Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen

Transkript

1 Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Rektor Sigmund Grønmo Universitetet i Bergen NUS-seminar Trondheim august 2007

2 Bolognaprosessens utvikling Bolognaerklæringen 1999 Berlinkommunikeet 2003 Bergenkommunikeet 2005 Londonkommunikeet 2007

3 Elementer i Bolognaprosessen (1) Sammenliknbare gradssystem og Diploma Supplement Inndeling av gradssystemet i to hovednivåer Lavere nivå (minimum 3 år) Høyere nivå (mastergrad og/eller doktorgrad) Tildeling og godkjenning av fellesgrader på alle nivåer System med studiepoeng (ECTS) for å fremme størst mulig mobilitet for studentene Nasjonale rammeverk for kvalifikasjoner Vekt på kandidatenes yrkesmuligheter Vekt på livslang læring Ulike aktiviteter kan gi studiepoeng Prosedyrer for godkjenning av realkompetanse Vekt på den sosiale dimensjonen i utdanning

4 Elementer i Bolognaprosessen (2) Mobilitet mellom land for studenter for lærere, forskere og administrativt ansatte Europeisk samarbeid om kvalitetssikring Felles standarder og retningslinjer Sammenliknbare kriterier og metoder Europeiske dimensjoner i utdanningen, særlig når det gjelder utvikling av studieplaner samarbeid mellom institusjoner utvekslingsordninger integrerte studie-, utdannings- og forskningsprogrammer Vekt på Europa i en global kontekst

5 Bolognaprosessen i Norge: Kvalitetsreformen Mjøsutvalgets innstilling 2000 Stortingsmelding (Gjør din plikt krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning) 2001 Kvalitetsreformen realiseres fra 1. juli 2002 Nasjonal evaluering av reformen Spesielle evalueringer ved to universiteter UiB (Kvalitetsreformen under lupen) 2006 UiO (Underveis) 2007 Institusjonell oppfølging: Videreføring og endring innenfor eksisterende og eventuelt nye rammebetingelser Nasjonal oppfølging (planlagt Stortingsmelding høsten 2007): Vurdering og eventuell endring av institusjonenes rammebetingelser

6 Elementer i Kvalitetsreformen (1) Finansieringsgrunnlag Større vekt på insentivbasert finansiering av universiteter og høyskoler Mindre detaljstyring av institusjonenes ressursbruk Styringsformer Flere eksterne medlemmer av institusjonsstyrene Større vekt på strategisk ledelse Større variasjon i ledelsesmodeller Flere ansatte ledere og færre valgte ledere Mindre vekt på kollegiale organer

7 Elementer i Kvalitetsreformen (2) Studieopplegg Ny gradsstruktur (fra fireårig cand.mag til treårig bachelor) Flere studietilbud (mindre kurs) Mer oppfølging av den enkelte student Mer oppgaveskriving og veiledning Mer obligatorisk smågruppeundervisning Lengre undervisningssemestre Mer varierte vurderingsformer Nytt karaktersystem Nye systemer for kvalitetssikring Mer internasjonal studentutveksling

8 Implementering av Kvalitetsreformen Kvalitetsreformen til dels mer omfattende enn Bolognaprosessen En svært utfordrende og krevende implementeringsprosess Nasjonale rammebetingelser Institusjonell iverksetting Ledelse Organisering Aktivitet og samspill mellom studenter og ulike grupper av ansatte

9 Den nasjonale evalueringen: Prosessen Gjennomført av Rokkansenteret ved UiB og NIFU STEP med flere felles arbeidsseminarer og samarbeid for øvrig Startet i 2003 Omfattende og variert datagrunnlag Sentrale dokumenter Survey-undersøkelser blant vitenskapelig ansatte, toppledere og studenter Statistiske data Besøk ved 8 ulike institusjoner samtaler med ledelsen, ansatte og studenter 10 delrapporter i løpet av 2006 Sluttrapport i januar 2007

10 Institusjonelle evalueringer: UiB som eksempel Kritisk gjennomdrøfting av hvordan kvalitetsreformen fungerer i ulike miljøer, og hva som bør prioriteres i den videre oppfølgingen av reformen Bredt sammensatt komité av ansatte og studenter under ledelse av viserektor for utdanning Hovedvekt på studiereformen

11 UiBs evaluering: Prosessen Diskusjonsforum på nettet To store åpne møter Generelt debattmøte om kvalitetsreformen Seminar om studiekvalitet Møter med hvert enkelt fakultet Fakultetsledelse, styrere, vitenskapelig og administrativt tilsatte samt ulike grupper av studenter Til sammen ca 200 personer Samtaler og erfaringsutveksling om Kvalitetsreformen og implementeringen av den Kommentarer, tilbakemeldinger og innspill til komitéen underveis i prosessen Rapport overlevert 12. september 2006 Oppfølging i løpet av 2007

12 Institusjonelle drøftinger og nasjonal evaluering I store trekk er resultatene av UiBs drøfting i samsvar med resultatene av UiOs drøfting og med den nasjonale evalueringen Drøftingen ved UiB (og UiO) utfyller den nasjonale evalueringen. UiBs drøfting kunne gå inn på særegne forhold i ulike fagmiljøer ved universitetet få fram variasjoner mellom ulike fagmiljøer ved universitetet gå inn på spesielle og varierende oppfølgingsbehov og oppfølgingsformer i ulike fagmiljøer ved universitetet

13 Bolognaprosessen i Norge: Resultater (1) Gradssystem og studiepoeng (ECTS) er gjennomført i og med kvalitetsreformen gjennom lov og forskrifter Diploma supplement er gjennomført til dels uavhengig av og før kvalitetsreformen Fellesgrader er innført, med forslag til retningslinjer og finansiering Nytt karaktersystem med en felles nasjonal karakterskala og nasjonal koordinering Nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner er utarbeidet Livslang læring ble vektlagt i slutten av 1990-årene, men er i liten grad fulgt opp siden, selv om alle institusjoner har tilbud innen etter- og videreutdanning Rutiner for godkjenning av realkompetanse er innført

14 Bolognaprosessen i Norge: Resultater (2) Den sosiale dimensjonen er ivaretatt gjennom studiefinansieringssystemet Mobilitet er vektlagt i Norge i lengre tid, uavhengig av Bologna Elementene i kvalitetssikringssystemet er gjennomført innenfor kvalitetsreformen og ved oppretting av NOKUT Norge deltar i samarbeidet om kvalitetssikring gjennom ENQUA Den europeiske dimensjonen i utdanningen er ikke spesielt sterkt vektlagt

15 Evalueringene av Kvalitetsreformen: Noen resultater De viktigste utfordringene: For lite (sammenhengende) tid til forskning. Sensorordningene fungerer ikke godt nok. Her trengs bedre oversikt og mer standardisering Andre konklusjoner: Studiegjennomføringen er forbedret For omfattende og for komplekst studietilbud For omfattende eksamens- og vurderingsopplegg De ansatte har fått mer administrativt arbeid i forbindelse med undervisningsoppleggene Intensjonen om økt internasjonalisering trenger mer oppfølging Problematisk å koordinere undervisningen i flerfaglige studieprogrammer

16 Institusjonell oppfølging: UiB som eksempel Drøftingen ved UiB har avdekket problemer og utfordringer som gjelder for universitetet som helhet, men som kommer til uttrykk i ulik grad og på ulike måter i forskjellige fagmiljøer Oppfølgingen må derfor bygge på konkrete og spesifikke vurderinger i de forskjellige fagmiljøene Hovedansvaret for oppfølgingen plasseres ved fakultetene, mens utdanningsavdelingen har ansvaret for koordineringen mellom fakultetene Oppfølgingen skal kombinere to hensyn Videreutvikle og styrke de positive sidene ved reformen Løse de problemene som er påvist

17 Forskning som grunnlag for utdanningskvalitet Det viktigste grunnlaget for kvalitet i universitetsutdanningen er at utdanningen er forskningsbasert De som underviser og veileder, er selv aktive i forskning Reduseres tiden til forskning, svekkes ikke bare forskningen, men etter hvert også utdanningskvaliteten En hovedutfordring: Frigjøring av sammenhengende tid til forskning uten at det går utover de beste sidene ved kvalitetsreformen

18 Tid til undervisning og forskning Ny rapport fra en arbeidsgruppe ved UiB Begrepsavklaring av undervisning og forskning Normer for tidsbruk til forberedelse og gjennomføring av ulike typer Undervisningsoppgaver Veiledningsoppgaver Eksamensarbeid Rapporten vil være et viktig grunnlag for fakultetenes oppfølgingsarbeid Dokumentere tidsbruk til undervisning og dermed tilgjengelig tid til forskning Vurdere muligheter for å redusere tidsbruk til undervisning og dermed øke tilgjengelig tid til forskning Revurdering av studietilbudenes og vurderingsformenes omfang og kompleksitet Reorganisering av undervisningsoppleggene

19 Sensorordningene Felles tiltak/ sentrale tiltak Få oversikt over gjeldende sensorordninger og erfaringer med bruk av programsensor Utarbeide prinsipper for valg og bruk av ulike sensorordninger Utvikle opplegg for jevnlig vurdering av hvordan den nye karakterskalaen brukes Tiltak ved de ulike fakultetene Utvikle felles forståelse og bruk av karakterskalaen Fakultetsvise karakterrapporter Samordning gjennom de nasjonale fagrådene

20 Institusjonell og nasjonal oppfølging Oppfølgingen av drøftingen ved UiB vil i første omgang bygge på eksisterende rammebetingelser og handlingsrom Dette vil vise hvor mye vi kan gjøre på egen hånd, og i hvilken grad vi trenger andre rammebetingelser, med særlig vekt på Ressurser Regler Endringer i rammebetingelsene er en nasjonal oppgave, basert på erfaringer og vurderinger ved de ulike universitetene og høgskolene Det er derfor viktig med god dialog mellom institusjonene og Kunnskapsdepartementet