Rapport for Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning 2006

Transkript

1 Rapport for Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning 2006 Forslag

2 Innhold 1. Rammene for arbeidet i NRØA 3 2. Rådet og arbeidsutvalget 3 Rådet 3 Arbeidsutvalget 4 3. De viktigste sakene Oppfølging av Kvalitetsreformen 5 Undervisningsformer 5 Vurderingsformer, sensur og karakternivå, herunder 5 samordnet bruk av ny karakterskala 3.2 Kvalitetssikring av bachelorutdanningene i økonomi og administrasjon Kvalitetssikring av mastergradsutdanning i økonomi og administrasjon Forskning i økonomisk-administrativ utdanning 7 Vitenskapelig publisering Markedsføring av økonomisk-administrativ utdanning Kvalifikasjonsrammeverk Høringsuttalelser 8 Forslag

3 1. Rammene for arbeidet i NRØA De viktigste føringene for arbeidet i Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) er gitt i: Reglement for UHRs fagstrategiske enheter og Universitets- og høgskolerådet Strategi NRØA skal i henhold til reglementet samordne høyere utdanning og forskning innenfor sine fagområder. Det skal gi råd i overordnede faglige og fagpolitiske spørsmål etter anmodning fra medlemsinstitusjonene eller fra Universitets- og høgskolerådets organer. Rådet kan på eget initiativ, eller etter anmodning fra andre faglige organer, ta opp saker og problemstillinger innenfor sine fagområder. Oppfølging av slike saker gjøres gjennom den enkelte institusjon eller gjennom Universitets- og høgskolerådet. Rådet skal blant annet: a) Vurdere behovene for og ta initiativ til nasjonal samordning og utvikling av forskning og undervisning i eksisterende og nye studier for å sikre et felles og tilstrekkelig høyt nasjonalt og internasjonalt nivå innen sine fagområder. b) Drøfte og uttale seg om saker av felles interesse, særlig forskerutdanning, studenttallsutvikling, faglig utvikling, kvalitet og kvalitetssikring o.l. c) Bidra til å styrke det internasjonale samarbeidet og internasjonalisering innenfor fagområdet d) Samarbeide med Forskningsrådets faglige organer om saker av felles interesse, og bidra til å koordinere institusjonenes medvirkning i slike organer. e) Ha god kontakt med brukersektoren og arbeids- og næringslivet. f) Samarbeide med andre relevante råd eller utvalg under Universitets- og høgskolerådet i saker av felles interesse. g) Følge opp utviklingen i bruk av nasjonal karakterskala slik at den blir i samsvar med departementets føringer. h) Følge opp arbeidet med vitenskapelig og kunstnerisk publisering og formidling. 2. Rådet og arbeidsutvalget Rådet: NRØA har representasjon fra følgende 27 medlemsinstitusjoner: Høgskolen i Agder, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Molde, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Sogn og Fjordane, Høgskolen Stord/Haugesund, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Tromsø, Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Ålesund, Norges Handelshøyskole, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Forslag

4 Universitetet i Tromsø og Universitetet i Stavanger. Høgskolen i Narvik ble opptatt som nytt medlem i NRØA-møte 2/06. Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund er begge representert i Rådet. Det er ekstern representasjon fra Næringslivets Hovedorganisasjon, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Bedriftsforbundet og Siviløkonomene. Kunnskapsdepartementet, Norges Forskningsråd, NOKUT og Handelshøyskolen BI har vært observatører i Rådet. Leder av NRØA er professor/instituttleder Ole Gjølberg, Universitet for miljø- og biovitenskap. Nestleder er prodekan Trine Ellekjær, Høgskolen i Oslo NRØA har i 2006 i likhet med tidligere år gjennomført tre rådsmøter: NRØA-møte 1/06: 4. januar ved Norges Handelshøyskole NRØA-møte 2/05: mai ved Høgskulen i Sogn og Fjordane NRØA-møte 3/05: oktober ved Høgskolen i Telemark NRØA har i det forløpne året behandlet 48 saker. Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget har hatt denne sammensetningen: Professor/instituttleder Ole Gjølberg, Universitet for miljø- og biovitenskap (leder) Prodekan Trine Ellekjær, Høgskolen i Oslo (nestleder) Dekan for bachelorutdanningene ved NHH, Linda Orvedal Instituttleder Grete Hagebakken, Høgskolen i Harstad Studieleder Eddie Rekdal, Høgskolen i Molde Professor Terje Vassdal, Universitetet i Tromsø 1. halvår: Annamaria Gutierrez, StL. 2. halvår: Daniel Frøyland, NSU Sekretariatsfunksjonen har vært ivaretatt av seniorrådgiver Mona Majgaard, UHR. Arbeidsutvalget har hatt følgende møter i 2006: NRØA/AU-møte 1/06: 4. januar ved Norges Handelshøyskole NRØA/AU-møte 2/06: 15. mars i UHRs sekretariat NRØA/AU-møte 3/06: 23. april i København NRØA/AU-møte 4/06: (møtet 22. mai ble avlyst pga flykansellering) NRØA/AU-møte 5/05: september ved Norges fiskerihøyskole/universitetet i Tromsø NRØA/AU-møte 6/05: 26. september i UHRs sekretariat NRØA/AU-møte 7/05: 7. desember i UHRs sekretariat Arbeidsutvalget har i det forløpne året behandlet 64 saker. 3. De viktigste sakene NRØA har vedtatt en arbeidsplan for Denne har vært førende for Rådets og arbeidsutvalgets prioriteringer. Arbeidsplanen inneholder foruten de prioriterte tiltakene en statusoversikt som jevnlig oppdateres. Se vennligst Dessuten har råd og arbeidsutvalg i tillegg behandlet en rekke nye aktuelle saker. Forslag

5 De viktigste sakene som NRØA og dets arbeidsutvalg behandlet i 2006 var disse: 3.1 Oppfølging av Kvalitetsreformen, herunder: Undervisningsformer NRØA har i hele sin funksjonsperiode drøftet undervisnings- og læringsformer ut fra ulike vinklinger. Rådet har sett det som viktig å samle opp erfaringer fra medlemsinstitusjonene med hensyn til avprøvning av ulike lærings- og vurderingsformer. Det ble derfor i tilknytning til NRØA-møte 3/06 arrangert et seminar der representanter fra fagmiljøet presenterte en rekke cases som illustrerte et bredt spekter av lærings- og vurderingsformer. NRØA har videre medvirket til at det på FIBE-konferansene 2005, 2006 og 2007 har vært en egen sesjon om læring, undervisning og pedagogisk innovasjon. (FIBE-konferansen er en årlig todagers konferanse ved Norges Handelshøyskole med foredrag i bedriftsøkonomiske emne.) Fra en sped start i 2005 har sesjonen utviklet seg til å bli omfattende og med god deltakelse. Vurderingsformer, sensur og karakternivå, herunder samordnet bruk av ny karakterskala NRØA har i flere møter drøftet ulike problemstillinger knyttet til vurderingsformer og sensur som en oppfølging av Kvalitetsreformen, jf. bl.a. ovennevnte seminar. Etter innføringen av ny karakterskala høsten 2003 ble det i regi av Universitets- og høgskolerådet opprettet karakterpaneler for de ulike fagområdene, herunder for økonomiskadministrativ utdanning. Hensikten har vært å sikre en felles forståelse av hva de enkelte karakteruttrykkene innebærer. NRØA har vedtatt at arbeidsutvalget (AU) skal fungere som karakterpanel for arbeidet med å få til en mest mulig ensartet bruk av karakterskalaen i økonomisk-administrativ utdanning. NRØA vedtok videre at karakterrapporten for kalenderåret 2005 skulle utarbeides etter samme mal som den første rapporten (som gjaldt studieåret ). AU har innsamlet karakterstatistikk fra de sentrale fagene i bachelorutdanningen (Matematikk innføring, Statistikk innføring, Grunnleggende kurs i mikroøkonomi og/eller Samfunnsøkonomi, Investering og/eller Finansiering og investering, Innføring i bedriftsøkonomi eller Finansregnskap, Organisasjon, Markedsføring eller Foretaksstrategi). Likeledes er det innhentet eksamensoppgaver for de samme fagene i bachelorutdanningene. Som noe nytt ble samtlige eksamensbesvarelser innsamlet slik at det ble mulig å foreta en vurdering av om det var samsvar mellom emnebeskrivelsene, eksamensoppgavenes karakter og vanskelighetsgrad og karaktergivningen i de ulike fagene. Det innkomne materiale er analysert og vurdert, og arbeidsutvalget har på bakgrunn av dette utarbeidet en rapport om bruk av karakterer i bachelorutdanningene i økonomi og administrasjon. NRØA understreket i sin behandling av saken og godkenning av rapporten i NRØA-møte 3/06 at rapporten avdekker at det fortsatt eksisterer forskjeller i bruk av karakterskalaen mellom noen av institusjonene og mellom fagene internt ved noen institusjoner, at debattene om karaktergivning i NRØA-møtene er viktig for oppnåelse av en felles forståelse av bruk av Forslag

6 karakterskalaen, at bruk av ekstern sensur, nasjonale prøver og nasjonale fagsamlinger kan være en viktig kvalitetssikring, at utviklingen i karaktergivningen må ses over tid hvorfor rapporter med sammenlignbare data er viktig, samt at det til neste rapport bør innhentes opplysninger om bruk av ekstern sensur. Rapporten er lagt ut på Rådets hjemmeside. NRØA har vært spesielt opptatt av matematikkfagets rolle i økonomisk-administrativ utdanning, og matematikkproblematikken er drøftet gjentatte ganger i rådsmøtene. NRØA vedtok derfor i møte 1/06 å oppfordre sine medlemmer til å gangsette et forsøk med nasjonale tester i matematikk for studentene i økonomisk-administrativ utdanning. Det ble som et første tiltak nedsatt en ad hoc-gruppe for å få igangsatt konkrete samarbeidstiltak mellom syv vestlandsinstitusjoner i studieåret Intensjonen er å opprette en database med matematikkoppgaver (evt. supplert med anonymiserte besvarelse med karakterer for å kunne vurdere karaktergivningen). Det vil også bli invitert til utvidet sensorarbeid. Etter en prøveperiode vil det bli vurdert om flere institusjoner, evt. alle NRØAs medlemmer, skal inviteres med som deltakere. 3.2 Kvalitetssikring av bachelorutdanningene i økonomi og administrasjon NRØA har fastsatt en nasjonal plan for bachelorstudium i økonomi og administrasjon som en anbefalt plan for institusjonenes utforming av bachelorstudier innen fagområdet. Etter at daværende Utdannings- og forskningsdepartement avskaffet den nasjonale rammeplanen for utdanningene i økonomi og administrasjon, har det vært en viktig oppgave for NRØA å følge opp utviklingen av økonomisk-administrativ utdanning ved de ulike institusjoner, bl.a. med henblikk på etablering av en noenlunde omforent forståelse av struktur, innhold og kvalitet i utdanningen. Sekretariatet har i 2006 ajourført oversikten over de ulike profilerings/ fordypningsretninger i bachelorstudiet ved alle medlemsinstitusjonene. Se NRØAs hjemmeside _administrativ_utdanning_nroa_/sentrale_dokumenter 3.3 Kvalitetssikring av mastergradsutdanning i økonomi og administrasjon Som et ledd i kvalitetssikring, koordinering og en standardisering av studieprogrammene i økonomi og administrasjon har NRØA vedtatt en Plan for toårig Masterstudium i økonomi og administrasjon som anbefalt plan for institusjonenes utforming av masterutdanningen i økonomi og administrasjon. NRØA knytter planen for masterstudiene til de tidligere siviløkonomutdanningene. NRØA har forutsatt at masterstudiene bygger på den ovennevnte anbefalte planen for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon. Planen er sendt til institusjonene og er lagt ut på hjemmesiden. _administrativ_utdanning_nroa_/sentrale_dokumenter Sekretariatet har videre utarbeidet en oversikt eksisterende masterutdanninger i økonomi og administrasjon og tilgrensende masterutdanninger. AU har likeledes innhentet opplysninger om hvilke typer masterutdanninger bachelorstudentene i økonomi og administrasjon søker inn på. NRØA har fått jevnlige oppdateringer om det pågående normerings- og kvalitetsarbeid i Europa i regi av EQUAL (The European Quality LINK) samt om status i sak om fremtidig forvaltning av siviløkonomtittelen. Det er oppnådd enighet om at de institusjonene som gir en bachelor- og masterutdanning som samsvarer med NRØAs anbefalinger for innholdet i disse Forslag

7 to gradene, kan tildele sidetittelen siviløkonom. Det er således enighet om at siviløkonomtittelen fortsatt bør avgrenses til en dybde- og breddemaster. 3.4 Forskning i økonomisk-administrativ utdanning, herunder vitenskapelig publisering Forskning innenfor det økonomisk-administrativ fagområdet har vært behandlet i flere møter ut fra ulike innfallsvinkler. NRØA har overfor Norges forskningsråd fremmet forslag om at det bevilges midler til disiplinforskning innenfor de foretaksøkonomiske fagene. Rådet påpekte i denne forbindelse at det i de nærmeste årene av demografiske årsaker vil være behov for en omfattende nyrekruttering av vitenskapelig personale ved mange av NRØAs medlemsinstitusjoner, og at dette skjer parallelt med en betydelig oppbygging av bachelor- og masterprogrammer over hele landet på det økonomisk-administrative fagfeltet. Skal undervisningen være forskningsbasert, vil det derfor være et stort behov for å øke produksjonen av doktorgrader på fagfeltet i årene som kommer. Som en oppfølging av saken hadde arbeidsutvalget et møte med representanter fra Forskningsrådet. Det ble i dette møtet gitt informasjon om hvilke ulike virkemidler i regi av Forskningsrådet som kan være aktuelle, så som det strategiske høgskoleprogrammet, frie prosjektstøttemidler og forskerskoler. NRØA har foretatt en kartlegging av aldersfordelingen av det vitenskapelige personalet innen det økonomisk-administrative fagområdet fordelt på de ulike fagområdene. Rådet ønsket med dette å analysere rekrutteringsbehovene som faktagrunnlag for anmodningen om et eget forskningsprogram innen foretaksøkonomi. Kartleggingen har vist at det vil være behov for en økt satsning på utdanning og rekruttering av vitenskapelig personale innen det økonomiskadministrative fagområdet for å motsvare avgangen pga pensjonering de nærmeste10-15 år. NRØA vil derfor overfor Forskningsrådet og andre relevante instanser fremme forslag om en økt innsats på grunnforskning innen fagområdet og på forskerutdanning/forskerskoler. Vitenskapelig publisering Kunnskapsdepartementet har gitt UHR i oppdrag å koordinere arbeidet med å utvikle et system for rapportering av data for vitenskapelig publisering basert på bruk av bibliografiske data og autoritetsregistre. Rapporteringen inngår i den nye modellen for resultatbasert omfordeling av forskningsmidler til universiteter og høgskoler. Fordeling etter kriteriet vitenskapelig publisering ble første gang gjort med virkning for budsjettåret Nivå 1 er i utgangspunktet alt som kan inkluderes ut fra definisjonen på vitenskapelig publikasjon og vil i praksis bli definert fortløpende gjennom vedlikeholdte registre over vitenskapelige publiseringskanaler og publikasjonsformer. Dette er dermed den mer generelle (og lavere ) publiseringsterskelen. Nivå 2 Med utgangspunkt i nivå 1 skal det navngis et utvalg publiseringskanaler til en liste som representerer nivå 2 og som representerer omtrent 20 % av publikasjonene i fagene. De publiseringskanalene som navngis til nivå 2 skal etter anbefalingene være de som: oppfattes som de mest ledende i brede fagsammenhenger utgir de mest betydelige publikasjonene fra ulike lands forskere Forslag

8 NRØAs leder ble i 2006 leder av det faglige utvalget under UHR som har arbeidet med etablering av det nye systemet for dokumentasjon av vitenskapelig publisering. Leder har presentert status i saken i flere rådsmøter, og NRØAs medlemmer har vært aktive bidragsytere. Det faglige utvalget har, bl.a. på bakgrunn av Rådets innspill og vurderinger, utarbeidet lister over nivå-2 publiseringskanaler. Lister over nivå-1 publikasjoner er sendt til og forvaltes av NSD. Det har i 2006 vært en liten revisjon av nivå-2-listene. NRØAs medlemmer har bidratt aktivt til revisjonen. Det er i alt 53 tidsskrifter/serier på nivå 2 innenfor det økonomisk-administrative fagområdet. Mer informasjon om prosjektene som gjelder vitenskapelig publisering og formidling finnes her: De komplette listene kan søkes ut fra mange forskjellige parametere på Markedsføring av økonomisk-administrativ utdanning For å synliggjøre de økonomisk-administrative utdanningene gjennomførte NRØA våren 2006 for andre gang en felles markedsføringskampagne. Hver institusjon har bidratt med kr til tiltaket, dvs budsjettet var på rundt kr Det er opprettet en webside som i 2006 ble driftet av Høgskolen i Østfold, og denne er markedsført gjennom annonser i utvalgte magasiner og landsdekkende aviser samt ved brev til rådgiverne i de videregående skolene. En tilsvarende kampanje er vedtatt gjennomført studieåret Kvalifikasjonsrammeverk Norge har gjennom tilslutningen til Bolognaprosessen forpliktet seg til å utarbeide et nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning som oppfølging av vedtaket om opprettelsen av et overordnet europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (European Qualifications Framework, EQF). Kvalifikasjonsrammeverket skal være et verktøy for å utvikle og klassifisere kvalifikasjoner ut fra et sett med kriterier for oppnådd læringsutbytte. EQF er ment å fremme mobilitet, oversiktlighet og livslang læring i Europa. Kunnskapsdepartementet har satt i gang et arbeid for å utvikle et nasjonalt rammeverk og har satt ned en arbeidsgruppe der også Universitets- og høgskolerådet deltar. NRØA ble i møte 3/06 orientert om det europeiske og norske arbeidet med etablering av et slikt rammeverk. Arbeidsutvalget er videre på en studietur til København orientert om hvordan det i Danmark arbeides med etableringen av et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. NRØA har bedt arbeidsutvalget følge saken om etablering av et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk innenfor NRØAs fagområde opp. 3.7 Høringsuttalelser NRØA har i årets løp avgitt følgende høringsuttalelser: * Høring om autorisasjon av regnskapsførere NRØA har på vegne av UHR avgitt høringsuttalelse til Kredittilsynets forslag til endring av forskrift av. 8. februar 1999 om autorisasjon av regnskapsførere. * Sammen om kunnskap II. Operasjonalisering av indikatorer for formidling. Innstilling fra UHRs formidlingsutvalg II til KD, datert 30. juni 2006 Forslag

9 NRØA har avgitt en høringsuttalelse til UHR. Rådet mener at formidling er en svært viktig del av virksomheten til universiteter og høgskoler og støtter derfor prinsipielt at det innføres en modell der deler av sektorens finansiering knyttes til institusjonenes formidlingsaktiviteter. Rådet understreket dog viktigheten av at det utvikles et enkelt og kontrollerbart system. * Forslag til ny felles forskrift om opptak til universiteter og høgskoler, datert NRØAs arbeidsutvalg innsendte høringsmerknader til UHRs høringsuttalelse. Det heter her at NRØA støtter forslaget i forskriften om at generell studiekompetanse fortsatt skal være opptakskravet til bachelorstudier i økonomi og administrasjon, mens man legger til grunn et strengere krav mht. matematikk for opptak til integrerte, 5-årige, masterprogrammer. NRØA og Rådets medlemsinstitusjoner vil følge nøye opp utviklingen i den faktiske kompetansen til de studiesøkende, spesielt mht. deres kunnskaper i grunnleggende, anvendt matematikk når det nye opplegget innfases i den videregående skolen. Forslag