Rapport for Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning 2014

Transkript

1 Rapport for Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning

2 Innhold 1. Innledning 3 2. Rådet og arbeidsutvalget 3 Rådet 3 Arbeidsutvalget 3 3. De viktigste sakene Kartlegging av forskning innenfor det økonomisk- 4 administrative fagområdet 3.2 Karakterbeskrivelser for bachelor- og masterarbeider NRØAs karakterrapport for Dimensjonering av økonomisk-administrativ utdanning Publiseringskanaler på nivå 2-listen Praksis i økonomisk- administrativ utdanning Arbeidet i fagkomiteene Nasjonal deleksamen i bachelor i regnskap og revisjon 11 2

3 1. Innledning Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) er et av fire nasjonale råd/fagstrategiske enheter under UHR. De viktigste føringene for arbeidet i NRØA er gitt i: Reglement for UHRs fagstrategiske enheter og UHRs strategi I henhold til reglementet skal NRØA samordne høyere utdanning og forskning innenfor sine fagområder. Det skal gi råd i overordnede faglige og fagpolitiske spørsmål etter anmodning fra medlemsinstitusjonene eller fra Universitets- og høgskolerådets organer. Rådet kan på eget initiativ, eller etter anmodning fra andre faglige organer, ta opp saker og problemstillinger innenfor sine fagområder. Oppfølging av slike saker gjøres gjennom den enkelte institusjon eller gjennom Universitets- og høgskolerådet. 2. Rådet og arbeidsutvalget Rådet: NRØA har i 2014 hatt representasjon fra følgende medlemsinstitusjoner: Handelshøyskolen BI, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Molde, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskolen i Sør- Trøndelag, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Ålesund, Høgskolen Stord/Haugesund, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Norges Handelshøyskole, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Agder, Universitetet i Bergen, Universitetet i Nordland, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Tromsø- Norges arktiske universitet. Norsk studentorganisasjon er likeledes representert. Det er ekstern representasjon fra Den norske Revisorforening, Næringslivets Hovedorganisasjon, Hovedorganisasjonen Virke og Econa. Kunnskapsdepartementet og Norges Forskningsråd er observatører i Rådet. NRØA har i 2014 gjennomført følgende tre rådsmøter: 8. januar ved Norges Handelshøyskole mai ved Høgskolen i Harstad oktober ved Høgskolen i Hedmark NRØA har i det forløpne året behandlet 39 saker. Arbeidsutvalget Arbeidsutvalgets har hatt følgende sammensetning: Bjarte Ravndal, instituttleder, Universitetet i Stavanger Espen Gressetvold, dekan, Handelshøyskolen i Trondheim Kenneth Fjell, dekan for masterutdanningen, Norges Handelshøyskole Erik Vea, studieleder, Høgskolen i Lillehammer 3

4 Trine Ellekjær, instituttleder, Høgskolen i Oslo og Akershus Theo Schewe studieleder, Høgskolen i Østfold Tommy Bjørnødegård, Norsk studentorganisasjon Varamedlemmer: 1. vara: Heidi Bjørstad, instituttleder, Høgskolen i Bergen 2. vara: Gabriel R.G. Benito, dekan for masterutdanning, Handelshøyskolen BI. Benito sluttet i løpet av året som dekan og er dermed trådt ut av arbeidsutvalget Sekretariatsfunksjonen har vært ivaretatt av seniorrådgiver Mona Majgaard, UHR. Arbeidsutvalget har hatt følgende åtte møter i 2014: 10. februar i UHRs sekretariat (kombinert med møte med representant fra Norges forskningsråd) 17. mars i UHRs sekretariat 30 april ved Handelshøyskolen i Trondheim 26. mai ved Høgskolen i Harstad 10. juni i UHRs sekretariat (kombinert med møte med UHRs styre) 1. september i UHRs sekretariat 13. oktober ved Høgskolen i Hedmark 10. november i UHRs sekretariat 15. desember i UHRs sekretariat Arbeidsutvalget har i det forløpne år behandlet 91 saker. 3. De viktigste sakene NRØA har i arbeidsplan for definert følgende overordnede mål for sin virksomhet: NRØA vil arbeide for å styrke det økonomisk-administrative fagområdet og synliggjøre fagområdets samfunnsmessige betydning I 2014 er det spesielt følgende saker som har vært prioritert av rådet og arbeidsutvalget: Kartlegging av forskning innenfor det økonomisk-administrative fagområdet Karakterbeskrivelser for bachelor- og masteroppgaver Karakterrapport for 2014 Dimensjonering av økonomisk-administrativ utdanning Publisering på nivå 2-listen Praksis i økonomisk-administrativ utdanning Arbeidet i fagkomiteene Nasjonal deleksamen i regnskap og revisjon 3.1 Kartlegging av forskning innenfor det økonomisk-administrative fagområdet NRØA startet i 2007 arbeidet for etablering av et forskningsprogram innenfor det bedriftsøkonomiske fagområdet og utarbeidet bl.a. Notat om Nytt forskningsprogram i bedriftsøkonomi, datert 18. desember 2009, justert 3. januar I notatet ble det fremmet 4

5 forslag om etablering av en nasjonal forskerskole og et strategisk program innenfor disiplinforskning på det økonomisk-administrative fagområdet. Forskerskolen i Bedriftsøkonomi, National Research School in Business Economics and Administration, ble etablert i 2009 med støtte fra Norges Forskningsråd med funksjonstid frem til utgangen av NRØA får jevnlig orienteringer om nyheter fra og status for forskerskolen. Det er likeledes holdt møter med representanter fra forskerskolen, senest på NRØA-møtet 7. januar 2015 i forbindelse med drøfting av eventuell etablering av en permanent forskerskole. I dialogene med Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet har det blitt uttrykt at NRØA burde dokumentere forskningsbehovene innenfor fagområdet. NRØA foretok derfor i 2013 en kartlegging ved NRØAs medlemsinstitusjoner av forskningsressurser - kompetanse og kapasitet, antall utlyste, faste vitenskapelig stillinger og vurdering av tilgang på kvalifiserte søkere, anslått rekrutteringsbehov, forsknings- og utviklingsaktivitet, utfordringer for å ivareta forskningsaktiviteten, kilder for eksternt finansiert forskning, søknader om forskningsmidler og institusjonenes planer for tilsettinger av stipendiater og post doc-er. Kartleggingen ble presentert i NRØAs januarmøte 2014, og Rådet sluttet seg til arbeidsutvalgets forslag til hvordan funnene bør brukes. En hovedsak er å få flere stipendiater innenfor fagområdet. Følgende tiltak er prioritert: Arbeidsutvalgets hadde 10. juni et møte med UHRs styre der det bl.a. ble redegjort for funnene i forskningskartleggingen. Arbeidsutvalget har henvendt seg skriftlig til Kunnskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementene og bedt om møter om forskningssaken. KD har avslått dette, og NFD har ikke gitt tilbakemelding på henvendelsen. Samarbeidet med Forskerskolen og Norges forskningsråd er fortsatt prioritert. NRØA har dessuten tilkjennegitt overfor Forskningsrådet at Rådet ønsker en fagevaluering av det økonomisk-administrative fagområdet. Dette har fått fornyet aktualitet etter at NOKUT og Forskningsrådet har fått i oppdrag av KD å foreta kombinerte fagevalueringer av utdanning og forskning. 3.2 Karakterbeskrivelser for bachelor- og masterarbeider Både i rapporter fra UHRs karakteranalysegruppe og i SØF-rapport nr. 03/13 om analyse av karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning er en uheldig karakterfordeling for masterarbeidene i økonomi og administrasjon påpekt. NRØA nedsatte derfor våren 2013 en arbeidsgruppe som fikk i mandat å utarbeide generiske karakterbeskrivelser for masterarbeider i økonomi og administrasjon. Arbeidsgruppen ble også bedt om å fremme forslag til hvordan karakterbeskrivelsene kunne implementeres. I tillegg kunne arbeidsgruppen vurdere om det er ønskelig at det utarbeides en sensor-/veiledervurdering og et sensurskjema basert på de nye karakterbeskrivelsene. Arbeidsgruppen, ledet av professor Terje Vassdal, Universitetet i Tromsø, fremla sin rapport med anbefalinger i NRØAs møte 8. januar Arbeidsgruppens anbefalinger ble med noen justeringer vedtatt. Det ble videre vedtatt at tiltakene skal implementeres for masterarbeidene som innleveres fra våren kadm_vedtatt_ endelig_versjon.pdf 5

6 NRØA vedtok i 2002 fagspesifikke, kvalitative beskrivelsene for hovedemnene i økonomiskadministrativ utdanning på bachelornivå. NRØA har imidlertid kommet til at det er tilstrekkelig med generelle, generiske beskrivelser. Arbeidsutvalget ved Heidi Bjørstad utarbeidet derfor i 2014 vurderingskriterier for bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. Disse ble vedtatt i arbeidsutvalgets junimøte etter fullmakt fra NRØA. Som led i implementeringen av karakterbeskrivelsene for bachelor- og masterutdanningene i økonomi og administrasjon, ble det i forkant av NRØAs oktobermøte gjennomført en workshop med temaet: Hvordan implementere karakterbeskrivelsene slik at man oppnår den tilsiktede bruken av karakterskalaen (herunder en kraftig reduksjon i A- og B-andeler) Workshopen ble innledet med et erfarings- og inspirasjonsforedrag om emnet ved professor Karl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo, på bakgrunn av hans erfaringer fra eget fagområde. Gørbitz ledet arbeidsgruppen som utarbeidet en rapport om karaktersetting av masteroppgaver innenfor MNT-fagene. Hovedmomentene og anbefalingene fra workshopen er bearbeidet til et notat. 3.3 NRØAs karakterrapport for 2014 UHR har etter innføring av bokstavkarakterskalaen gjennomført årlige karakterundersøkelser. Formålet har vært å få en nasjonal koordinering og en felles forståelse av hvordan karakterskalaen skal brukes på tvers av fag og institusjoner og på de ulike fagnivåene. En arbeidsgruppe under UHR (analysegruppen) har analysert karakterrapportene og på bakgrunn av disse utarbeidet nasjonale karakterrapporter. NRØA har bidratt til disse undersøkelsene ved å utarbeide flere karakterrapporter for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon samt to karakterrapporter på masterstudiene. Rapportene har vært grundig drøftet i NRØA-møtene og er også oversendt til NRØAs medlemsinstitusjoner for internt bruk. NRØA ble bedt om å utarbeide en ny karakterrapport i 2014 ut fra en rekke problemstillinger skissert av UHRs analysegruppe. På bakgrunn av at det (som nevnt under pkt. 3.2) er påpekt en uheldig karakterfordeling for masterarbeidene i økonomi og administrasjon, vedtok NRØA at karakterundersøkelsen skulle ha fokus på bruken av karakterskalaen på masterarbeidene. NRØA nedsatte en arbeidsgruppe på fem medlemmer for utarbeiding av karakterrapporten med professor Terje Vassdal, Universitetet i Tromsø, som leder. Øvrige medlemmer var: Professor Gabriel R.G. Benito, Handelshøyskolen BI, førsteamanuensis Frode Kjærland, Høgskolen i Sør-Trøndelag, prodekan Frode Fjelldal Soelberg, Universitetet i Nordland, førsteamanuensis Kolbjørn Christoffersen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Seniorrådgiver/sekretær i NRØA Mona Majgaard, UHR, har vært panelets sekretær. Arbeidsgruppen gjennomførte karakterundersøkelsen på følgende måte: 1. Institusjonene med masterutdanning ble bedt om å sende sensurerte masteroppgaver til UHRs sekretariat 6

7 2. Oppgavene skulle være for masterutdanningen i økonomi og administrasjon (med sidetittel siviløkonom) 3. Oppgavene har fått karakteren A eller B 4. Oppgavene måtte være fra Det måtte opplyses om det er en eller to studenter som har skrevet oppgaven Av de innsendte oppgaver utvalgte arbeidsgruppen 12 for omsensurering. Vassdal satte sammen nye kommisjoner basert på faglig kompetanse og oppgavenes innhold. For å sikre bredest og mest mulig faglig kompetanse ble arbeidsgruppen utvidet med følgende fagpersoner: Professor Olje Gjølberg, NMBU, professor Øystein Gjerde, NHH, og professor Bernt Arne Ødegaard, UiS. Alle som deltok sensurerte 3-5 oppgaver, og ingen sensurerte oppgaver fra egen institusjon. Det er skrevet karakterbegrunnelse for hver av de sensurerte oppgavene. Karakterrapporten med arbeidsgruppens vurderinger og anbefalinger ble presentert i NRØAs oktobermøte. NRØA vedtok at de nye karakterbeskrivelsene skal tas i bruk fra og med Dimensjonering av økonomisk-administrativ utdanning Høsten 2013 startet en debatt initiert av NHO og NSO om kvantitet, kvalitet og antall studiesteder med økonomiutdanning. Det ble hevdet at studiet tynnes ut. Leder og nestleder i NRØA skrev et tilsvar i Dagens næringsliv for å nyansere debatten. I tilsvaret heter det bl.a. at NRØA er meget opptatt av kvalitet, og at noen av utfordringene som DN tar opp kan bekreftes, så som rekruttering av kvalifiserte forskere og undervisningspersonell, spesielt innenfor regnskap og revisjon. Innenfor disse områdene forskes det for lite, og for få kandidater gjennomfører doktorgradsutdanning. Det heter videre at Kunnskapsdepartementet har gjort en betydelig innsats for å sikre utdanning av kvalifisert undervisningspersonell innenfor andre fagområder, og at NRØA ønsker tilsvarende interesse for utsatte fagområder innenfor økonomi og administrasjon. NRØA ønsker økt fokus på rekrutteringsstillinger for å sikre god kvalitet og forskningsbasert utdanning. Når det gjelder spørsmålet om det er for mange institusjoner som tilbyr økonomiskadministrativ utdanning, heter det at siden opprettelsen av distriktshøgskolene på 60- og 70- tallet har øk.adm.-utdanningene hatt god tilgang på kvalifiserte søkere, og at antallet utdanningsinstitusjoner med øk.adm.-utdanning kun i begrenset grad har økt i løpet av perioden. NRØA ønsker å delta i diskusjonen om dimensjonering, men viser til at dette er en diskusjon om hvilken struktur vi ønsker for universitets- og høgskolesektoren i Norge. NRØA hadde dimensjonering på agendaen i maimøtet. Konklusjonen på debatten var at NRØA uttrykker vilje til å delta i diskusjonen, men ønsker fokus på kvalitet og ikke på struktur. Ved å slå sammen institusjoner oppnås ikke automatisk bedre studiekvalitet. Forskningsbasert utdanning er en sentral dimensjon i debatten. Drøftingene fortsatte i Rådets oktobermøte der Lise Iversen Kulbrandstad, rektor ved Høgskolen i Hedmark og nestleder i UHR, innledet i saken med bl.a. en presentasjon av oppfølgingen av kunnskapsministerens 7-punktsplan med spesiell vekt på den kommende strukturmeldingen og de politiske signalene som UHR har fått. 7

8 I den etterfølgende debatten ble det nevnt at det ofte refereres til begrepet «robust fagmiljø» uten at det er definert hva som menes med begrepet, og at det økonomisk-administrative fagområdet ofte glemmes i strategiene og satsningene ved de store institusjonene. Dessuten ble det nevnt at etterspørsel og relevans bør telle som kvalitetskriterier, og at det økonomisk-administrative fagområdet vil score høyt her. Som en del av dimensjoneringssaken foretok arbeidsutvalget ved Espen Gressetvold en kartlegging av søkertallene til de økonomisk-administrative utdanningene studieåret Publiseringskanaler på nivå 2-listen NRØA oppnevnte oktober 2012 en ad hoc- publiseringskomité som skal fungere som en rådgivende komité for NRØA i vurderingene av hvilke publiseringskanaler som NRØA nominerer til nivå 2 innenfor det økonomisk-administrative fagområdet. I 2013 gjennomgikk komiteen de innkomne forslag til nivå 2-listen og fremmet forslag til hvilke av de foreslåtte publiseringene som burde nomineres til nivå 2, og om, og i tilfelle hvilke, publiseringer på eksisterende liste som de burde erstatte. Komiteens forslag ble vedtatt av NRØA i sitt høstmøte Komiteen fikk også som et viktig mandat å gjennomgå eksisterende publiseringskanaler på nivå 2-listen innenfor det økonomisk-administrative fagområdet og gi anbefalinger om hvilke publiseringer som skal forbli på listen, og hvilke som eventuelt skal foreslås tatt ut av listen. Da sistnevnte er en omfattende og krevende oppgave, vurderte arbeidsutvalget det slik at komiteen i 2014 burde konsentrere arbeidet sitt om denne oppgaven. Dette harmonerte med henstillingen fra Det nasjonale publiseringsutvalget (NPU) som informerte om at utvalget i 2014 ville prioritere arbeidet med oppfølgingen av evalueringen av den norske publiseringsindikator. Fagmiljøene ble derfor oppfordret til tilbakeholdenhet og en grundig vurdering av om det var nødvendig å melde inn endringer i NRØAs publiseringskomité utarbeidet et begrunnet forslag til revisjon av nivå 2-listen til NRØAs oktobermøte. Komiteens forslag ble vedtatt. I diskusjonen av saken ble det nevnt at det er utfordrende at åtte journaler rykker ned til nivå 1, og at antall publiseringskanaler på det økonomisk-administrative fagområdet dermed reduseres. Dette kan være problematisk fordi fagmiljøene måles på antall publiseringer, både absolutt og sammenlignet med andre fagområder. NRØA ga arbeidsutvalget fullmakt til å ta en dialog med NRØAs publiseringskomité om dette. Det nasjonale publiseringsutvalget (NPU) har godkjent forslaget fra NRØA. NPU gir honnør til NRØAs publiseringsutvalg for det kvalitetsarbeidet som er gjort, men påpeker samtidig at det er ønskelig at de ved neste års nominering benytter muligheten til å foreslå flere kanaler til nivå 2 for å komme nærmere 20 %. Arbeidsutvalget informerte NRØA om dette i møte 7. januar Arbeidsutvalget vil be NRØAs publiseringsutvalg om å starte arbeidet med å vurdere hvilke tidsskrifter på nivå 1 som bør flyttes opp til nivå 2. Målsetningen er at nivå 2 skal tilsvare 20 % av produksjonen. Fagmiljøene vil likeledes bli invitert til å nominere tidsskrifter i henhold til vanlig prosedyre høsten

9 3.6 Praksis i økonomisk-administrativ utdanning Praksis i økonomisk-administrativ utdanning har vært tatt opp i NRØA flere ganger etter initiativ fra Hovedorganisasjonen Virke. I notatet Prosjekt praksis i bachelor øk/adm, datert , foreslår Virke at NRØA nedsetter en arbeidsgruppe med ansvar for å videreføre utvikling av modeller for praksis i BØA. NRØA har nedsatt følgende arbeidsgruppe: Anne Isabelle Robbestad, Høgskole Stord Haugesund (leder), Leif Longvanes, Høgskulen i Sogn og Fjordane (sekretær), Tormod Skjerve, Hovedorganisasjonen Virke, Trond Ingar Østgaard, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Marius Sikveland, Universitetet i Stavanger, Tommy Bjørnødegård, NSO og Mona Majgaard, Universitets- og høgskolerådet. Arbeidsgruppen har startet arbeidet med en grundig kartlegging av eksisterende, sammenlignbare tilbud om praksis innenlands og i utvalgte sammenlignbare land. Arbeidsgruppen vil fokusere på frivillig praksis i utdanningene. Arbeidsgruppen planlegger å fremlegge sin utredning høsten 2015, men med orienteringer til NRØA underveis. 3.7 Arbeidet i fagkomiteene I 2007 etablerte NRØA 8 fagkomiteer innenfor de sentrale fagene i økonomisk-administrativ utdanning med en funksjonsperiode på fire år. I 2011 ble det oppnevnt fem nye fagkomiteer for perioden : Fagkomité for bedriftsøkonomisk analyse Fagkomité for metode Fagkomité for samfunnsøkonomi Fagkomité for administrasjonsfag Fagkomité for regnskaps- og revisjonsfag Dessuten ble det oppnevnt en midlertidig fagkomité for etikk med en funksjonstid på 2 år. Sistnevnte komité fikk i NRØA-møte 8. januar 2014 forlenget sin funksjonstid slik at den har samme funksjonsperiode som de øvrige fagkomiteene, dvs til høsten Mandatet for fagkomiteene og fagkomiteenes sammensetning ses her: Fagkomiteenes ledere inviteres som observatører til NRØA-møtene og gir etter ønske og behov presentasjoner av hvilke saker som komiteene har jobbet og jobber med. Lederne av fagkomiteene og arbeidsutvalget hadde dessuten et fellesmøte før Rådets maimøte, bl.a. for å få innspill til saker som de mener arbeidsutvalget og NRØA bør ta opp. Fagkomiteene har hatt en viktig rolle med diverse planarbeid og har også vært aktive i forbindelse med Econas NM i økonomi. Det fremgår at fagkomiteene er opptatt av fagligpedagogisk utviklingsarbeid. Fagkomité for administrasjonsfag har fremmet forslag om at komiteene på skift kan gi faglige foredrag som miniseminarer på rådsmøtene. Det kan dreie seg om et bredere tema som tar utgangspunkt i det respektive fagområde. Fagkomiteen er dessuten opptatt av relasjonen til AU/NRØA og gjensidige forventninger mellom komiteene og arbeidsutvalget/nrøa 9

10 Fagkomité for regnskaps- og revisjonsfag har vært engasjert i planarbeid og i utarbeiding av diverse høringsuttalelser. NRØA utarbeidet og vedtok som kjent i 2013 etter oppfordring fra Finanstilsynet en anbefalt plan for Bachelor i økonomi og administrasjon - profilering regnskapsfører. Finanstilsynet sendte i ettertid forslag om endring i utdanningskravet for å bli autorisert regnskapsfører på høring. Finanstilsynet foreslo her en endring i regnskapsførerforskriften som gjenspeiler NRØAs vedtatte plan. Det var i etterkant av høringsrunden et dialogmøte mellom Finanstilsynet, arbeidsutvalget og leder av fagkomiteen for regnskaps- og revisjonsfag Kjell Magne Baksaas for drøfting av enkelte aspekter ved gjennomføringen av endringen. Det var spesielt forhold knyttet til godkjenning av høyere grads studier og overgangsordninger som ble diskutert. Finanstilsynets konklusjoner i saken er tatt til etterretning. Anbefalt plan for bachelor i økonomi og administrasjon profilering regnskapsfører er justert i samsvar med dette. Theo Schewe har etterfølgende utarbeidet et notat Utdanningskravet for autorisasjon av regnskapsførere der en del uklarheter som institusjonene har meldt inn presiseres. Fagkomité for samfunnsøkonomi er opptatt av pedagogisk utviklingsarbeid og har hatt en sesjon på FIBE om mikroøkonomi og planlegger en tilsvarende om makroøkonomi. Fagkomité for bedriftsøkonomiske fag har som ambisjon å få en oversikt over masterutdanningene innenfor fagområdet. De viser til at MØA-planen er en strukturplan. De ønsker å arbeide videre med det innholdsmessige i utdanningen. Fagkomité for metode utarbeidet et notat om studentenes forkunnskaper i matematikk. Det pekes spesielt på at 50 % av studentene i dag velger praktisk matematikk på VG1, og at dette gir svake forkunnskaper i faget. NRØA ba arbeidsutvalget sende et brev til Kunnskapsdepartementet der det uttrykkes bekymring for matematikkunnskapene for de elevene som kommer fra videregående skole med generell studiekompetanse. KD åpnet i brev av opp for at det kunne søkes om spesielle opptakskrav til studier, og NRØA sendte en søknad om skjerpede opptakskrav i matematikk. Det heter således som begrunnelse at NRØA mener at studenter med faget praktisk matematikk fra videregående skole ikke har tilstrekkelig grunnlag for å tilegne seg læringsutbyttet i matematikk i bachelorstudiet, og at de dermed også ofte har problemer med å nå læringsutbyttet i de øvrige, sentrale fagene i denne utdanningen. NRØA søkte om opsjon til å sette et karakterkrav på fire for søkere med praktisk matematikk fra vgs. Det har ikke kommet svar fra KD i saken. I NRØAs januarmøte ga Tarjei Mandt Larsen leder av Fagkomité for etikk en presentasjon av Rapport om undervisning i Etikk og Samfunnsansvar i norsk økonomisk-administrativ utdanning som komiteen hadde utarbeidet. Rapporten inneholder en beskrivelse av bakgrunn og hovedutfordringer, eksisterende rammer og planer og eksisterende undervisningstilbud i etikk. Rapporten inneholder likeledes en rekke anbefalinger fra komiteen. NRØA ønsket ikke endringer i eksisterende planer på nåværende tidspunkt, men ga komiteen et særskilt ansvar for å følge opp hva som skjer på fagområdet under nåværende planer. 10

11 3.8 Nasjonal deleksamen i bachelor i regnskap og revisjon NOKUT har fått i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å gjennomføre et forsøk med nasjonale deleksamener i høyere utdanning. NOKUT tok i høst kontakt med NRØA (og de øvrige tre av UHRs nasjonale råd/fagstrategiske enheter) for drøfting av nasjonale deleksamener. Bjarte Ravndal, Trine Ellekjær og Mona Majgaard holdt 6. oktober et møte med NOKUT for å drøfte saken. NOKUT informerte i etterkant av møtet om at de ønsker revisorutdanningen som et pilotprosjekt. Assisterende avdelingsdirektør Bjørn R. Stensby og seniorrådgiver Kjersti Tokstad som er ansvarlige i NOKUT for tiltaket, deltok i arbeidsutvalgets møte 15. desember for å drøfte saken med arbeidsutvalget. Kjell Magne Baksaas, leder av Fagkomité for regnskaps- og revisjonsfag, deltok også i dette møtet. Avdelingsdirektør Bjørn R. Stensby og rådgiver Kyrre Goksøyr deltok i NRØAs møte 7. januar der Stensby redegjorde for NOKUTs oppdrag og formålet med tiltaket. NOKUT har valgt ut revisorutdanningen som et av pilotprosjektene fordi man allerede her har felles, frivillige eksamener. KD vil om nødvendig foreta endringer av forskriftene slik at NOKUT gis hjemmel til å gjennomføre nasjonale deleksamener. KD har bevilget ressurser til dekning av merkostnadene som påløper ved gjennomføringen av deleksamenene. Det ble i møtet uttrykt en viss skepsis til hensiktsmessigheten og verdien av nasjonale deleksamener. Omvendt ble det pekt på at prosjektet kan gi NRØA nyttig kunnskap. NRØA vedtok følgende: NRØA velger Årsregnskap i bachelor i regnskap og revisjon som emne for nasjonal deleksamen. *Deleksamenen gjennomføres våren 2015 *Den nasjonale deleksamen skal omfatte alle studenter ved alle institusjoner som gir dette studiet *Det gjennomføres en felles sensurering *Prosedyrer og metoder for gjennomføringen forankres i arbeidsutvalget *Det oppnevnes en prosjektgruppe bestående av medlemmene av fagkomiteen for regnskapsog revisjonsfag, Trine Ellekjær fra arbeidsutvalget og Mona Majgaard fra arbeidsutvalget/uhr. Andre interesserte inviteres til å melde sin interesse. 11