Rapport for Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning 2009

Transkript

1 Rapport for Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning 2009

2 Innhold 1. Rammene for arbeidet i NRØA 3 2. Rådet og arbeidsutvalget 3 Rådet 3 Arbeidsutvalget 4 3. De viktigste sakene Forskning innenfor det bedriftsøkonomiske fagområdet 5 Forskerskolen i bedriftsøkonomi 5 Forskningsprogram i bedriftsøkonomi Plan for masterstudiene i økonomi og administrasjon Plan for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon Plan for treårig revisorutdanning Arbeidet i fagkomiteene Karakterrapport for bachelorstudiene Karaktergivning i masterstudiene Miniseminarer Valg av leder og nestleder 9 2

3 1. Rammene for arbeidet i NRØA Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) er et av fire nasjonale råd/fagstrategiske enheter under UHR. De viktigste føringene for arbeidet i NRØA er gitt i: Reglement for UHRs fagstrategiske enheter htt :// og Universitets- og hogskolerådet Strategi htt :// i lan05-07.htm NRØA skal i henhold til reglementet samordne høyere utdanning og forskning innenfor sine fagområder. Det skal gi råd i overordnede faglige og fagpolitiske spørsmål etter anmodning fra medlemsinstitusjonene eller fra Universitets- og høgskolerådets organer. Rådet kan på eget initiativ, eller etter anmodning fra andre faglige organer, ta opp saker og problemstillinger innenfor sine fagområder. Oppfølging av slike saker gjøres gjennom den enkelte institusjon eller gjennom Universitets- og høgskolerådet. Rådet skal blant annet: a) Vurdere behovene for og ta initiativ til nasjonal samordning og utvikling av forskning og undervisning i eksisterende og nye studier for å sikre et felles og tilstrekkelig høyt nasjonalt og internasjonalt nivå innen sine fagområder. b) Drøfte og uttale seg om saker av felles interesse, særlig forskerutdanning, studenttallsutvikling, faglig utvikling, kvalitet og kvalitetssikring o.l. c) Bidra til å styrke det internasjonale samarbeidet og internasjonalisering innenfor fagområdet d) Samarbeide med Forskningsrådets faglige organer om saker av felles interesse, og bidra til å koordinere institusjonenes medvirkning i slike organer. e) Ha god kontakt med brukersektoren og arbeids- og næringslivet. f) Samarbeide med andre relevante råd eller utvalg under Universitets- og høgskolerådet i saker av felles interesse. g) Følge opp utviklingen i bruk av nasjonal karakterskala slik at den blir i samsvar med departementets føringer. h) Følge opp arbeidet med vitenskapelig og kunstnerisk publisering og formidling. 2. Rådet og arbeidsutvalget Rådet: NRØA har representasjon fra følgende medlemsinstitusjoner: Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Molde, Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Sogn og Fjordane, Høgskolen Stord/Haugesund, Trondheim Økonomiske Høgskole, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Tromsø, Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Ålesund, Norges Handelshøyskole, Handelshøyskolen BI, Norges teknisk-naturvitenskapelige 3

4 universitet, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Agder, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Tromsø. Høgskolen i Gjøvik ble opptatt som nytt medlem i Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund er begge representert i Rådet. Det er ekstern representasjon fra Den norske Revisorforening, Næringslivets Hovedorganisasjon, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon og Siviløkonomene. Kunnskapsdepartementet og Norges Forskningsråd er observatører i Rådet. NRØA har i 2009 gjennomført to rådsmøter: NRØA-møte 1/09: 19. oktober ved Universitetet i Stavanger NRØA-møte 2/09: 11. mai ved Trondheim Økonomiske Høgskole NRØA har i det forløpne året behandlet 34 saker Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget for NRØA har i 2009 hatt følgende sammensetning: Dekan for masterutdanningen Iver Bragelien, Norges Handelshøyskole, leder Dekan Frank Lindberg, Handelshøgskolen i Bodø, nestleder Professor Lars Fallan, Trondheim Økonomiske Høgskole Studieleder Trine Ellekjær, Høgskolen i Oslo Dekan Theo Schewe, Høgskolen i Østfold Professor Terje Vassdal, Universitetet i Tromsø/Norges Fiskerihøyskole Studentrepresentanter har vært Eskil Høksnes Wilhelmsen (første halvår) og Jan Roger Strømsrød (siste halvår) Sekretariatsfunksjonen har vært ivaretatt av seniorrådgiver Mona Majgaard, UHR. Arbeidsutvalget har hatt følgende møter i 2009: NRØA/AU-møte 1/09: 7. januar ved Norges Handelshøyskole NRØA/AU-møte 2/09: 26. januar i UHRs sekretariat NRØA/AU-møte 3/09: 9. mars i UHRs sekretariat NRØA/AU-møte 4/09: 11. mai ved Trondheim Økonomiske Høgskole NRØA/AU-møte 5/09: 15. juni i UHRs sekretariat NRØA/AU-møte 6/09: 22. september i UHRs sekretariat NRØA/AU-møte 7/09: 19. oktober ved Universitetet i Stavanger NRØA/AU-møte 8/09: 26. november i UHRs sekretariat Arbeidsutvalget har i det forløpne året behandlet 86 saker. 3. De viktigste sakene Arbeidsplanen for har vært førende for Rådets og arbeidsutvalgets prioriteringer. Arbeidsplanen inneholder foruten de prioriterte tiltakene en statusoversikt som jevnlig oppdateres. Se vennligst htt :// aniserin /nas'onale rad/nroa/sentrale dokumenter Rådet og arbeidsutvalget har i tillegg behandlet en rekke løpende, aktuelle saker. I det følgende nevnes kun de sakene som har hatt høyest prioritet for NRØA og NRØAs arbeidsutvalg i

5 3.1 Forskning innenfor det bedriftsøkonomiske fagområdet NRØA utarbeidet i 2007 notatet Behovet for faglig kompetanseutvikling og rekruttering innenfor høyere økonomisk-administrativ utdanning i Norge. Det ble her påvist at det i løpet av de neste årene er behov for en betydelig nyrekruttering for å erstatte vitenskapelig personale som fratrer på grunn av oppnådd pensjonsalder eller av andre årsaker. Videre pekes det på at det er behov for oppgradering av eksisterende staber, samt behov for å øke stabene ved mange av institusjonene, spesielt innenfor kjernefagene regnskap, revisjon og økonomistyring. NROA vurderte at det vil være behov for å utdanne over 60 PhD'er årlig de neste 15 årene. Notatet pekte videre på at fagområdet kanskje er inne i en ond sirkel: Undervisning innenfor høyere utdanning skal være forskningsbasert, men det forskes forholdsvis lite innenfor det økonomisk-administrative fagområdet på grunn av at undervisningsbelastningen er stor, fagmiljøene gjennomgående små, den totale forskningskompetansen begrenset, og fordi forskningskulturen er svak. NRØA foreslo derfor etablering av en forskerskole og et forskningsprogram i bedriftsøkonomi. Forskerskolen i bedriftsøkonomi En nasjonal forskerskole i bedriftsøkonomi ble etter initiativ fra NRØA startet opp januar 2009 med 14 institusjoner som medlemmer og Norges Handelshøyskole som vertsinstitusjon. Forskerskolen ble i september 2008 tildelt 24 mill. kroner for åtteårsperioden fra Norges Forskningsråd. Det var sterk konkurranse om midlene, og kun 5 av 27 søknader fikk økonomisk støtte. Fagkomiteen som vurderte søknadene skrev i sin vurdering blant annet at "[t]his is an excellent and extremely strong application". NRØA oppdateres i rådsmøtene om nyheter fra forskerskolen. Forskningsprogram i bedriftsøkonomi NRØA har i Notat om nytt forskningsprogram i bedrifisøkonomi, datert , utdypet behovene for et forskningsprogram i bedriftsøkonomi, samt redegjort for formål og innhold. Programmet skal gi et forskningsmessig løft til et fagområde som har stor samfunnsmessig betydning, men som tradisjonelt har vært lite synlig på forskningsarenaen i Norge. Siden en stor del av forskningen i bedriftsøkonomi i sin natur er anvendt og næringsrettet, vil den økte satsingen bidra til et bedre beslutningsgrunnlag i norsk næringsliv, men mye av forskningen vil også være relevant for offentlig forvaltning og andre organisasjoner. NRØA mener at det i programmet kan være naturlig å ta utgangspunkt i to sentrale og aktuelle utfordringer: 1. Hvordan analysere og håndtere uforutsette hendelser (som finanskrisen) og 2. Bærekraftig utvikling (i lys av klimakrisen). Forskning innen regnskap og økonomisk styring ønskes prioritert fordi forskningsutfordringene er spesielt store innenfor disse områdene. Programmet skal finansiere doktorgrads- og postdoktorstipendier og gi støtte til enkeltprosjekter og andre aktiviteter som ligger til grunn for god forskning. NRØA mener at Norges Forskningsråd bør stå som programansvarlig, men at også andre kan bidra til finansieringen. NRØA peker på minst tre effekter av et forskningsprogram i bedriftsøkonomi. Den første effekten vil være at de som underviser innenfor fagområdet blir bedre i stand til å formidle oppdatert kunnskap til studenter og andre. Den andre effekten vil som nevnt ovenfor være at det blir mer relevant forskning som norske bedrifter, offentlige forvaltning og andre organisasjoner kan støtte seg på. Og den tredje effekten vil være at flere forskere kvalifiserer seg til å undervise innenfor fagområdet. Alle disse tre effektene er svært viktige. 5

6 Forskningsprogrammet i bedriftsøkonomi er tenkt som en komplementær motor som utfyller forskerskolen på de områdene hvor forskerskolen ikke vil kunne være aktiv eller kunne gi økonomisk støtte. Notatet er oversendt til Norges forskningsråd, Kunnskapsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, NHO og HSH og vil også bli oversendt til LO. Leder og sekretær har hatt et dialogmøte med NHD d. 30. september, og arbeidsutvalget hadde ultimo januar 2010 et møte med representanter fra forskningsrådets sekretariat. Forskningsrådet har i etterfølgende brev tilkjennegitt at de vil fortsette dialogen med NRØA om hvordan forskningsaktiviteten innen det økonomisk-administrative fagområdet kan styrkes, og at de gjerne deltar på møter NRØA planlegger med aktuelle departementer, om dette er ønsket. 3.2 Plan for masterstudiene i økonomi og administrasjon I 2003 utarbeidet NRØA en Plan for Master i okonomi og administrasjon Bakgrunnen var at NRØA mente at Rådet bør ha en rolle i forhold til kvalitetssikring, koordinering og standardisering av masterstudier i økonomi og administrasjon, og at det bør være en mal med felles minstekrav til det faglige innholdet i masterstudier i økonomi og administrasjon. Det var likeledes enighet om at en slik felles mal bør knyttes til masterstudiene tilsvarende dagens siviløkonomutdanning, og at studiet bør bygge på en bachelorgrad i økonomi og administrasjon. NRØA vurderte senere at en mer detaljert studieplan for masterprogrammet tilvarende den som finnes på bachelornivå, var ønskelig. Det ble igangsatt en grundig planprosess med behandling av planutkast i flere rådsmøter, og det var likeledes en høringsrunde blant NRØAs medlemmer i saken. Plan for toårig masterstudium i økonomi og administrasjon, datert , ble godkjent i NRØA-møte 2/09 som anbefalt plan for institusjonenes utforming av masterutdanning i økonomi og administrasjon. Utdanningen gir rett til sidetittelen Siviløkonom. 3.3 Plan for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon NRØA vurderte i 2009 at det kunne være hensiktsmessig å revidere/oppdatere Plan for treårig bachelorstudium i økonomi og administrasjon av følgende tre grunner: Planen ble vedtatt i 2001 med en mindre justering i 2002, og flere fagmiljøer, bl.a. fagkomiteene, hadde gitt uttrykk for at planen er moden for revisjon, både innholdsmessig og i forhold til språkdrakt. Kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning med læringsutbyttebeskrivelser bør innarbeides i bachelorplanen, og etikk og samfunnsansvar bør tydeligere inn i planen. Både NRØAs medlemsinstitusjonene og fagkomiteene ble bedt om å komme med synspunkter på hvilke endringsbehov en ser, og saken har vært grundig diskutert i NR0Amøtene i 2009 og i NRØA-møte 1/10. 1 sistnevnte møte redegjorde lederne av fagkomiteene for komiteenes synspunkter. På bakgrunn av drøftingene i dette møtet har arbeidsutvalget utarbeidet notatene: Momenter for diskusjon av ny plan for treårig bachelor i økonomi og administrasjon samt Forslag til hvordan læringsutbyttebeskrivelser kan innarbeides i ny BØA-plan, begge datert 17. mars Det planlegges at hovedprinsippene for ny plan vedtas i NRØA-møte 2/10. 6

7 3.4 Plan for treårig revisorutdanning En eventuell justering av rammeplanen for revisorstudiet har vært drøftet i flere rådsmøter, bl.a. har det vært uttrykt behov for en plan med større fleksibilitet. Fagkomiteen for regnskaps- og revisjonsfag og en ad hoc-gruppe nedsatt av NRØA utarbeidet derfor våren 2009 Notat om endring av rammeplan for revisorstudiet. Det fremgår her at en av de viktigste årsaker til at rammeplanendringene er initiert er IFRS-bestemmelsene som er gjort gjeldende gjennom EØS-avtalen. Videre har revisjonsfirmaer gitt uttrykk for at kandidatene er svake på generelle og analytiske forhold, og at utdanningen fokuserer for mye på detaljkunnskaper. Arbeidsutvalget sendte 3. november et brev til Kunnskapsdepartementet der det fremgår at NRØAs mener det er behov for rammeplanendring, at Rådet fortsatt ønsker at utdanningen skal være rammeplanstyrt, samt at NRØA er positiv til å påta seg arbeidet med en rammeplanendring, men forutsetter at departementet bidrar med midler til dette arbeidet. Kunnskapsdepartementet skriver i et foreløpig svarbrev av at departementet ser at det av mange grunner er behov for å foreta endringer i det faglige innholdet i nevnte rammeplan. Departementet viser til at det foregår en generell vurdering av utformingen av rammeplaner i departementet, og at det er ønskelig å se rammeplanen for revisorutdanning i sammenheng med øvrige rammeplaner. Av den grunn vil svar på NRØAs henvendelse først komme etter årsskiftet. Det ble 30. november - 1. desember avholdt et samarbeidsforum med representanter fra revisorutdanningene hvor en ny skisse til rammeplanen ble diskutert. Det var bred enighet om hvordan minimumskravene bør være, og det var mange som ønsket at studiet skulle videreutvikles i en noe mer akademisk/teoretisk retning. Arbeidsutvalget vil følge opp saken så snart Kunnskapsdepartementets svar foreligger. 3.5 Arbeidet i fagkomiteene NRØA vedtok høsten 2007 å nedsette 7 fagkomiteer innenfor de sentrale fagene i økonomiskadministrativ utdanning. Følgende fagkomiteer ble nedsatt: Fagkomite for finansiering og investering Fagkomite for regnskaps- og revisjonsfag Fagkomite for metode Fagkomite for samfunnsøkonomi Fagkomite for administrasjonsfag Fagkomite for økonomisk styring Fagkomite for markedsføring I 2009 ble Fagkomite for metode delt i en Fagkomite for kvalitativ metode og en Fagkomite for kvantitativ metode. Formålet med fagkomiteene er å utvikle faget nasjonalt samt søke å utvikle en felles forståelse av faglig innhold og nivå, pensumkrav, eksamensformer, karakterforståelse og lignende i de enkelte emnene i utdanningene i økonomi og administrasjon. Fagkomiteene skal også stimulere til faglige diskusjoner ved å være nasjonale nettverk. Hver komite skal ha fem til syv medlemmer og en funksjonstid på fire år. Det tilstrebes at lederne av komiteene også er medlemmer av NRØA. Fagkomiteene skal jevnlig gi NRØA tilbakemelding om planlagte og gjennomførte tiltak. 7

8 Det er jevnlig kontakt mellom lederne av fagkomiteene og sekretæren. Referat fra komit&nøtene sendes også til sekretariatet. Fagkomitdederne var som nevnt i avsnitt 3.3 invitert til å delta på NRØA-møte 1/10, og er igjen invitert til NRØA-møte 2/10 hvor bachelorplanen i økonomi og administrasjon er hovedsak Karakterrapport for bachelorstudiene Arbeidsutvalget utarbeidet i 2009 en karakterrapport for karaktergivningen i de obligatoriske emnene i bachelorstudiet i økonomi og administrasjon for året Rapporten er en oppfølger til tilsvarende rapporter for studieåret , og Det er arbeidsutvalget for NRØA som har hittil har fungert som karakterpanel og som har utferdiget karakterrapportene. Mens de to første rapportene ble utarbeidet av arbeidsutvalget, laget fagkomiteene i den tredje rapporten hver en spesifikk karakterrapport for emner innenfor eget fagområde. Disse delrapportene ble deretter sammenstilt av arbeidsutvalget. I motsetning til de tidligere rapportene bygger rapporten for 2008 på tallmateriale fra den nasjonale Databasen for høyere utdanning (DBH). NRØA har ikke hatt som ambisjonen å presentere en vitenskapelig dokumentasjon over karaktergivningen i bachelorstudiene i økonomi og administrasjon. Formålet har vært og er å presentere noen hovedtendenser som muliggjør en diskusjon avlærings- og evalueringsformer og evalueringskriterier. Rapportene vil også kunne vise noen hovedtendenser for karaktergivningen over tid. Rådet har fått tilbakemelding på at karakterrapportene drates internt i fagmiljøene og utøver dermed påvirkning på karaktersettingen. Funnene i årets rapport er drøftet i NRØA-møte 1/10, Karakterrapporten ble presentert på UHRs karaktersamling i oktober og på den pedagogiske sesjonen på FIBE 2010 ved Norges Handelshøyskole Karaktergivning i masterstudiene For studieåret utarbeidet NRØA i samsvar med føringene fra UHRs analysegruppe en karakterrapport for masterstudiene i økonomi og administrasjon. En arbeidsgruppe under UHR har vurdert at karakterfordelingen for masterarbeider/ masteroppgaver ikke er i samsvar med Departementets retningslinjer for bruk av karakterskalaen. Gruppen har derfor foreslått at det utarbeides egne fagspesifikke karakterbeskrivelser for masterarbeider/masteroppgaver. NRØA har imidlertid vurdert at de generelle beskrivelsene er tilstrekkelige slik at det etter Rådets oppfatning ikke er nødvendig med fagspesifikke beskrivelser i tillegg. Dette ble meddelt UHRs analysegruppe. Analysegruppe påpekte etterfølgende at NRØAs karakterrapport for viste en meget skjev karakterfordeling på masteroppgavene, mens fordelingen på andre masteremne med skoleeksamen synes å ha en mindre skjev profil. Spørsmålet analysegruppen derfor stilte er om forskjellen i karakterprofiler kommer av ulik bruk av skalaen, eller om karakterbeskrivelsene ikke er like godt tilpasset til alle oppgavetyper. Dette spørsmålet var en del av bakgrunnen for at analysegruppen foreslår egne fagspesifikke beskrivelser for masterarbeid. Arbeidsutvalget fulgte saken opp ved å be NRØAs medlemsinstitusjoner diskutere karakterbruken for masteroppgavene ved sine respektive institusjoner, dvs om karakterbruken er i samsvar med intensjonene, om skalaen brukes ulikt på ulike eksamensformer og i så fall hvorfor (masteroppgave kontra for eksempel skoleeksamen), 8

9 samt hvis karakterbruken ikke er i samsvar med intensjonen, hva gjør institusjonen for å få bukt med problemet? Arbeidsutvalget ønsket samtidig kartlagt hvordan karakterene settes på masteroppgaven på de ulike institusjonene, og hvilke sensurordninger en har. De ble gitt fyldige tilbakemeldinger fra institusjonene, saken ble drøftet i et rådsmøte og funnene ble oversendt til UHRs analysegruppe. 3.8 Miniseminarer NRØA har også i 2009 holdt miniseminarer i forbindelse med rådsmøtene. På vårmøtet var det således et miniseminar om etter- og videreutdanning og på høstmøtet et om internasjonalisering. 3.9 Valg av leder og nestleder Iver Bragelien, dekan for masterutdanningene ved NHH ble høsten 2009 gjenvalgt som leder for perioden , og Frank Lindberg, dekan ved Handelshøyskolen i Bodø, som nestleder for samme periode. 9