriteriet vitenskapelig publisering ble første gang gjort med virkning for budsjettåret Nivå 1 er i utgangspunktet alt som kan inkluderes ut fra definisjonen på vitenskapelig publikasjon og vil i praksis bli definert fortløpende gjennom vedlikeholdte registre over vitenskapelige publiseringskanaler og publikasjonsformer. Dette er dermed den mer generelle (og lavere ) publiseringsterskelen. Nivå 2 7

8 Med utgangspunkt i nivå 1 skal det navngis et utvalg publiseringskanaler til en liste som representerer nivå 2 og som representerer omtrent 20 % av publikasjonene i fagene. De publiseringskanalene som navngis til nivå 2 skal etter anbefalingene være de som: oppfattes som de mest ledende i brede fagsammenhenger utgir de mest betydelige publikasjonene fra ulike lands forskere Ole Gjølberg er leder av UHRs publiseringsutvalg. NRØAs medlemmer har vært aktive bidragsytere til nomineringene til nivå 2-listene. 3.5 Markedsføring av økonomisk-administrativ utdanning For å synliggjøre de økonomisk-administrative utdanningene gjennomførte NRØA våren 2007 for tredje gang en felles markedsføringskampagne. Hver institusjon har bidratt med kr til tiltaket, dvs budsjettet var på rundt kr Det er opprettet en webside som blir driftet av Høgskolen i Buskerud, og denne er markedsført gjennom annonser, herunder webannonser, i utvalgte magasiner og landsdekkende aviser samt ved mail til rådgiverne i de videregående skolene. 3.6 Samarbeid med næringslivet NRØA ønsker å fremme samarbeid mellom de økonomisk-administrative utdanningene og næringslivet. Erfaringene fra konkrete samarbeidstiltak har vært tema i rådsmøtene. NRØA har dessuten diskutert praksis i økonomisk-administrativ utdanning Sak om villedende markedsføring Sekretariatet ble gjort oppmerksom på at organisasjonen Sunniva på sin hjemmeside opererer med Sunniva College som angivelig tilbød bachelorutdanning i økonomi og administrasjon. Studieopplegget skulle ifølge hjemmesiden følge den anbefalte planen som NRØA har utarbeidet, og det henvistes på Sunnivas hjemmeside til NRØA. Sunniva College har ikke vært i kontakt med NRØA. På hjemmesiden til Sunniva College tilbys likeledes flere masterstudier i organisasjon og ledelse. Ingen av studiene er med på NOKUTS liste over akkrediterte studier. Det nevntes heller ikke på hjemmesiden eventuelle samarbeidende, akkrediterte institusjoner. NRØA henvendte seg derfor i et brev til Kunnskapsdepartementet om Sunniva College. Kunnskapsdepartementet har i sitt svarbrev til NRØA oversendt diverse korrespondanse med Sunniva College. På hjemmesiden har Sunniva College nå endret sitt studietilbud fra bachelorutdanninger til diplomutdanninger. Fortsatt er det NRØAs anbefalte plan som ligger på deres hjemmeside, men nå uten henvisning til NRØA. Tidsskriftet Kapital, nr. 8, 2007, har en artikkel om Sunniva College med overskriften Kjeltringstreker. Artikkelen inneholder et intervju med NRØA-leder Ole Gjølberg. 3.8 Høringsuttalelser NRØA har i årets løp avgitt følgende høringsuttalelser: Høring av forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Brev fra Kunnskapsdepartementet, datert , vedlagt Forslag til nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyer utdanning. Rapport fra en arbeidsgruppe. April 2007 Utredning om godkjenning og godskriving av høyere utdanning i Norge Oversendt fra UHRs utdanningsutvalg Kompetansekrav for opprykk til professor høring. 8

9 Oversendt fra Fakultetsmøtet for samfunnsvitenskapelige fag